Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Aktuelt

Vi er skuffet over trygdeoppgjøret for uføre

Også i år er uføre med på å betale regningen for oljeprisnedgangen.

FFO er svært skuffet over at statsråd Anniken Hauglie (H) heller ikke i år imøtekommer kravet om etterregulering for 2016, og at det legges til grunn en lønnsvekst på 2,4 prosent. Det betyr at uføre er med på å betale regningen for nedgangen i oljeprisen. For alderspensjonistene betyr det en nedgang i realinntekt for fjerde året på rad.

- Dette er problematisk fordi det rammer de som allerede har svak økonomi hardt, sier styreleder i FFO, Eva Buschmann.

Uføres alderspensjon og levealdersjusteringen ble løftet i et av kravene. Regjeringen vil legge fram en sak til Stortinget om uføre, og en permanent løsning for uføres alderspensjon skal behandles.

- Vi forventer at Stortinget står ved sine tidligere uttalelser om at de uføre må skjermes for levealdersjustering ved overgang til alderspensjon, dersom yrkesaktive kompenserer for levealdersjusteringen ved å stå lenger i arbeid, sier Buschmann. Dette har blant annet AFP-evalueringen vist.

Protokolltilførsel fra trygdedrøftingene

FFO valgte å undertegne protokollen, men har lagt inn en kritisk protokolltilførsel sammen med UNIO og LO:

«LO, Unio og FFO viser til at regjeringen i trygdeoppgjøret 2018 har avvist pensjonistorganisasjonenes, funksjonshemmedes organisasjoners og arbeidstakerorganisasjonenes krav om å rette opp etterreguleringen for 2016. Regjeringen er dermed ansvarlig for at alderspensjonene i 2018 får realinntektsnedgang fjerde året på rad, og at uføretrygdede får en urimelig lav inntekstvekst.

Organisasjonene mener lønnsveksten i 2016 var sterkt preget av strukturelle endringer i arbeidsmarkedet. Dette er forklart i TBUs rapporter.

Organisasjonene viser videre til at regjeringen ikke vil imøtekomme kravet om at reguleringen av løpende pensjoner legges om fra 2018 til et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Dagens regulering med et fratrekk på 0,75 prosent har gitt unødig store svingninger. Organisasjonene mener dagens regulering bidrar til å svekke oppslutningen om Pensjonsreformen.

LO, Unio og FFO viser også til kravet om at regjeringen legger fram trygdeoppgjøret til reell behandling i Stortinget før sommeren slik opposisjonen også har krevd».

Grunnbeløpet og regulering av uføretrygden

Grunnbeløpet i folketrygda øker fra 93 634 til 96 883 kroner fra 1. mai 2018. Dette er en økning på 3 249 kroner, som svarer til 3,47 prosent.

Minste årlige ytelse for uføretrygdede utgjør etter reguleringen:   

  • Ordinær sats: 220 893 (2,28 G, lever sammen med ektefelle eller samboer)
  • Ordinær sats for ung ufør: 257 709 (2,66 G, lever sammen med ektefelle eller samboer)
  • Høg sats: 240 270 (2,48 G, enslig uføretrygdet)
  • Høg sats for ung ufør: 281 930 (2,91 G enslig uføretrygdet)

Les mer om trygdeoppgjøret på Arbeids- og sosialdepartementets sider

Si JA til e-valg Monica Mæland!

Mange møter utfordringer når de skal stemme. Derfor mener vi at elektronisk valg må innføres som en permanent ordning.

I disse dager har vi feiret demokratiet, og mange tar våre demokratiske rettigheter for gitt. Det er uheldig når vi vet at mange med funksjonsnedsettelser møter utfordringer når de skal stemme.

- Ved valg er det ikke alle stemmeberettigede som får lik mulighet til å stemme. Det er flere utfordringer som møter funksjonshemmede, i tillegg til manglende tilrettelegging og assistanse, sier generalsekretær i FFO, Lilly Ann Elvestad.

Ved stortingsvalget i 2011 ble det gjennomført et forsøk med elektronisk stemmegivning i 11 kommuner. E-valg ga den enkelte mulighet til å stemme hjemme fra sin egen datamaskin med innlogging via mobil og SMS. Forsøket ble evaluert og viste positive resultater fra funksjonshemmede, men ordningen ble ikke videreført.

Manglende tilgjengelighet og transport

Det er kommunene som har det praktiske ansvaret for å gjennomføre valg. Ved stortingsvalget i 2013 oppga 12,3 prosent av kommunene at ikke alle valglokaler var tilgjengelige.

- Det er altså kvalitetsforskjeller i norske kommuner knyttet til gjennomføringen av valg. Det betyr at stemmelokaler kan være utilgjengelige for personer i rullestol eller det kan være personer som mangler transportordning som gjør at de ikke kan komme seg til valglokalet, forteller Elvestad.

Får ikke stemt hemmelig

Ved forrige fylkes, - og kommunevalg opplyste 50 sterkt synshemmede at de ikke fikk stemt hemmelig. Årsaken er at mange måtte be om hjelp fra enten assistent eller valgfunksjonær i valglokalet når de skulle stemme.

- Vi ser at flere har i ettertid meldt at de syns det er nedverdigende og unødvendig, det kunne vært unngått om tilretteleggingen hadde vært bedre, sier Elvestad.

Få elektronisk valg tilbake

Flere som har henvendt seg til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), har trukket frem at elektronisk valg gir mulighet for å stemme hemmelig, verdig og uten komplikasjoner.

- Jeg utfordrer derfor kommunalminister Monica Mæland (H) til å vurdere elektronisk valg på ny, som en permanent ordning. Valgordningen fikk gode skussmål etter å ha vært en forsøksordning, så det er ingen grunn til å la være. Det møter også samfunnstrenden om at mer og mer skjer elektronisk: Nye generasjoner forventer at det skal være mulig å stemme hemmelig. E-valg kan gi alle en likestilt og likeverdig mulighet til å delta i valg og i demokratiet. 

Les leserinnlegg i Dagsavisen 

Tilgjengelighet og demokratiske rettigheter

Tidligere i vår holdt FFO et foredrag for Valglovutvalget. Temaet var tilgjengelighet, og sikring av norske borgere sine demokratiske rettigheter.

- Engasjementet var stort og FFO fikk mange spørsmål, særlig om tilgjengelighet og elektroniske valg, forteller Cato Lie, rådgiveren fra FFO som holdt foredraget.

Cato Lie holder foredragNoe av budskapet som ble formidlet Valglovutvalget var at det er store kvalitetsforskjeller i norske kommuner rundt gjennomføringen av valg. Ved stortingsvalget i 2013, hadde 3 prosent av kommunene ikke vurdert valglokalenes tilgjengelighet i forkant av valget. I samme stortingsvalg ble det gjennomført et forsøk med elektronisk stemmegivning via internett i 12 kommuner. Forsøket ble evaluert og viste positive resultater. Likevel ble ordningen kuttet.

- Muligheten til å stemme over nettet fører til at flere kan gjennomføre hemmelige valg – en helt fundamental rettighet i Norge, forteller Lie, og mener det kan være avgjørende for valgdeltagelse for noen.

FFOs anbefalinger som ble formidlet Valglovutvalget:

  • Valglokaler og lokaler for politiske møter må være tilgjengelige. Kan sanksjoner ved brudd vurderes i loven?
  • Kommunaldepartementet må innføre en ordning med elektroniske valg og dette må synliggjøres i loven.
  • Valgloven må inneholde krav om obligatorisk opplæring for valgfunksjonærer på tilgjengelighetsområdet i samarbeid med fylkeskommunalt og kommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelser.
  • Ordningen med arbeids- og utdanningsreiser må utvides til å gjelde ved valg og politisk deltakelse for øvrig.

Les mer om kampanjen «Et FunksjonshemmetDemokrati»

Les Funksjonshemmede feilbehandlet ved stortingsvalget

Partiene svarer: Ja eller nei til elektronisk valg?

Norsk lovgivning og praksis sikrer ikke alltid stemmeretten for alle og hemmelige valg. Muligheten for elektronisk valg under lokalvalg og stortingsvalg kan bidra til et mer inkluderende valgsystem. FFO spurte stortingspartiene om de sier JA eller NEI til elektronisk valg? Her er svarene:

Arbeiderpartiet: NEI, men er positive til elektronisk stemmegivning i valglokalet. Les hele svaret fra Lise Christoffersen, stortingsrepresentant i arbeids- og sosialkomiteen.

 

Fremskrittspartiet: JA. Les hele svaret fra Hanne Dyveke Søttar, stortingsrepresentant i arbeids- og sosialkomiteen.

 

Høyre: NEI. Les hele svaret fra Margret Hagerup, stortingsrepresentant i arbeids- og sosialkomiteen.

 

Olaug BollestadKristelig Folkeparti: JA, KrF vil være åpne for e-valg forutsatt at sikkerheten er ivaretatt. Svar fra Olaug Bollestad, KrFs nestleder og helsepolitisk talsperson.

 

 

 

Per Espen StoknesMiljøpartiet de grønne: JA. Svar fra Per Espen Stoknes, stortingsrepresentant.

 

 



Silje KjosbakkenRødt: Har ikke tatt stilling til det enda. Svar fra Silje J. Kjosbakken, 2. nestleder i Rødt.

 

 

Per Olaf LundteigenSenterpartiet: NEI. Svar fra Per Olaf Lundteigen, senterpartiets talspersoon på spørsmål om funksjonshemmede.

 

 

Sosialistisk Venstreparti: NEI, men ønsker å sikre en digital e-valgløsning ved valget i 2019 Les hele svaret fra Karin Andersen, kommunalpolitisk talsperson.

 

Venstre: NEI. Les hele svaret fra Carl-Erik Grimstad, stortingsrepresentant.

Les mer om "Et funksjonshemmet demokrati?"

Ja til et demokrati for funksjonshemmede

Funksjonshemmedes politiske medborgerskap har fått lite oppmerksomhet. Nå er det på tide å si ifra. Skriv under på denne underskriftskampanjen om du mener funksjonshemmedes må ha muligheter til å delta i demokratiet på lik linje med andre.

Les mer og skriv under HER

Oppropet er en del av FFOs kampanje "Et funksjonshemmet demokrati?"

Les mer om kampanjen her

Les styreleder i FFO sin oppfordring her

Partiene svarer: hvordan inkludere funksjonshemmede i demokratiet?

Det er få funksjonshemmede som deltar i det politiske liv på grunn av manglende tilrettelegging. FFO spurte stortingspartiene om hvordan de vil sikre at funksjonshemmede kan være aktive i norsk politikk? Her er svarene:

Arbeiderpartiet: Ap støtter helhjertet opp om FFOs kampanje, og beklager kampanjen er nødvendig. Dessverre er det nok slik at «et funksjonshemmet demokrati» er det som gjelder. Les hele svaret fra Lise Christoffersen, stortingsrepresentant i arbeids- og sosialkomiteen.

Fremskrittspartiet: Alle mennesker skal ha de samme rettighetene til politisk deltakelse, uansett funksjonsevne. Les hele svaret fra Hanne Dyveke Søttar, stortingsrepresentant i arbeids- og sosialkomiteen.

Høyre: Høyre mener det er viktig at kommunene sikrer god tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne både som velgere og som politikere. Les hele svaret fra Margret Hagerup, stortingsrepresentant i arbeids- og sosialkomiteen.

Kristelig folkeparti: Det handler mer om et tankesett og en innstilling enn om systemer og fastlagte ordninger. Det er også viktig å jobbe for mer universelt utformede løsninger. Les hele svaret fra Olaug Bollestad, KrFs nestleder og helsepolitisk talsperson.

Miljøpartiet de grønne: Det er nødvendig å jobbe systematisk med både holdninger og aktiv tilrettelegging for å gi alle mennesker like muligheter til deltakelse. Les hele svaret fra Per Espen Stoknes, stortingsrepresentant.

 

Rødt: Det skal ikke gjøres unntak fra likhetsprinsippet. Krav til universell utforming både fysisk og på informasjons- og kommunikasjonsfeltet må da håndheves langt strengere enn det som er dagens praksis. Les hele svaret fra Silje J. Kjosbakken, 2. nestleder i Rødt.

 

Senterpartiet: Den viktigste jobben for å få flere aktive politikere med funksjonsnedsettelser er å åpne for dette i partiorganisasjonen. Les hele svaret fra Per Olaf Lundteigen, senterpartiets talspersoon på spørsmål om funksjonshemmede.

 

Sosialistisk Venstreparti: Å sørge for at alle skal kunne delta i politikken er viktig for demokratiet og for maktfordelingen i samfunnet. Les hele svaret fra Karin Andersen, kommunalpolitisk talsperson.
 

Venstre: Målet er selvsagt å skape et universelt utformet samfunn. Da må vi tørre stille strenge krav. Les hele svaret fra Carl-Erik Grimstad, stortingsrepresentant.

 

Les mer om "Et funksjonshemmet demokrati?"

JA vi elsker dette landet

Over hele Norge markeres nasjonaldagen. Vi synger for funksjonshemmedes rett til å delta i demokratiet.

I dag er det slik at personer med funksjonsnedsettelser er underrepresentert i norsk politikk. Mange opplever å bli stengt ute når de skal stemme. Slik kan vi ikke ha det. 

Vi synger for at alle med funksjonshemninger skal få delta i demokratiet - vi synger for et mer demokratisk Norge.

#FunksjonshemmetDemokrati

 

Delta i demokratiet!

Demokrati og deltagelse går hånd i hånd, men funksjonshemmede er underrepresentert i norsk politikk. Nå oppfordrer jeg DEG til å bli med på opprop for funksjonshemmedes muligheter til å delta i demokratiet.

Det politiske medborgerskapet er knyttet til å kunne delta i valg og å bli valgt. I et åpent og demokratisk samfunn burde folkevalgte forsamlinger speile befolkningen. Folkevalgte skal ivareta alles interesser, men er det skjevheter i rekrutteringen til politikken, kan det oppstår skjevheter i hvem sine interesser som dominerer.

 

Ved utvelgelsen av kandidater til nominasjonslistene vektlegges kjønn, geografisk fordeling, etnisitet, yrkesbakgrunn og alder.

 

Funksjonshemmede møter like mange barrierer og utfordringer i samfunnslivet som andre diskrimineringsutsatte grupper. Men funksjonshemmede er i mindre grad representert i politikken enn befolkningen for øvrig.

De politiske partiene har i liten grad strategier for å rekruttere representanter med funksjonsnedsettelser, og partienes holdninger til medborgerskap og aktiv deltagelse fra funksjonshemmede er preget mer av velvilje enn av tiltak og strategi.

Det er underlig hvor lite oppmerksomhet det har vært om funksjonshemmedes politiske medborgerskap. Nå er det på tide å si ifra. Vi vil delta!


Et funksjonshemmet demokrati?

Personer med funksjonsnedsettelser burde være representert i folkevalgte organer på like linje med andre. Det handler om rettferdighet, interesser, og om å være en ressurs.

Funksjonshemmede har erfaringer og perspektiver som skiller seg fra majoritetsbefolkningen, og vi kan bidra til et bredere grunnlag for beslutninger. Ville det blitt lagt brostein på paradegata Karl Johan om en rullestolbruker satt i bygningsrådet eller teknisk etat i Oslo?

Mange av oss som er funksjonshemmet, er ressurssterke, engasjerte og kunnskapsrike, og sitter på verdifull erfaringskompetanse. Vi kan bidra med nyttige og gode innspill som kan forbedre menneskers levekår.

Det er viktig å ta den sterke underrepresentasjonen på alvor. Å styrke funksjonshemmedes representasjon handler i bunn og grunn om å bidra til et demokrati også for funksjonshemmede.


Tre oppfordringer

Jeg oppfordrer deg som er funksjonshemmet til å delta i samfunnsdebatten. Snakk om det som engasjerer deg, og meld din interesse ovenfor partier.

Signer vårt opprop for funksjonshemmedes muligheter til å delta i demokratiet.
 
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) vil med oppropet utfordre partiene til å vektlegge også funksjonshemming, i tillegg til kjønn, geografisk fordeling, etnisitet, yrkesbakgrunn og alder i sin listestilling.

La vår stemme bli hørt!

VI VIL DELTA!

#FunksjonshemmetDemokrati

Eva Buschmann
Leder FFO

Les "Et funksjonshemmet demokrati?"

Funksjonshemmede feilbehandlet ved stortingsvalget

En helt ny evaluering viser at en av de største utfordringene ved avviklingen av stortingsvalget i 2017, var knyttet til tilrettelegging for blinde og svaksynte.

På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet er det gjort en evaluering av stortingsvalget i 2017. I evalueringen kommer det frem at rettighetene til personer med fysisk og psykisk utviklingshemming fikk ekstra oppmerksomhet ved dette valget, på grunn av utfordringene de møtte når de skulle stemme.  

Blinde og svaksynte nektet selvvalgt ledsager

I evalueringen kommer det frem at blinde og svaksynte er de som er mest misfornøyde med avviklingen av valget, og rapporterer å ha opplevd feil behandling. Det har blitt reist flere klagesaker i etterkant, både av enkeltpersoner og på vegne av denne gruppen.

Informasjonen om reglementet knyttet til ledsager var korrekt levert via nettløsningen «Valgmedarbeiderportalen», men ved flere tilfeller ble personer som skulle stemme nektet ledsager av valgfunksjonærene. Valgfunksjonærene har altså antatt at de følger regelverket, selv om de ikke har gjort det.

 

I evalueringen kommer det frem at det vil være ekstra behov for å gi dette temaet større oppmerksomhet i andre deler av Valgdirektoratets tiltakskjede, først og fremst i opplæringstilbudet og brukerstøtten.

 

«… dette blir sett på som alvorlig, blant annet fordi det ble gitt feilaktig informasjon om regelverket fra Valgdirektoratets brukerstøtte. Ifølge loven skal blinde og svaksynte kunne stemme uten å få hjelp».

 

Også FFO ser på dette som alvorlig.

Berit Therese Larsen- Vi kan ikke ha det slik at blinde og svaksynte i noe så viktig som å avgi stemme. Da må valgdirektoratet sikre bedre opplæring og bedre opplæringsmateriell, sier fagpolitisk leder Berit Therese Larsen.

 

I rapporten står det videre at disse utfordringene blir ansett som viktige og at å sikre riktige avgjørelser «krever en betydelig grad av skjønn fra medarbeiderne i valglokalet». Derfor vil disse spørsmålene prioriteres høyere i forbindelse med neste valg. 

Blindeskrift mangler

Valgmedarbeidere som er forespurt i evalueringen, peker på at stemmesedler kunne vært bedre tilrettelagt ved å bruke blindeskrift:

 

«Dette er et av områdene som det bør brukes mye tid på frem til neste valg. Vi har fått mange klager fra velgere, Blindeforbundet og flere om universell utforming og behandlingen av velgere med funksjonshemming. Kommunene har her behov for en tydelig veiledning og Valgdirektoratet må i samarbeid med kommunene og de ulike organisasjonene som jobber med dette temaet, se på det utstyret vi benytter til valggjennomføringen og behandlingen av velgerne. Her må Valgdirektoratet ta føringen, men sørge for at alle interessenter blir hørt.» 

Her peker stemmesedler kan gi synshemmede bedre muligheter til å gjøre rettelser på listene.

- Dette vil gjøre at blinde og svaksynte som kan blindeskrift, ikke vil ha behov for ledsager. Slik kan flere få gjennomført hemmelig ivalg, og stemt likeverdig med andre, sier Berit Therese Larsen,

Her kan du lese rapporten

Les "Et funksjonshemmet demokrati?"

 

Funksjonshemmede blir diskriminert i demokratiet

En fersk undersøkelse FFO har gjennomført viser at funksjonshemmede ikke får delta i demokratiet på lik linje med andre.

I undersøkelsen gjennomført blant våre medlemsorganisasjoner kommer det frem at mange opplever mangler i systemet når medlemmene deres forsøker å melde seg på i demokratiet, enten de ønsker å delta i et politisk parti eller for stille til verv i kommunale råd. Både organisasjoner og enkeltmedlemmer rapporterer til oss om utfordringer.

Berit Therese Larsen- Vi tror at demokratiet er for alle, men sannheten er en annen. Funksjonshemmede som ønsker å ta på seg verv og bruke engasjementet sitt, blir diskriminert, sier fagpolitisk leder Berit Therese Larsen.

 

Mangler nødvendig utstyr

Nesten alle svarene vi fikk omhandler manglende tilrettelegging. Det kan være lokaler som ikke har nødvendig teknisk utstyr eller lange møter uten pauser som gjør at det er vanskelig for personer med funksjonsnedsettelse å følge med i møtene.

- Dette er reelle problemstillinger som berører mange av våre organisasjoner. Det betyr at en stor gruppe mennesker blir utestengt, mer eller mindre systematisk, sier Larsen.

 

Nesten 80 % har ikke høyttaler i kommunestyresalen

Fra Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) kommer det frem at i overkant av 80 kommunestyresaler ikke har høyttalere og 150 mangler teleslynge. Dette gjør det svært problematisk for personer med nedsatt hørsel å kunne følge møtet. Flere personer har opplevd å måtte trekke seg fra politiske verv på grunn av manglende tilrettelagt lyd.

HLF rapporterer også om en møtekultur i politikken som ikke er god nok: «Det er ofte lite effektive møter, dårlig ordstyring, lange møter uten pauser, osv.».

Hildegunn Fallang- Da blir det svært vanskelig for hørselshemmede å henge med, både for vedkommende selv, men også for skrivetolkene, sier Hildegunn Fallang i HLF.

 

Dyslektikere blir pirket på

For personer med dysleksi blir språk naturlig nok en barriere. Mange opplever å bli pirket på når de uttrykker seg skriftlig, noe som blir problematisk da mye av debatten foregår skriftlig, enten det er i leserinnlegg på meningssidene eller på sosiale medier.

- Dersom samfunnets deltagere konsekvent irettesetter de som skriver feil, stenger vi en stor gruppe mennesker ute fra samfunnsdebatten. Unge mennesker vil kanskje ikke orke å ta kampen og velge å ikke uttale seg, sier generalsekretær i Dysleksi Norge, Caroline Solem.

En ung gutt sa til meg en gang: «De tar fra meg meningen min. Jeg orker ikke å være med i debatten».

Av våre organisasjoner er det en overvekt av de som organiserer personer med nedsatt bevegelighet, samt dyslektikere som opplever å ikke få like muligheter som andre. Svarene har kommet fra personer som ønsker å melde seg på lokalpolitikken, som også er inngangsporten for politiske verv på høyere nivå. Diskrimineringen oppleves i form av manglende tilrettelegging og holdninger.

 

I undersøkelsen kommer det frem at:  

- Nesten alle organisasjoner som svarte har erfart at medlemmer opplever manglende tilrettelegging for å kunne ta på seg verv eller sitte i råd og utvalg (over 80 % av svarene).

- 5 enkeltpersoner forteller egne historier om manglende tilrettelegging (100% av enkeltpersoner som svarte)

#FunksjonshemmetDemokrati

Les "Et funksjonshemmet demokrati?"

Et funksjonshemmet demokrati?

Å kunne delta i demokratiet på lik linje med andre innbyggere er en viktig rettighet og mulighet for funksjonshemmede. Har vi et demokrati for funksjonshemmede eller et funksjonshemmet demokrati?

Deltagelse i demokratiet handler om å være valgbar, ha verv, samt tilrettelegging og assistanse for å bruke stemmeretten sin. Det handler om å melde seg på i demokratiet, og å ha muligheten til det. Les Miriam måtte slutte i politikk. FFO ønsker at demokratiet skal inkludere funksjonshemmede på lik linje med andre. Last ned flyer om "Funksjonshemmet demokrati?"

I dag er det slik at personer med funksjonsnedsettelser er underrepresentert i norsk politikk. Partienes holdninger til medborgerskap og aktiv deltagelse fra personer med funksjonsnedsettelser er ofte preget mer av velvilje enn av tiltak og strategi.

Les om FFOs undersøkelse blant medlemsorganisasjonene

Det er flere faktorer som fører til at engasjerte personer stenges ute:

  • En rekke kommunestyresaler og rådhus er ikke universelt utformet
  • Saksdokumenter blir ikke gjort tilgjengelig for svaksynte og blinde politikere
  • Utilstrekkelige transportordninger/tilbud/støtteordninger vanskeliggjør deltakelse i det politiske liv og i valg
  • Møtekultur med få pauser og lange møter gjør det vanskelig å følge med

Les om evaluering av valgordningen av stortingsvalget 2017

CRPD artikkel 29 handler om deltagelse i det politiske liv. Sivilt samfunns alternativrapport avdekker mange utfordringer

Dette mener vi må gjøres for at flere skal få tilgang:

  • Partier må sørge for at funksjonshemmede får bidra politisk – ved å være nominert, og kunne bli valgt
  • Sørge for at også funksjonshemming, i tillegg til kjønn, alder og etnisitet er en del av debatten når demokrati og deltagelse løftes som tema.
  • Sørge for at lokaler brukt i program- og nominasjonsprosessen er universelt utformet eller i det minste tilgjengelige, og det må legges til rette for å tilby tolketjenester og annen bistand i forbindelse med politiske møter.
  • Jobbe for at flere yngre får plass i kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Les FFOs oppfordring til å delta i demokratiet

Vi synger for funksjonshemmedes rett til å delta i demokratiet.

Valg –  ikke alle får stemt

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven pålegger valgmyndighetene å sikre tilgjengelighet for alle, uavhengig av funksjonsevne. Videre er det norske kommuner som har ansvaret for å sikre god tilrettelegging ved valg. Valgloven er tydelig på at tilgjengeligheten skal sikres.

Men norsk lovgivning og praksis sikrer ikke alltid stemmeretten for alle og hemmelige valg.

 

For å sikre hemmelig valg:

  • Være positive til elektronisk valg
  • Sikre at valgprogrammet er universelt utformet, også på nett.
  • Jobb for at saksdokumenter blir gjort tilgjengelig for svaksynte og blinde politikere
  • Jobb for at offentlige lokaler og eksisterende bygg blir universelt utformet på sikt, og tilgjengelige raskt, om de ikke er det
  • Jobb for at kommunen får en plan for universell utforming, som en del av den overordnede handlingsplanen. (Hvis kommunen ikke har det)
  • Sørg for at lokalene kommunen bruker til valg er universelt utformet eller i det minste tilgjengelige.
  • Sørg for at det finnes transportordninger/tilbud/støtteordninger i forbindelse  med valg.
  • Sørg for at det er gode rutiner for de med behov for assistanse

Partiene svarer: Hvordan inkludere funksjonshemmede i demokratiet?

Partiene svarer: Ja eller nei til E-valg

#FunksjonshemmetDemokrati

Demokrati og deltagelse går hånd i hånd, men funksjonshemmede er underrepresentert i norsk politikk. FFO oppfordrer alle til å bli med på opprop for funksjonshemmedes muligheter til å delta i demokratiet.

Følg FFO på Facebook
Følg FFO på Twitter
Følg FFO på Instagram
Følg FFO på Youtube


 

TT-ordningen utvides

- FFO er svært glad for at det er satt av 18,4 mill. kroner i friske midler slik at TT-brukere i flere enn de 7 fylker som allerede er med kan inkluderes i ordningen, sier Cato Lie, fagpolitisk rådgiver i FFO.

- Regjeringen vil gi bedre mobilitet til alle i befolkningen. Gjennom gode transportordninger og bedre infrastruktur skal flest mulig kunne ta del i sosiale aktiviteter, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i en pressemelding fra regjeringen.

Aust-Agder, Østfold, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag, Troms og Finnmark er de syv fylkeskommunene som er omfattet av ordningen. Den totale bevilgningen for 2018 er på 112,9 millioner kroner. Det resterende beløpet skal benyttes til å få med flere fylkeskommuner i ordningen.

Ordningen med tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT-ordningen) er et særskilt transporttilbud for personer med nedsatt bevegelsesevne som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport.

Les mer på regjeringens nettside

Vi søker faglig leder - Rettighetssenteret

Er du jurist som brenner for menneskerettigheter og har kjennskap til ideelles organisasjoners påvirkning på politikkutforming? Vi søker ny leder for vårt Rettighetssenter. Søknadsfrist: 10. mai 

FFO jobber for å sikre funksjonshemmede og kronisk sykes rettigheter. Vi drifter et rettighetssenter der enkeltpersoner kan ta kontakt for juridisk rådgivning og veiledning. Senteret er i dag bemannet med jurister og vi behandler rundt 1200 henvendelser årlig.  I tillegg har vi ansvar for å følge opp, og påvirke norske myndigheter til å ivareta forpliktelsene som er gitt gjennom FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Norge rapporterer til denne FN-komiteen og vil møte der første gang våren 2019. FFO har, på vegne av sivilt samfunn, en nøkkelrolle i denne prosessen. 

Vi søker nå etter en erfaren jurist til vårt rettighetsarbeid. Den som ansettes vil ha en særskilt rolle som faglig leder for rettighetssenteret og ha et særskilt ansvar for FFOs interessepolitiske arbeid innen rettighetsspørsmål, inkludert vår rolle knyttet til CRPD.

FFO er en tydelig og synlig interessepolitisk aktør inn mot sentrale myndigheter, Storting og regjering. Alle våre rådgivere har en viktig rolle i å delta aktivt i arbeid for å sikre faglige og gode underlag for vår politikk. Den som ansettes vil derfor delta i arbeidet ut i fra kompetanse, kapasitet og behov.

Arbeidsoppgaver:

  • Være faglig leder for drift og utvikling av FFOs rettighetssenter, inkludert å sikre at senteret driftes faglig forsvarlig og med god kvalitet.
  • Være en del av det øvrige juristteamet tilknyttet rettighetssenteret, herunder bemanne senteret og gi juridiske råd til de som tar kontakt.
  •  Koordinere og lede FFOs arbeid med CRPD, inkludert samarbeid med andre organisasjoner.
  • Ivareta og sikre FFOs spisskompetanse innen rettigheter som er særlig aktuelle for funksjonshemmede, herunder folketrygdlov/NAV, helse- og omsorgstjenestelov, spesialisthelsetjenestelov, arbeidsrett, utdanningsrett og diskrimineringsrett.
  • Representere FFO på feltet inn mot samarbeidsparter, myndigheter, Storting og regjering.
  • Som interessepolitisk aktør vil våre arbeidsoppgaver i høy grad påvirkes av faktorer og prioriteringer som skjer rundt oss, noe som betyr at vår arbeidsdag og arbeidsoppgaver må være preget av fleksibilitet og engasjement for det oppdrag våre medlemsorganisasjoner har gitt oss.

Kvalifikasjoner:

Vi søker en erfaren jurist med pågangsmot og engasjement som ønsker å gjøre en forskjell.

Helt konkret søker vi etter deg med følgende kvalifikasjoner:

  • Juridisk embetseksamen/master i rettsvitenskap
  • Erfaring og kunnskap om nasjonale rettigheter som er særlig aktuelle for funksjonshemmede og kronisk syke, og rådgivning og veiledning knyttet til disse
  • God kunnskap om menneskerettigheter
  • Det er en fordel med erfaring fra interessepolitisk arbeid.
  • Kjennskap til frivillige/ideelle organisasjoner og deres rolle i politikk- og samfunnspåvirkning

Egenskaper:

Personlig egnethet for denne stillingen er svært viktig. Som faglig leder forventer vi at du både kan ta en lederrolle, samtidig som du også jobber godt team.  At du har evne til å ta initiativ, har god gjennomføringsevne, god kommunikasjonsevne og at du er løsningsorientert er nødvendige egenskaper.

I tillegg forventer vi at du:

  • Er fleksibel, engasjert og har stor arbeidskapasitet
  • Har god skriftlig og muntlig kommunikasjonsevne

Vi har et godt og tett arbeidsmiljø som er basert på samarbeid, kunnskap, tillit og humør. Vi søker kandidater som kan komplettere vårt miljø. Vi er opptatt av mangfold og oppfordrer kvalifiserte kandidater til å søke uavhengig av alder, kjønn, etnisitet og funksjonsnedsettelse.

Om FFO

FFOs sekretariat har 20 medarbeidere og et godt og engasjerende arbeidsmiljø. FFO er en IA-bedrift og holder til i hyggelige, tilgjengelige lokaler i Oslo sentrum.

Kort om stillingen

Firma: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

Nettside: www.ffo.nowww.ffo.no/rettighetssenteret

Sted: Mariboes gate 13, 0183 Oslo

Tittel: Seniorrådgiver

Tiltredelse: Snarest mulig

Lønn: Etter avtale, i tråd med tariffavtale og lokal lønnsstruktur

Søknad sendes: post@ffo.no innen 10.mai 2018

For spørsmål om stillingen, ta kontakt med fagpolitisk leder Berit Therese Larsen, 938 66 582 eller generalsekretær Lilly Ann Elvestad, 926 08 314. 

Nettverk i FFO

Det siste året har det blitt opprettet flere nettverk i FFO der medlemsorganisasjoner kan delta.

Bakgrunnen for disse nettverkene er å styrke oss på hverandre, utveksle erfaring og diskutere tema som gjelder for flere. Også i det politiske arbeidet spiller nettverkene en viktig rolle. For å kunne formidle det som er viktig for våre grupper inn i politiske prosesser, er vi avhengige av kompetansen og erfaringene som våre medlemsorganisasjoner har.

Vi har nettverk på disse områdene:

  • Organisasjon
  • Skole og oppvekst
  • Helse
  • Kommunikasjon

Organisasjonsnettverk

Sammenslåing av kommuner, fylker og nye geografiske nedslagsfelt har skapt diskusjoner både i FFO og FFOs organisasjoner. Det har blitt stilt spørsmål ved hvilke konsekvenser endringene vil, bør og skal ha for strukturen i organisasjonene. Vi har derfor invitert organisasjonene til et organisasjonsnettverk der man kan drøfte endringene og dele erfaringer. Målgruppe for forumet er tillitsvalgte og ansatte i FFOs medlemsorganisasjoner nasjonalt.

Ønsker du å være med i forumet eller har du spørsmål, ta kontakt med nettverksleder Hanne Witsø 

Nettverk for skole og oppvekst

FFO har et kompetansenettverk for skole og oppvekst. Nettverket skal gi mulighet for å utveksle erfaring og kunnskap slik at vi kan jobbe felles og styrket i politiske saker på området. Nettverket har ca. 4-5 møter i året. Pr. april 2018 er 17 medlemsorganisasjoner med, og Unge funksjonshemmede er knyttet opp til nettverket.

Oppvekst

FFO jobber for å sikre barn og unge med funksjonshemning og kronisk sykdom oppvekstsvilkår som gir dem en god start på resten av livet. Et styrket tilbud til barn med funksjonsnedsettelse og familiene deres

  • Økonomisk trygghet i hverdagen

Utdanning

FFO vil jobbe for at alle får reelt utbytte av skole og utdanning på alle nivåer og områder.

  • En inkluderende barnehage og skole
  • Spesialundervisning
  • Funksjonshemmede i høyere utdanning
  • Rett til fornyet opplæring

Ønsker du å være med i forumet eller har du spørsmål, ta kontakt med Suzy Haugan (frem til 1.07.2018).

Helsenettverk

FFOs helsenettverk er en møteplass for FFOs medlemsorganisasjoner som driftes av FFO. Nettverkets formål er å drøfte sentrale overordnede helsefaglige og politiske spørsmål.

Det legges opp til å invitere fagpersoner til å snakke om særskilte emner som er aktuelle og som gir faglig påfyll for nettverkets medlemmer. FFO har lagt opp til fire nettverksmøter i året.

Ønsker du å være med i forumet eller har du spørsmål, ta kontakt med ansvarlig Arnfinn Aarnes

Kommunikasjonsnettverk

Kommunikasjonsnettverket er en møteplass for ansatte i FFOs medlemsorganisasjoner som jobber med kommunikasjonsoppgaver.

Formålet med forumet er å utvikle oss faglig, og kanskje starte samarbeid om kommunikasjonsaktivteter. Generelt skal dette være et møtepunkt for å utveksle erfaring, ideer og mer.

Kommunikasjonsnettverket møtes to ganger i året.

Ønsker du å være med eller har du spørsmål, ta kontakt med ansvarlig for forumet Karoline Vårdal

Fortell NAV: hva trenger uføre for å komme i arbeid?

Spennende invitasjonen fra NAV: Nå kan DU fortelle NAV hva uføretrygdede trenger for å komme i arbeid! God brukermedvirkning gir bedre tjenester, FFO oppfordrer derfor alle aktuelle til å benytte seg av denne muligheten.

Invitasjon fra NAV:

NAV jobber kontinuerlig med å forbedre bistanden vi gir til våre brukere.

Nå er vi interessert i å komme i kontakt med uføretrygdede, for å lære mer om hvordan vi best kan hjelpe uføre med å komme tilbake i arbeid.

Hvis du er uføretrygdet og sitter inne med tanker om hvordan dette kan gjøres, er du personen vi leter etter.

Det er viktig for oss å snakke med de uføretrygdede selv, fordi det er de som vet best hvordan det er å være uføretrygdet.

Dersom du ønsker å melde deg som intervjuobjekt, gjør du det som enkeltperson, og ikke som representant for FFO eller en annen organisasjon.

Dersom du ønsker å stille til intervju vil NAV som takk for hjelpen kunne tilby en liten påskjønnelse.

Intervjuene er planlagt i mai og juni, og gjennomføres  i Oslo sentrum.

Ta kontakt senest fredag 27. april 2018  på e-post-adresse ufore.i.jobb@nav.no 

Individuell rett til spesialundervisning må styrkes, ikke fjernes

- Fjernes retten til spesialundervisning er vi bekymret for at mellom 15 og 25 % av elever i grunnskolen ikke får undervisning som er godt nok tilpasset deres læresituasjon, sier Berit Therese Larsen, fagpolitisk leder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) i en pressemelding. 

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) fikk i dag overrakt rapporten fra ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, som har gjennomgått spesialundervisningen. Den viser at utvalget konkluderer i sin rapport med at den individuelle retten til spesialundervisning bør fjernes.

- Å fjerne en rett fordi systemet ikke fungerer er en merkelig løsning. Det er som å si at mange ikke får det de skal ha i helsevesenet, så da fjerner vi retten til helsehjelp, sier Larsen.

Vi tror ikke det er mange som ville støttet det. I stedet for å fjerne retten til spesialundervisning må den styrkes slik at den treffer bedre.

- Spesialundervisning må i størst mulig grad skje i klasserommet sammen med de andre elevene, gis av lærere som har kompetanse, og tilpasses den enkelte elevs behov. I tillegg må Kunnskapsministeren sikre at kommuner i større grad følger lovverket enn de gjør i dag, og sørge for god skoleledelse.  Det er grep som vil sikre elever med behov for særskilt tilrettelagt undervisning, sier Larsen.

Rapporten fra ekspertutvalget kan du lese her (PDF). 

Tilgang til legemidler, til hvilken pris?

FFOs Legemiddelseminar løftet torsdag debatten om tilgang til nye, innovative legemidler. Bakgrunnen er at vi mener det er et stort behov for å debattere kostnad og prioriteringer. 

Det kommer stadig flere nye og mer avanserte legemidler på markedet nå, og noen av dem har en svært høy pris. Noen av dem er utarbeidet med høy teknologi, noen er persontilpasset og har tatt lang tid å utvikle. Prisen står ikke alltid i forhold til utviklingskostnader og normal avanse. Det ble stor diskusjon rundt legemiddelet Spinraza nylig, både rundt pris og manglende dokumentasjon. Medisinen ble lansert med en inngangspris på nesten 1 million kroner per dose. Beslutningsforum valgte å sette aldersgrensen for hvem som skulle få Spinraza til under 18 år. Dette fikk stor oppmerksomhet.

- Vi må ha større åpenhet om kostnadene ved utviklingen av medisinen. Ellers er det ikke troverdighet til de høye prisene, sier Kristin Svanqvist i Statens legemiddelverk.

Frykter for fremtiden

Mulan Friis er 25 år og har SMA type 3. Hun forteller om hvordan det har vært å ikke få legemiddelet Spinraza som kan gjøre at hun beholder funksjonen hun har i dag. Med medisinen kan hun trolig leve et vanlig liv, og for eksempel kunne jobbe fullt og velge å få barn. Uten Spinraza vet hun ikke om det er mulig for henne.

- Jeg har nå bestilt rullestol, og det var utrolig vanskelig for meg å innrømme at jeg trenger det.

23. oktober i fjor tok beslutningsforum første avgjørelse om å ikke tilby Spinraza til de over 18 år. Det var tungt for Mulan. 

- Leder av beslutningsforum Lars Vorland nevnte ikke at de med SMA også er voksne. Det var som å kjenne en kniv som stakk skikkelig dypt. SMA ble fremstilt som en barnesykdom, forteller Mulan om sin opplevelse.

Hun sier også at det er snakk om liv og stiller spørsmål ved aldersgrensen på 18 år. For den forstår hun ikke.

- Jeg har bare fått vite at det er uetisk å gi medisinen til voksne fordi effekten ikke er godt nok dokumentert. Men det er ikke dokumentert at den skal funke på 12-åringer heller, sier hun.

Kristin Svanqvist i LMI tar ordet.

- I april kommer det nye data og vi skal se på saken igjen. Det skal gjøres en ny vurdering i september. Vi gjør det vi kan for å gi tilgang i henhold til de kriteriene Stortinget har gitt, svarer Svanqvist.

Prioriteringsmeldingen legger føringer

Prioriteringsmeldingen er tydelig på at vi ikke skal se på prislappen, men på verdien. Men meldingen sier at i tilfeller med sjeldne sykdommer skal man kunne ha lavere krav til dokumentasjon og noe høyere kostnader, fastslår stortingspolitiker Kjersti Toppe (Sp). 

Utfordrende med hemmelige priser

Generalsekretær Lilly Ann Elvestad tar opp utfordringen med hemmelige priser.

– Vi har støttet prioriteringsmeldingen, men den løser ikke alt. Det er noen utfordringer som systemet ikke fanger opp. Vi er kanskje ikke tjent med at debatten tas bare i beslutningsforum, for der ses ikke saken i et totalt samfunnsøkonomisk perspektiv, sier Elvestad.

Erland Skogli i Menon Economics utdyper dette.

- Det er for eksempel ikke med i beregningen at man kan stå i jobb, eller at det blir mindre belastning på pårørende, for eksempel. Derfor blir beregningene innen helsefeltet ulike fra andre samfunnsområder der beregningene har med langt flere områder og er mer helhetlige.

Han mener at investeringer i helsetjenesten må sammenlignes med andre store investeringer, og at man se på kostnad mer opp mot den gode nytten investeringen får. Politikere må klare å se disse opp mot hverandre.

Ombord igjen

Et av hovedproblemene på transportområdet i Norge er veifinning, ombordstigning, og hvordan få riktig informasjon før og under reisen. Nå har FFO fått prosjektmidler fra Bufdir for å finne gode løsninger i våre naboland.

Prosjektet innebærer primært kunnskapsinnhenting innen universell utforming på ulike transportområder.

Cato Lie- Vi ønsker å bidra til at ulike kollektivtransportutfordringer i Norge løses på en mer funksjonell og mer brukervennlig måte, slik at det blir enklere å reise kollektivt og med fly for personer med funksjonsnedsettelser, sier fagpolitisk rådgiver i FFO, Cato Lie. - Dette må gjøres i påvente av at Norge får en universelt utformet infrastruktur, føyer han til.

Prosjektet er del to av Ombordstigningsutfordringer i Norge: Har utlandet løsningene? FFO ønsker å se nærmere på løsninger i andre land, som kan være eksempler til etterfølgelse i Norge. FFO vil i dette prosjektet samarbeide med Norges Blindeforbund, Hørselhemmedes Landsforbund  og Norges Handikapforbund.

Hvordan finne riktig transportmiddel?

Et av hovedproblemene på transportområdet er veifinning, det vil si å finne frem til riktig transportmiddel, hvordan komme av og på transportmiddelet: ombordstigning, og hvordan få riktig informasjon før og under reisen. Løsningene som benyttes i Norge er ikke gode nok.

Uholdbart med ulike standarder

Buss står for ca. 60 prosent av den totale persontransporten i Norge. Det finnes paradoksalt nok 19 forskjellige standarder for universell utforming av buss her i landet, omtrent én standard for hvert fylke. Dette er uholdbart. FFO har vært engasjert i arbeidet med standardisering av universell utforming av buss slik at de utformes likt og slik at behovene til ulike grupper av funksjonshemmede ivaretas på en god måte.

Noen ferger har god tilgjengelighet, andre ikke. Utformingen av visse kaianlegg gjør det umulig å komme ombord på en likeverdig måte for personer med nedsatt bevegelse.

I dag bæres mange passasjerer inn og ut av fly. Dette oppleves utrygt og uverdig, og er ikke en universelt utformet løsning. FFO jobber derfor sammen med Avinor og flyselskapene for å få på plass bedre løsninger.

Plattformhøyden på togstasjoner er svært ulik rundt om i landet, og det brukes tunge ramper som er utfordrende og tidkrevende å betjene. Her må vi også se på nye, forbedrede løsninger.

FFO har tidligere utarbeidet et politisk notat om universell utforming/tilgjengelighet Veien til et universelt utformet samfunn, som også omtaler ulike utfordinger i kollektivtransporten.

FFOs etiske retningslinjer

På Kongressen i november 2017 ble FFOs etiske retningslinjer vedtatt. Retningslinjene som gjelder alle ansatte, tillitsvalgte og andre som representerer FFO eller utfører oppdrag, leser du her.  

Vi arbeider med saker av stor betydning for medlemsorganisasjonene og samfunnet. For å lykkes må arbeid og opptreden være tuftet på en bevisst holdning til etikk og moral som gir troverdighet, tillit og respekt.

FFO skal utøve sin virksomhet slik at organisasjonens omdømme ivaretas og bygges videre opp. Offentlige myndigheter, media eller medlemsorganisasjonene skal når som helst kunne gis innsyn i våre aktiviteter.

Retningslinjene er et uttrykk for FFOs grunnleggende syn på ansvarlig og etisk adferd. De er ikke uttømmende, og dekker ikke alle etiske problemstillinger som kan oppstå. Det kreves god dømmekraft for å avgjøre om en bestemt handling eller beslutning er etisk forsvarlig. Er det tvil skal overordnet eller FFO nasjonalt ved generalsekretæren kontaktes for veiledning.

Hvem de gjelder for

Retningslinjene gjelder for alle ansatte i FFO inklusive midlertidig ansatte og personer som utfører oppdrag på FFOs vegne. De gjelder styremedlemmer og andre tillitsvalgte samt andre som representerer FFO i ulike sammenhenger. De etiske retningslinjene gjelder også for alle organisasjonsledd i FFO-systemet som fylkes-FFO, kommune-FFO og samarbeidende FFOer. FFOs medlemsorganisasjoner er gjennom medlemskapet en del av felleskapet og forpliktet av FFOs vedtekter i FFO-sammenheng. Det anbefales at FFOs etiske retningslinjer også kan være retningsgivende for FFOs medlemsorganisasjoner.

Ansvar for kjennskap til retningslinjene

Generalsekretæren er ansvarlig for å gjøre de etiske retningslinjene tilgjengelige i organisasjonen og for veiledning i tolkning. Det påligger imidlertid alle som er omfattet av retningslinjene å gjøre seg kjent med dem og medvirke til at de blir fulgt. Styremedlemmer og ledere har et særlig ansvar for oppfølging av retningslinjene og skal fremstå som gode rollemodeller. Overtredelse av de etiske retningslinjene vil ikke bli tolerert, og kan – i tråd med relevante vedtekter og lovbestemmelser – føre til disiplinærtiltak, oppsigelse eller avskjed, alternativt ekskludering fra tillitsverv, og/eller til og med strafferettslig forfølging. Om det skulle oppstå en uheldig praksis eller uregelmessighet innad i FFO, er FFO forpliktet til å foreta nødvendige korreksjoner og iverksette tiltak for å unngå gjentagelse.

Les de etiske retningslinjene her

Lokalt FFO stiftet

I februar ble det opprettet et kommunalt FFO i Tromsø. En av hovedgrunnene var en økende bekymring for kuttforslag i helse- og omsorgstjenestene i Tromsø kommune.

- Vi ser et sterkt behov for å styrke hverandres organisasjoner, og bygge opp en strukturert og felles interessepolitisk plattform i Tromsø kommune, sier Ole-Marius Johnsen, nyvalgt medlem av interimstyret for FFO Tromsø.

Ca 30 av FFOs 82 medlemsorganisasjoner nasjonalt har avdeling i Troms. 8 ulike organisasjoner deltok på stiftelsesmøtet, deriblant Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Revmatikerforbundet, Blindeforbundet, Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, Hørselshemmedes landsforbund, Mental Helse, Personskadeforbundet LTN og MS-forbundet.

Frykter for lovpålagte tjenester

En av hovedgrunnene til at kommunalt FFO ble etablerert, var en økende bekymring  for kommuneadministrasjonens fremlagte kuttforslag i helse- og omsorgstjenestene i Tromsø kommune, og hvilke konsekvenser det vil få for brukerne av tjenestene.

- Vi skal sørge for å bli hørt, og jobbe intenst for at kommunen ivaretar innbyggernes helse, forteller Johnsen.

FOTO: FFO Troms – Fra venstre Rigmor Sæternes (MS-foreningen), Gisle Frantzen (Personskadeforbundet LTN), Ole-Marius Johnsen (Mental Helse), Lise Johnsen (FFO Troms)

Uholdbart at tjenestetilbudet varierer

Det er store forskjeller i tilbud av tjenester og ytelser etter hvor man bor. Det må vi rydde opp i, sa styreleder Eva Buschmann da hun åpnet FFOs ledermøte torsdag.

Den store ulikheten i tilgang på tjenester i de ulike kommunene går ut over rettssikkerheten.

–  Vi mener at sikring av tjenester og rettssikkerhet uavhengig av hvor man bor, må være et av løftene i helhetlig strategiplan for mennesker med funksjonsnedsettelse, sier Buschmann.

Etter at FFOs hovedkrav om helhetlig strategiplan ble oppfylt i fjor, har utjevning av geografiske forskjeller blitt løftet som et nytt krav. Grunnen er at det foregår omfattende rettighetsbrudd i norske kommuner i dag. Det er stor forskjell på å ha rett og å få rett. Vi erfarer at det er store mangler i tilbud som spesialundervisning, avlastning, støttekontakt og koordinator i kommuner. Også BPA er en utfordring.

Mindre frihet og selvstendighet

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ble rettighetsfestet i 2015. BPA er viktig for å kunne ha fritid, delta i kultur, det politiske liv, i de områder alle oss andre tar for gitt. Men rettighetsfestningen har virket mot sin hensikt og ført til mindre frihet og selvstendighet for de som ikke har vedtak om et høyt nok antall timer.

Nye rapporter viser også stor ulikhet i kommunene. 80 kommuner tilbyr ikke BPA i dag, selv om det er lovpålagt. Bare 11 nye kommuner har fått ordningen siden den ble rettighetsfestet.

– Dette er et tydelig eksempel på at det er postnummer som avgjør tjenestetilbudet. Konsekvensen er at funksjonshemmede må tenke seg godt om når de velger bostedskommune, sier Elvestad.

Har tillit til kommunene

Statssekretær Tom Erlend Skaug tok opp helhetlig strategiplan og ble utfordret på hvordan regjeringen vil jobbe for å utjevne forskjeller. Statssekretæren mener kommunene i fremtiden vil klare å løse oppgavene bedre og han var tydelig på det kommunale selvstyret må få vinne frem i dette spørsmålet. Men han legger ikke skjul på at det er ulikheter i kommunene.

– Ønsket om geografisk likestilling i kommunene er utfordrende, ingen tvil om det. Men både vi og befolkningen har stor tillit og forventninger til at kommunene leverer gode tjenester innenfor det som er lov og rammeverk, sier han.

Han understreker at den helhetlige strategiplanen skal fungere på statlig nivå.

– Vi tror den statlige tenkningen vil vise igjen i kommunene. Vi kommer til å være tydelige på sektoransvar, men er opptatt av mer samhandling på tvers, sier Skaug.

Barneombud Anne Lindboe tar opp tema skolehverdag i sitt innlegg, og hvilke tjenester skolebarna får. Hun er uenig i Skaugs syn på saken.

– Jeg deler ikke den oppfattelsen Skaug har, om at det kommer til å bli bedre tjenestetilbud i kommunene. Vi ser at kommunene svikter når de ikke prioriterer dette feltet, og de rammer de svakeste av oss gang på gang, sier hun.

Dårlig kvalitet på spesialundervisningen

Lindboe er også tydelig på at vi forventer en styrkning av spesialundervisningen. Nordahl-utvalget som ble nedsatt i 2017 skal gjennomgå spesialundervisningen og se på hvordan den kan gjøres bedre. Barombudet mener ordningen må styrkes og forbedres.

–  I dag er det 50 000 barn i norsk skole som får spesialundervisning og den har for dårlig kvalitet. Det er ofte lærere som underviser uten spesialpedagogisk kompetanse, eller assistenter. Og innholdet passer ofte ikke elevens behov. Elevene mangler mål for opplæringen, forteller hun.

Barneombudet trakk også frem funn fra rapporten deres som viser at barn med funksjonsnedsettelser og deres familier har liten mulighet til å påvirke skolehverdagen og at mange opplever å bli mobbet.

Rapporten kan du lese her

Også fra salen var det flere organisasjoner som løftet tema mobbing, blant annet HLF og Norges Blindeforbund.

– 1 av 6 med synshemning forteller at de har blitt mobbet på bakgrunn av funksjonsnedsettelsen sin, sier Sverre Fuglerud. Han oppfordrer til å se utfordring med mobbing i sammenheng med skolesituasjonen ellers og spesialundervisning.

Bortfall av ferjerabatt uheldig

- Ferjerabatten på 50 prosent bortfaller for trygdefinansierte biler i nytt fergetakstregulativ fra 1. mars, og det er uheldig, sier fagpolitisk rådgiver Cato Lie. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen får nå et brev hvor FFO ber departementet om å vurdere saken på nytt, og anbefaler at rabatten på 50 prosent opprettholdes.

Det nye regulativet var på høring høsten 2016 og ble vedtatt i Samferdselsdepartementet i desember, med virkning fra 1. mars i år. Rabattordningen på ferjer for biler kjøpt med støtte fra NAV opphører. Endringen begrunnes med at rabattordningen blir teknisk krevende når autopass innføres på ferjene.

Ikke i tråd med Vegdirektoratets anbefaling

I høringsforslaget står det blant annet: «På bakgrunn av komplisert kategorisering i automatiske system, foreslås det at NAV-godkjente kjøretøy får kjøre gratis. Alternativt at ordningen blir avviklet».

I høringen kom Vegdirektoratet med følgende anbefaling til Samferdselsdepartementet:

«Særbestemmelsen for taksering av kjøretøy anskaffet med støtte fra NAV er komplisert og fordyrende å opprettholde i en automatisert betalingsløsning. På bakgrunn av at ordning i tillegg blir innskjerpet til å gjelde færre kjøretøy, anbefaler vi at denne trafikantgruppen får kjøre gratis. Kostnadene for å opprettholde ordningen i et automatisk billetteringssystem blir vurdert til å bli høyere enn inntekter fra denne trafikantgruppen».

FFO konstaterer at Samferdselsdepartementets går i motsatt retning av hva Vegdirektoratet anbefalte i høringsnotatet. Vi er derfor svært overrasket over at departementet har konkludert med at rabatten for trygdefinansierte biler bortfaller.


Ferjerabatt riktig virkemiddel

Mange av medlemmene i FFOs medlemsorganisasjoner opplever utfordringer med å reise med offentlige kommunikasjonsmidler, og noen får trygdefinansiert bil for å komme seg rundt. Det er betydelig dyrere å reise med bil enn med kollektivtransport, og FFO har derfor ment at rabatt på 50 prosent ved bruk av ferje har vært et riktig virkemiddel for å redusere transportkostnader for den delen av befolkningen som er helt avhengig av bil for å komme seg rundt.

El-bil prioriteres foran trygdebil

Vi har tidligere tatt kontakt med fergeselskapet BastøFosen for å kartlegge hvilke konsekvenser bruk av AutoPASS-brikken har for rabatt-ordningen. Svaret vi fikk var at for å få 50 prosent rabatt på passeringer med fergen må man kjøre i manuelt felt og vise frem legitimasjonsbeviset for ferjerabatt. Billettøren vil da belaste brikken med korrekt rabatt. For øvrig betaler sjåfører av el-biler kr. 72,- for overfart med Bastø Fosen, mens satsen for trygdefinansierte biler blir kr. 191,- uten rabatt. Dette virker urimelig.


Skriftlig spørsmål til statsråden

En annen som opplever endringen som underlig er stortingsrepresentant Lise Christoffersen (A), som har sendt et skriftlig spørsmål til Ketil Solvik-Olsen. «I det nye regulativet er det listet opp en lang rekke rabatter. Det virker underlig at det skal være mer teknisk krevende å beholde den ene rabattordningen som gjaldt Nav-biler, enn alle de andre» skriver hun. Les spørsmålet er her. Statsråden har ikke svart.

FFO anbefaler rabatt eller gratis pass

Vi ber departementet om å vurdere forslaget om å fjerne rabatten for trygdefinansierte biler på ferger på nytt, og anbefaler at departementet går inn for at trygdefinansierte biler kan reise gratis med ferger dersom billettørbemanning fjernes helt. Hvis det ikke skjer, anbefaler vi at rabatten på 50 prosent opprettholdes.

 

FFO søker syngende deltagere

Vil du være med å synge? Mandag 14. mai skal FFO gjennomføre et opptak i Oslo til en filmsnutt om demokrati og deltakelse.

Det er ikke viktig at personen som deltar kan synge fint, eller kan synge. Man kan også synge tegnspråk.

Hva er dette?

FFO skal lage en film der flere er med å synger nasjonalsangen vår. Filmen klippes og suppleres med tekst hvor det kommer frem hvem og eventuelt hvilke organisasjoner som deltar. Resultatet skal være en kort filmsnutt på ca. 1-2 minutter.

Filmens budskap er at vi ønsker et inkluderende demokrati, vi vil være med i demokratiet, og ja, vi elsker dette landet. Den skal være positivt ladet.

Filmen er en del av en større kampanje som heter «funksjonshemmet demorkati». Filmen publiseres på FFOs nettside og på FFOs sosiale medie-kontoer.

Ramme: 14. mai kl. 12.00-13.00 (muligens til 13.30) i Oslo. Vi vil også filme og ta bilder underveis i opptaket som vi poster på sosiale medier dagen 14. mai. Selve filmen er planlagt publisert 16. mai.

Vi har dessverre ikke mulighet for å kompensere økonomisk for dette, men de som deltar får være med på en meningsfull markering, og det blir lett servering under opptak.

Om du ønsker å melde deg på eller har spørsmål, ta kontakt med Suzy Haugan 

Litt mer om bakgrunnen for kampanjen og markeringen:

Artikkel 29 i FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) handler om deltakelse i det politiske og offentlige liv.

Om deltagelse og inkludering i demokratiet:

  • funksjonshemmede er underrepresentert i norsk politikk.
  • i kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er litt over én prosent av medlemmene under 25 år, og kun fem prosent av rådene har medlemmer under 25 år.
  •  En rekke kommunestyresaler og rådhus er ikke universelt utformet
  • Saksdokumenter blir ikke gjort tilgjengelig for svaksynte og blinde politikere. 
  • Utilstrekkelige transport-ordninger/tilbud/støtteordninger vanskeliggjør deltakelse i det politiske liv og i valg.
  • Papirbasert valg fratar sterkt synshemmede mulighet for å stemme hemmelig, og 40 prosent oppgir at de ikke har stemt hemmelig.
  • Det er vanskelig å orientere seg før valg fordi valgdebatter ikke tekstes på alle riksdekkende tv-kanaler. 
  • Kun 7% av inngangspartier til offentlig bygg er tilgjengelige for mennesker med nedsatt bevegelighet
  • I en undersøkelse IK-bygg sendte ut har 37,9 % av kommunene universell utforming som en del av kommuneplanen. 24,2 % sa at de hadde en egen strategiplan for universell utforming. FFO anbefaler alle kommuner er slik plan.
  • Tilsyn utført av statens tilsynsorgan, Difi, viser at de politiske partienes nettsider ikke oppfyller krav om universell utforming i Likestillings- og diskrimineringsloven.
  • Det mangler kunnskap om utviklingshemmedes deltakelse ved valg, men det er tydelige indikasjoner på at utviklingshemmede i liten grad deltar i politiske valg, i samfunnsdebatten og i kommunale og fylkeskommunale råd.
  • Norsk lovgivning og praksis sikrer ikke alltid stemmeretten for alle og hemmelige valg
  • Partienes holdninger til medborgerskap og aktiv deltagelse fra personer med funksjonsnedsettelser er preget mer av velvilje enn av tiltak og strategi. 

Kun 5,6% sysselsatt i arbeidsforhold

Ny rapport viser at kun 5,6 prosent av alle personer med utviklingshemming har et arbeidsforhold.
- Personer med utviklingshemming er knapt i ordinær sysselsetting, det er vanskeligere å få VTA, og det står i kontrast til FN-konvensjonen, sa Christian Wendelborg da han la frem NTNU-rapporten «Overgang skole og arbeidsliv for elever med utviklingshemming».

Rapporten er skrevet av Christian Wendelborg, Anna M. Kittelsaa og Sigrid Elise Wik ved NTNU samfunnsforskning. Et viktig funn er at forventningene til utviklingshemmede elevers kompetanseoppnåelse og deres opplæringstilbud er påvirket av det liv som en tror venter dem etter endt skolegang.

Nesten ingen får en arbeidsevnevurdering

Det fremgår i rapporten at nesten ingen får en arbeidsevnevurdering av NAV før man innvilges en uføretrygd. De fleste elevene har noe å gå til etter at de er ferdige med skolen, men svært mange, 80 prosent - får uføretrygd når de fyller 18 år.

Grete Crowo- Det er bra at utviklingshemmede har rettigheter som gir dem inntektssikring, men samtidig tyder mye på at det er samfunnsmessige holdninger og lave forventinger som bidrar til at nesten ingen blir sett på som fremtidige arbeidstakere sier FFO-rådgiver Grete Crowo, som deltok på presentasjonen av rapporten.

Utviklingshemmede har rett til arbeid og sysselsetting jfr. Art 27 i FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Men personer med utviklingshemming er så godt som helt utenfor det ordinære arbeidsmarkedet, og også marginalisert og i utkanten av det skjermede arbeidsmarkedet.

Utviklingshemmede marginaliseres også i arbeidsmarkedstiltak som opprinnelig var ment for dem, og resultatene viser at utviklingshemmede nærmest faller helt utenfor aktive tiltak rettet mot et ordinært arbeidsliv og penses inn på et spor rettet mot tiltak for et skjermet arbeidsliv.

FFO er bekymret for at det er for lite forventninger til elever med utviklingshemming i skolen, og at det tilrettelegges for det livet en tror venter disse elevene.

Holdninger former tilbudet

Christian WendelborgFaren er der for at skolen gir et tilbud som de synes er passende, ikke ut ifra elevens behov og utviklingsmuligheter, men fra deres holdning til foreldre og til hva som venter eleven etter endt utdanning, kommer det frem i rapporten.

Det er ofte ikke samsvar mellom det utdanningsprogrammet de tilhører, og det tilbudet de får i videregående skoler. Elevene får ofte ikke formell kompetanse, men deltagerbevis.

Elever med utviklingshemming deltar generelt sett lite sammen med elever uten funksjonsnedsettelser i undervisningstimer. Resultatene indikerer at lærernes holdninger kan ha innvirkning på i hvilken grad elever med utviklingshemmede deltar i undervisningstimene sammen med elever uten nedsatt funksjonsevne. Fysisk plassering gir også en indikasjon på synet på om elever med utviklingshemming er en del av skolefellesskapet.

Muligheter rapporten peker på

Overgang til arbeidsliv avhenger av engasjement, holdninger og samarbeid med kommune og NAV og storsamfunnet for øvrig. Wendelborg pekte på en rekke muligheter for å styrke utviklingshemmedes muligheter i overgangen mellom skole og arbeidsliv:
- IP (individuell plan) kan være et potensielt viktig verktøy for å sikre gode overganger fra skole- arbeids og voksenliv.
- Involvere ungdom i fremtidsplanleggingen
- Deltagelse i allmenn utdanning

Grundig arbeidsevnevurdering for alle

Utredningen «På lik linje» har også påpekt at nesten ingen utviklingshemmede får en arbeidsevnevurdering av NAV før man innvilges en uføretrygd. FFO støtter utredningens anbefaling om at det må gjennomføres grundige arbeidsevnevurderinger for alle utviklingshemmede, og at utviklingshemmede skal få mulighet for varig oppfølging og individuell støtte i ordinært arbeid.

FFO støtter også anbefaling om at diagnosen utviklingshemning utelates fra listen på alvorlige tilstander det ikke stilles krav til arbeidsevnevurdering for å innføre uføretrygd. 

Rapporten

Les Overgang skole og arbeidsliv for elever med utviklingshemming
Les Alternativrapporten – sivilt samfunns rapportering til FN-konvensjonen
Les «På lik linje» - Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming


Vi er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering.