Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Aktuelt

Nye ombordstigningsløsninger

Illustrasjonsbilde

FFO har nylig ferdigstilt en ombordstigningsrapport – som ser på dagens ombordstigningsløsninger på kollektivtransport i Norge og i utlandet. Målet har vært å finne gode løsninger i utlandet som kan brukes i Norge.

FFO jobber for et samfunn der funksjonshemmede og kronisk syke har like muligheter som andre innbyggere. Et hovedproblem på transportområdet er å komme av og på transportmiddelet. Med rapporten ønsker FFO å bidra til at ombordstigningsutfordringene i Norge løses på en mer funksjonell og brukervennlig måte.

Muligheter spesielt innenfor fly og tog
Rapporten ble presentert for samferdselsminister Solvik Olsen i april, og ”Ombordstigningsutfordringer i Norge: Har utlandet løsningene?” kan leses i sin helhet her.

FFO har i sine undersøkelser avdekket gode løsninger som kan brukes i Norge, særlig på fly og togområdet. Noen av dem finnes i Norge allerede, men er lite kjent og benyttet. Løsningen er tilgjengelighet og universell utforming.

Noen anbefalinger fra rapporten:
Fly: Flytrapp med heis kan være en løsning som er verdt å se nærmere på

Tog: Midlertidige løsninger som kompenserer for ulik plattformhøyde må på plass. Lette transportable ramper, som allerede benyttes i flere land og som oppbevares på toget, er den enkleste og beste midlertidige løsningen.

Stasjoner: Stasjonære/flyttbare plattformheiser kan være en løsning verd å forsøke på stasjoner som ikke skal oppgraderes til universell utformingsstandard på mange år.

Buss: Ulike høyder på bussholdeplasser er hovedutfordringen. Elektronisk rampe som fungerer uansett vær og høyde på bussholdeplass må vurderes nærmere.

Ferge: Situasjonen er tilfredsstillende på nyere ferger, men utfordrende i de eldre. Rutiner for ivaretakelse av rullestolbrukere er i mange tilfeller for dårlig. Dette må ses nærmere på.

FFO vil jobbe for å spre erfaringene fra dette notatet til myndigheter og aktører på transportsiden, og jobbe for raske forbedringer på området.

FFO takker Deltasenteret for økonomisk støtte å lage rapporten.

Alt å vinne, men ikke for alle

Illustrasjonsbilde

Tirsdag 2. mai falt avgjørelsen i Stortinget om fordeling av tippemidler til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. 

I det opprinnelige forslaget lå det til grunn at organisasjonene skulle ha en omsetning på 20 millioner for å være søkeberettiget. I meldingen ble det foreslått å sette grensen til 15 millioner kroner.

FFO har overfor Familie- og kulturkomiteen understreket at grensen på 15 millioner i driftskostnader hos sentralleddet utelukker størsteparten av organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke. I et kompromiss mellom Regjeringspartiene og Venstre ble inngangspunktet redusert til 10 millioner i Stortingets behandling i dag.

– Vi er veldig fornøyd med at inngangsummen ble senket fra det som i utgangspunktet var 20 millioner til nå 10 millioner kroner i omsetning. Det betyr at vi har blitt lyttet til og at flere av våre organisasjoner enn det lå an til, kan søke om midler, sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO.

Mange utenfor

 

Vi ser likevel at mange av våre organisasjoner som har hatt inntekter fra ordniningen nå vil falle ut. Av FFOs 82 medlemsorganisasjoner ser det nå ut til å være 15 som med dagens omsetning vil kunne søke midler.

– Denne ordningen er av stor betydning for organisasjonene den omfatter. Rammen som fordeles fra Norsk Tippings overskudd er fire ganger så stor som samlet driftstilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner pr år, forklarer Elvestad. 

De små må omstille seg

Selv med senket inngangskrav er det langt fra alle som kan juble i dag. Konsekvensene av vedtaket blir svært store for noen mindre organisasjoner som tidligere har hatt automatinntekter. Det samme gjelder for mindre organisasjoner som har vært inne i overgangsordningen.

 Vi er svært skuffet på vegne av de medlemsorganisasjonene våre som ikke lenger kan søke om midler fra denne potten. Noen vil miste halvparten av sine samlede driftsinntekter. I verste fall vil det bety at flere av organisasjonene våre må legge om fra dagens drift, sier Elvestad.

Stortingsmeldinga kan du lese her 

UU må opprettholdes som mål i NTP

Illustrasjonsbilde

- 70% av norske stasjoner er utilgjengelige for store deler av befolkningen, sa fagpolitisk leder Berit Therese Larsen under åpen høring om NTP. Derfor mener FFO at universell utforming må opprettholdes som hovedmål i NTP.

I slutten av april var det åpen høring i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité om Nasjonal transportplan 2018-2029 (NTP). Berit Therese Larsen og politisk rådgiver Cato Lie la frem organisasjonens synspunkter.

FFOs hovedinnspill var:

  • At universell utforming må opprettholdes som hovedmål i NTP. Universell utforming er et høyere ambisjonsnivå enn «et framkommelig samfunn», og må settes som hovedmål i NTP
  • Det finnes få indikasjoner på økt satsing på universell utforming og tilgjengelighet i NTP
  • FFO savner en beskrivelse i NTP av regjeringens ambisjoner rundt nasjonal TT-ordning for personer med særskilte behov

Nye tog, busser og trikker er tilgjengelige, og svært publikumsvennlige for de fleste. De har lav innstigning, de gir informasjon over høyttaler og på skjermer, og har gode kontraster. Men å komme inn på dem er svært utfordrende for rullestolbrukere.

Se Larsen og Lie på åpen høring her:

Holdeplasser ikke tilpasset transportmidlene

FFO har samarbeidet med Jernbaneverket om universell utforming av stasjoner siden år 2000. Holdeplassene og perrongene er ikke tilpasset transportmidlene. På 17 år er 28 stasjoner blitt universelt utformet, mindre enn to i året. 298 stasjoner gjenstår. Med denne fremdriften, vil busser og tog gå ut på dato før alle stasjoner er ferdig universelt utformet.

 

FFO mener at forslag til ny NTP ikke tar grep for å få fart på dette.

 

Det til tross for at FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter, fastslår at mennesker med funksjonsnedsettelser også har retten til å få et selvstendig liv og et transportsystem som fungerer for alle.

En beskrivelse av sikker evakuering ved katastrofer og ulykker for alle på de ulike transportmidlene mangler også.

 

Transportetaten tilgjengelig innen 2025
Det må satses målrettet og effektivt på å gjøre transportetaten tilgjengelig innen 2025 og universelt utformet innen 2035, slik FFO anbefaler i vårt politiske notat "Veien til et universelt utformet samfunn".

 

Landsdekkende TT-ordning innen 2020

Etablering av nasjonal TT-ordning har vært viktig for mange rullestolbrukere og personer med nedsatt syn. FFO ba derfor om at nasjonal ordning for brukere med stort behov for tilrettelagt transport legges inn i NTP, og at ordningen bør være landsdekkende innen 2020.


NTP vedtas av Stortinget i juni. Les mer om NTP 2018-2029

Hvorfor er det ikke flere uføre som jobber?

Illustrasjonsbilde

Uførereformen har virket i over to år nå, men lite tyder på at regjeringen har lykkes med målet om at uføre skal kunne jobbe mer.

 

Tall fra NAV viser en faktisk nedgang i uføre som jobber på et halvt prosentpoeng fra 2015 til 2016.

FFO gjennomførte i 2016 en erfaringssamling med 42 uføretrygdede med 50 til 100 prosent nedsatt arbeidsevne, hvor et hovedtema var å få svar på hvordan det fungerer å kombinere uføretrygd med arbeid. Vi ønsket også å lære mer om inntektsendringer og deres kontakt med NAV og Skatteetaten.

Vi lanserer nå en rapport som har samlet disse erfaringene som igjen gir et bilde på hvorfor ikke flere jobber mer.

Rapporten leser du her.

Ikke økonomisk gunstig å jobbe mer

Den nye ordningen skulle gjøre det enklere og mer oversiktlig å kombinere uføretrygd med arbeidsinntekt og man skulle sitte igjen med mer i lommeboka etter skatt.

 Vi var i utgangspunktet positive til denne omleggingen, men vi ser nå at reformen ikke har fungert som planlagt, sier politisk rådgiver i FFO og prosjektleder for rapporten, Grete Crowo.

Årsakene til at ikke flere jobber er mange og sammensatte.

 Vi har avdekket at mange uføre opplever at det er lite lønnsomt for dem å jobbe mer. Dette skyldes blant annet reduksjonen av fribeløpet, som er det man kan tjene uten at uføretrygden avkortes, sier Crowo.

Les innlegg i Aftenposten av Grete Crowo

Opplever flere barrierer

Andre nevnte transportutgifter som en utfordring for å jobbe.

 Noen av dem vi har snakket med tapte faktisk på å jobbe, for eksempel fordi de jobbet så lite eller spredt at transportkostnaden oversteg inntektsøkningen, forteller Crowo.

Men både holdninger hos arbeidsgivere, fysiske hindringer, etterspørsel etter arbeidskraft og kjennetegn hos den enkelte uføretrygdede spiller inn på hvorvidt man får jobb.

Det viser at vi fortsatt har en vei å gå.  

 Regjeringen har så langt ikke har lykkes med å få flere uføre i jobb. Vi kommer til å bruke rapporten og erfaringsgrunnlaget for å bedre ordningen i vår videre dialog med myndighetene. Det er viktig for FFO og for den enkelte at vi lykkes med denne reformen, sier Crowo.

 

FFO retter en stor takk til alle dere som har vært med på å dele erfaringer og spille inn til at vi har fått på plass rapporten. Deres erfaringer og fortellingen gjorde stort inntrykk på oss. Det er menneskers liv som blir endret av velferdsordninger.

Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Skuffet over manglende universell utforming

Illustrasjonsbilde

Ferske tall fra Deltasenteret viser at kun 7 av 10 ferdigstilte undervisningsbygg er universelt utformet.

At bare 7 av 10 av nye skolebygg er universelt utformet, syns vi er svært alvorlig. Her bryter utbygger med loven, sier fagpolitisk leder i FFO, Berit Therese Larsen.

Det er lovpålagt at alle nye undervisningsbygg skal være universelt utformet eller Plan- og bygningsloven og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Deltasenteret opplyser at det er flere ulike registreringsverktøy som viser at det ikke er alltid tilfellet at prinsippene om universell utforming følges. Samtidig er målet at alle Statsbyggs arbeids- og publikumsbygg skal være universelt utformet innen 2025.

– Når målet er universell utforming innen ni år er vi forundret over at disse byggene som ble ferdigstilt i fjor, ikke er universelt utformet fra den dagen de kommer i bruk, sier Larsen.

Stenger studenter ute

I praksis betyr det at tre av ti helt nye undervisningsbygg ikke er tilgjengelige for alle studenter. Det igjen kan bety at studenter blir fysisk utestengt fra undervisning.

– At norske utdanningsinstitusjoner stenger unge ute, kan vi ikke godta. Vi forventer at alle skal kunne komme inn og rundt på byggene der de mottar undervisning. Det skulle bare mangle i helt nye bygg, sier Larsen.

FFO får mange henvendelser til Rettighetssenteret vårt om manglende universell utforming og tilgjengelighet. Dette viser at tilgjengelighet er et reelt problem for mange.

Fikk ikke støtte i Stortinget

Heikki Holmås og Karin Andersen (SV) leverte et DOK8-forslag til Stortinget om å ta inn mål om et universelt utformet Norge innen 2035, og tilgjengelig innen 2025.

–  Dette forslaget falt med tre stemmer i Stortinget. Det betyr at flertallet av stortingsrepresentantene våre ikke prioriterer at det norske samfunnet skal være tilgjengelig for alle. Det synliggjør en holdning blant de folkevalgte som vi syns vi er skuffende. I Sverige har Riksdagen vedtatt nasjonale mål på dette området, sier Larsen.

Deltasenteret publiserer også fakta for tilgjengelighet på kommunenivå. 

Tilgjengelige kommunale bygg

Data fra IK-bygg viser at 84 % av kommunale bygninger er tilgjengelige pr. 2016

Skoler (80 %)

Barnehager (79 %)

Kulturbygg (79 %)

Denne delen av offentlige bygg har pr. 2016 dårligst tilgjengelighet. Best ut kommer sykehjem (91 %) og omsorgsbygg (90 %).

4 % av hovedatkomstene og 75 % av i byggene Statsbygg forvalter er per i dag trinnfrie.

Tilgjengeligheten varierer mellom de ulike regionene.

Tall over tilgjengelige inngangspartier

Det kommer frem at 7 % av inngangspartiene er tilgjengelige for brukere av manuell rullestol. For brukere av elektrisk rullestol er 25 % tilgjengelige, mens 13 % er tilgjengelige for personer med nedsatt syn. For alle brukergruppene er det registrert andeler i kategorien «delvis tilgjengelig». Det vil si at det er mindre tiltak som kan gjøres før disse er helt tilgjengelige.

Referanse: https://www.bufdir.no/uu/Nytt/7_av_10_ferdigstilte_undervisningsbygg_er_universelt_utformet/

Reagerer på Sykehuset Innlandets praksis

Illustrasjonsbilde

TV2 fortalte i dag om Sykehuset Innlandet som anbefaler alle med lett psykisk utviklingshemming å ikke få barn.

 

Denne praksisen reagerer FFO kraftig på. Generalsekretær Lilly Ann Elvestad, ble intervjuet av TV2 Nyhetskanalen tirsdag morgen. 

– Vi mener dette er diskriminerende av Sykehuset overfor en hel gruppe mennesker. En slik rådgivning vitner om holdninger som vi trodde hørte fortiden til, sa Elvestad til Nyhetskanalen. 

Videre presiserer hun hvorfor FFO reagerer så kraftig på praksisen ved sykehusets habiliteringstjeneste: 

– Psykisk utviklingshemming er ingen diagnose som sådan. Det er en samlebetegnelse for en rekke ulike tilstander og diagnoser, sier Elvestad. 

Det er store variasjoner mellom personene som har en utviklingshemming, både når det gjelder bakenforliggende årsak og graden av nedsatt funksjonsevne.

– En persons evne til å være forelder skal alltid vurderes ut fra foreldrenes evne til omsorg, ikke ut fra den enkeltes diagnose – og aller minst ut fra en gruppe av mer eller mindre spesifikke diagnoser, sier Elvestad. 

Mest sannsynlig et enkelttilfelle

FFO kjenner ikke til at andre habiliteringstjenester i Norge gir slike anbefalinger. 

Kari Kjønaas Kjos i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget var også tydelig i nyhetsinnslaget om at dette er diskriminering og ikke i tråd med nasjonale retningslinjer. 

– Vi mener at sykehusledelsen umiddelbart må rydde opp, sier Elvestad. 

 

Skuffende trygdeoppgjør for uføre

Illustrasjonsbilde

FFO er svært skuffet over at statsråd Anniken Hauglie (H) ikke vil imøtekomme krav om lønnsvekst for uføre på 2,4 prosent. Det betyr at uføre er med på å betale regningen for fjorårets lave lønnsvekst i oljenæringen. 

Uføre taper i årets trygdeoppgjør. Grunnbeløpet ble fratrukket 0,7 prosent på grunn av lav lønnsvekst i fjor, som var sterkt forårsaket av strukturelle forhold i arbeidsmarkedet. Staten valgte å ikke ta hensyn til disse forholdene.

– Vi syns det er helt urimelig at uføre må lide på bakgrunn av svak lønnsvekst i petroleumsrelaterte næringer, sier styreleder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, John Berg-Jensen. Mange uføre lever på lave trygder, og spesielt har unge uføre og uføretrygdede på minstesatsene en veldig krevende økonomisk situasjon.

– Jeg hadde håpet at statsråden ville ta særskilt hensyn og ikke trekke fra det negative avviket i regulering av grunnbeløpet. Det går økonomisk hardt ut over mange som allerede er presset, sier Berg-Jensen.

Heller ingen skattelette

I 2017 får uføre heller ikke skattelette slik regjeringen har foreslått for store grupper av alderspensjonister. Uføre skatter nå langt mer enn alderspensjonistene.

– Det er usosialt av regjeringen å bevilge 840 millioner kroner til alderspensjonister og samtidig ikke gjøre noe for å løfte uføres inntektsnivå, sier Berg-Jensen.

Svekket kjøpekraft for alderspensjonistene

Trygdeoppgjøret for 2017 betyr svekket kjøpekraften for landets alderspensjonister. Det er svært uheldig at man flere år på rad får underregulering av løpende pensjoner. Dagens ordning med et fratrekk på 0,75 prosent er uforutsigbart og har bidratt til å svekke tilliten til hvordan pensjonen reguleres.

– Vi er svært oppgitt over at regjeringen ikke vil lytte til oss og endre reglene for reguleringen av løpende pensjoner. Dette, sammen med svak regulering av grunnbeløpet (G), gjorde at det heller ikke i år var aktuelt for FFO å undertegne protokollen, sier Berg-Jensen.

Grunnbeløpet og regulering av uføretrygden

Grunnbeløpet i folketrygden øker fra 92 576 til 93 634 kroner fra 1. mai 2017. Dette er en økning på 1 058 kroner, som tilsvarer 1,14 prosent.

Minste årlige ytelse for uføretrygdede utgjør etter reguleringen:     

  • Ordinær sats: 213 486 (2,28 G)
  • Ordinær sats for ung ufør: 249 066 (2,66 G)
  • Høy sats: 232 212 (2,48 G)
  • Høy sats for ung ufør: 272 475 (2,91 G)

Les mer om trygdeoppgjøret på Arbeids- og sosialdepartementets sider

Rehabilitering ignorert i revidert nasjonalbudsjett

Illustrasjonsbilde

I dag ble revidert nasjonalbudsjett for 2017 lagt frem. Et av FFO sine viktigste krav til 2017-budsjettet var at regjeringen skulle følge opp opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering med øremerkede bevilgninger i hele planperioden. Et helsekrav som ble ignorert i revidert nasjonalbudsjett.

FFO hadde håpet at regjeringens støttepartier Krf og Venstre hadde fått gjennom midler til habilitering og rehabilitering gjennom revidert statsbudsjett.

I Krf sitt alternative budsjett for 2017 ba de regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en langt mer ambisiøs opptrappingsplan. Venstre ønsket 25 millioner ekstra til planen.

Vårt krav om en ambisiøs opptrappingsplan med øremerkede bevilgninger er høyaktuell.

Funksjonshemmede må ta regningen for et dårligere helsetilbud

FFO mener det er mange grunner til at planen som ble lagt frem høsten 2016 ikke er god nok. Den var laget helt uten brukerinvolvering, var lite ambisiøs på brukernes vegne, og kom uten friske midler. Mye av innholdet bygget på innsatser som allerede var i gang gjennom oppfølging av Primærhelsemeldingen. I planen vat det ingen satsing på helt sentrale tiltak som styrking av koordinerende enheter, lærings- og mestringstilbud og likepersonsarbeidet.

Regjeringen kuttet i 315 millioner kroner på helsebudsjettet i statsbudsjettet ved å fjerne sykdomslisten. Bare deler av disse midlene ble satt inn i opptrappingsplanen. Dette taper funksjonshemmede og kronisk syke på samlet sett. 

FFO kommer til å fortsette å kjempe for en Opptrappingsplan med tilhørende friske midler som faktisk styrker innsatsen.

-Nå setter vi vår lit til at KrF og Venstre tar saken videre i forhandlingene. Vi trenger et godt utgangspunkt for å bygge den helsetjenesten fremtidens brukere har behov for.

Les mer om revidert statsbudsjett her

Jobber for sterkere organisasjoner i Sør-Afrika

Illustrasjonsbilde

Å støtte en regional paraplyorganisasjon kan ofte være utfordrende, og det tar tid å oppnå resultater. 

Det er erfaringene til Hanne Witsø, som er ansvarlig for bistandsarbeidet i FFO. 

FFO samarbeider med Southern Africa Federation of the Disabled (SAFOD), en regional paraplyorganisasjon i det sørlige Afrika. SAFOD støtter sine ti nasjonale medlemsorganisasjoner i organisasjonsutvikling og politisk påvirkning og det er disse områdene FFO samarbeider med SAFOD på. 

– Når vi ser hvilken betydning SAFOD har for sine nasjonale medlemsorganisasjoner, og ikke minst hvordan SAFOD planmessig jobber for å påvirke myndighetene på regionalt nivå, så blir jeg stolt av dem. Det er viktig at vi følger dem og støtter dem videre i dette viktige arbeidet, sier Witsø.

I Sør-Afrika står funksjonshemmede nederst på rangstigen. De har dårligere skolegang, dårligere helse, og de har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Funksjonshemmede trenger sterke og tydelige organisasjoner, og SAFOD har blitt en slik sterk organisasjon som blir lagt merke til.

Witsø var på prosjektoppfølging hos SAFOD i Botswana i april. Oppdraget den gangen var blant annet gjennomgang av økonomirutiner.

– Vi har fokus på antikorrupsjon, så dette er viktig arbeid. Vi diskuterte også hva SAFOD har gjort og oppnådd i løpet av det siste året, blant annet gjennomføringen av en ungdomsworkshop. Det er viktig å få ungdommen med – det er de som er fremtiden, forteller Witsø.

Workshop om utdanning og seksuell helse

Ungdomsworkshopen handlet om inkluderende utdanning og seksuell reproduktiv helse. Målet var å finne ut hvordan samarbeidsorganisasjonene kan jobbe videre med å få ungdommen til å bli aktive politiske påvirkere på nasjonalt og regionalt nivå.

På workshopen bidro Amnesty International bidro til workshopen og snakket om menneskerettigheter, særlig relatert til seksuell og reproduktiv helse. En av ungdommene var trettfireårige Emmie Chiumia fra Malawi. Emmie har albinisme, noe som både er forbundet med stigma og overtro. Flere blir drept i det sørlige Afrika fordi de har albinisme. 

I workshopen sa Emmie: - Mest av alt har jeg fått ny kunnskap. Og det har en egen verdi å snakke med ungdommer fra andre land.  Jeg visste ikke at jeg kan snakke om eller påvirke rettigheter til seksuell og reproduktiv helse. Treningen har økt selvtilliten min. Jeg skal dele dette med ungdomsorganisasjonen i Malawi. Se blogginnlegget hennes i Huffington Post her.

Samarbeidet drives med midler fra Norad gjennom Atlas-Alliansen.

Foto: Hanne Witsø, fra workshop.

CRPD viktig for rettssikkerheten

Illustrasjonsbilde

I november 2016 kom ratifisering av FN sin tilleggsprotokoll (CRPD) opp som sak i Stortinget. Den gjaldt individklageordningen til FNs konvensjon for rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Individklageordningen gir enkeltindivider mulighet til å klage til FN-domstolen.

 

En tilslutning av denne ville styrket rettssikkerheten til funksjonshemmede. FFO er svært skuffet over at dette ble nedstemt, og mener det har svekket Norge i kampen for funksjonshemmedes rettigheter.

 

For oss er det viktig at Norge er et foregangsland for funksjonshemmedes rettigheter. FFO mener en ratifiseringen av tilleggsprotokollen vil ha stor betydning for dem vi representerer.

 

Fortsatt aktuelt å ratifisere tilleggsprokoll
FFO mener fortsatt at tilleggsprotokollen til FNs konvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne må ratifiseres og inkorporeres fullt ut i norsk lovverk.

 

Les CRPD – rapport til FN-komitten

Les Høring - FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

Les Staten om funksjonshemmedes rettigheter

Les Norges andre rapport til FNs menneskerettighetsråd om gjennomføringen av menneskerettighetene i Norge

Les Lansering av sivilsamfunnets rapport

 

Foto: Stortinget/Vidar M. Husby, 2008

Klok AAP-avgjørelse av landsmøtet

Illustrasjonsbilde

- Flott at Arbeiderpartiet valgte å ikke kutte i AAP for unge! tvitret generalsekretær i FFO Lilly Ann Elvestad da avgjørelsen om AAP falt.

Det ble klart under Arbeiderpartiets landsmøte i helgen at partiet forkastet forslaget om å stramme inn ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) for personer født etter 1990 fra fire til to år.

Dette anser FFO som en klok og riktig avgjørelse, og takker landsmøtet for vedtaket.

FFO mener at fremfor å kutte i AAP-ordningen, må vi heller realisere kravene til NAV om tettere oppfølging og individuelle planer for personer som er på ordningen.

– Hver enkelt må få tettere oppfølging fra NAV og riktige tiltak som gjør at de blir både helsemessig klar for arbeid og kvalifiserte, sier Elvestad.

FFO mener at altfor mange ungdommer står utenfor arbeidslivet. Men FFO var ikke enig i Arbeiderpartiets programkomite sin resept om å kutte AAP-ordningen. Siden programforslaget ble presentert i februar har FFO ønsket å fjerne forslaget fra stortingsprogrammet.

-------------------------------------------------------------------------------------------
Les FFO oppfordrer Arbeiderpartiet til å beholde fireårg ordning
Les Elvestads innlegg i Dagbladet nye menigner Kutt i AAP-ordningen er feil resept
Les pressemelding Kunnskapsløst av Hadia Tajik

Følg FFOs generalsekretær på Twitter

 

FFO ber Arbeiderpartiet beholde fireårig AAP-ordning

Illustrasjonsbilde

Pressemelding: I partiprogrammet til Arbeiderpartiet er det foreslått å endre AAP-ordningen for personer født etter 1990, fra fire til to år. 

Nå skaper forslaget debatt internt i partiet, kun få dager før Aps landsmøte. Det kommer frem i en sak som VG skriver i dag.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) applauderer at diskusjonen nå kommer opp, og er positive til at flere internt i Ap tar til orde mot forslaget. FFO er også imot å innføre en toårig tidsavgrensning,

– Vi mener at å forkorte ordningen ikke er en løsning som vil føre til at flere går fra AAP og over i jobb. Forslaget slik vi ser det, er en mistenkeliggjøring av en allerede utsatt gruppe, sier generalsekretær i FFO, Lilly Ann Elvestad.

Personer som er på denne ordningen trenger helsemessig rehabilitering, samt tett oppfølging og tiltak fra NAV som kvalifiserer for arbeidslivet.

– Vi er enige i at alle som kan jobbe, skal komme i jobb så raskt som mulig, men det fordrer at de er klare for arbeidslivet. Mange som er på AAP kan trenge tiltak som for eksempel utdanning som arbeidsmarkedstiltak. En toårig ordning eliminerer muligheten til et utdanningsløp lenger enn to år, sier Elvestad.

Jobbgaranti uten hold

FFO ser også flere utfordringer med forslaget til Arbeiderpartiet. Etter to år vil de pålegge kommunene å skaffe tilbud om arbeidsplasser dersom den enkelte ikke har kommet i jobb i løpet av denne perioden.

Vi syns jobbgaranti er fint på papiret, men er svært usikre på realismen i et slikt forslag.

– Vi oppfordrer derfor landsmøtet om å fjerne forslaget fra partiprogrammet sitt og bevare ordningens lengde. Om landsmøtet ønsker å styrke ordningen og sørge for at flere kommer i jobb, mener vi de vil vinne på å kvalitetssikre tiltakene i NAV og sørge for at hver enkelt får tettere oppfølging, sier Elvestad.

For mer informasjon, ta kontakt med kommunikasjonsansvarlig Karoline Vårdal på telefon: 977 166 34 eller e-post: Karoline.Vardal@ffo.no

Sterkt bekymret for barnas rettssikkerhet

Illustrasjonsbilde

- Funksjonshemmede barn og barn med kronisk sykdom opplever å bli mobbet i skolen i større grad enn andre barn, fortalte fagpolitisk leder Berit Therese Larsen under åpen høring på endringer i opplæringsloven.

- De barna blir ekskludert fra fellesskapet, og det er også nylig dokumentert fra barneombudets side at det er store utfordringer rundt tilrettelegging av undervisning og spesialundervisning.

Hun og FFO-rådgiver Katja Brox uttrykte sterk bekymring for barnas rettssikkerhet i det nye lovforslaget under høringen i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité. Dette skrev også Dagsavisen 28. mars.

Rettssikkerhet fjernes med lovforslaget
FFO mener at rettssikkerhet fjernes med dette lovforslaget, blant annet ved å ta bort retten til enkeltvedtak. Når departementet ønsker å fjerne enkeltvedtak på skolenivå, fjerner det samtidig alle rettighetene som borgerne har etter reglene i forvaltningsloven.

FFO har tidligere tatt til ordet for en uavhengig instans, som for eksempel et skoleombud, og gjorde også det i høringsmøtet.

- I alt fremstår dette lovforslaget som uferdig og som en svekkelse av elevenes rettigheter, konkluderte Larsen.

FFO ba komiteen om at forslaget skulle sendes tilbake for en nærmere utredning. Og da med en forutsetning om barnas beste som hovedprinsipp, og at den nye loven gir sterkere vern til elever enn det de har i dag.

Komiteens innstilling til Stortinget vil være klar i mai.


Vi er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering.