3.4.1 Generelt om å klage på avgjørelser og vedtak

Begrepet ”klage” i jussen er ikke først og fremst en måte å vise sin misnøye med en avgjørelse eller et vedtak på, men en rettssikkerhetsgaranti som skal sikre at avgjørelser og vedtak overprøves av et overordnet eller et mer kompetent organ enn det organet som har tatt avgjørelsen eller fattet vedtaket. En lovhjemmel for å kunne klage er av stor betydning i velferdsrettslig sammenheng. Selv om forvaltningsorganene ikke alltid viser like stor begeistring når de mottar klager av ulik art, burde de i det minste se på klager som viktige tilbakemeldinger om hvordan regelverket fungerer, og som bidrag til kvalitetssikring av eget arbeid.

Klagereglene på de forskjellige velferdsområdene kan variere, alt etter hvilken lov og paragraf som er grunnlaget for klagen. Det er viktig å være klar over at det finnes egne klagebestemmelser på noen av velferdsområdene. I de aller fleste tilfellene er det nå saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kapittel VI som skal benyttes. Ved enkeltvedtak (individuelle vedtak), i det minste hvis det ikke er gitt fullt medhold i en søknad eller et krav, skal det følge en veiledning om hvordan vedtaket kan påklages, og om fristene for å klage.

For å gjøre det lettere å holde oversikten over de ulike klagebestemmelsene, blir de her i Jungelhåndboka omtalt under de enkelte kapitlene. Her er likevel noen ”trafikkregler” som bør/må følges ved alle klageskriv:

• Vær tydelig på hva du vil klage på (si det i overskriften)!
• Husk å begrunne hvorfor du mener vedtaket er feil!
• Hold deg til saken og ikke skriv mer enn nødvendig! 
• Pass på klagefristene!

3.4.2 Klage til Sivilombudsmannen

En borger som mener at offentlige myndigheter har gjort urett mot ham eller henne, kan be Sivilombudsmannen undersøke saken (det vil si at man sender en klage). Sivilombudsmannen kan undersøke de fleste typer saker og forhold som offentlige myndigheter har behandlet og avgjort, men ombudsmannen går for eksempel ikke inn i trygdefaglige vurderinger. Sivilombudsmannens arbeidsområde omfatter statens, fylkeskommunenes og kommunenes forvaltning, og ombudsmannens kontor gir veiledning til den som ønsker råd om hvordan en kan bruke denne klageordningen.
Når Sivilombudsmannen har mottatt en klage, avgjør ombudsmannen om klagen gir grunn til behandling. Dersom klagen skal behandles, vil ombudsmannen selv sørge for at saken blir undersøkt. Ombudsmannen bestemmer også omfanget av undersøkelsen, og innhenter opplysninger og uttalelser fra forvaltningen og fra den som har klaget.

Sivilombudsmannen kan ikke omgjøre vedtak som er truffet av forvaltningen, eller gi rettslig bindende instrukser til myndighetene. Det som skjer i praksis, er at ombudsmannen peker på det han mener er feil eller forsømmelse som er begått av et forvaltningsorgan eller en tjenestemann, og kritiserer slike forhold. Ombudsmannen kan komme med henstillinger til myndighetene om å rette feil etc. I praksis retter myndighetene seg etter ombudsmannens henstillinger og anbefalinger.

På nettstedet www.sivilombudsmannen.no, finnes det utfyllende informasjon og eksempel på klagebrev til Sivilombudsmannen.