Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Aktuelt

Ny byggforskrift svekker bokvaliteten

Illustrasjonsbilde

– Endringer foreslått i TEK17 er en svekking av tilgjengelighetskravene i TEK10 og av bokvaliteten, sier Cato Lie, fagpolitisk rådgiver i FFO. 16 februar var Lie på stortinget for å legge frem FFO sitt syn for en rekke stortingspolitikere under et TEK17-seminar.

Boligkvalitet handler blant annet om tilgjengelighet. FFO mener at fokuset i TEK17 på reduksjon av byggekostnader går på bekostning av boligkvalitet, i endringene foreslått av Direktoratet for Byggkvalitet. Det er bekymringsfullt.

Samfunnsøkonomisk vil også lemping på krav være ugunstig. Det kan øke presset på helse- og omsorgstjenester, og behovet for omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Undersøkelser gjennomført av SINTEF, viser at tilgjengelighetskrav ikke er så fordyrende.

Ekskluderer rullestolbrukere fra å bo
Konkrete forslag til forenkling av snuareal vil medføre at mange rullestolbrukere blir ekskludert fra å fungere i boligene, samt skape problemer for eldre med rullator og foreldre med barnevogn.

Forslag om betjeningshøyde for vindu vil være en ulempe for rullestolbrukere, barn, kortvokste og personer med nedsatt arm- og håndfunksjon.

– Vi stiller spørsmål ved hvem egentlig TEK17-boligene er ment for, når boligene vil skape ulemper for og ekskludere en så stor gruppe av befolkningen, sier Cato Lie.
– Når målet er et likestilt samfunn, og flere barnefamilier og kjøpesterke eldre vil bo nær sentrum - må det bygges mest mulig tilgjengelig, mener han.

Forringet sikkerhet
Forslag om utilgjengelige balkonger vil forringe sikkerheten for barn hvor foreldrene er rullestolbrukere.En beskrivelse av sikker tilrettelegging for rømning og redning av personer med funksjonsnedsettelse mangler, og det er for dårlige krav til varsling og evakuering ved nødsituasjoner. For lavt krav til luminanskontrast kan føre til mange alvorlige ulykker.

Endringene foreslått i TEK17 gjelder også at forskriften skal bli lettere å forstå, med språklige og strukturelle forbedringer. FFO er enige i behovet for et mer tydelig regelverk, at byggesaksbehandling i Norge kan bli enklere og raskere, og gi mindre rom for feiltolkninger. Vi er derfor positive til dette aspektet ved TEK17.

Manglende oppfølging av foreldre med funksjonshemming

Illustrasjonsbilde

PRESSEMELDING: I 2014 slo rapporten «Foreldre med kognitive vansker» fast at barnevernet ikke har oppdatert kunnskap om foreldre med utviklingshemming eller kognitive vansker.

-  Oppfølgingen av rapporten nå tre år senere ikke er god nok. Konsekvensen av dette er at mange foreldre i denne gruppen ikke får reelle muligheter til å være gode foreldre for egne barn, sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).

Rapporten ble laget av NTNU på bestilling av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFdir). Her fremkommer det at kunnskapen om foreldre med utviklingshemming eller kognitive vansker er svært begrenset i Norge.

Søndag presenterte TV 2 at barnevernet konkluderer med omsorgsoverdragelse i 200 saker i året hvor foreldrene har lett psykisk utviklingshemning eller lærevansker. Spørsmålet flere nå stiller seg er hvilke konsekvenser rapporten har hatt for barnevernets kunnskap og arbeid i møte med foreldre i denne gruppen de tre siste årene.

- Omsorg for barnet må alltid komme først, sier Elvestad. – Risiko for at omsorgsoverdragelse skjer på feil grunnlag øker, når mangel på kunnskap fører til at ikke alle tiltak er prøvd ut først. Barnevernet gjør i de aller fleste saker en flott jobb, men det er viktig at de gjør det også i saker der en eller begge foreldrene har en funksjonsnedsettelse.

Funksjonshemmede foreldre har rett på støtte, tilrettelegging og bistand fra det kommunale hjelpeapparatet for å kunne ivareta egne barn. Omsorgsovertakelse skal aldri være løsningen før grundig vurdering er gjort, og hjelp og bistand har vært forsøkt. Barnevernet må nå umiddelbart sikre at slike rettigheter også gis til funksjonshemmede foreldre.

For mer informasjon, ta kontakt med kommunikasjonsansvarlig Karoline Vårdal på telefon 977 166 34 eller e-post: Karoline.Vardal@ffo.no  eller

Generalsekretær Lilly Ann Elvestad på telefon 926 083 14 eller e-post: lilly.ann.elvestad@ffo.no

 

 

               

Nytt verktøy for brukermedvirkning

Illustrasjonsbilde

Fire rykende ferske kortfilmer om brukermedvirkning er resultatet av jakten på et verktøy for å styrke brukermedvirkning i praksis.

NK LMH (Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse) fikk i 2016 midler fra Extrastiftelsen til prosjektet, og har i tett samarbeid med FFO utviklet kortfilmer om muligheter og utfordringer ved brukermedvirkning.

I filmene blir du kjent med hva brukermedvirkning er, hvorfor det er viktig, hvordan en best kan få til medvirkning i utvikling av tilbud, og om rekruttering av brukerrepresentanter.

Brukermedvirkning gir en bedre helsetjeneste

– Det å ta pasienten med på råd, la pasienten bli hørt, det gir en bedre helsetjeneste, forteller Lilly Ann Elvestad, Generalsekretær i FFO, i en av filmene. – Og det interessante er at brukermedvirkning ikke medfører at tjenesten blir dyrere – snarere tvert imot.

 

Hva er brukermedvirkning? from NK LMH on Vimeo.

Brukermedvirkning er en rettighet, et viktig premiss for kvalitet og skal sikre at brukernes behov er i sentrum. Et godt samarbeid mellom brukerrepresentanter og fagpersoner om lærings- og mestringstilbud er med på å sikre god kvalitet og at den enkeltes behov blir møtt. Det handler om å anerkjenne brukernes erfaringer på lik linje med fagkunnskap.

Hva kan filmene brukes til?

Bilde fra bak kulissene under filmproduksjonen– Bruk filmene gjerne i ditt arbeid! oppfordrer NK LMH på sine nettsider.
Filmene er først og fremst laget for å belyse ulike muligheter og utfordringer ved brukermedvirkning i utvikling av lærings- og mestringstilbud. Derfor kan de være nyttige verktøy for å sette i gang diskusjoner, både i undervisningssammenheng og i praksisfeltet. Filmene kan også ha verdi i samhandling og kompetanseoverføring mellom sykehus og kommuner.

NK LMH anbefaler å formulere noen spørsmål i forbindelse med bruk av filmene, spørsmål som kan motivere til selvrefleksjon eller dialog. Et refleksjonsspørsmål bør være åpent og ikke legge opp til et ja- eller nei-svar.

Noen eksempler på refleksjonsspørsmål kan være:

  • Hva ligger i et sidestilt samarbeid?
  • Hvordan kan vi skape en arena der medvirkning og samarbeid har gode vilkår?
  • Hvordan kan vi ivareta brukerne som medvirkere?
  • Hvilke ulike roller kan en bruker medvirke i?

Filmene kan fritt benyttes til visning, men ikke brukes til kommersielle formål eller modifiseres. Filmene ligger tilgjengelig for visning på vimeo.com

De ulike filmene finner du på link her:

Hva er brukermedvirkning

Hvorfor er brukermedvirkning viktig

Hvordan få til brukermedvirkning i praksis

Rekruttering av brukerrepresentanter

 

ABC i erstatningrett

Illustrasjonsbilde

Når en selv eller ens nærmeste er blitt ska­det, blir informasjon og forutsigbarhet veldig viktig. Her er en praktisk håndbok i erstatningrett.

Å bli skadet setter deg i en situasjon ingen kan forberede seg på. Plutselig er ord som rehabilitering, NAV og erstatning er en del av dagligtalen, og man skal forholde seg til mye nytt både som enkeltmenneske men også som pårørende.

Personskadeforbundet LTN har utarbeidet en ABC i erstatningsrett, som kan være til praktisk nytte for mange i FFO-familien.

Ved personskade omfattes man ofte av flere forsikringer som kommer i tillegg til rettighetene man kan ha i det offentli­ge. Ved trafikk- og yrkesskader omfattes man av lovpålagte forsikringer som skal kompensere for blant annet utgifter, inn­tektstap og tapt livskvalitet. Det står ikke noe i loven om hva og hvor mye som skal dekkes, men man tar utgangspunkt i det som er avgjort i domstolene.

Kunnskapsløst av Hadia Tajik

Illustrasjonsbilde

FFO mener forslaget til Ap om å redusere AAP-ordningen fra fire til to år vil få dramatiske konsekvenser for de det gjelder.

– Vi ser ingen realisme i dette forslaget. Det er kun et dårlig skjult kutt i etablerte ordninger og et forslag som mistenkeliggjør en utsatt gruppe, sier generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Lilly Ann Elvestad.

Arbeiderpartiet foreslår å kutte AAP-ordningen (Arbeidsavklaringspenger) for alle født etter 1990 fra fire til to år. Vi er enige om at alle som kan jobbe bør komme i jobb så raskt som mulig, men det fordrer at de er klare for arbeidslivet.

I fjor fikk vi endelig gjennomslag for å senke taket for utdanning som arbeidsmarkedstiltak til 22 år. Slik kan flere yngre få gjennomføre en utdanning.

– Samtidig eliminerer en toårig ordning muligheten til å fullføre en høyere grad, sier Elvestad.

FFO mener at fremfor å kutte i AAP-ordningen, må vi heller realisere kravene til NAV om tettere oppfølging og individuelle planer for personer som er på ordningen. Elvestad påpeker at selv om ordningen varer i fire år, er det ikke nødvendigvis slik at man skal gå på AAP-ordningen i fire år.

– Hver enkelt må få tettere oppfølging fra NAV og riktige tiltak som gjør at de blir både helsemessig klar for arbeid og kvalifiserte, sier Elvestad.

Jobbgaranti uten hold

FFO ser også flere utfordringer med forslaget til Arbeiderpartiet. Etter to år vil de pålegge kommunene å skaffe tilbud om arbeidsplasser dersom den enkelte ikke har kommet i jobb i løpet av denne perioden.

– Jobbgaranti er fint på papiret, men vi er svært usikre på realismen i et slikt forslag, sier Elvestad.

For mer informasjon, ta kontakt med kommunikasjonsansvarlig Karoline Vårdal på telefon 977 166 34 eller e-post: Karoline.Vardal@ffo.no  eller

Generalsekretær Lilly Ann Elvestad på telefon 926 083 14 eller e-post: lilly.ann.elvestad@ffo.no

FFOs krav til Statsbudsjettet 2018

Her finner du FFOs krav til Statsbudsjettet for kommende år. Vi spilte inn til ni departementer. 

FFOs krav til Arbeids- og sosialdepartementet:

Word-format

PDF-format

FFOs krav til Barne- og likestillingsdepartementet:

Word-format

PDF-format

FFOs krav til Finansdepartementet:

Word-format

PDF-format

FFOs krav til Helse- og omsorgsdepartementet:

Word-format

PDF-format

FFOs krav til Justis- og beredskapsdepartementet:

Word-format

PDF-format

FFOs krav til Kommunal- og moderniseringsdepartementet: 

Word-format

PDF-format

FFOs krav til Kunnskapsdepartementet:

Word-format

PDF-format

FFOs krav til Kulturdepartementet:

Word-format

PDF-format

FFOs krav til Samferdselsdepartementet:

Word-format

PDF-format

Stort behov for rettshjelp

Illustrasjonsbilde

Pressemelding: – Vi ser at det er et stort behov for rettshjelp blant funksjonshemmede, kronisk syke og pårørende, sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO.

Statistikken for hevendelsene til Rettighetssenteret i 2016 er klar. I løpet av året fikk vi godt over tusen henvendelser. Vi fikk aller flest henvendelser om NAV-saker (32%), Deretter var det flest henvendelser om omsorgstjenester, 13 % og oppvekst og utdanning 12,4 %.

Flest spørsmål om BPA

Innenfor omsorgstjenester var det flest henvendelser om brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Flere av disse sakene handlet om kommuner som ikke praktiserer BPA i tråd med hva som er intensjonen med ordningen.

–  FFO ser på det som svært alvorlig at kommuner praktiserer BPA-ordningen ulikt, og ikke alltid i tråd med nasjonale føringer. Det går utover brukerne, sier Elvestad.

Henvendelsene som når FFO, gir et bilde av hvordan situasjonen er for tjenestebrukerne. Dette gir oss også grunnlag for å løfte saker politisk.

–  Det er positivt at konkrete saker fra Rettighetssenteret resulterte i spørsmål i Stortingets spørretime om brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Det viser at Rettighetssenteret også har en viktig rolle i en politisk sammenheng, sier Elvestad.  

De fleste som tar kontakt er fra Oslo (25%) og Akershus (15%). 

FFOs Rettighetssenter er et lavterskeltilbud som tilbyr gratis rettshjelp til funksjonshemmede, kronisk syke og pårørende på telefon og e-post. Vi veileder innringerne og avdekker behov og mangler i systemet som kan løftes politisk.  

Hvem kontakter FFOs rettighetssenter:

Funksjonshemmede og kronisk syke selv er de som oftest tar kontakt, og utgjør 47% av henvendelsene. Deretter er det flest pårørende som tar kontakt, 39 % av henvendelsene. 7 % av henvendelsene kom fra tjenesteapparatet/myndigheter.

For mer informasjon, ta kontakt med kommunikasjonsansvarlig Karoline Vårdal på e-post eller telefon: 977 166 34 eller Suzy Haugan på telefon 472 375 72. 

 

Hjelpemidler vil fortsatt være en rettighet, men

Illustrasjonsbilde

FFO er svært positive til forslaget om å bevare hjelpemidlene i Folketrygdloven. Norge har per i dag en av de beste hjelpemiddelordningene som finnes.

Denne uken la Hjelpemiddelutvalget frem sin rapport om hjelpemiddelordningen. Utvalget har landet på at prinsippet om hjemmel i Folketrygden fortsatt skal ligge til grunn, noe FFO er svært positive til. ­­

Men det er også flere forslag som etter vår mening er med på å uthule dette utgangspunktet. Blant annet foreslår mindretallet i utvalget å overføre ansvaret for enkle og høyfrekvente hjelpemidler til kommunene.

– Flertallet støtter ikke dette forslaget, og vi er enig med at også disse hjelpemidlene må beholdes i hjelpemiddelsentralene, sier Elvestad.

Kritisk til overføring av ansvar til Husbanken

Utvalgets flertall ønsker å se på en løsning der ansvaret for fysisk tilrettelegging av bolig flyttes fra folketrygden til Husbanken. En slik ordning er FFO sterkt imot.

– Husbanken er allerede sterkt økonomisk presset. Å svekke de individuelle rettighetene som ligger i folketrygden vil også svekke muligheten for den enkelte til å kunne bo i egen bolig. En slik utvikling er svært uheldig, både for den enkelte og for samfunnet generelt, sier Elvestad.

Vi er også kritiske til forslaget om innføring av prinsipper for bruk av tilskuddsordning.

– Tilgang på nødvendige hjelpemidler må ikke avhenge av den enkeltes lommebok. Vi ser at personer med funksjonshemming i økende grad får store utgifter som følge av sin funksjonshemming, sier Elvestad.

Se FFOs politiske notat om hjelpemiddelordningen her: http://bit.ly/1ZA38Qs

 

For ytterligere kommentarer, ta kontakt med kommunikasjonsansvarlig Karoline Vårdal på telefon 977 166 34 eller e-post: Karoline.Vardal@ffo.no

 


Vi er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering.