Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

FFO Telemark

Kontaktinformasjon

FFO Telemark

Blekebakkveien 1
3725 Skien

Postadresse:

Blekebakkveien 1
3725 Skien

Telefon:
35 52 54 00 og 908 84 491
Telefax:
35 52 54 01

  • 01.01.0001

    test

    01.01.0001

  • Vi ønsker velkommen til FFO Telemarks årsmøte den 20. april 2017

    20.04 - 20.04.2017

    Skagerak Arena, Skien - Konferansesalen

    FFO Telemarks årsmøte den 20 april 2017

    20.04 - 20.04.2017, Skagerak Arena, Skien - Konferansesalen

  • Tema:

                 Påmelding til: ffo.telemark@blekebakken.no.  

    Nasjonal Helse- og Sykehusplan. Samhandlingsreformen så langt – utfordringer fremover? Pårørenderollen – hva innebærer den – hvordan mestre rollen. Retten til fritt behandlingsvalg og helhetlig pasientforløp – spesialisert rehabilitering.

    Tid:              16. og 17. september 2016
    Sted:            Quality Hotel Grand Kongsberg
    Målgruppen er:
    Medlemmer av medlemsorganisasjonene og brukerrepresentanter.

    16.09 - 17.09.2016

    Quality Hotel Grand Kongsberg

    Invitasjon til høstens store konferanse på Kongsberg

    16.09 - 17.09.2016, Quality Hotel Grand Kongsberg

  • 20.04 - 20.04.2016

    Skagerak Arena

    FFO TELEMARK og FUNKIS Telemark Arsmøte,

    20.04 - 20.04.2016, Skagerak Arena

  • Nav Konferanse

    20.10 - 21.10.2015

    Quality Hotel og Resort Skjærgården Langesund

    Konferanse i Langesund

    20.10 - 21.10.2015, Quality Hotel og Resort Skjærgården Langesund

  • FFO Aust-Agder, FFO Buskerud,
    FFO Telemark, FFO Vestfold og FFO Vest-Agder
    ____________________________________________
    Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon


    REFERAT – KONFERANSE FARRIS BAD 2015.

    8.MAI.

    Dag 1.startet med registrering og en bedre lunsj for alle deltagerne.

    Liv Sannum, fylkesleder i FFO Vestfold ønsket velkommen til «vårens største fagpolitiske FFO-konferanse sør i landet». Velkommen til faglige drøftinger, om helsetilbud, etikk og brukernes innflytelse. Sannum viste til Samhandlingsreformen, Kommunereformen og Uførereformen. Reformer som har preget nyhetsbilde, og som har hatt stor betydning for oss. Uførereformen står ikke på konferansens agenda, men er «et sorgens kapittel» i følge fylkeslederen.
    I Samhandlingens kjølevann har vi derimot fått mange oppgaver som vi arbeider aktivt med, og viser blant annet til Samarbeidsutvalg og arbeidsutvalg for kommunale Helsehus.
    Hun retter også søkelyset på nye utfordringer i forhold tilkommunesammenslutninger, som følge av Kommunereformen. Hun påpeker at det er langt fram mot et «sømløst pasientforløp», fordi samhandlingen og kommunikasjonen mellom Helseforetak og kommunene på ingen måte kan sies å være på plass.
    Ordet SAMVALG trenger fortsatt tolkehjelp i møte med de fleste offentlig ansatte, og har fått en sentral plassering i denne konferansen. Sannum ber oss tenke på hvilke vurderinger, refleksjoner og verdier som legges til grunn for våre beslutninger?
    Kanskje vi gjennom drøftinger og faglig påfyll kan komme fram til noen felles linjer?

    Velkommen til FFO-treff i Vestfold!


    ***

    Hege Gjessing, president i den Norske Legeforeningen.

    Gjessing presiserte at vi nå står overfor et paradigmeskifte i norsk helsevesen. I form av en mer aktiv pasientrolle og mer bruk av individuelle opplegg i behandlingen. Utviklingen følger samfunnets endringer generelt, når det gjelder menneskesyn; barn, kvinner, funksjonshemmede, eldre osv.
    Vi fikk presentert et historisk tilbakeblikk på hvordan endrede rutiner har hatt positiv effekt i på vår helse. Med eksempel fra New York for 100 år siden, som var preget at stor fattigdom og stor barnedødelighet. Ved å innføre endrede rutiner, der jordmødre/leger oppsøkte mødrene like etter fødselen, gikk barnedødeligheten drastisk ned. Videre viste hun til sammenhengen mellom bruk av røntgen av gravide og utvikling av kreft hos barn. Dette ble kjent for om lag 50 år siden, og endrede rutiner bidro til radikal nedgang i forekomsten av kreft hos små barn.
    SAMVALG:
    Ved «Samvalg» deltar pasienten aktivt ved valg av behandlingsalternativer. Hva er det beste alternative for «meg» ut ifra de ulike mulighetene som legges fram?
    Den Norske Legeforening støtter innføring av «Samvalg» 100%. Hva kan da være til hinder? Det må sies at vi står overfor et stort og komplekst system, og at det nå forskes mye på hvordan vi best mulig kan legge til rette for «Samvalg» som metode. Det mottas en del klage på leger, og de aller fleste handler om dårlig kommunikasjon. Innføring av «Samvalg» krever god kommunikasjon, vi tar dette på alvor og forsøker å forbedre oss.
    Vi står også overfor en del hindringer og utfordringer i de ulike systemene. På overordnet nivå; ledelsesspørsmål, politisk ledelse, sykehusledelse osv.
    Bent Høie, Helse- og omsorgsministeren, har en klar visjon «Pasienten i sentrum»!Dette skal være et hovedmål også innenfor kommunehelsetjenesten. Pasienten skal ivaretas i alle linjene. Vi trenger derfor en kompetanseheving av alle yrkesgrupper når det gjelder dette, leger, spesialsykepleiere og videre nedover i behandlingslinjene. Fokuset må endres fra «Hva er i vegen med deg?» til «Hva er viktig for deg?»
    Lærerbøkene i medisin lærer oss å tenke som følger:
    Hva er problemet, kan jeg finne en diagnose? Må jeg gjøre flere undersøkelser, kan jeg gjøre noe med det, hva er problemstilling? Kan jeg finne ut av dette selv eller må jeg henvise? Hva er det naturlig forløp og hva skjer om jeg venter? Er detteen enkeltepisode eller langvarig behandling? Videre - Etisk spørsmål? Hva er beste opplegget for pasienten? Har vi revidentbasert kunnskap om dette etc.? Tenkning og metode baseres ikke på pasientinvolvering i særlig høy grad.
    Høie ber oss om å jobbe smartere, ikke bruke mer ressurser. Vi trenger å ta i bruk andre verktøy og foreta noen holdningsendringer.

    Helsetjenesten har vært styrt stramt over mange år, og kan sammenlignes med produksjonsarbeidere som skal levere. Hovedproblemet er tid, vi trenger rett og slett mer tid til hver pasient. 43% av tiden er nå pasientrettet, mot tidligere 60%. Gjessing sammenlignet tenkningen med NPM, New Public Management, som bygger på en antakelse om at en offentlig virksomhet som likner mer på markedet vil kunne bidra til bedre kvalitet og større effektivitet i den offentlige tjenesteytingen. En tankegang som harmonerer dårlig med de strategier som i dag ønskes i verkstettes – jfr «Pasienten i fokus» og «Samvalg».
    Vi må også utvikle gode IKT systemer. Dataløsninger som gir oss data og grafer, som kan være et verktøy for å ta beslutninger. Slik det er i dag forsvinner mye informasjon på vegen. Kvalitetssystemer må på plass. Vi er i dag skeptiske til personlig ansvar, og har behov for å vise at det vi leverer har en god kvalitet. Pasientsikkerheten står sterkt her i Norge. Helsetilsynet står og rasler med sablene føler vi.Hvordan håndterer vi usikkerhet hos legene i forhold til dette? Når det er usikkerhet er det lett å legge ansvaret over til pasienten.
    Gjessing presiserer at hun selv er positiv til «Samvalg». Og viser til gode øyeblikk der hun selv har sittet med pasienter som har en alvorlig og dødelig sykdom. De viktige spørsmålene som handler om liv og død, kan resultere i en god samtale i livets siste fase.
    Hun viser videre til konflikter som oppstår når viktige valg skal tas:
    - Alder er et kriterium man ønsker å bruke når prioritering skal foretas, det forventes motbør.
    - Rekonstruksjon etterbrystkreft (10 års ventetid). Legeforeningen var imot fordi leppe/gane operasjon hos barn vil da komme i bakgrunnen.
    - Omskjæring, legeforeningen støttet dette, fordi det er tryggere å foreta inngrepene på sykehus.
    - Kreft, utprøving av nye medisiner. Vi velger å vente til de er testet i utlandet.
    - Sterke pasientrettigheter, Helsetilsynet rasler.
    - Arian utvalget, se på feil i helsetjenesten. Aggressiv holdning til legene, man ønsker å straffe. Dette kan føre til at legene velger å trekke seg tilbake, dilemma når man søker åpenhet, jfrsamvalg.
    - Helsedirektoratet har fått en politisk oppgave; å korte ned tiden slik at legene blir raskere spesialister. Legeforeningen skeptisk. Droppe bakvaktsordning.

     

    Spørsmål fra en av deltagerne

    Er leger til hinder for samvalgsordningen?
    Gjessing viser til Anders Danielsen Lie sin kronikk i Morgenbladet, der det vises til at legekontorene flyter over av friske mennesker og at legene ofte lar seg lure. Kan mer medbestemmelse for pasienten kan kvele helsetjenesten?http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Anders-Danielsen-Lie-om-selvrealisering-Det-er-i-kulturmiddelklassen-det-strebes-og-utvikles-mest-7899913.html
    Gjessing viser også til krav fra Arbeidsministeren, når det gjelder sykemeldingsspørsmålet som kan være en motpol til spørsmål om individuell involvering og samvalg.
    Vi må lære oss å håndtere usikkerhet, for vi vet ikke hva som er riktig å gjøre. Pasienten fanger opp dette, og blir også usikkerhet. Har man fått behandlingen som virker, er alle fornøyde. Retningslinjer for håndtering av dette. Avlæring og kursing i kommunikasjon må til.

    Hinder hos pasienter? Ja, og dette er forskningsmessig dokumentert.
    - Taus hos legen, når man utsettes for ujevn maktbalanse. Hindrer åpenhet. Tror ikke på samvalg, fordi vi ikke nok kunnskap, forstår ikke nok. Eller undervurderer sin egen kunnskap. Tenker ikke over verdien av personlige opplevelser. Redd for straff i form av dårlig behandling hvis uenig. Frykter å irritere legen. Men, sinte gamle overleger er på veg ut.
    - Samvalgscoaching vil trygge pasienten i sitt valg.
    - Varhet i situasjonen: Kan oppfattes annerledes enn intensjonen. Hva handler signalene om, feilanalysering. Eks. Du trodde at jeg kun hadde lyst på en sykemelding, men jeg var alvorlig syk. Legen tenkte: du gikk på jobben to år lengere enn du burde. Feiltolkning.
    - Relasjoner mennesker mellom kan være vanskelige, familiekonflikter, skilsmisser.
    - Dette menneskemøtet er fullt av sårbarhet. «Work in prosess», tar tid.
    - Øke kunnskapen i befolk for helse, god utvikling
    - IKT løsninger som fungerer, jobber med regn linjer og ønsker standardiser
    - Data for tidsbruken ved samvalg, føle at det ikke tar lengere tid. Man skal ikke føle at man binder tid.
    Vi må jobbe med holdningsendringer i befolkningen og hos pasientene. Felles forståelse, jobbe i team, har alle samme forståelse av hvor det skal bringe oss? Hege Gjessing ga ordet over til kollega, Anja Fog Heen som har forsket på temaet «Samvalg».
    (Anja Fog Heen sin presentasjon følger vedlagt)

    ***
    Pasientsikkerhet og kvalitet
    Eva Bjørstad, direktør for pasientsikkerhet og kvalitet,
    Oslo universitetssykehus HF

    6 satsningsområder:
    • En mer aktivt pasient- og brukerrolle
    • strukturer som støtter kvalitetsarbeidet
    • Kvalitetsforbedring i tjenesten
    Se innlegg.

    • Åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet
    • Systematisk utprøving og innføring av nye metoder
    • Kunnskap og innovasjon

    Spørsmål fra sal:
    Ventetid spørsmålet – prøver fritt sykehusvalg – men ender opp på privatklinikk ffor å få behandling.
    Kan vi sette flere i arbeid?
    Vi har ikke nok kapasitet.
    Vi reduserer. Det kommer en lovendring som vil gi pasienter mulighet til å velge sykehus hvor som helst.

    Journaler/epikriser. Kan man få epikrisen rett fra legen?
    Alle har ikke mobiler – tenker på «app» for å kunne få dokumenter på mobilen.
    Man kan også få ut skjemaer på nett.

    Når nye helse medarbeidere som er fremmedspråkelige ansettes – er det krav om kurs.
    Kommunikasjon – pasient/lege/ sykehus
    Nyttig med internett opp mot fastlege hvis man f.eks. har problemer med sms.
    Hva med sms og meldinger fra sykehuset? Det kan gi trygghet for hørselshemmede.
    Send aldri personopplysninger over nett! Det er ikke sikre løsninger.
    Leders ansvar – de skal legge til rette for å sikre forsvarlighet.
    Det kan vel være vanskelig med hensyn til lojalitet, økonomi etc. men det skal ikke gå på bekostning av forsvarlighet!
    Viktig å følge med på pasientsikkerhet ved omstillinger – vi må følge med.
    Må ikke skusle med forsvarlig pasientbehandling!

    Viser en del diagrammer om kvalitet.
    Hvilke kvalitetsindikater bruker dere?
    44 kvalitetsindikatorer brukes.
    Noen er på faktiske resultater og noen prosessindikatorer – for eksempel epikrise.
    Nyttige linker som er nevnt i foredraget:
    http://www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/no/I+trygge+hender/Innsatsomr%C3%A5der/Pasientsikkerhetsvisitter.2462.cms
    https://www.regjeringen.no/contentassets/b3a7a96bad1f45fab171be7e74d96f1b/pasientsikkerhetsarbeid_ous.pdf
    http://www.oslo-universitetssykehus.no/SiteCollectionDocuments/Om%20oss/M%C3%A5l%20og%20strategier/det_gode_pasientmote_handlingsplan_2014_2016.pdf
    http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss_/brukerutvalg_/Documents/Handlingsplan%20brukermedvirkning_godkjent%206%20mai%202014.pdf
    http://www.oslo-universitetssykehus.no/om-oss/om-helseforetaket/minjournalhttps://www.minjournal.no/ikbViewer/page/minjournal/forsiden

    Finn Schjøll avsluttet den første dagen med ”Etikk og livskunst”. Med sin fortellerkunst delte han av sin livserfaring til et lydhørt publikum.

    ***


    9.mai

    Etikk med Thor Willy Ruud Hansen

    Hva er Etikk?
    «Etikk er moralens teori» Hvilke etikk finnes i legehelsetjenesten?
    Hva er lov og hva er ikke lov ifm leger og sykepleiere samt forskningsetikken.
    Når det gjelder å få donasjon, er det ene livet mer verd enn et annet? Her skal alle behandles likt uansett ståsted.
    Det som kan være avgjørende på hvem som får sjansen til for eksempel donasjon er alder, diagnose/prognose, kostnad/utbytte mot helse-gevinst/ tap og ressursbruk. Det er alltid vanskelig å måle helse mot hverandre, men noen må ta avgjørelser.
    Hvorfor klinisk etikk?
    Klinisk etikk gir føringer for hvordan vi kan (og noen ganger bør) foreta vanskelige beslutninger og valg.
    Barns rettigheter, barns beste, samt unngå skade. Alt vi leger gjør kan være risikofylt, men allikevel kan ting gå galt eller at resultatet ikke blir som forventet.
    Klinisk etikk er ikke nytt. Startet i USA 40-50 år siden, og kom til Norge som prøveordning i 1996, og i 2000 ble det vedtatt i Stortinget at det skal være Kliniske etikk-komiteer (KEKer) på alle sykehus. Komiteen skal være bindeledd
    Oppgaver/mandat
    Bidra til økt etisk bevissthet og kompetanse om verdispørsmål knyttet til pasientbehandling, ressursbruk og prioriteringer samt bidra til økte ferdigheter i å identifisere, analysere og avklare etiske problemer, utfordringer, gi råd om hvordan konkrete etiske problemer kan løses, passe på at pasienten og pårørende blir godt ivaretatt samt være åpen og ikke-diskriminerende i livssynsspørsmål.
    Hvem og hvorfor kontaktes klinisk etikk-komiteen?
    Leger, sykepleiere, andre ansatte, pasienter eller pårørende kontakter klinisk etikk-komiteen.
    Hvis en sak trenger drøftinger eller føles vanskelige, verdier både personlige og de pårørendes, man setter ord på det en tenker og kaster lys over verdivalgene.
    • Åpen diskusjon i komiteen
    • Forslag til mulig løsning
    • Sammendrag med konklusjon
    Etikkomiteen er ikke en rettsinstans men et diskusjonsforum for å få frem alle nødvendige opplysninger for både sykehus, leger, sykehuspersonell, pasienter og pårørende, og for å finne den beste muligheten i en situasjon, og for å ivareta pasientens ønske og mulighet på best mulig måte.

     


    Spørsmål.
    Er mitt liv min eiendom eller statens?
    Livet er ditt!
    Dine valg er retten til å si nei. Det kreves respekt, loven begrenser imidlertid noe. Mankan ikke forlange en behandling som ikke virker eller alternativ behandling som ikke er godkjent som behandling av leger, selv om du selv mener de hjelper deg.
    Heller ikke kan man velge en behandling som koster mer enn den behandlingen legen mener er like god og at forutsetningen og resultatet blir det samme etter endt behandling.
    En veldig lungesyk dame hadde blitt enig med sykehuset om at hun ikke skulle ha gjenoppliving. Men når hun som sykest ble innlagt sa hun: «Jeg vil gjenopplives». Da har hun forandret mening og det siste hun sier må gjelde. For eksempel nekte blodoverføring. Vi må respektere at noen velger det mens andre ønsker blodoverføring når ulykken er ute og det står om liv.
    Livsforlengelse er ikke alltid positivt hvis et menneske er så sykt at det ikke er noen annen enn en dødelig utgang. Det er ikke alltid den pårørende vil ta den avgjørelsen om å la pasienten slippe, men en skal vite at leger og sykepleiere gjør det de kan for at pasienten skal slippe smerte.
    Spørsmål: Vi oppfordrer alle til å snakke med familien om livets siste fase, hva vi ønsker. Dette kan gjøre tiden lettere for pårørende når man kommer i en slik situasjon. Både i spørsmål om donasjon og andre vanskelige avgjørelser om sykdom og død.
    Svar: Jeg vil gjerne til himmelen, men jeg har ikke hastverk. Jeg er lege og vært tvunget til å snakke om dette, viktig å være ærlig om dette.
    Spørsmål: Finnes det noe donorskjema på sykehuset, for eksempel hos KEK?
    Svar: Nei bare fra Landsforeningen for en verdig død. Tar tanken om utarbeidelse av et slikt skjema med seg videre.
    Er det mulig å overlate til legen om å ta vanskelige beslutninger som er avgjørende for og å avslutte en behandling (gi opp)?
    Svar: Det er det mange som gjør. Når det ikke er forsvarlig med livsforlengende intravenøst kun for å få litt mer tid eller etisk, er det en vanskelig beslutning for de pårørende. For meg som doktor har jeg alltid pasienten i fokus, hva som er mest smertelindrende for pasienten.


    ***


    Harry Svendsen «Pasientsikkerhet og kvalitet»

    Harry Svendsen kom rett fra Helsekonferansen 2015 og hadde med rykende fersk Stortingsmelding om «Nærhet og helhet» http://www.stortinget.no/id/STM/26/20142015/000

    Det er et godt stykke fra det som blir sagt og hva kommunene er i stand til å tilby. Kongen fikk Stats-meldingen i går, vi får den i dag, den er altså meget fersk. Bent Høye sa på helsekonferansen:
    «Mange brukere opplever helse- og omsorgstjenestene i kommunen som fragmenterte og for lite koordinerte. Tjenesten er organisert som separate enheter der de ulike faggruppene jobber hver for seg. Brukerne har ofte behov for tjenester fra flere men disse jobber ikke sammen og deler ikke alltid informasjon. På tross av endringer over tid, er det også tydelig at brukerne ikke blir tilstrekkelig involvert».

    Spesielle områder er spesielt drøftet:
    • Kompetanse
    • Ledelse
    • Ny organisering
    • Pleie- og omsorgstjenesten
    • Psykisk helse og rus
    • Rehabilitering

    Harry Svendsen liker ikke ordet brukermedvirkning og vil heller ha brukermedbestemmelse.
    Han har også dårlig erfaring med at brukerrepresentanter har en tendens til å representere seg selv og ikke være representant for en bredere gruppe brukere.
    Spørsmålet om hvilken innflytelse rådet skal ha er også uavklart.
    Svendsen mener det er vanskelig å rekruttere representanter til å sitte i råd.

    Sykehuset overfører flere pasienter til kommunene og de blir raskere utskrevet.
    Vi sliter med å finne nok midler til å starte 30-årsløpet for forebyggende behandling.
    Behandlinger øker i kommunene. Vi ønsker tidligere innsats for barn og unge. Hjelper vi barn fra de er født blir de mindre brukere av kommunale helsetjenester. Vi opplever at pasienter blir raskere utskrevet fra sykehus og at reinnleggelsene øker.

    Dagens utfordringer:
    Eldre-medisin! Hvis en på 50 år blir lagt inn og får medisin for å bli fort frisk, kan ikke alltid samme medisin gis til en 80-åring som fra før går på andre medisiner.
    Kommunen tenker ikke alltid helhetlig. Det kan bli lange ventetider på rehabilitering.
    Det jobbes i kommunene for å finne et avvikssystem som virker. Dette for at kommunen skal ta lærdom av feil og øke kvaliteten på tjenestene i kommunen.
    Dette fungerer i Helse Sør Øst og bør også nyttes i kommunene. Det viktigste her er atalle melder inn avvik.
    Kommunen skal medvirke til forskning og gi helhetlige tilbud. Kommunene har for lite kunnskap om pasientsikkerhet og for liten forskning.
    Hva er det vår kommune trenger å lære mer om: kommunikasjon, sjekklister, forløpene. Starte med å intervjue alle som er re-innlagte for å lære hva som kan gjøres for å slippe dette. UiA skal forske på dette i 3 år (Slag, Hofte etc)
    Tidligere ble du spurt fra legen om Hva feiler det deg? Vi skal heller spørre «Hva er viktig for deg»?
    HVA ER VIKTIG FOR DEG DAGEN skal arrangeres i Sandefjord 4. juni i år.
    Det er ikke sikkert at pasienten har de svarene legen forventer, det kan være små ting som bedrer livskvaliteten til pasienten og det kan mange ganger ordnes med små grep.
    Spørsmål
    Bruk Stats-meldingen «Nærhet og helhet» i kommunene.
    Når er pasienter innen psykisk helse ferdig behandlet? Det er det vanskeligste spørsmålet!
    Kompetanse og kvalitet må bli bedre. Bakvakten ved legevakter må ha kvalifisering.
    Det er ønskelig at flerebehandlere i kommunene har mastergrad.
    Man må få til samlokalisering av helsehus.
    Fastlegen skal få drift-tilskudd, egenandel iht diagnose. Dette skal gjennomgås. Legene kan knytte til seg ergoterapeuter og fysioterapeuter for å drive helhetlig behandling
    Mange kommuner er gode på behandling av barn, men ikke på ungdom innen psykisk helse. Lovfeste psykolog i kommunen. I dag kjøpes disse tjenestene.
    Det skal utarbeides plan for flere heltidsplasser. Sykehjem ikke alltid den beste løsningen, men det finnes flere tjenester mellom hjem/sykehjem/avlastning.
    Kommunene er dårlige til å ta med brukermedvirkning på systemnivå.

    Spørsmål:
    Hverdagsrehabilitering, Arendal kommet har kommet lengst. Hvor mye har kommunen spart isteden for å bruke hjemmesykepleie?
    Svar: Hjemmesykepleie osv har spart ca.8 millioner(30%). Det er beklagelig at pengene går i kommunekassa uten øremerking.
    Spørsmål: Kvalitetssikring/Avviksmelding blir ofte ikke tatt alvorlig.
    Avviksmeldinger må ikke bli en søppel-boks som er full, og ingen tømmer den.
    Svar: Program rundt avviksmeldinger har vært brukt i arbeidslivet i mange år og der fungerer det.
    Se litt til arbeidslivet forøvrig. Oljeindustrien er rå-gode på dette.
    De sykehusene som har kortest innleggelsestid har flest pasienter tilbake(re-innleggelser). Det blir noen ganger ikke kalt re-innleggelser da de dagen etter hjemkomst har fått en ny diagnose og innlagt på nytt da kalles det ikke leger re-innleggelse selv om det er det.
    Brannfakkel, FFO likepersontjenesten er en kjemperesurs.
    Hva med lavterskeltilbud, kan ikke vi involvere oss mer praktisk?
    Skal vi ha en bra alderdom bør vi være med å hjelpe selv.
    Frivillighet står høyt på agendaen i kommunene. Det er satt godt i system og mange kan ha nytte av det.


    ***

    Simone Kienlin, sykepleier, prosjektkoordinator.
    Regionsfunksjon for kunnskapsstøtte HSØ

    http://morgenbladet.no/debatt/2015/pasienten_i_sentrum#.VU3xvJrKzmQ
    Helsefilm.no: Samvalg – Simone Kienlin
    http://www.helsefilm.no/v1/film/details.aspx?filmid=90218
    God kvalitet – trygge tjenester — Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten :
    https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld-st-10-20122013/id709025/
    https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld-st-10-20122013/id709025/?docId=STM201220130010000DDDEPIS&q=&navchap=1&ch=4

    Simone Kienlin skal på GodMorgen Norge 19.mai 2015.

    Kienlins epost: simone.kienlin@gmail.com
    ***
    Rita Andersen, brukerutvalget Helse Sør Øst.

    Brukermedvirker:
    Ferdig med egen sykdom, gjøre seg nytte av erfaringskunnskap.
    Ivareta alle uansett diagnose. Har en ikke kunnskap nok - skaff deg nødvendig informasjon som er relevant for saken.
    Sett deg inn i saker og bruk nettverket ditt for å få god informasjon.
    BU – Helse Sør Øst RHF
    Tar mye tid og det er mye jobb forbundet med brukervervet. Man sier ikke ja til å være bruker- representant hvis man ikke har tid.
    • Rådgivende organ til styret og ledelsen i Helse Sør-Øst RHF
    • Påvirker fremtidens helsetjenester
    • Ivareta brukernes interesser
    • Sikre et helhetlig pasientforløp
    Vi skal fremme saker som kommer inn fra organisasjonene (saker fra organisasjonene er dessverre mangelvare).
    Løfte sakene opp på systemnivå (ikke enkeltsaker for en person)

    Kontaktpersonordningen – en kontaktperson ut til hvert HF
    • Gjensidig kontakt
    • Løfte saker som er vanskelig for BU HFene inn i regionalt BU
    Kontaktperson møter minst 2 ganger i året i BU møte i HFet - gjerne når det er aktuelle saker som tas opp.
    Alle kan gå inn på HFenes nettsider og lese møteinnkallelser og protokoller.

    Fagråd og utvalg
    Her sitter vi stort sett på bakgrunn av interessefelt og hva vi har lyst til å engasjere oss i.
    Brukerkompetanse = erfaringskompetanse
    Alle er enige i at brukerstemmen er viktig.

    Passe seg for å bli «gissel»
    Sette seg godt inn i sakspapirene og forstå disse (eventuelt hente informasjon)
    Spørre om forklaring på forkortelser og ting en ikke forstår.
    Finnes ikke dumme spørsmål – bare dumme svar.
    Ingen møter med bundet mandat i råd og utvalg.
    Det er viktig å kunne legge frem og forklare hvorfor du var med og stemte som du gjorde, når du rapporterer og møter igjen i egen organisasjon.

    Oppfordrer organisasjonene til å jobbe for å få frem gode brukermedvirkere.
    Sette brukermedvirkning på dagsorden.
    Finne og foreslå egnede og gode representanter som organisasjonen har tro på vil gjøre en god jobb.
    Finn arenaer for opplæring av brukerrepresentanter.
    Støtte og holde kontakt med egne brukermedvirkere slik at disse ikke føler seg alene og glemt.
    Lag samlinger for brukerrepresentanter, dagsmøter/erfaringskonferanser etc.
    Gjensidig ansvar for kontakt og rapportering – organisasjon og brukerrepresentant.
    Send saker til brukerutvalget hvis dere har saker dere ønsker å ta opp.
    ***
    Vi takker for deltakelse på konferansen, og håper den var nyttig og lærerik. På gjensyn!

     

     

     

     

     

    08.05 - 09.05.2015

    Larvik Farris Bad

    Referat Farris Bad

    08.05 - 09.05.2015, Larvik Farris Bad

  • Pasientsikkerhet og samvalg. Klinisk etikk i helsetjenesten, med fokus på spesialisthelsetjenesten

    08.05 - 09.05.2015

    Farris Bad, Larvik

    Konferanse i Larvik

    08.05 - 09.05.2015, Farris Bad, Larvik