I tillegg til stønadsreglene som er omtalt ovenfor, har folketrygdloven bestemmelser om bidrag til dekning av utgifter til visse helsetjenester etter § 5-22. Dette gjelder utgifter som det er rimelig at det offentlige dekker, men som ikke direkte faller inn under verken folketrygdloven eller andre lover. § 5-22 har flere såkalte ”bidragsformål”, og utgifter til det enkelte formål må overstige 1600 kroner i kalenderåret for å gi rett til bidrag. Vanligvis kan det ytes bidrag til dekning av 90 prosent av de utgiftene som overstiger 1600 kroner. Bidragsregelen i § 5-22 er derfor i praksis også en ordning som skal skjerme pasienter mot høye utgifter til helsetjenester.