Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Om organisasjonen / Definisjon

FFOs definisjon av funksjonshemning

"Som grunnlag for sin virksomhet har FFO en forståelse av funksjonshemning som en konflikt mellom individets forutsetninger og miljøets og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og opprettholdelse av menneskers selvstendighet og sosiale tilværelse.

Samfunnets vilje til å kompensere og redusere følgene av funksjonshemning er avgjørende for individets livskvalitet. Overordnet er viljen til lovfesting av individets rettigheter, tilrettelegging av det sosiale og fysiske miljø samt rettferdig sosial og økonomisk fordeling i samfunnet." (FFOs Vedtekter § 1).

Konflikten mellom individ og omgivelser

FFO bygger sin definisjon av funksjonshemning på forståelsen av at funksjonshemning er en konflikt mellom individets forutsetninger til funksjon og omgivelsenes krav til funksjon.

Samspillet mellom mennesket og omgivelsene er livslange prosesser. Som mennesker preger vi omgivelsene våre på en måte som i vår tid har fått karakter av miljøkatastrofer. Men i dette samspillet mellom mennesket og miljøet ligger også mulighetene til positiv endring av forholdene.

Mennesker med funksjonshemning opplever konflikter i forhold til omgivelsene som de fleste vil være ukjente med og uvitende om utfra egen erfaring.

Disse konfliktforholdene er dokumentert gjennom NOU 2001:22 Fra Bruker til Borger som entydig konkluderer med at funksjonshemmede systematisk diskrimineres i det norske samfunnet.

Konfliktene, eller diskrimineringen, oppleves ulikt fra individ til individ, men har det til felles at de ofte berører livsforhold som av de fleste tas for gitt. De fleste tar retten til selv å bestemme over dagliglivets innhold og rytme som en selvfølge, på samme måte som retten til fritt å bevege seg, retten til å bosette seg hvor en vil, retten til utdanning og arbeid.

De konfliktforhold som funksjonshemmede stilles overfor dreier seg ofte om menneskets grunnleggende interesser - menneskerettighetene.

Individets forutsetninger

FFOs forståelse av funksjonshemning legger til grunn at det er i gapet mellom individets forutsetninger og omgivelsenes krav til funksjon at funksjonshemning oppstår.

Denne avstanden er ikke konstant eller stabil og oppleves så sterk at FFO i sin definisjon beskriver den som en konflikt.

Enhver konflikt mellom et individ og samfunnet er ikke å oppfatte som og kan ikke defineres som en funksjonshemning. FFO stiller som krav at det dreier seg om forhold som berører etablering og opprettholdelse av menneskets selvstendighet og sosiale tilværelse.

I FFOs forståelse av funksjonshemning ligger det et krav til varighet; at det er en tilstand man må leve med, som ikke kan helbredes eller kureres.

FFOs medlemsorganisasjoner representerer mennesker som lever med funksjonshemning som kan skyldes medfødte sykdommer, skader som følge av ulykker eller som skyldes kroniske sykdommer som oppstår.

Årsakene til funksjonshemning er mange og de kan være sammensatte.

Funksjonshemmingsbegrepet rommer derfor mange ulike årsaker og symptomer. Felles for medlemsorganisasjonenes medlemmer er imidlertid erfaringene fra møtet med det norske samfunnet der en ofte opplever å bli diskriminert.

Det er disse erfaringene som danner bakteppet for FFOs krav til samfunnet.

Samfunnets krav til funksjon

FFOs mål er full deltakelse og likestilling for mennesker som lever med funksjonshemning og kronisk sykdom. Også myndighetene som har ansvaret for å sette politikken for mennesker med funksjonshemning og kronisk sykdom ut i praksis, viser ofte til denne målsettingen.

Det vises imidlertid manglende vilje til å bevilge tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre tiltak som kan realisere en slik politikk. Målet bygger på prinsippene om likestilling, kompensasjon, universell utforming, sektoransvar og brukermedvirkning.

Det er mange mennesker med funksjonsnedsettelser som møter små og store hindringer i sin hverdag. Det er fordi det å ta hensyn til funksjonshemmedes ulike behov glemmes systematisk i samfunnsplanleggingen.

Denne systematiske utestengingen beskriver vi som diskriminering av mennesker med funksjonshemninger.

Det er et stort gap mellom de politiske målene og den virkeligheten funksjonshemmede opplever. De problemene dette skaper for den enkelte lar seg ikke enkelt løse, og erfaringen er at de strategier som har vært brukt til nå ikke har ført frem og at de må endres eller suppleres.

Et nytt og viktig bidrag i en slik endring vil være praktiseringen av en egen lov mot diskriminering av funksjonshemmede.

I vårt samfunn i dag ser vi økende forskjeller i folks levekår og i helse blant annet som følge av at det ikke føres en aktiv fordelings- og utjevningspolitikk. Det utvikles større forskjeller mellom de som er yrkesaktive og de som står utenfor arbeidslivet.

Både på statlig og kommunalt nivå legges det mer til rette for markedstenkning og konkurranseutsetting av tjenester uten at det settes tilstrekkelige krav til kvalitet.

FFO konstaterer at den politiske viljen til å opprettholde kollektive løsninger er redusert. FFO mener disse utviklingstrekkene vil gi negative utslag for mennesker som lever med funksjonshemninger og kroniske sykdommer. Disse gruppene er avhengig av fellesskapets kollektive løsninger.

FFO ønsker å bidra til en solidarisk samfunnsutvikling, et samfunn som ivaretar alle sine borgere. Det forutsetter at vårt samfunns borgere ser det som naturlig at mennesker som lever med funksjonshemning og kronisk sykdom deltar på alle arenaer.

Til grunn for utviklingen av et solidarisk samfunn ligger det også en forutsetning om at åpenhet og inkludering er det som skal prege barns fritidstilbud, skolehverdagen, bomiljøet, nabolaget, arbeidslivet og kulturtilbudet.

I dagens situasjon betyr det at FFO og funksjonshemmedes organisasjoner har en krevende oppgaver å jobbe med både på nasjonalt og lokalt nivå. Oppgavene tilsier også at funksjonshemmedes organisasjoners må tilkjempe seg en sterkere rolle i samfunnet og i politikkutformingen.