Norges Migreneforbund

Pb 8766 Youngstorget, 0028 Oslo 

Besøksadresse: Torggaten 10

Telefon: 22 33 82 20 • Telefaks: 22 33 82 21 
Hodetelefonen: 800 80 880 (gratis hjelpelinje) 

E-post: migrene@migrene.no

URL: www.migrene.no                                                                 

Stiftet: 1994 • Medlem av FFO: 1997
Antall medlemmer: 2.333
Antall fylkeslag: 7
Antall regioner: 5
Utgir: Skrustikka (4 nr. pr. år)

Funksjonshemning

Migrene , Clusterhodepine (Klasehodepine) og spenningshodepine/tensjonshodepine er de 3 vanligste hodepinetypene vi har i dag. De er relativt hyppige sykdommer, og forekommer på prosentnivå. I Norge antas det at ca. 500.000 personer lider av migrene, 200.000 av tensjonshodepine og ca. 4.000 av clusterhodepine/klasehodepine.Totalt i Norge er det estimert at 1.7 mill. har en eller annen form for hodepine.

Migrene
Det er omtrent 600 millioner migrenikere i verden: I Norge forekommer migrene hos vel 10% av befolkningen. De fleste som får migrene får det før 50 års alder. Migrene forekommer hos barn men det er vanligst at migrene kommer i forbindelse med eller etter puberteten. Etter puberteten er det flere kvinner enn menn som får migrene.

Blant voksne er det ca 16% kvinner og 8% menn som har migrene. Hos barn forekommer den hos ca 3% og i denne alderen er den like hyppig blant begge kjønn. Hyppigst er tilstanden hos kvinner i førtiårsalderen.

- Anfall av 4-72 timers varighet.
- Halvsidig moderat til kraftig dunkende hodesmerter, forverres ofte ved fysisk aktivitet.
- Ledsages ofte av kvalme, oppkast, lys-eller lydoverfølsomhet.
- Ofte har man behov for å ligge i et kjølig, stille og mørkt rom , da man er meget utilpass og enhver bevegelse forverrer smerten.

Migrene er en vanlig form for anfallsvis opptredende hodepine. Svært forenklet kan man si at det oppstår en forbigående ubalanse i nervesystemet som fører til smerter, søvnighet, nedsatt evne til effektiv tenkning, kvalme, oppkast, lys-lyd og luktømfintlighet, muskelsmerter, talevansker og en generell følelse av å ikke være seg selv.

Det som skjer under et migreneanfall er det settes i gang en kjedereaksjon i hjernestammen. En bølge av elektriske utladninger og kjemiske endringer brer seg igjennom hjernevevet og forårsaker en ubalanse blant flere av hjernens "nervehormoner" og signalstoffer. Denne forstyrrelsen skaper alle de ubehagelige symptomer vi kjenner igjen ved et migreneanfall: smerter, søvnighet, nedsatt evne til effektiv tenking, kvalme, oppkast, lys-lyd og luktømfintlighet etc.

Forskning viser at det er minst 15-20 ulike signalstoffer som er påvirker migreneanfallet. Migrene opptrer forskjellig fra person til person. Og migrenikere opplever også at anfallene varierer i intensitet, sammensetning av symptomer, grad av funksjonshemming og effekt av medisiner.

Anfallet varer, ubehandlet, typisk fra 4 timer til 3 dager.

Hva er spenningshodepine?
Spenningshodepine eller tensjonshodepine er den hyppigste av alle hodepineformer. Det dreier seg om en litt diffus, symptomfattig og relativt moderat hodepine som omfatter hele hodet. Den kan enten være kronisk eller opptre i kortere perioder.
Dette er den vanligste formen for hodepine. Tidligere antok man at smerten skyldes spenninger i kraniets muskulatur, eventuelt kombinert med psykiske spenninger. Selv om man vet at muskelstramminger kan gi hodepine er det ikke spesielt store verken muskulære eller psykiske spenninger hos de fleste pasientene.

Spenningshodepine (tensjonshodepine, "tension-type headache")
- Varer i perioder på timer til flere dager.
- Er vanligvis på begge sider eller i hele hodet
- Mild til moderat dobbeltsidig, pressende hodepine som føles som et stramt bånd rundt hodet.
- Det er ikke kvalme, lys og lydoverfølsomhet som ved migrene, og smertene forverres ikke av fysisk aktivitet. Derimot kan smertene av og til lindres av en spasertur i frisk luft.
- Opptrer i en episodisk form, hvor hodepine forekommer mindre enn 15 dager per måned, og en kronisk form, hvor det er hodepine i mer enn 15 dager per måned.
- Man skiller mellom en kronisk form (anfall 15 dager eller mer per måned i minst 3 måneder), en episodisk hyppig form (1-15 dager per måned) og en episodisk sjelden form (mindre enn ett anfall per måned).

Hva er Klasehodepine? (Cluster headache, Hortons hodepine)
Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske kjennetegn, og som arter seg vanligvis nokså forskjellig fra migrene. Sykdommen er arvelig, og man kan ha både klasehodepine og migrene. Denne tilstanden forkommer hos ca 0.05-0.1 % av befolkningen, og den rammer hovedsakelig (ca 85 %) menn Den forekommer i alle aldersgrupper, men er svært sjelden hos barn.

Det som har gitt tilstanden navn er at anfallene har en tendens til å hope seg opp i visse perioder ("clusters"= klaser) av ukers til måneders varighet med lange anfallsfrie perioder (måneder til år) imellom. Ca. 10-15 % har en kronisk form uten anfallsfrie perioder. Anfallene kommer ofte til faste tider, og mange pasienter våkner en eller flere ganger om natten med anfall.

Klasehodepine/Clusterhodepine
- Anfall av 1/2 - 3 timers varighet.
- Opptrer i perioder som varer i 3 - 12 uker.
- Kan opptre opptil 8 ganger per døgn.
- Perioder en eller to ganger årlig er mest vanlig.
- Under anfallene, som ofte kommer om natten, blir mange veldig urolige, går hvileløst omkring og tanker om å banke hodet i veggen kan komme for å finne en form for lindring.
- Oppter oftest i klaser av 1-3 måneders varighet (derav navnet) og forsvinner av seg selv for "hyppig" å vende tilbake året etter. 10-15% av de som er rammet har anfall hver dag året gjennom.
- Meget kraftige, halvsidige smerter bak øyet ledsaget av "tåreflod", tett nese, røde øyne, hengende øyelokk eller forminsket pupill.
- "Shadows"/ skygger, en fornemmelse for hodepine kan komme som en forvarsel eller det kan komme uten av hodepinen bryter ut.
- Sterk uutholdelig smerte, noe som gjør at personen med anfallet ofte ikke klarer å sitte i ro, men må være i konstant bevegelse
- Smerten vekker ofte pasienten til samme tid hver natt
- Intens smerte lokalisert bak eller rundt et øye, og skifter vanligvis ikke side
- Smerten kan stråle ut i tinning, hake, nese, kinn eller tenner
- Svette, rennende nese eller følelse av tetthet i nesebor på samme side som anfallet

Organisasjonen

Norges Migreneforbund ble konstituert den 8. mars 1994 og er en landsomfattende interesseorganisasjon for pasienter med migrene og andre former for hodepine, samt deres pårørende. Organisasjonen skal ivareta pasientenes interesser ved å belyse deres problemer.

Norges Migreneforbund er en selvstendig og partipolitisk uavhengig organisasjon som arbeider for samfunnsmessig likestilling for funksjonshemmede/kronisk syke.

Opplysning og studiearbeid er en sentral oppgave for Norges Migreneforbund og vi har som mål å styrke organisasjonen og også bidra til å gi den enkelte bedret livskvalitet.
Organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner kan tegne medlemsskap hos oss.

NMF har samarbeider med internasjonale organisasjoner, nasjonale organisasjoner og offentlige instanser. NMF mener det er viktig at den medisinske ekspertisen for hodepinepasienter er samlet på ett sted. Dette vil samle og øke den medisinske kompetansen og styrke behandlingstilbudet for pasienten.

Vi har 7 fylkeslag og 5 regionsrepresentanter fordelt omkring i landet. NMF tilbyr gratis hodetelefon, webside og medlemsblad, og arrangerer workshops og åpne møter. Hver år (siste torsdagen i september) arrangerer vi Hodepinedagen.

Hodetelefonen 800 80 880:
er et gratis grønt nummer publikum kan ringe: man. - tirs. - tors. mellom kl. 18-21