Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Aktuelt

Utilgjengelige nettsider et demokratisk problem

Illustrasjonsbilde

I år er det stortingsvalg. Men hvor lett er det å finne informasjon om hva partiene går til valg på? Difi har målt tilgjengeligheten til partienes nettsider, og ingen av nettsidene fyller minstekravene.
- Dette er et demokratisk problem, sier politisk rådgiver i FFO, Cato Lie.

Hensikten med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) sin nylige måling var å undersøke om alle har like muligheter til å finne informasjon på nettsidene til de politiske partiene på Stortinget.

Det er variasjoner på partienes nettsider, men ingen av nettsidene fylte minstekravene som partiene selv vedtok i 2013.

Kravene gjelder for nye nettløsninger anskaffet etter 1. juli 2014, og for alle nettsideløsninger innen 2021. Les forskriften

Cato Lie studerer partienes nettsiderKrav til universelt utformede nettsider handler blant annet om navigering på siden, mulighet for kontrast og skriftstørrelse og koding. Muligheten for bruker å oppfatte informasjonen som ligger der.

Partienes utilgjengelige nettsider kan stenge ute opptil 20% av befolkningen skriver Difi. Les Difis artikkel om saken her

Cato Lie er overrasket over at partienes nettsider ikke fyller minstekravene.
- Det er rart politikerne ikke følger sine egne lover. FFO gjorde en rask analyse av partienes nettsider i 2015, og det ser ikke ut til at det er særlig forbedring siden da.

NRK Sogn og Fjordane: Partia sine heimesider får stryk

 

Extrastiftelsen gir støtte til brukermedvirkning

Illustrasjonsbilde

- Det er veldig gledelig! Nå kan vi endelig begynne å tilby enda flere godt skolerte brukermedvirkere, sier generalsekretær i FFO, Lilly Ann Elvestad. 

FFO fikk torsdag innvilget søknad av Extrastiftelsen til å igangsette prosjektet «Brukermedvirkning – en arena for påvirkning gjennom frivillighet». Formålet med prosjekt er å styrke brukermedvirkningsarbeidet i organisasjonen. Prosjektet er treårig og starter opp til høsten 2017.

FFO har i mange år skolert og tilbydd brukermedvirkere til ulike organer, og den stadig økende etterspørselen har vært krevende å oppfylle. Mangel på midler har spilt inn.

 Vi har merket at etterspørselen har økt, særlig på kommunalt nivå innen blant annet helse- og omsorgssektoren.  At vi nå får mulighet til å begynne med en større innsats på dette arbeidet, gjør at vi på sikt vil kunne fylle et stort behov for brukermedvirkere, forteller Elvestad. 

FFO er største tilbyder

Med 82 medlemsorganisasjoner og rundt 335 000 medlemmer er FFO den organisasjonen som har aller flest oppnevnte brukerrepresentanter i forvaltningen, alt i fra NAV lokalt og i fylket, innen helseforetak, regionale brukerutvalg og kommunale- og fylkeskommunale råd.   

 Vi anslår at det finnes rundt 3000 brukerrepresentanter som alle er oppnevnt eller foreslått av FFO i dag. Samtidig har vi forsiktig anslått at det trengs om lag 6 000 brukerrepresentanter fra FFO for å fylle behovet, sier Elvestad.

Utarbeide systemer for opplæring og oppfølging

Et av hovedmålene med prosjektet er å utarbeide gode rutiner for opplæring og oppfølging av brukerrepresentanter fra medlemsorganisasjonene.

Vi ønsker å utarbeide gode modeller og rutiner for oppfølging av brukerrepresentanter. Brukerrepresentanter skal representere mangfoldet i FFOs medlemsorganisasjoner, og da trengs det kvalitetssikret opplæring for å gi den enkelte god forståelse for rollen sin, sier Elvestad.

 

  Tusen takk til Extrastiftelsen!  

 

En stor politisk seier for FFO

Illustrasjonsbilde

 I dag løfter vi armene over hodet og jubler! Det er en stor politisk seier for Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon at vi endelig har fått gjennomslag for kravet vårt om en helhetlig plan for funksjonshemmede og kronisk syke, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad. 

FFO har i mange år kjempet for en helhetlig koordinering av politikkutformingen. Onsdag 14. juni viste Solveig Horne (FrP) at Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) har tatt kravet på alvor. På vegne av syv departementer lanserte BLD at de ønsker å utvikle en strategi som følges opp av en konkretiserende handlingsplan.

– Vi syns det er svært positivt med både strategi og handlingsplan. Det betyr at vi både får en overordnet koordinering og en plan for å gjennomføre de innsatsene som ligger i strategien, sier Elvestad.

En helhetlig strategiplan kan få stor betydning for kvaliteten på tjenestetilbudet til funksjonshemmede og kronisk syke. Det kan bety at funksjonshemmede og kronisk syke som i dag kjemper for å få de tjenestene de har krav på, kan møte et langt mer koordinert tjenestetilbud som bedre ivaretar deres rettigheter.

Vi vet at i dag er det mange som kjemper for å få de tjenestene de har krav på. Velferdsordningene er under press og det skjer store endringer i kommunestrukturen. Helhetlig koordinering har manglet frem til nå, noe det også er påpekt i organisasjonenes rapportering på FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevene (2015). 

– Vi har stor tro på at en strategiplan med god involvering fra brukerorganisasjonene kan bidra til å sikre bedre koordinering og helhetlige tjenester for brukerne, sier Elvestad. 

Starter arbeidet over sommeren

Solveig Horne legger vekt på at brukermedvirkning blir svært viktig når strategien skal utformes. Hun ønsker et første møte med brukerorganisasjonene like over sommeren.

– Det er positivt at statsråden løfter frem brukermedvirkning som et sentralt element i utformingen av strategien, det betyr at hun har tillit til brukerorganisasjonene og at vi vet hvor skoen trykker. Vi gleder oss veldig til å komme i gang med arbeidet!

På bildet, fra venstre: Generalsekretær Lilly Ann Elvestad, statsråd Solveig Horne, fagpolitisk leder Berit Therese Larsen og styreleder i FFO, John Berg-Jensen. 

FFOs velgerguide: uu innen offentlig transport

Illustrasjonsbilde

FFO har vurdert partienes stortingsprogram 2017-21 på tema universell utforming innen offentlig transport.

70% av norske togstasjoner er utilgjengelige for store deler av befolkningen. Et hovedproblem er å komme av og på transportmiddelet. Det gjør det vanskelig eller umulig for mange å bruke buss, tog, trikk, taxi og fly i hverdagen og ferie. Derfor er universell utforming og tilgjengelighetskrav viktig i vår frihetskamp.

Universell utforming innen transport er viktig for mange av våre medlemsorganisasjoners medlemmer, derfor har vi studert stortingsprogrammene 2017-21 til partiene som sitter på stortinget i dag, og gitt terningkast.

Følg linkene for å se hva vi har vektlagt fra hvert parti sitt program

Krf – terningkast 5
Her er veldig mye bra, de er konkrete og tydelige. De nevner universell utforming der de kan. De ønsker at prinsippet om universell utforming skal legges til grunn i alle vei- og kollektivprosjekter, at kollektivtransport skal være universelt utformet - og utvide TT-ordningen. De ønsker en felles transportetat, noe vi har tro på. Minus for ikke å tidfeste jobben med universell utforming.

 

SV – terningkast 4
Det er veldig bra at de tidfester at Norge skal være universelt utformet innen 2025. Men dette meget ambisiøse målet krever et helt annet nivå på resten av programmet enn det vi ser. Målet er bra, men beskrivelsene for å komme dit er ikke konkret nok.


AP – terningkast 4
De er tydelige på universell utforming og tilgjengelighet innenfor transport. De vurderer å slå sammen transportetatene, noe vi har tro på. Positivt at transport skal ligge på regionalt nivå, og pluss at de ønsker å kartlegge og bedre syns- og hørselshemmedes tilbud. Minus for at TT-ordningen ikke nevnes.

 

Venstre – terningkast 3
Positivt at de ønsker å arbeide for bedre universell utforming av kollektivtransporten, og fremkommelighet for bevegelseshemmede i det offentlige rom. Minus for å ønske at storbykommunene skal ha frihet til å velge om de vil overta ansvaret for kollektivtransporten.

 

Senterpartiet – terningkast 2
De ønsker universell utforming på ferjer, men ikke ellers. Fergeflåten er bra innen universell utforming i utgangspunktet, det er kaianleggene som trenger oppgradering, så dette synes vi er rart. De får pluss for å ønske å styrke TT-ordningen.

 

Frp – terningkast 2
Det er positivt de ønsker at offentlige rom skal følge prinsipper for universell utforming, og at de ønsker å styrke TT-ordningen. De tar en del forbehold generelt om universell utforming. Det trekker veldig ned at de ønsker å gå i feil retning ved å liberalisere kravene til universell utforming.

 

Mdg – terningkast 1
Det er en god intensjon å ville satse stort på kollektivtransport, og ønske at flere skal benytte seg av det, men universell utforming og tilgjengelighet innenfor transport nevnes ikke.

 

Høyre – terningkast 1
De er veldig generelle, og det er mange løse formuleringer på transport. Det står lite om kollektivtransport, og det står ingenting om universell utforming eller tilgjengelighet til offentlig transport. Et godt eksempel på en 1`er.

Mer makt til kommunene gir mindre frihet

Illustrasjonsbilde

Det foregår nå en forflytning av helse- og omsorgsoppgaver fra stat til kommune. FFO sier nei til denne overføringen.

Vi sier ikke nei fordi vi er prinsipielt imot at kommunene skal ha et større ansvar, men fordi kommunene i altfor mange tilfeller viser at de ikke er ansvaret verdig. Det ser vi blant annet når personer som har behov for brukerstyrt personlig assistanse (BPA) kjemper for å få ordningen.

BPA er en ordning spesielt tilpasset personer med funksjonshemming eller kronisk sykdom, der bruker selv organiserer sine assistenter. BPA ble rettighetsfestet i 2014 begrunnet i et ønske om å sikre mennesker med stort behov for praktisk bistand en større mulighet til å leve aktive og selvstendige liv.

Vi får mange henvendelser som tyder på at man kjemper daglige frihetskamper for å få det BPA-tilbudet de har krav på. Mange funksjonshemmede, kronisk syke og pårørende sliter seg ut i kampen for å få tjenester de har krav på fra kommunen. Derfor er det nødvendig å utbedre BPA-ordningen for å sikre alle, uavhengig av kommune, et godt og velfungerende tilbud.

Til høsten er det stortingsvalg. Neste regjering vil få makt til å bestemme om kommunene fortsatt skal kunne være en barriere mellom funksjonshemmede og deres rett til BPA. Kommende regjering kan velge å følge opp BPA-ordningen tettere og styrke den. Vi anbefaler dem å gjøre det.  

Enklere ombordstigning gir frihet

Illustrasjonsbilde

Notat om ombordstigning fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) viser mulighetene for en mer brukervennlig transportopplevelse for personer med funksjonsnedsettelse.

Berit T Larsen- Er det lett å komme av og på på bussen, gir det frihet til å kunne benytte kollektivtransport, sier fagpolitisk leder i FFO, Berit Therese Larsen. - Det kan igjen føre til at flere reiser kollektivt.

Løsningen på en god transportopplevelse for alle er universell utforming.

Et hovedproblem på transportområdet i dag for mange funksjonshemmede er å komme av og på transportmiddelet. For mange er det en frihetskamp å reise kollektivt.

FFO har sett på dagens ombordstigningsløsninger på kollektivtransport i Norge og i utlandet, med mål om å finne gode løsninger i utlandet som kan brukes i Norge.

FFO ønsker å bidra til at ombordstigningsutfordringene i Norge løses på en mer funksjonell og brukervennlig måte, slik at funksjonshemmede og kronisk syke kan reise enklere og mer selvstendig. Dette må gjøres i påvente av at Norge får en universelt utformet infrastruktur.

Noen funn fra notatet:
Buss: Ulike høyder på bussholdeplasser er hovedutfordringen. Elektronisk rampe som fungerer uansett vær og høyde på bussholdeplass må vurderes nærmere.

Tog: Midlertidige løsninger som kompenserer for ulik plattformhøyde må på plass. Lette transportable ramper er den enkleste og beste midlertidige løsningen.

Stasjoner: Stasjonære/flyttbare plattformheiser kan være en løsning

Fly: Flytrapp med heis

Ferge: Situasjonen er tilfredsstillende på nyere ferger, men utfordrende i de eldre. Rutiner for ivaretakelse av rullestolbrukere er i mange tilfeller for dårlig.

Se hele rapporten her

Enklere å bygge - vanskeligere å bo

Illustrasjonsbilde

Ny byggforskrift TEK17 er vedtatt. FFO sine anbefalinger i høringsprosessen ble delvis tatt til følge. – Her har Jan Tore Sanner tatt hensyn til utbyggerne i stedet for dem som skal bo i boligene, sier Berit Therese Larsen, fagpolitisk leder i FFO.

TEK17 lemper på tilgjengelighetskravene. Dette gjør at utbyggere får mer frihet, på bekostning av de som skal bo, og tilgangen på tilgjengelig boligmasse vil antagelig minske med tiden. Tilgjengelighetskrav er bra for alle som skal bo, ikke bare for folk med funksjonsnedsettelser.

 

Ny byggforskrift TEK17 handler om to ting:

1. Forenkling av språk og tydeliggjøring, slik at muligheten for å forstå innholdet av forskriften bedres.
2. Lempe på etablerte tilgjengelighetskrav i boligbygging. Kravene handler om bokvalitet for menneskene som skal bo.

I juni ble TEK17 vedtatt, med noen endringer etter innspill fra brukerorganisasjonene. Krav til luminanskontrast, utsyn fra soverom og tilgjengelige balkonger blir beholdt.

Berit Larsen

Norge viker fra internasjonal standard
- Vi vant frem med noen anbefalinger, som er positivt, men tapte snusirkelen, sier Larsen, og betegner det som et stort tilbakeslag.
På verdensbasis er 150 cm snusirkel ansett som et godt kompromiss, og er den internasjonale standarden i 80 land.

Endring av krav til snusirkel vil medføre at mange rullestolbrukere blir ekskludert fra å fungere godt i boligene, samt skape problemer for eksempelvis eldre med rullator, eller pleiebehov og foreldre i småbarnsfasen. Det bidrar ikke til målet om at flere skal bo hjemme lengre.


Dette var FFO sine innspill og faglige anbefalinger. Fet skrift indikerer at innspillet er tatt til følge:

  • FFO går imot at formuleringen «snuareal med diameter på minimum 1,5 m» i TEK 10 erstattes av formuleringen «snuareal for rullestol» i forslaget til TEK 17.
  • FFO går imot å redusere andel tilgjengelige boliger inntil 50 kvadratmeter fra 50 til 40 prosent.
  • FFO går imot for svake luminanskontrastkrav.
  • FFO går imot forslaget om brattere stigningsgrad (fra 1:20 til 1:15).
  • FFO går imot forslaget om hvileplan for hver 1,0 meter. Vi mener kravet på 0,6 meter må opprettholdes.
  • FFO er bekymret for at sikring ved nivåforskjeller ikke ivaretas godt nok.
  • FFO går imot forslaget om reduksjon av snuareal i studentboliger fra 1,50 meter til 1,30 m.
  • FFO går imot forslaget om at i boenheter med flere balkonger skal kun balkongen med størst areal være trinnfri.
  • FFO går imot endring av betjeningshøyde for vindu, brytere og annet.
  • FFO går imot fjerning av krav om dobbel håndløper.
  • FFO går imot fjerning av krav om innvendig bod og reduserte krav til sportsbod for studentboliger.
  • FFO går imot fjerning av krav om utsyn fra soverom.
  • FFO går imot reduserte krav til luftlydisolasjon.
  • FFO går imot å redusere krav til dørbredde til bad i overnattingsrom som er unntatt universell utformingskrav til 0,76 meter.
  • FFO etterlyser krav til sikker rømning og redning for funksjonshemmede.
  • FFO er enig i behovet for et enklere og tydeligere regelverk, og støtter forslag til språklige og strukturelle forbedringer og forenklinger som gir en mer logisk, lesbar og brukervennlig forskrift.

TEK17 gjelder fra 1. juli, og har helt siden den ble lagt ut på høring møtt protester fra brukerorganisasjoner, arkitekter og ingeniører.

 

FFO ønsker å bidra til økt kunnskap om tilgjengelig boligmasse

- Dette er ikke en forskrift som kommer boligkjøperene til gode, sier Larsen. FFO sitt arbeid for universell utforming og tilgjengelig boligmasse blir nå viktigere enn noensinne, og vi ser behovet for å bidra til økt kunnskap om dette i byggebransjen.

Les TEK17-møte med statssekretæren
Les Les FFO følger TEK17-saken tett
Les pressemelding om TEK17, ny byggforskrift svekker bokvaliteten, basert på FFO sitt innlegg under et TEK17-seminar på stortinget.

 

#Frihetskamp

Illustrasjonsbilde

Vis solidaritet med #Frihetskamp.

#Frihetskamp

 

Vil du vise solidaritet med frihetskampen mange funksjonshemmede kjemper hver dag? Vis ordet på tegnspråk for RESPEKT (bilder), ta en selfie, og post på Instagram og andre sosiale medier.

Merk #Frihetskamp

Sjekk noen bilder lagt ut via FFOs Instagramkonto

 

FFOs velgerguide

Illustrasjonsbilde

FFO har vurdert partienes stortingsprogram 2017-21 på ulike temaer.

Hva sier partiene om BPA og Universell utforming innen transport?
FFO vurderer partienes stortingsprogramI forbindelse med stortingsvalget 2017 har FFO sett nærmere på partienes stortingsprogram, og hva partiene går til valg på – opp mot utvalgte temaer relevante for funksjonshemmede og kronisk syke.

Før sommeren gir vi terningkast på hva det står i stortingsprogrammene rundt temaene BPA og universell utforming innen offentlig transport.

Etter sommeren gir vi terningkast på tre temaer til.

 

Vi lanserer resultatene denne uken!

FFOs velgerguide: BPA
FFOs velgerguide: Universell utforming innen offentlig transport

FFOs velgerguide: BPA

Illustrasjonsbilde

FFO har vurdert partienes stortingsprogram 2017-21 på tema Brukerstyrt personlig assistanse (BPA-ordningen).

Funksjonshemmede med stort assistansebehov har rett til å få brukerstyrt personlig assistanse. BPA gir praktisk og personlig hjelp i og utenfor hjemmet. Ordningen gir frihet fordi bruker bestemmer over den selv. Kommunen har plikt til å tilby ordningen. Problemet er at ordningen praktiseres ulikt i kommunene. Altfor mange brukere opplever at BPA er en frihetskamp.

BPA er viktig for mange av våre medlemsorganisasjoners medlemmer, derfor har vi studert stortingsprogrammene 2017-21 til partiene som sitter på stortinget i dag, og gitt terningkast.

Følg linkene for å se hva vi har vektlagt fra hvert parti sitt program.

Frp – terningkast 5
De ønsker å forskriftsfeste retningslinjene for å sikre at loven blir oppfylt, noe som er veldig bra, og i tråd med FFO sine ønsker. De ønsker å sikre at loven blir oppfylt. At loven ikke blir oppfylt er et problem, og derfor bra at vi finner i programmet. Generelt har de et brukerstyrings- og frihetsfokus vi mener er veldig bra og riktig. At kommuner kan bruke mer skjønn trekker ned, det tror vi kan føre til et dårligere BPA-tilbud og større ulikhet mellom kommunene.

Høyre – terningkast 4
Her er det mye bra. De ønsker å følge opp rettighetsfestingen og fjerne øvre aldersgrense på BPA. Det trekker ned at større kommuner får mer skjønn, det tror vi kan føre til et dårligere BPA-tilbud og større ulikhet mellom kommunene.

Krf – terningkast 3
Bra om BPA generelt, og at de ønsker å sikre et tilstrekkelig antall timer, uavhengig av i hvilken kommune du bor. Men litt merkelig at de bare nevner til BPA til deltakelse i idrett og fritidsaktiviteter. Å ikke ønske øremerkede midler fra stat til kommune trekker ned, det tror vi ikke vil styrke BPA-ordningen.

Senterpartiet – terningkast 2
De omtaler BPA. De ønsker å videreføre rettigheten, men det skulle bare mangle. Pluss for å ønske å sikre valgfrihet rundt hjemmetjenester. Hjemmeassistent nevnes, men det er litt uklart hva det er. Minus for å bare ønske frie midler til kommunene, det tror vi ikke vil styrke BPA-ordningen.

Arbeiderpartiet – terningkast 2
De sier ingenting om BPA. Det er bra at de ønsker å sikre inntekter, men dette blir for vagt.

Sv – terningkast 2

De sier ikke noe om BPA. Funksjonsassistent omtales, og de ønsker å sikre gode tjenester. Men hvordan det skal skje skriver de ingenting om. Det er ikke bare økonomi som må til, det handler om kompetanse og organisering også.

Mdg – terningkast 1
De sier ingenting om BPA eller annet som gjør at ordningen prioriteres.

 

Venstre – terningkast 1
De sier ingenting om BPA. Positivt at de ønsker å levere bedre tjenester, men negativt at de vil ha mer beslutningsmyndighet til kommunene. Det tror vi ikke vil styrke BPA-ordningen.




#Valg2017 i FFO

Illustrasjonsbilde

I forbindelse med stortingsvalget 2017 skjer det en rekke ting i FFO-organisasjonen. Paneldebatter arrangeres i flere fylker, FFO satser ekstra i Arendalsuka, og tre kampanjer holdes. Her har du oversikten:

FFO-Debatter med stortingskandidater
Fra debatt i TelemarkTelemark: 16. mars
Arendalsuka: 16. august
Nordland: 21. august
Oslo: 23. august
Hedmark: 23. august
Akershus: 23. august
Vest-Agder: 24 august
Møre og Romsdal: 24. august
Troms: 24. august
Hordaland: 30. august
Rogaland: 31. august
Sogn og Fjordane: 31. august
Østfold: 6. september
Buskerud: 7. september
(oppdatert april 2017)

Les debattsesongen er i gang

Kampanje: For deg er det valgkamp, for meg er det frihetskamp
FFOs velgerguide

I valgkampen fokuserer FFO på de 8 partiene som sitter på Stortinget. Partienes landsmøter er over, og stortingsprogrammene er vedtatt. FFO spilte innledningsvis inn saker til partienes stortingsprogram, og har fulgt partiene frem til ferdig vedtatt program.

Leserinnlegg i forbindelse med partienes landsmøter
MDG - flere funksjonshemmede i arbeidslivet krever flere tiltak

Skal flere funksjonshemmede bo på sykehjem Siv Jensen?

Kutt i AAP-ordningen er feil resept

Ha tro på en ambisiøs opptrappingsplan, KrF!

VenstreLM – utvid rettshjelpsordningen også for funksjonshemmede

SPs landsmøte – styrk BPA-ordningen ved å ta den i bruk!

Ambisiøst om universell utforming SV – men ikke ambisiøst nok

Høyres landsmøte – bli en pådriver for menneskerettigheter også i Norge


Følg Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon på Facebook, Twitter & Instagram
Mange av fylkene har egen Facebookside, følg dem her: FFO Akershus, FFO Buskerud, FFO Sogn og Fjordane, FFO Nord-Trøndelag, FFO Sør-Trøndelag, FFO Rogaland, FFO Hordaland, FFO Oslo, FFO Aust-Agder, FFO Hedmark

Valgkamp og frihetskamp

Illustrasjonsbilde

Det kjempes frihetskamper i Norge hver dag. De kjempes av funksjonshemmede og kronisk syke som søker frihet i eget liv. Derfor er valgkampen alvor for FFO. Partiene som vinner vil få stor makt. Vil makten være til hjelp i våre frihetskamper?

Les vår flyer om frihetskamp

Hvordan vil partiene støtte våre frihetskamper?

Vi har spurt partiene på stortinget om hvordan de ønsker å bidra i våre frihetskamper. Les hva partiene svarer

 

To frihetskamper i 2017 er:

BPA-ordningen
Funksjonshemmede med stort assistansebehov har rett til å få brukerstyrt personlig assistanse. BPA gir praktisk og personlig hjelp i og utenfor hjemmet. Ordningen gir frihet fordi bruker bestemmer over den selv. Kommunen har plikt til å tilby ordningen. Problemet er at ordningen praktiseres ulikt i kommunene. Altfor mange brukere opplever at BPA er en frihetskamp.
Les BPA er frihet
Les Mer makt til kommunene gir mindre frihet

Universell utforming innen offentlig transport
70% av norske stasjoner er utilgjengelige for store deler av befolkningen. Et hovedproblem er å komme av og på transportmiddelet. Det gjør det vanskelig eller umulig for mange å bruke buss, tog, trikk, taxi og fly i hverdagen og ferie. Derfor er universell utforming og tilgjengelighetskrav viktig i vår frihetskamp.
Les UU i Nasjonal transportplan
Les enklere ombordstigning gir frihet


Dette er to av mange frihetskamper – som utkjempes daglig i varierende grad av den enkelte.

Fra 6.-12. juni setter FFO fokus på funksjonshemmedes frihetskamper gjennom kampanjen «For deg er det valgkamp, for meg er det frihetskamp».

 

Hva sier partiene om BPA og Universell utforming innen transport?
I forbindelse med stortingsvalget 2017 har FFO sett nærmere på partienes stortingsprogram, og hva partiene går til valg på – relevant for BPA og universell utforming innen offentlig transport. Vi har vurdert partiene på disse temaene:
FFOs velgerguide: BPA
FFOs velgerguide: Universell utforming innen offentlig transport

#Frihetskamp
Vi oppfordrer hele Norge til å vise solidaritet med den frihetskampen mange funksjonshemmede og kronisk syke kjemper hver dag. Vis tegnspråkstegnet for «RESPEKT», ta en selfie, og legg ut på sosiale medier som instagram/facebook og twitter.

Følg oss på Facebook
Følg oss på Twitter
Følg oss på Instagram

Hvordan partiene vil støtte #frihetskamp

Illustrasjonsbilde

Vi har spurt partiene på Stortinget om hvordan de vil støtte funksjonshemmede- og kronisk syke sine frihetskamper. Svarene deres finner du her. 

Arbeiderpartiet, Rigmor Aasrud: Regjeringen presenterte i fjor sin handlingsplan for universell utforming. Den mangler, ifølge organisasjonene, både retning og forpliktelse. Les mer

Fremskrittspartiet (FrP), Kari Kjønaas Kjos: Mitt syn på frihetskampen for funksjonshemmede har i hovedsak gått igjennom to hovedlinjer. Retten til medbestemmelse og valgfrihet, og retten til Brukerstyrt personlig assistent (BPA). Les mer

Høyre (H), Bente Stein Mathisen: ønsker et samfunn med muligheter for alle. Alle skal oppleve gleden av å høre til, være en del av «flokken» og bruke sine evner ut fra sine forutsetninger. Les mer

Kristelig Folkeparti (KrF), Olaug Bollestad vil ha et samfunn med plass til alle, der alle i størst mulig grad kan leve frie og selvstendige liv. Les mer

Miljøpartiet de grønne (MDG), Une Aina Bastholm vil ha et arbeidsliv uten diskriminering. Tilgangen til jobb skal være basert på kompetanse, og ikke på kjønn, alder, funksjonsevne eller etnisitet. Les mer

Senterpartiet (Sp), Sigbjørn Gjelsvik: Det viktigste steget vi kan ta i retning av samme frihet for personer med nedsatt funksjonsevne og kroniske sykdommer som for andre, er å åpne opp arbeidslivet for alle som kan jobbe, helt eller delvis, mye eller lite. Les mer

Sosialistisk Venstresparti (SV) Torgeir Knag Fylkesnes, Lars Haltbrekken og Kari Elisabeth Kaski: SVs prosjekt er frihet, deltakelse og rett til å leve vanlige liv. Vi vil ha krav til gode boliger for alle, at målet om arbeid for alle skal gjelde ALLE og at samfunnet skal ha et felles mål om universell utforming igjen. Les mer

Venstre (V) Ketil Kjenseth: For Venstre slutter den enkeltes frihet der andres frihet begrenses. Venstre ønsker et samfunn som gir reell frihet for alle, og som legger grunnlaget for at alle mennesker uansett utgangspunkt skal leve et rikt og verdig liv. Les mer


Vi er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering.