Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Aktuelt

Gode læringsmuligheter for ALLE barn

Ikke fjern retten til spesialundervisning!

I Nordahl-utvalgets nye rapport foreslås å fjerne retten til spesialundervisning. 

Dette forslaget sikrer IKKE barn med tilretteleggingsbehov en god skolegang.

Retten til spesialundervisning fungerer når undervisningen er god, og den fungerer ikke når den er dårlig. Det er ingen begrunnelse for å fjerne retten, men heller å styrke den.

Et likeverdig opplæringstilbud for barn og unge med funksjonshemninger og kroniske sykdommer må sikres i praksis!

Støtt denne kampanjen - signer her

FFO søker kommunikasjonsansvarlig

FFO søker en engasjert og dyktig kommunikasjonsansvarlig som skal bidra til at vårt arbeid og vårt interessefelt er synlig, tydelig og oppleves som relevant.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er Norges største paraplyorganisasjon for organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke. FFO jobber for at alle skal kunne delta i samfunnet og leve aktive og selvstendige liv.  FFO har en viktig og sentral posisjon i forhold til kontakt med sentrale myndigheter og politisk ledelse. Vi er også tilknyttet samarbeid på både nordisk og internasjonalt nivå.

FFO søker nå en engasjert og dyktig kommunikasjonsansvarlig som skal bidra til at vårt arbeid og vårt interessefelt er synlig, tydelig og som oppleves som relevant. Vi har i de senere jobbet aktivt med å styrke vår kommunikasjon gjennom sosiale medier, presseutspill og kampanjer for å sikre en økt synlighet mot befolkningen generelt. I tillegg legger vi stor vekt på kommunikasjonsmessige virkemidler for å nå politisk ledelse på de mange områder der vi har behov for å påvirke. 

Vi søker en person med høyere utdanning innen kommunikasjon/journalistikk og med erfaring fra kommunikasjonsarbeid i organisasjonslivet og/eller innen journalistikk/presse. Vi skal kommunisere et viktig budskap med stor betydning for de grupper det gjelder.

Ansvarsområder og sentrale oppgaver:

  • Planlegge, iverksette og legge til rette for FFOs kommunikasjonsarbeid gjennom web, presse og sosiale medier.
  • I samarbeid med fagrådgivere og ledelse, skrive kronikker, innlegg etc.
  • Planlegging og praktisk gjennomføring av konferanser og arrangementer tilknyttet vårt interessepolitiske arbeid
  • Planlegging og tilrettelegging av politiske kampanjer og kommunikasjonsarbeid i tilknytning til større politiske prosesser (statsbudsjett, høringer etc)
  • Drift og utarbeidelse av innhold til FFOs nettsider og grafiske produksjoner
  • Videreutvikling av kommunikasjonsarbeid, herunder bistand og rådgivning ut mot FFOs 18 fylkeslag
  • Kommunikasjonsfaglig rådgivning i prosjekter og i det daglige arbeidet i FFO

Kommunikasjonsansvarlig inngår i FFOs lederteam og vil selvsagt ha en viktig stemme i forhold til valg av strategiske virkemidler for vårt påvirkningsarbeid.

Vi søker deg som har:

  • God kjennskap til norsk politikk
  • Relevant utdanning fra høyskole eller universitet
  • Minimum to års erfaring med politikk eller kommunikasjonsarbeid
  • Erfaring med oppfølging og påvirkning gjennom medier/presse

FFO prioriterer kommunikasjon gjennom bruk av sosiale medier, i tillegg til presse, radio/tv og gjennomføring av større arrangementer og debatter. Erfaring fra kommunikasjonsarbeid gjennom bruk av sosiale medier er derfor også en forutsetning.

Personlige egenskaper:

Vi søker deg som har engasjement og interesse for vårt viktige arbeid. Gode samarbeidsevner, evne til initiativ og gjennomføringsevne er selvsagt helt sentralt for å kunne lykkes hos oss.

Vi tilbyr:

  • 100 % stilling med snarlig oppstart
  • Meningsfulle og inspirerende arbeidsoppgaver
  • Godt arbeidsmiljø i fine lokaler i Oslo sentrum
  • Fleksitidsordning

Om FFO:

FFO har 20 medarbeidere plassert i sekretariatet i Oslo, i tillegg har vi 20 ansatte ute i våre 18 fylkeslag. Vi har et godt og engasjerende arbeidsmiljø. FFO er en IA-bedrift og holder til i hyggelige og tilgjengelige lokaler i Oslo sentrum.

  • Firma: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
  • Nettside: www.ffo.no
  • Arbeidssted: Mariboes gate 13. 0183 Oslo
  • Tittel: Kommunikasjonsansvarlig
  • Tiltredelse: Snarest mulig
  • Lønn: Etter avtale, i tråd med tariffavtale og lokal lønnsstruktur
  • Frist: 1. september 2018

Spørsmål om stillingen:

Kontakt generalsekretær Lilly Ann Elvestad, tlf. 926 08 314. 

FFO på Arendalsuka

FFO deltar på Arendalsuka både med stand og arrangement.

Onsdag 15. august holder vi debatten "Hvordan skaper vi en inkluderende skole for alle elevene?"

Deltagere er Nina Sandberg (Ap), Turid Kristensen (H), Karin Andersen (SV) og forsker Jan Tøssebro ved NTNU. Eva Buschmann som er styreleder i FFO leder debatten.

Ekspertutvalget anbefaler store endringer og omlegginger. Noen av anbefalingene er omstridte, blant annet å fjerne retten til spesialundervisning og å legge om/bygge ned spesialpedagogiske kompetansemiljøer som PP-tjenesten og Statped.

FFO tar debatten: Er det mulig å skape en inkluderende skole for alle barna? Sjekk ut arrangementet på vår facebookside

Hele uken kan alle besøke FFO og medlemsorganisasjoner på vår stand - velkommen! Mer info om hvem du kan besøke når på FFOs stand kommer.

FFO leverte innspill til ny helse- og sykehusplan

Vi må sørge for at kronikere får bedre oppfølging i spesialisthelsetjenesten og at ventetidene for denne gruppen blir kortere.

FFO har møtt Helse- og omsorgsdepartementet for å gi våre innspill til ny nasjonal Helse- og sykehusplan.

FFO løftet flere områder hvor vi mener det må rettes særskilt oppmerksomhet mot i den nye planen. Blant disse er regionale forskjeller i helsetilbudet, noe som er et av FFOs hovedkrav til helsemyndighetene.

Her kan du lese hele vårt krav og innspill til den nye planen:

Vi peker på 7 områder hvor vi mener det må rettes særskilt oppmerksomhet mot i en ny nasjonal helse- og sykehusplan.

Disse områdene er: Behov for å redusere regionale forskjeller, Sikre gode pasientforløp, Bedre kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient, sikre god rehabilitering, bedre behandling og oppfølging av kronikere, økt pasientsikkerhet, digitalisering og samhandling.

Regionale forskjeller

Det er en kjensgjerning at i dag er alt for store ubegrunnede regionale forskjeller i kvaliteten på behandlingstilbudet. Bosted kan og skal ikke være avgjørende for hvilken tjenestekvalitet pasientene mottar. Slik er det i dag.

Det er derfor nødvendig å iverksette tiltak som kan bidra til et mer enhetlig behandlingstilbud. Først og fremst er må de ulike behandlingsstedene ha oppdatert kunnskap om beste praksis innenfor de ulike medisinske disipliner. Nasjonal helse- og sykehusplan må beskrive tiltak som kan sørge for at alle helseforetak er oppdatert på faglige retningslinjer og at de jobber i samsvar med disse.

Vi erfarer også betydelig regionale forskjeller når det gjelder støtte til læring og mestring. Det er uønsket stor variasjon i tilbudene og det er behov for styrket kompetanse innen helsepedagogikk.

Gode pasientforløp – koordinering både innenfor og mellom tjenestenivåer

Pasienter som trenger videre oppfølging etter endt behandling i spesialisthelsetjenesten har behov for sammenhengende overganger - både innenfor og mellom tjenestenivåene.  Vi ser både mangler i evnen til å tenke helhetlig og tverrfaglig, samtidig som at det ofte glipper i overgangene.  Mangelfull koordinering har som konsekvens at pasientene ikke får optimal oppfølging. Slik risikerer man å miste effekt av verdifull og ofte kostbar behandling.

Det er flere årsaker til dette. En viktig årsak er at pasienter med kompliserte tilstander overføres til kommunene, uten at det følger med kompetanse eller veiledning fra sykehuset. Ofte får fastleger og den kommunale helse- og omsorgstjenesten ansvar for alvorlig syke pasienter som i mange tilfeller også har flere sykdommer. Mangel på gode overganger svekker disse forløpene. Det er derfor et stort behov for å tenke betydelig mer helhetlig og tverrfaglig for store pasientgrupper, ikke minst gjelder dette oppfølging av alvorlig kronisk syk ungdom.

FFO etterlyser derfor en mer proaktiv spesialisthelsetjeneste som ikke slipper alvorlig syke pasienter ved utskrivning, men etablerer kontakt med fastlege for veiledning av hvordan pasientene best kan følges opp. Vi er kjent med at enkelte sykehus bruker ambulante tjenester for å følge pasientene ut i kommunehelsetjenesten og dermed kan sikre gode overganger og dermed bidra til bedre behandling av pasientene. FFO mener at en mer utstrakt bruk av ambulante tjenester er helt nødvendig. Dette vil også kunne redusere antallet reinnleggelser.

God kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient

Som en del av målsettingen med å skape pasientens helsetjeneste er det nødvendig å styrke kommunikasjonen mellom pasient og helsepersonell. Kommunikasjon er en egen disiplin som det må jobbes systematisk med i sykehus. De årlige PasOp undersøkelsene viser at pasientene er lite fornøyd kommunikasjonen med helsepersonellet. For å bli god i kommunikasjon må det trenes, på lik linje med trening i kliniske disipliner.  Pål Gulbrandsen ved Akershus universitetssykehus, har i flere år tilbudt opplæring av helsepersonell i kommunikasjon. A-hus har oppnådd gode resultater av slik trening og helsepersonell har vært veldig fornøyd med å kunne få hjelp til å bli bedre til å kommunisere. FFO mener at trening i kommunikasjon er helt nødvendig særlig for leger, som skal formidler viktig klinisk informasjon til pasientene.

Rehabilitering

Da Regjeringen la frem opptrappingsplanen for rehabilitering og habilitering høsten 2017, var helseministeren tydelig på at rehabiliteringstilbudet i spesialisthelsetjenesten ikke skulle avvikles før det var bygd opp tilsvarende tilbud i kommunene. Vi erfarer imidlertid at det likevel skjer en nedbygging av tjenester i spesialisthelsetjenesten, uten at kommunene har etablert et adekvat tilbud.

Vi forventer derfor at helseministeren holder ord og at tjenestetilbudet i spesialisthelsetjenesten ikke bygges ned før det er etablert gode tilbud i kommunene. 

Kronikere og ventetider

Kronikere har behov for oppfølging og behandling over lang tid. FFO erfarer at mange oppfølgingspasienter med kroniske sykdommer har blitt strøket av ventelistene, fordi det å unngå fristbrudd overfor nyhenviste pasienter har vært prioritert av helseforetakene. Dette innebærer at pasienter med behov for nødvendig oppfølging ikke har fått dette. Konsekvensen av dette kan være forverring av tilstanden. Noe som både er en belastning for pasienten men også som gir økte kostnader for helsetjenesten. FFO er kjent med at det foregår et arbeid i Helsedirektoratet om ventetider, og vi mener at oppfølgingspasienter med kroniske sykdommer må ses særskilt på i dette arbeidet.

Pasientsikkerhet

Det er viktig å ha stor oppmerksomhet rundt pasientsikkerhet. Til tross for at myndighetene har oppnådd mye med pasientsikkerhetsprogrammet, så må arbeidet med pasientsikkerhet videreføres og fortsatt prioriteres høyt.  Pasientsikkerhet er et klart lederansvar, og må derfor være en sentral del av virksomhetenes arbeid. Det står fortsatt en del igjen for at alle enheter i helseforetakene har implementert de innsatsområdene som pasientsikkerhetsprogrammet har utarbeidet. Ikke minst er det nødvendig at det sikres varige strukturer i det arbeidet som så langt er nådd, og at ambisjonsnivået inn mot reduserte pasientskader må være tydelig. 

Èn innbygger – èn journal må realiseres

Bedre samhandling i helsetjenesten er helt nødvendig for å sikre pasientene sammenhengende tjenester av god kvalitet. Nøkkelen til å sikre god samhandling ligger i det å til enhver tid ha tilgang til nødvendige pasientopplysninger, slik at riktig behandling kan gis uavhengig av hvor pasientene befinner seg. Det er et stort arbeid som gjøres for å digitalisere samhandlingen mellom helsepersonell. FFO har vært aktivt med for å understøtte ambisjonen om å realisere utviklingen av èn innbygger-èn journal.

Dette arbeidet er nå inne i en kritisk fase og FFO frykter i dag at ambisjonen om etablering av Èn innbygger- én journal i hele helsetjenesten risikerer å ikke bli realisert fullt ut. Vi vil derfor innstendig oppfordre helseministeren å legge klare føringer på aktørene i behandlingskjeden til å samle seg om en felles nasjonal løsning der systemene kan samhandle sømløst.

Fastlegene er pasientens inngangsdør til helsetjenesten og for pasienten utgjør de selve navet i tilgang til helsetjenestene.

Kortere liggetider i sykehusene medfører at også alvorlig syke pasienter blir overført til kommunehelsetjenesten.

For å kunne gi nødvendig god behandling og oppfølging av pasientene må både fastlegene og den øvrige kommunale helse- og omsorgstjenestene ha nødvendig informasjon og samarbeide. Opplysninger må være lett tilgjengelig slik at det ikke oppstår usikkerhet om og feil i behandlingsopplegget.

Nye nasjonale digitale løsninger må derfor inkludere både fastlegene, kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Selv om fastlegene anses som private næringsdrivende må de forventes å inngå i en felles og nasjonal kommunal løsning.

Vi mener at en faktisk realisering av målbildet som er lagt for èn innbygger èn journal er helt avgjørende for å sikre økt pasientsikkerhet, redusere regionale forskjeller, sikre bedre pasientforløp og god oppfølging av kronikere og kvalitetssikre rehabiliteringsløpene. Ikke minst vil det gi betydelig effekt i forhold til en bedre kommunikasjon og bidra økt involvering av pasienten i behandlingsforløpet.

Vi ønsker med dette helseministeren lykke til i arbeidet med ny plan og i arbeidet med å realisere pasientens helsetjeneste.

Ny rapport: erfaringer med BPA

- Min kommune sier at det ikke er noe menneskerett å reise på ferie.
Dette er en av flere erfaringer som kommer frem i FFOs BPA-rapport, basert på innspill samlet inn på vårt erfaringsseminar med brukerorganisasjoner, og statistikk fra FFOs rettighetssenter.

Ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ble rettighetsfestet fra 1. januar 2015. Etter at ordningen ble lovfestet som en individuell rettighet, ble det satt i verk en følgeevaluering ledet av Rokkan-senteret høsten 2015. Prosjektet skulle undersøke om brukernes behov ble møtt med rettighetsfestingen.


Flere aktører har utarbeidet egne skyggerapporter som ledd følgeevalueringen, blant annet ULOBA, Norges Handikapforbund og Kommunenes Sentralforbund. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) rapport er utarbeidet med støtte fra Extrastiftelsen.

Les rapporten "Rettighetsfesting av BPA - erfaringer fra FFOs brukerorganisasjoner" her

FFO søker kommunikasjons- og kampanjerådgiver

FFO søker ny medarbeider i skjæringspunktet mellom politikk og kommunikasjon. Den som ansettes skal ha en særskilt rolle/ansvar for FFOs kampanjer og andre oppgaver knyttet til kommunikasjonsarbeidet i organisasjonen. 

Personen vi søker skal jobbe både med å forberede og gjennomføre kampanjer, utarbeide grafisk materiell og mer. Vi søker en person som er kreativ, strukturert, som har god gjennomføringsevne, og gode samarbeidsevner. Erfaring fra kampanjearbeid og kjennskap til FFOs interesseområde er selvsagt også en fordel.

Ansvarsområder og sentrale oppgaver:

  • Utarbeiding av budskap for kampanjer. I valgår vil det bli særskilt arbeid med valgkamp og valgkampmateriell.
  • Planlegging og praktisk gjennomføring av konferanser og arrangement tilknyttet kampanjer og valgkamp.
  • Planlegging og gjennomføring av politiske kampanjer
  • Bistå kommunikasjonsansvarlig med å utforme innhold til FFOs nettsider og grafiske produksjoner
  • Bistå kommunikasjonsansvarlig med andre kommunikasjonsfaglige oppgaver
  • Muligheter for oppgaver innen interessepolitisk påvirkning

Vi søker deg som har:

  • God kjennskap til norsk politikk
  • Relevant utdanning fra høyskole eller universitet
  • Erfaring med Adobeprogrammene Indesign, Illustrator og Photoshop
  • Minimum to års erfaring med politikk eller kommunikasjonsarbeid
  • Erfaring fra kampanjearbeid og/eller valgkamparbeid ± gjerne fra organisasjonslivet
  • Erfaring med å utarbeide og gjennomføre politiske kampanjer
  • Erfaring med å holde møter og konferanser

FFO prioriterer kommunikasjon gjennom bruk av sosiale medier, i tillegg til presse, radio/tv og gjennomføring av debatter. Erfaring fra kommunikasjonsarbeid gjennom bruk av sosiale medier er derfor også en forutsetning. Det er en fordel om du har grafisk kompetanse.

Personlige egenskaper

  • Gode samarbeids-, gjennomførings- og koordineringsevner
  • Utadvendt, kreativ og initiativrik
  • Grundig og med stor arbeidskapasitet

Vi tilbyr:

  • 100 % stilling med snarlig oppstart
  • Meningsfulle og inspirerende arbeidsoppgaver
  • Godt arbeidsmiljø i fine lokaler i Oslo sentrum
  • Fleksitidsordning

 

Om FFO:

FFOs sekretariat har 20 medarbeidere og et godt og engasjerende arbeidsmiljø. I tillegg har vi 18 fylkeslag som vi samarbeider tett med. FFO er en IA-bedrift og holder til i hyggelige, tilgjengelige lokaler i Oslo sentrum.

  • Firma: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

  • Arbeidssted: Mariboes gate 13. 0183 Oslo

  • Tittel: Seniorrådgiver

  • Tiltredelse: Snarest mulig

  • Søknadsfrist: 6. august
  • Søknad sendes: post@ffo.no. Merkes med Kampanje- og kommunikasjonsrådgiver
  • Lønn: Etter avtale, i tråd med tariffavtale og lokal lønnsstruktur

Spørsmål om stillingen:

Kontakt interessepolitisk leder Berit Therese Larsen, 93 86 65 82, generalsekretær Lilly Ann Elvestad, 926 08 314 eller kommunikasjonsansvarlig Karoline Vårdal på 97 71 66 34. 

Om arbeidsgiver:

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er Norges største paraplyorganisasjon for organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke. FFO jobber for at alle skal kunne delta i samfunnet og leve aktive og selvstendige liv.

FFO støtter SMA Norge i sak mot staten

Å ikke vurdere Spinraza-saken på ny når det foreligger ny dokumentasjon på effekten hos voksne er et klart løftebrudd. Voksne SMA-pasienter ofres fordi medisinen som kan hjelpe dem har høy kostnad. Det kan vi ikke la skje.

Beslutningsforum lovet å se på saken på ny når det forelå dokumentasjon om effekten på voksne, men saken ble stanset allerede i første ledd, Bestillerforum.

– ­­Dette er brudd på lovnaden om å vurdere saken på ny. Vi kommer ikke til å godta dette, sier generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Lilly Ann Elvestad. 

I februar i år ble avgjørelsen tatt om å ikke tilby det nye og svært dyre legemiddelet Spinraza til personer over 18 år. Konsekvensen ble at rundt 20 pasienter i Norge som har SMA ikke fikk tilgang til medisin som kan stanse den progredierende sykdommen.  

Leder av beslutningsforum, Lars Vorland, begrunnet beslutningen om å ikke gi medisinen til voksne, med manglende dokumentasjon på nytteeffekten av legemiddelet for voksne.

FFO mente da at den reelle begrunnelsen egentlig var økonomi.

- Når Bestillerforum nå velger å avvise saken for videre behandling leser vi dette som en bekreftelse på vår antakelse – argumentet om faglig begrunnelse for å sette aldersgrense var ikke reelt, sier Elvestad. 

Nå som dokumentasjon foreligger må saken vurderes på ny slik de var lovet.

­– Alle som har nytte av Spinraza må tilbys denne livsforlengende medisinen, sier Elvestad.

Vil hun kunne leve et normalt liv?

Mulan Friis er 25 år gammel og har SMA type 3. Hun er en av de som ikke fikk legemiddelet Spinraza som kan gjøre at hun beholder funksjonen hun har i dag. I dag kan hun gå, men hun har søkt om rullestol. Hun blir stadig svakere.

Med Spinraza kan hun trolig leve et vanlig liv, og jobbe fullt og velge å få barn. Uten legemiddelet vet hun ikke om det er mulig.

– Tiden går fort for oss som er over 18 år og tiden er vår verste fiende. Det er feigt at myndighetene alltid finner noe å skylde på, så de får utsatt det enda litt. For meg betyr medisinen alt. Jeg vil kunne jobbe og fortsette å være gående om jeg får medisinen, forteller Mulan. 

Sjokkert over avgjørelsen

FFO gikk hardt ut mot avgjørelsen til Beslutningsforum i februar og omtalte den som sjokkerende. Årsaken er at alder ikke er et gyldig kriterium for prioritering av legemidler etter Prioriteringsmeldingen vedtatt i Stortinget.

- Når alder brukes som vurderingskriterium i denne sammenhengen, er det helt imot deres egen forskrift, uttalte FFO i februar.

Les mer om saken her.

FFO presiserer om bilstøtteordningen

FFO har støttet forslaget om endring i bilstønad under visse ufravikelige forutsetninger. Blant annet at en endret ordning ikke på noen som helst måte byr på økte økonomiske utgifter for brukeren.

I høringsnotatet som ble sendt fra Arbeids- og sosialdepartementet om endring av bilstønaden for gruppe 2-biler, mener vi det er flere positive forslag, men også noen viktige prinsipielle spørsmål som tas opp.

Vi har valgt å støtte forslaget om å erstatte ordningen med et rente- og avdragsfritt lån med en tilskuddsordning, under visse ufravikelige forutsetninger. 

Forutsetningene FFO stiller krav om, er at NAV skal inngå avtale om innkjøp av gruppe 2 biler, dette er ikke noe som skal overlates til brukeren selv. Vi mener også at pris på bil som overstiger kr. 150.000 kr må gis som tilskudd full ut i tråd med bilens pris i rammeavtalen.

- Vi støtter kun forslaget om å erstatte ordningen med rente- og avdragsfritt lån med en tilskuddsordning, under visse forutsetninger. - Hvis ikke disse forutsetningene oppfylles, kan vi ikke støtte forslaget. Det viktigste er at regjeringens forslag ikke må få negative økonomiske konsekvenser for brukeren. Det sier interessepolitisk leder i FFO, Berit Therese Larsen.

Bekymret over innkjøpsordningen

Statssekretær Morten Bakke i Arbeids- og sosialdepartementet sier til Handikapnytt at noen aktører har misforstått forslaget fra regjeringen. Han har imidlertid ikke besvart Handikapnytts spørsmål om blant annet NAVs innkjøpsordning.

- Dette er bekymringsfullt da det for oss er en helt klar forutsetning at dagens innkjøpsordning skal bestå. Hvis forslaget ikke innebærer noen endring i dagens innkjøpsordning burde departementet kunne bekrefte dette, sier Larsen og etterlyser et svar fra Bakke.  

Til Handikapnytt skriver statssekretær Bakke at regjeringens hensikt kun er å forenkle ordningen:

– Regjeringen ønsker å gjøre bilordningen enklere og mer effektiv for brukerne. Det er viktig å understreke at hensikten ikke er å gjøre endringer i rettighetene til brukerne. Formålet er ene og alene å sikre en mer fleksibel og brukerrettet ordning, skriver Bakke.

Bil må fortsatt anses som hjelpemiddel

Departementet skriver at «Bil er i dag vanlig i befolkningen, og kan ikke anses å være et hjelpemiddel i folketrygdlovens forstand».

Personer med funksjonshemning har ikke i like stor grad mulighet til å kjøpe bil på bakgrunn av høye kostnader til en gruppe 2 bil. Hvis funksjonshemmede ikke selv har råd til å kjøpe bil, er resultatet ofte at de blir sittende hjemme uten mulighet til å komme seg ut.

FFO mener det er riktig å se bil som et hjelpemiddel som skal kompensere for funksjonsnedsettelse. For i det hele tatt å få stønad til bil er det et vilkår at transportbehovet ikke kan dekkes på annen måte enn ved egen bil.

Les hele FFOs høringssvar her

Er du vår nye medarbeider i Rogaland?

Vi søker etter en medarbeider i 50% stilling som er interessert i, og helst har erfaring fra interessepolitisk arbeid og kommunikasjonsoppgaver.

Medarbeider – interessepolitikk og kommunikasjon

FFO Rogaland arbeider for å realisere FFOs strategi og målsettinger lokalt i Rogaland gjennom aktiviteter og samarbeid med helseforetak, fylkeskommunen, kommuner, andre offentlige instanser medlemsorganisasjonene og andre.

Vi søker nå etter en medarbeider i 50 % stilling som er interessert i og helst har erfaring fra interessepolitisk arbeid og kommunikasjonsoppgaver.

Arbeidsoppgavene vil omfatte blant annet:

  • Arbeide med sosiale medier for å spre informasjon og kunnskap og påvirke politisk
  • Koordinator og pådriver for arbeidet med å realisere FFOs program og politiske notater
  • Gjennomføring av satsninger og kampanjer i regi av FFO nasjonalt og lokalt
  • Presseinvitasjoner og pressekontakt, herunder selge inn FFOs saker, politiske synspunkter og arrangementer
  • Nettverksbygging overfor fylkeskommune, kommuner, helseforetak og andre organisasjoner
  • Tilrettelegge for møteplasser for erfaringssamlinger, interessegrupper, faglige nettverk med mer

Vi søker deg som har:

  • God kjennskap til norsk politikk
  • Erfaring med politikk eller kommunikasjonsarbeid
  • Gjerne erfaring fra organisasjonslivet
  • Relevant utdannelse
  • Kjennskap til frivillige/ideelle organisasjoner og deres rolle i politikk- og samfunnspåvirkning

Personlige egenskaper

  • Utadvendt og initiativrik
  • Gode samarbeidsevner
  • God formuleringsevne
  • Grundig og med stor arbeidskapasitet
  •  

Vedkommende som ansettes vil bli ansatt i FFO nasjonalt, men arbeide i FFO Rogaland som holder til i nyinnflyttede lokaler i Luramyrveien 25a i Sandnes som for øvrig også huser en del av FFOs medlemsorganisasjoner.

Stillingen fordrer et nært samarbeid med fylkessekretær og fylkesstyret i FFO Rogaland.

Vi tilbyr lønn etter avtale i tråd med tariffavtale og lokal lønnsstruktur.

FFO er IA-bedrift og vi oppfordrer deg som har nedsatt funksjonsevne til å søke.

For spørsmål om stillingen, ta kontakt med fylkessekretær Marianne Mällberg Kolnes på telefon 51 90 63 20 eller administrasjonsleder Pål F. Heffer på telefon 913 16 710.

Det er ønskelig med snarlig tiltredelse.

Send kortfattet søknad med CV til post@ffo.no snarest og innen 10.06.2018.

Vi er skuffet over trygdeoppgjøret for uføre

Også i år er uføre med på å betale regningen for oljeprisnedgangen.

FFO er svært skuffet over at statsråd Anniken Hauglie (H) heller ikke i år imøtekommer kravet om etterregulering for 2016, og at det legges til grunn en lønnsvekst på 2,4 prosent. Det betyr at uføre er med på å betale regningen for nedgangen i oljeprisen. For alderspensjonistene betyr det en nedgang i realinntekt for fjerde året på rad.

- Dette er problematisk fordi det rammer de som allerede har svak økonomi hardt, sier styreleder i FFO, Eva Buschmann.

Uføres alderspensjon og levealdersjusteringen ble løftet i et av kravene. Regjeringen vil legge fram en sak til Stortinget om uføre, og en permanent løsning for uføres alderspensjon skal behandles.

- Vi forventer at Stortinget står ved sine tidligere uttalelser om at de uføre må skjermes for levealdersjustering ved overgang til alderspensjon, dersom yrkesaktive kompenserer for levealdersjusteringen ved å stå lenger i arbeid, sier Buschmann. Dette har blant annet AFP-evalueringen vist.

Protokolltilførsel fra trygdedrøftingene

FFO valgte å undertegne protokollen, men har lagt inn en kritisk protokolltilførsel sammen med UNIO og LO:

«LO, Unio og FFO viser til at regjeringen i trygdeoppgjøret 2018 har avvist pensjonistorganisasjonenes, funksjonshemmedes organisasjoners og arbeidstakerorganisasjonenes krav om å rette opp etterreguleringen for 2016. Regjeringen er dermed ansvarlig for at alderspensjonene i 2018 får realinntektsnedgang fjerde året på rad, og at uføretrygdede får en urimelig lav inntekstvekst.

Organisasjonene mener lønnsveksten i 2016 var sterkt preget av strukturelle endringer i arbeidsmarkedet. Dette er forklart i TBUs rapporter.

Organisasjonene viser videre til at regjeringen ikke vil imøtekomme kravet om at reguleringen av løpende pensjoner legges om fra 2018 til et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Dagens regulering med et fratrekk på 0,75 prosent har gitt unødig store svingninger. Organisasjonene mener dagens regulering bidrar til å svekke oppslutningen om Pensjonsreformen.

LO, Unio og FFO viser også til kravet om at regjeringen legger fram trygdeoppgjøret til reell behandling i Stortinget før sommeren slik opposisjonen også har krevd».

Grunnbeløpet og regulering av uføretrygden

Grunnbeløpet i folketrygda øker fra 93 634 til 96 883 kroner fra 1. mai 2018. Dette er en økning på 3 249 kroner, som svarer til 3,47 prosent. Samlet lønnsvekst på årsbasis er 2,7 prosent (gjennomsnittlig G øker med 2,7 prosent).

Minste årlige ytelse for uføretrygdede utgjør etter reguleringen:   

  • Ordinær sats: 220 893 (2,28 G, lever sammen med ektefelle eller samboer)
  • Ordinær sats for ung ufør: 257 709 (2,66 G, lever sammen med ektefelle eller samboer)
  • Høg sats: 240 270 (2,48 G, enslig uføretrygdet)
  • Høg sats for ung ufør: 281 930 (2,91 G enslig uføretrygdet)

Les mer om trygdeoppgjøret på Arbeids- og sosialdepartementets sider

Si JA til e-valg Monica Mæland!

Mange møter utfordringer når de skal stemme. Derfor mener vi at elektronisk valg må innføres som en permanent ordning.

I disse dager har vi feiret demokratiet, og mange tar våre demokratiske rettigheter for gitt. Det er uheldig når vi vet at mange med funksjonsnedsettelser møter utfordringer når de skal stemme.

- Ved valg er det ikke alle stemmeberettigede som får lik mulighet til å stemme. Det er flere utfordringer som møter funksjonshemmede, i tillegg til manglende tilrettelegging og assistanse, sier generalsekretær i FFO, Lilly Ann Elvestad.

Ved stortingsvalget i 2011 ble det gjennomført et forsøk med elektronisk stemmegivning i 11 kommuner. E-valg ga den enkelte mulighet til å stemme hjemme fra sin egen datamaskin med innlogging via mobil og SMS. Forsøket ble evaluert og viste positive resultater fra funksjonshemmede, men ordningen ble ikke videreført.

Manglende tilgjengelighet og transport

Det er kommunene som har det praktiske ansvaret for å gjennomføre valg. Ved stortingsvalget i 2013 oppga 12,3 prosent av kommunene at ikke alle valglokaler var tilgjengelige.

- Det er altså kvalitetsforskjeller i norske kommuner knyttet til gjennomføringen av valg. Det betyr at stemmelokaler kan være utilgjengelige for personer i rullestol eller det kan være personer som mangler transportordning som gjør at de ikke kan komme seg til valglokalet, forteller Elvestad.

Får ikke stemt hemmelig

Ved forrige fylkes, - og kommunevalg opplyste 50 sterkt synshemmede at de ikke fikk stemt hemmelig. Årsaken er at mange måtte be om hjelp fra enten assistent eller valgfunksjonær i valglokalet når de skulle stemme.

- Vi ser at flere har i ettertid meldt at de syns det er nedverdigende og unødvendig, det kunne vært unngått om tilretteleggingen hadde vært bedre, sier Elvestad.

Få elektronisk valg tilbake

Flere som har henvendt seg til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), har trukket frem at elektronisk valg gir mulighet for å stemme hemmelig, verdig og uten komplikasjoner.

- Jeg utfordrer derfor kommunalminister Monica Mæland (H) til å vurdere elektronisk valg på ny, som en permanent ordning. Valgordningen fikk gode skussmål etter å ha vært en forsøksordning, så det er ingen grunn til å la være. Det møter også samfunnstrenden om at mer og mer skjer elektronisk: Nye generasjoner forventer at det skal være mulig å stemme hemmelig. E-valg kan gi alle en likestilt og likeverdig mulighet til å delta i valg og i demokratiet. 

Les leserinnlegg i Dagsavisen 

Tilgjengelighet og demokratiske rettigheter

Tidligere i vår holdt FFO et foredrag for Valglovutvalget. Temaet var tilgjengelighet, og sikring av norske borgere sine demokratiske rettigheter.

- Engasjementet var stort og FFO fikk mange spørsmål, særlig om tilgjengelighet og elektroniske valg, forteller Cato Lie, rådgiveren fra FFO som holdt foredraget.

Cato Lie holder foredragNoe av budskapet som ble formidlet Valglovutvalget var at det er store kvalitetsforskjeller i norske kommuner rundt gjennomføringen av valg. Ved stortingsvalget i 2013, hadde 3 prosent av kommunene ikke vurdert valglokalenes tilgjengelighet i forkant av valget. I samme stortingsvalg ble det gjennomført et forsøk med elektronisk stemmegivning via internett i 12 kommuner. Forsøket ble evaluert og viste positive resultater. Likevel ble ordningen kuttet.

- Muligheten til å stemme over nettet fører til at flere kan gjennomføre hemmelige valg – en helt fundamental rettighet i Norge, forteller Lie, og mener det kan være avgjørende for valgdeltagelse for noen.

FFOs anbefalinger som ble formidlet Valglovutvalget:

  • Valglokaler og lokaler for politiske møter må være tilgjengelige. Kan sanksjoner ved brudd vurderes i loven?
  • Kommunaldepartementet må innføre en ordning med elektroniske valg og dette må synliggjøres i loven.
  • Valgloven må inneholde krav om obligatorisk opplæring for valgfunksjonærer på tilgjengelighetsområdet i samarbeid med fylkeskommunalt og kommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelser.
  • Ordningen med arbeids- og utdanningsreiser må utvides til å gjelde ved valg og politisk deltakelse for øvrig.

Les mer om kampanjen «Et FunksjonshemmetDemokrati»

Les Funksjonshemmede feilbehandlet ved stortingsvalget

Partiene svarer: Ja eller nei til elektronisk valg?

Norsk lovgivning og praksis sikrer ikke alltid stemmeretten for alle og hemmelige valg. Muligheten for elektronisk valg under lokalvalg og stortingsvalg kan bidra til et mer inkluderende valgsystem. FFO spurte stortingspartiene om de sier JA eller NEI til elektronisk valg? Her er svarene:

Arbeiderpartiet: NEI, men er positive til elektronisk stemmegivning i valglokalet. Les hele svaret fra Lise Christoffersen, stortingsrepresentant i arbeids- og sosialkomiteen.

 

Fremskrittspartiet: JA. Les hele svaret fra Hanne Dyveke Søttar, stortingsrepresentant i arbeids- og sosialkomiteen.

 

Høyre: NEI. Les hele svaret fra Margret Hagerup, stortingsrepresentant i arbeids- og sosialkomiteen.

 

Olaug BollestadKristelig Folkeparti: JA, KrF vil være åpne for e-valg forutsatt at sikkerheten er ivaretatt. Svar fra Olaug Bollestad, KrFs nestleder og helsepolitisk talsperson.

 

 

 

Per Espen StoknesMiljøpartiet de grønne: JA. Svar fra Per Espen Stoknes, stortingsrepresentant.

 

 



Silje KjosbakkenRødt: Har ikke tatt stilling til det enda. Svar fra Silje J. Kjosbakken, 2. nestleder i Rødt.

 

 

Per Olaf LundteigenSenterpartiet: NEI. Svar fra Per Olaf Lundteigen, senterpartiets talspersoon på spørsmål om funksjonshemmede.

 

 

Sosialistisk Venstreparti: NEI, men ønsker å sikre en digital e-valgløsning ved valget i 2019 Les hele svaret fra Karin Andersen, kommunalpolitisk talsperson.

 

Venstre: NEI. Les hele svaret fra Carl-Erik Grimstad, stortingsrepresentant.

Les mer om "Et funksjonshemmet demokrati?"

Ja til et demokrati for funksjonshemmede

Funksjonshemmedes politiske medborgerskap har fått lite oppmerksomhet. Nå er det på tide å si ifra. Skriv under på denne underskriftskampanjen om du mener funksjonshemmedes må ha muligheter til å delta i demokratiet på lik linje med andre.

Les mer og skriv under HER

Oppropet er en del av FFOs kampanje "Et funksjonshemmet demokrati?"

Les mer om kampanjen her

Les styreleder i FFO sin oppfordring her

Partiene svarer: hvordan inkludere funksjonshemmede i demokratiet?

Det er få funksjonshemmede som deltar i det politiske liv på grunn av manglende tilrettelegging. FFO spurte stortingspartiene om hvordan de vil sikre at funksjonshemmede kan være aktive i norsk politikk? Her er svarene:

Arbeiderpartiet: Ap støtter helhjertet opp om FFOs kampanje, og beklager kampanjen er nødvendig. Dessverre er det nok slik at «et funksjonshemmet demokrati» er det som gjelder. Les hele svaret fra Lise Christoffersen, stortingsrepresentant i arbeids- og sosialkomiteen.

Fremskrittspartiet: Alle mennesker skal ha de samme rettighetene til politisk deltakelse, uansett funksjonsevne. Les hele svaret fra Hanne Dyveke Søttar, stortingsrepresentant i arbeids- og sosialkomiteen.

Høyre: Høyre mener det er viktig at kommunene sikrer god tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne både som velgere og som politikere. Les hele svaret fra Margret Hagerup, stortingsrepresentant i arbeids- og sosialkomiteen.

Kristelig folkeparti: Det handler mer om et tankesett og en innstilling enn om systemer og fastlagte ordninger. Det er også viktig å jobbe for mer universelt utformede løsninger. Les hele svaret fra Olaug Bollestad, KrFs nestleder og helsepolitisk talsperson.

Miljøpartiet de grønne: Det er nødvendig å jobbe systematisk med både holdninger og aktiv tilrettelegging for å gi alle mennesker like muligheter til deltakelse. Les hele svaret fra Per Espen Stoknes, stortingsrepresentant.

 

Rødt: Det skal ikke gjøres unntak fra likhetsprinsippet. Krav til universell utforming både fysisk og på informasjons- og kommunikasjonsfeltet må da håndheves langt strengere enn det som er dagens praksis. Les hele svaret fra Silje J. Kjosbakken, 2. nestleder i Rødt.

 

Senterpartiet: Den viktigste jobben for å få flere aktive politikere med funksjonsnedsettelser er å åpne for dette i partiorganisasjonen. Les hele svaret fra Per Olaf Lundteigen, senterpartiets talspersoon på spørsmål om funksjonshemmede.

 

Sosialistisk Venstreparti: Å sørge for at alle skal kunne delta i politikken er viktig for demokratiet og for maktfordelingen i samfunnet. Les hele svaret fra Karin Andersen, kommunalpolitisk talsperson.
 

Venstre: Målet er selvsagt å skape et universelt utformet samfunn. Da må vi tørre stille strenge krav. Les hele svaret fra Carl-Erik Grimstad, stortingsrepresentant.

 

Les mer om "Et funksjonshemmet demokrati?"

JA vi elsker dette landet

Over hele Norge markeres nasjonaldagen. Vi synger for funksjonshemmedes rett til å delta i demokratiet.

I dag er det slik at personer med funksjonsnedsettelser er underrepresentert i norsk politikk. Mange opplever å bli stengt ute når de skal stemme. Slik kan vi ikke ha det. 

Vi synger for at alle med funksjonshemninger skal få delta i demokratiet - vi synger for et mer demokratisk Norge.

#FunksjonshemmetDemokrati

 

Delta i demokratiet!

Demokrati og deltagelse går hånd i hånd, men funksjonshemmede er underrepresentert i norsk politikk. Nå oppfordrer jeg DEG til å bli med på opprop for funksjonshemmedes muligheter til å delta i demokratiet.

Det politiske medborgerskapet er knyttet til å kunne delta i valg og å bli valgt. I et åpent og demokratisk samfunn burde folkevalgte forsamlinger speile befolkningen. Folkevalgte skal ivareta alles interesser, men er det skjevheter i rekrutteringen til politikken, kan det oppstår skjevheter i hvem sine interesser som dominerer.

 

Ved utvelgelsen av kandidater til nominasjonslistene vektlegges kjønn, geografisk fordeling, etnisitet, yrkesbakgrunn og alder.

 

Funksjonshemmede møter like mange barrierer og utfordringer i samfunnslivet som andre diskrimineringsutsatte grupper. Men funksjonshemmede er i mindre grad representert i politikken enn befolkningen for øvrig.

De politiske partiene har i liten grad strategier for å rekruttere representanter med funksjonsnedsettelser, og partienes holdninger til medborgerskap og aktiv deltagelse fra funksjonshemmede er preget mer av velvilje enn av tiltak og strategi.

Det er underlig hvor lite oppmerksomhet det har vært om funksjonshemmedes politiske medborgerskap. Nå er det på tide å si ifra. Vi vil delta!


Et funksjonshemmet demokrati?

Personer med funksjonsnedsettelser burde være representert i folkevalgte organer på like linje med andre. Det handler om rettferdighet, interesser, og om å være en ressurs.

Funksjonshemmede har erfaringer og perspektiver som skiller seg fra majoritetsbefolkningen, og vi kan bidra til et bredere grunnlag for beslutninger. Ville det blitt lagt brostein på paradegata Karl Johan om en rullestolbruker satt i bygningsrådet eller teknisk etat i Oslo?

Mange av oss som er funksjonshemmet, er ressurssterke, engasjerte og kunnskapsrike, og sitter på verdifull erfaringskompetanse. Vi kan bidra med nyttige og gode innspill som kan forbedre menneskers levekår.

Det er viktig å ta den sterke underrepresentasjonen på alvor. Å styrke funksjonshemmedes representasjon handler i bunn og grunn om å bidra til et demokrati også for funksjonshemmede.


Tre oppfordringer

Jeg oppfordrer deg som er funksjonshemmet til å delta i samfunnsdebatten. Snakk om det som engasjerer deg, og meld din interesse ovenfor partier.

Signer vårt opprop for funksjonshemmedes muligheter til å delta i demokratiet.
 
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) vil med oppropet utfordre partiene til å vektlegge også funksjonshemming, i tillegg til kjønn, geografisk fordeling, etnisitet, yrkesbakgrunn og alder i sin listestilling.

La vår stemme bli hørt!

VI VIL DELTA!

#FunksjonshemmetDemokrati

Eva Buschmann
Leder FFO

Les "Et funksjonshemmet demokrati?"

Funksjonshemmede feilbehandlet ved stortingsvalget

En helt ny evaluering viser at en av de største utfordringene ved avviklingen av stortingsvalget i 2017, var knyttet til tilrettelegging for blinde og svaksynte.

På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet er det gjort en evaluering av stortingsvalget i 2017. I evalueringen kommer det frem at rettighetene til personer med fysisk og psykisk utviklingshemming fikk ekstra oppmerksomhet ved dette valget, på grunn av utfordringene de møtte når de skulle stemme.  

Blinde og svaksynte nektet selvvalgt ledsager

I evalueringen kommer det frem at blinde og svaksynte er de som er mest misfornøyde med avviklingen av valget, og rapporterer å ha opplevd feil behandling. Det har blitt reist flere klagesaker i etterkant, både av enkeltpersoner og på vegne av denne gruppen.

Informasjonen om reglementet knyttet til ledsager var korrekt levert via nettløsningen «Valgmedarbeiderportalen», men ved flere tilfeller ble personer som skulle stemme nektet ledsager av valgfunksjonærene. Valgfunksjonærene har altså antatt at de følger regelverket, selv om de ikke har gjort det.

 

I evalueringen kommer det frem at det vil være ekstra behov for å gi dette temaet større oppmerksomhet i andre deler av Valgdirektoratets tiltakskjede, først og fremst i opplæringstilbudet og brukerstøtten.

 

«… dette blir sett på som alvorlig, blant annet fordi det ble gitt feilaktig informasjon om regelverket fra Valgdirektoratets brukerstøtte. Ifølge loven skal blinde og svaksynte kunne stemme uten å få hjelp».

 

Også FFO ser på dette som alvorlig.

Berit Therese Larsen- Vi kan ikke ha det slik at blinde og svaksynte i noe så viktig som å avgi stemme. Da må valgdirektoratet sikre bedre opplæring og bedre opplæringsmateriell, sier fagpolitisk leder Berit Therese Larsen.

 

I rapporten står det videre at disse utfordringene blir ansett som viktige og at å sikre riktige avgjørelser «krever en betydelig grad av skjønn fra medarbeiderne i valglokalet». Derfor vil disse spørsmålene prioriteres høyere i forbindelse med neste valg. 

Blindeskrift mangler

Valgmedarbeidere som er forespurt i evalueringen, peker på at stemmesedler kunne vært bedre tilrettelagt ved å bruke blindeskrift:

 

«Dette er et av områdene som det bør brukes mye tid på frem til neste valg. Vi har fått mange klager fra velgere, Blindeforbundet og flere om universell utforming og behandlingen av velgere med funksjonshemming. Kommunene har her behov for en tydelig veiledning og Valgdirektoratet må i samarbeid med kommunene og de ulike organisasjonene som jobber med dette temaet, se på det utstyret vi benytter til valggjennomføringen og behandlingen av velgerne. Her må Valgdirektoratet ta føringen, men sørge for at alle interessenter blir hørt.» 

Her peker stemmesedler kan gi synshemmede bedre muligheter til å gjøre rettelser på listene.

- Dette vil gjøre at blinde og svaksynte som kan blindeskrift, ikke vil ha behov for ledsager. Slik kan flere få gjennomført hemmelig ivalg, og stemt likeverdig med andre, sier Berit Therese Larsen,

Her kan du lese rapporten

Les "Et funksjonshemmet demokrati?"

 

Funksjonshemmede blir diskriminert i demokratiet

En fersk undersøkelse FFO har gjennomført viser at funksjonshemmede ikke får delta i demokratiet på lik linje med andre.

I undersøkelsen gjennomført blant våre medlemsorganisasjoner kommer det frem at mange opplever mangler i systemet når medlemmene deres forsøker å melde seg på i demokratiet, enten de ønsker å delta i et politisk parti eller for stille til verv i kommunale råd. Både organisasjoner og enkeltmedlemmer rapporterer til oss om utfordringer.

Berit Therese Larsen- Vi tror at demokratiet er for alle, men sannheten er en annen. Funksjonshemmede som ønsker å ta på seg verv og bruke engasjementet sitt, blir diskriminert, sier fagpolitisk leder Berit Therese Larsen.

 

Mangler nødvendig utstyr

Nesten alle svarene vi fikk omhandler manglende tilrettelegging. Det kan være lokaler som ikke har nødvendig teknisk utstyr eller lange møter uten pauser som gjør at det er vanskelig for personer med funksjonsnedsettelse å følge med i møtene.

- Dette er reelle problemstillinger som berører mange av våre organisasjoner. Det betyr at en stor gruppe mennesker blir utestengt, mer eller mindre systematisk, sier Larsen.

 

Nesten 80 % har ikke høyttaler i kommunestyresalen

Fra Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) kommer det frem at i overkant av 80 kommunestyresaler ikke har høyttalere og 150 mangler teleslynge. Dette gjør det svært problematisk for personer med nedsatt hørsel å kunne følge møtet. Flere personer har opplevd å måtte trekke seg fra politiske verv på grunn av manglende tilrettelagt lyd.

HLF rapporterer også om en møtekultur i politikken som ikke er god nok: «Det er ofte lite effektive møter, dårlig ordstyring, lange møter uten pauser, osv.».

Hildegunn Fallang- Da blir det svært vanskelig for hørselshemmede å henge med, både for vedkommende selv, men også for skrivetolkene, sier Hildegunn Fallang i HLF.

 

Dyslektikere blir pirket på

For personer med dysleksi blir språk naturlig nok en barriere. Mange opplever å bli pirket på når de uttrykker seg skriftlig, noe som blir problematisk da mye av debatten foregår skriftlig, enten det er i leserinnlegg på meningssidene eller på sosiale medier.

- Dersom samfunnets deltagere konsekvent irettesetter de som skriver feil, stenger vi en stor gruppe mennesker ute fra samfunnsdebatten. Unge mennesker vil kanskje ikke orke å ta kampen og velge å ikke uttale seg, sier generalsekretær i Dysleksi Norge, Caroline Solem.

En ung gutt sa til meg en gang: «De tar fra meg meningen min. Jeg orker ikke å være med i debatten».

Av våre organisasjoner er det en overvekt av de som organiserer personer med nedsatt bevegelighet, samt dyslektikere som opplever å ikke få like muligheter som andre. Svarene har kommet fra personer som ønsker å melde seg på lokalpolitikken, som også er inngangsporten for politiske verv på høyere nivå. Diskrimineringen oppleves i form av manglende tilrettelegging og holdninger.

 

I undersøkelsen kommer det frem at:  

- Nesten alle organisasjoner som svarte har erfart at medlemmer opplever manglende tilrettelegging for å kunne ta på seg verv eller sitte i råd og utvalg (over 80 % av svarene).

- 5 enkeltpersoner forteller egne historier om manglende tilrettelegging (100% av enkeltpersoner som svarte)

#FunksjonshemmetDemokrati

Les "Et funksjonshemmet demokrati?"

Et funksjonshemmet demokrati?

Å kunne delta i demokratiet på lik linje med andre innbyggere er en viktig rettighet og mulighet for funksjonshemmede. Har vi et demokrati for funksjonshemmede eller et funksjonshemmet demokrati?

Deltagelse i demokratiet handler om å være valgbar, ha verv, samt tilrettelegging og assistanse for å bruke stemmeretten sin. Det handler om å melde seg på i demokratiet, og å ha muligheten til det. Les Miriam måtte slutte i politikk. FFO ønsker at demokratiet skal inkludere funksjonshemmede på lik linje med andre. Last ned flyer om "Funksjonshemmet demokrati?"

I dag er det slik at personer med funksjonsnedsettelser er underrepresentert i norsk politikk. Partienes holdninger til medborgerskap og aktiv deltagelse fra personer med funksjonsnedsettelser er ofte preget mer av velvilje enn av tiltak og strategi.

Les om FFOs undersøkelse blant medlemsorganisasjonene

Det er flere faktorer som fører til at engasjerte personer stenges ute:

  • En rekke kommunestyresaler og rådhus er ikke universelt utformet
  • Saksdokumenter blir ikke gjort tilgjengelig for svaksynte og blinde politikere
  • Utilstrekkelige transportordninger/tilbud/støtteordninger vanskeliggjør deltakelse i det politiske liv og i valg
  • Møtekultur med få pauser og lange møter gjør det vanskelig å følge med

Les om evaluering av valgordningen av stortingsvalget 2017

CRPD artikkel 29 handler om deltagelse i det politiske liv. Sivilt samfunns alternativrapport avdekker mange utfordringer

Dette mener vi må gjøres for at flere skal få tilgang:

  • Partier må sørge for at funksjonshemmede får bidra politisk – ved å være nominert, og kunne bli valgt
  • Sørge for at også funksjonshemming, i tillegg til kjønn, alder og etnisitet er en del av debatten når demokrati og deltagelse løftes som tema.
  • Sørge for at lokaler brukt i program- og nominasjonsprosessen er universelt utformet eller i det minste tilgjengelige, og det må legges til rette for å tilby tolketjenester og annen bistand i forbindelse med politiske møter.
  • Jobbe for at flere yngre får plass i kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Les FFOs oppfordring til å delta i demokratiet

Vi synger for funksjonshemmedes rett til å delta i demokratiet.

Valg –  ikke alle får stemt

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven pålegger valgmyndighetene å sikre tilgjengelighet for alle, uavhengig av funksjonsevne. Videre er det norske kommuner som har ansvaret for å sikre god tilrettelegging ved valg. Valgloven er tydelig på at tilgjengeligheten skal sikres.

Men norsk lovgivning og praksis sikrer ikke alltid stemmeretten for alle og hemmelige valg.

 

For å sikre hemmelig valg:

  • Være positive til elektronisk valg
  • Sikre at valgprogrammet er universelt utformet, også på nett.
  • Jobb for at saksdokumenter blir gjort tilgjengelig for svaksynte og blinde politikere
  • Jobb for at offentlige lokaler og eksisterende bygg blir universelt utformet på sikt, og tilgjengelige raskt, om de ikke er det
  • Jobb for at kommunen får en plan for universell utforming, som en del av den overordnede handlingsplanen. (Hvis kommunen ikke har det)
  • Sørg for at lokalene kommunen bruker til valg er universelt utformet eller i det minste tilgjengelige.
  • Sørg for at det finnes transportordninger/tilbud/støtteordninger i forbindelse  med valg.
  • Sørg for at det er gode rutiner for de med behov for assistanse

Partiene svarer: Hvordan inkludere funksjonshemmede i demokratiet?

Partiene svarer: Ja eller nei til E-valg

#FunksjonshemmetDemokrati

Demokrati og deltagelse går hånd i hånd, men funksjonshemmede er underrepresentert i norsk politikk. FFO oppfordrer alle til å bli med på opprop for funksjonshemmedes muligheter til å delta i demokratiet.

Følg FFO på Facebook
Følg FFO på Twitter
Følg FFO på Instagram
Følg FFO på Youtube


 

TT-ordningen utvides

- FFO er svært glad for at det er satt av 18,4 mill. kroner i friske midler slik at TT-brukere i flere enn de 7 fylker som allerede er med kan inkluderes i ordningen, sier Cato Lie, fagpolitisk rådgiver i FFO.

- Regjeringen vil gi bedre mobilitet til alle i befolkningen. Gjennom gode transportordninger og bedre infrastruktur skal flest mulig kunne ta del i sosiale aktiviteter, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i en pressemelding fra regjeringen.

Aust-Agder, Østfold, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag, Troms og Finnmark er de syv fylkeskommunene som er omfattet av ordningen. Den totale bevilgningen for 2018 er på 112,9 millioner kroner. Det resterende beløpet skal benyttes til å få med flere fylkeskommuner i ordningen.

Ordningen med tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT-ordningen) er et særskilt transporttilbud for personer med nedsatt bevegelsesevne som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport.

Les mer på regjeringens nettside

Nettverk i FFO

Det siste året har det blitt opprettet flere nettverk i FFO der medlemsorganisasjoner kan delta.

Bakgrunnen for disse nettverkene er å styrke oss på hverandre, utveksle erfaring og diskutere tema som gjelder for flere. Også i det politiske arbeidet spiller nettverkene en viktig rolle. For å kunne formidle det som er viktig for våre grupper inn i politiske prosesser, er vi avhengige av kompetansen og erfaringene som våre medlemsorganisasjoner har.

Vi har nettverk på disse områdene:

  • Organisasjon
  • Skole og oppvekst
  • Helse
  • Kommunikasjon

Organisasjonsnettverk

Sammenslåing av kommuner, fylker og nye geografiske nedslagsfelt har skapt diskusjoner både i FFO og FFOs organisasjoner. Det har blitt stilt spørsmål ved hvilke konsekvenser endringene vil, bør og skal ha for strukturen i organisasjonene. Vi har derfor invitert organisasjonene til et organisasjonsnettverk der man kan drøfte endringene og dele erfaringer. Målgruppe for forumet er tillitsvalgte og ansatte i FFOs medlemsorganisasjoner nasjonalt.

Ønsker du å være med i forumet eller har du spørsmål, ta kontakt med nettverksleder Hanne Witsø 

Nettverk for skole og oppvekst

FFO har et kompetansenettverk for skole og oppvekst. Nettverket skal gi mulighet for å utveksle erfaring og kunnskap slik at vi kan jobbe felles og styrket i politiske saker på området. Nettverket har ca. 4-5 møter i året. Pr. april 2018 er 17 medlemsorganisasjoner med, og Unge funksjonshemmede er knyttet opp til nettverket.

Oppvekst

FFO jobber for å sikre barn og unge med funksjonshemning og kronisk sykdom oppvekstsvilkår som gir dem en god start på resten av livet. Et styrket tilbud til barn med funksjonsnedsettelse og familiene deres

  • Økonomisk trygghet i hverdagen

Utdanning

FFO vil jobbe for at alle får reelt utbytte av skole og utdanning på alle nivåer og områder.

  • En inkluderende barnehage og skole
  • Spesialundervisning
  • Funksjonshemmede i høyere utdanning
  • Rett til fornyet opplæring

Ønsker du å være med i forumet eller har du spørsmål, ta kontakt med Suzy Haugan (frem til 1.07.2018).

Helsenettverk

FFOs helsenettverk er en møteplass for FFOs medlemsorganisasjoner som driftes av FFO. Nettverkets formål er å drøfte sentrale overordnede helsefaglige og politiske spørsmål.

Det legges opp til å invitere fagpersoner til å snakke om særskilte emner som er aktuelle og som gir faglig påfyll for nettverkets medlemmer. FFO har lagt opp til fire nettverksmøter i året.

Ønsker du å være med i forumet eller har du spørsmål, ta kontakt med ansvarlig Arnfinn Aarnes

Kommunikasjonsnettverk

Kommunikasjonsnettverket er en møteplass for ansatte i FFOs medlemsorganisasjoner som jobber med kommunikasjonsoppgaver.

Formålet med forumet er å utvikle oss faglig, og kanskje starte samarbeid om kommunikasjonsaktivteter. Generelt skal dette være et møtepunkt for å utveksle erfaring, ideer og mer.

Kommunikasjonsnettverket møtes to ganger i året.

Ønsker du å være med eller har du spørsmål, ta kontakt med ansvarlig for forumet Karoline Vårdal

Fortell NAV: hva trenger uføre for å komme i arbeid?

Spennende invitasjonen fra NAV: Nå kan DU fortelle NAV hva uføretrygdede trenger for å komme i arbeid! God brukermedvirkning gir bedre tjenester, FFO oppfordrer derfor alle aktuelle til å benytte seg av denne muligheten.

Invitasjon fra NAV:

NAV jobber kontinuerlig med å forbedre bistanden vi gir til våre brukere.

Nå er vi interessert i å komme i kontakt med uføretrygdede, for å lære mer om hvordan vi best kan hjelpe uføre med å komme tilbake i arbeid.

Hvis du er uføretrygdet og sitter inne med tanker om hvordan dette kan gjøres, er du personen vi leter etter.

Det er viktig for oss å snakke med de uføretrygdede selv, fordi det er de som vet best hvordan det er å være uføretrygdet.

Dersom du ønsker å melde deg som intervjuobjekt, gjør du det som enkeltperson, og ikke som representant for FFO eller en annen organisasjon.

Dersom du ønsker å stille til intervju vil NAV som takk for hjelpen kunne tilby en liten påskjønnelse.

Intervjuene er planlagt i mai og juni, og gjennomføres  i Oslo sentrum.

Ta kontakt senest fredag 27. april 2018  på e-post-adresse ufore.i.jobb@nav.no 

Individuell rett til spesialundervisning må styrkes, ikke fjernes

- Fjernes retten til spesialundervisning er vi bekymret for at mellom 15 og 25 % av elever i grunnskolen ikke får undervisning som er godt nok tilpasset deres læresituasjon, sier Berit Therese Larsen, fagpolitisk leder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) i en pressemelding. 

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) fikk i dag overrakt rapporten fra ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, som har gjennomgått spesialundervisningen. Den viser at utvalget konkluderer i sin rapport med at den individuelle retten til spesialundervisning bør fjernes.

- Å fjerne en rett fordi systemet ikke fungerer er en merkelig løsning. Det er som å si at mange ikke får det de skal ha i helsevesenet, så da fjerner vi retten til helsehjelp, sier Larsen.

Vi tror ikke det er mange som ville støttet det. I stedet for å fjerne retten til spesialundervisning må den styrkes slik at den treffer bedre.

- Spesialundervisning må i størst mulig grad skje i klasserommet sammen med de andre elevene, gis av lærere som har kompetanse, og tilpasses den enkelte elevs behov. I tillegg må Kunnskapsministeren sikre at kommuner i større grad følger lovverket enn de gjør i dag, og sørge for god skoleledelse.  Det er grep som vil sikre elever med behov for særskilt tilrettelagt undervisning, sier Larsen.

Rapporten fra ekspertutvalget kan du lese her (PDF). 

Tilgang til legemidler, til hvilken pris?

FFOs Legemiddelseminar løftet torsdag debatten om tilgang til nye, innovative legemidler. Bakgrunnen er at vi mener det er et stort behov for å debattere kostnad og prioriteringer. 

Det kommer stadig flere nye og mer avanserte legemidler på markedet nå, og noen av dem har en svært høy pris. Noen av dem er utarbeidet med høy teknologi, noen er persontilpasset og har tatt lang tid å utvikle. Prisen står ikke alltid i forhold til utviklingskostnader og normal avanse. Det ble stor diskusjon rundt legemiddelet Spinraza nylig, både rundt pris og manglende dokumentasjon. Medisinen ble lansert med en inngangspris på nesten 1 million kroner per dose. Beslutningsforum valgte å sette aldersgrensen for hvem som skulle få Spinraza til under 18 år. Dette fikk stor oppmerksomhet.

- Vi må ha større åpenhet om kostnadene ved utviklingen av medisinen. Ellers er det ikke troverdighet til de høye prisene, sier Kristin Svanqvist i Statens legemiddelverk.

Frykter for fremtiden

Mulan Friis er 25 år og har SMA type 3. Hun forteller om hvordan det har vært å ikke få legemiddelet Spinraza som kan gjøre at hun beholder funksjonen hun har i dag. Med medisinen kan hun trolig leve et vanlig liv, og for eksempel kunne jobbe fullt og velge å få barn. Uten Spinraza vet hun ikke om det er mulig for henne.

- Jeg har nå bestilt rullestol, og det var utrolig vanskelig for meg å innrømme at jeg trenger det.

23. oktober i fjor tok beslutningsforum første avgjørelse om å ikke tilby Spinraza til de over 18 år. Det var tungt for Mulan. 

- Leder av beslutningsforum Lars Vorland nevnte ikke at de med SMA også er voksne. Det var som å kjenne en kniv som stakk skikkelig dypt. SMA ble fremstilt som en barnesykdom, forteller Mulan om sin opplevelse.

Hun sier også at det er snakk om liv og stiller spørsmål ved aldersgrensen på 18 år. For den forstår hun ikke.

- Jeg har bare fått vite at det er uetisk å gi medisinen til voksne fordi effekten ikke er godt nok dokumentert. Men det er ikke dokumentert at den skal funke på 12-åringer heller, sier hun.

Kristin Svanqvist i LMI tar ordet.

- I april kommer det nye data og vi skal se på saken igjen. Det skal gjøres en ny vurdering i september. Vi gjør det vi kan for å gi tilgang i henhold til de kriteriene Stortinget har gitt, svarer Svanqvist.

Prioriteringsmeldingen legger føringer

Prioriteringsmeldingen er tydelig på at vi ikke skal se på prislappen, men på verdien. Men meldingen sier at i tilfeller med sjeldne sykdommer skal man kunne ha lavere krav til dokumentasjon og noe høyere kostnader, fastslår stortingspolitiker Kjersti Toppe (Sp). 

Utfordrende med hemmelige priser

Generalsekretær Lilly Ann Elvestad tar opp utfordringen med hemmelige priser.

– Vi har støttet prioriteringsmeldingen, men den løser ikke alt. Det er noen utfordringer som systemet ikke fanger opp. Vi er kanskje ikke tjent med at debatten tas bare i beslutningsforum, for der ses ikke saken i et totalt samfunnsøkonomisk perspektiv, sier Elvestad.

Erland Skogli i Menon Economics utdyper dette.

- Det er for eksempel ikke med i beregningen at man kan stå i jobb, eller at det blir mindre belastning på pårørende, for eksempel. Derfor blir beregningene innen helsefeltet ulike fra andre samfunnsområder der beregningene har med langt flere områder og er mer helhetlige.

Han mener at investeringer i helsetjenesten må sammenlignes med andre store investeringer, og at man se på kostnad mer opp mot den gode nytten investeringen får. Politikere må klare å se disse opp mot hverandre.

Ombord igjen

Et av hovedproblemene på transportområdet i Norge er veifinning, ombordstigning, og hvordan få riktig informasjon før og under reisen. Nå har FFO fått prosjektmidler fra Bufdir for å finne gode løsninger i våre naboland.

Prosjektet innebærer primært kunnskapsinnhenting innen universell utforming på ulike transportområder.

Cato Lie- Vi ønsker å bidra til at ulike kollektivtransportutfordringer i Norge løses på en mer funksjonell og mer brukervennlig måte, slik at det blir enklere å reise kollektivt og med fly for personer med funksjonsnedsettelser, sier fagpolitisk rådgiver i FFO, Cato Lie. - Dette må gjøres i påvente av at Norge får en universelt utformet infrastruktur, føyer han til.

Prosjektet er del to av Ombordstigningsutfordringer i Norge: Har utlandet løsningene? FFO ønsker å se nærmere på løsninger i andre land, som kan være eksempler til etterfølgelse i Norge. FFO vil i dette prosjektet samarbeide med Norges Blindeforbund, Hørselhemmedes Landsforbund  og Norges Handikapforbund.

Hvordan finne riktig transportmiddel?

Et av hovedproblemene på transportområdet er veifinning, det vil si å finne frem til riktig transportmiddel, hvordan komme av og på transportmiddelet: ombordstigning, og hvordan få riktig informasjon før og under reisen. Løsningene som benyttes i Norge er ikke gode nok.

Uholdbart med ulike standarder

Buss står for ca. 60 prosent av den totale persontransporten i Norge. Det finnes paradoksalt nok 19 forskjellige standarder for universell utforming av buss her i landet, omtrent én standard for hvert fylke. Dette er uholdbart. FFO har vært engasjert i arbeidet med standardisering av universell utforming av buss slik at de utformes likt og slik at behovene til ulike grupper av funksjonshemmede ivaretas på en god måte.

Noen ferger har god tilgjengelighet, andre ikke. Utformingen av visse kaianlegg gjør det umulig å komme ombord på en likeverdig måte for personer med nedsatt bevegelse.

I dag bæres mange passasjerer inn og ut av fly. Dette oppleves utrygt og uverdig, og er ikke en universelt utformet løsning. FFO jobber derfor sammen med Avinor og flyselskapene for å få på plass bedre løsninger.

Plattformhøyden på togstasjoner er svært ulik rundt om i landet, og det brukes tunge ramper som er utfordrende og tidkrevende å betjene. Her må vi også se på nye, forbedrede løsninger.

FFO har tidligere utarbeidet et politisk notat om universell utforming/tilgjengelighet Veien til et universelt utformet samfunn, som også omtaler ulike utfordinger i kollektivtransporten.

FFOs etiske retningslinjer

På Kongressen i november 2017 ble FFOs etiske retningslinjer vedtatt. Retningslinjene som gjelder alle ansatte, tillitsvalgte og andre som representerer FFO eller utfører oppdrag, leser du her.  

Vi arbeider med saker av stor betydning for medlemsorganisasjonene og samfunnet. For å lykkes må arbeid og opptreden være tuftet på en bevisst holdning til etikk og moral som gir troverdighet, tillit og respekt.

FFO skal utøve sin virksomhet slik at organisasjonens omdømme ivaretas og bygges videre opp. Offentlige myndigheter, media eller medlemsorganisasjonene skal når som helst kunne gis innsyn i våre aktiviteter.

Retningslinjene er et uttrykk for FFOs grunnleggende syn på ansvarlig og etisk adferd. De er ikke uttømmende, og dekker ikke alle etiske problemstillinger som kan oppstå. Det kreves god dømmekraft for å avgjøre om en bestemt handling eller beslutning er etisk forsvarlig. Er det tvil skal overordnet eller FFO nasjonalt ved generalsekretæren kontaktes for veiledning.

Hvem de gjelder for

Retningslinjene gjelder for alle ansatte i FFO inklusive midlertidig ansatte og personer som utfører oppdrag på FFOs vegne. De gjelder styremedlemmer og andre tillitsvalgte samt andre som representerer FFO i ulike sammenhenger. De etiske retningslinjene gjelder også for alle organisasjonsledd i FFO-systemet som fylkes-FFO, kommune-FFO og samarbeidende FFOer. FFOs medlemsorganisasjoner er gjennom medlemskapet en del av felleskapet og forpliktet av FFOs vedtekter i FFO-sammenheng. Det anbefales at FFOs etiske retningslinjer også kan være retningsgivende for FFOs medlemsorganisasjoner.

Ansvar for kjennskap til retningslinjene

Generalsekretæren er ansvarlig for å gjøre de etiske retningslinjene tilgjengelige i organisasjonen og for veiledning i tolkning. Det påligger imidlertid alle som er omfattet av retningslinjene å gjøre seg kjent med dem og medvirke til at de blir fulgt. Styremedlemmer og ledere har et særlig ansvar for oppfølging av retningslinjene og skal fremstå som gode rollemodeller. Overtredelse av de etiske retningslinjene vil ikke bli tolerert, og kan – i tråd med relevante vedtekter og lovbestemmelser – føre til disiplinærtiltak, oppsigelse eller avskjed, alternativt ekskludering fra tillitsverv, og/eller til og med strafferettslig forfølging. Om det skulle oppstå en uheldig praksis eller uregelmessighet innad i FFO, er FFO forpliktet til å foreta nødvendige korreksjoner og iverksette tiltak for å unngå gjentagelse.

Les de etiske retningslinjene her

Lokalt FFO stiftet

I februar ble det opprettet et kommunalt FFO i Tromsø. En av hovedgrunnene var en økende bekymring for kuttforslag i helse- og omsorgstjenestene i Tromsø kommune.

- Vi ser et sterkt behov for å styrke hverandres organisasjoner, og bygge opp en strukturert og felles interessepolitisk plattform i Tromsø kommune, sier Ole-Marius Johnsen, nyvalgt medlem av interimstyret for FFO Tromsø.

Ca 30 av FFOs 82 medlemsorganisasjoner nasjonalt har avdeling i Troms. 8 ulike organisasjoner deltok på stiftelsesmøtet, deriblant Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Revmatikerforbundet, Blindeforbundet, Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, Hørselshemmedes landsforbund, Mental Helse, Personskadeforbundet LTN og MS-forbundet.

Frykter for lovpålagte tjenester

En av hovedgrunnene til at kommunalt FFO ble etablerert, var en økende bekymring  for kommuneadministrasjonens fremlagte kuttforslag i helse- og omsorgstjenestene i Tromsø kommune, og hvilke konsekvenser det vil få for brukerne av tjenestene.

- Vi skal sørge for å bli hørt, og jobbe intenst for at kommunen ivaretar innbyggernes helse, forteller Johnsen.

FOTO: FFO Troms – Fra venstre Rigmor Sæternes (MS-foreningen), Gisle Frantzen (Personskadeforbundet LTN), Ole-Marius Johnsen (Mental Helse), Lise Johnsen (FFO Troms)


Vi er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering.