Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

FFO mener / Kronikker

Legitimerer hets

I den offentlige debatten opplever uføretrygdede seg regelrett mobbet av sentrale politikere.

Av: Liv Arum, generalsekretær i FFO.

Statsminister Erna Solberg har prisverdig satt arbeid mot hatefulle ytringer på dagsorden. Mange funksjonshemmede opplever som enkeltpersoner å bli trakassert og sjikanert. Funksjonshemmede er overrepresentert blant folk som blir utsatt for vold og overgrep. Men situasjonen er for dårlig dokumentert, og det trengs mer koordinert forskning.

For barn og ungdom som lever med ulike funksjonshemninger, er skolen den viktigste sosiale arenaen. Å arbeide systematisk med temaer som diskriminering og toleranse i barnehage og skole har derfor stor betydning for å utvikle åpenhet og evnen til refleksjon over alt som er annerledes.

Trusler. Bruken av sosiale medier blomstrer og er samtidig et effektivt verktøy for å spre sjikane, hatefulle ytringer og trusler. Brukerne av sosiale medier finnes i alle aldersgrupper, og ungdoms språkbruk i disse mediene er sannsynligvis ikke den verste.

Ord skaper en virkelighet. Ytringer som spres gjennom sosiale medier, rammer åpenbart enkeltpersoner. Men hva gjør det med oss som samfunn? Funksjonshemmede blir ofte møtt med at de er kostbare for samfunnet. Kommunen har ikke råd til avlastningstiltak til familier med funksjonshemmede barn. Skolen har ikke råd til å tilrettelegge opplæringssituasjonen for barn som har rett til å få det. Å bygge flere leiligheter som er tilgjengelig for alle, er for dyrt for boligbransjen. Uføretrygdede beskrives som en ensartet gruppe som har valget mellom å jobbe eller gå på trygd.

I den offentlige debatten opplever uføretrygdede seg regelrett mobbet av sentrale politikere når de ikke er i stand til å jobbe. Et eksempel fra budsjettdebatten er forslaget om å kutte i barnetillegg til uføretrygdede.

Camilla Stensletten er en av dem som ville blitt hardt rammet av forslaget og som fikk massiv støtte da hun fortalte sin historie som funksjonshemmet alenemor. Samtidig fikk hun fra andre også beskjed om at hun i utgangspunktet aldri burde ha fått barn.

Språk. Å bygge et inkluderende samfunn handler om fysiske forhold, universell utforming og tilgjengelighet for alle, men det handler også om språk. Politikere som velger å omtale funksjonshemmede og uføretrygdede som grupper som er dyre, som urettmessig utnytter trygdeordninger og snylter på samfunnet, bygger et fundament for samfunnet vi ikke ønsker.

Så lenge politikere tillegger mennesker som er avhengig av vår solidaritet og av offentlige velferdsordninger, valgmuligheter de ikke har, legger de et grunnlag for stereotypiene; og for hatefulle ytringer. Det gir legitimitet til hetsen.

Vi er bærere av ulike kulturer og ideologier. Hvis vi vil ha et samfunn der alle har en naturlig plass, tyder mye på at det trengs refleksjon om språkbruk og retorikk i den politiske debatten.Og politikere sitter med det største ansvaret.

Innlegget stod på trykk i Vårt Land 29. november 2014.