Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Slipp oss til! / Tilrettelegging i en boks på et siderom

Tilrettelegging i en boks på et siderom

Portrett av Andreas, med grønne trær i bakgrunnen

 

Da hørselshemmede Andreas Brungot Dybvik (22) begynte på ungdomsskolen, tok det et halt år før skolen fikk montert teleslyngene. De sto i en boks på et siderom frem til jul.

Som hørselshemmet hadde Andreas krav på tilrettelegging på skolen. På barneskolen og videregående ble det lagt veldig godt til rette, forteller han. På ungdomsskolen ble det han som måtte tilpasse seg undervisningen, og ikke omvendt. 

- Det har alltid vært viktig for meg å få med meg det som skjer. Jeg er opptatt av å høre etter. På ungdomsskolen slet jeg meg fullstendig ut, og var ikke god å ha med å gjøre hjemme.

Det gikk gradvis bedre. Men det var en del motvilje mot det tekniske utstyret blant lærerne, forteller Andreas.

-De som hadde ansvaret for teleslyngene hadde ikke peiling på hvordan de virket. De tok seg heller ikke bryet med å ringe hjelpemiddelsentralen for å be om hjelp. Det kunne gå dager før feil ble rettet opp. Ofte var det enkle ting som skulle til, som å trykke på en knapp. Det beste hadde vært om jeg hadde fått opplæring i bruk av utstyret. På videregående hadde jeg selv ansvaret for å kontakte NAV hvis noe skjedde, det fungerte bra.

 

"De som hadde ansvaret for teleslyngene hadde ikke peiling på hvordan de virket"

 

Undervisningen er ikke tilpasset hørselshemmede

Andreas erfaring er ikke unik. En oppsummering av forskning på temaet i perioden 2000 – 2017, viste at praktisering av tilpasset opplæring og spesialundervisning fungerer dårlig for hørselshemmede i barnehage og skole.

 -Vi har grunn til å tro at det skjer veldig mye rart ute i kommunene. Til tross for enhetsskolens gode intensjoner om inkludering og tilrettelagt opplæring, fungerer ikke dagens praksis. Den virker tvert imot ekskluderende for mange hørselshemmede barn og unge. Det triste er at de drar med seg konsekvensen av dette inn i voksenlivet, sier Patrick Kermit, professor i samfunnsforskning ved NTNU. Kermit sto bak forskningsoppsummeringen, på oppdrag fra Hørselshemmedes Landsforbund, HLF.

 

"Til tross for enhetsskolens gode intensjoner om inkludering og tilrettelagt opplæring, fungerer ikke dagens praksis"

 

"Jeg har sjekket litt, og du kan få uføretrygd fra NAV i kombinasjon med en enkel jobb som ikke krever utdanning!" Rådgiver Ella, i FFO og Unge funksjonshemmedes kampanjefilm, målbærer mange fordommer som funksjonsnedsatte elever møter i skolen.

 

Hørselshemmede barn og unge gjør det faglig dårligere som gruppe enn sine jevnaldrende i skolen. Dette skyldes blant annet at undervisningen gis på de hørende elevenes premisser, og at de hørselshemmede elevene må tilpasse seg denne praksisen så godt de kan. Mangel på ressurser, fagkompetanse, individuell og teknisk tilrettelegging i skolen bidrar til at hørselshemmede ikke får like stort utbytte av undervisningen som medelever, ifølge forskerne.


-Inkludering handler ikke om at den hørselshemmede eleven må streve for å tilpasse seg en praksis utformet for hørende. Inkludering betyr at skolens praksiser utformes slik at de i høyest mulig grad omfatter alle elevene som er til stede. Undervisning i mindre grupper, klasseundervisning i hestesko, der hørselshemmede får visuell hjelp til å følge med i samtaler, og økt bruk av hørselsteknisk utstyr er enkle eksempler på tilpasninger som kan være til stor hjelp, sier Kermit. (Sitatet er hentet herfra)


Klart seg bra

På ungdomsskolen gikk Andreas i en klasse med 30 elever. Noen var bråkebøtter. Mye støy er utmattende for en med nedsatt hørsel, som forsøker å henge med faglig og sosialt.

-Stort sett gikk det bra. Jeg har hørt historier om elever som får nedsatt karakter fordi de hører dårlig. Det skjedde ikke i mitt tilfelle. Jeg fikk de karakterene jeg fortjente.

Selv om jeg har klart meg greit faglig, var det en kamp som foregikk rundt meg mellom skolen og familien min. Vi møtte en del fordommer. Jeg og tvillingbroren min skilte oss ut i elevgruppen på 350 elever.


Andreas er fra Sula kommune utenfor Ålesund. Hørselshemmingen hans er medfødt, og han bruker høreapparat. Han sliter med å få med seg de lyse tonene, men hører bass like godt som hørende. Tvillingbroren fikk både nedsatt hørsel og syn.

De to har aldri gått i samme klasse, forteller han.

- Foreldrene mine har tenkt at det er et poeng å skille oss fra hverandre, for å få oss til å oppsøke andre enn hverandre. Det er lett å søke sammen når vi begge har en funksjonshemming.

Andreas fant sin «lille gjeng», som han sier, på ungdomsskolen.
-Jeg var ikke fotballgutt eller idrettskar. Det måtte du være for å bli akseptert i den største gjengen. Idretten bandt dem sammen. Men jeg hadde min gjeng. Det er bedre med ti ekte enn 100 falske venner.

 

På fritiden driver han med sportsskyting - en interesse som han deler med familien sin.

-Hele farssiden av familien driver med skyting. Jeg har fått medaljer på kretsstevner, noe som er stas. Flere i skyttermiljøet har hørselsskader og er litt høyrøsta. Det er midt i blinken for meg!

"Det er bedre med ti ekte enn 100 falske venner"

 

Fagbrev som tømrer

Andreas har fagbrev som tømrer, og skal begynne på toårig byggfag på fagskolen i Ålesund til høsten. Han har alltid gått i regulær skole, bortsett fra det siste året hvor han har tatt påbygg på Briskeby videregående skole. Briskeby er eid av HLF, Hørselshemmedes Landsforbund, og spesielt tilrettelagt for elever med nedsatt hørsel.

Han har ikke tenkt så mye over at utfordringene han har møtt på grunn av hørselshemmingen handler om diskriminering. Ikke før han kom til Briskeby.

- Som barn og ungdom tenkte jeg ikke på det. Det er lett å tenke at det bare er min historie. Her på Briskeby hvor alle har en hørselshemming, har jeg fått et større perspektiv. Mange har erfaringer som ligner mine.

Andreas understreker at han også har hatt mange positive erfaringer som hørselshemmet:

-Jeg har møtt mange som tar hensyn, og fått veldig god oppfølging fra foreldrene mine. På barneskolen og videregående la de godt til rette for meg.

Nå gleder han seg til å bli ferdig med fagskolen, og er stolt av å ha valgt yrkesfag.
- Noen tenker at det er de som ikke klarer seg på skolen som velger yrkesfag. Men det hjelper ikke med 10 års utdannelse når det lekker på badet eller strømmen går!

 

"Det er lett å tenke at det bare er min historie"

 

 

Kermit-rapporten:

«Hørselshemmede barn og unges opplæringsmessige og sosiale vilkår i barnehage og skole - Kunnskapsoversikt over nyere nordisk forskning»  er en rapport fra NTNU Samfunnsforskning - Mangfold og inkludering - ført i pennen av professor Patrick Kermit. 

Rapporten ble ferdig i april 2018 og er en oppsummering av tre tidligere kunnskapsoversikter og åtte doktorgradsarbeider, som inkluderer 21 publiserte artikler, tre vitenskapelige rapporter og fem øvrige artikler.

Rapporten er bestilt og finansiert av HLF utfra ønsket om å dokumentere dagens situasjon og hvilke behov hørselshemmede barn og unge har.

Her kan du lese hele rapporten

Tilbake til kampanjehovedsiden