Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Aktuelt

Velkommen til fremtidskonferanse

Universell utforming i fremtidens Norge - hvilke utfordringer er det, og hvilke muligheter finnes? FFO inviterer medlemsorganisasjoner og fylkes-FFO til å delta på nyårets mest spennende konferanse: "Norge universelt utformet – Hva nå?" Sammen ser vi på en strategi for et universelt utformet Norge innen 2035.

Tid: 24.-25. januar 2018
Sted: Scandic Lillestrøm

En målsetning for FFO er å stake ut den videre kursen for arbeidet med universell utforming med det formål å få fortgang i arbeidet.

Fremtidskonferansens målsetning:

  • Få økt kunnskap om status for arbeidet med universell utforming blant aktuelle aktører.
  • Utarbeide en strategi for det videre arbeidet med universell utforming og tilgjengelighet.

Gjennom plenumssesjoner, gruppearbeid og avsluttende debatt med rom for erfaringsutveksling og diskusjoner ønsker vi å utarbeide en strategi for det videre arbeidet med tilgjengelighet og universell utforming - da Regjeringens handlingsplan for universell utforming 2015-2019 ikke bidrar til tilstrekkelig fremdrift i arbeidet.

Egenandel kr. 500,-. Det er begrenset antall plasser.

Les mer om arrangementet og meld deg på her

 

Konferansen finansieres gjennom Deltasenterets tilskuddsmidler til Universell utforming - kunnskapsutvikling, kompetanseheving og informasjon.

Flertall for forbedret pleiepengeording

- FFO er fornøyde med at flertallet på Stortinget ønsker en forbedret pleiepengeordning, dette ser ut til å bli en full seier for FFOs anbefalinger, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad. - Dette betyr enormt mye for familiene med syke barn med langvarig pleiebehov.

I Stortinget mandag 11. desember behandles innstillingen fra arbeids- og sosialkomiteen basert på Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Solfrid Lerbekk og Nicholas Wilkinson fra SV, om å sikre økonomisk trygghet for foreldre til alvorlig syke barn gjennom pleiepengeordningen.


Fremmer eget forslag

Stor spenning har knyttet seg opp til hva KrF vil gjøre i saken. Kjell Ingolf Ropstad meldte søndag 10. desember at KrF ikke stemmer for forslaget mandag, men fremmer eget forslag om å fjerne 5-års grensen, og med egen sak i regjeringen.

- Nå håper vi på tilslutning til å sikre familiene mulighet til å motta pleiepenger også utover 1300 dager som jo er loven i dag. Vi ber om en proposisjon fra regjeringen og mener dette er svært viktig for å sikre barna en størst mulig trygghet, uttalte Ropstad.

KrF vil stemme for arbeids- og sosialkomiteens forslag om å innlemme selvstendig næringsdrivende og frilansere i ordningen.


Lilly Ann Elvestad på StortingetFlertall enige om forbedret pleiepengeordning

Selv om det ikke blir lovendringsvedtak i desember, er det et flertall i stortinget som er enige om at pleiepengeordningen må forbedres. Det er FFO veldig glad for. En lovendring blir altså ikke vedtatt før i 2018.

1. oktober 2017 trådde ny pleiepengeordning i kraft. Deler av ordningen har blitt betraktelig bedre enn den var før, som endringen til en 18 års aldersgrense fremfor én 12 års grense og én 18 års grense. FFO har også vært veldig positive til at enda flere familier med syke barn har fått rett til pleiepenger.

Bekymringsmomentene har handlet om innskrenkingene som går ut over familier med syke barn med langvarig pleiebehov, ordningens tidsbegrensning, kompensasjonsgraden og manglende unntak fra aldersgrensen for utviklingshemmede.

Arbeiderpartiet, KrF, SV og Sp tok raskt til orde for å bedre ordningen. Høyre har uttalt at de negative utslagene for enkelte familier har vært utilsiktet.

Krf forteller at grunnen til at de ikke stemmer for tilrådningen fra arbeids- og sosialkomiteen med direkte lovendringer 11. desember er:

- Det er tid til å gjøre lovendring da ny ordning trådte i kraft i oktober og familiene vil først bli rammet av 5-års regelen om tidligst 2,5 år.

- Nå kan Stortinget vedta at 5 års grensen må bort, med forarbeid og en egen sak fra regjeringen. KrF ber også om utredning av å innlemme personer som ikke har hatt arbeid (opptjent rettigheter) i ordningen, som ikke har det i dag.

Les mer om pleiepenger:

Les Dette må endres med pleiepengeordningen (FFO) 

Les KrF støtter fjerning av femårsgrense for pleiepenger (ABC-nyheter)

Les - Skuffet over at KrF skal fremme eget forslag om pleiepengeordningen (VG)

Startskudd for helhetlig strategiplan

Tirsdag gikk startskuddet for arbeidet med helhetlig strategiplan for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Solveig Horne ønsker at planen skal utarbeides med tett involvering av interesseorganisasjoner.

- Vi er samlet her i dag et bredt spekter av direktorater, ombud og interesseorganisasjoner, og flere. Årsaken er vi må få til et arbeid som favner alle, og det må være godt koordinert for å sikre at vi ikke gjør dobbeltarbeid, sier Horne når hun åpner seminaret.

Horne er tydelig på hva strategiplanen skal ende opp i.

- Arbeidet vårt må ta sikte på å resultere i en varig ordning. Den skal sikre bedre gjennomføring av politikk, og i siste omgang komme den enkelte til gode.

Generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) mener et viktig mål er at strategien skal nå bredt ut.

- Det viktigste med strategien må være at den får betydningen for hvordan vi jobber, og for den enkelte borger. Målet må være å gjøre hverdagen enklere for alle med nedsatt funksjonsevne, sier hun.

Norge er et av de få landene som ikke har en helhetlig plan for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette ble endret i juni i år, da regjeringen la frem at de ønsker å utarbeide en slik plan også for Norge.

FFO mener det er viktig å ha planlagte satsningsområder som er konkrete og at det følger bevilgninger med. I tillegg ønsker vi å bruke strategiplanen som et verktøy for å sikre at politikken blir gjennomført i kommunene.

- Koordinering på stats- og departements nivå er første steg. Men for oss virker det som om tiltaket kommer til kommunegrensen og stopper opp, og man blir fattige på virkemidler videre. Hvordan skal vi få det til? Det er der de kjenner det på kroppen alle sammen, det er i kommunene vi må finne virkemidler for å unngå slik ulikhet, sier Elvestad.

Nøkkelen er utdanning

Horne legger vekt på at hun ønsker deltakelse på lik linje, at man skal kunne være aktiv å delta. Elvestad er enig, og konkretiserer hva hun mener må til:

- For å gi flest muligheten til å leve aktive og sosiale liv, mener jeg vi må satse på utdanning. Vi er enige med regjeringen om å få flest mulig personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid, og grunnplanet for det er skole. Å få alle inkludert i skolen er derfor utrolig viktig.

Strategiplanen er ventet å bli ferdigstilt i 2019. 

Vi mener at strategien bør inneholde følgende:

  • Reell brukerinvolvering – både i utvikling i planstrategien og som eget satsingsområde i planen (jf 4.3 i konvensjonen).
  • Klare mål, delmål og indikatorer.
  • Utpekte satsingsområder, og konkrete tiltak med bevilgninger
  • System for veiledning samt kunnskapssamling, -utvikling og –deling.
  • Departementene må forpliktes og ta ansvar for løft på sin sektor, og for bedre samhandling med andre departementer.
  • Forplikte kommunene

Vi mener strategien bør ha et særskilt fokus på kommuner:

  • Rettigheter i kommunene - Likestilling geografisk og «sosialt».
  • Koordinerte tjenester – på tvers og innenfor skole, arbeid, helse.
  • Flere med vitnemål – høyere utdanning
  • Flere i arbeid
  • Mål om universell utforming, (2030/35).
  • Brukermedvirkning og - involvering

 

Politisk julekalender

Vil du vite hva FFO ønsker seg til jul? Vi har laget en ønskeliste med politiske saker som vi ikke ber nissen om å bringe, men som vi ønsker oss inn i den fremtidige plattformen mellom samarbeidspartiene i posisjon.

Strategi for fremtidens FFO er vedtatt

Lørdag vedtok Kongressen en 5-årig strategi som skal være ledetråd for hva det skal jobbes særskilt med i FFO i kommende årene, og hvilke områder det skal satses på.

Det ble vedtatt ved forrige Kongress i 2015 at det skulle utarbeidet en strategi for å gjøre FFO mer synlig, effektiv og slagkraftig.

Det er styremedlem i FFO Morten Buan som har vært leder av strategiarbeidet. Han presentere det ferdige strategidokumentet for Kongressen sist helg.

Buan utdyper om de seks satsningsområdene som det har blitt trukket frem som viktige å satse på for å nå strategimålene.

 

 

Disse er:

  • Politikkutforming og politisk påvirkning
  • Brukermedvirkning
  • Møteplasser – arenaer for samhandling
  • Organisasjon, styring og ledelse
  • Kommunikasjon og medier
  • Kunnskap og service 

- Politisk påvirkning er noe av det absolutt viktigste vi driver med, og må derfor helt klart satses enda mer på i fremtiden, sier Morten Buan.

Brukermedvirkning er også et viktig felt der etterspørselen øker, og vi må finne en ny måte å jobbe på. FFO ansetter en ny person i stilling som prosjektleder for å utvikle vårt brukermedvirkningsarbeid fra 1. desember 2017.

Også kommunikasjon og medier får betydning som satsningsområde, blant annet fordi det går hånd i hånd med politisk påvirkning.

- Vi skal være den foretrukne organisasjonene som mediene kontakter når de ønsker uttalelser knyttet til politiske saker om personer med nedsatt funksjonsevne og kronisk sykdom. Det er et veldig ambisiøst mål, sier Buan.

Les hele strategidokumentet her

Fylkessekretærer ansettes nasjonalt fra 2018 

Det ble også gjort vedtak på Kongress i 2015 om å ansette fylkessekretærene nasjonalt, om det viste seg å la seg gjøre, økonomisk, juridisk og organisatorisk.

Dette arbeidet har blitt utredet av FFO, og generalsekretær Lilly Ann Elvestad kunne på Kongressen avsløre at våre beregninger viser seg at dette er mulig.

 - Formålet med dette er å styrke organisasjonen på veien mot å bli mer effektiv, synlig og slagkraftig. Vi er i rute når det gjelder ansettelsene, sier Elvestad.

 

 

Vi gratulerer fylkessekretærer, og gleder oss til tettere samarbeid i tiden som kommer!   

Rehabilitering/ habilitering - hvorfor er det så vanskelig?

- Habiliterings- og rehabiliteringsfeltet må styrkes med økt status, ressurser og kompetanse, sa fagpolitisk leder Berit Therese Larsen til Kongressen, da hun introduserte FFO sin nye rapport om opptrappingsplanen for habilitering- og rehabilitering.

Opptrappingsplanen for habilitering- og rehabilitering som regjeringen la fram som en del av statsbudsjettet høsten 2016 høstet kritikk fra flere. FFO inviterte medlemsorganisasjonene til et møte for å vurdere hva vi kunne gjøre for å få til en forbedring av planen. Dette er bakgrunnen for denne rapporten.

Rehabilitering/ habilitering - hvorfor er det så vanskelig? 

Les rapporten her

Kunnskapsministeren gjestet Kongressen

- Det er et svik å ikke forvente. Alle har utviklingsmuligheter, sa kunnskapsministeren under sitt innlegg om inkluderende skole til FFO sin Kongress.

Under Kongressens andre dag åpnet kunnskapsminister Henrik Asheim med et engasjert innlegg om inkluderende skole – hva skal til for å lykkes? Innlegget kan du se her:

Ministeren var innom flere kjente temaer, som sivilsamfunnets skyggerapport på CRPD, spesialundervisning, tidlig innsats, mobbing, lærere - og  barn med tilretteleggingsbehov.

– Om skolens løsning for en med dysleksi, er ikke å få lekser – da lærer barnet heller ikke det han eller hun trenger å lære, fortalte han. Asheim mener at det skal være en tydelig forventning om at elever skal lære, og at de blir støttet gjennom hele skolegangen.

- Det er vanlig å være forskjellig, sa han, og fortalte også om regjeringens neste satsingsområde – lærespesialister. De skal inn på alle skoler, og hjelpe barn i gang med lesing, skriving og regning.


En engasjert Kongress

Harald KvammeKongressen hadde mange innspill og spørsmål til ministeren i etterkant. FFOs nestleder Harald Kvame Hansen fortalte om arbeidet i ekspertgruppa som evaluerer spesialundervisning.
– 25 prosent av alle elever vil på et eller annet tidspunkt ha behov for tilrettelegging, sa Kvamme. – og 8,6 prosent av de igjen vil få spesialundervisning.


Kvame Hansen pekte spesielt på problemstillingen om at ufaglærte får ansvar for å lære bort i spesialundervisningen.
- Følg paragraf 1,3 i opplæringsloven – da får vi mye godt arbeid, avsluttet han med glimt i øyet.

Flere medlemsorganisasjoner var på talerstolen og kom med spørsmål og anbefalinger, som kunnskapsministeren svarte grundig opp.

Eva Buschmann ny leder i FFO

Buschmann ble med nytt styre enstemmig valgt under FFO sin Kongress i helgen. – Vi skal jobbe med å utvikle og styrke FFO som interessepolitisk talerør for funksjonshemmede i Norge, sa ny styreleder.

Under Kongressen i helgen ble leder i CP-foreningen, Eva Buschmann, valgt inn som ny styreleder. Hun har lang fartstid fra FFOs organisasjoner. Hun er generalsekretær i egen organisasjon og har tidligere vært ansatt både i FFO og i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Hun representerer og har representert FFO i mange råd og utvalg og er en pådriver både på det interessepolitiske og organisatoriske området.

Første nestleder er Helene Thon, generalsekretær i Foreningen for hjertesyke barn. Hun er generalsekretær i egen organisasjon. Hun er også ny i FFOs hovedstyre, men har vært tett på FFOs interessepolitiske arbeid i hele sin tid i FFHB, og har god kunnskap om organisasjonsmangfoldet. Hun har de siste fire årene vært styremedlem i Frivillighet Norge.

Andre nestleder er Harald Kvame Hansen. Han er styreleder i egen organisasjon LUPE, og har lang organisasjonserfaring og har vært hovedstyremedlem i inneværende periode. Han representerer også en erfaring fra FFOs arbeid lokalt. Han var styremedlem i forrige periode. Hansen har et bredt interessepolitisk engasjement, og med spesiell kunnskap knyttet til skole og oppvekst.

Vi gratulerer nytt hovedstyre i FFO! Styret er valgt for to år.

FFO sitt hovedstyre



 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bakerst fra venstre: Lars Aksel Berge, Norges Døveforbund, Alf Magne Bye, Norges Parkinsonforbund, Eddy Kjær. Stoffskifteforbundet, Geirr Abelsen, Mental Helse, Harald Kvame Hansen, Landsforbundet for Utviklingshemmede og Pårørende (LUPE) (bak til venstre).
Fremme fra venstre: Eva Buschmann, Cerebral Parese-foreningen i Norge, Helene Thon, Foreningen for hjertesyke barn, Tariq Eide, Norges ME-forening - Oslo og Akershus fylkeslag, Tone Granaas, Norsk Revmatikerforbund.

Unn Ljøner Hagen fra Norges Blindeforbund, Ann Iren Kjønnøy fra Norsk forening for cystisk fibrose og Einar Belch-Olsen fra ADHD Norge var ikke tilstede da bildet ble tatt.

 

FFOs innspill til den nye regjeringen

Fra og med i høst får vi ny regjering og FFO har sendt innspill til hvilke saker vi mener regjeringen må jobbe videre med. 

Våre utvalgte hovedinnsatser:

  • Sikre etablering og gjennomføring av en helhetlig plan for mennesker med funksjonsnedsettelse, med brukerinvolvering, bevilgninger, tiltak for å heve sektorene samt tiltak for bedre koordinering mellom sektorer og forvaltningsnivåer.
  • Utvikle gode systemer for brukermedvirkning på systemnivå, tjenestenivå og individuelt nivå, og styrke organisasjonene økonomisk i deres arbeid med dette.
  • Sikre intensjonen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) gjennom å forskriftsfeste kommunens plikt til å innvilge BPA der det er hensiktsmessig også for personer som faller utenfor rettighetsfestingen.
  • Øke kontrollen med at kommunenes praktisering av BPA er i tråd med intensjonen med ordningen.

Det var stor jubel i vår da beskjeden kom om at Barne- og likestilingsdepartementet (BLD) går inn for å innføre en helhetlig plan. Vi har stilt krav om en slik plan i flere år.

Les mer om helhetlig plan her.  Nå vil vi sørge for en god prosess med videre utarbeidelse av planen. 

Det siste året har vi også satt spesielt fokus på brukemedvirkning. I løpet av høsten skal FFO styrke sin posisjon i dette arbeidet ved å ansette en prosjektleder som skal jobbe med dette. 

BPA har også vært en viktig sak FFO har jobbet med, også i forbindelse med valgkapmen. Vi ser at det er nødvenig å sikre de personene med behov for BPA som faller utenfor rettighetsfestingen. I tillegg er det mange saker som har fått medieoppmerksomhet som tyder på at det er behov for tettere oppfølging av kommunenes praktisering av ordningen. Les mer om hva FFO mener må til for å styrke BPA-ordningen her.

I tillegg har vi spilt inn saker på flere områder. 

Arbeid/sosial:

  • Intensivere innsatsen for å få flere mennesker med funksjonsnedsettelse i arbeid.
  • Sikre at skatte- og velferdsordningene bygger opp under arbeidslinjen, slik at uføretrygdede med lave inntekter som jobber sitter igjen med mer av lønnsinntekten.
  • Gjøre en kritisk gjennomgang av innretningen på dagens IA-avtale. Ny IA-avtale må angi et måltall for hvor mange med funksjonsnedsettelse som skal komme i arbeid.
  • Øke bruken av midlertidig og varig lønnstilskudd for å hjelpe flere inn i arbeidslivet.
  • Inkludere flere med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet gjennom blant annet bedre tilrettelegging og mer bruk av personlige tilretteleggings- og oppfølgingsavtaler.
  • Tilby flere varig tilrettelagte arbeidsplasser, spesielt i ordinært arbeidsliv (VTO), og sørge for at de varige tilrettelagte arbeidsplassene (VTA) i større grad tilbys utviklingshemmede.
  • Sikre gode løsninger for familier som faller ut av pleiepengeordningen.
  • Få på plass en forbedret bostøtteordning mentektsgrenser som inkluderer alle som lever på uføretrygdens minsteytelser eller som er ung ufør.
  • Sette i verk tiltak som sikrer at kronikere med behov for oppfølging i spesialisthelsetjenesten ikke nedprioriteres på bekostning av prioritering av nyhenviste.

     

     

     

     

    Helse/omsorg:

    • Fortsette arbeidet med å utvikle pasientens helsevesen, gjennom å utvikle mer helhetlige pasientforløp i hele helsetjenesten der pasientene får en tydelig medvirkningsrolle.
    • Utvikle brukermedvirkning på alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten.
    • Styrke opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering med flere tiltak, spesielt i kommunene.
    • Legge til rette for utbygging av lærings- og mestringstilbudet i kommunene.
    • Øke antallet fastleger, og innføre krav om at fastleger skal tilby e-konsultasjon.
    • Innføre konseptbasert legemiddelinformasjon direkte til pasient.
    • Refundere kostnader til tannhelse på lik linje med øvrige helsetjenester.
    • Utvikle tverrfaglig skolehelsetjeneste og helsestasjoner.
    • Styrke og utvide ordningen med behandlingsreiser til utlandet.
    • Etablere og styrke tiltak for å kompensere for ekstrautgifter til sykdom og funksjonshemning.
    • Bygge opp et lavterskeltilbud innen psykisk helsevern i kommunene, med særlig vekt på tilbudet til barn og unge, herunder ansette flere psykologer.
    • Redusere tvangsbruken i helse- og omsorgstjenesten.
    • Rettighetsfeste omsorgslønnsordningen og innføre nasjonale satser.

     

    Skole:

    Komme med tiltak for en mer inkluderende skole gjennom å:

    •   Ha bedre tilpasset opplæring for elever som har behov for det

     

     

     

     

     

    • Sikre at elever med behov for spesialundervisning får tilstrekkelige ressurser, og at sli undervisning gis av faglærte.
    • Overvåke praktiseringen av skolens aktivitetsplikt etter opplæringsloven kap. 9A.
    • Sikre alle barn mulighet til å gå på sin nærskole gjennom utarbeidelse av en forskrift om universell utforming av skoler med 2030 som siste frist.

    Universell utforming/tilgjengelighet:

     

     

     

     

     

     

    • Sette mål om et universelt utformet Norge innen 2035 og et tilgjengelig Norge innen 2025 på alle samfunnsområder.
    • Komme med en forskrift for universell utforming av eksisterende bygg, anlegg, transportmidler og infrastruktur.
    • Etablere en ordning med tilpasningstilskudd for offentlige bygg slik at alle offentlige bygg er tilgjengelige innen 2025.
    • Tilrettelegge idrett og kultur slik at mennesker med funksjonsnedsettelse kan delta.
    • Legge til rette for at alle kommuner i Norge tilbyr sine borgere mulighet til å søke om boligtilpasningstilskudd direkte gjennom Husbanken.
    • Innføre en ordning med elektronisk valg for å sikre at alle har mulighet til valgdeltakelse.
    • Styrke nasjonal TT-ordning.

    Rettssikkerhet:

     

     

     

     

     

     

     

     

    • Styrke fylkesmannens klage- og tilsynsmyndighet i individuelle saker innen skole og velferdstjenester.
    • Øke inntektsgrensene og utvide rettshjelploven til å omfatte flere sentrale lover som likestilling og diskrimineringsloven, pasient- og brukerrettighetsloven, opplæringsloven samt flere saker etter folketrygdloven.
    • Ta inn CRPD som norsk rett gjennom menneskerettsloven.

    Mennesker med funksjonsnedsettelse:

     

     

     

     

     

    • Lovfeste prinsippet om at barnets beste skal legges vekt på i alle saker om barn.
    • Fullfinansiere og rettighetsfeste momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner, for å bedre rammebetingelsene til titusenvis av frivillige lag og foreninger over hele landet.
    • Opprettholde dagens hjelpemiddelordning som en statlig finansiert ordning, hjemlet i folketrygdloven, og med faglig forankring i hjelpemiddelsentralene.

     

    Nå blir det strategi for små og sjeldne

    FFOs smågruppeforum er fredag kveld samlet for å diskutere flere viktige saker som angår personer med sjeldne diagnoser. Blant annet ny nasjonal strategi. 

    Tidligere i år varslet et samlet Storting at de vil opprette en nasjonal strategi for sjeldne diagnoser. Da kom endelig svaret på en lang prosess, som mange organisasjoner og fagmiljøet innen sjeldne diagnoser har ventet lenge på.

    Planlagt oppstart etter nyttår

    Odd Bakken som er spesialrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet, informerer om myndighetenes planlagte arbeidet med strategien. Arbeidet er ikke kommet i gang riktig enda, men oppstarten skal være like rundt hjørnet.

    - Det har tatt noe tid å komme i gang. Blant annet fordi det har vært et spørsmål om å lande en ny definisjonen av sjeldne diagnoser, før arbeidet med strategien settes i gang. Per dags dato har vi en annen definisjon av sjeldne diagnoser enn resten av Europa. Spørsmålet er om vi skal omgjøre den norske definisjonen for å samsvare med den europeiske, noe som kan gi oss større utbytte internasjonalt, sier Bakken.

    Brukermedvirkning viktig for strategien

    Bakken legger vekt på at brukermedvirkning vil være sentralt i prosessen med å utarbeide strategien. Han ønsker seg innspill fra forsamlingen.

    - Brukermedvirkning er toneangivende for utvikling av helsetjenestene. Det skal være utgangspunktet for hvordan vi lager en strategi som er givende for de som skal bruke tjenestene.

    Bakken viser til opptrappingsplanen for rehabilitering og habilitering, som peker på at kompetanse, diagnostisering og oppfølging er veldig varierende i kommunene og sykehus.

    - Det er viktig at en sjelden strategi tar opp i seg denne utfordringen, og sikrer et mer likestilt tilbud nasjonalt.

    Helhetlig strategiplan for funksjonshemmede

    I juni varslet Barne- og likestililngsdepartementet at de vil opprette en helhetlig nasjonal strategiplan for funksjonshemmede.

    - Et av FFOs mål med denne strategiplanen, er at den skal virke inn for å sikre et mer likt tilbud ute i kommunene, sier fagpolitisk leder i FFO, Berit Therese Larsen.

    Planen vil også bli sentral for personer med sjeldne diagnoser, blant annet når det gjelder koordinering av tjenester i kommunene og en målsetning fra FFO om å få et mer likeverdig tilbud uavhengig av hvilken kommune man bor i.

    Av strategiplanen ønsker FFO at den skal ha konkrete mål, tiltak og tidsfrister.

    - Den bør også inneholde tydelige indikatorer for å måle om tiltakene som blir iverksatt, faktisk har fungert. Larsen påpeker også at det vil bli viktig for oss i prosess med planen å sikre god og reell brukermedvirkning.

    - Vi ønsker oss brukerdeltakere inn i arbeidet med planen, sier hun.

     

     

    Blant de viktigste sakene FFO ønsker å løfte inn til strategiplanen er:

    • å få oppfylt rettigheter i kommunene
    • koordinerte tjenester i kommunene
    • flere med vitnemål 
    • flere i jobb

    Budsjettforhandlingene er i havn

    Det var mange seire å spore for funksjonshemmede og kronisk syke i budsjettforliket! Pleiepengeordningen blir utvidet noe, og tannhelseordningen for funksjonshemmede ble styrket. 

    Onsdag ettermiddag meldte partiene Høyre, FrP, KrF og Venstre at forhandlingene var kommet i mål. Forhandlingene har gitt oss noen veldig fine seire for våre standpunkt og forslag. Vi har laget en oversikt over budsjettforliket med fokus på det viktigste saker for FFO og FFOs organisasjoner.

    Departement

    Kapittel

    Post

    Tekst

    Millioner

    Våre kommentarer

    BLD

    872

    70

    Funksjonshemmedes organisasjoner, herunder FFO og SOR

    5

    Omhandler driftstilskuddet til organisasjonene våre og paraplyorganisasjoner

    BLD

    872

    70

    Fristidstiltak for barn og unge med store hjelpebehov.

    5

    Samme post som over, men betyr at det blir en øremerka økning

    BLD

    872

    72

    Økning av tilskudd til levekår og livskvalitet.

    1

    Gjelder tilskuddsordning som forvaltes av BUfdir

    JD

    470

    72

    Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak

    20

    Økningen er 5 mill mer enn det som var foreslått kuttet

    ASD

    634

    77

    Varig tilrettelagte arbeidsplasser, 200 plasser

    25

     

    ASD

    2650

    72

    Pleiepenger – fra 66 pst til 100 pst

    59

     Fantastisk! En seier for oss!

    ASD

    2650

    72

    Pleiepenger – unntak psykisk utviklingshemmede over 18

    2

     Dette har FFO jobbet hardt for! 

    ASD

    2661

    76

    Øke maksgrensen for lese- og sekretærhjelp for synshemmede

    8

     

    HOD

    732

    70

    ME-forskning

    1

     

    HOD

    765

    73

    Tiltak for bedre psykisk helse for studenter

    10

     

    HOD

    7711

    72

    Økt bevilgning til personer med nedsatt funksjonsevne - tannbehandling

    10

    Gode nyheter! 

    HOD

    2790

    70

    Habiliteringskurs, blindeforbundet

    4,3

     

    SD

    1330

    60

    TT-ordning for brukere med særskilte behov. Halvårseffekt fra 1.7.2018. Nye fylker

    22,5

    Bra utvidelse! 

    KMD/HOD

    571

    60

    Helsesøstre

    100

     

    KD

    254

    70

    Studieforbund

    22,5

    Reversering av kutt, men ingen prisjustering,

    KD

    260

    63

    Norm for lærertetthet, 16 elever pr lærer 1-4 trinn, 21 elever pr lærer 5-10 trinn

    200

    Nytt, dette er positivt! 

    KUD

    315

    70

    MVA-kompensasjon, frivillige organisasjoner

    75

    Halvparten av økningen vi ønsket. Et steg i riktig retning! 

    KUD

    325

    78

    Kulturarbeid for døve (Tilskudd til Norges Døveforbund)

    0,5

     
         

    Hjelpemidler

     

    Berører ikke tallbudsjettet.

     

    Rettshjelploven må utvides

    Vi har et godt rettshjelpsystem i Norge i dag, men rettshjelploven må utvides til å omfatte flere lover og flere mennesker. Les mer om hva vi spilte inn til Justiskomiteen om statsbudsjettet. 

    Flere lover må omfattes av rettshjelploven

    FFO mener at likestillings- og diskrimineringsloven, pasient- og brukerrettighetsloven, opplæringsloven og flere saker etter folketrygdloven må omfattes som en del av rettshjelploven. Disse lovene inneholder regler om retten til sentrale velferdsgoder, og er av stor betydning for folk som lever med funksjonshemninger og kroniske sykdommer. I alle saker som faller utenfor rettshjelploven, må den enkelte bruker betale for advokatbistanden selv.

    Økonomi innskrenker retten ytterlige

    I tilfeller der saker faller innenfor rettshjelploven og gir fri rettshjelp, blir retten innskrenket ved at kun de med aller svakest økonomi får benytte seg av fri rettshjelp. Taket ligger på 246 000 i brutto inntekt for enslige og 369 000 for ektefeller og andre som har felles økonomi. Denne inntekstgrensen har vært uendret siden 2009.

    Selv om noen har høyere bruttoinntekt enn den fastsatte inntektsgrensen, er det mange som likevel ikke har råd til å betale for advokat. Det er ikke foreslått heving av inntekts- og formuesgrensen i statsbudsjettet for 2018, noe som bekymrer oss.

    FFO har i flere år krevd at inntektsgrensene må heves, og dette er fortsatt vår primære tilrådning til komiteen.

    Enklere å få dispensasjon

    Det er et steg i riktig retning at det er blitt enklere å få dispensasjon fra inntektsgrensen. Ved vurdering av dispensasjon, mener vi at flere utgifter enn de som er knyttet til forsørgeransvar må tas med i betraktningen. Funksjonshemmede og kronisk syke har for eksempel ofte ekstrautgifter knyttet til sin sykdom som ikke kompenseres av det offentlige. Dette må tas hensyn til når dispensasjons gis.

    Vi mener at selv om ikke inntektsgrensene heves, er det ekstra viktig at muligheten for dispensasjon praktiseres slik at det er den enkeltes reelle betalingsevne som legges til grunn.

    Reverser kutt i spesielle rettshjelptiltak

    Vi mener at de ordninger som er omfattet av spesielle rettshjelptiltak utfører et svært viktig arbeid. Derfor mener vi det er svært alvorlig rettssikkerhetsproblem dersom kuttet i tilskuddsordningen blir vedtatt. Det fører til at tiltak som JURK eller Jussbuss må legge ned, eller må begrense driften sin til et minimum. Dette vil gå ut over grupper som ellers ikke vil få fri juridisk bistand.

    Både KrF og Venstre går i sine alternative budsjetter inn for å reversere kuttet. Vi ber komiteen lytte til de og gå inn for å reversere kuttet i tilskuddsordningen til spesielle rettshjelptiltak.

    Les hele høringssvaret vårt her.

    Hvordan skape gode skole- og utdanningsløp?

    Vi vet at mange unge funksjonshemmede ikke fullfører skolen og har utfordringer med å komme inn i arbeidslivet. Hvordan skal vi sørge for at flere funksjonshemmede fullfører skoleløpet? 

    Hva er de gode løsningene for å få til faglig og sosial inkludering i skolen?

    Dette er spørsmål vi vil drøfte mandag etter FNs internasjonale dag for personer med nedsatt funksjonsevne. Mandag 4. desember blir det konferanseder både forskere, ombud, skoleansatte og interesseorganisasjoner fremlegger sin forslag til hvordan skal en inkluderende skole for alle.

    Program

    09:00

    Innledning til FNs internasjonale dag for personer med nedsatt funksjonsevne. Politisk ledelse i Barne- og likestillingsdepartementet og i Kunnskapsdepartementet

    09:20 
    Innramming av dagen v/ Avdelingsdirektør Anna Bjørshol, Likestillingsavdelingen i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

    09:30 
    Barnekonvensjonen og CRPD om skole og utdanning. Barneombud Anne Lindboe og likestillings - og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm

    09:50 
    Vi vil, men hva må til? Om inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage og om overgangen fra barnehage til grunnskole. Professor Jorunn Midtsundstad. Universitetet i Agder og Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser

    10:25 
    Pause med musikalsk innslag av Kiru

    10:45 
    Inkludering, måloppnåelse og framtidstro - resultat fra ett forskningsprosjekt i svensk skole. Universitetslektor Elisabeth Persson og seniorprofessor Bengt Persson fra Høgskolen i Borås

    11:30 Lunsj

    12:30 
    Hva sier barna om hva som skal til for at skolen skal bli et bra sted å være og et bra sted å lære. Administrasjonssjef og seniorrådgiver Morten Hendis fra Barneombudet

    12:45 
    Hvordan jobbe inkluderende i skolen? Kommentar fra rektor Helen Ødegaard ved Solvin skole, Stange kommune

    13:00 
    Hva sier de unge med nedsatt funksjonsevne om videregående skole, høyere utdanning og overgang til arbeid. Generalsekretær i Unge Funksjonshemmede, Synne Lerhol

    13:15 Pause

    13:35 
    Om overgangen videregående skole, høyere utdanning, arbeid. Forsker III Sveinung Legard AFI, fra Høgskolen i Oslo og Akershus

    14:20 
    Hva må vi gjøre for å oppnå en faglig og sosialt inkluderende skole? Generalsekretær i FFO Lilly Ann Elvestad og styreleder i SAFO Jens Petter Gitlesen

    14:40 
    Avslutning. Avdelingsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Anna Bjørshol.

    Slutt ca kl. 15:00

    Konferansen tar for seg hele skoleløpet, med spesiell oppmerksomhet på overgangene mellom skoleslag. Vi hører også fra Essunga kommune i Sverige som har lykkes godt med å skape inkludering i skolen både faglig og sosialt.

    Konferansen arrangeres i Oslo 4. desember. Det er gratis å delta. Les mer og meld deg på her.  

    Erna Solberg innleder Kongressen

    Skal du på FFOs Kongress om noen uker? Se hva du har å glede deg til!

    FFOs Kongress arrangeres annethvert år i november. Dette er FFOs øverste organ. Her møter ledere fra medlemsorganisasjoner for å ta et blikk på året som har gått og for å stake ut retningen for FFO videre.

     I år er det statsminister Erna Solberg (toppfoto) som åpner Kongressen.

    - Vi er veldig glade for at statsministeren har takket ja til å innlede Kongressen og hilse medlemsorganisasjonene våre, sier generalsekretær, Lilly Ann Elvestad (foto fra Kongress 2015).

     

    Inkluderende skole på agendaen

    I løpet av Kongressen er det flere interne saker som tas opp, men det diskuteres også politikk.

    For årets Kongress har vi satt spesielt fokus på skole, og i den anledning tar konstituert kunnskapsminister Henrik Asheim (bildet) takket ja til å innlede dag 2 av Kongressen, der han vil fortelle om regjeringens politikk på området.

    I høst ble det nedsatt et ekspertutvalg fra regjeringen som skal gjennomgå spesialundervisningen i skolen. FFO fikk to medlemmer i referansegruppen til utvalget. Harald Kvame Hansen som er styremedlem i FFO, er en av de. Han vil holde et innlegg om hvilke saker som diskuteres i utvalget nå. Det er ventet at ekspertutvalget skal legge frem en konklusjon på vårparten av 2018.

     

    Behandler intern strategi

    De siste par årene har et omfattende organisasjonsutviklingsprosjekt vært et av FFOs hovedanliggender. På forrige Kongress ble det vedtatt å utforme en strategi for arbeidet videre, med noen fokusområder der FFO spesielt skal løfte sitt virke.

    Denne strategien er nå av FFOs hovedstyre og skal til siste behandling i Kongressen.

    Velger nytt styre

     

    Det skal også velges nye kandidater til FFOs hovedstyre. Det er ventet flere utskiftninger av styremedlemmer.

    Innstillingen til nytt styre kan du lese mer om her

     

     

     

    Her finner du hele programmet for FFOs Kongress

    Skal du ikke delta på årets Kongress? Du kan følge oss på Facebook for live-sendinger, samt Twitter og Instagram for oppdateringer. Vil du twitre med oss, bruk emneknagg #FFOKongress

     

    Dette må endres ved pleiepengeordningen

    Pleiepengeordningen ble foreslått endret med virkning fra 1. oktober i år. 

    Deler av ordningen har blitt betraktelig bedre enn den var før. Vi er for eksempel veldig glade for endringen til en 18 års aldersgrense fremfor én 12 års grense og én 18 års grense.

    - Vi jubler også over at enda flere familier med syke barn har fått rett til pleiepenger, det er en god utvidelse av ordningen, sa fagpolitisk leder Berit Therese Larsen i høringen.

    Men det er også momenter vi er bekymret for. Det gjelder spesielt ordningens tidsbegrensning, kompensasjonsgraden og manglende unntak fra aldersgrensen for utviklingshemmede.

    Tidsbegrensningen er for streng

    - De aller fleste som trenger pleiepenger vil være godt innenfor rammen på fem år. Men noen få har behov ut over dette, og for de er muligheten for unntak nå svært snever, påpekte Larsen for komiteen.  

    Vi har sett flere eksempler på konsekvensene av tidsbegrensningen i media, og vi får også flere slike historier tilsendt. Det kan for eksempel være barn med medfødt muskelsykdom som i det daglige ikke kan sies å «sveve mellom liv og død», men likevel har en svært alvorlig tilstand med behov for mye oppfølging.

    For mange familier gir langvarige sykehusopphold stort uttak av pleiepenger. Å la barn være alene på sykehus er ikke forenlig med dagens barneomsorg, det er ikke til barnets beste og det er brudd på barnets rett til å ha foreldrene hos seg på sykehuset.

    - Barn i denne situasjonen har et stort behov for omsorg, trygghet og kjærlighet, noe bare mamma og pappa kan gi. Foreldrene har opparbeidet seg stor kompetanse og ingen kjenner barnet og barnets behov som dem, sier Larsen.

    Samfunnsøkonisk gunstig å utvide ordningen

    Mange familier ender opp i vanskelige valgsituasjoner, noen må selge huset sitt, noen må vurdere barnebolig.

    Siden det bare er noen få familier som vil ha behov for pleiepenger ut over fem år, vil det i et samfunnsmessig perspektiv ikke dreie seg om store utgifter. Men i et menneskelig perspektiv er det helt avgjørende for de familiene det gjelder.

    - Vi ber derfor komiteen om å gå inn for forslaget som foreligger om å utvide muligheten for unntak fra femårsregelen også til de under 18 år som har en sykdom eller skade, og som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. 

    FFO ønsker større andel kompensasjon

    Å få redusert pleiepengene med 33 prosent etter et år vil ramme familienes økonomi hardt. Hvis begge foreldrene må ta ut pleiepenger vil de gå ned til 66 prosent etter et halvt år.

    - FFO støtter her forslaget som foreligger med 100 prosent kompensasjon i 1300 dager, og ber komiteen gå inn for det samme.

    Kutt aldersgrensen for utviklingshemmede

    Utviklingshemmede er en spesielt sårbar gruppe som trenger tilsyn og pleie fra sine foreldre under sykdom eller skade også etter at de er fylt 18 år. Vi støtter forslaget som foreligger om at det gjøres unntak for aldersgrensen for mennesker med utviklingshemning.

    FFO mener også det er behov for en levekårskartlegging av familier med barn som har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser. De har ofte store utgifter som andre familier ikke har. FFO støtter derfor også forslag B i representantforslaget.

    Les også: Sv, KrF og Arbeiderpartiet tar til orde for å bedre pleiepengeordningen

    Les også: Ny pleiepengordning fra 1. oktober

    Ber om 150 millioner ekstra til frivilligheten

    Regjeringens forslag til neste års statsbudsjett strammer kraftig inn aktiviteten for frivillige organisasjoner.

    Tilskuddsordningene for funksjonshemmedes organisasjoner har over flere år hatt en negativ utvikling, noe som påvirker frivilligheten sterkt. Derfor tok vi opp dette i høring med Familie- og kulturkomiteen denne uken.

    Vi la spesielt fokus på momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner.

    - Vi kan trygt slå fast at lovnaden om full kompensasjon for lengst har slått sprekker. Det er en negativ utvikling i ordningen og gapet mellom bevilgning og full momskompensasjon blir stadig større, sa fagpolitisk leder Berit Therese Larsen i høringen.

    I juni var det et enstemmig Storting som ba regjeringen styrke momskompensasjonsordningen gjennom en opptrappingsplan og en utvikling av ordningen. Men i budsjettet som er lagt frem øker i stedet avkortningen for fjerde år på rad, stikk i strid med stortingsvedtaket. Tall fra 2016 viser nå at frivilligheten har betalt 400 millioner mer i moms til staten enn det som refunderes.

    - For FFOs 70 medlemsorganisasjoner som søkte kompensasjon, viser tall fra Lotteri- og Stiftelsestilsynet at de nå har mottatt 41 millioner kroner mindre enn de har betalt inn, sa Åsta Tale Stand, rådgiver i FFO.

    Ut fra estimerte anslag vil gapet øke i 2018 med 60 millioner kroner dersom utviklingen får fortsette.

    - Det er mye penger for oss, penger som i stedet kunne vært brukt til nyttig arbeid i organisasjonene og for deres medlemmer, sa Tale Stand.

    Krever mer for mindre

    Regjeringen fokuserer sterkt på økt brukermedvirkning i utvikling av offentlige tjenester. Det syns vi er både riktig og nødvendig, men vi må ikke glemme at det stiller store krav om ressurser for den enkelte pasient- og brukerorganisasjon.

    - Forventningene til hva vi skal bidra med må følges opp med økonomisk støtte, som vi har bedt om, sier Strand.

     

    Foreslår kutt i heistilskuddet

    31. oktober var det aksjon utenfor stortinget som NBBL tok initiativet til sammen med seks andre organisasjoner. 

    Det var representanter fra FFO, Norske Boligbyggelag, Huseierne, Leieboligforeningen, Pensjonistforbundet, Statens seniorråd og Ergoterapeutene som deltok i aksjonen. 

    Aksjon utenfor stortinget

    FFO sammen med seks andre organisasjoner overleverte en fellesuttalelse.

    Der sto det blant annet at av landets 600 000 boliger i blokk mangler 380 000 av dem heis, altså betyr det at 2 av 3 blokkboliger ikke har tilgang til heis.

    FFO frykter at det foreslåtte kuttet i heistilskuddet vil gjøre slik at det tar veldig lang tid før alle norske boliger er tilgjengelige for mennesker med funksjonshemninger. I dag er det bare 10% av alle boliger som er tilgjengelige.

    Under aksjonen leverte FFO sammen med seks andre organisasjoner en fellesuttalelse til Karin Andersen fra Sosialistisk Venstreparti (SV) og Ola Elvestuen fra Venstre (V).

    I følge en forskningsrapport fra Oxford Research i 2016 viser det at tilskudd til heis er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette er fordi når funksjonshemmede ikke har råd til å tilpasse husene sine, er det en risiko for at de havner på institusjon, som er dyrere for kommunen. 

    Les mer: Enige om at regjeringen må reversere kuttet 

    2. november er det Operasjon Dagsverk. Denne artikkelen er skrevet av Amanda Storvand Lie (14) i anledning dagen. 

    Øverste foto, fra venstre: Cato Lie (FFO), Kristin Gyldenskog (Huseiernes Landsforbund), Ola Elvestuen (V) og Thor Eek (Norsk boligbyggelag).

    - Forslag om kutt kom brått på organisasjonene

    FFO var hos Stortingets utdannings- og forskningskomité denne uken for å gi innspill til statsbudsjettet. Komiteen hadde mange spørsmål om konsekvensene for kutt i voksenopplæringen.

    Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2018 et stort kutt i tilskudd til studieforbundene.
    - Vi ser her ett av mange kutt til frivilligheten som merkes godt for de det gjelder, sa FFO-rådgiver Åsta Tale Strand, og opplyste om at kuttet er på hele 13% og 22,5 millioner kroner.

    Flere i komiteen spurte om prosessen før kuttforslaget kom, og hva et slikt kutt vil bety.
    - Forslag om kutt kom brått på organisasjonene, kunne Strand fortelle. - Det var ingen kommunikasjon eller varsel på det i forkant.

    - Kurs og opplæring er god og viktig medisin

    - Studieforbundet Funkis har beregnet at det for vår gruppe blir en reduksjon på 3 millioner kroner i tilskudd. Dette utgjør 630 gjennomsnittskurs, fortalte Strand. Kursene er både diagnose-, mestrings- og aktivitetsrelatert.
    - Kurs og opplæring er god og viktig medisin.

    Det pågår nå en større evaluering av studieforbundene som skal avsluttes i mai 2018. FFO mener det er oppsiktsvekkende at store kuttforslag fremmes midt i en evalueringsfase.

    Et lignende kuttforslag kom for tre år siden. Den gang ble forslaget reversert i Stortingsbehandlingen, og FFO håper det samme vil skje denne gang.

    FFO sitt tydelig budskap til komiteen var å reversere kuttforslaget, og kompensere for prisvekst. Dette betyr at bevilgningen må økes med 28 millioner kroner for 2018.

    Høring i stortingets utdannings- og forskningskomite
    Unge Funksjonshemmede og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon på høring i Stortingets utdannings- og forskningskomité


    Millioner til tidlig innsats

    Regjeringen foreslår å styrke satsingen på tidlig innsats. Det er FFO enig i og glad for.
    - Det er dokumentert at behovet for spesialundervisning øker etter hvert som elevene blir eldre, og det viser viktigheten av tidlig innsats, sa generalsekretær i FFO, Lilly Ann Elvestad under høringen.

    Regjeringen foreslår i statsbudsjettet en økning på 100 millioner kroner til tidlig innsats i barnehage og skole, og gir kommunene 200 millioner kroner gjennom de frie inntektene til arbeidet med tidlig innsats.

    - I kampen om frie midler i kommunene frykter vi at skolebarna med særskilte behov ikke står først i køen, fortalte Elvestad.

    I statsbudsjettet prioriteres videreutdanning av lærere, noe som er positivt. FFO etterlyser en gjennomgående satsing på alle lærere når det gjelder spesialpedagogikk, med fokus på kunnskap om barn og unge med funksjonshemming og/eller kronisk sykdom.

     

    Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO

    Flere medlemsorganisasjoner fikk avslag

    Seks av FFO sine organisasjoner søkte utdannings- og forskningskomiteen om egne høringer med komiteen, men fikk avslag.

    - FFO jobber for det som er felles for våre medlemsorganisasjoner. I tillegg har organisasjonene selv egne saker og vinklinger som de har behov for å ta opp med de folkevalgte, sa generalsekretær, og håpet komiteen ville åpne for at medlemsorganisasjoner kan møte neste år.

     

    Les FFO sin merknad til Stortingets utdanning- og forskningskomité

    FFO vil ha utvidet TT-ordning

    Mandag la FFO frem sine synspunkter på statsbudsjettet for transport- og kommunikasjonskomiteen. Universell utforming av kollektivtransporten og TT-ordningen var høyaktuelle temaer.

    En undersøkelse gjort av Sintef i 2015 viser at 46 % av personer med nedsatt funksjonsevne, av om lag 260 respondenter - mener transport er en utfordring i hverdagslivet, sa rådgiver i FFO, Cato Lie, og var bekymret.

    FFO ba om at 2035 settes som endelig frist for universell utforming av kollektivtransporten. Universell utforming handler om å tilrettelegge for alle, men i samferdselssektoren har det i stor grad vært fokus på personer med nedsatt bevegelse og syn.

    På- og avstigning er en stor utfordring på de ulike transportmidlene. FFO mener dagens løsninger ikke er gode nok. FFO viste til noen løsninger som er gode:

    • Alle busser bør utstyres med heis eller rampe som kan betjenes av bruker.
    • Kun et fåtall togstasjoner er universelt utformet. FFO foreslår at alle stasjoner som ikke skal oppgraderes til universell utformingsstandard i overskuelig fremtid, blir tilrettelagt så raskt som mulig.
    • Ambulift eller ramper er bedre løsninger enn å bli båret inn og ut av fly

    Noen kan ikke reise kollektivt

    FFO mener at selv om kollektivtransporten i fremtiden blir tilgjengelig/universelt utformet, vil det likevel være noen som ikke kan reise kollektivt av ulike årsaker. Det innebærer en isolert tilværelse og hindrer et aktivt sosialt liv.
    - Disse menneskene er helt avhengig av en god TT-ordning, forklarte Cato Lie.

    TT-ordningen ble i sin tid etablert for å kompensere for manglende tilgjengelighet til offentlig transport. Den er fylkeskommunal, og praktiseres svært ulikt i fylkene. Regjeringen foreslår dessverre ingen utvidelse i nasjonal TT-ordning i sitt budsjettforslag.

    FFO ber derfor om en årlig budsjettøkning på 45 mill. kroner og at 6 nye fylker inkluderes i ordningen i 2018 og 2019.

    - Slik kan man sikre et godt og likeverdig transporttilbud og bedre livskvalitet til de det gjelder, uavhengig av hvilket fylke man bor i, sa Lie på vegne av FFO.

    Berit T Larsen på høringMedlemsorganisasjoner ekskludert

    Norsk Epilepsiforbund, Hørselshemmedes Landsforbund og Norges Blindeforbund søkte om egne høringer, men fikk avslag fra transport- og kommunikasjonskomiteen. FFO delte av sin tid slik at organisasjonene hadde mulighet til å legge frem sine merknader til statsbudsjettet.

    - FFO som paraply jobber for det som er felles for våre medlemsorganisasjoner, men i tillegg har medlemsorganisasjonene egne saker og vinklinger de har behov for å ta opp med de folkevalgte, sa fagpolitisk leder Berit Therese Larsen, og håpet komiteen neste år ville vurdere og åpne for egne høringer igjen.

    Les FFO sin merkand til transport - og kommunikasjonskomiteen

    5 skumle saker i statsbudsjettet

    Noen markerer Halloween ved å dekorere med skummel pynt, og fortelle hverandre skremmende historier. FFO markerer dagen ved å vise deg fem skumle saker i forslag til statsbudsjett 2018.

    5 skumle saker i statsbudsjettetRegjeringen foreslår å flytte deler av
    ansvaret for hjelpemidler til kommunene
    Både brukerorganisasjonene og kommunene har anbefalt på det sterkeste å ikke flytte ansvar for hjelpemidler til kommunene. Men regjeringen lytter ikke. Les mer
    Les - Dette mener vi er svært uheldig


    Voksenopplæring kuttes med 22,5 millioner
    Støtten til voksenopplæringen kuttes i forslaget til statsbudsjett. Kuttet får dramatiske konsekvenser for funksjonshemmedes organisasjoner.  Les mer

    Ingen styrking av kommunenes plikt til å tilby BPA
    FFO får mange tilbakemeldinger om at kommunene ikke følger opp lov og rundskrivet fra helseministeren på området. FFO ønsker er sterkere styring av BPA. Les mer

    Ingen bedring av bostøtteordningen
    Det foreslås ingen bedring av bostøtteordningen i statsbudsjettet. FFO er skuffet. Les mer
    Les Ber komiteen endre bostøtte

    Ingen utvidelse av TT-ordningen
    Regjeringen foreslår dessverre ingen utvidelse i nasjonal TT-ordning i sitt budsjettforslag. Les mer


    Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon tar opp en rekke temaer knyttet til våre grupper funksjonshemmede og kronisk syke i forbindelse med statsbudsjettet. Vi har hatt en egen budsjettkonferanse, vært i høringer i flere komiteer, og vil fortsette å følge opp statsbudsjettet.

    - Dette mener vi er svært uheldig

    I oktober deltok FFO på høring i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget i anledning statsbudsjettet. Hjelpemidler, arbeid til funksjonshemmede og pleiepenger og var tre viktige temaer FFO tok opp.

    Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å flytte folketrygdens ansvar for enkelte hjelpemidler over til kommunene.

    - Dette mener vi er svært uheldig, sa generalsekretær Lilly Ann Elvestad på høringen, og listet opp tre grunner til det;

    1. Endringen omtalt som en «justering», noe FFO er sterkt uenig i

    Å flytte ansvaret fra folketrygden, som er en statlig ordning, og over til kommunene, er langt mer enn bare en justering. Hjelpemidler i folketrygden er finansiert gjennom overslagsbevilgning, mens kommunene finansieres gjennom rammeoverføringer.

    2.  Faglige argumenter

    Tidligere forslag om overføring av ansvar for hjelpemidler til kommunene møtte massiv motstand i høringsrunden, både fra brukerne, brukerorganisasjonene, flertall av kommunene og ergoterapeutene.

    3: Ikke samfunnsøkonomisk

    Menon Economics har foretatt en samfunnsøkonomisk analyse av en flytting av ansvar for fastmonterte hjelpemidler i bolig til Husbanken og kommunene. Analysen viser at en ikke ser særlige realiserbare nyttegevinster, og samtidig mener at det med høy sikkerhet vil ha negative konsekvenser for brukerne.

    På bakgrunn av dette ba FFO komiteen om ikke å følge opp forslaget om å flytte ansvar for enkle og høyfrekvente hjelpemidler, tilrettelegging av bolig og velferdsteknologi til kommunene.

    Flere funksjonshemmede i arbeid

    arbeid- Flere funksjonshemmede i arbeid er en av FFOs viktigste saker, sa generalsekretær Lilly Ann Elvestad under høringen.

    Regjeringen har varslet at det skal nedsettes et utvalg for å få flere i jobb, og FFO mener at økt sysselsetting av funksjonshemmede vil være et at oppdragene til dette utvalget.

    Regjeringen har ikke omtalt dette utvalget i budsjettproposisjonen, så derfor ba FFO om komiteens drahjelp for å sikre at utvalgets mandat også inkluderer tiltak for at flere funksjonshemmede skal komme i arbeid.

    FFO ba også om at Funksjonshemmedes egne organisasjoner får medvirket direkte i dette arbeidet.

    Bekymret for innstramminger i pleiepengeordningen

    FFO er fornøyd med den utvidelsen av pleiepengeordningen Stortinget foretok, men bekymret for innstramningene i ordningen.

    - Vi er derfor glad for Stortinget har bedt regjeringen å legge fram forslag om endringer i pleiepengeordningen som sikrer mer økonomisk trygghet og forutsigbarhet for foreldre med pleie- og omsorgsoppgaver, sa Elvestad på høringen.

    FFO ba arbeids- og sosialkomiteen å komme med tiltak og ressurser som sikrer at foreldre som bruker opp 260 dager på 6 måneder på grunn av samtidig 100 prosent uttak - ikke får redusert inntekt før det er gått ett år.

     

    Les FFOs merknad til høring
    Les mer om Pleiepenger

    Universell utforming av Norge på riktig spor

    Under FFOs budsjettkonferanse i oktober guidet FFOs rådgiver Cato Lie medlemsorganisasjonene gjennom statsbudsjettet på tema universell utforming. - Vi ser mer og mer eksempler på universelt utformede løsninger, sa Lie. - Samtidig gjenstår det mye.

    I dag omfattes 7 fylker av TT-ordningen, som sikrer rullestolbrukere og blinde rett på en andel gratis taxiturer. I FFOs krav til statsbudsjettet ber FFO om mer penger til den nasjonale TT-ordningen.

    I statsbudsjettet legges det ikke opp til at flere fylker blir inkludert, men en videreføring av ordningen for fylkene som allerede er omfattet av den.
    - De kan ikke gi noen fylker en nasjonal ordning, men ikke alle, sa Lie. - Det er en logisk brist, og dette skal FFO følge opp.


    - FFO må jobbe for å sikre fremdrift i arbeidet med å gjøre togstasjoner universelt utformet. Status er at av 336 togstasjoner er 23 universelt utformet, og 98 tilgjengelige, fortalte FFO-rådgiveren.

    En liten seier for FFO

    En god nyhet Lie formidlet forsamlingen var at stasjoner nå skal gjøres tilgjengelige i påvente av at de blir universelt utformet. - Det er gledelig, og i tråd med FFO sine anbefalinger, sa Lie, og omtalte det som en liten seier for FFO. I FFOs krav til statsbudsjettet ba FFO regjeringen om å sikre tilstrekkelig fremdrift i arbeidet med å gjøre togstasjoner tilgjengelige for funksjonshemmede. FFO har bedt om at 18 stasjoner blir universelt utformet i 2018, og at 30 gjøres tilgjengelige.

    FFOs budsjettkonferanse 2017Nytt: assistanse til busspassasjerer i tre byer

    Kollektivknutepunkt i Oslo, Lillehammer og Bergen skal tilby assistanse til busspassasjerer med nedsatt funksjonsevne.
    – Totalt er dette er nytt og positivt. Det er fint at assisteringspersonell kan hjelpe av og på bussen. Cato Lie minte samtidig forsamlingen på at sjåføren fortsatt har en nøkkelrolle for å sørge for ombordstigning.


    Tilgjengelige bygg for alle

    FFO har anbefalt at 2035 settes som endelig frist for universell utforming av eksisterende bygg, samt legge dette inn i en forpliktende handlingsplan.
    - FFO er med på utarbeidelse av et veikart med mål om at alle skolene skal være universelt utformet innen 2030. Fristen for at de skal være tilgjengelige må settes til 2025, påpekte Lie.

    FFO ser behovet for midler som skal stimulere til at offentlige bygg skal være tilgjengelige innen 2015. Det kan for eksempel være en nasjonal ordning med boligtilpassingstilskudd gjennom Husbanken.

    I etterkant av FFOs budsjettkonferanse skal FFO i høring på Stortinget i Transport- og kommunikasjonskomiteen i forbindelse med Statsbudsjettet. 

     

    Ber komiteen endre bostøtten

    Torsdag la vi frem våre krav til endringer i forslaget til statsbudsjett for Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Bostøtta var et av hovedtemaene. 

    Uførereformen fikk utilsiktet svært negative konsekvenser for bostøtte for uføre og spesielt for unge uføre. Omleggingen gjør at man sitter igjen med den samme inntekten, men mister retten til bostøtte.

    -  Denne konsekvensen må rettes opp. Uføre må ses i en særstilling siden de fleste ikke har stor mulighet til å øke inntekten sin ved å jobbe, sier Larsen til komiteen.  

    Ved hjelp av bostøtte kan flere leve selvstendige liv i leid eller eid bolig.

    - Eksempelvis har svært få som er ung ufør hatt mulighet til å komme inn på boligmarkedet. Vi ber derfor komiteen sikre at inntektsgrensen for ung ufør igjen gir rett til bostøtte fra 2018, sier Larsen.

    Ressurskrevende tjenester stadig mer kostnadsdrivende

    Formålet med toppfinansiering fra staten er å sikre gode tjenester i kommunene for tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats. Men nå øker innslagspunktet kraftig, med hele 50 000 kroner mer per bruker enn prisutviklingen.

    - Kommunene betaler allerede størstedelen av kostnaden ved ordningen. De opplever økt ansvar og press rundt helse- og omsorgstjenester, og skal fremover også bruke ressurser på mange andre krevende oppgaver. Vi er redd for at et så høyt innslagspunkt i ordningen vil føre til færre og dårligere tjenester, forteller Larsen.

    Ønsker tidsfrist for universell utforming av bygg

    Per dags dato finnes det ikke tidsfrister for når bygninger i Norge skal være universelt utformet. Det betyr at synshemmede, hørselshemmede, mennesker i rullestol og flere daglig sliter med å komme inn og rundt i skoler, togstasjoner, restauranter og puber.

    - Vi ber komiteen om å etterlyse fremdriftsplanen, og sette 2035 som absolutt siste frist for universell utforming av eksisterende bygg. For skolebygg må fristen settes til 2030.

    Vi tok også opp flere saker når vi var i Kommunalkomiteen. Blant annet heistilskudd og universell utforming av bolig. Les vår merknad for mer informasjon om disse sakene.

     

    Våre innspill til statsbudsjettet - helse

    Vi har deltatt med fagpolitisk leder Berit Therese Larsen og rådgiver Arnfinn Aarnes i Helse- og omsorgskomiteen for å legge frem noen av våre synspunkter på statsbudsjettet innen helsefeltet.

    Larsen la spesielt vekt på tre saker.

    Først understreket hun at FFO mener lærings- og mestring bør bli en del av tilskuddsordningen til friskliv, læring og mestring. Bakgrunnen er at midlene i dag er kun innrettet mot friskliv, etter føring fra fylkesmannen.  

     - Vi ønsker at ordningen utvides til å også omfatte læring og mestring som er et viktig tilbud til pasienter i tillegg til medisinsk behandling, sier Berit Therese Larsen.

    Hun mener midlene fint kan fordeles på mer positivt arbeid med utgangspunkt i det regjeringen selv skriver i statsbudsjettet: «Disse leve med-tilbudene er ikke et alternativ til, men bør komme i tillegg til de diagnosespesifikke opplæringstilbudene i spesialisthelsetjenesten," står det. 

    Ønsker sterkere styring av BPA

    Siden ordningen med BPA ble rettighetsfestet 1. januar 2015 har FFO fått mange tilbakemeldinger om at kommunene ikke følger opp lov og rundskrivet fra helseministeren på området. De mange mediesakene i de senere årene støtter opp om oppfatningen av at denne tjenesten ikke er god nok i alle kommuner. 

    Nylig la UNI Research frem sin evaluering av rettighetsfestingen.

    - Evalueringen synliggjør at det fortsatt er store ulikheter mellom kommunene, og at rettighetsfestingen ikke har ført til at mange flere kommuner tilbyr ordningen. Det er alvorlig. Rettighetsfestingen har ikke virket etter hensikten som var å gi en mer lik og forutsigbar ordning over hele landet, sier Larsen. 

    Savner sterkere opptrappingsplan

    Regjeringen har som varslet, oppfylt løftet sitt om å gi 100 millioner kroner mer til opptrappingsplanen for rehabilitering og habilitierng i 2018. Vi mener fortsatt at opptrappingsplanen burde vært mer ambisiøs.

    - For å sikre at de som trenger habilitering og rehabilitering får det, foreslår vi at det tas inn rutinemessig som en del av pasientforløp, sier Larsen til Helse- og omsorgskomiteen. 

    Les hele vår merknad til Helse- og omsorgskomiteen her

    FFO på workshop i Brüssel

    I oktober gikk startskuddet for å oppdatere den alternative CRPD-rapporten fra 2015. FFO startet arbeidet på workshop i Brüssel i regi av FNs høykommissær for menneskerettigheter, EDF og EQUINET.

    Staten skal våren 2019 redegjøre ovenfor CRPD-komiteen hvordan de har fulgt opp forpliktelsene i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

    Brüsselbesøket markerte en god start for det kommende arbeidet med oppdatering av den alternative CRPD-rapporten. Woekshopen tok for seg hvordan vi som sivilt samfunn kan jobbe opp mot CRPD-komiteen både før og etter at Norge har møtt i komiteen.

    Den alternative rapporten og annen informasjon fra sivilt samfunn er viktig for at komiteen skal stille gode spørsmål til Norge og gi treffsikre anbefalinger for hvordan Norge kan oppfylle konvensjonen på en bedre måte.

    Anne Therese Sortebekk, en av tre i FFO-utsendingen, holdt et innlegg på samlingen, om arbeidet med utarbeidelsen av den alternative rapporten til CRPD-komiteen.

    Fra FFO deltok også Berit Therese Larsen og Ingunn Westerheim i tillegg til og Anne Therese Sortebekk, samt Stian Innerdal fra Blindeforbundet. På samlingen deltok også representanter fra ulike organisasjoner i andre europeiske land som skal møte i CRPD-komiteen i nær framtid.

    Organisasjonene som tidligere har deltatt i arbeidet med rapporten, vil bli involvert i oppdateringen.

    Voksenopplæring kuttes med 22,5 millioner

    Støtten til voksenopplæringen kuttes i forslaget til statsbudsjett. Kuttet får dramatiske konsekvenser for funksjonshemmedes organisasjoner. 

    For organisasjonene av funksjonshemmede og kronisk syke betyr kuttet rundt 630 færre kurs per år på landsbasis.

    - Vi oppfordrer KrF og Venstre til å snu regjeringens forslag. Kursene er viktige bidrag til å øke livskvaliteten for personer med funksjonshemming og kronisk sykdom. Kurs innen for eksempel mestring, styrker den enkelte i å leve livet med en diagnose, sier Åsta Tale Strand, rådgiver i FFO.

    Skjerming uten effekt

    De fleste av funksjonshemmedes organisasjoner er organisert i Studieforbundet Funkis, til sammen 81 organisasjoner. Funkis har de siste årene økt sin aktivitet jevnt og trutt.

    I statsbudsjettet er det foreslått en skjerming av tilretteleggingstilskuddet, et tilskudd som utløses når organisasjonene arrangerer kurs. Men kutt i midlene til voksenopplæring får også konsekvenser for tilretteleggingstilskuddet.

    - For organisasjonene oppleves det ikke som en skjerming av tilskuddet, når det samtidig blir færre kurs å tilrettelegge, sier Strand.

    Viktige kurs går tapt

    Tilskuddet til studieforbundene er i statsbudsjettet foreslått redusert fra 208,4 millioner til 185,9 millioner. Reduksjonen er på totalt 22,5 millioner. Når den forventede prisveksten beregnes inn, utgjør kuttet hele 28 millioner kroner.

    I følge Funkis sine egne beregninger vil resultatet bli 3 millioner i kutt i samlet tilskudd og kurs i 2018. Ut i fra en gjennomsnittsberegning fører dette til totalt 630 færre kurs for Funkis sine organisasjoner. 

    - En stor og viktig del av den lokale kursaktiviteten knyttet til livsmestring går tapt om dette forslaget får stå urørt, sier Strand. 

    Oppretter tilbud om tarmkreftscreening

    Ifølge statsbudsjettet vil regjeringen gjøre screening av tarmkreft gjøres til en nasjonal ordning. Det betyr at alle i Norge vil få tilbud om screening det året de fyller 55. 

    Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder forekomst av tarmkreft og risikoen øker med alder. Hver dag får ti nordmenn påvist kreft i tykktarm eller endetarm. Formålet med screening for tarmkreft er å redusere forekomsten og dødelighet av tarmkreft ved å oppdage og fjerne forstadier til kreft eller kreft.

    I 2012 ble det satt i gang et pilotprosjekt for screening i to helseforetak i Helse Sør-Øst. Kvinner og menn fra Østfold, Akershus og Buskerud har gjennom dette forprosjektet fått tilbud om screening. Prosjektet har vist svært gode resultater og FFO er positive til at ordningen skal bli tilgjengelig nasjonalt.

    - Det anslås at 15 til 20 prosent vil unngå dødelig tarmkreft ved innføring av nasjonal screening. Det vil kunne redde mange liv, sier helserådgiver i FFO, Arnfinn Aarnes (bildet).

    Ruller ut programmet over fem år

    I statsbudsjettet økes bevilgningen til prosjektet med 8 millioner for 2018.

    Den økte bevilgningen vil gå til utvikling av nytt IT-program, rekruttering av personell, skopiskole og investeringer i endoskopisentre med videre, i det nye nasjonale programmet.

    Forslaget om nasjonalt program er i tråd med anbefaling fra Helsedirektoratet og innebærer at programmet gjøres landsdekkende i løpet av en femårsperiode. Kostnadene for fullt program vil være om lag 250 millioner kroner, anslås det i statsbudsjettet.

    Vision of the Fjords vinner Innovasjonspris

    Årets Innovasjonspris for universell utforming går til Vision of the Fjords.

    Hvert år deles innovasjonsprisen ut av Barne- og likestillingsministeren i samarbeid med Stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA. I år gikk prisen til prosjektet "Vision of the Fjords". FFO har vært på befaring på fartøyet, og konstaterte at løsningene på fartøyet var veldig gode. 

    - Vi er veldig fornøyde med komiteens valg av vinner. Dette er et prosjekt som har tatt hensyn til brukernes innspill og resultatet har blitt så bra at det vil fungere godt for personer som har utfordringer med syn, hørsel eller å bevege seg, sier Cato Lie, rådgiver i FFO. 

    Dette er den første båten som er bygd for både batteri og konvensjonell framdrift. Båten har både et design og teknologi som gjør at den skiller seg ut og blir lagt merke til.

    Utvendig er det et stort gangareal der passasjerene kan spasere rundt og nyte naturen. Det kan de også gjøre innenfra gjennom store panoramavindu.

    - Vi er svært stolte over denne båten som nærmeste er en verdsnyhet og som blir lagt merke til både for på design og tekniske løsninger, sier Tor Øyvin Aa til avisa Firda Tidend

    Stopp tidsreduksjonen i AAP-ordningen

    Ordningen arbeidsavklaringspenger (AAP) innskrenkes fra fire til tre år fra nyttår. Dette kombinert med lange ventetider på arbeidstiltak, gjør oss bekymret.

     

    Berit T LarsenMange med AAP-ordning får vedtak om arbeidsmarkedstiltak, men ifølge statsbudsjettet er det svært lang ventetid for disse. I gjennomsnitt venter personer i over ett år, og denne ventetiden spiser av den totaltiden man har rett på arbeidsavklaringspenger.

    - Vi oppfordrer Stortinget og Arbeiderpartiet, KrF og Venstre til å komme på banen i denne saken og stoppe reduksjonen, sier fagpolitisk leder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Berit Therese Larsen.

    Tiltakskøer spiser av tildelt tid

    I praksis vil en person som er på AAP-ordning måtte vente i over et år fra vedtak om tiltak til tiltaket faktisk starter. Regjeringen ønsker å få ned tiltakskøene, men den lille reduksjonen som er dokumentert er ingen trøst for fremtidens AAP-mottakere.

    – Er man skikkelig uheldig og må vente lenger enn 384 dager, er det ikke mye tid igjen til å faktisk få gjennomført tiltaket, sier Larsen og spør: – Er det riktig at ventetid i systemet skal gå ut over verdifull tid som personer heller kunne brukt til utdanning og kompetansebygging?  

    AAP-ordningen gir mulighet for 2 års forlengelse, men det er ingen garanti.

    – For at ventetiden ikke skal ramme personer på AAP, ber vi regjeringen iverksette tiltak som faktisk vil korte ned ventetiden, sier Larsen.

    FFO ønsker forbedret pleiepengeordning

    FFO er glade for at sentrale politikere fra SV, KrF og Arbeiderpartiet denne uken har tatt til orde for å bedre pleiepengeordningen. 

    - Vi håper nå på et flertall i Stortinget for en enda bedre pleiepengeordning, sier generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Lilly Ann Elvestad.

    Det ble innført ny pleiepengeordning i år fra 1. oktober. Muligheten for å motta pleiepenger omfatter nå langt flere familier med varig syke barn opp til 18 år, noe som er veldig bra. Men vi er bekymret for de innskrenkingene som går ut over familier med syke barn med langvarig pleiebehov. FFO ønsker en enda bedre pleiepengeordning for å også ivareta familier som står i en svært vanskelig situasjon.

    Pleiepenger er en ordning som skal erstatte arbeidsinntekt slik at foreldre kan pleie syke barn hjemme. 

    - Noen familier vil falle ut med ny ordning, uten at de blir fanget opp av et forutsigbart økonomisk sikkerhetsnett gjennom andre ordninger, sier Elvestad (bildet).

    Selv om den nye ordningen gir mulighet for pleiepenger til flere, er FFO uenig i enkelte av innstrammingene ny pleiepengeordning innebærer.

     

     

    FFO anbefaler:

    •  Større mulighet for unntak på tidsavgrensning
    •  Mulighet for ny opptjeningsrett etter fem år
    • 100 prosent kompensasjonsnivå hele pleiepengeperioden
    •  Utvidet aldersgrense for utviklingshemmede

    Les mer: Ny pleiepengeordning fra 1.oktober 

    Uendret bostøtte rammer uføre

    Det foreslås ingen bedring av bostøtteordningen i statsbudsjettet. FFO er skuffet. 

    - Her hadde vi forventet at regjeringen hadde kommet med en permanent løsning for uføre, sier fagpolitisk leder Berit Therese Larsen i FFO. - Dette rammer mange med trang økonomi hardt.

    Bostøtten er en viktig ordning som reduserer boutgiftene for mennesker med lav inntekt. Flere uføre, og spesielt unge uføre, mistet retten til bostøtte etter at uførereformen trådde i kraft i 2015. Det ble opprettet en kompensasjonsordning, men den er midlertidig og fanger kun opp de som mottok bostøtte og uførepensjon før 2015. I statsbudsjettet forslås det å videreføre den midlertidige ordningen.

    Larsen mener det haster å få på plass en permanent løsning som sikrer at uføre ikke mister retten til, eller får mindre bostøtte som følge av uførereformen.

    De to siste årene har antall uføre som får bostøtte falt med 23.700. At antall bostøttemottakere faller, skyldes ikke at færre har behov for støtte, ifølge Husbanken. Inntektsgrensene for bostøtte er hevet, og slik har flere falt ut av ordningen.

    Et av FFO sine krav til statsbudsjettet for 2018 var å heve inntektsgrensen i bostøtte for alle uføretrygdede. Det er heller ikke gjort.

    Mange uføre har en svært krevende økonomisk situasjon. Med bortfall av bostøtten har unge uføre fått større utfordringer med å flytte fra sine foresatte, bosette seg i eid eller leid bolig og starte bokarrieren. Bortfall av de statlige midlene setter press på kommuneøkonomien og sosialhjelp. 

    FFO anbefaler at bostøtteordningen får et løft, og setter sin lit til at partier utenfor regjeringen samler seg om å få dette rettet opp i revidert statsbudsjett.

    Regjeringen vil flytte hjelpemidler til kommunene

    Både brukerorganisasjonene og kommunene har anbefalt på det sterkeste å ikke flytte ansvar for hjelpemidler til kommunene. Men regjeringen lytter ikke.

    I statsbudsjettet som ble lagt frem torsdag kommer det frem at Arbeids- og sosialdepartementet ønsker å flytte ansvaret for enkle og høyfrekvente hjelpemidler til kommunene. Det samme gjelder hjelpemidler for tilrettelegging av bolig.

    - Med dette forslaget viser regjeringen at de ikke lytter til faglige argumenter. I høringsrunden var FFO og flere brukerorganisasjoner helt imot og frarådet på det sterkeste å flytte ansvar for hjelpemidler fra Folketrygden, sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (bildet).

    De aller fleste kommunene som svarte på høringsuttalelsen var også imot å ta dette ansvaret.

    I 2016-2017 gjennomgikk et ekspertutvalg nedsatt av regjeringen hjelpemiddelfeltet. Utvalget landet på at prinsippet om hjemmel i Folketrygden fortsatt skulle ligge til grunn, noe vi var svært positive til.

    - Dessverre lytter ikke regjeringen. Konsekvensen vil bli at tilgang til hjelpemidler avhenger av den enkelte kommunes økonomi og kompetanse. Dette vil ramme funksjonshemmede hardt. Mulighetene for å leve et selvstendig liv og være i arbeid på lik linje med andre vil bli sterkt svekket, sier Elvestad.

     

    Les vårt politiske notat Hjelpemiddelordningen er truet: Ikke flytt den til kommunene


    Vi er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering.