Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Aktuelt

Inntektsgrensa for bostøtte må heves

Illustrasjonsbilde

Mennesker med funksjonshemning og kronisk sykdom har dårligere levekår enn resten av befolkningen. Funksjonshemmede har utgifter som andre ikke har. Mange er helt avhengige av økonomiske støtteordninger for at det skal gå rundt.

Å ha et godt sted å bo er grunnleggende for trygghet, tilhørighet og et likestilt samfunn. Uføre vil bo som andre, men har ikke samme valgfrihet. Det er stor mangel på tilgjengelige boliger og gode kommunale leieleiligheter. Prisnivået er for høyt til å kjøpe bolig uten lønnsinntekt, og for mange uføre går en stor andel av inntekten til boutgifter.

 

Bostøtten er en viktig ordning som reduserer boutgiftene for mennesker med lav inntekt. Flere uføre, og spesielt unge uføre mistet retten til bostøtte etter at uførereformen trådde i kraft i 2015. Det ble opprettet en kompensasjonsordning, men den er midlertidig og fanger kun opp de som mottok bostøtte og uførepensjon før 2015.

 

De to siste årene har antall uføre som får bostøtte falt med 23.700. At antall bostøttemottakere faller skyldes ikke at færre har behov for støtte, ifølge Husbanken.

 

Mange uføre har en svært krevende økonomisk situasjon. Med bortfall av bostøtten har unge uføre fått større utfordringer med å flytte fra sine foresatte, bosette seg i eid eller leid bolig og starte bokarrieren. Bortfall av de statlige midlene setter press på kommuneøkonomien og sosialhjelp.

 

Vi mener at gode levekår for uføre, mennesker med funksjonshemming og kronisk sykdom må sikres – noe annet er uakseptabelt. Det norske samfunn burde ikke være bekjent av at uføre har dårlige levekår.

 

Det haster å få på plass en permanent løsning som sikrer at uføre ikke mister retten til eller får mindre bostøtte som følge av uførereformen. En løsning vil bidra til likestilte levekår for funksjonshemmede og kronisk syke.

 

Vi trenger flere virkemidler som sikrer gode boforhold for mennesker med funksjonsnedsettelser som lever av uføretrygd, bl.a. ved å sikre gode bo- og tjenestetilbud for unge som vil bo i egen bolig. Samt videreutvikle boligsosiale virkemidler som bidrar til at flest mulig uføre kan eie egen bolig.

 

Husbanken har mange gode ordninger og tilskudd som kan støtte opp under å etablere seg og leve i egnet bolig. En koordinert og effektiv utnyttelse av de økonomiske virkemidlene i Husbanken kan spare kommunen for utgifter og bidra til starten på en boligkarriere for den enkelte.

Hva partiene vil prioritere om de får likestillingsministerposten

Illustrasjonsbilde

Vi har spurt partiene hvilke saker og utfordringer de vil prioritere og jobbe med dersom de får posten som Barne- og likestillingsminister den kommende stortingsperioden. 

Arbeiderpartiet (Ap), Christian Tynning Bjørnø - Vi vil styrke likestillings- og diskrimineringslovverket, spesielt ved å gjøre arbeidsgivernes aktivitets- og redegjørelsesplikt mer konkret og effektiv.

Fremskrittspartiet (FrP) Lill Harriet Sandaune - Blant de tre sakene FrP vil prioritere, er vold og overgrep mot kvinner.

Høyre (H) Tina Bru - Målet om likestilling og likeverd mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagene og resten av utdannelsesløpet til barn.

Kristelig Folkeparti (KrF), Geir Jørgen Bekkevold - Det er vanskelig å liste opp topp 3 prioriteringer, for det er mange ulike områder som KrF vil gripe fatt i.

Miljøpartiet de Grønne (MDG), Une Aina Bastholm - Offentlige virksomheter må ansette en viss andel personer med redusert arbeidsevne, åpne for uføretrygd i mindre enn 50 prosent og skape muligheter for å dele på jobber.

Sosialistisk Venstreparti (SV), Audun Lysbakken - Vi vil jobbe for at vi får et universelt utformet samfunn, at vi lager en langsiktig plan for å utvide brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og å bekjempe diskriminering.  

Venstre (V), Trine Skei Grande - Skulle jeg bli likestillingsminister, vil jeg prioritere skolen. 

Nå starter debattsesongen i fylkes-FFO

Illustrasjonsbilde

Først ut er FFO Nordland som kjører debatt mandag 21. august. 

Allerede før sommeren var det enkelte fylkeslag som holdt debatt, blant annet Telemark, men først nå braker det løs for de aller fleste fylkeslagene våre. Denne uken kommer debattene som perle på en snor.

Først ut er FFO Nordland nå i kveld. Debattpanelet består av representanter fra Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti ved Dagrun Eriksen, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt Flere tema skal diskuteres, både BPA, universell utforming innen transport, rehabilitering, inkluderende skole og arbeid.

Debatten begynner kl. 18 og holdes på Tusenhjemmet i Lofoten. 

Andre debatter denne uka er: FFO Oslo, FFO Hedmark, FFO Akershus, FFO Vest-Agder og FFO Møre- og Romsdal. 

Her finner du fullstendig oversikt over høstens debatter (oppdatert april 2017). 
Telemark: 16. mars
Nordland: 21. august
Hedmark: 23. august
Akershus: 23. august
Oslo: 24. august
Vest-Agder: 24 august
Møre og Romsdal: 24. august
Hordaland: 30. august
Rogaland: 31. august
Sogn og Fjordane: 31. august
Buskerud: 7. september

Foto: Fra FFO Telemark sin debatt tidligere i år

#MinLikestillingsMinister

Illustrasjonsbilde

FFO jakter på den beste Likestillingsministeren! I den forbindelse har vi spurt folk - hva mener DU en likestillingsminister må ha ekstra fokus på?

FFO mener likestillingsministeren er en av de viktigste ministerpostene for funksjonshemmede og kronisk syke, og ønsker å sette fokus på det. 

 

#MinMinister & #MinLikestillingsMinister

Folk i alle aldre har fortalt oss hva de mener en likestillingsminister skal fokusere ekstra på. Bildene er å finne på FFO sin instagramkonto med hashtag #MinMinister & #MinLikestillingsMinister. Fortell oss gjerne hva DU mener! Skriv på facebook/instagram/twitter og bruk samme hashtag.


En for alle, alle for en!

En for alle og alle for enLike muligheter, like rettigheter og lik vurdering var gjengangere hos folk. Ministeren må jobbe mot hatefulle ytringer, og fokusere på at forskjellighet er en ressurs.

Takk til alle som bidrar med å fortelle hva de mener en likestillingsminister må fokusere ekstra på!

 




 

Hvordan partiene vil jobbe for en inkluderende skole

Illustrasjonsbilde

Vi har spurt partiene om hvordan de vil jobbe for å skape en mer inkluderende skole. Svarene deres finner du her. 

Arbeiderpartiet (Ap), Christian Tynning Bjørnø: Vårt løfte om 3000 flere lærere, bemanningsnorm for skolehelsetjeneste, om spesialteam og flere spesialpedagoger, er viktig også for elever med behov for særlig tilrettelegging. 

Fremskrittspartiet (FrP),  Lill Harriet Sandaune: Undervisningen bør så langt som mulig bli lagt opp slik at man fortsatt kan være en del av klassen/gruppa og ikke blir sittende alene.

Høyre (H), Tina Bru: Kunnskapspolitikk er en av Høyres viktigste satsinger. Vi vil skape en skole som gir muligheter for alle og hvor elevene lærer mer. 

Kristelig Folkeparti (KrF), Geir Jørgen Bekkevold: For KrF er det grunnleggende viktig at vi lager et samfunn som er inkluderende og der det er plass til alle, uavhengig av funksjonshemminger, sykdom osv. 

Miljøpartiet de grønne (MDG), Une Aina Bastholm: MDG vil ha en inkluderende skole for elever med funksjonshemming og kronisk sykdom.

Sosialistisk Venstreparti (SV), Audun Lysbakken: SV er opptatt av å styrke den inkluderende fellesskolen, og legge til rette for at alle barn får den opplæringen de har behov for innenfor rammen av fellesskapet.  

Venstre (V), Trine Skei Grande: Vi må jobbe forskjellig i møte med mennesker som er ulike. 

Øvrige partier: 

Rødt (R), Hannah Berg: Alle har rett til integrering i normalskolen med utgangspunkt i sitt eget funksjonsnivå og sine utviklingsbehov.

Alliansen, Tove Fagerli:  Vi lever i en tid hvor det meste i samfunnet har sin verdi i form av kroner og øre, inkludert menneskers bidrag til samfunnet. 

Kystpartiet, Wenche I. Sola: Kystpartiet meinar at det er viktig å ha ein inkluderande skule som også tek omsyn til, og som legg til rette for undervisning for elevar med funksjons- hemming og kroniske sjukdomar. 

FFOs velgerguide: inkluderende skole

Illustrasjonsbilde

FFO har vurdert partienes stortingsprogram 2017-21 på tema inkluderende skole.

Elever har svært ulike behov for tilrettelegging av læresituasjonen.

 

I grunnskolen blir 3 av 4 som får spesialundervisning tatt ut av klasserommet, og rundt 40% av spesialundervisningen blir gitt av ufaglærte assistenter. Mange fysisk funksjonshemmede barn får ikke gå på nærskolen pga manglende tilgjengelighet

 

Resultatet er utestengelse fra det faglige og sosiale miljøet i klassen. Elevene må i langt større grad få tilrettelegging som er tilpasset deres individuelle behov. Slik kan likestilling i skolen skapes.

En inkluderende skole er viktig for mange av våre medlemsorganisasjoners medlemmer, derfor har vi studert stortingsprogrammene 2017-21 til partiene som sitter på stortinget i dag, og gitt terningkast.

Se fagpolitisk leder Berit Therese Larsen, i samtale med generalsekretær Lilly Ann Elvestad om vurdeningen av partienes stortingsprogram:

Over 20 partier stiller til årets stortingsvalg i fylkene i Norge, og FFO har avgrenset velgerguiden til å vurdere stortingsprogrammene til de 8 partiene som er representert på stortinget i nåværende periode.
Følg linkene for å se hva vi har vektlagt fra hvert parti sitt program:

KrF – terningkast 6

Et sterkt program. De vil sikre tidlig innsats, antimobbearbeid, at spesialundervisning ikke gis av ufaglærte assistenter, styrke PP-tjenesten, mye på tegnspråk, tilgjengelig skolemateriell og universelt uformede nettsider. Skolebygg skal få en frist for å bli universelt uformet, og finansiering skal sikres. De vil også ratifisere tilleggsprotokollen til CRPD.

 

SV – terningkast 6

De har mye konkret og bra, som innsats mot frafall, innføre lærernorm, styrke tegnspråk,
ha et lag rundt eleven, antimobbearbeid, gi rom for mer tid til å fullføre løpet, sikre elever hjelpe-
midler de har behov for, øke skolens spesialpedagogiske kompetanse, ratifisere tilleggsprotokollen til CRPD og øremerke ressurser til flere helsesøstre og psykologer. De vil at Norge skal være universelt utformet innen 2025.

Arbeiderpartiet – terningkast 5

Mye bra, som en lese-, regne- og skrivegaranti, spesialteam som støtte til skolene, antimobbearbeid, bemanningsnorm, en mer tilstedeværende PP-tjeneste og elevombud. Dette programmet åpner ikke opp for noe oppbevaringsplass for elever, det liker vi.

 

Venstre – terningkast 4

Bra at spesialpedagogisk undervisning skal gis av pedagoger, etablering av rådgiverteam, logoped og spesialpedagogisk og psykologisk kompetanse for hver skole. Bra om antimobbearbeid, tegnspråk og digitale løsninger. Veldig bra at skolebygg skal ha universell utforming om 10 år, med statlig økonomisk hjelp. Vi savner mer om en inkluderende skole.

 

Senterpartiet – terningkast 4

Programmet sier mye bra som er viktig for våre elever. At skolen skal være tilrettelagt, nærskoleprinsippet, intensivere arbeidet med universell utforming av skolebygg, arbeid mot mobbing og at assistentressurs for elever med spesielle behov også skal gjelde SFO. Spesialundervisning nevnes ikke.

 

Mdg – terningkast 4

Mye fint på menneskeverd og mangfold og vi liker at livsmestring omtales. Positivt de vil styrke spesialundervisning på 1-4 trinn, øke ressursene til PPT og ha en nasjonal norm. De er gjennomført på tegnspråk-tiltak. Ikke så mye på tilrettelagt undervisning. Negativt de vil redusere krav til rapportering og dokumentasjon.

 

Høyre – terningkast 3

Fine mål, men få konkrete tiltak. Tidlig innsats er mye nevnt, men for generelt. Positivt at de nevner digitale læremidler og vil prioritere psykisk helse som et av de viktigste satsingsområdene. Vi er usikre på om å reformere spesialundervisningen er en god løsning. Universell utforming nevnes ikke.

 

FrP – terningkast 2

De omtaler tilpasset undervisning, men uklart hva de legger i det. Negativt at de mener for mye ressurser er bundet opp i spesialundervisning, vi mener det er for lite ressurser til dette. Positivt at skolebygg skal opprustes, men uklart om de tenker universell utforming. De har mye konkret og radikalt på mobbing.



Ny skolepolitikk fra FFO

Illustrasjonsbilde

FFO lanserer nytt politisk notat; En skole for alle -en god skolepolitikk.

Funksjonshemmede og kronisk syke elever har noen utfordringer ikke alle har. Skolenotatet tar tak i dette, og finner løsninger.

- En stor utfordring er tilrettelegging, sier Berit Therese Larsen, fagpolitisk leder i FFO. - En ting utformingen av skolebygg, og det å komme seg fysisk inn på skolen. Men når en har kommet inn – må elevene også ha tilgang på det som skjer i skolen, som pensum.

Notatet ble lansert i forbindelse med Arendalsuka 2017.  Fagpolitisk leder Berit Therese Larsen fortalte om FFOs skolepolitikk på likestillingsbenken torsdag 17. august. Se sendingen her:

 

 

FFOs HOVEDANBEFALINGER fra notatet:

  • Et likeverdig opplæringstilbud for barn og unge med funksjonshemninger og kroniske sykdommer må sikres i praksis.
  • Spesialundervisning må gis av faglærte, tilpasses elevens behov, og i størst mulig grad skje i klasserommet.
  • Skriftlige halvårsrapporter for elever med spesialunder-
  • visning/IOP må gjeninnføres.
  • Alle elever må ha tilgang til lære- og skolemateriell
  • tilpasset sine behov.
  • Det fysiske skolemiljøet må være tilgjengelig for alle elever innen 2030.
  • Bevilgede midler til skolehelsetjenesten må øremerkes.
  • Lærere må få kompetanse om tilrettelegging for elever med spesielle behov.
  • Den nye ordningen med mobbeombud må følges nøye.
  • Endringene i opplæringsloven kapittel 9a må evalueres grundig, særlig fjerningen av enkeltvedtak og innføring av aktivitetsplikt.

Les notatet her

Skoleklokkene ringer

Illustrasjonsbilde

Nå ringer skoleklokkene, men ikke alle kommer inn. Hele 80 prosent av norske skoler har fysiske barrierer som stenger elever med funksjonshemming ute. Det er et likestillingsproblem. 

 

Blant Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon sine 82 medlemsorganisasjoner er det mange barn og unge med funksjonshemninger og kroniske sykdommer som har behov for fysisk tilrettelegging av skolen sin. Disse elevene møter ofte hindringer når skoleklokka ringer.

 

Tilgjengelige skoler, og skoler med universell utforming er veien å gå for at norske skoler skal være for alle elever. Det betyr at eksisterende skolebygg må oppgraderes, og at nye skoler må bygges universelt utformet. Men hele 3 av 10 av nybygde undervisningsbygg bygges ikke universelt utformet. Det er et lovbrudd etter plan og bygningsloven, uholdbart, og bidrar til at de samfunnsskapte barrierene opprettholdes.

 

Ikke alle barn får gå på nærskolen sin

Det er store forskjeller fra kommune til kommune og fra skole til skole på hvor tilgjengelige byggene er. Men felles for alle skolene er at de fysiske barrierene går ut over elevene. Flere barn med fysisk funksjonshemming får ikke gå på nærskolen sin. Slik stenges de ute fra det sosiale miljøet i nabolaget sitt, og mange kan få en uforholdsmessig lang vei til skolen. Det er ikke rettferdig ovenfor barna det gjelder.

 

Mange elever med funksjonshemming mistrives i skolen i større grad enn andre barn. Mange mister motivasjonen for å fullføre. Nesten dobbelt så mange med bevegelseshemming har grunnskole som sin høyeste utdanning, sammenlignet med nivået i befolkningen ellers. Samtidig vet vi at funksjonshemmede med høy utdanning har større sjanse for å komme i jobb enn de med lavere utdanningsnivå. Det er i alles interesse å gi alle barn den beste skolen de kan få – også fysisk.

 

Skolen som inkluderende møteplass

I år skal Barne- ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) for første gang laget et veikart for en universelt utformet skole. Målet er å finne ut hvordan oppgradering av fysisk tilgjengelighet i eksisterende skolebygg og anlegg kan sørge for at skolene blir inkluderende møteplasser og nærmiljøsenter. For å sikre at veikartene ivaretar ulike hensyn, og at tiltakene forankres der de skal gjennomføres, vil Bufdir involvere de ansvarlige brukerorganisasjonene i miljøet.

 

Dette initiativet støtter FFO helhjertet! Skal vi nå målet om at alle barn skal få et likeverdig opplæringstilbud tilrettelagt for den enkeltes behov, må vi sørge for at skolebyggene er tilgjengelige. Vi mener det fysiske skolemiljøet må være tilgjengelig for alle elever innen 2025, og universelt utformet få år etter - og at dette må sikres i forskrift.

 

Likestillingsbenken

Illustrasjonsbilde

En oransje benk står på FFO sin stand under Arendalsuka - likestillingsbenken. Den har vi invitert flere spennende mennesker til, for å ha en samtale med oss om inkluderende skole, likestilling, rettigheter og diskriminering.

Tirsdag 14. august var Rettighetssenteret i FFO gjester på likestillingsbenken (bilde).

Program for likestillingsbenken
Onsdag kl. 14.00: Generalsekretær Lilly Ann Elvestad i samtale med Hanne Bjurstrøm, LDO
Onsdag kl. 15.00: Generalsekretær Lilly Ann Elvestad i samtale med Anne Lindbo, Barneombud
Torsdag kl. 12.15: Generalsekretær Lilly Ann Elvestad i samtale med Berit Therese Larsen, FFO, nytt skolenotat
Fredag kl. 11.30: Generalsekretær Lilly Ann Elvestad i samtale med Berit Therese Larsen, FFO, terningkast på stortingsprogram

Alle samtalene vil bli streamet på vår Facebookside

Noen gjester har ikke fast tidspunkt, og blir heller ikke streamet - så kom gjerne innom vår stand også utenom disse tidspunktene!

Velkommen til Stand 115 og 116 for å sitte på likestillingbenken!

FFO søker likestillingsminister!

Illustrasjonsbilde


For å skape lik deltagelse i samfunnet trenger vi en likestillingsminister som kjenner de største utfordringen for funksjonshemmede og kronisk syke. Hva trenger våre grupper fra likestillingsministeren? Hva vil partiene prioritere om de får likestillingsministerposten etter stortingsvalget? 


FFO mener likestillingsministeren er en av de viktigste ministerpostene for funksjonshemmede og kronisk syke, og ønsker å sette fokus på det.  

14.-27. august jakter FFO på den beste likestillingsministeren, og jakten starter selvsagt på… Arendalsuka! Følg oss der på stand. Følg oss på Facebook, Twitter og Instagram. Les mer om FFO på Arendalsuka.

 

Se flyer laget i forbindelse med "FFO søker likestillingsminister"

 

Hvem er beste Likestillingsministerkandidaten og hvorfor?

Annonse FFO søker likestillingsministerSe «stillingsannonse», og tips oss gjerne om aktuelle kandidater! Tips og søknader merkes #MinMinister og/eller #MinLikestillingsminister og postes på Instagram/Twitter/Facebook.

Hva mener FFO Likestillingsministeren må fokusere på?

Mer likestilling i skolen:
Elever har svært ulike behov for tilrettelegging av læresituasjonen. I grunnskolen blir 3 av 4 som får spesialundervisning tatt ut av klasserommet, og rundt 40% av spesialundervisningen blir gitt av ufaglærte assistenter. 20% av fysisk funksjonshemmede barn får ikke gå på nærskolen pga manglende tilgjengelighet. Resultatet er utestengelse fra det faglige og sosiale miljøet i klassen. Elevene må i langt større grad få tilrettelegging som er tilpasset deres individuelle behov. Slik kan likestilling i skolen skapes.

  • Tilpasset undervisning i klasserommet
  • Lærere som har kompetanse om funksjonshemminger og kronisk sykdom
  • Gjøre alle skoler fysisk tilgjengelige innen 2030

Mer likestilling i livet:
Mennesker med funksjonshemning og kronisk sykdom har dårligere levekår enn resten av befolkningen. Funksjonshemmede har utgifter som andre ikke har. Mange er helt avhengige av økonomiske støtteordninger for at det skal gå rundt. Hvilken kommune du bor i kan være helt avgjørende for hva slags liv du som funksjonshemmet får leve. Det kan være stor forskjell på å ha rettigheter og det å få dem oppfylt. Politikere må sørge for at folks ekstrakostnader knyttet til det å være funksjonshemmet eller kronisk syk blir kompensert. Slik sørger vi for likestilte levekår for funksjonshemmede og kronisk syke.

  • Sørge for at kostnader ved funksjonshemming og kronisk sykdom kompenseres
  • Sikre gode levekår for personer som står utenfor arbeidslivet
  • Ha et likestilt arbeidsmarked
  • Tilleggsprotokollen til FNs konvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne må ratifiseres og inkorporeres fullt ut i norsk lovverk (CRPD)

Hva mener DU likestillingsministeren må fokusere på?

Vi spør publikum under Arendalsuka om hvilke saker de mener det er viktig at likestillingsministeren er opptatt av. Kom på stand og fortell oss det. Se resultatet ved å søke opp #MinMinister #MinLikestillingsminister på Instagram/Twitter. Delta gjerne selv også!

 

FFO søker likestillingsminster – debatt

FFO har egen debatt på Arendalsuka onsdag 16. august med dette temaet, Vi utfordrer Solveig Horne, Barne- og likestillingsminister (FrP), Dag Terje Andersen (Ap), Geir Jørgen Bekkevold (KrF) og Bård Vegard Solhjell (SV) på hvilket parti som har best politikk på likestilling.
Les mer (Facebook)

 

Terningkast på inkluderende skole og levekår

FFO har vurdert stortingsprogrammene til de partiene som er representert på stortinget i denne perioden. Vi gir terningkast på partienes programmer på temaene inkluderende skole og levekår (helse), to viktige temaer som kan styrke eller svekke likestilling for våre grupper.
FFOs velgerguide: inkluderende skole

FFO søker prosjektleder

Illustrasjonsbilde

Vil du jobbe med å utvikle brukermedvirkning i FFO? Vi søker deg som har interesse, kunnskap og gjerne erfaring fra brukermedvirkning. 

Brukermedvirkning er et lovfestet prinsipp i både forvaltning og tjenesteapparat. Både FFO og medlemsorganisasjonene opplever en sterk pågang og etterspørsel om å «levere» brukermedvirkere på svært mange områder. FFO må ruste opp sitt organisasjonsapparat for å systematisk kunne levere, skolere og følge opp våre brukermedvirkere innen forvaltning, tjenesteapparat og forskning – nasjonalt og lokalt. Til dette arbeidet har FFO fått tildelt midler fra ExtraStiftelsen over tre år. Vi søker derfor nå en prosjektleder til arbeidet. Du vil få ansvar for en etterspurt og strategisk viktig innsats i FFO. God brukermedvirkning bidrar til å utvikle gode tilbud og tjenester!

Arbeidsoppgaver

Brukermedvirkning etterspørres både nasjonal og lokalt, og på stadig flere områder. FFO har brukermedvirkere i kommunale og fylkeskommunale råd, på spesialiserte områder som NAV, helsetjenesten, transport, utdanning (Statped) og forskning. Det er nødvendig for oss å utvikle bedre rutiner og systemer for oppnevning, opplæring, oppfølging og evaluering. Det blir nå etablert et prosjekt for dette utviklingsarbeidet, sentralt plassert i organisasjonen. Prosjektleder vil måtte ha kontakt med FFOs medlemsorganisasjoner, fylkeslag og tjenesteapparat og forvaltning i prosessen.

Anslagsvis er det til enhver tid behov for minst 3000 brukermedvirkere utpekt fra FFO. Hvordan får vi de beste, hvilken opplæring skal vi gi dem, og hvordan følger vi dem opp? Dette er det prosjektleders oppgave å utrede og finne egnede metoder og rutiner for.

Kvalifikasjoner

Vi søker deg som har interesse, kunnskap og gjerne erfaring fra brukermedvirkning. Erfaring med utviklingsarbeid og prosjektarbeid/-ledelse ser vi som viktig. I tillegg vil vi forvente at du har:

  • Høyere utdanning, fortrinnsvis på mastergradsnivå
  • Kjennskap til frivillige/ideelle organisasjoner og deres rolle i politikk- og samfunnspåvirkning
  • Kunnskap om norsk forvaltning

Egenskaper

Personlig egnethet for denne stillingen vil for oss være svært viktig. Som prosjektleder forventer vi at du kan ta en lederrolle – samtidig som du også jobber godt i team. Evne til å ta initiativ, ha gjennomføringsevne og være løsningsorientert vil være nødvendige egenskaper.

I tillegg forventer vi at du:

  • Er fleksibel og har stor arbeidskapasitet
  • Har god skriftlig og muntlig kommunikasjonsevne

Som en interessepolitisk paraplyorganisasjon av og for funksjonshemmede og kronisk syke er det selvsagt naturlig for oss å oppfordre kandidater fra de grupper vi representerer til å søke stillingen.

Om FFO

FFO er i startfasen av et organisasjonsutviklingsprosjekt. Våre 82 medlemsorganisasjoner forventer mye av oss, og brukermedvirkning er et viktig strategisk satsingsområde.

FFOs sekretariat har 20 medarbeidere og et godt og engasjerende arbeidsmiljø. FFO er en IA-bedrift og holder til i hyggelige, tilgjengelige lokaler i Oslo sentrum.

Kort om stillingen

Tiltredelse: Snarest mulig

Lønn: Etter avtale

Frist: 8. september

Søknad sendes organisasjons- og utviklingsleder Hanne Witsø eller generalskertær Lilly Ann Elvestad

Besøk FFO på stand!

Illustrasjonsbilde

Fra 15. – 19. august treffer du FFO og medlemsorganisasjoner på stand i Arendal.

I år det valg, og FFO søker likestillingsminister! Vi spør publikum under Arendalsuka om hvilke saker de mener det er viktig at den nye likestillingsministeren er opptatt av. Kom på stand og fortell oss det, du finner oss på plass 115 og 116 i gågata fra tirsdag til fredag, fra klokken 11:00 og til standen stenger. Se resultatet ved å søke opp #minminister #likestillingsminister

Likestillingsbenken

Vi har invitert flere politikere til å komme og snakke med oss på Likestillingsbenken på stand, i tillegg får vi en del andre gjester. Blant annet kan du treffe Barneombud Anne Lindbo i samtale med Lilly Ann Elvestad om hva vi bør gjøre for å skape en inkluderende skole, onsdag kl. 15 på Arendalsuka.

Rådgivere på stand

I år er nesten alle FFOs rådgivere med til Arendalsuka. Det vil si at du vil kunne få svar på spørsmål innen arbeid, helse, universell utforming, skole, utdanning og mye mer. Rådgiverne står på stand midt på dagen, fra kl. 14:00 – 16:00 tirsdag til fredag.

I tillegg til FFOs rådgivere, kan du møte flere av FFOs medlemsorganisasjoner på stand på ettermiddagen.

Se også våre hvilke av våre medlemsorganisasjoner som er på stand

Vinn FitBit!

I år arrangerer FFO i samarbeid med medlemsorganisasjoner en quiz! Syv av våre organisasjoner står på stand i tillegg til oss og hver enkelt har et spørsmål til deg. Klarer du å svare på riktig på alle spørsmålene, er du med i trekningen av en FitBit Charge 2. Det er en aktivitetsmåler som hjelper deg med å holde oversikt over aktivitetsnivået ditt og planlegge aktivitet.

Still spørsmål til Rettighetssenteret

Det er også mer som skjer på stand: For aller første gang tar vi med Rettighetssenteret vårt ut, de kan du treffe tirsdag og onsdag formiddag fra kl. 11:00 – 13:00. Våre jurister Anne Therese Sortebekk og Heidi Sørlie Rogne svarer på spørsmål om rettigheter som gjelder personer med funksjonshemming og kronisk sykdom. De tar imot spørsmål om både velferdsrettigheter og diskriminering. Det kan for eksempel være innen tema som helse, skole, arbeid eller NAV. Kom innom! 

Følg oss på Facebook, Twitter og Instagram

 

A

 

FFOs velgerguide

Illustrasjonsbilde

FFO har vurdert partienes stortingsprogram 2017-21 på ulike temaer.

Hva sier partiene om temaer som er viktige for funksjonshemmede og kronisk syke?
FFO vurderer partienes stortingsprogramI forbindelse med stortingsvalget 2017 har FFO sett nærmere på partienes stortingsprogram, og hva partiene går til valg på – opp mot utvalgte temaer relevante for funksjonshemmede og kronisk syke.

Over 20 partier stiller til årets stortingsvalg i fylkene i Norge, og FFO har avgrenset velgerguiden til å vurdere stortingsprogrammene til de 8 partiene som er representert på stortinget i nåværende periode.

Før sommeren ga FFO terningkast på hva det står i stortingsprogrammene rundt temaene BPA og universell utforming innen offentlig transport.

Etter sommeren gir FFO terningkast på tre temaer til.

FFOs velgerguide: Inkluderende skole
FFOs velgerguide: BPA
FFOs velgerguide: Universell utforming innen offentlig transport

Utilgjengelige nettsider et demokratisk problem

Illustrasjonsbilde

I år er det stortingsvalg. Men hvor lett er det å finne informasjon om hva partiene går til valg på? Difi har målt tilgjengeligheten til partienes nettsider, og ingen av nettsidene fyller minstekravene.
- Dette er et demokratisk problem, sier politisk rådgiver i FFO, Cato Lie.

Hensikten med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) sin nylige måling var å undersøke om alle har like muligheter til å finne informasjon på nettsidene til de politiske partiene på Stortinget.

Det er variasjoner på partienes nettsider, men ingen av nettsidene fylte minstekravene som partiene selv vedtok i 2013.

Kravene gjelder for nye nettløsninger anskaffet etter 1. juli 2014, og for alle nettsideløsninger innen 2021. Les forskriften

Cato Lie studerer partienes nettsiderKrav til universelt utformede nettsider handler blant annet om navigering på siden, mulighet for kontrast og skriftstørrelse og koding. Muligheten for bruker å oppfatte informasjonen som ligger der.

Partienes utilgjengelige nettsider kan stenge ute opptil 20% av befolkningen skriver Difi. Les Difis artikkel om saken her

Cato Lie er overrasket over at partienes nettsider ikke fyller minstekravene.
- Det er rart politikerne ikke følger sine egne lover. FFO gjorde en rask analyse av partienes nettsider i 2015, og det ser ikke ut til at det er særlig forbedring siden da.

NRK Sogn og Fjordane: Partia sine heimesider får stryk

 

Extrastiftelsen gir støtte til brukermedvirkning

Illustrasjonsbilde

- Det er veldig gledelig! Nå kan vi endelig begynne å tilby enda flere godt skolerte brukermedvirkere, sier generalsekretær i FFO, Lilly Ann Elvestad. 

FFO fikk torsdag innvilget søknad av Extrastiftelsen til å igangsette prosjektet «Brukermedvirkning – en arena for påvirkning gjennom frivillighet». Formålet med prosjekt er å styrke brukermedvirkningsarbeidet i organisasjonen. Prosjektet er treårig og starter opp til høsten 2017.

FFO har i mange år skolert og tilbydd brukermedvirkere til ulike organer, og den stadig økende etterspørselen har vært krevende å oppfylle. Mangel på midler har spilt inn.

 Vi har merket at etterspørselen har økt, særlig på kommunalt nivå innen blant annet helse- og omsorgssektoren.  At vi nå får mulighet til å begynne med en større innsats på dette arbeidet, gjør at vi på sikt vil kunne fylle et stort behov for brukermedvirkere, forteller Elvestad. 

FFO er største tilbyder

Med 82 medlemsorganisasjoner og rundt 335 000 medlemmer er FFO den organisasjonen som har aller flest oppnevnte brukerrepresentanter i forvaltningen, alt i fra NAV lokalt og i fylket, innen helseforetak, regionale brukerutvalg og kommunale- og fylkeskommunale råd.   

 Vi anslår at det finnes rundt 3000 brukerrepresentanter som alle er oppnevnt eller foreslått av FFO i dag. Samtidig har vi forsiktig anslått at det trengs om lag 6 000 brukerrepresentanter fra FFO for å fylle behovet, sier Elvestad.

Utarbeide systemer for opplæring og oppfølging

Et av hovedmålene med prosjektet er å utarbeide gode rutiner for opplæring og oppfølging av brukerrepresentanter fra medlemsorganisasjonene.

Vi ønsker å utarbeide gode modeller og rutiner for oppfølging av brukerrepresentanter. Brukerrepresentanter skal representere mangfoldet i FFOs medlemsorganisasjoner, og da trengs det kvalitetssikret opplæring for å gi den enkelte god forståelse for rollen sin, sier Elvestad.

 

  Tusen takk til Extrastiftelsen!  

 

En stor politisk seier for FFO

Illustrasjonsbilde

 I dag løfter vi armene over hodet og jubler! Det er en stor politisk seier for Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon at vi endelig har fått gjennomslag for kravet vårt om en helhetlig plan for funksjonshemmede og kronisk syke, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad. 

FFO har i mange år kjempet for en helhetlig koordinering av politikkutformingen. Onsdag 14. juni viste Solveig Horne (FrP) at Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) har tatt kravet på alvor. På vegne av syv departementer lanserte BLD at de ønsker å utvikle en strategi som følges opp av en konkretiserende handlingsplan.

– Vi syns det er svært positivt med både strategi og handlingsplan. Det betyr at vi både får en overordnet koordinering og en plan for å gjennomføre de innsatsene som ligger i strategien, sier Elvestad.

En helhetlig strategiplan kan få stor betydning for kvaliteten på tjenestetilbudet til funksjonshemmede og kronisk syke. Det kan bety at funksjonshemmede og kronisk syke som i dag kjemper for å få de tjenestene de har krav på, kan møte et langt mer koordinert tjenestetilbud som bedre ivaretar deres rettigheter.

Vi vet at i dag er det mange som kjemper for å få de tjenestene de har krav på. Velferdsordningene er under press og det skjer store endringer i kommunestrukturen. Helhetlig koordinering har manglet frem til nå, noe det også er påpekt i organisasjonenes rapportering på FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevene (2015). 

– Vi har stor tro på at en strategiplan med god involvering fra brukerorganisasjonene kan bidra til å sikre bedre koordinering og helhetlige tjenester for brukerne, sier Elvestad. 

Starter arbeidet over sommeren

Solveig Horne legger vekt på at brukermedvirkning blir svært viktig når strategien skal utformes. Hun ønsker et første møte med brukerorganisasjonene like over sommeren.

– Det er positivt at statsråden løfter frem brukermedvirkning som et sentralt element i utformingen av strategien, det betyr at hun har tillit til brukerorganisasjonene og at vi vet hvor skoen trykker. Vi gleder oss veldig til å komme i gang med arbeidet!

På bildet, fra venstre: Generalsekretær Lilly Ann Elvestad, statsråd Solveig Horne, fagpolitisk leder Berit Therese Larsen og styreleder i FFO, John Berg-Jensen. 

FFOs velgerguide: uu innen offentlig transport

Illustrasjonsbilde

FFO har vurdert partienes stortingsprogram 2017-21 på tema universell utforming innen offentlig transport.

70% av norske togstasjoner er utilgjengelige for store deler av befolkningen. Et hovedproblem er å komme av og på transportmiddelet. Det gjør det vanskelig eller umulig for mange å bruke buss, tog, trikk, taxi og fly i hverdagen og ferie. Derfor er universell utforming og tilgjengelighetskrav viktig i vår frihetskamp.

Universell utforming innen transport er viktig for mange av våre medlemsorganisasjoners medlemmer, derfor har vi studert stortingsprogrammene 2017-21 til partiene som sitter på stortinget i dag, og gitt terningkast.

Over 20 partier stiller til årets stortingsvalg i fylkene i Norge, og FFO har avgrenset velgerguiden til å vurdere stortingsprogrammene til de 8 partiene som er representert på stortinget i nåværende periode.

Følg linkene for å se hva vi har vektlagt fra hvert parti sitt program

Krf – terningkast 5
Her er veldig mye bra, de er konkrete og tydelige. De nevner universell utforming der de kan. De ønsker at prinsippet om universell utforming skal legges til grunn i alle vei- og kollektivprosjekter, at kollektivtransport skal være universelt utformet - og utvide TT-ordningen. De ønsker en felles transportetat, noe vi har tro på. Minus for ikke å tidfeste jobben med universell utforming.

 

SV – terningkast 4
Det er veldig bra at de tidfester at Norge skal være universelt utformet innen 2025. Men dette meget ambisiøse målet krever et helt annet nivå på resten av programmet enn det vi ser. Målet er bra, men beskrivelsene for å komme dit er ikke konkret nok.


AP – terningkast 4
De er tydelige på universell utforming og tilgjengelighet innenfor transport. De vurderer å slå sammen transportetatene, noe vi har tro på. Positivt at transport skal ligge på regionalt nivå, og pluss at de ønsker å kartlegge og bedre syns- og hørselshemmedes tilbud. Minus for at TT-ordningen ikke nevnes.

 

Venstre – terningkast 3
Positivt at de ønsker å arbeide for bedre universell utforming av kollektivtransporten, og fremkommelighet for bevegelseshemmede i det offentlige rom. Minus for å ønske at storbykommunene skal ha frihet til å velge om de vil overta ansvaret for kollektivtransporten.

 

Senterpartiet – terningkast 2
De ønsker universell utforming på ferjer, men ikke ellers. Fergeflåten er bra innen universell utforming i utgangspunktet, det er kaianleggene som trenger oppgradering, så dette synes vi er rart. De får pluss for å ønske å styrke TT-ordningen.

 

Frp – terningkast 2
Det er positivt de ønsker at offentlige rom skal følge prinsipper for universell utforming, og at de ønsker å styrke TT-ordningen. De tar en del forbehold generelt om universell utforming. Det trekker veldig ned at de ønsker å gå i feil retning ved å liberalisere kravene til universell utforming.

 

Mdg – terningkast 1
Det er en god intensjon å ville satse stort på kollektivtransport, og ønske at flere skal benytte seg av det, men universell utforming og tilgjengelighet innenfor transport nevnes ikke.

 

Høyre – terningkast 1
De er veldig generelle, og det er mange løse formuleringer på transport. Det står lite om kollektivtransport, og det står ingenting om universell utforming eller tilgjengelighet til offentlig transport. Et godt eksempel på en 1`er.

Mer makt til kommunene gir mindre frihet

Illustrasjonsbilde

Det foregår nå en forflytning av helse- og omsorgsoppgaver fra stat til kommune. FFO sier nei til denne overføringen.

Vi sier ikke nei fordi vi er prinsipielt imot at kommunene skal ha et større ansvar, men fordi kommunene i altfor mange tilfeller viser at de ikke er ansvaret verdig. Det ser vi blant annet når personer som har behov for brukerstyrt personlig assistanse (BPA) kjemper for å få ordningen.

BPA er en ordning spesielt tilpasset personer med funksjonshemming eller kronisk sykdom, der bruker selv organiserer sine assistenter. BPA ble rettighetsfestet i 2014 begrunnet i et ønske om å sikre mennesker med stort behov for praktisk bistand en større mulighet til å leve aktive og selvstendige liv.

Vi får mange henvendelser som tyder på at man kjemper daglige frihetskamper for å få det BPA-tilbudet de har krav på. Mange funksjonshemmede, kronisk syke og pårørende sliter seg ut i kampen for å få tjenester de har krav på fra kommunen. Derfor er det nødvendig å utbedre BPA-ordningen for å sikre alle, uavhengig av kommune, et godt og velfungerende tilbud.

Til høsten er det stortingsvalg. Neste regjering vil få makt til å bestemme om kommunene fortsatt skal kunne være en barriere mellom funksjonshemmede og deres rett til BPA. Kommende regjering kan velge å følge opp BPA-ordningen tettere og styrke den. Vi anbefaler dem å gjøre det.  


Vi er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering.