Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Aktuelt

Funksjonshemmede på flukt

Illustrasjonsbilde

FFO og FFO Oslo inviterer til frokostmøte 3. desember. Vi setter fokus på situasjonen til funksjonshemmede flyktninger. 

Det oppstod en spesiell situasjon i fjor da vi fikk en flyktningestrøm til landet. Fortsatt er millioner på flukt fra krigsherjede land. De risikerer livene sine for å unnslippe en hverdag som ikke lenger er trygg. 

Over 30 000 mennesker kom til Norge i fjor. Mange av dem har en funksjonshemming.  

I samarbeid med Scandic inviterer vi til frokost om temaet 3. desember kl. 09:00, Byråd i Oslo Geir Lippestad kommer for snakke om hvordan Oslo kommune jobber med flyktninger.

Se hele programmet og meld deg på her

FFO er i gang med en forenklet kartlegging der vi ser på hvilken helsehjelp asylsøkere får når de kommer til norske asylmottak. Prosjektleder Lise Grung forteller om prosjektet. 

Fortsatt forskjellsbehandling i Norge

I tillegg til å sette fokus på ekstra sårbare grupper, vil vi også ta opp funksjonshemmedes rettigheter og levekår i Norge. Status for funksjonshemmede i Norge viser at vi har kommet langt på mange områder, men fortsatt er det mye som gjenstår. 

Sivilt samfunn rapporterte på konvensjonen for første gang i 2015 og rapporten viser flere mangler. Generalsekretær Lilly Ann Elvestad innleder om FN-konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne.  

Leder av FFO Oslo Arnt Holte er møteleder. 

Velkommen til frokostmøte!

 

Foto: Plan International 

Ny og sterkere brukerrolle

Illustrasjonsbilde

FFO lanserte sammen med Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet en rapport om en ny og sterkere brukerrolle i helse- og omsorgstjenesten.

Eksemplene viser at å slippe brukerne sterkere inn i tjenestene gir bedre brukeropplevd kvalitet på tjenesten, mer fornøyde brukere, pårørende og ansatte i tjenesten, og sterkere brukere som mestrer sykdom og hverdag bedre. Det er også positivt at behovet for tjenester går ned, og med det minsker presset på kommunenes ressurser.

Les rapporten her 

 – Dette er en vinn-vinn situasjon, og et skifte vi bare må gjennomføre, sier Berit Therese Larsen i FFO, som innledet på lanseringen.

Lisbeth Normann, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, ga full støtte til at en satsing på en ny og sterkere brukerrolle er helt nødvendig, og vil ta med seg rapporten i det videre arbeidet i departementet med å utvikle dette.


Foto: Berit Therese Larsen på fremleggingen av ny rapport om brukerrollen, torsdag

Stadig større paraply

Illustrasjonsbilde

Årets representantskapsmøte bidro til flere organisasjoner under paraplyen - og flere innspill til fremtidens FFO. 

FFO la på seg denne helgen, og det var ikke bare fordi det ble servert julemat i lunsjbuffeeten.

Lørdag 26. november ble tre nye orgnaisasjoner innlemmet i FFO-paraplyen: Bipolarforeningen, Gynkreftforeningen og Debra Norge ble klappet inn i fellesskapet.
Bipolarforeningen ønsker å være mer synlig og tydeligere utad, og ønsker derfor være en del av FFO-paraplyen.
– Det er viktig for oss å fremme samfunnspolitiske saker for å sikre bedre helsevern for pasienter og pårørende, sa Tonje Fjeldstad Smith da hun introduserte organisasjonen.
Pasientorganisasjon for gynekologisk kreftrammede ble presentert av leder Jeanette Hoel.
– Organisasjoner har en begrenset økonomi, og begrensede midler til brukersøttte. Vi jobber for å øke tilskuddet til likepersonstjenesten, sa hun.

Debra Norge ble presentert av Judith Kristin Asche. De er en ung organisasjon som jobber for bedre vilkår for personer med medfødte, arvelige og sjeldne hudsykdommer.

Snakke sammen for å forstå hverandre 

Fremtidens paraply sto også på agendaen for møtet i dag. Morten Buan innleder om hva som er gjort i OU-prosjektet så langt.

Tone Granaas fra Norsk Revmatikerforbund snakker om hvilke begrensninger og muligheter de mener ligger i fremtidens FFO:

– Vi ser at det er mange som tjener på samarbeidet med FFO i organisasjonenen vår. For eksempel bringer kontorfellesskap mye godt med seg, sier hun.  

Fra en av de minste organisasjonene forteller Hedevig Stang Castberg om hva de ønsker av et fremtidig FFO:

– Vi ønsker et FFO som kan favne og samle både små og store organisasjoner. Alle har behov for fellesskap. Skal vi forstå hverandre må vi kommunisere med hverandre, sier hun. 

Nytt politisk notat fra FFO

– Det er godt å bli minnet på hvor mange vi er som jobber sammen i felleskap for deltakelse for funksjonshemmede, sa Berit T. Larsen da hun gikk på talerstolen foran representantskapet der 48 medlemsorgnaisasjoner og 17 fylkeslag var til stede.

Larsen la frem det politiske notatet om universell utforming som FFO lanserte tidligere samme uke. FFO legger frem et mer ambisiøst mål for når Norge skal være universelt utformet.

FFO mener 2035 er realistisk. Vi mener også at det innen 2025 er mulig å ha skapt et tilgjengelig samfunn.

FFO Hedmark ved Oddvar Thorvaldsen følger opp og oppfordrer alle til å gå TEK17 i sømmene og jobbe for å få reversert en del av de endrinene som er foreslått.

Hjelpemiddelordning under lupen

Lars Ødegaård sitter i regjerings ekspertutvalg som ser på organiseringen av hjelpemiddelordningen. Deres anbefaling legges frem 17. januar 2017.  

– Norsk økonomi er ved et vendepunkt. For oss betyr det en mer defensiv kamp om å forsvare det vi allerede har vunnet.

Han sier at dagens situasjon med skiftende tider må sees i sammenheng med fremtidens hjelpemiddelbehov:
– Politikere må se feltet som en investering og ikke en medisinsk utgiftspost. Tiden er inne for å satse mer, ikke mindre, sier han.

 

PP-presentasjoner fra dagen kan du laste ned her:

Lars Rovik Ødegård Utfordringer og muligheter for fremtidens hjelpemiddelpolitikk 

Morten Buan - leder for styringsgruppa for FFOs organisasjonsutviklingsprosjekt  Hva har vi funnet ut og hvilke dilemmaer står vi overfor?

Tone Granaas, Norsk Revmatikerforbund  FFOs muligheter og begrensninger - sett fra en organisasjons ståsted

Lilly Ann Elvestad, FFOs generalsekretær Fremtidens FFO                            

 

Se bilder fra Representantskapsmøtet

 

En utgift mange ikke har råd til

Statsbudsjettet: FFO er i mot forslaget til regjeringen om å fjerne diagnoselisten. 

Helse- og omsorgsdepartementet fjerner i statsbudsjettet lagt frem i dag sykdomslisten som gir mange med kroniske lidelser gratis fysioterapi.

Dette innebærer at kronikere mister rettighetsfestet fysioterapibehandling, noe FFO går sterkt imot.  

– For funksjonshemmede og kronisk syke med lav inntekt, for eksempel studenter og trygdede, er innføring av egenandel for fysioterapi en utgift man ikke har råd til. Vi vet at mange velger bort fysioterapi fordi de ikke klarer å håndtere kostnaden. Det kan føre til at de får en betydelig forverret helsesituasjon, sier Elvestad.

For ytterligere uttalelser, ta kontakt med kommunikasjonsansvarlig Karoline Vårdal på telefon 977 166 34

Rettshjelpsordningen må styrkes

Rettshjelp er ikke bare en viktig rettssikkerhetsgaranti, men et helt sentralt velferdsgode. 

14 organisasjoner med til sammen 390.000 medlemmer samlet seg i fjor sommer om en felles erklæring: Rettshjelpsordningen må styrkes!

Flere av de 14 organisasjonene yter selv gratis rettshjelp til publikum. En undersøkelse gjennomført høsten 2015 viser at disse organisasjonene gir gratis rettshjelp til om lag 24.000 personer i året.

Da Stortinget i 1980 vedtok rettshjelploven, var intensjonen at dette skulle være «en sosial støtteordning med formål å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning.». Siden den gang har rettshjelpsordningen gradvis blitt strammet inn og svekket. Denne usosiale utviklingen fortsetter i forslaget til statsbudsjett for 2017. Politikerne tillater at økonomiske ressurser får stadig større betydning for den enkeltes evne til å ivareta sine rettigheter, også på områder med stor personlig og velferdsmessig betydning.

Dette er noen av sakene hvor våre organisasjoner har gitt gratis rettshjelp de siste årene - som faller utenfor den offentlige rettshjelpsordningen:

  • To utenlandske arbeidstakere med dårlige norskkunnskaper fikk ikke utbetalt feriepenger fra sin tidligere arbeidsgiver. Arbeidsgiver forsøkte å overtale de to klientene til å oppgi feriepengekravet fordi selskapets økonomi var dårlig. Med Jussbuss i ryggen lyktes arbeidstakerne med å få utbetalt feriepengene de hadde rett på.
  • UNE anså en statsløs kurders forklaring å være motstridende. Etter at NOAS hadde brukt mye tid på å klargjøre et komplisert faktum for utlendingsmyndighetene, gjennomføre flere møter med tolk og utføre grundige undersøkelser av landinformasjon, fikk personen beskyttelse i Norge.
  • En arbeidstaker hadde jobbet for samme arbeidsgiver over flere år, og fått utbetalt langt lavere lønn enn vedkommende hadde krav på. Kravet mot arbeidsgiver var i hundretusenkronersklasse. Etter bistand fra Jusshjelpa i Nord-Norge ble arbeidsgiver begjært konkurs på vegne av arbeidstakeren.
  • NAV nektet en uføretrygdet kvinne med forsørgeransvar for fem barn veiledning til utfylling av søknad på Startlån fra Husbanken. NAV opplyste også kvinnen om at hun ikke ville kunne motta Startlån, da hun var uføretrygdet. FFO orienterte kvinnen om plikten NAV har til å hjelpe henne, og oppklarte også at Husbankens Startlån nettopp har uføretrygdede som målgruppe.
  • En kvinne fikk avslag på søknad om feriepenger fordi NAV hadde lagt til grunn en feilaktig forståelse av regelverket for behandling av saken. Jussformidlingen i Bergen utformet klage der den feilaktige forståelsen ble påpekt. Klagen ble tatt til følge.
  • En person med store gjeldsproblemer ble nektet forhandlingsmøte med sin største kreditor. Gatejuristen hjalp vedkommende til få avholdt et slikt møte, og kreditor gikk med på å halvere kravet. En annen kreditor gikk med på å slette gjelden helt.
  • En kvinne kontaktet Advokatforeningens Advokatvakt-tilbud, og lurte på om huseiers håndtering av en konkret sak var lovlig. Advokaten kunne raskt avklare at huseiers fremgangsmåte var i strid med regelverket, og at kvinnen hadde retten på sin side.
  • En kvinne som var utsatt for familievold over flere år, fikk likevel ikke oppnevnt bistandsadvokat. Hun oppsøkte JURK, og med JURKs hjelp fikk hun tilkjent kr. 500.000,- i voldsoffererstatning.
  • En mann søkte om å få AAP for en ny perioden, men fikk avslag. Grunnet nye medisinske opplysninger og diagnose søkte han så AAP på nytt. Dette ble innvilget, men NAV Klage mente de nye opplysningene ikke var av betydning. Innvilgelsen ble derfor kjent ugyldig. Personskadeforbundet LTN bisto i klageprosessene, som endte det med full omgjøring i trygderetten.

Dette er et utvalg eksempler på situasjoner som daglig oppstår i Norge, som har stor personlig og velferdsmessig betydning for den enkelte – men som faller utenfor den offentlige rettshjelpsordningen.

«Vi er svært bekymret for de økte utgiftene til rettshjelp og straffesaker» uttalte statssekretær Ove Vanebo da det 7. juni i år ble fremlagt en rapport som viser et sterkt økende saksantall på flere viktige områder som enten rettshjelpsregelverket eller regelverket ved straffesaker dekker. Vi som ser hva rettshjelp betyr for enkeltmenneskers mestring av eget liv, trygghet for egne verdier og sikring av egen velferd, synes det er uforståelig at politikerne ikke i større grad ser verdien av å bruke penger på et slikt rettsstatlig sikkerhetsnett. 

Å gi rettshjelp er å søke likhet for loven. Kun da vil rettsstaten kunne fylle sin rolle som en motvekt til de økonomiske forskjellene i samfunnet.

Regjeringen bør derfor være stolte over hver krone som brukes til å gi rettshjelp til samfunnets svakeste.

Vår felles oppfordring til statsråd Anundsen, regjeringen og Stortinget er: Søk likhet for loven. Styrk rettshjelpsordningen. Utvid den til å omfatte flere saksområder. Innfør mer rettferdige egenandeler. Øk inntektsgrensene. Skryt og være stolte av de pengene dere bevilger til fri rettshjelp, slik dere skryter av andre viktige velferdsordninger. Gjør dere det, lover vi å skryte av dere!

Eirin Wilhelmsen, daglig leder i Jusshjelpa i Nord-Norge

Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS

Petter Raaness, daglig leder i Jushjelpa i Midt-Norge

Cathrine Moksness, leder i Gatejuristen

Grete Herlofson, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening

Hanne Hareide Skårberg, daglig leder i Jussbuss

Hilde Valberg, landstyreleder i Personskadeforbundet LTN

Joon-Petter Rudberg, daglig leder i Jussformidlingen

John Berg-Jensen, leder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

Marit Lomundal Sæther, styreleder i Rettspolitisk forening

Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen

Sara Eline Grønvold, daglig leder i JURK

Tor Bernhard Slaathaug, generalsekretær i Stiftelsen Rettferd for Taperne

Jon Wessel-Aas, styreleder i ICJ-Norge

Les også kommentaren i Dagbladet

FFO får nye telefonnummer

Illustrasjonsbilde

Onsdag 7. september får FFO nye telefonnumer. Torsdag 8. september følger Rettighetssenteret på. 

Vårt nye hovednummer er 23 90 51 50. Det nye nummeret fungerer fra kl. 13 i dag, 7. september.
 
FFOs Rettighetssenter får nytt nummer fra og med torsdag 8. september, når telefonen åpner klokken 10:00. Da når du Sindre Frøyshov (på bildet) og våre andre rettighetsrådgivere på 23 90 51 55.

10 000 flere registrert som arbeidsledige

Av de 85 000 som står utenfor arbeidslivet og ønsker seg i jobb, er det 10 000 flere registrert som arbeidsledige.

Det viser SSBs Arbeidskraftundersøkelse (AKU) for funksjonshemmede som ble lagt frem fredag 2. september. I 2015 var 15 000 funksjonshemmede av en gruppe på 87 000 kategorisert som aktive jobbsøkere. I 2016 var det 25 000. 

At 10 000 flere klassifisert som arbeidsledige på ett år, er en høy økning. Den tilsvarer hele 40 prosent av det totale antallet aktive jobbsøkere.

– Det er veldig positivt at så mange flere ser ut til å være aktivt på leting etter jobb. Samtidig er det bekymringsfullt at de ikke kommer i jobb. Vi antar at mange i denne gruppen er unge, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad.

Stadig flere unge arbeidsledige

Andelen unge med funksjonshemming som er i jobb har falt med ni prosentpoeng over det tre siste årene. 

– Vi er ikke fornøyd med tallene som ble presentert i dagDet er en negativ trend at enda færre unge med funksjonshemming er i arbeid. Dette bekymrer oss. Økt inkludering av funksjonshemmede i arbeidslivet må prioriteres høyt, sier Elvestad.

FFO mener den økende ungdomsledigheten gir grunn til bekymring, siden vi vet at unge med funksjonshemming er spesielt utsatt for utenforskap.

– At tallene fortsatt synker til tross for politisk satsing på unge, viser at politikerne ikke gjør nok. Vi mener det er nødvendig å satse ytterligere på tiltak som utdanning og andre kvalifiseringstiltak, sier Elvestad.

Nedgangen i ledigheten blant unge med funksjonshemming er i tråd med ledigheten blant unge generelt.

Se AKU-undersøkelsen 2016 for funksjonshemmede her 

 

Stortingsmeldingen om NAV og høring om AAP

Illustrasjonsbilde

Gi oss innspill til stortingsmeldingen om NAV og høringen om Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Gi oss innspill til stortingsmeldingen om NAV og høringen om Arbeidsavklaringspenger (AAP)

 Stortinget skal denne høsten drøfte videreutviklingen av NAV. Meld. St. 33 (2015-2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet bygger på Vågeng-utvalgets rapport, som tidligere har vært på høring. Les høringen her

FFO vil skrive merknader til meldingen, samt delta på høringen som vil foregå etter at Stortinget åpner 2. oktober.  https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/?tab=Committee&coid=ARBSOS#list

Vi vil gjerne ha innspill til meldingen fra organisasjonene innen 19. september.

 

Regjeringen har også sendt på høring forslag til endringer i Arbeidsavklaringspenger. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-om-forslag-til-endringer-i-arbeidsavklaringspenger/id2507456/

Høringsfrist er 1. november. På grunn av behandlingen i Hovedstyret i oktober, må vi ha innspill fra organisasjonene til denne høringen også innen 19. september.

 

Noen av organisasjonene vil sikkert selv delta på høringsmøtet om meldingen, og skrive egen høringsuttalelse om AAP. Dere er velkommen til å ta kontakt for fagpolitisk dialog om temaene som berøres i disse høringene.

 

Innspill kan sendes til rådgiver Grete Crowo; grete.crowo@ffo.no

FFO søker valgkampmedarbeider

Illustrasjonsbilde

Vi søker en dedikert og motivert medarbeider til å bidra i valgkampen. Søknadsfrist: 4. desember.  

Vårt mål for Stortingsvalget 2017 er at kronisk syke, og funksjonshemmedes behov skal prioriteres av politikerne. Våre saker er aktuelle og nødvendige, og de skal synes igjen i den politiske debatten.

FFO søker derfor en dedikert og motivert medarbeider til å bidra i skjæringspunktet mellom politikk og kommunikasjon. Medarbeideren skal primært jobbe med oppgaver knyttet til valgkampen, både å forberede og gjennomføre kampanjer og arrangementer. Vi søker en person som har erfaring fra valgkamparbeid og som vet hvordan man lager gode kampanjer. Kjennskap til FFOs interesseområde er selvsagt også en fordel.

Ansvarsområder og sentrale oppgaver:

  • Utarbeiding av budskap for valgkamp og valgkampmateriell
  • Planlegging og praktisk gjennomføring av valgkampkonferanser og arrangementer
  • Planlegging og gjennomføring av politiske kampanjer i forkant av valgkampen​
  • Bistå kommunikasjonsansvarlig med å utforme innhold til FFOs nettsider og grafiske produksjoner
  • Bistå kommunikasjonsansvarlig med andre kommunikasjonsfaglige oppgaver

Vi søker deg som har:

  • God kjennskap til norsk politikk og valg
  • Noen års høyere utdanning
  • Minimum ett års erfaring med politikk eller kommunikasjonsarbeid
  • Erfaring fra valgkampsarbeid – gjerne fra organisasjonslivet
  • Erfaring med å utarbeide og gjennomføre politiske kampanjer
  • Erfaring med å holde møter og konferanser

 Det er en fordel om du har grafisk kompetanse, men det er ikke et krav.

Personlige egenskaper

  • Gode samarbeids- koordineringsevner
  • Utadvendt og initiativrik
  • God gjennomførings- og formuleringsevne
  • Grundig og med stor arbeidskapasitet

Vi tilbyr

  • 100 % stilling fra 2. januar til 1. november 2017
  • Meningsfulle og inspirerende arbeidsoppgaver
  • Godt arbeidsmiljø i fine lokaler i Oslo sentrum
  • Fleksitidsordning

Det må påregnes noe kvelds- og helgearbeid i forbindelse med reiser, møter og seminarer.

Lønn etter avtale.

FFO er en IA bedrift og vi oppfordrer deg som har nedsatt funksjonsevne til å søke.

For spørsmål om stillingen, ta kontakt med kommunikasjonsansvarlig Karoline Vårdal på telefon 977 166 34.

Send søknad og CV til Karoline.Vardal@ffo.no snarest og innen: 4. desember

Foto: Picjumbo

FFO krever å være med på opptrappingsplanen

Opptrappingsplan på habilitering-  og rehabiliteringsfeltet er laget uten brukerinvolvering.

FFO reagerer sterkt på at Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering har vært laget uten å samarbeide med brukerne. Dette til tross for at brukermedvirkning omtales i stor grad i departementes forslag i Stortingets prop.1 S. 

Mye av innholdet i planen bygger i realiteten på innsatser som allerede er i gang gjennom oppfølging av Primærhelsemeldingen. Det er heller ikke friske midler som følger med planen. Tvert om sparer regjeringen 315 millioner kroner ved å fjerne sykdomslisten. Deler av disse midlene settes inn i opptrappingsplanen. Dette betyr at funksjonshemmede og kronisk syke selv finansierer et dårligere helsetilbud.

FFO er svært kritisk til at kronikergrupper settes opp mot hverandre på denne måten. Særlig er vi opprørt over at brukerorganisasajonene overhodet ikke er tatt med på råd.

Vi har nå ventet i 25 år på en opptrappingsplan. Vi kan vente litt til på en god en. En opptrappingsplan må gi et reelt løft innen habilitering og rehabilitering. Det handler om tilstrekkelige bevilgninger til rehabiliteringssentra og -senger og utbygging av fagmiljøer og kompetanse. Vi ser ingen satsing på helt sentrale tiltak som styrking av koordinerende enheter, lærings- og mestringstilbud og likepersonsarbeidet. I beskrivelsen av en vellykket gjennomføring av planen, legges mye ansvar på brukerorganisasjonene gjennom brukermedvirkning og likepersonsarbeid. Dette reflekteres ikke i bevilgninger til styrking av dette arbeidet i organisasjonene.

FFO ønsker derfor å sende opptrappingsplanen tilbake til regjeringen, og ber departementet komme tilbake med en ny plan utarbeidet i samarbeid med brukerorganisasjonene. Vi kan gjerne vente til Revidert nasjonalbudsjett legges frem.

FFO og FFOs organisasjoner ønsker:

  • Å være med på å utarbeide en kvalitetsmessig god plan som styrker brukernes tilbud
  • En plan som faktisk vil heve kvaliteten på helsetilbudet
  • Friske midler til en revidert opptrappngsplan som legges frem ved revidert statsbudsjett 

Veien til et universelt utformet samfunn

Illustrasjonsbilde

Det gjøres mye for å sikre universell utforming og tilgjengelighet i norsk samfunn. Men tempoet må økes. 

Tirsdag 22. november lanserte FFO ny politikk som viser hva som skal til for å sikre en god fremdrift. FFO mener at målet et tilgjengelig Norge innen 2025 kan gå, og at universell utforming innen 2035 er mulig. Men da må vi satse, og det er opp til politikerne å bruke de riktige virkemidlene og incentivene for å komme dit.  

FFO har laget anbefalinger til politikerne på hva som må gjøres for å sikre en god fremdrift i arbeidet med å gjøre Norge universelt utformet. Skal alle kunne delta på lik linje, er det videre arbeidet med IKT, mulighetene for å reise kollektivt, og tilgjengelighet til bygg viktig.

Se notatet her

Program:

08.30    Frokost og mingling

09.00    Åpning og innledning v/FFO

09.15   Statsbygg presenterer sitt arbeid med universell utforming

09.30    Ketil Solvik-Olsen kommenterer FFOs politikk

09:45   Flere forteller om sine hverdagsutfordringer med funksjonshemming

10.00    Panelsamtale med Ola Elvestuen (V), Hans Fredrik Grøvan (KrF), Karin Andersen (SV) og Tor André Johnsen (FrP).

10.30    Avslutning

Hvordan skape en inkluderende skole

Illustrasjonsbilde

Funksjonshemmede barn faller oftere utenfor enn andre. Når kunnskapsministeren skal ta tak i problemet, må han ikke glemme at funksjonshemmede er en svært mangfoldig gruppe. 

De siste dagene har NRK i flere saker satt fokus på skolesituasjonen til funksjonshemmede barn. I den forbindelse skrev Unge funksjonshemmede og FFO en kronikk om spesialundervisning og tilrettelegging i skolen. Vi mener at for mange elever i skolen skilles fra klassen sin for å få spesialundervisning, og at tilbudet som gis er av for dårlig kvalitet.

Vi utfordrer Thorbjørn Røe Isaksen til å ta en gjennomgang av både tilrettelegging og spesialundervisning, og gir våre anbefalinger til hva vi mener må til for å skape en mer inkluderende skole.

Teksten ble publisert på Ytring.no 2. september

Hanne (15) er langt fra alene

NRK fortalte onsdag om Hanne Semner, som ble tatt ut av klasserommet og fikk spesialundervisning. I dag går hun i vanlig klasse igjen og har det mye bedre. 

Hanne fikk feil type tilrettelegging. Hun er langt fra den eneste.

Behov for ulike typer tilrettelegging
Funksjonshemmede elever er en mangfoldig gruppe.

Noen sitter i rullestol. Noen bruker høreapparat. Noen har en psykisk lidelse, som depresjon eller angst, og noen har kreft. Noen tilbringer mesteparten av tiden på skolen. Andre tilbringer mye tid i helsevesenet eller hjemme.

Elever med ulike funksjonsnedsettelser har svært ulike behov for tilrettelegging av læresituasjonen.

Når tilretteleggingen i skolen svikter
I dag opplever mange å ikke få tilpasset tilrettelegging. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon får mange henvendelser fra foreldre som forteller om manglende tilrettelegging i skolen. En mor som kontaktet FFO, har en gutt på syvende trinn med Tourettes syndrom. Han har utviklet skolevegring og vil ikke lenger gå på skolen. Ifølge moren vil ikke skolen gjøre noe med problemet, men vente og se det an.

En annen mor forteller at hennes multifunksjonshemmede barn har fått vedtak om spesialundervisning, men at skolen ikke har klart å ansette en lærer. Det har ført til at foreldrene og assistenten til barnet selv har blitt nødt til å ta seg av undervisningen.

Opplæringsloven er fundert på prinsipper om at alle elever skal sikres likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring. Saker som dette viser at elevene ikke får tilretteleggingen de har krav på.

Resultatet er at mange havner utenfor.

Må skape et inkluderende læringsmiljø
Utenforskap i barneskolen fortsetter ofte inn i ungdomstid og voksenliv. Ifølge SSB står hele 87.000 funksjonshemmede ufrivillig utenfor arbeidslivet og ønsker seg inn.

For å endre dette, må vi begynne å kjempe mot utenforskapet allerede fra første klasse. 

Det betyr at vi må legge opp til at langt mer av undervisningen må foregå i klasserommet. I grunnskolen blir 3 av 4 som får spesialundervisning tatt ut av klasserommet og rundt 40 prosent av spesialundervisningen blir gitt av ufaglærte assistenter.

Resultatet er dobbel utestengelse for barna: De går glipp av det faglige miljøet i klassen, og de faller ut av det sosiale miljøet. Mange funksjonshemmede barn opplyser om at de mistrives på skolen, at de ikke har nære venner, og de presterer dårligere i skolen enn sine medelever.

Opplæringsloven er tydelig på at dersom eleven ikke har læringsutbytte av ordinær undervisning har man rett på spesialundervisning. I dag brukes imidlertid spesialundervisning for mye og den har for lav kvalitet.

Elevene må i langt større grad få tilrettelegging som er tilpasset deres individuelle behov. Et viktig tiltak er å få kompetanse og kunnskap om funksjonshemninger og kronisk sykdom inn i lærerutdanningen, slik at lærerne blir trygge på hvordan man kan gi hver enkelt elev med den tilretteleggingen hen trenger.

Et annet viktig tiltak er å bevilge mer ressurser til flere lærere per elev, slik at de rekker å følge opp elevene og har kapasitet til å tilpasse undervisningen i klasserommet.

Vi ønsker en gjennomgang velkommen
Vi vet at mange av landets lærere allerede jobber beinhardt for å følge opp elevene sine. Det strekker likevel ikke til, når så mange havner utenfor, så mange opplever mobbing, og så mange får et dårligere tilbud enn de har krav på.

Det er kunnskapsministerens ansvar. Det er han som må lage rammene slik at skolene kan sikre et inkluderende læringsmiljø for alle elever.
 
Vi er glade for at Torbjørn Røe Isaksen i går åpnet for å gjøre en ny vurdering av hvordan spesialundervisningen fungerer. Det er helt nødvendig. Da må vi ikke glemme at funksjonshemmede er en mangfoldig gruppe elever.

Målet må være å skape et inkluderende læringsmiljø, der alle elever får tilpasset tilrettelegging. Det holder ikke å gjennomgå spesialundervisningen - vi må vurdere hele tiltaksapparatet i skolen.

Her er FFO og Unge funksjonshemmedes råd til hvordan skolen kan bli mer inkluderende:

  • Mindre spesialundervisning utenfor klasserommet og mer tilrettelegging i klasserommet.
  • Spesialundervisning skal aldri velges fordi det er den enkleste og rimeligste løsningen.
  • Foreldre og elever må ha et reelt valg.
  • Bevilge mer ressurser til flere lærere per elev, slik at de rekker å følge opp elevene og har kapasitet til å tilpasse undervisningen i klasserommet.
  • Få kompetanse og kunnskap om funksjonshemninger og kronisk sykdom inn i lærerutdanningen, slik at lærerne blir trygge på hvordan man kan gi hver enkelt elev med den tilretteleggingen hen trenger.
  • Gi skolen tilgang til egnede læremidler tilpasset elevers behov og forutsetninger.
  • Prioriterer å gjøre skoler fysisk tilgjengelig – i dag er 80 prosent av skolene utilgjengelige for bevegelseshemmede.
  • Ikke gi fritak fra hele eller deler av obligatoriske fag, dersom det fører til manglende studiekompetanse.
  • Sørge for at skoleleiere gir funksjonshemmede tilbud om undervisning under opphold på sykehus eller rehabiliteringsinstitusjon.

    Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
    Synne Lerhol, generalsekretær i Unge funksjonshemmede

 

 

 

Gode intensjoner, men ser vi de i statsbudsjettet?

Illustrasjonsbilde

Antallet funksjonshemmede som er i jobb har falt de siste ti årene. Dette til tross for IA-avtale og bred politisk enighet om at flere funksjonshemmede må få innpass i arbeidsmarkedet.

 

Generalsekretær i FFO etterlyser ressurser for å realisere de gode intensjonene om å få flere funksjonshemmede i jobb.

– Vi savner mer trøkk fra politikerne, og forventer at de gode intensjonene setter spor etter seg i statsbudsjettet. FFO etterlyser penger på bordet til NAV slik at de kan følge opp brukere tettere, øke antallet ansatte slik at antall brukere per NAV-konsuelnt går ned, og sikre mer kompetanse på funksjonshemmede, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad.

FFO arrangerte debatten Den tause ledighetskrisen under Arendalsuka, med utgangspukt i at gullårene i norsk økonomi ikke har blitt brukt til å få flere i jobb. Debattpanelet som består av statsråd Anniken Haugiie, Rigmor Aastud, Kirsti Berstø og Kjell Ingolf Ropstad, er enige om at dette ikke er godt nok.   

Statsråd Anniken Hauglie erkjenner at vi ikke har lykkes til tross for fokus på gruppen. Hun ble utfordret på hva regjeringen vil gjøre videre for å få flere funksjonshemmede i jobb.  

– Vi er opptatt av at skal gjøre det vi ser har effekt. Vi skal tenke litt nytt, våge nye løsninger, slik at vi kan få best mulig resultater, sier statsråden.

Kirsti Bergstø (SV) mener at nøkkelen for å lykkes med å få flere i jobb, er å bygge tillit.

– Vi må gi plass til de som ikke alltid kan yte fullt og bygge tillit til brukerne, både i NAV og samfunnet forøvrig. Ellers er jeg redd vi kan få et for hardt og lite fleksibelt arbeidsliv, sier hun.

Ansatte med hjertet

Tove Nævisdal er avdelingsleder i Arendal kommune og har ansatt kokk Christine Dahl som er døv. Hun forteller at det var rart å gjennomføre et jobbintervju med en tolk for første gang. De var usikre på om det var Christine de skulle ansette. De spurte seg selv: Hva om dette var min datter eller søster som søkte jobb?

– Om man velger å bruke hjertet er det enkelt å forstå at alle skal få en sjanse, sier hun.

Trygge jobbrammer

Rigmor Aasrud mener det var feil av regjeringen å mykne opp arbeidsmiljøloven.

– Jeg mener vi må reversere endringene i arbeidsmiljøloven om midlertidige ansettelser. Vi må ikke skape usikkerhet, funksjonshemmede arbeidstakere trenger trygge rammer på lik linje med andre, sier Aasrud.

Kjell Ingolf Ropstad mener det er mulig å gjøre mer for å stimulere arbeidsgiverne til å ansette funksjonshemmede.

– Vi vet at det er utbredt skepsis blant arbeidsgivere for å ansette funksjonshemmede. Derfor må det jobbes med tilretteleggingsordninger som trygger arbeidsgiverne, sier han.  

Forventer satsing på tiltak som virker

FFO har forventninger til at satsningen på å få flere funksjonshemmede i jobb, viser igjen i statsbudsjettet som kommer i høst.

– Vi er inne i det siste året med denne regjeringen. Nå forventer vi at regjeringen bruker de tiltakene som vi vet virker og setter inn konkrete tiltak for våre grupper. Og sist men ikke minst, at de legger penger på bordet for å realisere de gode intensjonene i det kommende statsbudsjettet, sier Lilly Ann Elvestad.



Ikke rør hjelpemidlene, Anniken Hauglie!

Illustrasjonsbilde

Vi har en modell for formidling av hjelpemidler i Norge i dag som fungerer godt. Får regjeringen gjennomslag for sitt forslag kan det ramme funksjonshemmede hardt.

Den overhengende trusselen ligger i at statens ansvar for å finansiere hjelpemidlene kan bli overført til kommunene. Regjeringen foreslo i Stortingsmelding 14 om kommunereformen at ansvaret for hjelpemidler i dagliglivet, såkalte basishjelpemidler, kan overføres fra folketrygden til kommunene. I Danmark, som har gjennomført en kommunereform, har hjelpemiddelområdet blitt sterkt svekket og hjelpemiddelsentraler er lagt ned. 

Det er tilgang til hjelpemidler som gjør det mulig for funksjonshemmede å utføre vanlige aktiviteter som å dusje, spise, kommunisere og komme seg dit man skal. Hjelpemidler gjør det mulig å delta i samfunnet, utdanne seg, jobbe og leve et sosialt liv. Det er både bra for alle som trenger hjelpemidler og for samfunnet som helhet. Vi må sørge for at dette tilbudet opprettholdes. 

I løpet av 2016 blir hjelpemiddelpolitikken utredet av et eget ekspertutvalg. Stortinget har gitt føringer om at hensynet til brukerne skal stå i fokus for den løsningen som blir valgt.

FFO, Norges Handikapforbund og Unge funksjonshemmede er sterkt imot forslaget om å gjøre hjelpemidler avhengig av den enkelte kommunes økonomi og kompetanse.  En slik omorganisering vil gå utover funksjonshemmede. Mulighetene til å leve et selvstendig og aktivt liv og delta i samfunnet, vil bli sterkt svekket. 

Derfor lanserer FFO, Norges Handikapforbund og Unge funksjonshemmede i dag en politikk som vi mener sikrer at funksjonshemmedes tilgang til hjelpemidler også i fremtiden blir ivaretatt. Vi mener at:

styrken i dagens hjelpemiddelformidling må bevares

- ansvaret for hjelpemiddelområdet ikke må overføres til kommunene 

Dette er fordi et helhetlig system som sikrer at alle får de hjelpemidlene de trenger, når de trenger dem, er det beste både for funksjonshemmede og for samfunnet.Slik når vi målene om likestilling og deltakelse.

Les notatet her

Funksjonshemmede Fellesorganisasjon (FFO)

Generalsekretær Lilly Ann Elvestad

 

Norges Handikapforbund

Forbundsleder Arne Lein

 

Unge funksjonshemmede

Generalsekretær Synne Lerhol


Vi er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering.