Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Et funksjonshemmet demokrati? / Aktuelt

Funksjonshemmede blir diskriminert i demokratiet

Anomnyme mennesker

En fersk undersøkelse FFO har gjennomført viser at funksjonshemmede ikke får delta i demokratiet på lik linje med andre.

I undersøkelsen gjennomført blant våre medlemsorganisasjoner kommer det frem at mange opplever mangler i systemet når medlemmene deres forsøker å melde seg på i demokratiet, enten de ønsker å delta i et politisk parti eller for stille til verv i kommunale råd. Både organisasjoner og enkeltmedlemmer rapporterer til oss om utfordringer.

Berit Therese Larsen- Vi tror at demokratiet er for alle, men sannheten er en annen. Funksjonshemmede som ønsker å ta på seg verv og bruke engasjementet sitt, blir diskriminert, sier fagpolitisk leder Berit Therese Larsen.

 

Mangler nødvendig utstyr

Nesten alle svarene vi fikk omhandler manglende tilrettelegging. Det kan være lokaler som ikke har nødvendig teknisk utstyr eller lange møter uten pauser som gjør at det er vanskelig for personer med funksjonsnedsettelse å følge med i møtene.

- Dette er reelle problemstillinger som berører mange av våre organisasjoner. Det betyr at en stor gruppe mennesker blir utestengt, mer eller mindre systematisk, sier Larsen.

 

Nesten 80 % har ikke høyttaler i kommunestyresalen

Fra Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) kommer det frem at i overkant av 80 kommunestyresaler ikke har høyttalere og 150 mangler teleslynge. Dette gjør det svært problematisk for personer med nedsatt hørsel å kunne følge møtet. Flere personer har opplevd å måtte trekke seg fra politiske verv på grunn av manglende tilrettelagt lyd.

HLF rapporterer også om en møtekultur i politikken som ikke er god nok: «Det er ofte lite effektive møter, dårlig ordstyring, lange møter uten pauser, osv.».

Hildegunn Fallang- Da blir det svært vanskelig for hørselshemmede å henge med, både for vedkommende selv, men også for skrivetolkene, sier Hildegunn Fallang i HLF.

 

Dyslektikere blir pirket på

For personer med dysleksi blir språk naturlig nok en barriere. Mange opplever å bli pirket på når de uttrykker seg skriftlig, noe som blir problematisk da mye av debatten foregår skriftlig, enten det er i leserinnlegg på meningssidene eller på sosiale medier.

- Dersom samfunnets deltagere konsekvent irettesetter de som skriver feil, stenger vi en stor gruppe mennesker ute fra samfunnsdebatten. Unge mennesker vil kanskje ikke orke å ta kampen og velge å ikke uttale seg, sier generalsekretær i Dysleksi Norge, Caroline Solem.

En ung gutt sa til meg en gang: «De tar fra meg meningen min. Jeg orker ikke å være med i debatten».

Av våre organisasjoner er det en overvekt av de som organiserer personer med nedsatt bevegelighet, samt dyslektikere som opplever å ikke få like muligheter som andre. Svarene har kommet fra personer som ønsker å melde seg på lokalpolitikken, som også er inngangsporten for politiske verv på høyere nivå. Diskrimineringen oppleves i form av manglende tilrettelegging og holdninger.

 

I undersøkelsen kommer det frem at:  

- Nesten alle organisasjoner som svarte har erfart at medlemmer opplever manglende tilrettelegging for å kunne ta på seg verv eller sitte i råd og utvalg (over 80 % av svarene).

- 5 enkeltpersoner forteller egne historier om manglende tilrettelegging (100% av enkeltpersoner som svarte)

#FunksjonshemmetDemokrati

Les "Et funksjonshemmet demokrati?"