Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Aktuelt

Ny pleiepengeordning 1. oktober

Illustrasjonsbilde

Fra 1. oktober gjelder ny pleiepengeordning. FFO er positive til at ordningen utvides, og flere familier vil omfattes av ordningen. Men den vil slå svært uheldig ut for familiene med de sykeste barna.

Pleiepenger skal erstatte arbeidsinntekt slik at foreldre skal kunne pleie syke barn hjemme. Noen vil falle ut med ny ordning, uten at de fanges opp av et forutsigbart økonomisk sikkerhetsnett gjennom andre ordninger. Derfor var og er FFO uenige i enkelte av innstrammingene ny pleiepengeordning innebærer.

Familier med de sykeste barna er de som trenger pleiepengeordningen aller mest. Noen vil trenge den i over 5 år, og vil stå uten sikkerhetsnett etter dette. Ny pleiepengeordning legger opp til at familier kan får unntak på tidsavgrensningen, men FFO oppfatter unntaket som for snevert. Det er også viktig for at det gis mulighet for en ny opptjeningsrett etter 5 år om ny sykdom oppstår eller man opplever tilbakefall.

 

Flere familier omfattes av ordningen


Det er bra at ordningen åpner for varig syke barn, og at aldersgrensen utvides slik at det er mulig å få pleiepenger etter at barnet er 12 år.

Men aldergrensen burde vært 20 år for alle, og FFO var i sitt høringssvar uenige i at 18 år skulle være absolutt øvre grense. En felles aldersgrense kunne også som hovedregel inkludert utviklingshemmede. Foreldreansvaret varer ifølge Barneloven, til barna er ferdige med videregående skole, eller til barnet er 20 år.

 

FFO uenige i kompensasjonsnivå

FFO er uenige i innføringen av et kompensasjonsnivå som kun gir pleiepenger med 100 prosent av grunnlaget i 260 dager. Etter dette blir kompensasjonen redusert til 66 prosent av inntekten.

FFO ønsket primært at kompensasjonsnivået måtte være 100 prosent av tapt lønn hele den perioden man har rett på pleiepenger, også når maksimal pleiepengeperiode er sammenhengende.

 

Ikke gode nok ordninger i kommunene

Omsorgslønn og tjenester fra helse- og omsorgstjenesten i kommunen er mer usikre ordninger sett opp mot de statlige ordningene. Omsorgslønn er ikke et optimalt sikkerhetsnett når pleiepengene opphører, slik omsorgslønnen er innrettet nå, etter FFO sitt syn.

Ny pleiepengeordning har vært på høring, behandlet, og trer i kraft 1. oktober 2017.
Les FFOs merknad til ordningen her
Les om ny pleiepengeordning

Nytt e-system skal motvirke feilmedisinering

Illustrasjonsbilde

17 % av pasientskader er knyttet til legemidler. Det anslås at halvparten av legemiddelskadene kan forebygges. Regjeringen har nå foreslått å innføre «Pasientens legemiddelliste», som skal gi bedre oversikt over den enkeltes legemiddelbruk. FFO er positive til e-systemet.

Feilmedisinering og overmedisinering er et betydelig problem i helsetjenesten. En viktig årsak til at legemiddelrelaterte feil oppstår er at helsepersonell mangler en samlet oversikt over hvilke legemidler pasienten bruker. Det blir forskrevet legemidler av flere leger på ulike nivå i helsetjenesten samtidig. Uten fullstendig oversikt over pasientens legemidler kan det lett gjøres feil. FFO mener det nødvendig å lage et system som sikrer god oversikt over legemidler i bruk.

 

Bedre pasientsikkerhet og økt medvirkning

En samlet og oppdatert liste vil etter FFOs syn vil gi et bedre beslutningsgrunnlag for vurdering av de legemidlene pasientene bruker, og om de er optimale for den eller de sykdommene som skal behandles.

 

FFO mener at legemiddellisten først og fremst skal bidra til å hindre legemiddelrelaterte problemer. Med en oppdatert legemiddelliste kan uheldige kombinasjoner av legemidler, manglende legemidler og ikke minst unødvendig bruk av legemidler unngås. I tillegg vil legen ha et bedre grunnlag for forskrivning av nye legemidler.

 

Fra samtykke til reservasjonsrett

Departementet foreslår å fjerne samtykkekravet, og erstatte det med en mulighet for å reservere seg mot at helseopplysninger fra pasientjournal gjøres tilgjengelig. Dette følger også pasientjournalloven. FFO er enige i denne vurderingen, og mener at reservasjonsrett og muligheten for å sperre for innsyn i legemiddellisten er tilstrekkelig.

 

Men bare med god informasjon kan reservasjonsretten bli reell. FFO ønsker å påpeke at det er viktig at departementet legger til rette for informasjon til befolkningen om at det er mulighet til å reservere seg mot løsningen, og sperre for innsyn hos enkelte helsepersonell. Fastlegene må også informere sine pasienter om muligheten for å reservere seg.

 

Rett til opplysninger om seg selv

Det er helt essensielt at pasienter og brukere skal ha innsyn. Det innebærer rett til informasjon om opplysninger om seg selv i legemiddellisten, og rett til innsyn i hvem som har hatt tilgang til eller fått utlevert helseopplysninger knyttet til pasientens navn eller fødselsnummer.

FFO har levert høringssvar i forbindelse med "Pasientenes legemiddelliste". Les FFOs høringssvar her

Les mer om pasientens legemiddelliste

FFOs velgerguide 2017

Illustrasjonsbilde

Siden juni har FFO gitt terningkast på stortingspartienes valgprogram - på viktige temaer for funksjonshemmede og kronisk syke. Her har du hele oversikten.

Temaene rådgiverene har vudert programmene opp mot har vært: BPA-ordningen, universell utforming i offentlig transport, inkluderende skolen, levekår og inkluderende arbeidsliv. Les mer om de ulike temaene

Fagpolitisk leder Berit Therese Larsen er jevnt over fornøyd med resultatet, og ønsker alle et godt valg:

Regjeringen bevilger 15 millioner til VTA

Illustrasjonsbilde

Budsjettlekkasje: - Vi er positive til økningen, men tror ikke den vil fylle behovet for tiltaksplasser, sier Lilly Ann Elvestad til NTB. 

Regjeringen varsler nå via NTB at de vil sette av 15 friske millioner på statsbudsjettet til kommunene for å opprette 125 nye varig tilrettelagte arbeidplasser (VTA). 

FFO er positive til bevilningen, men også bekymret for organiseringen. 

- Vi mener at VTA-ordningen fungerer godt som et statlig arbeidsmarkedstiltak. Derfor er det viktig for oss at midlene som bevilges, styrker dagens organisering av tilbudet, sier Elvestad.  

For regjeringen vil i tillegg omdisponere 11 millioner til en treåring forsøksordning der kommunene selv håndterer tiltaksplassene.

- Regjeringen ønsker at kommunene skal ta fullt ansvar for ordningen. Det er vi imot fordi dagens organisering der staten og NAV har ansvaret for denne gruppen arbeidstakere i samarbeid med kommunene, er god. Derfor mener vi det er unødvendig å bruke midler på en forsøksordning, sier Elvestad.

VTA-plasser er et arbeidstilbud til personer som ikke kan delta i ordinært arbeidsliv. Det betyr mye for den enkelte å ha en jobb å gå til, både helsemessig og sosialt, og FFO har i mange år etterspurt en styrking av ordningen for å gi flere et jobbtilbud.

Ifølge NTB har det siden regjeringsskiftet vært en økning på 500 plasser. I 2017 er det 9 700 slike plasser og i løpet av 2018 skal tallet opp i 9825.

- Økningen dekker ikke behovet, men det er helt klart et steg i riktig retning, sier Elvestad.

Vi er en 100% ressurs

Illustrasjonsbilde

I september markerte FFO flere steder i landet at 85 000 funksjonshemmede og kronisk syke står utenfor arbeidslivet – og vil inn. Funksjonshemmede og kronisk syke er en 100% ressurs - selv om det nødvendigvis ikke er i en 100% stilling.

FFO-folk flere steder i Norge delte ut flyer, og stilte i 100% ressurs-t-skjorter for å understreke budskapet. Sjekk ut om ditt Fylkes-FFO har en facebookside for å se fler bilder!

 

- Vårt mål, som en start, er at 10 000 flere arbeidsplasser skal avsettes til funksjonshemmede og kronisk syke de neste 5 årene, sier fagpolitisk leder Berit Therese Larsen. - For å få til det må en ha noen tiltak.

Se Larsen fortelle om dette fra en av markeringene i Oslo:



85 000 funksjonshemmede som ønker å jobbe står utenfor arbeidslivet, og alle er forskjellige.
- Man må ha mulighet for å se hver enkelt, sa Generalsekretær Lilly Ann Elvestad i samtale med fagpolitisk leder Berit Therese Larsen.

 

Les mer 85 000 funksjonshemmede vil inn i arbeidslivet

Stem funksjonshemmede inn i arbeidslivet

Illustrasjonsbilde

I dag er det 85 000 personer med funksjonshemming og kronisk sykdom som banker på døra til arbeidslivet og ønsker seg inn.

Det er et faktum at personer med funksjonsnedsettelser eller kronisk sykdom i mindre grad enn andre er i jobb. Helt ferske tall fra SSB viser at kun 43 % av personer med nedsatt funksjonsevne er i arbeid mot 73 % i befolkningen generelt

- Dette er veldig lavt, og det er alvorlig når disse tallene har holdt seg stabile siden tidlig på 2000-tallet. Slik kan vi ikke ha det. Vi sløser med ressursene våre, og mange holdes utenfor, sier generalsekretær i FFO, Lilly Ann Elvestad.

I dag er det mange arbeidsgivere som gjør en innsats og ansetter personer med funksjonshemming og kronisk sykdom, både i det offentlige og i det private. Men deres engasjement er ikke nok til å løfte alle når den koordinerte politiske innsatsen mangler.

- Vi ber derfor politikerne utarbeide en handlingsplan i samarbeid med partene og funksjonshemmedes organisasjoner for å få 10 000 flere funksjonshemmede i arbeid. En koordinert innsats med tydelig politisk føring kan bidra til å bryte barrierene og sørge for at flere som ønsker å bidra får muligheten, sier Lilly Ann Elvestad.

Å delta i yrkeslivet betyr mye for den enkelte. Å være med å bidra gir bedre helse, et sosialt nettverk, det gir mulighet til å få brukt evnene sine. Det er et gode for den enkelte og et gode for samfunnet. 

Nå er det valg. 85 000 utenfor arbeidslivet som ikke ønsker å være utenfor, de vil heller bidra til samfunnet og være en ressurs på en arbeidsplass nær deg. Elvestad sin oppfordring er klar: 

- Bruk stemmen din til å fronte det partiet DU har tro på kan gjøre en forskjell for dem som står utenfor arbeidslivet, det partiet som kan være med å skape et ikke-diskriminerende og likestilt arbeidsliv for funksjonshemmede og kronisk syke.  

Lurer du på hva partiene vil gjøre for å skape et mer inkluderende arbeidsliv? Vi har spurt dem. Sjekk svarere deres her. 

Kritisk for unge funksjonshemmede i arbeidslivet

Illustrasjonsbilde

I september kom nye tall på hvor mange funksjonshemmede som er i arbeidslivet – og utenfor.
- Situasjonen er spesielt kritisk for unge funksjonshemmede, sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO.  De fire siste årene har andelen unge funksjonshemmede i arbeid falt med 10,5 prosent.


Statistisk sentralbyrå (SSB) la 5.  september frem de årlige tilleggsundersøkelsene om personer med nedsatt funksjonsevne, i etterkant av arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Les den her.

Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFOUrovekkende

FFO mener den økende ungdomsledigheten gir grunn til bekymring, siden unge med funksjonshemming er spesielt utsatt for utenforskap.
- Den store ledigheten blant unge med funksjonshemming er spesielt urovekkende, sier Elvestad. Mange unge har liten tilknytning til arbeidslivet i utgangspunktet og er derfor mer utsatt for å forbli utenfor.  

Altfor mange utenfor arbeidslivet

Nye tall viser at 43 prosent av funksjonshemmede er i arbeid, sammenlignet med 73 prosent av befolkningen i alderen 15-66 år.

- Disse tallene holder seg stabile, og de er altfor lave. Situasjonen har vært lik i mange år. Til tross for bred politisk enighet og gode intensjoner fra mange hold, løser vi ikke utenforskapet, sier Elvestad.

6. september: Støtt FFOs markering i hele Norge

Illustrasjonsbilde

Onsdag møter du FFO i hele Norge! Vi markerer at 85 000 funksjonshemmede står utenfor arbeidslivet og ønsker seg inn. 

Slik det er i dag sløser vi med menneskelig arbeidskraft, med ressursene våre. For vi er en 100% ressurs! Bare ikke alltid 37,5 arbeidstimer i uka. Mer kunnskap hos arbeidsgivere, tilrettelegging på arbeidsplassen, deltidsstillinger, tilbud om dagaktivitet og muligheter for å kombinere arbeid med trygd kan få flere funksjonshemmede og kronisk syke inn i arbeid.

Har Norge råd til at 85 000 mennesker står utenfor arbeidslivet? Vi tror ikke det. Derfor ber vi myndighetene om å ta et ekstra ansvar for å få flere i jobb. Deltagelse i arbeidslivet betyr mye for den enkeltes helse, i tillegg spiller det sterkt inn på det økonomiske og sosiale aspektet ved livet. En plass i arbeidslivet gir bekreftelse, selvtillit og en mulighet for å bidra til fellesskapet. 

I Oslo kan du møte oss i sentrum i morgen! Generalsekretær i FFO Lilly Ann Elvestad (bildet) og flere blir med for å snakke med velgere på runden. Mer informasjon om arrrangementet finner du på vår Facebook-side.

Ta en tur innom oss og slå av en prat!

 

Følg med

Søk opp #MinJobb på sosiale medier for å følge med på det som skjer

Følg FFO på Facebook
Følg FFO på Twitter
Følg FFO på Instagram

Hva partiene vil gjøre for å skape et mer inkluderende arbeidsliv

Illustrasjonsbilde

Vi har spurt partiene hva de vil gjøre for å skape et mer inkluderende arbeidsliv. 

Arbeiderpartiet - Ap, Dag Terje Andersen: Vi går til valg på en politikk for å skape flere arbeidsplasser, inkludere flere i arbeidslivet og fornye og forsterke arbeidsmiljøloven. Fordi vårt mål er at alle skal med.

Fremskrittspartiet - FrP, Siv Jensen: Å få flere funksjonshemmede i arbeid vil være en av løsningene for å dekke opp sysselsettingsbehovet og få andelen sysselsatte i yrkesaktiv alder opp. 

Høyre - H, Stefan Heggelund: Vårt mål er et inkluderende og godt arbeidsliv. Vi må tilrettelegge bedre slik at også personer med nedsatt funksjonsevne kan delta i arbeidslivet. 

Kristelig Folkeparti - KrF, Olaug Bollestad: Redusert funksjonsevne betyr ikke nødvendigvis redusert arbeidsevne. Norge har ikke råd til at 85 000 står utenfor arbeidslivet.

Miljøpartiet de Grønne - MDG, Une Aian Bastholm: Vårt mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Vi vil at ingen står utenfor, men at alle får delta i samfunnet. Det er likestilling. 

Sosialistisk Venstreparti - SV, Karin Andersen: Folk skal ha en jobb å gå til. Det er vårt ansvar som samfunn. Å ha jobb skaper selvstendighet økonomisk og er viktig av sosiale og helsemessige grunner. 

Senterpartiet - Sp, Per Olaf Lundteigen: Senterpartiet vil fortsette å prioritere statlig lønnstilskudd til arbeidsgiver og tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne og som ikke mottar full uføretrygd.

Venstre - V, Sveinung Rotevatn: Venstre kjemper for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne på Stortinget, og er ett av bare to partier som gikk inn for å grunnlovsfeste Norges tilslutning til CRPD.

Hva trenger du for å jobbe?

Illustrasjonsbilde

Å ha en funksjonsnedsettelse eller en kronisk sykdom betyr ikke at en er så veldig annerledes fra andre arbeidstagere. Alle trenger ulike ting for å være på jobb.

Holdninger til funksjonshemminger er en barriere i arbeidslivet. Mangel på tilrettelegging av arbeidsplass, arbeidstid og arbeidsoppgaver er en annen barriere. 6 av 10 arbeidsgivere er generelt positive til å ansette funksjonshemmede, men positiviteten ender ikke nødvendigvis i ansettelser.

Alle trenger ulike ting for å være på jobb. Noen trenger en kaffe for å fungere, eller et trikkekort for å komme seg til jobb. Mens noen trenger høreapparat, eller en rullestol, noe arbeidsgivere kan være mindre vant med. Men ingen av disse behovene behøver være en barriere i en arbeidshverdag med god kunnskap og tilrettelegging.

Denne uka spør vi folk om hva de trenger for å jobbe. Dette for å vise mangfoldet, og at arbeidstagere er mennesker med ulike behov.

Se svarene ved å sjekke ut #MinJobb på FFO sin Instagramkonto!

85 000 vil inn i arbeidslivet

Illustrasjonsbilde

85 000 mennesker med en funksjonshemming står utenfor arbeidslivet, men ønsker å jobbe. Denne problemstillingen setter FFO ekstra fokus på siste uken før stortingsvalget 2017.

Vi har et arbeidsliv hvor funksjonshemmede og kronisk syke opplever å bli diskriminert. Til tross for at en er godt kvalifisert for jobben og har lyst til å jobbe, møter funksjonshemmede barrierer som stenger inngangen til arbeidsmarkedet.

 

Nå er mange en ubrukt ressurs. Har Norge råd til at 85 000 mennesker står utenfor arbeidslivet? Det tror ikke vi. Yrkesaktivitet betyr mye for den enkeltes helse, i tillegg til det økonomiske og sosiale. En plass i arbeidslivet gir bekreftelse, selvtillit og en mulighet for å bidra til fellesskapet. Å delta i ordinært arbeidsliv på like vilkår som alle andre er en viktig kampsak for FFO. Funksjonshemmede og kronisk syke er en 100% ressurs! Bare ikke alltid 37,5 arbeidstimer i uka. Stem funksjonshemmede inn i arbeidslivet

Budsjettlekkasje: Regjeringen bevilger 15 millioner til VTA

 

Bilde av handicap-ikon med og uten laptopMer kunnskap kan få flere arbeidsgivere til å se funksjonshemmede som en arbeidsressurs. Tilrettelegging på arbeidsplassen, deltidsstillinger, tilbud om dagaktivitet og muligheter for å kombinere arbeid med trygd kan også få flere funksjonshemmede og kronisk syke inn i arbeid. Det er myndighetenes ansvar å legge til rette for at arbeidssøkere kan komme i jobb. Les flyer

Les Kritisk for unge funksjonshemmede i arbeidslivet.


Hva vil stortingspartiene gjøre for et mer inkluderende arbeidsliv for funksjonshemmede?

Vi har spurt


Vi markerer at 85 000 funksjonshemmede vil inn i arbeidslivet


6. september - flere steder i Norge
Vi er en 100% ressurs


FFOs velgerguide gir terningkast på stortingspartienes partiprogrammer


FFOs velgerguide: inkluderende arbeidsliv


Hva trenger du for å jobbe?

Å ha en funksjonsnedsettelse eller en kronisk sykdom betyr ikke at en er så veldig annerledes fra andre arbeidstagere. Alle trenger ulike ting for å være på jobb.

Søk opp #MinJobb på sosiale medier for å følge med på det som skjer!


Følg FFO på Facebook
Følg FFO på Twitter
Følg FFO på Instagram

- Vi må styrke spesialkompetansen i skolen

Illustrasjonsbilde

Under Arendalsuka inviterte FFO til debatt med profilerte politikere i panelet. «FFO søker likestillingsminister» het debatten, og tok for seg overordnede temaer som er viktige for å sikre funksjonshemmede og kronisk syke et liv på lik linje som andre.

Bilde av salen under debattenVi utfordret Solveig Horne, Barne- og likestillingsminister (FrP), Dag Terje Andresen, (Ap), Geir Jørgen Bekkevold, (KrF) og Bård Vegar Solhjell, (SV) foran en full sal - på hvilket parti som er best på likestilling. Arnt Holte fra FFO Oslo var debattleder.

 

Hvordan skape en inkluderende skole?

- Vi må styrke spesialkompetansen i skolen, svarte Bard Vegar Solhjell på spørsmålet om hva som er det viktigste for å skape en inkluderende skole.
- At du skal gå på din nærskole, tilrettelagt undervisning og hjelpemidler, var Solveig Hornes svar.


Her kan du se debatten i reprise (ca 1 time)

 

Det ble en god og informativ debatt, som ble avsluttet av en appell fra paneldeltagerne på hvorfor akkurat de/deres parti fortjener ministerposten etter årets stortingsvalg.

 

FFO hadde en uhøytidelig avstemming etter debatten, hvor tilhørerne kunne gi sin stemme til «vinneren», og Bård Vegar Solhjell gikk av med den uformelle seieren, etterfulgt av Solveig Horne.

Les mer om FFO søker likestillingsminister
Les mer om debatter i fylkene i forbindelse med stortingsvalget

FFOs velgerguide: levekår

Illustrasjonsbilde

FFO har vurdert partienes stortingsprogram 2017-21 på tema levekår.

Mennesker med funksjonshemning og kronisk sykdom har dårligere levekår enn resten av befolkningen. Funksjonshemmede har utgifter som andre ikke har. Mange er helt avhengige av økonomiske støtteordninger for at det skal gå rundt.

 

Politikere må sørge for at folks ekstrakostnader knyttet til det å være funksjonshemmet eller kronisk syk blir kompensert. Slik sørger vi for likestilte levekår for funksjonshemmede og kronisk syke.

 

Levekår er viktig for mange av våre medlemsorganisasjoners medlemmer, derfor har vi studert stortingsprogrammene 2017-21 til partiene som sitter på stortinget i dag, og gitt terningkast.

 

Over 20 partier stiller til årets stortingsvalg i fylkene i Norge, og FFO har avgrenset velgerguiden til å vurdere stortingsprogrammene til de 8 partiene som er representert på stortinget i nåværende periode.


Følg linkene for å se hva vi har vektlagt fra hvert parti sitt program:

 

SV – terningkast 5

De har fokus på rettferdighet, helseforskjeller og inkluderende arbeidsliv. De vil gjeninnføre diagnoselisten, noe som er veldig bra. De vil heve minsteytelser i folketrygden, legge om bostøtten, forbedre eksisterende ordninger, trekke brukerne inn i utformingen av tjenestene og at tannhelsen skal bli en del av folketrygden. En sterk femmer.

 

KrF – terningkast 5

De ønsker flere i jobb, å styrke NAV og gjøre det enkelt å kombinere trygd med arbeid. De vil også sørge for at de som er utenfor arbeid fanges opp. Her er det mye konkret på støttetiltak knyttet til levekår og bolig, som heving av boutgiftstaket for bostøtte og styrking av husbankens ordninger.

Arbeiderpartiet– terningkast 5

Arbeid er en viktig kilde til levekår, og her er det mye positivt på det, som styrking av Nav og utdanning som tiltak. Men hva med de som ikke kan være i jobb? De tar til orde for økt gradering i de helserelaterte ytelsene og en reell mulighet for arbeid med gradert uføretrygd. De vil innføre skjermingsordning på tannhelseutgifter til folk med svak økonomi, det er veldig positivt.

 

Senterpartiet – terningkast 4

Her er det en del positivt, som å ha et sterkt sikkerhetsnett for de som faller ut, utvide lønnstilskuddsordningen, styrke husbanken, samt styrke ordningene med bostøtte, omsorgslønn og særskilte gruppers støtte til tannbehandling. Vi er skeptiske til at de ønsker å begrense omfanget og antallet velferdsordninger – hva betyr det?

 

Mdg – terningkast 4

De ønsker at flere skal delta i arbeidslivet, blant annet ved å kombinere uføretrygd med arbeid i mindre brøker, og redusert arbeidstid. De ønsker en nasjonal minstenorm for sosialhjelp, bekjempe fattigdom, styrke NAV og sikre kvalitetsomsorg til syke og pleietrengende, noe som er veldig bra.
Litt få konkrete tiltak.

 

FrP – terningkast 4

De ønsker at uføre skal ha samme kjøpekraftsutvikling som yrkesaktive, verdig inntektssikring for de utenfor arbeid, bedre refusjonsordning på tannhelse og moderate egenandeler på legemidler. Det er veldig bra. Det er negativt at de ønsker at offentlige støtteordninger i større grad skal gis som skattefradrag, og innføre øvre tak på hvor mye man kan få samlet i sosiale ytelser.

 

Høyre – terningkast 4

De har fokus på mulighetene til jobb og å senke terskelen til arbeidslivet, for eksempel ved bruk av lønnstilskudd. De ønsker gode støtteordninger for sårbare grupper, at flere skal eie egen bolig, og bekjempe sosiale forskjeller gjennom utdanning. Negativt at de vil heve frikortgrensen og vurdere sykelønnsordningen.

Venstre – terningkast 3

De ønsker blant annet å utvide lønnstilskuddsordningen, gjøre det enklere å kombinere trygd og arbeid, gratis barnehage og SFO for lavinntektsfamilier. Veldig bra at de vil utvide rettshjelpsordningen. Negativt å blande skattesystemet inn i velferdsytelser, og ville innføre egenandel i sykepengeordningen.

Nå starter debattsesongen i fylkes-FFO

Illustrasjonsbilde

Først ut er FFO Nordland som kjører debatt mandag 21. august. 

Allerede før sommeren var det enkelte fylkeslag som holdt debatt, blant annet Telemark, men først nå braker det løs for de aller fleste fylkeslagene våre. Denne uken kommer debattene som perle på en snor.

Først ut er FFO Nordland nå i kveld. Debattpanelet består av representanter fra Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti ved Dagrun Eriksen, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt Flere tema skal diskuteres, både BPA, universell utforming innen transport, rehabilitering, inkluderende skole og arbeid.

Debatten begynner kl. 18 og holdes på Tusenhjemmet i Lofoten. 

Andre debatter denne uka er: FFO Oslo, FFO Hedmark, FFO Akershus, FFO Vest-Agder og FFO Møre- og Romsdal. 

Her finner du fullstendig oversikt over høstens debatter (oppdatert april 2017). 
Telemark: 16. mars
Nordland: 21. august
Hedmark: 23. august
Akershus: 23. august
Oslo: 24. august
Vest-Agder: 24 august
Oppland: 24. august
Møre og Romsdal: 24. august
Hordaland: 30. august
Rogaland: 31. august
Sogn og Fjordane: 31. august
Østfold: 6. august
Buskerud: 7. september

Foto: Fra FFO Telemark sin debatt tidligere i år

Hvordan partiene vil jobbe for en inkluderende skole

Illustrasjonsbilde

Vi har spurt partiene om hvordan de vil jobbe for å skape en mer inkluderende skole. Svarene deres finner du her. 

Arbeiderpartiet (Ap), Christian Tynning Bjørnø: Vårt løfte om 3000 flere lærere, bemanningsnorm for skolehelsetjeneste, om spesialteam og flere spesialpedagoger, er viktig også for elever med behov for særlig tilrettelegging. 

Fremskrittspartiet (FrP),  Lill Harriet Sandaune: Undervisningen bør så langt som mulig bli lagt opp slik at man fortsatt kan være en del av klassen/gruppa og ikke blir sittende alene.

Høyre (H), Tina Bru: Kunnskapspolitikk er en av Høyres viktigste satsinger. Vi vil skape en skole som gir muligheter for alle og hvor elevene lærer mer. 

Kristelig Folkeparti (KrF), Geir Jørgen Bekkevold: For KrF er det grunnleggende viktig at vi lager et samfunn som er inkluderende og der det er plass til alle, uavhengig av funksjonshemminger, sykdom osv. 

Miljøpartiet de grønne (MDG), Une Aina Bastholm: MDG vil ha en inkluderende skole for elever med funksjonshemming og kronisk sykdom.

Senterpartiet (SP), Per Olaf Lundteigen: Alle elever, uansett funksjonsevne, har rett til å gå på sin nærskole. 

Sosialistisk Venstreparti (SV), Audun Lysbakken: SV er opptatt av å styrke den inkluderende fellesskolen, og legge til rette for at alle barn får den opplæringen de har behov for innenfor rammen av fellesskapet.  

Venstre (V), Trine Skei Grande: Vi må jobbe forskjellig i møte med mennesker som er ulike. 

Øvrige partier: 

Rødt (R), Hannah Berg: Alle har rett til integrering i normalskolen med utgangspunkt i sitt eget funksjonsnivå og sine utviklingsbehov.

Alliansen, Tove Fagerli:  Vi lever i en tid hvor det meste i samfunnet har sin verdi i form av kroner og øre, inkludert menneskers bidrag til samfunnet. 

Kystpartiet, Wenche I. Sola: Kystpartiet meinar at det er viktig å ha ein inkluderande skule som også tek omsyn til, og som legg til rette for undervisning for elevar med funksjons- hemming og kroniske sjukdomar. 

FFOs velgerguide: inkluderende skole

Illustrasjonsbilde

FFO har vurdert partienes stortingsprogram 2017-21 på tema inkluderende skole.

Elever har svært ulike behov for tilrettelegging av læresituasjonen.

 

I grunnskolen blir 3 av 4 som får spesialundervisning tatt ut av klasserommet, og rundt 40% av spesialundervisningen blir gitt av ufaglærte assistenter. Mange fysisk funksjonshemmede barn får ikke gå på nærskolen pga manglende tilgjengelighet

 

Resultatet er utestengelse fra det faglige og sosiale miljøet i klassen. Elevene må i langt større grad få tilrettelegging som er tilpasset deres individuelle behov. Slik kan likestilling i skolen skapes.

En inkluderende skole er viktig for mange av våre medlemsorganisasjoners medlemmer, derfor har vi studert stortingsprogrammene 2017-21 til partiene som sitter på stortinget i dag, og gitt terningkast.

Se fagpolitisk leder Berit Therese Larsen, i samtale med generalsekretær Lilly Ann Elvestad om vurdeningen av partienes stortingsprogram:

Over 20 partier stiller til årets stortingsvalg i fylkene i Norge, og FFO har avgrenset velgerguiden til å vurdere stortingsprogrammene til de 8 partiene som er representert på stortinget i nåværende periode.
Følg linkene for å se hva vi har vektlagt fra hvert parti sitt program:

KrF – terningkast 6

Et sterkt program. De vil sikre tidlig innsats, antimobbearbeid, at spesialundervisning ikke gis av ufaglærte assistenter, styrke PP-tjenesten, mye på tegnspråk, tilgjengelig skolemateriell og universelt uformede nettsider. Skolebygg skal få en frist for å bli universelt uformet, og finansiering skal sikres. De vil også ratifisere tilleggsprotokollen til CRPD.

 

SV – terningkast 6

De har mye konkret og bra, som innsats mot frafall, innføre lærernorm, styrke tegnspråk,
ha et lag rundt eleven, antimobbearbeid, gi rom for mer tid til å fullføre løpet, sikre elever hjelpe-
midler de har behov for, øke skolens spesialpedagogiske kompetanse, ratifisere tilleggsprotokollen til CRPD og øremerke ressurser til flere helsesøstre og psykologer. De vil at Norge skal være universelt utformet innen 2025.

Arbeiderpartiet – terningkast 5

Mye bra, som en lese-, regne- og skrivegaranti, spesialteam som støtte til skolene, antimobbearbeid, bemanningsnorm, en mer tilstedeværende PP-tjeneste og elevombud. Dette programmet åpner ikke opp for noe oppbevaringsplass for elever, det liker vi.

 

Venstre – terningkast 4

Bra at spesialpedagogisk undervisning skal gis av pedagoger, etablering av rådgiverteam, logoped og spesialpedagogisk og psykologisk kompetanse for hver skole. Bra om antimobbearbeid, tegnspråk og digitale løsninger. Veldig bra at skolebygg skal ha universell utforming om 10 år, med statlig økonomisk hjelp. Vi savner mer om en inkluderende skole.

 

Senterpartiet – terningkast 4

Programmet sier mye bra som er viktig for våre elever. At skolen skal være tilrettelagt, nærskoleprinsippet, intensivere arbeidet med universell utforming av skolebygg, arbeid mot mobbing og at assistentressurs for elever med spesielle behov også skal gjelde SFO. Spesialundervisning nevnes ikke.

 

Mdg – terningkast 4

Mye fint på menneskeverd og mangfold og vi liker at livsmestring omtales. Positivt de vil styrke spesialundervisning på 1-4 trinn, øke ressursene til PPT og ha en nasjonal norm. De er gjennomført på tegnspråk-tiltak. Ikke så mye på tilrettelagt undervisning. Negativt de vil redusere krav til rapportering og dokumentasjon.

 

Høyre – terningkast 3

Fine mål, men få konkrete tiltak. Tidlig innsats er mye nevnt, men for generelt. Positivt at de nevner digitale læremidler og vil prioritere psykisk helse som et av de viktigste satsingsområdene. Vi er usikre på om å reformere spesialundervisningen er en god løsning. Universell utforming nevnes ikke.

 

FrP – terningkast 2

De omtaler tilpasset undervisning, men uklart hva de legger i det. Negativt at de mener for mye ressurser er bundet opp i spesialundervisning, vi mener det er for lite ressurser til dette. Positivt at skolebygg skal opprustes, men uklart om de tenker universell utforming. De har mye konkret og radikalt på mobbing.



Utilgjengelige nettsider et demokratisk problem

Illustrasjonsbilde

I år er det stortingsvalg. Men hvor lett er det å finne informasjon om hva partiene går til valg på? Difi har målt tilgjengeligheten til partienes nettsider, og ingen av nettsidene fyller minstekravene.
- Dette er et demokratisk problem, sier politisk rådgiver i FFO, Cato Lie.

Hensikten med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) sin nylige måling var å undersøke om alle har like muligheter til å finne informasjon på nettsidene til de politiske partiene på Stortinget.

Det er variasjoner på partienes nettsider, men ingen av nettsidene fylte minstekravene som partiene selv vedtok i 2013.

Kravene gjelder for nye nettløsninger anskaffet etter 1. juli 2014, og for alle nettsideløsninger innen 2021. Les forskriften

Cato Lie studerer partienes nettsiderKrav til universelt utformede nettsider handler blant annet om navigering på siden, mulighet for kontrast og skriftstørrelse og koding. Muligheten for bruker å oppfatte informasjonen som ligger der.

Partienes utilgjengelige nettsider kan stenge ute opptil 20% av befolkningen skriver Difi. Les Difis artikkel om saken her

Cato Lie er overrasket over at partienes nettsider ikke fyller minstekravene.
- Det er rart politikerne ikke følger sine egne lover. FFO gjorde en rask analyse av partienes nettsider i 2015, og det ser ikke ut til at det er særlig forbedring siden da.

NRK Sogn og Fjordane: Partia sine heimesider får stryk

 


Vi er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering.