Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Aktuelt

Stortingsmeldingen om NAV og høring om AAP

Illustrasjonsbilde

Gi oss innspill til stortingsmeldingen om NAV og høringen om Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Gi oss innspill til stortingsmeldingen om NAV og høringen om Arbeidsavklaringspenger (AAP)

 Stortinget skal denne høsten drøfte videreutviklingen av NAV. Meld. St. 33 (2015-2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet bygger på Vågeng-utvalgets rapport, som tidligere har vært på høring. Les høringen her

FFO vil skrive merknader til meldingen, samt delta på høringen som vil foregå etter at Stortinget åpner 2. oktober.  https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/?tab=Committee&coid=ARBSOS#list

Vi vil gjerne ha innspill til meldingen fra organisasjonene innen 19. september.

 

Regjeringen har også sendt på høring forslag til endringer i Arbeidsavklaringspenger. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-om-forslag-til-endringer-i-arbeidsavklaringspenger/id2507456/

Høringsfrist er 1. november. På grunn av behandlingen i Hovedstyret i oktober, må vi ha innspill fra organisasjonene til denne høringen også innen 19. september.

 

Noen av organisasjonene vil sikkert selv delta på høringsmøtet om meldingen, og skrive egen høringsuttalelse om AAP. Dere er velkommen til å ta kontakt for fagpolitisk dialog om temaene som berøres i disse høringene.

 

Innspill kan sendes til rådgiver Grete Crowo; grete.crowo@ffo.no

Gode intensjoner, men ser vi de i statsbudsjettet?

Illustrasjonsbilde

Antallet funksjonshemmede som er i jobb har falt de siste ti årene. Dette til tross for IA-avtale og bred politisk enighet om at flere funksjonshemmede må få innpass i arbeidsmarkedet.

 

Generalsekretær i FFO etterlyser ressurser for å realisere de gode intensjonene om å få flere funksjonshemmede i jobb.

– Vi savner mer trøkk fra politikerne, og forventer at de gode intensjonene setter spor etter seg i statsbudsjettet. FFO etterlyser penger på bordet til NAV slik at de kan følge opp brukere tettere, øke antallet ansatte slik at antall brukere per NAV-konsuelnt går ned, og sikre mer kompetanse på funksjonshemmede, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad.

FFO arrangerte debatten Den tause ledighetskrisen under Arendalsuka, med utgangspukt i at gullårene i norsk økonomi ikke har blitt brukt til å få flere i jobb. Debattpanelet som består av statsråd Anniken Haugiie, Rigmor Aastud, Kirsti Berstø og Kjell Ingolf Ropstad, er enige om at dette ikke er godt nok.   

Statsråd Anniken Hauglie erkjenner at vi ikke har lykkes til tross for fokus på gruppen. Hun ble utfordret på hva regjeringen vil gjøre videre for å få flere funksjonshemmede i jobb.  

– Vi er opptatt av at skal gjøre det vi ser har effekt. Vi skal tenke litt nytt, våge nye løsninger, slik at vi kan få best mulig resultater, sier statsråden.

Kirsti Bergstø (SV) mener at nøkkelen for å lykkes med å få flere i jobb, er å bygge tillit.

– Vi må gi plass til de som ikke alltid kan yte fullt og bygge tillit til brukerne, både i NAV og samfunnet forøvrig. Ellers er jeg redd vi kan få et for hardt og lite fleksibelt arbeidsliv, sier hun.

Ansatte med hjertet

Tove Nævisdal er avdelingsleder i Arendal kommune og har ansatt kokk Christine Dahl som er døv. Hun forteller at det var rart å gjennomføre et jobbintervju med en tolk for første gang. De var usikre på om det var Christine de skulle ansette. De spurte seg selv: Hva om dette var min datter eller søster som søkte jobb?

– Om man velger å bruke hjertet er det enkelt å forstå at alle skal få en sjanse, sier hun.

Trygge jobbrammer

Rigmor Aasrud mener det var feil av regjeringen å mykne opp arbeidsmiljøloven.

– Jeg mener vi må reversere endringene i arbeidsmiljøloven om midlertidige ansettelser. Vi må ikke skape usikkerhet, funksjonshemmede arbeidstakere trenger trygge rammer på lik linje med andre, sier Aasrud.

Kjell Ingolf Ropstad mener det er mulig å gjøre mer for å stimulere arbeidsgiverne til å ansette funksjonshemmede.

– Vi vet at det er utbredt skepsis blant arbeidsgivere for å ansette funksjonshemmede. Derfor må det jobbes med tilretteleggingsordninger som trygger arbeidsgiverne, sier han.  

Forventer satsing på tiltak som virker

FFO har forventninger til at satsningen på å få flere funksjonshemmede i jobb, viser igjen i statsbudsjettet som kommer i høst.

– Vi er inne i det siste året med denne regjeringen. Nå forventer vi at regjeringen bruker de tiltakene som vi vet virker og setter inn konkrete tiltak for våre grupper. Og sist men ikke minst, at de legger penger på bordet for å realisere de gode intensjonene i det kommende statsbudsjettet, sier Lilly Ann Elvestad.



- Bevar hjelpemidlene i folketrygden

Illustrasjonsbilde

Torsdag lanserte FFO sammen med Norges Handikapforbund og Unge funksjonshemmede ny politikk på hjelpemiddelområdet. 

Det er ikke tilfeldig at politikken slippes nå. Det har fra politisk hold vært fremmet forslag om å flytte hjelpemiddelområdet fra folketrygden til kommunene. Organisasjonene har samlet seg for å vise at vi er imot dette forslaget, som i praksis vil bety at brukere får hjelpemiddel på bakgrunn av den enkelte kommunes økonomi og kompetanse.

- Folketrygdens ansvar for hjelpemidlene må ikke flyttes til kommunene. Det vil gå sterkt utover funksjonshemmedes muligheter til å leve et selvstendig og aktivt liv, sa generalsekretær Lilly Ann Elvestad da hun innledet frokostmøtet.

Flere stortingspolitikere stilte til debatt sammen med Arnt Holte fra Blindeforbundet og Lars Ødegård fra Norges Handikapforbund.

Bente Stein Mathisen (H) kommenterte at hun registrerer sterke signaler fra organisasjonene om å bevare ordningen under folketrygden.

- Forslaget som ble fremmet henger sammen med kommunereformen og utviklingen som viser at mange kommuner velger å ikke slå seg sammen. Derfor er det kanskje ikke grunnlag for å flytte ordningen likevel. Tilbudet om hjelpemidler skal være sømløst, tilgjengelig og gratis, sa hun.

Karin Andersen (SV) parerte Mathisen og viste til eksempel fra Danmark der ordningen ble lagt til kommunene og tilbudet til brukerne har blitt dårligere.

- Kommunereformen er blitt en begrunnelse for mye rart. Flytting kunne uansett ikke gått om kommunene hadde blitt store, slik Mathisen sier. Det bryter med prinsippet om at staten skal ha ansvaret gjennom folketrygden, slik at ordningen blir lik for alle, uten egenandeler og uavhengig av budsjettrammer, sier Andersen.

- Hjelpemidler skal være en rettighet. Forslaget om overflytting handler ikke om å spare penger slik Karin Andersen sier, svarer Mathisen.

Karin Andersen får støtte av Lise Christoffersen (Ap).

- Ap har sagt hva vi mener i innstillingen til kommunereformen. Ordningen hører hjemme i folketrygden, på statlig nivå. Hun leverer videre en direkte etterlysning til ekspertutvalget:

-  Kan ekspertutvalget foreslå en oppskrift på et anbudssystem som fungerer? 

- En rigid anbudsordning kan gi motsatt resultat av det man ønsker. 80 prosent av brukerne er fornøyde i dag, svarer Lars Ødegård.

Arnt Holte foreslår at det skapes et nasjonalt kompetansesenter for å styrke kompetansen i hjelpemiddelordningen.

- Senteret kan satse videre på forskning og være et kompetansesenter som blir en drivkraft for innovasjon og utvikling på området, sier Holte. 

I panelet, fra venstre: Bente Stein Mathisen (H), Lise Christoffersen (Ap), Arnt Holte, Karin Andersen (SV) og Lars Ødegård. 

Hjelpemiddelordningen er truet

Illustrasjonsbilde

Hjelpemiddelpolitikken i Norge er i støpeskjeen. I den forbindelse lanserer FFO i samarbeid med Norges Handikapforbund og Unge funksjonshemmede et politisk notat om hjelpemidler.

Vi har en god modell for hjelpemiddelformidling i Norge. Denne er nå truet fordi statens ansvar for å finansiere hjelpemidlene kan bli overført til kommunene. Å gjøre dette området avhengig av den enkelte kommunes økonomi og kompetanse vil ramme funksjonshemmede hardt. Mulighetene til å leve et selvstendig liv og delta på lik linje med andre vil bli sterkt svekket.

Les notatet her

Dato: 9. juni Sted: Mariboesgate 13 Tid: 08.00-10.00 

Program:

08.00 - Frokostservering

08.30 - Notatet lanseres ved Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO

08.45 - "Min historie" ved Synne Lerhol, generalsekretær i Unge Funksjonshemmede

09.00 - Innspill ved Lars Ødegård, medlem i ekspertutvalget og spesialrådgiver i NHF

09.15 - Samtale /debatt/spørsmål fra salen

Til debatten stiller:

Arnt Holte, generalsekretær i Norges Blindeforbund, Bente Stein Mathisen, stortingsrepresentant Høyre, Lise Christoffersen, stortingsrepresentant Ap, Karin Andersen (SV), Lars Ødegaard, medlem i ekspertutvalget og spesialrådgiver i NHF.

Organisasjonene signerte ikke

Det var skuffelse blant organisasjoner av pensjonister og trygdede etter årets trygdedrøftelser med regjeringen ved arbeids- og sosialminister Anikken Hauglie. Ingen av kravene fra organisasjonene ble innfridd. Dermed nektet organisasjonene å signere protokollen.

- Vårt krav var at regulering av pensjon under utbetaling skal følge lønnsutviklingen. Vi er svært skuffet at regjeringen ikke var villig til å lytte til organisasjonene, sier forbundsleder Jan Davidsen. Han uttaler seg på vegne av Pensjonistforbundet med SAKO-organisasjonene, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner og Landslaget for offentlige pensjonister.

Organisasjonene av funksjonshemmede syns dette er spesielt bekymringsfullt for de som har vært uføretrygdet frem til alderspensjon. – Uføretrygdede som går over til alderspensjon er en gruppe som har lite fra før, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad i FFO.

For alderspensjonister betyr årets trygdeoppgjør en kjøpekraftsnedgang på minus 1,1 prosent, minstepensjon på minus 0,8 prosent og uføretrygdede får samme reallønnsnedgang som lønnstakere, minus 0,3 prosent.

Fra 1. mai 2016 blir G 92 576 kroner.

Pressemeldingen skrevet av Pensjonistforbundet

Minste årlege yting for uføretrygda blir etter reguleringa 

  • Ordinær sats: 211 073 (2,28 G, lever saman med ektefelle eller sambuar)
  • Ordinær sats for ung ufør: 246 252 (2,66 G)
  • Høg sats: 229 588 (2,48 G, einsleg uføretrygda)
  • Høg sats for ung ufør: 269 396 (2,91 G)
Hentet fra regjeringen.no

Se regjeringen.no for mer informasjon. 

 

Innspill til regjeringens familiemelding

FFO har levert sine innspill til familiemeldingen. Meldingen inneholder gode beksrivelser av situasjonen til familier med barn som har funksjonsnedsettelser, men få tiltak.

Mangler tiltak for bedre helhetlig oppfølging

FFO savner tiltak som tar tak i utfordringene og bidrar til å løse disse. Et eksempel på dette er følgende beskrivelse:

 «Foreldre til barn med særskilte utfordringer vil ofte trenge råd og veiledning.  God rådgivning kan være utslagsgivende for hvordan foreldre opplever og mestrer sin egen rolle. Hvordan de ulike tjenestene rundt barnet og familien samarbeider, vil påvirke deres hverdag.»

 «Det er bostedskommunen, de ordinære familierettede tjenestene og spesialisthelsetjenestene som skal møte familiene på en samlet og verdig måte.»

Dette er helt riktig, men det foreslås ingen tiltak for rådgivning og veiledning overfor familiene, eller for hvordan tjenestene kan koordineres bedre. FFO har over lang tid ment at en koordinator i kommunen er nøkkelen til bedre, mer helhetlig og tverrfaglig oppfølging overfor familier med funksjonshemmede barn. Men koordinatorrollen er for svak i dag, og må styrkes gjennom forpliktende, nasjonale krav. Koordinerende enhet, som alle kommuner er pålagt å ha, må drive oppsøkende virksomhet overfor familier som får et funksjonshemmet eller alvorlig syke barn, og veilede om muligheter, tjenester og rettigheter. Fylkesmannen må føre tilsyn med at kommunene har en koordinerende enhet som oppfyller kravene til en slik enhet, og med at familier med funksjonshemmede barn får en koordinator og individuell plan.

 Les hele meldingen her.

Den tause ledighetskrisen

Illustrasjonsbilde

– Revidert nasjonalbudsjettet for 2016 vil dessverre ikke bringe oss nærmere målet om å få flere med nedsatt funksjons- eller arbeidsevne i arbeid. Det har like store negative konsekvenser for norsk økonomi som annen ledighet, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).

Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett satt inn mange tiltak for å flere i jobb, det er vi positive til. Men ingen av tiltakene er rettet mot å få flere med nedsatt funksjons- eller arbeidsevne i jobb. Dette er svært skuffende, fortsetter Elvestad.

Funksjonshemmede havner alltid bakerst i arbeidskøen. Det er imidlertid svært viktig for norsk økonomi fremover at mennesker med nedsatt funksjons- eller arbeidsevne kommer helt eller delvis i jobb.

Dette er den tause ledighetskrisen som ingen snakker om, og tallet har stått på stedet hvil altfor lenge. Skiftende regjeringer har ikke klart å få flere i jobb selv om vi har hatt gode, økonomiske tider og forskning viser at det er svært god samfunnsøkonomi å hjelpe folk over terskelen til arbeid. Det gjenstår mye før man lykkes med målet om å få flere funksjonshemmede og flere på uføretrygd over i arbeid.

Det er bevilget 1000 flere tiltaksplasser det kommende halvåret. Hvor er de nye tiltaksplassene eller andre nye tiltak rettet mot personer med nedsatt funksjons- eller arbeidsevne? Disse tiltakene ble utelatt i statsbudsjettet for 2016 og også nå i revidert.

Vi har høye forventninger til Stortingsmeldingen som følger opp Vågeng-utvalget, hvor regjeringen har varslet at den skal legge fram tiltak for at flere skal komme i arbeid.

For ytterligere kommentar, ta kontakt med Lilly Ann Elvestad på telefon: 92608314

 

 

Ledermøte - hva vil vi med FFO?

Illustrasjonsbilde

45 organisasjoner og over 70 av de ledende personene i de ulike organisasjonene samlet seg torsdag til lederemøte.

Både arbeidslivspolitikk for funksjonshemmede og FFOs videre virke ble diskutert.

Medlem av FFOs hovedstyre, Morten Buan, oppfordrer organisasjonene til å engasjere seg i det pågående arbeidet med å forme det fremtidige FFO:

- Skal vi lykkes med å skape et slagkraftig og inkluderende FFO fordrer det aktive medlemsorganisasjoner, samt fylkes- og kommuneledd. Vi trenger at hele familien, store og små, melder seg på og engasjerer seg, sa han fra talerstolen. 

Medlem av valgkomiteen i FFO, Anders Høgre, følgte opp: Vi trenger ja fremfor nei. Send deres kloke hoder til å jobbe med FFO-prosjektet!

Det er fortsatt ikke for sent å melde sin interesse til å sitte i referansegruppen. Fristen går ut fredag 15. april ved midnatt.

10 000 i jobb på 5 år - er det mulig?

Statssekretær i Arbeids- og sosialedepartementet Kristian Dahlberg Hauge (FrP) holdt innlegg om den høye arbeidsledigheten blant funksjonshemmede. 

- Vi har vært gjennom en gullalder i norsk økonomi der vi har hatt en enorm sysselsettingsvekt. Likevel har vi ikke klart å inkludere flere fra utenforskap til arbeid. De gode årene har ikke blitt brukt til å løse en omfattende samfunnsutfordring, sa han. 

Han mener at om vi skal lykkes med inkludering er motiverte arbeidsgivere som våger å ta sjansen en viktig faktor. 

- Arbeidstakere og arbeidsgivere må enklere kunne finne hverande. Opplæring og kvalifisering av arbeidstakere må kombineres med ordinært arbeidsliv. Dersom vi vrir innsatsen mot etterspørselen i arbeidsmarkedet vil det blir mer attraktivt å ansette personen med funksjonshemning, sier statssekretæren. 

Vil trygge arbeidsgiverne

Virkes direktør for Forhandlinger og arbeidslivspolitikk, Inger Lise Blyverket, gir forsamlingen fakta på om arbeidsmarkedet. Blant annet er handelstanden den største private sysselsetteren, mens helse i offentlig sektor er størst. 

- Mange arbeidsgivere tør å ansette, de har et annet perspektiv på hva som er skummelt og hva som ikke er det. Skal flere ansette må vi bygge ned barrierene og begynne å stole på arbeidsgiverne, sier hun.

En av arbeidsgiverne som tør, er Arendal kommune avdeling kjøkken, vaskeri og renhold. Tove Nævisdal som er avdelingsleder forteller om en arbeidsplass der 16 av de ansatte kommer fra land utenfor skandinavia, 16 av de ansatteer  over 60 år og 12 er gradert uføre. Hennes ansatte kommer fra ulike bakgrunnen og har alle ulike utfordringer. 

- Min erfaring er at  de alle er en kjemperessurs på jobb, sier hun og viser stolt frem sine medarbeidere. I 2015 vant Arendal kommune årets IA-pris.  

Ikke rør hjelpemidlene, Anniken Hauglie!

Illustrasjonsbilde

Vi har en modell for formidling av hjelpemidler i Norge i dag som fungerer godt. Får regjeringen gjennomslag for sitt forslag kan det ramme funksjonshemmede hardt.

Den overhengende trusselen ligger i at statens ansvar for å finansiere hjelpemidlene kan bli overført til kommunene. Regjeringen foreslo i Stortingsmelding 14 om kommunereformen at ansvaret for hjelpemidler i dagliglivet, såkalte basishjelpemidler, kan overføres fra folketrygden til kommunene. I Danmark, som har gjennomført en kommunereform, har hjelpemiddelområdet blitt sterkt svekket og hjelpemiddelsentraler er lagt ned. 

Det er tilgang til hjelpemidler som gjør det mulig for funksjonshemmede å utføre vanlige aktiviteter som å dusje, spise, kommunisere og komme seg dit man skal. Hjelpemidler gjør det mulig å delta i samfunnet, utdanne seg, jobbe og leve et sosialt liv. Det er både bra for alle som trenger hjelpemidler og for samfunnet som helhet. Vi må sørge for at dette tilbudet opprettholdes. 

I løpet av 2016 blir hjelpemiddelpolitikken utredet av et eget ekspertutvalg. Stortinget har gitt føringer om at hensynet til brukerne skal stå i fokus for den løsningen som blir valgt.

FFO, Norges Handikapforbund og Unge funksjonshemmede er sterkt imot forslaget om å gjøre hjelpemidler avhengig av den enkelte kommunes økonomi og kompetanse.  En slik omorganisering vil gå utover funksjonshemmede. Mulighetene til å leve et selvstendig og aktivt liv og delta i samfunnet, vil bli sterkt svekket. 

Derfor lanserer FFO, Norges Handikapforbund og Unge funksjonshemmede i dag en politikk som vi mener sikrer at funksjonshemmedes tilgang til hjelpemidler også i fremtiden blir ivaretatt. Vi mener at:

styrken i dagens hjelpemiddelformidling må bevares

- ansvaret for hjelpemiddelområdet ikke må overføres til kommunene 

Dette er fordi et helhetlig system som sikrer at alle får de hjelpemidlene de trenger, når de trenger dem, er det beste både for funksjonshemmede og for samfunnet.Slik når vi målene om likestilling og deltakelse.

Les notatet her

Funksjonshemmede Fellesorganisasjon (FFO)

Generalsekretær Lilly Ann Elvestad

 

Norges Handikapforbund

Forbundsleder Arne Lein

 

Unge funksjonshemmede

Generalsekretær Synne Lerhol

Vi vil være med på utredningen

Illustrasjonsbilde

Prioriteringer i kommunehelsetjenesten skal utredes. Det er FFO positive til.

Fredag 3. juni ble meldingen «Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om prioritering» lansert av statsråd Bent Høie (H). I fremleggingen av meldingen sier Høie at det skal sette ned et utvalg som skal utrede hvordan prioritering i kommunehelsetjenesten skal operasjonaliseres. FFO mener det er et klokt valg å gjøre en utredning av kommunehelsetilbudet for at også kommunehelsetjenesten skal inngå som en del av prioriteringsarbeidet.

FFO representerer mange organisasjoner for pasienter med kroniske sykdommer. Omtrent 1 million av den norske befolkningen lever i dag med en kronisk sykdom, og det er i kommunene de fleste de fleste med kroniske sykdommer benytter seg av helsetjenester. Derfor ønsker FFO å bidra med brukerstemmen til dette arbeidet - for å sikre at kronikere blir ivaretatt når prioriteringene blir iverksatt. 

Sjeldne spesielt ivaretatt

Mange av FFOs små organisasjoner representerer sjeldne diagnoser. Vi er glade for at disse blir behandlet særskilt i den ferske prioriteringsmeldingen. Noen pasienter har sjeldne diagnoser som er svært alvorlige og som vil kunne kreve en annen tenkning. Det sa statsråden da han la frem meldingen.

Høie peker blant annet på forhold som dokumentasjon av tilstand og effekt av behandlingen, noe som kan være vanskelig å spore. Siden kostnaden er større, det er færre pasienter å dele kostnaden på og denne gruppen har en alvorlig tilstand, vil disse forholdene tas med i en totalvurdering. Det er bra at Høie ser denne gruppen. Samtidig er det rundt 1 million andre brukere der ute som trenger å bli sett og hørt av kommunehelsetjenesten. 

Statsråden er opptatt av at brukerne representeres i prioriteringer, på alle nivåer. FFO representerer brukersiden og ønsker å følge opp dette arbeidet. Vi mener det er viktig at kronikere i alle deler av landet får den helsetjenesten de har behov for og krav på.

Prioriteringsmeldingen kan du lese her

Spørreundersøkelse sendt ut

Illustrasjonsbilde

FFOs Kongress i 2015 vedtok å iverksette en organisasjonsutviklingsprosess i FFO. Visjonen er å skape et fremtidig FFO som er mer slagkraftig, effektiv og involverende.

Det aller første steget på veien dit er å gjennomføre en undersøkelse av medlemsorganisasjoner og fylkes-FFO. 

– Denne uken sender vi ut en spørreundersøkelse til alle FFOs organisasjoner på nasjonalt nivå, og til fylkes-FFO. Målet med undersøkelsen er å få vite hva de mener om FFOs arbeid, service og tilbud slik det er organisert i dag, sier leder av styringsgruppen for prosjektet, Morten Buan.

Undersøkelsen går ut på e-post til den enkelte organisasjons generalsekretær/leder, og til fylkes-FFOs styreledere og fylkessekretær. Undersøkelsen gjennomføres elektronisk.

– Jeg vil oppfordre alle som mottar undersøkelsen til å sette av 5 – 10 minutter til å svare. Vi trenger at hele familien, store og små, melder seg på i prosjektet og engasjerer seg. Deres tilbakemeldinger er viktige for oss, sier Buan.

FFO går spennende tider i møte

Medlemsundersøkelsen er den første i sitt slag og resultatet av den vil være et viktig kunnskapsgrunnlag for den videre gangen i prosjektet.

– Vi ser frem til å lære om hvilket forhold medlemsorganisasjoner og fylkesFFO har til FFO sentralt, og vi er spent på hva organisasjoner og fylkeslag ønsker av oss i fremtiden. Når vi vet mer om deres ønsker og behov, vil det gjøre oss i stand til å skape et fremtidig FFO som kan være til god nytte for alle, sier Buan.

Dette er bare en første del av prosjektet. Både fylkeslag, organisasjoner og kommune-FFO vil bli videre involvert i arbeidet.

Skal ansette fylkessekretærer nasjonalt

Et av de konkrete oppdragene som ble gitt av Kongressen i 2015 var å ansette fylkessekretærene nasjonalt innen 1. januar 2018. Arbeidet med å utrede hvordan dette skal gjøres er så vidt kommet i gang.

– Det er satt av ressurser og går i gang med dette arbeidet nå. Vi har ikke konkludert med hvordan det skal gjøres enda, sier Buan.

Håper på 100 svar

– Vi er en organisasjon som er moden for modernisering og fornying. Det sa den nyansatte Lilly Ann Elvestad i februar du han var fersk i sin stilling som FFOs generalsekretær.

Siden den gang har ordene om modernisering gitt resultater: I tillegg til de fagpolitiske og administrative enhetene, er det opprettet en ny enhet i FFO-sekretariatet som blant annet er spesielt rigget for å gjennomføre utviklingsprosjektet som ligger foran oss.

FFOs Hanne Witsø har lang fartstid i sekretariatet og leder enheten fra 1. mai. Hun har jobbet mye med prosjektet og spesielt undersøkelsen som går ut denne uken.

– Om vi får inn 100 svar fra medlmsorganisasjoner og fylkes-FFO, da er jeg fornøyd. Det gir det oss et godt tallmateriale å jobbe videre ut i fra. FFO har et viktig oppdrag, og det er et privilegium og veldig gøy å få lov til å jobbe med utvikling av organisasjonen videre, sier Witsø.

 

Foto: Hanne Witsø er nyansatt organisasjons- og utviklingsleder i FFO. 

Har du ytterligere spørsmål til prosjektet? Hanne Witsø svarer deg gjerne hanne.witso@ffo.no

Foto, topp: Morten Buan sitter i FFOs hovedstyre og er leder av prosjektets styringsgruppe.

Sats på universell utforming i krisepakka

Illustrasjonsbilde

Mange offentlige bygninger i norske kommuner er ikke tilgjengelig for mennesker med funksjonsnedsettelser. – Dette er en gylden anledning til å slå to fluer i et smekk – og oppgradere og gjøre tilgjengelig, sier generalsekretær i FFO, Lilly Ann Elvestad. 

I revidert nasjonalbudsjett for 2016 styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling på Sør- og Vestlandet. Det er foreslått et engangstilskudd på 250 millioner kroner til vedlikehold og rehabilitering av veier, bygg og anlegg i kommunene, samt 125 millioner kroner til ulike investeringstiltak på riksveger i berørte fylker.

La denne krisesatsingen bidra til å løse etterslepet på tilgjengelighet og universell utforming på bygninger og infrastruktur, sier Elvestad.

Kun 7 prosent av offentlige bygninger i norske kommuner har tilgjengelig inngangsparti for bevegelseshemmede. I revidert nasjonalt budsjett kommer det frem at bare 2 bussholdeplasser i Setesdal kommune er planlagt å oppgraderes og til å bli universelt utformet, til en verdi av 2 millioner kroner.

Det er mye å vinne på å tenke universell utforming inn i langt flere tiltak i krisepakka. Vi burde bruke denne gylne muligheten til å gjøre bygninger og infrastruktur tilgjengelige, det vil både personer med nedsatt funksjonsevne og samfunnet for øvrig tjene på, sier Elvestad.

For ytterligere kommentar, ta kontakt med Lilly Ann Elvestad på telefon: 92608314

FFO trenger din hjelp

Illustrasjonsbilde

Kjenner du til de gode løsningene for ombordstigning? Da vil vi høre fra deg. 

Ombordstigning på transportmidler er en stor utfordring for mange med forflytningsproblemer og andre typer funksjonsnedsettelser. Selv om enkeltelementer er på plass, er ikke løsningene som benyttes i dag gode nok. 

Personer med funksjonsnedsettelser sliter daglig når det gjelder å komme seg inn på en buss, et tog, ombord på et fly, eller inn på en ferge. Vi mener situasjonen altfor mange steder er uholdbar og ønsker å gjøre noe med dette.  

FFO har fått i oppdrag av Deltasenteret å kartlegge hvilke gode løsninger for ombordstigning som finnes utenfor landegrensene. Det er ofte nyttig å se hvilke løsninger som er valgt i andre land. Vi trenger din hjelp å finne de gode alternativene og løsningene som vi kan lære av eller ta i bruk selv.

Har du opplevd eksepsjonelt gode løsninger når du selv har vært på reise, eller har du hørt noen skryte veldig av en type ordning? Da vil vi gjerne høre fra deg!

Send tips til hvilke løsninger vi bør se nærmere på til FFOs rådgiver cato.lie@ffo.no.


Vi er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering.