Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Kjærligheten er universelt utformet / Tata! Funksjonshemmede har en seksualitet!

Tata! Funksjonshemmede har en seksualitet!

Ingrid Thunem under paraply med regnbueflagg


Det burde ikke være «braking news», men for mange er det overraskende at funksjonshemmede har en seksualitet. At de til og med kan være skeive, er mye å ta inn.

-Det henger sammen med at samfunnet i stor grad ser på funksjonsvariasjon som et medisinsk problem, og på personer med funksjonsnedsettelse som en egen gruppe med «spesielle behov», mener Ingrid Thunem.

– Når man gjør personer med funksjonsnedsettelse til noe spesielt, er det lett å glemme at vi er vanlige mennesker med vanlige behov. Alle – også funksjonshemma – har en seksuell helse. Når vi ikke anerkjennes som likeverdige borgere med rettigheter og plikter, blir perspektivet feil. Hva kan en «stakkars funksjonshemmet» tilby? Det må jo bare være personer med omsorgsfetisj som vil date noen i rullestol? Mine kroppslige utfordringer er bare en liten del av meg. Tenk på alt du faktisk kan tilby en partner!

 

"Men skal du være lesbisk også?"  

Lenge var hun den eneste åpne skeive i NHFU, Norges Handikapforbunds ungdom. Da de begynte å snakke om det, kom andre etter. Ingrid har vært leder av Norges Handikapforbund Ungdoms seksualitets-, identitets- og mangfoldsutvalg i fire år, og er én av to ledere i Skeivt nettverk i Handikapforbundet.


- Skeive funksjonshemmede møter mange fordommer. «Men skal du være lesbisk også??», akkurat som om det ikke er nok at du er rullestolbruker. Det blir mye å ta inn. Når man er ung er det å navigere seksualiteten vanskelig – for alle! Hvis du har en del utfordringer fra før kan det være ekstra vanskelig. Noen er aseksuelle og kan ha skyldfølelse for det. De føler at de svikter fellesskapet. Men man kan ikke noe for den legningen man har.

Ingrid er spesialpedagog, og jobber med rådgivning innen fag og seksualitet hos BPA-leverandøren Medvind assistanse. Akkurat nå holder hun på med en doktorgradsskisse om positiv seksualitet med en eller annen form for assistanse.

-Folk har mange spørsmål. Kan jeg be assistenten min om å vaske vibratoren min? Kan jeg ta med assistenten på date?


"Kan jeg be assistenten min om å vaske vibratoren?"


Først og fremst mennesker

Det er et gjennomgående strukturelt problem at seksualiteten blir tilsidesatt om du ikke passer inn i A4-boksen, mener Ingrid.

-For at mannen i gata skal slutte å få sjokk over at jeg har kjæreste og falle av stolen når jeg sier at jeg er skeiv, må det strukturelle endringer til. Myndighetene må skifte fokus, slik at resten av samfunnet innser at uansett funksjon, psykisk helse eller alder, er vi alle først og fremst mennesker med de samme behovene.

"Uansett funksjon, psykisk helse eller alder, er vi alle først og fremst mennesker med de samme behovene"


Holdningsendring i samfunnet begynner med inkorporering av CRPD, FNs konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne, sier Ingrid.
- Vi må fortsette å gå i dialog. Det nytter å jobbe interessepolitisk. At vi er en sterk bevegelse som står sammen på tvers av organisasjonene er utgangspunktet, og starten på et arbeid for å forandre samfunnet.

 

Tatt ut av seksualundervisningen

Ingrid har hørt historier om unge funksjonshemmede som blir tatt ut av klassen når de andre får seksualundervisning.
- Ei jente ble tatt med til helsesøster. Hun pratet om mensen, men ikke om seksualitet. En gutt forteller at han ble tatt ut av klassen fordi han jo «aldri kom til å ha sex uansett siden han satt i rullestol.» Det bunner oftest i misforstått velvilje, at man bare ser problemer og ingen løsninger. Mange tror at man må hente inn eksperter, som sexologer, når man snakker om funksjonsvariertes seksualitet. Men funksjonshemmede lurer i stor grad på det samme som andre ungdommer. De er elever som alle andre elever.


"Du kommer jo aldri til å ha sex uansett, du sitter jo i rullestol"

 

Berøringsangst

Funksjonsvarierte kan ha behov for tilrettelegging og hjelpemidler, men berøringsangsten i helsevesenet er stor på området.

- Mange har typiske fysioterapi- eller ergoterapispørsmål, men disse faggruppene tør ikke ta opp temaet. Mange funksjonshemmede vegrer seg også for å spørre. Kanskje handler det om frykt for å bli avvist. De som våger å spørre fastlegen til råds, opplever ofte at legen blir tatt på senga. «Kan behandlingen påvirke den seksuelle helsen min?» «Kan medisinene påvirke sexlysten?» Slike spørsmål. Jeg har gjort det til min egen lille kampanje å alltid spørre legen min om det når det er snakk om nye behandlingsformer eller medisiner.

"Kan medisinene påvirke den seksualle helsen min?"


Ingrid har også hørt historier om funksjonshemmede som ikke har fått lov å teste seg for kjønnssykdommer hos fastlegen, og i stedet blitt møtt med spørsmålet «du vet at du må ha hatt sex for å få kjønnssykdommer?».

Mange tar kontakt med henne for å få råd, da hun har vært i media flere ganger og snakket om funksjonshemmede og seksuell helse.

-En jente på 19 år stilte meg mange spørsmål om underlivet sitt og onani. Ingen hadde noen gang tenkt at hun med sin omfattende funksjonsvariasjon ville snakke om sex. Etter samtalen søkte hun på sitt første seksuelle hjelpemiddel. Nå kan hun oppdage kroppen sin på sine premisser. Hun føler livet og helsen er bedre. Ikke én gang i løpet av de nitten årene hadde seksualitet eller seksuell helse vært tema i kontakt med helsevesenet.
(siatet er hentet fra Ingrids kronikk i Aftenposten)

 

Snakk konkret

Alle, uavhengig av funksjonsevne, burde snakke mer om seksualitet med legen sin, mener Ingrid som ofte holder foredrag om dette på ulike utdanningsinstitusjoner.
-Jeg snakker konkret. Hvis du ikke kan løfte hode og vil ha munnsex, kan du bruke en personløfter. Hva har du i huset som du kan bruke? Jeg snakker om ulike måter man kan skape nytelse på.


"Hvis du ikke kan løfte hode og vil ha munnsex, kan du bruke en personløfter"

Kompetansen om funksjonshemmedes seksuelle helse må opp, sier Ingrid. –Vi må jobbe med å få det inn i utdanningene og sette det på dagsorden i helsevesenet. Hvert sykehus bør minimum ha én sexolog. For å bli god på å snakke om seksualitet på en naturlig måte, må man trene!

 

Foto: Karl Haakon Sævold

Tilbake til kampanjehovedsiden