Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Aktuelt

FFO får nye telefonnummer

Illustrasjonsbilde

Onsdag 7. september får FFO nytt telefonnumer. Torsdag 8. september følger Rettighetssenteret på. 

Vårt nye hovednummer er 23 90 51 50. Det nye nummeret fungerer fra kl. 13 i dag, 7. september.
 
FFOs Rettighetssenter får nytt nummer fra og med torsdag 8. september, når telefonen åpner klokken 10:00. Da når du Sindre Frøyshov (på bildet) og våre andre rettighetsrådgivere på 23 90 51 55.

10 000 flere registrert som arbeidsledige

Av de 85 000 som står utenfor arbeidslivet og ønsker seg i jobb, er det 10 000 flere registrert som arbeidsledige.

Det viser SSBs Arbeidskraftundersøkelse (AKU) for funksjonshemmede som ble lagt frem fredag 2. september. I 2015 var 15 000 funksjonshemmede av en gruppe på 87 000 kategorisert som aktive jobbsøkere. I 2016 var det 25 000. 

At 10 000 flere klassifisert som arbeidsledige på ett år, er en høy økning. Den tilsvarer hele 40 prosent av det totale antallet aktive jobbsøkere.

– Det er veldig positivt at så mange flere ser ut til å være aktivt på leting etter jobb. Samtidig er det bekymringsfullt at de ikke kommer i jobb. Vi antar at mange i denne gruppen er unge, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad.

Stadig flere unge arbeidsledige

Andelen unge med funksjonshemming som er i jobb har falt med ni prosentpoeng over det tre siste årene. 

– Vi er ikke fornøyd med tallene som ble presentert i dagDet er en negativ trend at enda færre unge med funksjonshemming er i arbeid. Dette bekymrer oss. Økt inkludering av funksjonshemmede i arbeidslivet må prioriteres høyt, sier Elvestad.

FFO mener den økende ungdomsledigheten gir grunn til bekymring, siden vi vet at unge med funksjonshemming er spesielt utsatt for utenforskap.

– At tallene fortsatt synker til tross for politisk satsing på unge, viser at politikerne ikke gjør nok. Vi mener det er nødvendig å satse ytterligere på tiltak som utdanning og andre kvalifiseringstiltak, sier Elvestad.

Nedgangen i ledigheten blant unge med funksjonshemming er i tråd med ledigheten blant unge generelt.

Se AKU-undersøkelsen 2016 for funksjonshemmede her 

 

Stortingsmeldingen om NAV og høring om AAP

Illustrasjonsbilde

Gi oss innspill til stortingsmeldingen om NAV og høringen om Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Gi oss innspill til stortingsmeldingen om NAV og høringen om Arbeidsavklaringspenger (AAP)

 Stortinget skal denne høsten drøfte videreutviklingen av NAV. Meld. St. 33 (2015-2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet bygger på Vågeng-utvalgets rapport, som tidligere har vært på høring. Les høringen her

FFO vil skrive merknader til meldingen, samt delta på høringen som vil foregå etter at Stortinget åpner 2. oktober.  https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/?tab=Committee&coid=ARBSOS#list

Vi vil gjerne ha innspill til meldingen fra organisasjonene innen 19. september.

 

Regjeringen har også sendt på høring forslag til endringer i Arbeidsavklaringspenger. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-om-forslag-til-endringer-i-arbeidsavklaringspenger/id2507456/

Høringsfrist er 1. november. På grunn av behandlingen i Hovedstyret i oktober, må vi ha innspill fra organisasjonene til denne høringen også innen 19. september.

 

Noen av organisasjonene vil sikkert selv delta på høringsmøtet om meldingen, og skrive egen høringsuttalelse om AAP. Dere er velkommen til å ta kontakt for fagpolitisk dialog om temaene som berøres i disse høringene.

 

Innspill kan sendes til rådgiver Grete Crowo; grete.crowo@ffo.no

- Bevar hjelpemidlene i folketrygden

Illustrasjonsbilde

Torsdag lanserte FFO sammen med Norges Handikapforbund og Unge funksjonshemmede ny politikk på hjelpemiddelområdet. 

Det er ikke tilfeldig at politikken slippes nå. Det har fra politisk hold vært fremmet forslag om å flytte hjelpemiddelområdet fra folketrygden til kommunene. Organisasjonene har samlet seg for å vise at vi er imot dette forslaget, som i praksis vil bety at brukere får hjelpemiddel på bakgrunn av den enkelte kommunes økonomi og kompetanse.

- Folketrygdens ansvar for hjelpemidlene må ikke flyttes til kommunene. Det vil gå sterkt utover funksjonshemmedes muligheter til å leve et selvstendig og aktivt liv, sa generalsekretær Lilly Ann Elvestad da hun innledet frokostmøtet.

Flere stortingspolitikere stilte til debatt sammen med Arnt Holte fra Blindeforbundet og Lars Ødegård fra Norges Handikapforbund.

Bente Stein Mathisen (H) kommenterte at hun registrerer sterke signaler fra organisasjonene om å bevare ordningen under folketrygden.

- Forslaget som ble fremmet henger sammen med kommunereformen og utviklingen som viser at mange kommuner velger å ikke slå seg sammen. Derfor er det kanskje ikke grunnlag for å flytte ordningen likevel. Tilbudet om hjelpemidler skal være sømløst, tilgjengelig og gratis, sa hun.

Karin Andersen (SV) parerte Mathisen og viste til eksempel fra Danmark der ordningen ble lagt til kommunene og tilbudet til brukerne har blitt dårligere.

- Kommunereformen er blitt en begrunnelse for mye rart. Flytting kunne uansett ikke gått om kommunene hadde blitt store, slik Mathisen sier. Det bryter med prinsippet om at staten skal ha ansvaret gjennom folketrygden, slik at ordningen blir lik for alle, uten egenandeler og uavhengig av budsjettrammer, sier Andersen.

- Hjelpemidler skal være en rettighet. Forslaget om overflytting handler ikke om å spare penger slik Karin Andersen sier, svarer Mathisen.

Karin Andersen får støtte av Lise Christoffersen (Ap).

- Ap har sagt hva vi mener i innstillingen til kommunereformen. Ordningen hører hjemme i folketrygden, på statlig nivå. Hun leverer videre en direkte etterlysning til ekspertutvalget:

-  Kan ekspertutvalget foreslå en oppskrift på et anbudssystem som fungerer? 

- En rigid anbudsordning kan gi motsatt resultat av det man ønsker. 80 prosent av brukerne er fornøyde i dag, svarer Lars Ødegård.

Arnt Holte foreslår at det skapes et nasjonalt kompetansesenter for å styrke kompetansen i hjelpemiddelordningen.

- Senteret kan satse videre på forskning og være et kompetansesenter som blir en drivkraft for innovasjon og utvikling på området, sier Holte. 

I panelet, fra venstre: Bente Stein Mathisen (H), Lise Christoffersen (Ap), Arnt Holte, Karin Andersen (SV) og Lars Ødegård. 

Organisasjonene signerte ikke

Det var skuffelse blant organisasjoner av pensjonister og trygdede etter årets trygdedrøftelser med regjeringen ved arbeids- og sosialminister Anikken Hauglie. Ingen av kravene fra organisasjonene ble innfridd. Dermed nektet organisasjonene å signere protokollen.

- Vårt krav var at regulering av pensjon under utbetaling skal følge lønnsutviklingen. Vi er svært skuffet at regjeringen ikke var villig til å lytte til organisasjonene, sier forbundsleder Jan Davidsen. Han uttaler seg på vegne av Pensjonistforbundet med SAKO-organisasjonene, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner og Landslaget for offentlige pensjonister.

Organisasjonene av funksjonshemmede syns dette er spesielt bekymringsfullt for de som har vært uføretrygdet frem til alderspensjon. – Uføretrygdede som går over til alderspensjon er en gruppe som har lite fra før, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad i FFO.

For alderspensjonister betyr årets trygdeoppgjør en kjøpekraftsnedgang på minus 1,1 prosent, minstepensjon på minus 0,8 prosent og uføretrygdede får samme reallønnsnedgang som lønnstakere, minus 0,3 prosent.

Fra 1. mai 2016 blir G 92 576 kroner.

Pressemeldingen skrevet av Pensjonistforbundet

Minste årlege yting for uføretrygda blir etter reguleringa 

  • Ordinær sats: 211 073 (2,28 G, lever saman med ektefelle eller sambuar)
  • Ordinær sats for ung ufør: 246 252 (2,66 G)
  • Høg sats: 229 588 (2,48 G, einsleg uføretrygda)
  • Høg sats for ung ufør: 269 396 (2,91 G)
Hentet fra regjeringen.no

Se regjeringen.no for mer informasjon. 

 

Innspill til regjeringens familiemelding

FFO har levert sine innspill til familiemeldingen. Meldingen inneholder gode beksrivelser av situasjonen til familier med barn som har funksjonsnedsettelser, men få tiltak.

Mangler tiltak for bedre helhetlig oppfølging

FFO savner tiltak som tar tak i utfordringene og bidrar til å løse disse. Et eksempel på dette er følgende beskrivelse:

 «Foreldre til barn med særskilte utfordringer vil ofte trenge råd og veiledning.  God rådgivning kan være utslagsgivende for hvordan foreldre opplever og mestrer sin egen rolle. Hvordan de ulike tjenestene rundt barnet og familien samarbeider, vil påvirke deres hverdag.»

 «Det er bostedskommunen, de ordinære familierettede tjenestene og spesialisthelsetjenestene som skal møte familiene på en samlet og verdig måte.»

Dette er helt riktig, men det foreslås ingen tiltak for rådgivning og veiledning overfor familiene, eller for hvordan tjenestene kan koordineres bedre. FFO har over lang tid ment at en koordinator i kommunen er nøkkelen til bedre, mer helhetlig og tverrfaglig oppfølging overfor familier med funksjonshemmede barn. Men koordinatorrollen er for svak i dag, og må styrkes gjennom forpliktende, nasjonale krav. Koordinerende enhet, som alle kommuner er pålagt å ha, må drive oppsøkende virksomhet overfor familier som får et funksjonshemmet eller alvorlig syke barn, og veilede om muligheter, tjenester og rettigheter. Fylkesmannen må føre tilsyn med at kommunene har en koordinerende enhet som oppfyller kravene til en slik enhet, og med at familier med funksjonshemmede barn får en koordinator og individuell plan.

 Les hele meldingen her.

Hvordan skape en inkluderende skole

Illustrasjonsbilde

Funksjonshemmede barn faller oftere utenfor enn andre. Når kunnskapsministeren skal ta tak i problemet, må han ikke glemme at funksjonshemmede er en svært mangfoldig gruppe. 

De siste dagene har NRK i flere saker satt fokus på skolesituasjonen til funksjonshemmede barn. I den forbindelse skrev Unge funksjonshemmede og FFO en kronikk om spesialundervisning og tilrettelegging i skolen. Vi mener at for mange elever i skolen skilles fra klassen sin for å få spesialundervisning, og at tilbudet som gis er av for dårlig kvalitet.

Vi utfordrer Thorbjørn Røe Isaksen til å ta en gjennomgang av både tilrettelegging og spesialundervisning, og gir våre anbefalinger til hva vi mener må til for å skape en mer inkluderende skole.

Teksten ble publisert på Ytring.no 2. september

Hanne (15) er langt fra alene

NRK fortalte onsdag om Hanne Semner, som ble tatt ut av klasserommet og fikk spesialundervisning. I dag går hun i vanlig klasse igjen og har det mye bedre. 

Hanne fikk feil type tilrettelegging. Hun er langt fra den eneste.

Behov for ulike typer tilrettelegging
Funksjonshemmede elever er en mangfoldig gruppe.

Noen sitter i rullestol. Noen bruker høreapparat. Noen har en psykisk lidelse, som depresjon eller angst, og noen har kreft. Noen tilbringer mesteparten av tiden på skolen. Andre tilbringer mye tid i helsevesenet eller hjemme.

Elever med ulike funksjonsnedsettelser har svært ulike behov for tilrettelegging av læresituasjonen.

Når tilretteleggingen i skolen svikter
I dag opplever mange å ikke få tilpasset tilrettelegging. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon får mange henvendelser fra foreldre som forteller om manglende tilrettelegging i skolen. En mor som kontaktet FFO, har en gutt på syvende trinn med Tourettes syndrom. Han har utviklet skolevegring og vil ikke lenger gå på skolen. Ifølge moren vil ikke skolen gjøre noe med problemet, men vente og se det an.

En annen mor forteller at hennes multifunksjonshemmede barn har fått vedtak om spesialundervisning, men at skolen ikke har klart å ansette en lærer. Det har ført til at foreldrene og assistenten til barnet selv har blitt nødt til å ta seg av undervisningen.

Opplæringsloven er fundert på prinsipper om at alle elever skal sikres likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring. Saker som dette viser at elevene ikke får tilretteleggingen de har krav på.

Resultatet er at mange havner utenfor.

Må skape et inkluderende læringsmiljø
Utenforskap i barneskolen fortsetter ofte inn i ungdomstid og voksenliv. Ifølge SSB står hele 87.000 funksjonshemmede ufrivillig utenfor arbeidslivet og ønsker seg inn.

For å endre dette, må vi begynne å kjempe mot utenforskapet allerede fra første klasse. 

Det betyr at vi må legge opp til at langt mer av undervisningen må foregå i klasserommet. I grunnskolen blir 3 av 4 som får spesialundervisning tatt ut av klasserommet og rundt 40 prosent av spesialundervisningen blir gitt av ufaglærte assistenter.

Resultatet er dobbel utestengelse for barna: De går glipp av det faglige miljøet i klassen, og de faller ut av det sosiale miljøet. Mange funksjonshemmede barn opplyser om at de mistrives på skolen, at de ikke har nære venner, og de presterer dårligere i skolen enn sine medelever.

Opplæringsloven er tydelig på at dersom eleven ikke har læringsutbytte av ordinær undervisning har man rett på spesialundervisning. I dag brukes imidlertid spesialundervisning for mye og den har for lav kvalitet.

Elevene må i langt større grad få tilrettelegging som er tilpasset deres individuelle behov. Et viktig tiltak er å få kompetanse og kunnskap om funksjonshemninger og kronisk sykdom inn i lærerutdanningen, slik at lærerne blir trygge på hvordan man kan gi hver enkelt elev med den tilretteleggingen hen trenger.

Et annet viktig tiltak er å bevilge mer ressurser til flere lærere per elev, slik at de rekker å følge opp elevene og har kapasitet til å tilpasse undervisningen i klasserommet.

Vi ønsker en gjennomgang velkommen
Vi vet at mange av landets lærere allerede jobber beinhardt for å følge opp elevene sine. Det strekker likevel ikke til, når så mange havner utenfor, så mange opplever mobbing, og så mange får et dårligere tilbud enn de har krav på.

Det er kunnskapsministerens ansvar. Det er han som må lage rammene slik at skolene kan sikre et inkluderende læringsmiljø for alle elever.
 
Vi er glade for at Torbjørn Røe Isaksen i går åpnet for å gjøre en ny vurdering av hvordan spesialundervisningen fungerer. Det er helt nødvendig. Da må vi ikke glemme at funksjonshemmede er en mangfoldig gruppe elever.

Målet må være å skape et inkluderende læringsmiljø, der alle elever får tilpasset tilrettelegging. Det holder ikke å gjennomgå spesialundervisningen - vi må vurdere hele tiltaksapparatet i skolen.

Her er FFO og Unge funksjonshemmedes råd til hvordan skolen kan bli mer inkluderende:

  • Mindre spesialundervisning utenfor klasserommet og mer tilrettelegging i klasserommet.
  • Spesialundervisning skal aldri velges fordi det er den enkleste og rimeligste løsningen.
  • Foreldre og elever må ha et reelt valg.
  • Bevilge mer ressurser til flere lærere per elev, slik at de rekker å følge opp elevene og har kapasitet til å tilpasse undervisningen i klasserommet.
  • Få kompetanse og kunnskap om funksjonshemninger og kronisk sykdom inn i lærerutdanningen, slik at lærerne blir trygge på hvordan man kan gi hver enkelt elev med den tilretteleggingen hen trenger.
  • Gi skolen tilgang til egnede læremidler tilpasset elevers behov og forutsetninger.
  • Prioriterer å gjøre skoler fysisk tilgjengelig – i dag er 80 prosent av skolene utilgjengelige for bevegelseshemmede.
  • Ikke gi fritak fra hele eller deler av obligatoriske fag, dersom det fører til manglende studiekompetanse.
  • Sørge for at skoleleiere gir funksjonshemmede tilbud om undervisning under opphold på sykehus eller rehabiliteringsinstitusjon.

    Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
    Synne Lerhol, generalsekretær i Unge funksjonshemmede

 

 

 

Gode intensjoner, men ser vi de i statsbudsjettet?

Illustrasjonsbilde

Antallet funksjonshemmede som er i jobb har falt de siste ti årene. Dette til tross for IA-avtale og bred politisk enighet om at flere funksjonshemmede må få innpass i arbeidsmarkedet.

 

Generalsekretær i FFO etterlyser ressurser for å realisere de gode intensjonene om å få flere funksjonshemmede i jobb.

– Vi savner mer trøkk fra politikerne, og forventer at de gode intensjonene setter spor etter seg i statsbudsjettet. FFO etterlyser penger på bordet til NAV slik at de kan følge opp brukere tettere, øke antallet ansatte slik at antall brukere per NAV-konsuelnt går ned, og sikre mer kompetanse på funksjonshemmede, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad.

FFO arrangerte debatten Den tause ledighetskrisen under Arendalsuka, med utgangspukt i at gullårene i norsk økonomi ikke har blitt brukt til å få flere i jobb. Debattpanelet som består av statsråd Anniken Haugiie, Rigmor Aastud, Kirsti Berstø og Kjell Ingolf Ropstad, er enige om at dette ikke er godt nok.   

Statsråd Anniken Hauglie erkjenner at vi ikke har lykkes til tross for fokus på gruppen. Hun ble utfordret på hva regjeringen vil gjøre videre for å få flere funksjonshemmede i jobb.  

– Vi er opptatt av at skal gjøre det vi ser har effekt. Vi skal tenke litt nytt, våge nye løsninger, slik at vi kan få best mulig resultater, sier statsråden.

Kirsti Bergstø (SV) mener at nøkkelen for å lykkes med å få flere i jobb, er å bygge tillit.

– Vi må gi plass til de som ikke alltid kan yte fullt og bygge tillit til brukerne, både i NAV og samfunnet forøvrig. Ellers er jeg redd vi kan få et for hardt og lite fleksibelt arbeidsliv, sier hun.

Ansatte med hjertet

Tove Nævisdal er avdelingsleder i Arendal kommune og har ansatt kokk Christine Dahl som er døv. Hun forteller at det var rart å gjennomføre et jobbintervju med en tolk for første gang. De var usikre på om det var Christine de skulle ansette. De spurte seg selv: Hva om dette var min datter eller søster som søkte jobb?

– Om man velger å bruke hjertet er det enkelt å forstå at alle skal få en sjanse, sier hun.

Trygge jobbrammer

Rigmor Aasrud mener det var feil av regjeringen å mykne opp arbeidsmiljøloven.

– Jeg mener vi må reversere endringene i arbeidsmiljøloven om midlertidige ansettelser. Vi må ikke skape usikkerhet, funksjonshemmede arbeidstakere trenger trygge rammer på lik linje med andre, sier Aasrud.

Kjell Ingolf Ropstad mener det er mulig å gjøre mer for å stimulere arbeidsgiverne til å ansette funksjonshemmede.

– Vi vet at det er utbredt skepsis blant arbeidsgivere for å ansette funksjonshemmede. Derfor må det jobbes med tilretteleggingsordninger som trygger arbeidsgiverne, sier han.  

Forventer satsing på tiltak som virker

FFO har forventninger til at satsningen på å få flere funksjonshemmede i jobb, viser igjen i statsbudsjettet som kommer i høst.

– Vi er inne i det siste året med denne regjeringen. Nå forventer vi at regjeringen bruker de tiltakene som vi vet virker og setter inn konkrete tiltak for våre grupper. Og sist men ikke minst, at de legger penger på bordet for å realisere de gode intensjonene i det kommende statsbudsjettet, sier Lilly Ann Elvestad.



Ikke rør hjelpemidlene, Anniken Hauglie!

Illustrasjonsbilde

Vi har en modell for formidling av hjelpemidler i Norge i dag som fungerer godt. Får regjeringen gjennomslag for sitt forslag kan det ramme funksjonshemmede hardt.

Den overhengende trusselen ligger i at statens ansvar for å finansiere hjelpemidlene kan bli overført til kommunene. Regjeringen foreslo i Stortingsmelding 14 om kommunereformen at ansvaret for hjelpemidler i dagliglivet, såkalte basishjelpemidler, kan overføres fra folketrygden til kommunene. I Danmark, som har gjennomført en kommunereform, har hjelpemiddelområdet blitt sterkt svekket og hjelpemiddelsentraler er lagt ned. 

Det er tilgang til hjelpemidler som gjør det mulig for funksjonshemmede å utføre vanlige aktiviteter som å dusje, spise, kommunisere og komme seg dit man skal. Hjelpemidler gjør det mulig å delta i samfunnet, utdanne seg, jobbe og leve et sosialt liv. Det er både bra for alle som trenger hjelpemidler og for samfunnet som helhet. Vi må sørge for at dette tilbudet opprettholdes. 

I løpet av 2016 blir hjelpemiddelpolitikken utredet av et eget ekspertutvalg. Stortinget har gitt føringer om at hensynet til brukerne skal stå i fokus for den løsningen som blir valgt.

FFO, Norges Handikapforbund og Unge funksjonshemmede er sterkt imot forslaget om å gjøre hjelpemidler avhengig av den enkelte kommunes økonomi og kompetanse.  En slik omorganisering vil gå utover funksjonshemmede. Mulighetene til å leve et selvstendig og aktivt liv og delta i samfunnet, vil bli sterkt svekket. 

Derfor lanserer FFO, Norges Handikapforbund og Unge funksjonshemmede i dag en politikk som vi mener sikrer at funksjonshemmedes tilgang til hjelpemidler også i fremtiden blir ivaretatt. Vi mener at:

styrken i dagens hjelpemiddelformidling må bevares

- ansvaret for hjelpemiddelområdet ikke må overføres til kommunene 

Dette er fordi et helhetlig system som sikrer at alle får de hjelpemidlene de trenger, når de trenger dem, er det beste både for funksjonshemmede og for samfunnet.Slik når vi målene om likestilling og deltakelse.

Les notatet her

Funksjonshemmede Fellesorganisasjon (FFO)

Generalsekretær Lilly Ann Elvestad

 

Norges Handikapforbund

Forbundsleder Arne Lein

 

Unge funksjonshemmede

Generalsekretær Synne Lerhol

Vi vil være med på utredningen

Illustrasjonsbilde

Prioriteringer i kommunehelsetjenesten skal utredes. Det er FFO positive til.

Fredag 3. juni ble meldingen «Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om prioritering» lansert av statsråd Bent Høie (H). I fremleggingen av meldingen sier Høie at det skal sette ned et utvalg som skal utrede hvordan prioritering i kommunehelsetjenesten skal operasjonaliseres. FFO mener det er et klokt valg å gjøre en utredning av kommunehelsetilbudet for at også kommunehelsetjenesten skal inngå som en del av prioriteringsarbeidet.

FFO representerer mange organisasjoner for pasienter med kroniske sykdommer. Omtrent 1 million av den norske befolkningen lever i dag med en kronisk sykdom, og det er i kommunene de fleste de fleste med kroniske sykdommer benytter seg av helsetjenester. Derfor ønsker FFO å bidra med brukerstemmen til dette arbeidet - for å sikre at kronikere blir ivaretatt når prioriteringene blir iverksatt. 

Sjeldne spesielt ivaretatt

Mange av FFOs små organisasjoner representerer sjeldne diagnoser. Vi er glade for at disse blir behandlet særskilt i den ferske prioriteringsmeldingen. Noen pasienter har sjeldne diagnoser som er svært alvorlige og som vil kunne kreve en annen tenkning. Det sa statsråden da han la frem meldingen.

Høie peker blant annet på forhold som dokumentasjon av tilstand og effekt av behandlingen, noe som kan være vanskelig å spore. Siden kostnaden er større, det er færre pasienter å dele kostnaden på og denne gruppen har en alvorlig tilstand, vil disse forholdene tas med i en totalvurdering. Det er bra at Høie ser denne gruppen. Samtidig er det rundt 1 million andre brukere der ute som trenger å bli sett og hørt av kommunehelsetjenesten. 

Statsråden er opptatt av at brukerne representeres i prioriteringer, på alle nivåer. FFO representerer brukersiden og ønsker å følge opp dette arbeidet. Vi mener det er viktig at kronikere i alle deler av landet får den helsetjenesten de har behov for og krav på.

Prioriteringsmeldingen kan du lese her

Sats på universell utforming i krisepakka

Illustrasjonsbilde

Mange offentlige bygninger i norske kommuner er ikke tilgjengelig for mennesker med funksjonsnedsettelser. – Dette er en gylden anledning til å slå to fluer i et smekk – og oppgradere og gjøre tilgjengelig, sier generalsekretær i FFO, Lilly Ann Elvestad. 

I revidert nasjonalbudsjett for 2016 styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling på Sør- og Vestlandet. Det er foreslått et engangstilskudd på 250 millioner kroner til vedlikehold og rehabilitering av veier, bygg og anlegg i kommunene, samt 125 millioner kroner til ulike investeringstiltak på riksveger i berørte fylker.

La denne krisesatsingen bidra til å løse etterslepet på tilgjengelighet og universell utforming på bygninger og infrastruktur, sier Elvestad.

Kun 7 prosent av offentlige bygninger i norske kommuner har tilgjengelig inngangsparti for bevegelseshemmede. I revidert nasjonalt budsjett kommer det frem at bare 2 bussholdeplasser i Setesdal kommune er planlagt å oppgraderes og til å bli universelt utformet, til en verdi av 2 millioner kroner.

Det er mye å vinne på å tenke universell utforming inn i langt flere tiltak i krisepakka. Vi burde bruke denne gylne muligheten til å gjøre bygninger og infrastruktur tilgjengelige, det vil både personer med nedsatt funksjonsevne og samfunnet for øvrig tjene på, sier Elvestad.

For ytterligere kommentar, ta kontakt med Lilly Ann Elvestad på telefon: 92608314


Vi er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering.