Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Aktuelt

Reagerer på Sykehuset Innlandets praksis

Illustrasjonsbilde

TV2 fortalte i dag om Sykehuset Innlandet som anbefaler alle med lett psykisk utviklingshemming å ikke få barn.

 

Denne praksisen reagerer FFO kraftig på. Generalsekretær Lilly Ann Elvestad, ble intervjuet av TV2 Nyhetskanalen tirsdag morgen. 

– Vi mener dette er diskriminerende av Sykehuset overfor en hel gruppe mennesker. En slik rådgivning vitner om holdninger som vi trodde hørte fortiden til, sa Elvestad til Nyhetskanalen. 

Videre presiserer hun hvorfor FFO reagerer så kraftig på praksisen ved sykehusets habiliteringstjeneste: 

– Psykisk utviklingshemming er ingen diagnose som sådan. Det er en samlebetegnelse for en rekke ulike tilstander og diagnoser, sier Elvestad. 

Det er store variasjoner mellom personene som har en utviklingshemming, både når det gjelder bakenforliggende årsak og graden av nedsatt funksjonsevne.

– En persons evne til å være forelder skal alltid vurderes ut fra foreldrenes evne til omsorg, ikke ut fra den enkeltes diagnose – og aller minst ut fra en gruppe av mer eller mindre spesifikke diagnoser, sier Elvestad. 

Mest sannsynlig et enkelttilfelle

FFO kjenner ikke til at andre habiliteringstjenester i Norge gir slike anbefalinger. 

Kari Kjønaas Kjos i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget var også tydelig i nyhetsinnslaget om at dette er diskriminering og ikke i tråd med nasjonale retningslinjer. 

– Vi mener at sykehusledelsen umiddelbart må rydde opp, sier Elvestad. 

 

Spesialundervisning under lupen

Illustrasjonsbilde

Barneombudet har kommet med rapporten «Uten mål og mening?» som viser at mange elever i norsk skole ikke får god nok opplæring. Det er brudd på norsk lov. Fagpolitisk leder Berit Therese Larsen i FFO har flere betraktninger rundt rapporten om spesialundervisning.

Bilde av barneombudets rapport– Funn i denne rapporten er ikke nytt for FFO dessverre, men underbygger det vi vet, forteller Larsen. 
– Rapporten slår sterkt fast at noen elever ikke får et forsvarlig skoletilbud, hverken faglig eller psykososialt, med lite mulighet for medvirkning. Det er trist lesing.

FFO har lenge ønsket en grundig gjennomgang av spesialundervisningen. Larsen er glad for at Barneombudets rapport har kommet, og ønsker å bruke den i videre politisk arbeid. Sammen med «På lik linje», og FFOs egne rapporter fra Rettighetssenteret begynner FFO å få mye dokumentasjon som viser mangler på skoleområdet og i spesialundervisningen.  

Rapporten må følges opp
Nå vil FFO jobbe for at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tar rapporten på alvor og følger den opp.
– For det første må flest mulig inkluderes i vanlig undervisning – og da må lærere ha kompetanse til å undervise flere i klasserommet, sier fagpolitisk leder.
– For det andre må kvaliteten på spesialundervisning opp.
Hun understreker at det da er viktig at undervisningen blir gitt av spesialpedagoger, ikke av ufaglærte assistenter.
–  2 av 5 som gir spesialundervisning er ufaglærte.

Må følge opplæringsloven
–  FFO har også jobbet lenge med at kommunene må følge opplæringsloven.
Larsen mener at det er behov for sterkere tilsyn med dette, og utvidet mulighet til bruk av sanksjoner når kommunene bryter loven. FFO sin anbefaling er at det opprettes elevombud i alle fylker.
– Men nå har regjeringen gått motsatt vei, dessverre, og sendt på høring et lovforslag som gir kommunene utvidet rett til å utvise skjønn i alle kommunale saker – også innen skole, utdyper hun.

Skolegang er en menneskerett
Fagpolitisk leder forteller at FFO er opptatt av at skolen er en arena der du lærer mye - også sosialt. Den norske skolen har mye spesialundervisning, og mange elever tilbringer skolehverdagen utenfor klasserommet, og får ikke vært med jevnaldrende som de burde. Når eleven i tillegg ikke får en god undervisning på utsiden av klasserommet er det alvorlig.
–  Det er ikke en inkluderende skole, mener Larsen.
–  Skolegang er en menneskerett, og gir mulighet til jobb og økonomisk uavhengighet senere i livet. Det er veldig alvorlig at elever ikke får den opplæringen de skal ha, og det vil ha konsekvenser for resten av livet.

Oppsummert syntes fagpolitisk leder Berit Therese Larsen at Barneombudet har lagt frem en viktig rapport som sier mye om hva som er utfordringene, og dokumentasjonen sammenfaller også med det FFO kjenner til.

Her er noen av FFOs anbefalinger om spesialundervisning fra FFOs notat «En skole for alle» 2014:

  • Det bør innføres en minsteressursnorm for lærertetthet.
  • Lærerutdanningen må inneholde opplæring om elever med funksjonshemning og kroniske sykdommer, og tilrettelegging av undervisningen for elever med særskilte behov.
  • Regjeringen må gi tydelige styringssignaler til skoleeier på hva en inkluderende skole er.
  • Opplæringsloven må endres, slik at den sakkyndige vurderingen også beskriver tiltak som ivaretar elevens sosiale utvikling.
  • Det må opprettes elevombud i hvert fylke, som en særskilt klageinstans for elever og pårørende i grunnskolen.
  • Fylkesmannens tilsyn må utvides og inkludere kontroll av at enkeltvedtak iverksettes.
  • Fylkesmannen må gis sanksjonsmidler overfor skoleeiere som ikke følger opp pålegg og lukker avvik.

Les Barneombudets fagrapport fra 2017; «Uten mål og mening?» om spesialundervisning.

God spesialundervisning er helt nødvendig. I prosjektet har Barneombudet sett at verken elevenes – eller spesialundervisningens potensiale blir utnyttet fullt ut. Både forskning og praksis har vist at mulighetene for å gi elevene et godt læringsutbytte er større i spesialundervisningen enn i den ordinære undervisningen. Men undervisningen må gis av lærere med riktig kompetanse, man må ha høye forventninger til eleven og innhold og organisering må være tilrettelagt elevens behov.

Mulighetene for å lykkes i spesialundervisningen er stor.

Si nei til endring i hjelpemiddelordningen

Illustrasjonsbilde

FFO, Norges Handikapforbund og Ergoterapeutene har i mars kontaktet kommunale råd i hele Norge og bedt de anbefale sin kommune i sitt høringssvar - å avvise forslag om endringer i hjelpemiddelformidlingen.

Regjeringen har sendt rapporten «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling» ut på høring. Forslagene går ut på å redusere den statlige forankringen i folketrygden og også hjelpemiddelsentralenes rolle, ved å overføre ansvaret for viktige hjelpemidler til kommunene og øke bruken av tilskudd. Les om rapporten fra ekspertutvalget på hjelpemiddelformidling.

Bekymret for konsekvensene
Norges Handikapforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon er svært bekymret for konsekvensene dersom folketrygdens ansvar for hjelpemidler i dagliglivet og bolig overføres til kommunale budsjetter. Dette vil ramme funksjonshemmede hardt, samtidig som kommunene vil få flere oppgaver, uten sikkerhet for at finansieringen er forsvarlig ivaretatt.

Organisasjonene vil derfor at alle landets kommunale råd for funksjonshemmede burde oppfordre sine kommuner til å sende inn høringsuttalelse, hvor kommunen avviser forslaget om å overføre viktige oppgaver, rettigheter, finansiering og faglig formidling fra staten til kommunene.

Betydningen av hjelpemidler
Tekniske hjelpemidler er helt nødvendige for å sikre funksjonshemmede en grunnleggende trygghet og frihet til å greie seg selv. Hjelpemidler gjør det mulig å utføre vanlige aktiviteter som å komme seg inn og ut av egen bolig, dusje, spise, kommunisere og komme seg dit en skal. Hjelpemidler kompenserer for funksjonsnedsettelsen og gjør det mulig å delta i samfunnet, noe som er en grunnleggende menneskerettighet.

Høringsfristen er 21. mai.

Les FFOs notat på hjelpemiddelordningen

Inntektsgrensen for bostøtte må heves

Illustrasjonsbilde

De nye inntektsgrensene for bostøtte gjør at 100%-uføre som bor alene, får 86 kroner «for mye» i trygd. Dermed mister de hele bostøtten.

Dette kunne vi lese i Dagsavisen i mars. De nye reglene for bostøtte ble innført fra januar i år.

Å miste flere tusen kroner i måneden rammer de som allerede har lite, svært hardt.

FFO mener at dette ikke er noe hverken vi eller uføre kan leve med. Vi krever at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Norge) hever inntektsgrensen for bostøtte.

 

Politikere krever svar
Flere politikere har også reagert på denne økonomiske knekken for uføre.

- Det virker rart å sette inntektsgrenser som gjør at uføre mister bostøtten. Jeg mener det gir grunnlag for å be statsråd Jan Tore Sanner om å få tallene på bordet, sier Lise Christoffersen (Ap), som sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget til Dagsavisen.

 

André N. Skjelstad (V) ønsket en begrunnelse på hvorfor Husbankens inntektsgrenser for uføre ble satt slik at uføre som mottar uføretrygd ikke får bostøtte.
6. mars stilte han spørsmål om dette til statsråd Jan Tore Sanner (H).

 

I svaret sitt viser Jan Tore Sanner til at uføres bostøtte behovsprøves på samme måte som for andre med tilsvarende inntekt, og at regjeringen de siste årene har gjort en rekke forbedringer i bostøtten som vil komme alle til gode, også uføre.

Han sier også «Dersom alle uføre skulle få høyere bostøtte enn andre, vil vi risikere at det lønner seg å forbli på uføretrygd i stedet for i arbeid eller annen aktivitet.»

FFO reagerer på utsagn om uføre
FFO reagerer på dette utsagnet. Det er ikke et valg å være ufør med uføretrygd, og dette burde statsråd Jan Tore Sanner vite. Det er en dårlig holdning til uføretrygdede å kommunisere at det et valg å «ikke forbli uføretrygdet». Å være uføretrygdet er heller ikke noe som «lønner seg», vi vet blant annet at levekårene for unge uføre er dårlige.

Man kan overhodet ikke velge å få uføretrygd. Det er strenge medisinske kriterier for å få innvilget uføretrygd i Norge. Dette uttalte også tidligere Nav-sjef Joakim Lystad i en Aftenposten-sak om unge utenfor arbeidslivet.

Hvorfor en helheltig plan?

Illustrasjonsbilde

Vårens årlige ledermøte i FFO er i år viet kravet fra FFO om å innføre en helhetlig plan for funksjonshemmede.

Foto, øverst til venstre: Styreleder i FFO John Berg-Jensen, generalsekretær i FFO Lilly Ann Elvestad, Eva Buschmann, generalsekretær i CP-foreninge og statssekretær Kai Morten Terning fra BLD.

I norden er det bare Norge, Færøyene og Grønland som ikke har en slik helhetlig plan. Konsekvensen av å ikke ha det, merkes først og fremst for den enkelte bruker, deres familie og pårørende.

Ønsker større politiske ambisjoner

Eva Buschmann, generalsekretær i CP-foreningen, snakker om hvilke utfordringer deres medlemmer møter i de ulike livsfasene og på ulike arenaer. Utfordringer for mange er å få innvilget BPA som ung, eller beholde BPA i alderdommen, eller det kan være å sikre seg god undervisning i skolen.

Barn har ulike utfordringer og disse kommer blant annet til syne i møte med skolen

– Overganger er spesielt utfordrende for personer med spesielle behov. Det er derfor viktig at vi ser hver enkelt. De er ulike, vi må se alle, og vi må ta tak i de utfordringene de møter, er Buschmanns klare oppfordring.

Hun etterlyser en sterkere politisk ambisjon om likeverdig deltakelse i samfunnet 

FFO savner en koordinator

Generalsekretær i FFO-paraplyen, Lilly Ann Elvestad, løfter viktigheten av en helhetlig plan på statlig nivå for å kunne jobbe godt opp mot funksjonshemmede og se hele mennesket under ett.

– Vi ser utfordringen med å koordinere arbeidet for funksjonshemmede på tvers av departementene. Men det er nettopp der en helhetlig plan vil være et godt verktøy for at Barne-, og likestillingsdepartementet. Med den i hånd kan departementet være en pådriver og utøve sin koordinerende rolle. Vi savner en koordinator,

I dag er det tilfeldig hvordan FN-konvensjonen for funksjonshemmede blir praktisert og hvilken opplæring man får om konvensjonen og de rettighetene den utløser i kommunene. Manglende kunnskap gjør at rettighetsbrudd skjer. Flere eksempler blir hentet frem fra deltakerne i salen

– Vi ser mange av de samme utfordringene overalt - i organisasjonenes skyggerapport, i NOUen På lik linje, det er de smame utfordringer som kommer inn til Rettighetssenteret vårt.

En helhetlig plan vil være et nyttig verktøy for å å få grep om vanlige utfordringer for funksjonshemmede, sier Elvestad.

Kai Morten Terning forteller hva departementet gjør som omhandler funksjonshemmede, og tydeliggjør at departementet ser frem til rundebordskoferanse med organisasjonene for å diskutere en helhetlig plan videre.

Rundt 40 av FFOs medlemsorganisasjoner hva til stede på ledermøtet


Eva Buschmanns innlegg

Statssekretær Kai Morten Ternings innlegg

Lilly Ann Elvestads innlegg

Ingjerd Haukelands innlegg

Sindre Børkes innlegg

Morten Buans innlegg

Helene Thons innlegg

TEK17-møte med statssekretæren

Illustrasjonsbilde

FFO-rådgiver Cato Lie med til sammen 17 samarbeidspartnere har vært i møte med statssekretær Bjørnar Laabak i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tema var forslag til ny byggforskrift TEK17, og hvordan den forringer bokvaliteten og minsker tilgangen på tilgjengelige boliger.

– TEK17 er et svar på regjeringens ønske om å forbedre og forenkle byggforskriften, sa statssekretær Bjørnar Laabak i møte med FFO og samarbeidspartnere for bokvalitet.

FFO mener TEK17 er et kortsiktig grep med en langsiktig uheldig virkning. Sånn sett er ikke Tek17 svaret på regjeringens ønske. Det er ikke en forbedring sett fra et langsiktig økonomisk og tilgjengelighetsståsted. Se deler av livesendingen fra møte med statssekretæren under cato Lies innlegg.

Unn Ljøner Hagen (Norges Blindeforbud), statssekretær Bjørnar Laabak, Marine Antonsen (Unge Funksjonshemmede) generalsekretær Synnle Lerhol (Unge funksjonshemmde & FFO-rådgiver Cato Lie Samarbeidspartnere for bokvalitet
Representanter fra FFO, Norges Blindeforbund, Pensjonistforbundet, Norges Handikapforbund, Norges ergoterapautforbund, Hørselshemmedes landsforbund og Unge funksjonshemmede, m. fler leverte godt poengterte innlegg som ga et tydelig bilde av de uheldige virkningene forslaget til TEK17 vil få for boligkvaliteten.

Statssekretæren var lydhør.
– Dette møtet med dere er kanskje det viktigste i forhold til tilbakemeldinger, sa statssekretær Laabak avslutningsvis, og sa han ville ta med seg alle innspill. At organisasjonen representerte fremtidige brukere av boligene mente han var en viktig faktor.

– Vi hadde et godt møte med en aktivt lyttende statssekretær, forteller Cato Lie etter møtet. - Vi håper vi får et TEK 17 som fremmer og ikke hindrer god boligkvalitet.

I underkant av 200 høringssvar er gitt på forskriften. TEK17 avgjøres før sommeren.

Cato Lie var fornøyd etter møtet med statssekretærenFølg FFO-rådgiveren og TEK17-saken i sosiale medier på FFOs facebookside
Les FFO følger TEK17-saken tett
Les pressemelding om TEK17, ny byggforskrift svekker bokvaliteten, basert på FFO sitt innlegg under et TEK17-seminar på stortinget.

Debattsesongen i FFO er i gang!

Illustrasjonsbilde

FFO Telemark har sparket i gang debattsesongen, og inviterte stortingskandidater til årets første valgdebatt i FFO-familien.

Valgdebatten ble holdt i konferansefasilitetene på Sykehuset i Skien 16. mars, og stortingskandidater fra et bredt spekter av partier stilte.

Debattleder Anne SpånemFør arrangementet startet var det en spent styreleder i FFO Telemark vi snakket med. Rita Andersen syntes valgdebatt er et viktig FFO-arrangement.


– Det synliggjør og ivaretar våre medlemmer, og vi viser politikerne at vi er der. Hvis de lover noe, så må de følge det opp, forteller Andersen.

 

FFO Telemark ønsket i samarbeid med NRF Telemark en debatt på saker som var viktige for menneskene i våre medlemsorganisasjoner, og spurte blant annet «Skjønner politikerne betydningen av frivillighet?» Sammen la FFO Telemark og NRF Telemark til rette for et åpent valgarrangement som medlemmer i medlemsorganisasjoner og andre interesserte kunne delta på.

 

Styreleder Rita Andersen ønsket velkommen til et forventningsfullt publikum. Etter at radioprofil Lene Askevik hadde varmet opp publikum med sine observasjoner som en innledning av møtet, satte debattleder Anne Spånem i gang.

 

Stortingskandidatene ble grillet på spørsmål rundt «styrking av helse- og veldferdstjenester» og «hvordan sikre rammevilkår for frivillige organisasjoner». Fokuset var på funksjonshemmedes og kronisk syke sin hverdag og muligheter.

 

Publikum var engasjerte, og det kom mange spørsmål og kommentarer også fra salen. Problemstillinger rundt brukermedvirkning, tekniske hjelpemidler, universell utforming og tolketjenesten ble berørt.



Etter arrangementet var ferdig snakket vi med et par av deltagerne for å høre hvilket inntrykk debatten hadde gjort, og om det var noe som utpekte seg om spesielt viktig for dem.

 

Enquete– Diskusjonen rundt Tek17 gjorde spesielt inntrykk, og bra det er så mye reaksjoner på det. Men de var for enige, det reagerte jeg litt på.
Anne-Beate Stokken

 

Enquete– Jeg er fornøyd med svarene de ga for så vidt.
Karl Fredrik Johansen

 

 

 

Enquete– Frihetens rammevilkår er viktig. Rammevilkårene skal smøre maskineriet til organisasjonen.
Per Morten Norborg

 

 

 

Flere fylker i FFO-organisasjonen holder valgdebatter i forbindelse med stortingsvalget 2017.


Her er en oversikt (oppdatert mars 2017)
Telemark: 16. mars
Oslo: 23. august
Hordaland: 30. august
Rogaland: 31. august
Sogn og Fjordane: 31. august
Buskerud: 7. september
Akershus: dato kommer
Hedmark: dato kommer
Møre og Romsdal: dato kommer

Krever handlingsplan for å få funksjonshemmede i jobb

Illustrasjonsbilde

– FFO krever 10 000 flere funksjonshemmede i jobb over fem år. Vi mener det er et realistisk mål, og et nødvendig mål for å komme videre, sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO.

Pressemelding: Vestlandsrevyen fortalte mandagskveld historien om Eva Kirkvik som jobber i Bergen kommune. Hun har gradvis blitt blind, og forteller at hun er veldig glad hun ikke var blind da hun søkte jobb. Hun tror at arbeidsgivere vegrer seg for å ansette personer som har en funksjonshemming og at funksjonshemmingen gjør arbeidsgivere usikre 

Etterlyser handlingsplan

Statssekretær Christl Kvam sier i samme innslag med NRK Vestlandsrevyen at vi allerede har en plan, og at det ikke er aktuelt å lage en ny plan for å få flere funksjonshemmede i jobb.

FFO kjenner ikke til den handlingsplanen som Kvam omtaler.

– Vi har etterlyst en handlingsplan for å få flere i jobb, siden det er tydelig at Jobbstrategien ikke har fungert. Det står fortsatt 85 000 funksjonshemmede utenfor arbeidslivet som ønsker seg inn. Dette tallet har stått på stedet i hvil i flere tiår, sier Elvestad. 

Firepartssamarbeid får flere i jobb

Jobbstrategien har ikke blitt evaluert siden 2014 og vi mener det er på tide med en ny gjennomgang av den.

– Vi savner at regjeringen ved Anniken Hauglie (H) tar eierskap til Jobbstrategien og derfor går vi ut og ønsker en ny handlingsplan. FFO ønsker et firpartssamarbeid mellom interesseorganisasjonene, regjeringen og partene i arbeidslivet. Vi har tro at på et slikt forpliktende samarbeid er en god måte å sikre at vi faktisk når målet om flere funksjonshemmede i arbeid, sier Elvestad.

Jobbstrategien retter seg i hovedsak mot å få personer med nedsatt funksjonsevne under 30 år i jobb.

– FFO ønsker en handlingsplan som tar opp i seg en bredere gruppe enn kun de under 30 som står utenfor arbeidslivet. Det er klart at dette er en viktig gruppe, men situasjonen gjelder for langt flere. Vi har ikke råd til å sløse med så mange ressurser, sier Elvestad.

 

For spørsmål eller ytterligere kommentar, ta kontakt med kommunikasjonsansvarlig Karoline Vårdal på e-post eller telefon 977 166 34. 

FFO møtte stortingets arbeids- og sosialkomité

Illustrasjonsbilde

13. mars var FFO i stortingets arbeids- og sosialkomité, og fremførte sine synspunkter på forslag til ny pleiepengeordning.

Det var fagpolitisk leder Berit Therese Larsen og rådgiver Grete Crowo som la frem forslagene FFO mener vil gi en bedre ordning enn den vi har i dag.

Våre forslag er blant annet å utvide aldergrensen fra 12 til 18 år, og at det innføres rett til pleiepenger ved varig sykdom. Dette har FFO bedt om over flere år.

FFO på høringsmøte om nytt forslag til pleiepengeordningFFO ba om unntaksordning for å sikre utsatte familier
Likevel vil forslaget om å begrense ordningen til fem år slå uheldig ut for de med de sykeste barna, og disse vil stå uten sikkerhetsnett etter fem år. Kommunene har ikke gode nok ordninger til å fange opp disse, og FFO ba om en unntaksordning som sikrer disse familiene.

FFO vil også at aldersgrensen skal være 20 år for alle. En aldersgrense på 20 år vil være i tråd med bestemmelsen i Barneloven, som anser at foreldre har en forsørgelsesplikt frem til barnet er 20 år.

Les hele notatet om ny pleiepengeordning som ble overlevert komiteen skriflig og muntlig.

Hva er pleiepengeordningen

Bilde: Skjermdump fra Stortinget.no

FFO etterlyser brukerrepresentasjon i ekpertgruppa

Illustrasjonsbilde

Mange barn som trenger ekstra hjelp i skole og barnehage, får ikke den hjelpen de har krav på. Regjeringen ber nå en ekspertgruppe gi råd om hvordan disse barna skal få bedre tilbud.

FFO viser til regjeringens pressemelding fra 6. mars om oppnevning av en ekspertgruppe som skal se på tilbudet til barn og unge som har behov for ekstra hjelp og støtte i utvikling og læring. Målet er å gi barn og unge et tilbud av høy kvalitet, skriver departementet i pressemeldingen.

FFO er svært glade for at det opprettes en slik gruppe, men vi etterlyser oss selv som medlem av den.

FFO har tro på at utvalget kan bidra til at alle barn og unge, også de med særskilte behov, kan få et svært godt lærings og utdanningstilbud. Imidlertid registrerer vi at ekspertgruppen er satt sammen uten representasjon fra brukersiden og vi oppfordrer derfor til å vurdere gruppens sammensetning. Vi mener det er svært viktig at utvalget får god innsikt i både elevenes og familienes perspektiver og erfaringer med dagens tilbud. 

På mange områder er brukerrepresentasjon lovfestet og det er praksis i offentlige råd, grupper og utvalg at brukerkompetansen ivaretas. Vi ser ingen grunn til at det ikke skal gjelde for dette tilfellet.

Det er nylig lagt fram en innstilling fra en ekspertgruppe om fremtidens hjelpemiddelpolitikk, oppnevnt fra Arbeids- og sosialdepartementet. Her ble paraplyorganisasjonene invitert til å komme med forslag på aktuelle kandidater til brukerrepresentanter i forkant av oppnevnelsen. Vi mener at dette er sammenlignbart og ber om at ekspertgruppen blir utvidet, slik at både FFO og Unge funksjonshemmede blir invitert til å foreslå kandidater.

FFO og Unge funksjonshemmede har i dag sendt et brev til departementet der vi ber om at gruppesammensetningen vurderes på ny. 

Foto: Pixabay

Kunnskapsløst av Hadia Tajik

Illustrasjonsbilde

FFO mener forslaget til Ap om å redusere AAP-ordningen fra fire til to år vil få dramatiske konsekvenser for de det gjelder.

– Vi ser ingen realisme i dette forslaget. Det er kun et dårlig skjult kutt i etablerte ordninger og et forslag som mistenkeliggjør en utsatt gruppe, sier generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Lilly Ann Elvestad.

Arbeiderpartiet foreslår å kutte AAP-ordningen (Arbeidsavklaringspenger) for alle født etter 1990 fra fire til to år. Vi er enige om at alle som kan jobbe bør komme i jobb så raskt som mulig, men det fordrer at de er klare for arbeidslivet.

I fjor fikk vi endelig gjennomslag for å senke taket for utdanning som arbeidsmarkedstiltak til 22 år. Slik kan flere yngre få gjennomføre en utdanning.

– Samtidig eliminerer en toårig ordning muligheten til å fullføre en høyere grad, sier Elvestad.

FFO mener at fremfor å kutte i AAP-ordningen, må vi heller realisere kravene til NAV om tettere oppfølging og individuelle planer for personer som er på ordningen. Elvestad påpeker at selv om ordningen varer i fire år, er det ikke nødvendigvis slik at man skal gå på AAP-ordningen i fire år.

– Hver enkelt må få tettere oppfølging fra NAV og riktige tiltak som gjør at de blir både helsemessig klar for arbeid og kvalifiserte, sier Elvestad.

Jobbgaranti uten hold

FFO ser også flere utfordringer med forslaget til Arbeiderpartiet. Etter to år vil de pålegge kommunene å skaffe tilbud om arbeidsplasser dersom den enkelte ikke har kommet i jobb i løpet av denne perioden.

– Jobbgaranti er fint på papiret, men vi er svært usikre på realismen i et slikt forslag, sier Elvestad.

For mer informasjon, ta kontakt med kommunikasjonsansvarlig Karoline Vårdal på telefon 977 166 34 eller e-post: Karoline.Vardal@ffo.no  eller

Generalsekretær Lilly Ann Elvestad på telefon 926 083 14 eller e-post: lilly.ann.elvestad@ffo.no

FFO følger TEK17-saken tett

Illustrasjonsbilde

Det har kommet nærmere 200 høringssvar til TEK17-forskriften. FFO er opptatt av bokvalitet og likestilling for funksjonshemmede, og følger saken tett. FFO-rådgiver Cato Lie er i gang med å gå gjennom samtlige høringssvar.

– Slik får vi status på hvem som deler våre synspunkter, og hvem som ikke gjør det, sier FFO-rådgiveren.

– Jeg ønsker å finne ut hvem som er opptatt av tilgjengelighet, og hva de mener, legger han til.

TEK17 er forslag til ny byggforskrift, og FFO har levert høringssvar som er tydelig på at foreslåtte endringer er en svekking av tilgjengelighetskravene i TEK10 og av bokvaliteten generelt.

Tendenser i de 200 høringssvarene
Han har så langt notert seg at mange kommunale råd, kommuner og arkitekter, som Norske arkitekters landsforbund (NAL) har lignende synspunkter som FFO om bokvalitet.
Medlemsorganisasjoner, som Norges Blindeforbund og Hørselshemmedes landsforbund (HLF) har også sendt inn høringsuttalelser.

Universell utforming og tilgjengelighetskrav er et viktig område for FFO og medlemsorganisasjonene, og FFO-rådgiveren følger prosessen nøye opp.

8. mars har Lie høringsmøte med to av statssekretærene, sammen med blant annet Norges Blindeforbund, HLF, Pensjonistforbundet og Norges handikapforbund (NHF).

– Når målet er et likestilt samfunn, og flere barnefamilier og kjøpesterke eldre vil bo nær sentrum - må det bygges mest mulig tilgjengelig, sier Cato. Da er ikke TEK17 veien å gå.

Følg FFO-rådgiveren og TEK17-saken i sosiale medier på FFOs facebookside

Les pressemelding om TEK17, ny byggforskrift svekker bokvaliteten, basert på FFO sitt innlegg under et TEK17-seminar på stortinget.

FFOs krav til Statsbudsjettet 2018

Her finner du FFOs krav til Statsbudsjettet for kommende år. Vi spilte inn til ni departementer. 

FFOs krav til Arbeids- og sosialdepartementet:

Word-format

PDF-format

FFOs krav til Barne- og likestillingsdepartementet:

Word-format

PDF-format

FFOs krav til Finansdepartementet:

Word-format

PDF-format

FFOs krav til Helse- og omsorgsdepartementet:

Word-format

PDF-format

FFOs krav til Justis- og beredskapsdepartementet:

Word-format

PDF-format

FFOs krav til Kommunal- og moderniseringsdepartementet: 

Word-format

PDF-format

FFOs krav til Kunnskapsdepartementet:

Word-format

PDF-format

FFOs krav til Kulturdepartementet:

Word-format

PDF-format

FFOs krav til Samferdselsdepartementet:

Word-format

PDF-format


Vi er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering.