Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Aktuelt

Rettshjelploven må utvides

Vi har et godt rettshjelpsystem i Norge i dag, men rettshjelploven må utvides til å omfatte flere lover og flere mennesker. Les mer om hva vi spilte inn til Justiskomiteen om statsbudsjettet. 

Flere lover må omfattes av rettshjelploven

FFO mener at likestillings- og diskrimineringsloven, pasient- og brukerrettighetsloven, opplæringsloven og flere saker etter folketrygdloven må omfattes som en del av rettshjelploven. Disse lovene inneholder regler om retten til sentrale velferdsgoder, og er av stor betydning for folk som lever med funksjonshemninger og kroniske sykdommer. I alle saker som faller utenfor rettshjelploven, må den enkelte bruker betale for advokatbistanden selv.

Økonomi innskrenker retten ytterlige

I tilfeller der saker faller innenfor rettshjelploven og gir fri rettshjelp, blir retten innskrenket ved at kun de med aller svakest økonomi får benytte seg av fri rettshjelp. Taket ligger på 246 000 i brutto inntekt for enslige og 369 000 for ektefeller og andre som har felles økonomi. Denne inntekstgrensen har vært uendret siden 2009.

Selv om noen har høyere bruttoinntekt enn den fastsatte inntektsgrensen, er det mange som likevel ikke har råd til å betale for advokat. Det er ikke foreslått heving av inntekts- og formuesgrensen i statsbudsjettet for 2018, noe som bekymrer oss.

FFO har i flere år krevd at inntektsgrensene må heves, og dette er fortsatt vår primære tilrådning til komiteen.

Enklere å få dispensasjon

Det er et steg i riktig retning at det er blitt enklere å få dispensasjon fra inntektsgrensen. Ved vurdering av dispensasjon, mener vi at flere utgifter enn de som er knyttet til forsørgeransvar må tas med i betraktningen. Funksjonshemmede og kronisk syke har for eksempel ofte ekstrautgifter knyttet til sin sykdom som ikke kompenseres av det offentlige. Dette må tas hensyn til når dispensasjons gis.

Vi mener at selv om ikke inntektsgrensene heves, er det ekstra viktig at muligheten for dispensasjon praktiseres slik at det er den enkeltes reelle betalingsevne som legges til grunn.

Reverser kutt i spesielle rettshjelptiltak

Vi mener at de ordninger som er omfattet av spesielle rettshjelptiltak utfører et svært viktig arbeid. Derfor mener vi det er svært alvorlig rettssikkerhetsproblem dersom kuttet i tilskuddsordningen blir vedtatt. Det fører til at tiltak som JURK eller Jussbuss må legge ned, eller må begrense driften sin til et minimum. Dette vil gå ut over grupper som ellers ikke vil få fri juridisk bistand.

Både KrF og Venstre går i sine alternative budsjetter inn for å reversere kuttet. Vi ber komiteen lytte til de og gå inn for å reversere kuttet i tilskuddsordningen til spesielle rettshjelptiltak.

Les hele høringssvaret vårt her.

Hvordan skape gode skole- og utdanningsløp?

Vi vet at mange unge funksjonshemmede ikke fullfører skolen og har utfordringer med å komme inn i arbeidslivet. Hvordan skal vi sørge for at flere funksjonshemmede fullfører skoleløpet? 

Hva er de gode løsningene for å få til faglig og sosial inkludering i skolen?

Dette er spørsmål vi vil drøfte mandag etter FNs internasjonale dag for personer med nedsatt funksjonsevne. Mandag 4. desember blir det konferanseder både forskere, ombud, skoleansatte og interesseorganisasjoner fremlegger sin forslag til hvordan skal en inkluderende skole for alle.

Program

09:00

Innledning til FNs internasjonale dag for personer med nedsatt funksjonsevne. Politisk ledelse i Barne- og likestillingsdepartementet og i Kunnskapsdepartementet

09:20 
Innramming av dagen v/ Avdelingsdirektør Anna Bjørshol, Likestillingsavdelingen i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

09:30 
Barnekonvensjonen og CRPD om skole og utdanning. Barneombud Anne Lindboe og likestillings - og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm

09:50 
Vi vil, men hva må til? Om inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage og om overgangen fra barnehage til grunnskole. Professor Jorunn Midtsundstad. Universitetet i Agder og Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser

10:25 
Pause med musikalsk innslag av Kiru

10:45 
Inkludering, måloppnåelse og framtidstro - resultat fra ett forskningsprosjekt i svensk skole. Universitetslektor Elisabeth Persson og seniorprofessor Bengt Persson fra Høgskolen i Borås

11:30 Lunsj

12:30 
Hva sier barna om hva som skal til for at skolen skal bli et bra sted å være og et bra sted å lære. Administrasjonssjef og seniorrådgiver Morten Hendis fra Barneombudet

12:45 
Hvordan jobbe inkluderende i skolen? Kommentar fra rektor Helen Ødegaard ved Solvin skole, Stange kommune

13:00 
Hva sier de unge med nedsatt funksjonsevne om videregående skole, høyere utdanning og overgang til arbeid. Generalsekretær i Unge Funksjonshemmede, Synne Lerhol

13:15 Pause

13:35 
Om overgangen videregående skole, høyere utdanning, arbeid. Forsker III Sveinung Legard AFI, fra Høgskolen i Oslo og Akershus

14:20 
Hva må vi gjøre for å oppnå en faglig og sosialt inkluderende skole? Generalsekretær i FFO Lilly Ann Elvestad og styreleder i SAFO Jens Petter Gitlesen

14:40 
Avslutning. Avdelingsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Anna Bjørshol.

Slutt ca kl. 15:00

Konferansen tar for seg hele skoleløpet, med spesiell oppmerksomhet på overgangene mellom skoleslag. Vi hører også fra Essunga kommune i Sverige som har lykkes godt med å skape inkludering i skolen både faglig og sosialt.

Konferansen arrangeres i Oslo 4. desember. Det er gratis å delta. Les mer og meld deg på her.  

Erna Solberg innleder Kongressen

Skal du på FFOs Kongress om noen uker? Se hva du har å glede deg til!

FFOs Kongress arrangeres annethvert år i november. Dette er FFOs øverste organ. Her møter ledere fra medlemsorganisasjoner for å ta et blikk på året som har gått og for å stake ut retningen for FFO videre.

 I år er det statsminister Erna Solberg (toppfoto) som åpner Kongressen.

- Vi er veldig glade for at statsministeren har takket ja til å innlede Kongressen og hilse medlemsorganisasjonene våre, sier generalsekretær, Lilly Ann Elvestad (foto fra Kongress 2015).

 

Inkluderende skole på agendaen

I løpet av Kongressen er det flere interne saker som tas opp, men det diskuteres også politikk.

For årets Kongress har vi satt spesielt fokus på skole, og i den anledning tar konstituert kunnskapsminister Henrik Asheim (bildet) takket ja til å innlede dag 2 av Kongressen, der han vil fortelle om regjeringens politikk på området.

I høst ble det nedsatt et ekspertutvalg fra regjeringen som skal gjennomgå spesialundervisningen i skolen. FFO fikk to medlemmer i referansegruppen til utvalget. Harald Kvame Hansen som er styremedlem i FFO, er en av de. Han vil holde et innlegg om hvilke saker som diskuteres i utvalget nå. Det er ventet at ekspertutvalget skal legge frem en konklusjon på vårparten av 2018.

 

Behandler intern strategi

De siste par årene har et omfattende organisasjonsutviklingsprosjekt vært et av FFOs hovedanliggender. På forrige Kongress ble det vedtatt å utforme en strategi for arbeidet videre, med noen fokusområder der FFO spesielt skal løfte sitt virke.

Denne strategien er nå av FFOs hovedstyre og skal til siste behandling i Kongressen.

Velger nytt styre

 

Det skal også velges nye kandidater til FFOs hovedstyre. Det er ventet flere utskiftninger av styremedlemmer.

Innstillingen til nytt styre kan du lese mer om her

 

 

 

Her finner du hele programmet for FFOs Kongress

Skal du ikke delta på årets Kongress? Du kan følge oss på Facebook for live-sendinger, samt Twitter og Instagram for oppdateringer. Vil du twitre med oss, bruk emneknagg #FFOKongress

 

Dette må endres ved pleiepengeordningen

Pleiepengeordningen ble foreslått endret med virkning fra 1. oktober i år. 

Deler av ordningen har blitt betraktelig bedre enn den var før. Vi er for eksempel veldig glade for endringen til en 18 års aldersgrense fremfor én 12 års grense og én 18 års grense.

- Vi jubler også over at enda flere familier med syke barn har fått rett til pleiepenger, det er en god utvidelse av ordningen, sa fagpolitisk leder Berit Therese Larsen i høringen.

Men det er også momenter vi er bekymret for. Det gjelder spesielt ordningens tidsbegrensning, kompensasjonsgraden og manglende unntak fra aldersgrensen for utviklingshemmede.

Tidsbegrensningen er for streng

- De aller fleste som trenger pleiepenger vil være godt innenfor rammen på fem år. Men noen få har behov ut over dette, og for de er muligheten for unntak nå svært snever, påpekte Larsen for komiteen.  

Vi har sett flere eksempler på konsekvensene av tidsbegrensningen i media, og vi får også flere slike historier tilsendt. Det kan for eksempel være barn med medfødt muskelsykdom som i det daglige ikke kan sies å «sveve mellom liv og død», men likevel har en svært alvorlig tilstand med behov for mye oppfølging.

For mange familier gir langvarige sykehusopphold stort uttak av pleiepenger. Å la barn være alene på sykehus er ikke forenlig med dagens barneomsorg, det er ikke til barnets beste og det er brudd på barnets rett til å ha foreldrene hos seg på sykehuset.

- Barn i denne situasjonen har et stort behov for omsorg, trygghet og kjærlighet, noe bare mamma og pappa kan gi. Foreldrene har opparbeidet seg stor kompetanse og ingen kjenner barnet og barnets behov som dem, sier Larsen.

Samfunnsøkonisk gunstig å utvide ordningen

Mange familier ender opp i vanskelige valgsituasjoner, noen må selge huset sitt, noen må vurdere barnebolig.

Siden det bare er noen få familier som vil ha behov for pleiepenger ut over fem år, vil det i et samfunnsmessig perspektiv ikke dreie seg om store utgifter. Men i et menneskelig perspektiv er det helt avgjørende for de familiene det gjelder.

- Vi ber derfor komiteen om å gå inn for forslaget som foreligger om å utvide muligheten for unntak fra femårsregelen også til de under 18 år som har en sykdom eller skade, og som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. 

FFO ønsker større andel kompensasjon

Å få redusert pleiepengene med 33 prosent etter et år vil ramme familienes økonomi hardt. Hvis begge foreldrene må ta ut pleiepenger vil de gå ned til 66 prosent etter et halvt år.

- FFO støtter her forslaget som foreligger med 100 prosent kompensasjon i 1300 dager, og ber komiteen gå inn for det samme.

Kutt aldersgrensen for utviklingshemmede

Utviklingshemmede er en spesielt sårbar gruppe som trenger tilsyn og pleie fra sine foreldre under sykdom eller skade også etter at de er fylt 18 år. Vi støtter forslaget som foreligger om at det gjøres unntak for aldersgrensen for mennesker med utviklingshemning.

FFO mener også det er behov for en levekårskartlegging av familier med barn som har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser. De har ofte store utgifter som andre familier ikke har. FFO støtter derfor også forslag B i representantforslaget.

Les også: Sv, KrF og Arbeiderpartiet tar til orde for å bedre pleiepengeordningen

Les også: Ny pleiepengordning fra 1. oktober

Ber om 150 millioner ekstra til frivilligheten

Regjeringens forslag til neste års statsbudsjett strammer kraftig inn aktiviteten for frivillige organisasjoner.

Tilskuddsordningene for funksjonshemmedes organisasjoner har over flere år hatt en negativ utvikling, noe som påvirker frivilligheten sterkt. Derfor tok vi opp dette i høring med Familie- og kulturkomiteen denne uken.

Vi la spesielt fokus på momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner.

- Vi kan trygt slå fast at lovnaden om full kompensasjon for lengst har slått sprekker. Det er en negativ utvikling i ordningen og gapet mellom bevilgning og full momskompensasjon blir stadig større, sa fagpolitisk leder Berit Therese Larsen i høringen.

I juni var det et enstemmig Storting som ba regjeringen styrke momskompensasjonsordningen gjennom en opptrappingsplan og en utvikling av ordningen. Men i budsjettet som er lagt frem øker i stedet avkortningen for fjerde år på rad, stikk i strid med stortingsvedtaket. Tall fra 2016 viser nå at frivilligheten har betalt 400 millioner mer i moms til staten enn det som refunderes.

- For FFOs 70 medlemsorganisasjoner som søkte kompensasjon, viser tall fra Lotteri- og Stiftelsestilsynet at de nå har mottatt 41 millioner kroner mindre enn de har betalt inn, sa Åsta Tale Stand, rådgiver i FFO.

Ut fra estimerte anslag vil gapet øke i 2018 med 60 millioner kroner dersom utviklingen får fortsette.

- Det er mye penger for oss, penger som i stedet kunne vært brukt til nyttig arbeid i organisasjonene og for deres medlemmer, sa Tale Stand.

Krever mer for mindre

Regjeringen fokuserer sterkt på økt brukermedvirkning i utvikling av offentlige tjenester. Det syns vi er både riktig og nødvendig, men vi må ikke glemme at det stiller store krav om ressurser for den enkelte pasient- og brukerorganisasjon.

- Forventningene til hva vi skal bidra med må følges opp med økonomisk støtte, som vi har bedt om, sier Strand.

 

Foreslår kutt i heistilskuddet

31. oktober var det aksjon utenfor stortinget som NBBL tok initiativet til sammen med seks andre organisasjoner. 

Det var representanter fra FFO, Norske Boligbyggelag, Huseierne, Leieboligforeningen, Pensjonistforbundet, Statens seniorråd og Ergoterapeutene som deltok i aksjonen. 

Aksjon utenfor stortinget

FFO sammen med seks andre organisasjoner overleverte en fellesuttalelse.

Der sto det blant annet at av landets 600 000 boliger i blokk mangler 380 000 av dem heis, altså betyr det at 2 av 3 blokkboliger ikke har tilgang til heis.

FFO frykter at det foreslåtte kuttet i heistilskuddet vil gjøre slik at det tar veldig lang tid før alle norske boliger er tilgjengelige for mennesker med funksjonshemninger. I dag er det bare 10% av alle boliger som er tilgjengelige.

Under aksjonen leverte FFO sammen med seks andre organisasjoner en fellesuttalelse til Karin Andersen fra Sosialistisk Venstreparti (SV) og Ola Elvestuen fra Venstre (V).

I følge en forskningsrapport fra Oxford Research i 2016 viser det at tilskudd til heis er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette er fordi når funksjonshemmede ikke har råd til å tilpasse husene sine, er det en risiko for at de havner på institusjon, som er dyrere for kommunen. 

Les mer: Enige om at regjeringen må reversere kuttet 

2. november er det Operasjon Dagsverk. Denne artikkelen er skrevet av Amanda Storvand Lie (14) i anledning dagen. 

Øverste foto, fra venstre: Cato Lie (FFO), Kristin Gyldenskog (Huseiernes Landsforbund), Ola Elvestuen (V) og Thor Eek (Norsk boligbyggelag).

- Forslag om kutt kom brått på organisasjonene

FFO var hos Stortingets utdannings- og forskningskomité denne uken for å gi innspill til statsbudsjettet. Komiteen hadde mange spørsmål om konsekvensene for kutt i voksenopplæringen.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2018 et stort kutt i tilskudd til studieforbundene.
- Vi ser her ett av mange kutt til frivilligheten som merkes godt for de det gjelder, sa FFO-rådgiver Åsta Tale Strand, og opplyste om at kuttet er på hele 13% og 22,5 millioner kroner.

Flere i komiteen spurte om prosessen før kuttforslaget kom, og hva et slikt kutt vil bety.
- Forslag om kutt kom brått på organisasjonene, kunne Strand fortelle. - Det var ingen kommunikasjon eller varsel på det i forkant.

- Kurs og opplæring er god og viktig medisin

- Studieforbundet Funkis har beregnet at det for vår gruppe blir en reduksjon på 3 millioner kroner i tilskudd. Dette utgjør 630 gjennomsnittskurs, fortalte Strand. Kursene er både diagnose-, mestrings- og aktivitetsrelatert.
- Kurs og opplæring er god og viktig medisin.

Det pågår nå en større evaluering av studieforbundene som skal avsluttes i mai 2018. FFO mener det er oppsiktsvekkende at store kuttforslag fremmes midt i en evalueringsfase.

Et lignende kuttforslag kom for tre år siden. Den gang ble forslaget reversert i Stortingsbehandlingen, og FFO håper det samme vil skje denne gang.

FFO sitt tydelig budskap til komiteen var å reversere kuttforslaget, og kompensere for prisvekst. Dette betyr at bevilgningen må økes med 28 millioner kroner for 2018.

Høring i stortingets utdannings- og forskningskomite
Unge Funksjonshemmede og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon på høring i Stortingets utdannings- og forskningskomité


Millioner til tidlig innsats

Regjeringen foreslår å styrke satsingen på tidlig innsats. Det er FFO enig i og glad for.
- Det er dokumentert at behovet for spesialundervisning øker etter hvert som elevene blir eldre, og det viser viktigheten av tidlig innsats, sa generalsekretær i FFO, Lilly Ann Elvestad under høringen.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet en økning på 100 millioner kroner til tidlig innsats i barnehage og skole, og gir kommunene 200 millioner kroner gjennom de frie inntektene til arbeidet med tidlig innsats.

- I kampen om frie midler i kommunene frykter vi at skolebarna med særskilte behov ikke står først i køen, fortalte Elvestad.

I statsbudsjettet prioriteres videreutdanning av lærere, noe som er positivt. FFO etterlyser en gjennomgående satsing på alle lærere når det gjelder spesialpedagogikk, med fokus på kunnskap om barn og unge med funksjonshemming og/eller kronisk sykdom.

 

Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO

Flere medlemsorganisasjoner fikk avslag

Seks av FFO sine organisasjoner søkte utdannings- og forskningskomiteen om egne høringer med komiteen, men fikk avslag.

- FFO jobber for det som er felles for våre medlemsorganisasjoner. I tillegg har organisasjonene selv egne saker og vinklinger som de har behov for å ta opp med de folkevalgte, sa generalsekretær, og håpet komiteen ville åpne for at medlemsorganisasjoner kan møte neste år.

 

Les FFO sin merknad til Stortingets utdanning- og forskningskomité

5 skumle saker i statsbudsjettet

Noen markerer Halloween ved å dekorere med skummel pynt, og fortelle hverandre skremmende historier. FFO markerer dagen ved å vise deg fem skumle saker i forslag til statsbudsjett 2018.

5 skumle saker i statsbudsjettetRegjeringen foreslår å flytte deler av
ansvaret for hjelpemidler til kommunene
Både brukerorganisasjonene og kommunene har anbefalt på det sterkeste å ikke flytte ansvar for hjelpemidler til kommunene. Men regjeringen lytter ikke. Les mer
Les - Dette mener vi er svært uheldig


Voksenopplæring kuttes med 22,5 millioner
Støtten til voksenopplæringen kuttes i forslaget til statsbudsjett. Kuttet får dramatiske konsekvenser for funksjonshemmedes organisasjoner.  Les mer

Ingen styrking av kommunenes plikt til å tilby BPA
FFO får mange tilbakemeldinger om at kommunene ikke følger opp lov og rundskrivet fra helseministeren på området. FFO ønsker er sterkere styring av BPA. Les mer

Ingen bedring av bostøtteordningen
Det foreslås ingen bedring av bostøtteordningen i statsbudsjettet. FFO er skuffet. Les mer
Les Ber komiteen endre bostøtte

Ingen utvidelse av TT-ordningen
Regjeringen foreslår dessverre ingen utvidelse i nasjonal TT-ordning i sitt budsjettforslag. Les mer


Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon tar opp en rekke temaer knyttet til våre grupper funksjonshemmede og kronisk syke i forbindelse med statsbudsjettet. Vi har hatt en egen budsjettkonferanse, vært i høringer i flere komiteer, og vil fortsette å følge opp statsbudsjettet.

FFO vil ha utvidet TT-ordning

Mandag la FFO frem sine synspunkter på statsbudsjettet for transport- og kommunikasjonskomiteen. Universell utforming av kollektivtransporten og TT-ordningen var høyaktuelle temaer.

En undersøkelse gjort av Sintef i 2015 viser at 46 % av personer med nedsatt funksjonsevne, av om lag 260 respondenter - mener transport er en utfordring i hverdagslivet, sa rådgiver i FFO, Cato Lie, og var bekymret.

FFO ba om at 2035 settes som endelig frist for universell utforming av kollektivtransporten. Universell utforming handler om å tilrettelegge for alle, men i samferdselssektoren har det i stor grad vært fokus på personer med nedsatt bevegelse og syn.

På- og avstigning er en stor utfordring på de ulike transportmidlene. FFO mener dagens løsninger ikke er gode nok. FFO viste til noen løsninger som er gode:

  • Alle busser bør utstyres med heis eller rampe som kan betjenes av bruker.
  • Kun et fåtall togstasjoner er universelt utformet. FFO foreslår at alle stasjoner som ikke skal oppgraderes til universell utformingsstandard i overskuelig fremtid, blir tilrettelagt så raskt som mulig.
  • Ambulift eller ramper er bedre løsninger enn å bli båret inn og ut av fly

Noen kan ikke reise kollektivt

FFO mener at selv om kollektivtransporten i fremtiden blir tilgjengelig/universelt utformet, vil det likevel være noen som ikke kan reise kollektivt av ulike årsaker. Det innebærer en isolert tilværelse og hindrer et aktivt sosialt liv.
- Disse menneskene er helt avhengig av en god TT-ordning, forklarte Cato Lie.

TT-ordningen ble i sin tid etablert for å kompensere for manglende tilgjengelighet til offentlig transport. Den er fylkeskommunal, og praktiseres svært ulikt i fylkene. Regjeringen foreslår dessverre ingen utvidelse i nasjonal TT-ordning i sitt budsjettforslag.

FFO ber derfor om en årlig budsjettøkning på 45 mill. kroner og at 6 nye fylker inkluderes i ordningen i 2018 og 2019.

- Slik kan man sikre et godt og likeverdig transporttilbud og bedre livskvalitet til de det gjelder, uavhengig av hvilket fylke man bor i, sa Lie på vegne av FFO.

Berit T Larsen på høringMedlemsorganisasjoner ekskludert

Norsk Epilepsiforbund, Hørselshemmedes Landsforbund og Norges Blindeforbund søkte om egne høringer, men fikk avslag fra transport- og kommunikasjonskomiteen. FFO delte av sin tid slik at organisasjonene hadde mulighet til å legge frem sine merknader til statsbudsjettet.

- FFO som paraply jobber for det som er felles for våre medlemsorganisasjoner, men i tillegg har medlemsorganisasjonene egne saker og vinklinger de har behov for å ta opp med de folkevalgte, sa fagpolitisk leder Berit Therese Larsen, og håpet komiteen neste år ville vurdere og åpne for egne høringer igjen.

Les FFO sin merkand til transport - og kommunikasjonskomiteen

- Dette mener vi er svært uheldig

I oktober deltok FFO på høring i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget i anledning statsbudsjettet. Hjelpemidler, arbeid til funksjonshemmede og pleiepenger og var tre viktige temaer FFO tok opp.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å flytte folketrygdens ansvar for enkelte hjelpemidler over til kommunene.

- Dette mener vi er svært uheldig, sa generalsekretær Lilly Ann Elvestad på høringen, og listet opp tre grunner til det;

1. Endringen omtalt som en «justering», noe FFO er sterkt uenig i

Å flytte ansvaret fra folketrygden, som er en statlig ordning, og over til kommunene, er langt mer enn bare en justering. Hjelpemidler i folketrygden er finansiert gjennom overslagsbevilgning, mens kommunene finansieres gjennom rammeoverføringer.

2.  Faglige argumenter

Tidligere forslag om overføring av ansvar for hjelpemidler til kommunene møtte massiv motstand i høringsrunden, både fra brukerne, brukerorganisasjonene, flertall av kommunene og ergoterapeutene.

3: Ikke samfunnsøkonomisk

Menon Economics har foretatt en samfunnsøkonomisk analyse av en flytting av ansvar for fastmonterte hjelpemidler i bolig til Husbanken og kommunene. Analysen viser at en ikke ser særlige realiserbare nyttegevinster, og samtidig mener at det med høy sikkerhet vil ha negative konsekvenser for brukerne.

På bakgrunn av dette ba FFO komiteen om ikke å følge opp forslaget om å flytte ansvar for enkle og høyfrekvente hjelpemidler, tilrettelegging av bolig og velferdsteknologi til kommunene.

Flere funksjonshemmede i arbeid

arbeid- Flere funksjonshemmede i arbeid er en av FFOs viktigste saker, sa generalsekretær Lilly Ann Elvestad under høringen.

Regjeringen har varslet at det skal nedsettes et utvalg for å få flere i jobb, og FFO mener at økt sysselsetting av funksjonshemmede vil være et at oppdragene til dette utvalget.

Regjeringen har ikke omtalt dette utvalget i budsjettproposisjonen, så derfor ba FFO om komiteens drahjelp for å sikre at utvalgets mandat også inkluderer tiltak for at flere funksjonshemmede skal komme i arbeid.

FFO ba også om at Funksjonshemmedes egne organisasjoner får medvirket direkte i dette arbeidet.

Bekymret for innstramminger i pleiepengeordningen

FFO er fornøyd med den utvidelsen av pleiepengeordningen Stortinget foretok, men bekymret for innstramningene i ordningen.

- Vi er derfor glad for Stortinget har bedt regjeringen å legge fram forslag om endringer i pleiepengeordningen som sikrer mer økonomisk trygghet og forutsigbarhet for foreldre med pleie- og omsorgsoppgaver, sa Elvestad på høringen.

FFO ba arbeids- og sosialkomiteen å komme med tiltak og ressurser som sikrer at foreldre som bruker opp 260 dager på 6 måneder på grunn av samtidig 100 prosent uttak - ikke får redusert inntekt før det er gått ett år.

 

Les FFOs merknad til høring
Les mer om Pleiepenger

Universell utforming av Norge på riktig spor

Under FFOs budsjettkonferanse i oktober guidet FFOs rådgiver Cato Lie medlemsorganisasjonene gjennom statsbudsjettet på tema universell utforming. - Vi ser mer og mer eksempler på universelt utformede løsninger, sa Lie. - Samtidig gjenstår det mye.

I dag omfattes 7 fylker av TT-ordningen, som sikrer rullestolbrukere og blinde rett på en andel gratis taxiturer. I FFOs krav til statsbudsjettet ber FFO om mer penger til den nasjonale TT-ordningen.

I statsbudsjettet legges det ikke opp til at flere fylker blir inkludert, men en videreføring av ordningen for fylkene som allerede er omfattet av den.
- De kan ikke gi noen fylker en nasjonal ordning, men ikke alle, sa Lie. - Det er en logisk brist, og dette skal FFO følge opp.


- FFO må jobbe for å sikre fremdrift i arbeidet med å gjøre togstasjoner universelt utformet. Status er at av 336 togstasjoner er 23 universelt utformet, og 98 tilgjengelige, fortalte FFO-rådgiveren.

En liten seier for FFO

En god nyhet Lie formidlet forsamlingen var at stasjoner nå skal gjøres tilgjengelige i påvente av at de blir universelt utformet. - Det er gledelig, og i tråd med FFO sine anbefalinger, sa Lie, og omtalte det som en liten seier for FFO. I FFOs krav til statsbudsjettet ba FFO regjeringen om å sikre tilstrekkelig fremdrift i arbeidet med å gjøre togstasjoner tilgjengelige for funksjonshemmede. FFO har bedt om at 18 stasjoner blir universelt utformet i 2018, og at 30 gjøres tilgjengelige.

FFOs budsjettkonferanse 2017Nytt: assistanse til busspassasjerer i tre byer

Kollektivknutepunkt i Oslo, Lillehammer og Bergen skal tilby assistanse til busspassasjerer med nedsatt funksjonsevne.
– Totalt er dette er nytt og positivt. Det er fint at assisteringspersonell kan hjelpe av og på bussen. Cato Lie minte samtidig forsamlingen på at sjåføren fortsatt har en nøkkelrolle for å sørge for ombordstigning.


Tilgjengelige bygg for alle

FFO har anbefalt at 2035 settes som endelig frist for universell utforming av eksisterende bygg, samt legge dette inn i en forpliktende handlingsplan.
- FFO er med på utarbeidelse av et veikart med mål om at alle skolene skal være universelt utformet innen 2030. Fristen for at de skal være tilgjengelige må settes til 2025, påpekte Lie.

FFO ser behovet for midler som skal stimulere til at offentlige bygg skal være tilgjengelige innen 2015. Det kan for eksempel være en nasjonal ordning med boligtilpassingstilskudd gjennom Husbanken.

I etterkant av FFOs budsjettkonferanse skal FFO i høring på Stortinget i Transport- og kommunikasjonskomiteen i forbindelse med Statsbudsjettet. 

 

Ber komiteen endre bostøtten

Torsdag la vi frem våre krav til endringer i forslaget til statsbudsjett for Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Bostøtta var et av hovedtemaene. 

Uførereformen fikk utilsiktet svært negative konsekvenser for bostøtte for uføre og spesielt for unge uføre. Omleggingen gjør at man sitter igjen med den samme inntekten, men mister retten til bostøtte.

-  Denne konsekvensen må rettes opp. Uføre må ses i en særstilling siden de fleste ikke har stor mulighet til å øke inntekten sin ved å jobbe, sier Larsen til komiteen.  

Ved hjelp av bostøtte kan flere leve selvstendige liv i leid eller eid bolig.

- Eksempelvis har svært få som er ung ufør hatt mulighet til å komme inn på boligmarkedet. Vi ber derfor komiteen sikre at inntektsgrensen for ung ufør igjen gir rett til bostøtte fra 2018, sier Larsen.

Ressurskrevende tjenester stadig mer kostnadsdrivende

Formålet med toppfinansiering fra staten er å sikre gode tjenester i kommunene for tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats. Men nå øker innslagspunktet kraftig, med hele 50 000 kroner mer per bruker enn prisutviklingen.

- Kommunene betaler allerede størstedelen av kostnaden ved ordningen. De opplever økt ansvar og press rundt helse- og omsorgstjenester, og skal fremover også bruke ressurser på mange andre krevende oppgaver. Vi er redd for at et så høyt innslagspunkt i ordningen vil føre til færre og dårligere tjenester, forteller Larsen.

Ønsker tidsfrist for universell utforming av bygg

Per dags dato finnes det ikke tidsfrister for når bygninger i Norge skal være universelt utformet. Det betyr at synshemmede, hørselshemmede, mennesker i rullestol og flere daglig sliter med å komme inn og rundt i skoler, togstasjoner, restauranter og puber.

- Vi ber komiteen om å etterlyse fremdriftsplanen, og sette 2035 som absolutt siste frist for universell utforming av eksisterende bygg. For skolebygg må fristen settes til 2030.

Vi tok også opp flere saker når vi var i Kommunalkomiteen. Blant annet heistilskudd og universell utforming av bolig. Les vår merknad for mer informasjon om disse sakene.

 

Våre innspill til statsbudsjettet - helse

Vi har deltatt med fagpolitisk leder Berit Therese Larsen og rådgiver Arnfinn Aarnes i Helse- og omsorgskomiteen for å legge frem noen av våre synspunkter på statsbudsjettet innen helsefeltet.

Larsen la spesielt vekt på tre saker.

Først understreket hun at FFO mener lærings- og mestring bør bli en del av tilskuddsordningen til friskliv, læring og mestring. Bakgrunnen er at midlene i dag er kun innrettet mot friskliv, etter føring fra fylkesmannen.  

 - Vi ønsker at ordningen utvides til å også omfatte læring og mestring som er et viktig tilbud til pasienter i tillegg til medisinsk behandling, sier Berit Therese Larsen.

Hun mener midlene fint kan fordeles på mer positivt arbeid med utgangspunkt i det regjeringen selv skriver i statsbudsjettet: «Disse leve med-tilbudene er ikke et alternativ til, men bør komme i tillegg til de diagnosespesifikke opplæringstilbudene i spesialisthelsetjenesten," står det. 

Ønsker sterkere styring av BPA

Siden ordningen med BPA ble rettighetsfestet 1. januar 2015 har FFO fått mange tilbakemeldinger om at kommunene ikke følger opp lov og rundskrivet fra helseministeren på området. De mange mediesakene i de senere årene støtter opp om oppfatningen av at denne tjenesten ikke er god nok i alle kommuner. 

Nylig la UNI Research frem sin evaluering av rettighetsfestingen.

- Evalueringen synliggjør at det fortsatt er store ulikheter mellom kommunene, og at rettighetsfestingen ikke har ført til at mange flere kommuner tilbyr ordningen. Det er alvorlig. Rettighetsfestingen har ikke virket etter hensikten som var å gi en mer lik og forutsigbar ordning over hele landet, sier Larsen. 

Savner sterkere opptrappingsplan

Regjeringen har som varslet, oppfylt løftet sitt om å gi 100 millioner kroner mer til opptrappingsplanen for rehabilitering og habilitierng i 2018. Vi mener fortsatt at opptrappingsplanen burde vært mer ambisiøs.

- For å sikre at de som trenger habilitering og rehabilitering får det, foreslår vi at det tas inn rutinemessig som en del av pasientforløp, sier Larsen til Helse- og omsorgskomiteen. 

Les hele vår merknad til Helse- og omsorgskomiteen her

FFO på workshop i Brüssel

I oktober gikk startskuddet for å oppdatere den alternative CRPD-rapporten fra 2015. FFO startet arbeidet på workshop i Brüssel i regi av FNs høykommissær for menneskerettigheter, EDF og EQUINET.

Staten skal våren 2019 redegjøre ovenfor CRPD-komiteen hvordan de har fulgt opp forpliktelsene i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Brüsselbesøket markerte en god start for det kommende arbeidet med oppdatering av den alternative CRPD-rapporten. Woekshopen tok for seg hvordan vi som sivilt samfunn kan jobbe opp mot CRPD-komiteen både før og etter at Norge har møtt i komiteen.

Den alternative rapporten og annen informasjon fra sivilt samfunn er viktig for at komiteen skal stille gode spørsmål til Norge og gi treffsikre anbefalinger for hvordan Norge kan oppfylle konvensjonen på en bedre måte.

Anne Therese Sortebekk, en av tre i FFO-utsendingen, holdt et innlegg på samlingen, om arbeidet med utarbeidelsen av den alternative rapporten til CRPD-komiteen.

Fra FFO deltok også Berit Therese Larsen og Ingunn Westerheim i tillegg til og Anne Therese Sortebekk, samt Stian Innerdal fra Blindeforbundet. På samlingen deltok også representanter fra ulike organisasjoner i andre europeiske land som skal møte i CRPD-komiteen i nær framtid.

Organisasjonene som tidligere har deltatt i arbeidet med rapporten, vil bli involvert i oppdateringen.

Eva Buschmann innstilt som styreleder

Valgkomiteens innstilling til nytt styre i FFO er klar. Buschmann som er generalsekretær i CP-foreningen er innstilt som ny styreleder.

Buschmann er ny i hovedstyret, men har lang fartstid fra FFOs organisasjoner. Hun er generalsekretær i egen organisasjon og har tidligere vært ansatt både i FFO og i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Hun representerer og har representert FFO i mange råd og utvalg og er en pådriver både på det interessepolitiske og organisatoriske området.

Eva representerer en breddekompetanse som er viktig for FFO, sier valgkomiteen det i styrets innstilling.

Valgkomiteens innstilling

Valgkomiteen har hatt som mål å komme fram til en sammensetning av nytt hovedstyre som både har en representativ bredde og en kompetanse som er viktig for vår paraplyorganisasjon. Det har også vært viktig å fremme et forslag på nytt hovedstyre som sikrer bred organisasjonserfaring, gode samarbeidsevner og erfaring med politisk påvirkningsarbeid og nettverksbygging samt klare tanker om FFO som en interessepolitisk aktør framover. Å bidra aktivt i iverksettingsfasen av FFOs strategi er viktig. Valgkomiteen mener at kandidatene samlet vil utgjøre et godt team i dette arbeidet.

1. nestleder: Helene Thon fra Foreningen for hjertesyke barn (FFHB) er foreslått. Hun er generalsekretær i egen organisasjon. Hun er også ny i FFOs hovedstyre, men har vært tett på FFOs interessepolitiske arbeid i hele sin tid i FFHB, og har god kunnskap om organisasjonsmangfoldet. Hun har de siste fire årene vært styremedlem i Frivillighet Norge.

2. nestleder: Harald Kvame Hansen fra Landsforbundet for utviklingshemmede (LUPE) og pårørende. Han er styreleder i egen organisasjon, og har lang erfaring. Han representerer også en erfaring frå FFOs arbeid lokalt. Han har i inneværende periode vært styremedlem. Hansen har et bredt interessepolitisk engasjement, og med spesiell kunnskap knyttet til skole og oppvekst.

 

Styremedlemmer: (i alfabetisk rekkefølge)

                         Geirr Abelsen, Mental Helse                                                           (gjenvalg)

                         Einar Belck-Olsen, ADHD Norge                                                   (ny)

                         Lars Aksel Berge, Norges Døveforbund                                         (ny)

                        Alf Magne Bye, Norges Parkinsonforbund                                      (ny)

                        Tariq Eide, Norges ME-forening                                                      (ny)

                        Tone Granaas, Norsk Revmatikerforbund                                         (ny)

                        Unn Ljøner Hagen, Norges Blindeforbund                                       (ny)

                        Eddy Kjær, Stoffskifteforbundet                                                       (ny)

                         Ann Iren Kjønnøy, Norsk forening for cystisk fibrose                     (gjenvalg)

 

9 nye kandidater i hovedstyret

I forslaget er det 9 kandidater som er nye i FFOs hovedstyre, mens 3 av kandidatene har én eller to perioder bak seg. Fem av de som er foreslått har selv en funksjonshemning/kronisk sykdom, tre er pårørende og fire er ansatte i egen organisasjon. I forslag til nytt styre er det et aldersspenn fra 34 til 61 år, og det er en gjennomsnittsalder på 53. 

 

Voksenopplæring kuttes med 22,5 millioner

Støtten til voksenopplæringen kuttes i forslaget til statsbudsjett. Kuttet får dramatiske konsekvenser for funksjonshemmedes organisasjoner. 

For organisasjonene av funksjonshemmede og kronisk syke betyr kuttet rundt 630 færre kurs per år på landsbasis.

- Vi oppfordrer KrF og Venstre til å snu regjeringens forslag. Kursene er viktige bidrag til å øke livskvaliteten for personer med funksjonshemming og kronisk sykdom. Kurs innen for eksempel mestring, styrker den enkelte i å leve livet med en diagnose, sier Åsta Tale Strand, rådgiver i FFO.

Skjerming uten effekt

De fleste av funksjonshemmedes organisasjoner er organisert i Studieforbundet Funkis, til sammen 81 organisasjoner. Funkis har de siste årene økt sin aktivitet jevnt og trutt.

I statsbudsjettet er det foreslått en skjerming av tilretteleggingstilskuddet, et tilskudd som utløses når organisasjonene arrangerer kurs. Men kutt i midlene til voksenopplæring får også konsekvenser for tilretteleggingstilskuddet.

- For organisasjonene oppleves det ikke som en skjerming av tilskuddet, når det samtidig blir færre kurs å tilrettelegge, sier Strand.

Viktige kurs går tapt

Tilskuddet til studieforbundene er i statsbudsjettet foreslått redusert fra 208,4 millioner til 185,9 millioner. Reduksjonen er på totalt 22,5 millioner. Når den forventede prisveksten beregnes inn, utgjør kuttet hele 28 millioner kroner.

I følge Funkis sine egne beregninger vil resultatet bli 3 millioner i kutt i samlet tilskudd og kurs i 2018. Ut i fra en gjennomsnittsberegning fører dette til totalt 630 færre kurs for Funkis sine organisasjoner. 

- En stor og viktig del av den lokale kursaktiviteten knyttet til livsmestring går tapt om dette forslaget får stå urørt, sier Strand. 

Oppretter tilbud om tarmkreftscreening

Ifølge statsbudsjettet vil regjeringen gjøre screening av tarmkreft gjøres til en nasjonal ordning. Det betyr at alle i Norge vil få tilbud om screening det året de fyller 55. 

Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder forekomst av tarmkreft og risikoen øker med alder. Hver dag får ti nordmenn påvist kreft i tykktarm eller endetarm. Formålet med screening for tarmkreft er å redusere forekomsten og dødelighet av tarmkreft ved å oppdage og fjerne forstadier til kreft eller kreft.

I 2012 ble det satt i gang et pilotprosjekt for screening i to helseforetak i Helse Sør-Øst. Kvinner og menn fra Østfold, Akershus og Buskerud har gjennom dette forprosjektet fått tilbud om screening. Prosjektet har vist svært gode resultater og FFO er positive til at ordningen skal bli tilgjengelig nasjonalt.

- Det anslås at 15 til 20 prosent vil unngå dødelig tarmkreft ved innføring av nasjonal screening. Det vil kunne redde mange liv, sier helserådgiver i FFO, Arnfinn Aarnes (bildet).

Ruller ut programmet over fem år

I statsbudsjettet økes bevilgningen til prosjektet med 8 millioner for 2018.

Den økte bevilgningen vil gå til utvikling av nytt IT-program, rekruttering av personell, skopiskole og investeringer i endoskopisentre med videre, i det nye nasjonale programmet.

Forslaget om nasjonalt program er i tråd med anbefaling fra Helsedirektoratet og innebærer at programmet gjøres landsdekkende i løpet av en femårsperiode. Kostnadene for fullt program vil være om lag 250 millioner kroner, anslås det i statsbudsjettet.

Vision of the Fjords vinner Innovasjonspris

Årets Innovasjonspris for universell utforming går til Vision of the Fjords.

Hvert år deles innovasjonsprisen ut av Barne- og likestillingsministeren i samarbeid med Stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA. I år gikk prisen til prosjektet "Vision of the Fjords". FFO har vært på befaring på fartøyet, og konstaterte at løsningene på fartøyet var veldig gode. 

- Vi er veldig fornøyde med komiteens valg av vinner. Dette er et prosjekt som har tatt hensyn til brukernes innspill og resultatet har blitt så bra at det vil fungere godt for personer som har utfordringer med syn, hørsel eller å bevege seg, sier Cato Lie, rådgiver i FFO. 

Dette er den første båten som er bygd for både batteri og konvensjonell framdrift. Båten har både et design og teknologi som gjør at den skiller seg ut og blir lagt merke til.

Utvendig er det et stort gangareal der passasjerene kan spasere rundt og nyte naturen. Det kan de også gjøre innenfra gjennom store panoramavindu.

- Vi er svært stolte over denne båten som nærmeste er en verdsnyhet og som blir lagt merke til både for på design og tekniske løsninger, sier Tor Øyvin Aa til avisa Firda Tidend

Stopp tidsreduksjonen i AAP-ordningen

Ordningen arbeidsavklaringspenger (AAP) innskrenkes fra fire til tre år fra nyttår. Dette kombinert med lange ventetider på arbeidstiltak, gjør oss bekymret.

 

Berit T LarsenMange med AAP-ordning får vedtak om arbeidsmarkedstiltak, men ifølge statsbudsjettet er det svært lang ventetid for disse. I gjennomsnitt venter personer i over ett år, og denne ventetiden spiser av den totaltiden man har rett på arbeidsavklaringspenger.

- Vi oppfordrer Stortinget og Arbeiderpartiet, KrF og Venstre til å komme på banen i denne saken og stoppe reduksjonen, sier fagpolitisk leder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Berit Therese Larsen.

Tiltakskøer spiser av tildelt tid

I praksis vil en person som er på AAP-ordning måtte vente i over et år fra vedtak om tiltak til tiltaket faktisk starter. Regjeringen ønsker å få ned tiltakskøene, men den lille reduksjonen som er dokumentert er ingen trøst for fremtidens AAP-mottakere.

– Er man skikkelig uheldig og må vente lenger enn 384 dager, er det ikke mye tid igjen til å faktisk få gjennomført tiltaket, sier Larsen og spør: – Er det riktig at ventetid i systemet skal gå ut over verdifull tid som personer heller kunne brukt til utdanning og kompetansebygging?  

AAP-ordningen gir mulighet for 2 års forlengelse, men det er ingen garanti.

– For at ventetiden ikke skal ramme personer på AAP, ber vi regjeringen iverksette tiltak som faktisk vil korte ned ventetiden, sier Larsen.

FFO ønsker forbedret pleiepengeordning

FFO er glade for at sentrale politikere fra SV, KrF og Arbeiderpartiet denne uken har tatt til orde for å bedre pleiepengeordningen. 

- Vi håper nå på et flertall i Stortinget for en enda bedre pleiepengeordning, sier generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Lilly Ann Elvestad.

Det ble innført ny pleiepengeordning i år fra 1. oktober. Muligheten for å motta pleiepenger omfatter nå langt flere familier med varig syke barn opp til 18 år, noe som er veldig bra. Men vi er bekymret for de innskrenkingene som går ut over familier med syke barn med langvarig pleiebehov. FFO ønsker en enda bedre pleiepengeordning for å også ivareta familier som står i en svært vanskelig situasjon.

Pleiepenger er en ordning som skal erstatte arbeidsinntekt slik at foreldre kan pleie syke barn hjemme. 

- Noen familier vil falle ut med ny ordning, uten at de blir fanget opp av et forutsigbart økonomisk sikkerhetsnett gjennom andre ordninger, sier Elvestad (bildet).

Selv om den nye ordningen gir mulighet for pleiepenger til flere, er FFO uenig i enkelte av innstrammingene ny pleiepengeordning innebærer.

 

 

FFO anbefaler:

  •  Større mulighet for unntak på tidsavgrensning
  •  Mulighet for ny opptjeningsrett etter fem år
  • 100 prosent kompensasjonsnivå hele pleiepengeperioden
  •  Utvidet aldersgrense for utviklingshemmede

Les mer: Ny pleiepengeordning fra 1.oktober 

Uendret bostøtte rammer uføre

Det foreslås ingen bedring av bostøtteordningen i statsbudsjettet. FFO er skuffet. 

- Her hadde vi forventet at regjeringen hadde kommet med en permanent løsning for uføre, sier fagpolitisk leder Berit Therese Larsen i FFO. - Dette rammer mange med trang økonomi hardt.

Bostøtten er en viktig ordning som reduserer boutgiftene for mennesker med lav inntekt. Flere uføre, og spesielt unge uføre, mistet retten til bostøtte etter at uførereformen trådde i kraft i 2015. Det ble opprettet en kompensasjonsordning, men den er midlertidig og fanger kun opp de som mottok bostøtte og uførepensjon før 2015. I statsbudsjettet forslås det å videreføre den midlertidige ordningen.

Larsen mener det haster å få på plass en permanent løsning som sikrer at uføre ikke mister retten til, eller får mindre bostøtte som følge av uførereformen.

De to siste årene har antall uføre som får bostøtte falt med 23.700. At antall bostøttemottakere faller, skyldes ikke at færre har behov for støtte, ifølge Husbanken. Inntektsgrensene for bostøtte er hevet, og slik har flere falt ut av ordningen.

Et av FFO sine krav til statsbudsjettet for 2018 var å heve inntektsgrensen i bostøtte for alle uføretrygdede. Det er heller ikke gjort.

Mange uføre har en svært krevende økonomisk situasjon. Med bortfall av bostøtten har unge uføre fått større utfordringer med å flytte fra sine foresatte, bosette seg i eid eller leid bolig og starte bokarrieren. Bortfall av de statlige midlene setter press på kommuneøkonomien og sosialhjelp. 

FFO anbefaler at bostøtteordningen får et løft, og setter sin lit til at partier utenfor regjeringen samler seg om å få dette rettet opp i revidert statsbudsjett.

Regjeringen vil flytte hjelpemidler til kommunene

Både brukerorganisasjonene og kommunene har anbefalt på det sterkeste å ikke flytte ansvar for hjelpemidler til kommunene. Men regjeringen lytter ikke.

I statsbudsjettet som ble lagt frem torsdag kommer det frem at Arbeids- og sosialdepartementet ønsker å flytte ansvaret for enkle og høyfrekvente hjelpemidler til kommunene. Det samme gjelder hjelpemidler for tilrettelegging av bolig.

- Med dette forslaget viser regjeringen at de ikke lytter til faglige argumenter. I høringsrunden var FFO og flere brukerorganisasjoner helt imot og frarådet på det sterkeste å flytte ansvar for hjelpemidler fra Folketrygden, sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (bildet).

De aller fleste kommunene som svarte på høringsuttalelsen var også imot å ta dette ansvaret.

I 2016-2017 gjennomgikk et ekspertutvalg nedsatt av regjeringen hjelpemiddelfeltet. Utvalget landet på at prinsippet om hjemmel i Folketrygden fortsatt skulle ligge til grunn, noe vi var svært positive til.

- Dessverre lytter ikke regjeringen. Konsekvensen vil bli at tilgang til hjelpemidler avhenger av den enkelte kommunes økonomi og kompetanse. Dette vil ramme funksjonshemmede hardt. Mulighetene for å leve et selvstendig liv og være i arbeid på lik linje med andre vil bli sterkt svekket, sier Elvestad.

 

Les vårt politiske notat Hjelpemiddelordningen er truet: Ikke flytt den til kommunene

Vi vil være med å få flere i jobb!

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) varsler at departementet vil sette ned et utvalg som skal foreslå tiltak for å få flere ut i arbeidslivet.

- Endelig! Dette har vi ventet på, sier generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Lilly Ann Elvestad. Blant funksjonshemmede og kronisk syke er det 92 000 personer som står utenfor arbeidslivet og ønsker seg inn.

- Vi har mye kunnskap om hva som trengs for at funksjonshemmede og kronisk kan komme i jobb. Vi melder oss på, og blir svært gjerne med i utvalget til Hauglie, sier Elvestad.

 

Styrker arbeidslinjen

Vi ser at regjeringen i Statsbudsjettet har gjort noen gode grep allerede.

- Å styrke Individuell Jobbstøtte med 100 millioner og gjøre det til en varig ordning, vil trekke oss i retning av å få flere over i jobb, sier Elvestad.

Regjeringen har varslet at de også vil styrke VTA-ordningen med 150 nye plasser det kommende året.

- Vi applauderer satsningen, men ser også at vi er langt fra å dekke behovet.

FFO frykter at 200 millioner ikke kommer elevene til gode

Statsbudsjettet: FFO frykter at 200 millioner ikke kommer elevene til gode. Regjeringen har varslet at de vil bevilge 300 millioner til tidlig innsats.

Generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Lilly Ann Elvestad, applauderer intensjonen, men reagerer på at kun 100 av millionene er øremerket.

- Vi frykter at midlene ikke fullt ut går til å faktisk styrke skolene når de bevilges over de frie midlene. Vi ser gang på gang at kommunene velger andre formål for de frie midlene, sier Elvestad.

- Vi er positive til denne innsatsen, men savner likevel et minstenorm for lærere per klasse. 

Kristelig Folkeparti (KrF) melder i dag at de i forhandlinger med Høyre og FrP har lagt frem ønske om nær 800 millioner nye kroner for å jobbe frem en norm for maksimalt 15 elever per lærer, fra 1. til 4. trinn.

- Forslaget fra KrF er helt i tråd med FFOs anbefalinger. Vi tror dette vil gi langt bedre resultater, enn å bevilge 200 millioner over rammen til kommunene. Vi mener også dette er tiltak som vil gi en langt mer inkluderende skole, sier Elvestad.

Styrker tidlig innsats for de yngste

I statsbudsjettet som legges frem torsdag, åpner regjeringen lommeboken for tidlig innsats i skolen.

Regjeringen øremerker 100 millioner kroner til skole og barnehage, ifølge en budsjettlekkasje omtalt i Dagbladet. I tillegg bevilger regjeringen 200 millioner kroner til formålet over frie midler, en styrkning på 300 millioner sammenlagt. 

Dagbladet: 300 millioner til tidlig innsats 

- Vi er positive til styrkningen ved øremerking. Men vi kan ikke unngå å være bekymret for at de frie midlene går til andre formål i kommunene, når vi vet at dette skjer gang på gang, sier fagpolitisk leder i FFO, Berit Therese Larsen.

Kunnskapsministeren begrunner valget om å ikke øremerke alle midlene med at behovene i skolen varierer fra kommune til kommune. De 100 millionene som øremkeres er fordelt på ulike tiltak:

  •       20 millioner kroner til kommunene for innføring av en plikt til samarbeid mellom barnehage- og skoleeier.

 

- Vi mener midlene som skal innføre en plikt om samarbeid bør gå til å styrke den sårbare overgangsfasen mellom barnehage og skole. Vi må sikre at den tilretteleggingen og oppfølgingen som er etablert rundt et barn i barnehagen også får en god overgang til skoleløpet, sier Larsen. 

             

 

 

  • 40 millioner kroner skal gå til økt satsing på lærerspesialister.

I dag har over 200 lærere tatt videreutdanningen og blitt lærerspesialister. Spesialistene er lærere med videre utdanning og spesialisering på de yngste barna, de skal være til hjelp i fag som matte, norsk engelsk. Deres rolle er å være en ekstra ressurs som de andre lærere kan henvende seg til for støtte.  

FFO er positive til løftet, men savner likevel et minstenorm for lærere per klasse. 

- Vi mener spesialistene vil styrke undervisningen, men det vi primært ønsker oss er en minstenorm for lærerressurser per elev. Flere lærere per elev har vist seg å gi gode resultater. 

Larsen peker på Dovre-modellen, en modell der det er to lærere per klasse fra 1. til 4. skoletrinn i de fleste timene. Modellen har ført til at skolens utgifter til spesialundervisning har blitt kuttet kraftig. Elevene har også hatt godt utbytte av de to lærerne: 

- Modellen har vist seg å fungere utrolig godt. Barna som sliter har fått et løft, men også de barna som i utgangspunktet har gode resultater, gjør det endra bedre. Vi mener politikerne bør merke seg disse positive resultatene og legge til rette for at flere skoler kan organisere undervisningen slik.  

NRK: Halverte timene til spesialundervisning

  • 15 millioner kroner skal gå til å utvide tilskuddsordningen for økt leselyst. Organisasjoner og kommuner kan søke om midler til blant annet utvikling av skole- og folkebibliotek.

- Denne satsningen er vi utelukkende positive til. Her vil hver enkelt kommune kunne søke å tilpasse til sitt behov og ønske, forteller Larsen. 

I sommer lanserte FFO ny politikk på med våre anbefalinger til hva som må til for å skape en god skole for alle. Notatet leser du her. 

Brudd på barns rettigheter belyses

Forum for barnekonvensjonen og Barneombudet presenterer sine funn for FNs barnekomité i Genève denne uken.

For de fleste barn i Norge er Norge et godt sted å vokse opp. Det er generelt stor enighet om å prioritere barn og unges situasjon og oppvekstvilkår. Likevel er det barn og unge i Norge som lever i sårbare situasjoner og som opplever brudd på sine rettigheter.

Forum for barnekonvensjonen har vært til stede sammen med den norske delegasjonen i pre-session med FNs barnekomite i Genève, hvor noen av hovedutfordringene har blitt presentert til FNs barnekomite. Hovedutfordringene kom frem av de tre rapportene som ble lagt frem i september.

 

Anne Therese SortebekkBarn med nedsatt funksjonsevne

Barns manglende mulighet til å klage på brudd på sine rettigheter, utfordringer for barn med nedsatt funksjonsevne, at stadig flere barn og unge lever med psykiske problemer og situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere var noen av temaene.

At barn med nedsatt funksjonsevne løper større risiko for å bli utsatt for vold og overgrep enn andre barn, og at hjelpe- og behandlingstilbudet har store mangler, kommer frem av rapportene.

 

 

De tre rapportene til FNs barnekomité:

Forum for barnekonvensjonen: Supplerende rapport 2017
Barnas skyggerapport: «Kidza har rett»
Barneombudet: Med rett til å bli hørt

FFO er med i Forum for barnekonvensjonen, representert ved Anne Therese Sortebekk, faglig leder i Rettighetssenteret. (bilde).

 

På bildet øverst: Den norske delegasjonen med representanter fra Sametinget, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, barneombudet og Forum for barnekonvensjonen. F.v: Tone Foss Aspevoll, Brita Oskal Eira, Margrethe Anti, Liv Marie Melby, Petter Wille, Ivar Stokkereit, Elin Saga Kjørholt, Thale Skybak, Stine Langlete, Anne Lindboe, Anders Cameron, Anniken Barstad Waaler

FFOs innspill til den nye regjeringen

Fra og med i høst får vi ny regjering og FFO har sendt innspill til hvilke saker vi mener regjeringen må jobbe videre med. 

Våre utvalgte hovedinnsatser:

  • Sikre etablering og gjennomføring av en helhetlig plan for mennesker med funksjonsnedsettelse, med brukerinvolvering, bevilgninger, tiltak for å heve sektorene samt tiltak for bedre koordinering mellom sektorer og forvaltningsnivåer.
  • Utvikle gode systemer for brukermedvirkning på systemnivå, tjenestenivå og individuelt nivå, og styrke organisasjonene økonomisk i deres arbeid med dette.
  • Sikre intensjonen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) gjennom å forskriftsfeste kommunens plikt til å innvilge BPA der det er hensiktsmessig også for personer som faller utenfor rettighetsfestingen.
  • Øke kontrollen med at kommunenes praktisering av BPA er i tråd med intensjonen med ordningen.

Det var stor jubel i vår da beskjeden kom om at Barne- og likestilingsdepartementet (BLD) går inn for å innføre en helhetlig plan. Vi har stilt krav om en slik plan i flere år.

Les mer om helhetlig plan her.  Nå vil vi sørge for en god prosess med videre utarbeidelse av planen. 

Det siste året har vi også satt spesielt fokus på brukemedvirkning. I løpet av høsten skal FFO styrke sin posisjon i dette arbeidet ved å ansette en prosjektleder som skal jobbe med dette. 

BPA har også vært en viktig sak FFO har jobbet med, også i forbindelse med valgkapmen. Vi ser at det er nødvenig å sikre de personene med behov for BPA som faller utenfor rettighetsfestingen. I tillegg er det mange saker som har fått medieoppmerksomhet som tyder på at det er behov for tettere oppfølging av kommunenes praktisering av ordningen. Les mer om hva FFO mener må til for å styrke BPA-ordningen her.

I tillegg har vi spilt inn saker på flere områder. 

Arbeid/sosial:

  • Intensivere innsatsen for å få flere mennesker med funksjonsnedsettelse i arbeid.
  • Sikre at skatte- og velferdsordningene bygger opp under arbeidslinjen, slik at uføretrygdede med lave inntekter som jobber sitter igjen med mer av lønnsinntekten.
  • Gjøre en kritisk gjennomgang av innretningen på dagens IA-avtale. Ny IA-avtale må angi et måltall for hvor mange med funksjonsnedsettelse som skal komme i arbeid.
  • Øke bruken av midlertidig og varig lønnstilskudd for å hjelpe flere inn i arbeidslivet.
  • Inkludere flere med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet gjennom blant annet bedre tilrettelegging og mer bruk av personlige tilretteleggings- og oppfølgingsavtaler.
  • Tilby flere varig tilrettelagte arbeidsplasser, spesielt i ordinært arbeidsliv (VTO), og sørge for at de varige tilrettelagte arbeidsplassene (VTA) i større grad tilbys utviklingshemmede.
  • Sikre gode løsninger for familier som faller ut av pleiepengeordningen.
  • Få på plass en forbedret bostøtteordning mentektsgrenser som inkluderer alle som lever på uføretrygdens minsteytelser eller som er ung ufør.
  • Sette i verk tiltak som sikrer at kronikere med behov for oppfølging i spesialisthelsetjenesten ikke nedprioriteres på bekostning av prioritering av nyhenviste.

     

     

     

     

    Helse/omsorg:

    • Fortsette arbeidet med å utvikle pasientens helsevesen, gjennom å utvikle mer helhetlige pasientforløp i hele helsetjenesten der pasientene får en tydelig medvirkningsrolle.
    • Utvikle brukermedvirkning på alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten.
    • Styrke opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering med flere tiltak, spesielt i kommunene.
    • Legge til rette for utbygging av lærings- og mestringstilbudet i kommunene.
    • Øke antallet fastleger, og innføre krav om at fastleger skal tilby e-konsultasjon.
    • Innføre konseptbasert legemiddelinformasjon direkte til pasient.
    • Refundere kostnader til tannhelse på lik linje med øvrige helsetjenester.
    • Utvikle tverrfaglig skolehelsetjeneste og helsestasjoner.
    • Styrke og utvide ordningen med behandlingsreiser til utlandet.
    • Etablere og styrke tiltak for å kompensere for ekstrautgifter til sykdom og funksjonshemning.
    • Bygge opp et lavterskeltilbud innen psykisk helsevern i kommunene, med særlig vekt på tilbudet til barn og unge, herunder ansette flere psykologer.
    • Redusere tvangsbruken i helse- og omsorgstjenesten.
    • Rettighetsfeste omsorgslønnsordningen og innføre nasjonale satser.

     

    Skole:

    Komme med tiltak for en mer inkluderende skole gjennom å:

    •   Ha bedre tilpasset opplæring for elever som har behov for det

     

     

     

     

     

    • Sikre at elever med behov for spesialundervisning får tilstrekkelige ressurser, og at sli undervisning gis av faglærte.
    • Overvåke praktiseringen av skolens aktivitetsplikt etter opplæringsloven kap. 9A.
    • Sikre alle barn mulighet til å gå på sin nærskole gjennom utarbeidelse av en forskrift om universell utforming av skoler med 2030 som siste frist.

    Universell utforming/tilgjengelighet:

     

     

     

     

     

     

    • Sette mål om et universelt utformet Norge innen 2035 og et tilgjengelig Norge innen 2025 på alle samfunnsområder.
    • Komme med en forskrift for universell utforming av eksisterende bygg, anlegg, transportmidler og infrastruktur.
    • Etablere en ordning med tilpasningstilskudd for offentlige bygg slik at alle offentlige bygg er tilgjengelige innen 2025.
    • Tilrettelegge idrett og kultur slik at mennesker med funksjonsnedsettelse kan delta.
    • Legge til rette for at alle kommuner i Norge tilbyr sine borgere mulighet til å søke om boligtilpasningstilskudd direkte gjennom Husbanken.
    • Innføre en ordning med elektronisk valg for å sikre at alle har mulighet til valgdeltakelse.
    • Styrke nasjonal TT-ordning.

    Rettssikkerhet:

     

     

     

     

     

     

     

     

    • Styrke fylkesmannens klage- og tilsynsmyndighet i individuelle saker innen skole og velferdstjenester.
    • Øke inntektsgrensene og utvide rettshjelploven til å omfatte flere sentrale lover som likestilling og diskrimineringsloven, pasient- og brukerrettighetsloven, opplæringsloven samt flere saker etter folketrygdloven.
    • Ta inn CRPD som norsk rett gjennom menneskerettsloven.

    Mennesker med funksjonsnedsettelse:

     

     

     

     

     

    • Lovfeste prinsippet om at barnets beste skal legges vekt på i alle saker om barn.
    • Fullfinansiere og rettighetsfeste momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner, for å bedre rammebetingelsene til titusenvis av frivillige lag og foreninger over hele landet.
    • Opprettholde dagens hjelpemiddelordning som en statlig finansiert ordning, hjemlet i folketrygdloven, og med faglig forankring i hjelpemiddelsentralene.

     

    Nytt rammeverk skal gi bedre legemiddelinformasjon

    Flere pasientgrupper har over mange år gitt uttrykk for at den informasjonen de får knyttet til legemidler, ikke er god nok. 

    Informasjonen pasienter i dag får om legemidler og bruk av disse, er ofte lite individuelt tilpasset og mange får den heller ikke til riktig tidspunkt i behandlingen. Når uforutsette hendelser på legemiddelområdet oppstår, har det også vært utfordrende for leger å gi beskjed til pasienter.

    Utviklet nytt digitalt system

    Statens Legemiddelverk sammen med Direktoratet for e-helse jobbet med et konsept for hvordan nå direkte ut til pasienter umiddelbart med informasjon. Det er et digitalt system som bygger på integrasjon med andre e-helseløsninger som e-resept, Helsenorge.no og kjernejournal. Systemet gir mulighet for å kun informere de pasientene som har behov for informasjon digitalt og umiddelbart, og kan altså gi en mer individuell tilpasset informasjonstjeneste.

    Etterlyser finansiering

    FFO er positive til det nye systemet og etterlyser nå finansiering og implementering.

    - Systemet gir nye og mer effektive muligheter for å informere pasienter, og vi ser det som et gode at flere kan få den informasjonen de har behov for digitalt. Nå er det politikernes oppgave og bevilge midler og sørge for at det blir implementert, sier Arnfinn Aarnes, rådgiver i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (bildet).

    Aleksander Skøyeneie har vært prosjektleder for rammverket i Statens legemiddelverk. De har gjennomført et forprosjekt i samarbeid med Direktoratet for e-helse med utgangpunkt i varsling av berørte pasienter ved en legemiddelhendelse. Skøyeneie mener systemet vil endre måten vi kommuniserer med pasienter på.

    - Informasjonen kan tilpasses den enkelte og det er kun pasienter som er berørte som får informasjonen. Nå håper vi på finansiering fra myndighetene for å kunne realisere systemet, sier han. 

    Les mer om rammeverket i Dagens Medisin

    Ny pleiepengeordning 1. oktober

    Fra 1. oktober gjelder ny pleiepengeordning. FFO er positive til at ordningen utvides, og flere familier vil omfattes av ordningen. Men den vil slå svært uheldig ut for familiene med langvarige syke barn som har pleiebehov.

    Pleiepenger skal erstatte arbeidsinntekt slik at foreldre skal kunne pleie syke barn hjemme. Noen vil falle ut med ny ordning, uten at de fanges opp av et forutsigbart økonomisk sikkerhetsnett gjennom andre ordninger. Derfor var og er FFO uenige i enkelte av innstrammingene ny pleiepengeordning innebærer.

    Familier med langvarige syke barn som har pleiebehov er de som trenger pleiepengeordningen aller mest. Noen vil trenge den i over 5 år, og vil stå uten sikkerhetsnett etter dette. Ny pleiepengeordning legger opp til at familier kan får unntak på tidsavgrensningen, men FFO oppfatter unntaket som for snevert. Det er også viktig for at det gis mulighet for en ny opptjeningsrett etter 5 år om ny sykdom oppstår eller man opplever tilbakefall.

     

    Flere familier omfattes av ordningen


    Det er bra at ordningen åpner for varig syke barn, og at aldersgrensen utvides slik at det er mulig å få pleiepenger etter at barnet er 12 år.

    Men aldergrensen burde vært 20 år for alle, og FFO var i sitt høringssvar uenige i at 18 år skulle være absolutt øvre grense. En felles aldersgrense kunne også som hovedregel inkludert utviklingshemmede. Foreldreansvaret varer ifølge Barneloven, til barna er ferdige med videregående skole, eller til barnet er 20 år.

     

    FFO uenige i kompensasjonsnivå

    FFO er uenige i innføringen av et kompensasjonsnivå som kun gir pleiepenger med 100 prosent av grunnlaget i 260 dager. Etter dette blir kompensasjonen redusert til 66 prosent av inntekten.

    FFO ønsket primært at kompensasjonsnivået måtte være 100 prosent av tapt lønn hele den perioden man har rett på pleiepenger, også når maksimal pleiepengeperiode er sammenhengende.

     

    Ikke gode nok ordninger i kommunene

    Omsorgslønn og tjenester fra helse- og omsorgstjenesten i kommunen er mer usikre ordninger sett opp mot de statlige ordningene. Omsorgslønn er ikke et optimalt sikkerhetsnett når pleiepengene opphører, slik omsorgslønnen er innrettet nå, etter FFO sitt syn.

    Ny pleiepengeordning har vært på høring, behandlet, og trer i kraft 1. oktober 2017.
    Les FFOs merknad til ordningen her
    Les om ny pleiepengeordning

    Nytt e-system skal motvirke feilmedisinering

    17 % av pasientskader er knyttet til legemidler. Det anslås at halvparten av legemiddelskadene kan forebygges. Regjeringen har nå foreslått å innføre «Pasientens legemiddelliste», som skal gi bedre oversikt over den enkeltes legemiddelbruk. FFO er positive til e-systemet.

    Feilmedisinering og overmedisinering er et betydelig problem i helsetjenesten. En viktig årsak til at legemiddelrelaterte feil oppstår er at helsepersonell mangler en samlet oversikt over hvilke legemidler pasienten bruker. Det blir forskrevet legemidler av flere leger på ulike nivå i helsetjenesten samtidig. Uten fullstendig oversikt over pasientens legemidler kan det lett gjøres feil. FFO mener det nødvendig å lage et system som sikrer god oversikt over legemidler i bruk.

     

    Bedre pasientsikkerhet og økt medvirkning

    En samlet og oppdatert liste vil etter FFOs syn vil gi et bedre beslutningsgrunnlag for vurdering av de legemidlene pasientene bruker, og om de er optimale for den eller de sykdommene som skal behandles.

     

    FFO mener at legemiddellisten først og fremst skal bidra til å hindre legemiddelrelaterte problemer. Med en oppdatert legemiddelliste kan uheldige kombinasjoner av legemidler, manglende legemidler og ikke minst unødvendig bruk av legemidler unngås. I tillegg vil legen ha et bedre grunnlag for forskrivning av nye legemidler.

     

    Fra samtykke til reservasjonsrett

    Departementet foreslår å fjerne samtykkekravet, og erstatte det med en mulighet for å reservere seg mot at helseopplysninger fra pasientjournal gjøres tilgjengelig. Dette følger også pasientjournalloven. FFO er enige i denne vurderingen, og mener at reservasjonsrett og muligheten for å sperre for innsyn i legemiddellisten er tilstrekkelig.

     

    Men bare med god informasjon kan reservasjonsretten bli reell. FFO ønsker å påpeke at det er viktig at departementet legger til rette for informasjon til befolkningen om at det er mulighet til å reservere seg mot løsningen, og sperre for innsyn hos enkelte helsepersonell. Fastlegene må også informere sine pasienter om muligheten for å reservere seg.

     

    Rett til opplysninger om seg selv

    Det er helt essensielt at pasienter og brukere skal ha innsyn. Det innebærer rett til informasjon om opplysninger om seg selv i legemiddellisten, og rett til innsyn i hvem som har hatt tilgang til eller fått utlevert helseopplysninger knyttet til pasientens navn eller fødselsnummer.

    FFO har levert høringssvar i forbindelse med "Pasientenes legemiddelliste". Les FFOs høringssvar her

    Les mer om pasientens legemiddelliste


    Vi er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering.