Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Facebookbanner 70 år midtstilt logo.jpg

Aktuelt

Kommunal og moderniseringsminister Nikolai Astrup og landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) bekjentgjør ekstrabevilgningen til funksjonshemmede barn og unge.

Ekstrabevilgning på 100 millioner til avlastning og habilitering

Regjeringen har kommet med en ekstrabevilgning på 100 millioner kroner, som en direkte respons på FFOs Covid-19 undersøkelse. Pengene kommer på Statsbudsjettet for 2021, og skal gå til avlastning og habilitering for funksjonshemmede barn og unge.

«Dette er en gledelig nyhet og kommer til å bety mye for mange. Jeg legger likevel til grunn at denne bevilgningen ikke tar høyde for å bøte på de store mangler som eksisterer i det ordinære habiliteringstilbudet som tilbys. I så fall vil det være behov for helt andre og varige tiltak, inkludert en større satsing i regi av spesialisthelsetjenesten", sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO.

Barn og unge med habiliteringsbehov og deres familier utgjør kun èn del av de som har lidd overlast i koronapandemien. FFOs undersøkelse viser blant annet at mange funksjonshemmede og kronisk syke har fått dårligere funksjonalitet, forverring av sykdomstilstander og mer smerter som følge av nedstengningen av tjenestetilbudet.

"Dersom Regjeringen mener alvor med å bøte på den overlast som funksjonshemmede, kronisk syke og deres pårørende er påført, må flere og varige tiltak på plass. Funksjonshemmede og kronisk syke i alle aldre må få sine tjenester, og skole- og aktivitetstilbud tilbake og sikres god oppfølging fremover. Og det må føres tilsyn med at kommunene følger nasjonale anbefalinger, og tar sitt ansvar for hele befolkningen. Særlig må et slikt tilsyn påse at nye lovbrudd ikke begås», sier Elvestad som understreker at FFO setter pris på å bli hørt.

Lilly Ann Elvestad intervjues av TV2 i anledning ekstrabevilgning i SB for 2021
"Det er viktig at fylkesmennene fører tilsyn med kommunene slik at bevilgningen kommer barn og unge med funksjonshemming og deres familier til gode", sier Elvestad.

 

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) sier til TV2 at hun forventer at fylkesmennene fører tilsyn med kommunene, slik at midlene brukes til formålet.
Dette vil FFO også ha et øye på.

Innslaget kan ses på TV2 Sumo, nyhetskanalen, 23.09 kl. 08:15:55. Det er mulig innslaget sendes også i nyhetssendingene utover dagen 23.09. Man kan se innslaget med et gratisabonnement på TV2 Sumo: https://sumo.tv2.no/.../tv.../tv-2-nyhetskanalen-82018.html

 

På sporet av FFO og en ny tid

 

21. september er det 70 år siden FFO ble grunnlagt. Bærer organisasjonen sine år med verdighet? Har den endret seg? Er den tro mot sitt opprinnelige mandat? Og evner FFO stadig å rette blikket fremover, på sporet av en ny tid der fremme? Det har forfatter og skribent Andrew P. Kroglund forsøkt å finne svar på.

Den franske forfatteren Marcel Proust var på sporet av det han kalte den tapte tid. Proust beskrev livet som mange forvandlinger, og han var opptatt av hvordan vi endrer oss etter som årene går. Det samme gjelder kanskje for organisasjoner også? De stiftes, de påvirker sin samtid og derigjennom forvandler de kan hende fremtiden.

Forfatter Proust omtaler livet som en prosess der vi har noen privilegerte øyeblikk, som fungerer som tuneller til innsikt. Jeg leter etter slike innsiktstuneller hos FFO når jeg leser historien, og når jeg kontakter flere av FFOs markante ledere, både i fortid og nåtid.

Veldedighet? Nei takk!

FFO ble stiftet den 21. september i 1950, under navnet (hold deg fast), «Landsnemda av de delvis arbeidsføres organisasjoner». Yes, intet mindre. Det er rart hvor gammelmodig det høres ut i dag, men navnet sier noe om hva stifterne var opptatte av. Fødselshjelpere var Norges Blindeforbund, Norges Hørselsvern (nå Hørselshemmedes Landsforbund), Norges Vanførelag (Norges Handikapforbund), Norske Døves Landsforbund (Norges Døveforbund) og Tuberkuløses Hjelpeorganisasjon (Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke). Navnet skjemmer ingen, heter det. Men det opprinnelige navnet traff nok ikke helt, og det måtte hele fire navneskifter til før organisasjonen fikk sitt nåværende navn, i 1974. Se historiske referater og avisoppslag fra opprettelsen her.

Sosialpolitikk var stikkordet for den nystartede paraplyen. De første årene var preget av kampen for å få innført uføretrygd og for å få til sysselsetting av dem som ble kalt «delvis arbeidsføre». Milde gaver og veldedighet hadde lenge vært melodien, men den nye paraplyen ville ha slutt på dette, og søkte nye løsninger på et høyere samfunnsnivå. En stor seier for mange folk i dette landet, inkludert mennesker med funksjonsnedsettelser, ble endelig ble oppnådd da folketrygden ble operasjonell fra 1. januar 1967.

 

Demonstrasjonstog på vei mot Stortinget i 1982

I 1982 arrangerte FFO sin hittil største demonstrasjon i Oslo. Her på vei til Stortinget, med formann Arne Husveg og daglig leder Ann-Marit Sæbønes i front. (Hentet fra FFOs 50-års jubileumsbok "Likestillet med andre", s. 138)

Men veldedighetstanken hos folk flest satt likevel langt inne. Da Røde Kors i 1978 mente at NRKs tv-aksjon burde gå til et ferieskip for syke og funksjonshemmede, og ville ha med seg FFO på laget, sa FFO bastant «nei». Skipet ble aldri realisert.

Det er nettopp dette veldedighetsaspektet tidligere generalsekretær Ann-Marit Sæbønes (1981 – 1986) drar frem:

«Den viktigste i hele FFOs historie er kampen for å fri oss fra veldedigheten og kjempe for et likestilt samfunn hvor alle har like rettigheter og like muligheter.» Les flere refleksjoner fra Ann-Marit her.


En historie fylt av strid

Et av de mest sentrale spørsmålene i FFOs historie har vært om dette skal være en organisasjon for eller av funksjonshemmede. Det har vært en tidvis krevende, hissig og vanskelig diskusjon. Et annet historisk stridsspørsmål har vært om det bare fører til oppsplitting og svekkelse om mennesker med felles diagnoser stifter sin egen, lille forening istedenfor å gå inn i en eksisterende større organisasjon. Flere mente at mange små ville føre til at FFO tapte makt. Til slutt ble det likevel stuerent å gå for de mange små diagnoseforeningene. Eller som Lisbeth Myhre, en av FFOs markante ledere (1984 – 1987) sa det i 1984:

«Det er organisasjonsfrihet i Norge. Ingen mener vel Venstre bør forbys fordi det er så lite.» (Noen ting har altså ikke endret seg siden 1984. Venstre er stadig svært lite. Og fortsatt har ingen gått inn for forbud).

Frende er frende verst

Noen familier er harmoniske – andre er dysfunksjonelle. De fleste har noen innebygde spenninger, og det gjelder for FFO også. Det ble for eksempel en betent intern sak da en diskusjon om et eget ombud for funksjonshemmede skjøt fart i 1982. Handikapforbundet var sterkt mot, FFO, på sin side, var sterkt for. De to organisasjonene mente helt ulike ting i media. Det kunne ikke ha vært helt greit å forstå, hverken for publikum eller politikere. Men på den annen side: Uten reelle brytninger og tøffe tak endres ikke verden. Et eget ombud ble for øvrig aldri realisert.

Dette var ikke første gang de to «kamphanene» barket samen. Allerede i 1973 meldte stifteren Norges Vanførelag (Norges Handikapforbund) seg ut. De kom «hjem» igjen i 1979, før de forsvant for aldri å bli sett igjen i FFO i 1988. I 1994 meldte Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmede seg ut og i 1995 fulgte Norges Blindeforbund etter (men kom siden tilbake). Disse interesseorganisasjonene mente seg tilsidesatt. Penger var et viktig tema, og de utmeldte var redde for at de ville få færre midler fra det offentlige nå når FFO også skulle ha midler.


Utmeldelse fører til nye barn

Et annet problem var navnet. FFO kalte seg en «organisasjon», men var jo en paraply. De måtte derfor skifte navn, mente de som etter hvert meldte seg ut. FFO nektet. Ergo ble en ny sammenslutning født, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO). Utbryterne ville ha en møteplass, og ikke en organisasjon, som de følte delvis konkurrerte med dem selv.

I dag består SAFO av Norges Handikapforbund, Norsk forbund for utviklingshemmede (NfU) og Foreningen Norges Døvblinde. FFO består av, jeg bare nevner det, 84 medlemsorganisasjoner. Skulle «superheltene» velge å møtes til dyst, stiller vel FFO sterkest?

Det var noen tøffe tak historisk, men det har gått bra. Det bekrefter tre av FFOs frontfigurer gjennom en årrekke, henholdsvis Finn Grønseth (leder 1987 - 1997), Liv Arum (generalsekretær i 1998 – 2015) og Peter Hjort (generalsekretær 1986 - 1995). De forteller at de var lettet over at FFO ikke gikk i oppløsning, men klarte å holde sammen. I en e-post skriver de at det var svært problematisk den gangen da Sosial- og helsedepartementet, uten FFOs viten, finansierte et prosjekt for å lage en ny paraplyorganisasjon for små grupper av funksjonshemmede. Les flere refleksjoner rundt seire og nederlag i deres ledertid her.

Illustrasjon1.jpg


Partibok og mange seire

FFO har vært og er fortsatt en maktfaktor i det norske samfunnet. Gjennom sine medlemsorganisasjoner representerer organisasjonen ca 350.000 personer. Det er et betydelig antall velgere. Det betyr at FFO er en av Norges aller største organisasjoner. Sett i et slikt lys er det kanskje ikke så rart at det i sin tid ble stilt spørsmål ved om FFO har for stor makt på bekostning av medlemsorganisasjonene. Et annet stridstema har vært om noen av de markante ledere, med en eller annen partibok i baklomma, tjente sitt respektive politiske parti mer enn saken? Det er det ikke min oppgave å bedømme, men jeg noterer meg problemstillingen bak øret.

Men det er ingen tvil om at FFO fikk til masse i alle tiårene som kom og gikk fra oppstarten på 1950-tallet. Lisbeth Myhre, titulert formann, drar frem som en stor seier den norske oppfølgingen av FNs internasjonale år for funksjonshemmede. FFO fulgte opp med krav, forteller hun, om at Norge skulle ha sin egen handlingsplan for funksjonshemmede. Det lyktes og høsten 1989 ble den første handlingsplanen for funksjonshemmede lagt frem. Les flere av Lisbeth Myhres refleksjoner her.

Når det nå, i et jubileumsår, også skal ses fremover, mener Knut Magne Ellingsen (leder 2010 - 2015) at FFOs viktigste rolle i dag er det interessepolitiske arbeidet. Dette gjelder både på områder som gjelder alle brukerne generelt, så vel som behovet til spesielle grupper. Her kan du lese  flere av Knut Magne Ellingsens refleksjoner.

Arnt Holte (leder 2001 - 2005) vil gjerne ha mer oppmerksomhet om mobilisering på lokalt plan.

«Vi har fått til mye på det nasjonale, sentrale nivået, men jeg har etter hvert kommet til at skal vi endre på det store bildet, trengs det lokal mobilisering. Det er tross alt i kommunene menneskene bor. Dette gjelder et område som tilgang på arbeid for eksempel.» Flere refleksjoner av Arnt Holte.

Også Lisbeth Myhre ser fremover når hun i sin kommunikasjon med meg trekker frem et tema som hun sier at det ikke har vært tradisjon for å ta opp i FFO. Det dreier seg om personer som har vært funksjonshemmede hele livet og som når de blir gamle sorterer under eldreomsorgen.

«Det er ikke det samme å bli funksjonshemmet pga alder som det å være funksjonshemmet når man blir gammel. Dette burde det vært forsket mer på og det bør tas opp i utdanningene av helsepersonell. Dagens politiske budskap om «å leve hele livet» har ingen betydning for oss som har funksjonsproblemer hele livet», sier Lisbeth Myhre.

 

Dagens tekst og virkelighet

Jeg avtaler et møte med dagens generalsekretær, Lilly Ann Elvestad, en sen fredags ettermiddag. Hun har representert FFO i fem år nå, siden hun kom fra stillingen som stabssjef hos Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Lilly Ann åpner med å slå fast at det i dag er en avklart arbeidsdeling mellom medlemsorganisasjonene og FFO. Det diagnosespesifikke tar organisasjonene selv, mens FFO ser på de lange linjer.

«På den måten er vi noe komplementært og vi jobber godt sammen og vi opplever ikke frustrasjoner som i tidlige tider. Men det kan jo godt hende at medlemmene synes at vi i enkelte sammenhenger er for sidrompa kanskje?»

Lilly Ann er ikke i tvil om at paraplyorganisasjoner har sin storhetstid nå. De har aldri vært viktigere og de har nå funnet en naturlig plass i det norske systemet. Og økonomien i FFO er på stell.

«Sakte, men sikkert har vi styrket økonomien vår. I disse dager rekrutterer vi en ny stilling innenfor somatikk og psykisk helse. Vi hadde lottomidler i noen år. Det var gode midler, men 2019 ble det første året på lenge uten tippeoverskudd. Jeg sa den gang at klarer jeg meg gjennom denne overgangsperioden uten underskudd, så skal jeg slutte å bekymre meg. Og det har gått bra.»

Jeg drar meg i øreflippen og frem kommer spørsmålet om markante ledere med partibok i baklomma. Hvordan er det i dag?

«Vi lever i en annen tid. Vi er partipolitisk nøytrale, og vi ansatte er engasjerte samfunnsborgere, og FFO har i alle ledd god spennvidde over størsteparten av det politiske feltet.»

Jeg innser at jeg nok ikke får noe mer ‘juicy’ enn det. Men hva med splittelsen i sin tid, og opprettelsen av en «konkurrende» enhet, lurer jeg.

Lilly Ann ser ut til å dra på smilebåndet, legger hodet på skakke og sier:

«Jada, jada, vi samarbeider godt med SAFO, vi. Det er klart at vi nok noen ganger synes det er litt pussig når vi får mer eller mindre like mange plasser rundt bordet når vi har samtaler med det offentlige. De representerer 3 organisasjoner, mot våre 84. Men min holdning er likevel at denne brede bevegelsen vår trenger alle stemmer den har. Og vi samarbeider godt. Dessuten: det er viktig å være uenig en gang iblant og også å ta ulike roller. Vi trenger mangfold. Hadde FFO regjert banen alene kunne det jo ha blitt passe kjedelig.»

Fortsatt ikke knekt alle koder

Det forblir et problem at uføretrygdede pensjonister har en negativ reallønnsvekst. Noen ønsker derfor den forhandlingsmakten FFO historisk hadde tilbake. Men Lilly Ann er nøkternheten selv.

«Vi i FFO mener vi at vi ikke er sterke nok til det. Det vil derfor ikke gi oss noe mer. Men vi målbærer selvsagt at vi er svært misfornøyde med situasjonen. Men jeg kan med hånden på hjertet si at grunnen til at vi oppsto som paraply, var at vi skulle få flere funksjonshemmede i arbeid. Vi har fortsatt ikke knekt den koden. Også i dag presses mange over i en uføresituasjon som kunne ha vært unngått.»

Tidligere leder Finn Grønseth er sitert på at han en gang sa at velferdsstaten ville ha hatt et annet innhold uten FFO. Deler Lilly Ann det synet?

«Ja, jeg tror på det. Denne bevegelsen har hatt så mange dyktige folk, som har villet mye og som har fått til mye. Vi er med når pensjonsreformen nå skal evalueres, slik vi har vært ved tidligere korsveier. Vi er en viktig stemme og har en viktig rolle å spille fremover. Gjør vi det riktig kan vi få til mye. Vi får se hva som skjer fremover. Det er faktisk mye mer moro når det er mindretallsregjeringer; da får vi til ting.»

Og viktigst er kjærlighet

Jeg forlater FFOs kontorer i Mariboes gate 13 full av inspirasjon. Personlig kjenner jeg først og fremst FFO som medlem hos Atlas-alliansen. FFO har et viktig utenlansengasjement og var faktisk den første brukerorganisasjonen fra Norge som fikk konsultativ status i FN i 1999.

Jeg sjekker tweeter-feeden min der det dukker opp en tweet fra FFOs konto. Meldingen beretter om Rana kommune som har valgt å betale dagbøter i 6 måneder på grunn av en gutts behov, fremfor å imøtekomme fylkesmannens pålegg om tiltak for å bedre guttens skolemiljø. Familien er maktesløs, og gutten sitter hjemme. Hva mer kan anskueliggjøre behovet for en organisasjon av denne typen, lurer jeg.

I innboksen min når jeg kommer hjem senere på kvelden ligger en e-post fra en av høvdingene innen funksjonshemmedes bevegelse, Lars Ødegaard fra Norges Handikapforbund. Jeg har bedt ham om en jubileumskommentar. Han skriver:

«Selv for dem som går hver sin vei, kan vennskap og godt samarbeid blomstre. Som representant for Norges Handikapforbund har jeg hatt gleden av et tett og godt samvirke med FFO på viktige kampsaker for funksjonshemmede gjennom mange år.»

Yes, tenker jeg. Litt kriging, litt krangling, men egentlig mest respekt, og kanskje litt kjærlighet. Og jammen ligger det ikke en annen melding til i innboksen, denne gangen fra likestillingsminister Abid Raja. Han skriver:

«Som likestillingsminister arbeider jeg for et samfunn som har plass til alle. FFO er en viktig stemme – og en viktig samarbeidspartner i dette arbeidet. Gjennom å komme med konstruktive innspill, og si i fra, spiller FFO oss bedre. Dere gir oss et bilde av den hverdagen mennesker med funksjonsnedsettelse og kroniske sykdommer møter. FFO har lokallag over hele landet, så de når bredt. Jeg har stor respekt for det arbeidet FFO gjør for å myndiggjøre folk sånn at de kan stå opp for seg selv, samtidig som de står sammen med de som i mindre grad kan heve stemmen selv. Jeg ser frem til å samarbeide videre med FFO om likestilling og et samfunn for alle.»

På sporet av reel likestilling

Jeg rydder i notatene mine og oppsummerer for meg selv: Jeg har vært på sporet av en annen tid og en annen virkelighet. Og samtidig er mange av utfordringene funksjonshemmede og deres organisasjoner står ovenfor nå i 2020 i slekt med det som var virkeligheten den gangen FFO ble stiftet, for 70 år siden.

FFOs styreleder de siste tre årene, Eva Buschman, til daglig generalsekretær i CP Foreningen, konkluderer slik:

«FFO er politisk verktøy for et organisasjonsfellesskap. Vi har bred brukerkompetanse og fungerer som dedikert støttespiller i saker der det står om likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse, kronisk syke og deres pårørende.»

Jeg ser en organisasjon som har lært, som fortsatt er lærevillig, som er hardtarbeidende og som har ambisjoner. Det er tuneller her, som peker ut mot lyset på den andre siden; et reelt fungerende likestilt samfunn.

 

Covid-19: Store konsekvenser for funksjonshemmede og kronisk syke


Dårligere funksjonalitet, forverring av sykdomstilstander og mer smerter er noen av konsekvensene korona-pandemien har for funksjonshemmede og kronisk syke. Det viser FFOs Covid-19 undersøkelse.

FFO har undersøkt hvilke konsekvenser smitteverntiltak og smittefare har hatt for funksjonshemmede og kronisk syke. Undersøkelsen er blant annet sendt til alle medlemmer i FFOs 84 medlemsorganisasjoner. 2 249 personer har svart på undersøkelsen, og besvarelsene kommer fra alle landets fylker.


Hovedfunn
 

  • Mangel på terapi- og treningstilbud har ført til forverret sykdom, dårligere funksjonsnivå og mer smerter for svært mange. For noen har dette ført til et permanent dårligere funksjonsnivå, andre håper de kan trene seg tilbake til «før-korona-nivå». For mange har dette påvirket den psykiske helsen negativt. Noen forteller om selvmordstanker på grunn av ekstreme smerter.

 

  • Mange barn og unge mistet rettighetsfestet spesialundervisning og tilrettelagt undervisning. Da skolene stengte ned i mars forsvant spesialpedagogene. Flere foreldre forteller at ansvaret for barnas læring er lagt på dem, og at dette ikke fungerer. Mange har ikke fått tilbake spesialundervisning eller tilrettelagt undervisning etter at skolene åpnet igjen.

 

  • Mange pårørende har hatt store ekstrabelastninger. Flere forteller at de har «valgt» å ta over ansvaret for familiemedlemmer som ellers bor i omsorgsboliger, for å unngå regimet med besøksforbud. Andre fortviler over å ikke kunne besøke sine utviklinghemmede barn. Mange utviklingshemmede har ikke forutsetninger for å forstå hvorfor familie, som kanskje har vært på besøk hver dag, plutselig uteblir i månedsvis.

 

  • Mange rapporterer om betydelige økning i psykiske problemer, som angst og depresjon, forårsaket blant annet av isolasjon, frykt for smitte og fravær av tjenester som er nødvendig for å få hverdagen til å gå rundt for mange.

 

  • Flere etterlyser mer tilgjengelige nyheter og informasjon for mennesker med kognitive utfordringer og syns- og hørselshemming.

 

Lovfestede rettigheter settes til side

"Mangel på tilgjengelig smittevernutstyr og -rutiner har ført til tiltak som er direkte lovstridige, som eksempelvis besøksforbud i omsorgsboliger og bortfall av spesialundervisning og tilrettelagt undervisning. Selv i en pandemi kan det ikke være slik at lovfestede rettigheter uten videre settes til side av smittevernhensyn", sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO.

 

         "Selv i en pandemi kan det ikke være slik at lovfestede rettigheter uten videre settes til side"

 

Kommentarfeltene i undersøkelsen underbygger at funksjonshemmede og kronisk syke betaler en høy pris for smitteverntiltakene:

"Funksjonsnivået er gått svært langt tilbake og det vil ta minst ett år å få det tilbake slik det var før fysioterapien ble stoppet. Jeg har aldri i voksen alder vurdert å ta mitt liv, men i denne perioden planla jeg dette flere ganger, og det var et mirakel at det ikke skjedde en av dagene. Jeg ønsket å dø fordi jeg ikke klarte å leve med de ekstreme smertene og plagene jeg fikk uten fysioterapi"


"All oppfølging fra skole har blitt lagt på oss foreldre. Stor belastning. Ikke mulig å jobbe ved siden av da barnet krever full oppfølging ift skole. Rammer er borte, som fører til en mer krevende omsorgssituasjon"

"Boligen «ønsket» at hun skulle flytte hjem til meg pga at hun er relativt nyinnflyttet og alle beboerne måtte være i sine egne leiligheter og ingen hadde tilgang til jobb/ dagsenter"

"Hun har BPA hele døgnet. Mye er kroppsnært. Under coronaen måtte flere ut i fravær med luftveissymptomer, og foreldre, begge over 70, med diabetes og luftveissykdom, måtte assistere. Ingen vikarordning"

"Som nærmeste pårørende datter, har jeg jobbet 24-7 for å ta vare på mamma. Nå er jeg fullstendig utbrent, og jeg har selv blitt deprimert"

 

Bruker korona som påskudd til kutt i tjenestene

Flere kommenterer at de mener smitteverntiltakene har gått unødvendig langt. Noen opplever at kommunen bruker Covid-19 som et påskudd til å kutte i tjenestetilbudet.


"Jeg er eng i at vi skal verne om de i risikogruppene for Covid-19. Jeg er enig i de fleste tiltakene. Men jeg er ikke enig i at det var riktig å stenge behandlingstilbudene for psykisk syke, Slik jeg ser det, valgte samfunnet å «kaste oss under bussen». Det hadde vært fullt mulig å opprettholde tilbudet og samtidig ivareta smittevernet"


"Kommunen trenerer bevisst gjenopning. Ei politiker – i posisjon – har sjølv sagt at dette skjer pga anstrengt kommuneøkonomi (...). Bruker har blitt ekstremt isolert og ensom, uten NOE tilbud. Og slik vil det kanskje forbli ut budsjettåret. De/ vi skriker jo ikke høgt då. Og kommunen – både administrasjon og politikere – vet det GODT"

 

Andre undersøkelser viser det samme

Også andre undersøkelser underbygger FFOs funn. Bufdir har fulgt og kartlagt pandemiens konsekvenser for likestilling for funksjonshemmede. Rapporten fra den første kartleggingen kom 1. juli, og fant at pandemien blant annet hadde ført til reduserte tjenester, tap av helse, livskvalitet, sosiale arenaer og hverdagsrutiner, og at smitteverntiltakene og mangel på tilrettelagt informasjon bidro til isolasjon, uro og usikkerhet. Også Bufdir fant at undervisningstilbudet for mange barn og unge ble redusert, og at de med vedtak om spesialundervisning ble framhevet som særlig rammet, med store følger for læring og utvikling.



Inkluderingsdugnaden må fortsette

"Vår undersøkelse har i stor grad handlet om konsekvenser for helse- og helsetilbud. Men pandemien har fått, og vil trolig fortsette å få, konsekvenser på andre områder, som eksempelvis deltakelse i arbeidslivet. Vi mistenker at gruppen med varig tilrettelagt arbeid (VAT) og personer med arbeidsavklaringspenger (AAP) ikke står først i køen når arbeidslivet normaliseres og permitterte skal tilbake i arbeid. Det er viktig at inkluderingsdugnaden ikke svekkes til tross for utfordringene arbeidslivet står overfor i forbindelse med Covid-19-pandemien", sier Lilly Ann Elvestad. 

Elvestad sier erfaringene fra den første Covid-19-nedstengingen tilsier at mange av tjenestene som ble lagt ned i vår bør være mulig å opprettholde under et eventuell nytt utbrudd – lokalt, regionalt eller nasjonalt.

 

For kommende smitteutbrudd av Covid-19, eller andre tilsvarende pandemier, mener FFO det er viktig at:

  • spesialundervisning og tilrettelagt undervisning opprettholdes

  • terapi- og treningstilbud må opprettholdes så langt mulig for funksjonshemmede og kronisk syke

  • andre smitteverntiltak enn besøksforbud og «portforbud» prioriteres for beboere i omsorgsboliger

  • alle tjenester og personell har tilstrekkelig smittevernutstyr tilgjengelig

  • tjenester som kan tilbys via video eller telefon, må få dette på plass dersom det ikke allerede tilbys

  • Generell informasjon om smittevern og smittefare må gjøres tilgjengelig for mennesker med kognitive utfordringer, døve/ hørselshemmede og blinde/synshemmede

  • Personer med varig tilrettelagt arbeid og AAP må prioriteres på lik linje med andre når permitterte skal tilbake i arbeid

 

Tusen takk til alle som har svart på undersøkelsen! 

Se oppslag på 21-nyhetene i TV2, onsdag 16.09.2020.

Last ned sammendrag av undersøkelsen her.

 

Eldre mann sitter med ryggen til på benk

Pensjonistene taper 1,1 mrd

 

FFO er skuffet at regjeringen har avvist hovedkravene fra pensjonistorganisasjonene, funksjonshemmedes organisasjoner og arbeidstakerorganisasjonene i årets trygdeoppgjør. Regjeringen er dermed ansvarlig for at alderspensjonene i 2020 igjen får nedgang i realinntekten.

FFO har levert protokolltilførsel sammen med UNIO og LO, for å synliggjøre at vi ikke er fornøyd med oppgjøret for landets alderspensjonister.

Vi er likevel tilfredse med at regjeringen endrer reguleringsforskriften, slik at lønnsveksten som legges til grunn for årets regulering blir 1,7 prosent, som er ramma i frontfagsoppgjøret.

Fra mai 2020 vil grunnbeløpet utgjøre 101 351 kroner, en økning på 1,5 prosent. Minste årlige satser for uføretrygdede følger grunnbeløpet og øker også med 1,5 prosent. Høy sats for enslig ung ufør blir 296 392 kroner, mens høy sats for enslig uføretrygdet nå vil være på 251 350 kroner.


Uføre pensjonister må skjermes for full levealdersjustering

I drøftingene var FFO spesielt opptatt av at regjeringen fortsatt må skjerme uføre alderspensjonister mot full levealdersjustering, noe som ble lagt inn i kravet. Statsråden varslet at regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet i statsbudsjettet for 2021.
"Å opprettholde skjermingsordningen for uføre alderspensjonister vil ha stor innvirkning på uføre alderspensjonisters  inntektssituasjon", sier styreleder Eva Buschmann i FFO.

 

Nye satser uføretrygd og pensjonsnivå:

  • Minste årlige sats for uføretrygdede (øker med 1,50 prosent):
  • Ordinær sats: 231 080 (2,28 G, lever sammen med ektefelle eller samboer)
  • Ordinær sats for ung ufør: 270 929 (2,66 G, lever sammen med ektefelle eller samboer)
  • Høy sats: 251 350 (2,48 G, enslig uføretrygdet)
  • Høy sats for ung ufør: 296 392 (2,91 G, enslig uføretrygdet)
  • Løpende alderspensjon vil med virkning fra 1. mai 2020 bli økt med 0,74 prosent (øker med 1,50 prosent og deretter fratrukket 0,75 prosent). Årlig vekst i løpende alderspensjon blir 1,2 prosent.
  • Minste pensjonsnivå og garantipensjon for alderspensjonister (øker med 1,50 prosent og deretter justert for levealdersjusteringen for 67-åringer i året før reguleringsåret og i reguleringsåret, i forholdet 1,049/1,055, det vil si en økning på 0,92 prosent).

 

Satsene for minste pensjonsnivå fra 1. mai 2020:

  • Lav sats 158 621 kroner (ektefellen har pensjon)
  • Ordinær sats   183 587 kroner (ektefellen har uføretrygd eller inntekt over 2 G)
  • Høy sats 193 188 kroner (ektefellen har inntekt under 2 G)
  • Særskilt sats 204 690 kroner (enslig pensjonist)
  • Særskilt sats 300 704 kroner (ektepar, forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg)

Se kravene til FFO, Unio og LO

Protokolltilførsel fra FFO, Unio og LO

FFOs Rettighetssenter gir råd om velferdstjenester, NAV og korona for funksjonshemmede, kronisk syke og deres pårørende. Senteret er åpent mandag til torsdag kl. 10 - 14. Du kan også sende oss en melding.

Menneskemengde med ulik farge og funksjonsgrad

Covid-19 og konsekvenser for likestilling

Barne, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) har etter oppdrag fra Kultur- og likestillingsminister Abid Raja startet en kartlegging av likestillingskonsekvenser for personer med funksjonsnedsettelse og covid-19. I dette første notatet har de hentet inn og samlet innspill fra fylkesmannsembetene, kommunale råd for personer med funksjonsnedsettelse, brukerorganisasjoner (blant annet FFO), NAKU og krisesenterstatistikk.

Bufdir vil levere ytterligere rapporteringer til Kulturdepartementet høsten 2020, og vil også påse at de foreslåtte tiltakene blir konkretisert og vurdert av de aktuelle sektorene. I denne rapporten fokuseres det på temaene vold/overgrep, arbeidsliv og økonomi, helse- og omsorgstjenester, samt tilrettelagt opplæring og psykososiale konsekvenser av covid-19. I tillegg er spørsmål knyttet til tilrettelagt informasjon vektlagt. Mange av disse temaene er sentrale på kommune- og fylkesnivå.

Bufdir - likestillingskonsekvenser for personer med funksjonsnedsettelser.docx

 

 

Fengselscelle med NAV-logo

Villet politikk og anvendt retorikk

Rapporten fra utvalget som har gransket Nav-skandalen, er kraftig kost. Vi mener at villet politikk og anvendt retorikk indirekte har gjort skandalen mulig. Det er sannsynlig at det er flere skjeletter i skapet og skandaler ingen foreløpig har brydd seg med.

Utvalget konkluderer med at den «lille mann i gaten» er blitt offer for en gjennomgående systemsvikt. NAV og Arbeids- og sosialdepartementet får hovedansvaret, men også andre instanser har feilet. Hvordan kan slikt skje? Granskningsutvalget peker på manglende kompetanse, kapasitet, kommunikasjon og kritisk tenkning i NAV, kombinert med svak og dårlig organisert etatsstyring fra departementet. Ingen har hevet blikket og sett helheten. Ett rundskriv, kvalitetssikret av én person i NAV, har bidratt til at syke og arbeidsuføre mennesker ble fratatt ytelser og sykepenger, stemplet som trygdemisbrukere og endog kastet i fengsel.


Villet politikk

Rapporten har ikke funnet grunnlag for å hevde at feilen har kommet som en konsekvens av en «villet politikk». Dette er vi uenige i. Vi mener den ønskede politikken de senere årene, som blant annet er å redusere trygdeeksport og avsløre trygdemisbruk, har lagt grunnlaget for å ville begrense brukerens frihet knyttet til disse ytelsene. Vår opplevelse av den politiske retorikken og politikken har synliggjort en økt mistenkeliggjøring og mistillit til trygdemottakere. Holdninger som at uføre og AAP-mottakere mangler stå-på-vilje, ryggrad og evne til å komme seg opp om morgenen, har gjennomsyret retorikken. Forklaringen om at ofrene er en uensartet gruppe og at de ikke er organisert, kjøper vi ikke. Det er heller mangel på tillit og mistenkeliggjøring av NAVs trygdemottakere som har vært en sentral og underliggende faktor. Den møter vi ofte.

 

Mangel på kvalitetssikring

NAV-skandalen illustrerer hvordan det kan gå når de institusjonene som skal sikre at offentlige myndigheter ikke øver urett mot den enkelte, ikke har de ressursmessige forutsetningene for å gjøre dette, ikke er faglig oppdatert og heller ikke reagerer eller kommuniserer på adekvat måte. Rapporten peker på dårlig organisering – både i NAV og i departementet - og en mangelfull dialog mellom både Nav og departementet og NAV og Trygderetten. 

NAV forvalter enorme ressurser og forvalter et komplisert regelverk. Likevel synes kvalitetssikring å være helt fraværende både i NAVs organisering, ledelse og kultur. Hvem sikrer at brukerens rettigheter faktisk blir ivaretatt? Det er ingen kvalitetssikring av rundskrivene som regulerer ytelsene og NAVs praksis. NAVs organisering gir ikke mulighet for en reell to-instansbehandling av klagesaker slik forvaltningsloven krever. Arbeid og ytelser, kontroll og klageinstans ligger i én og samme avdeling og har samme direktør. For oss er det en skandale at kvalitetsstyringen synes å være så fraværende. Dette burde departementet ha fanget opp for lenge siden.

 

Jakt på trygdemisbrukere og blind tillit til NAV

Jakten på de som mottar trygd på feil grunnlag har vært høyt og synlig kommunisert på NAVs hjemmesider. Men hvem jakter på feilene som gjøres av NAV selv? Hvor og hvem sikrer at brukeren faktisk får rettighetene sine ivaretatt? Én av tre henvendelser til FFOs Rettighetssenter omhandler Nav (ca. 1250 henvendelser årlig). Flere er fortvilet over kompliserte vedtak som er vanskelig å forstå uten bistand. Situasjonen blir ikke bedre av at det ofte er vanskelig å komme i kontakt med saksbehandler, og når man først kommer i kontakt, så er det ikke alltid man får et klart svar. Det legges opp til et stort ansvar på den enkelte bruker til å forstå hva regelverket innebærer, og dette er ikke intuitivt. Det er med andre ord et stort behov for juridisk bistand i Nav-saker.

Granskningsutvalgets rapport viser at tilliten til NAV har vært for høy hos politikere, rettsapparat, embetsverk og hos NAV selv. Tillit den andre veien, til brukerne, har vi derimot sett lite av. Her har både NAV og Arbeids- og sosialdepartementet en lang vei å gå. Trygdeskandalen gjelder feil rettsanvendelse av EØS regelverket. Men med de svakheter som utvalget peker på – mangel på kompetanse, kapasitet og evne til kritisk tenkning – frykter vi at det ligger flere feil begravet i systemet og skandaler ingen foreløpig har brydd seg med.


Få på plass et NAV-ombud

NAV har fått ny direktør, og Røe Isaksen lover opprydning. De har en formidabel oppgave – og det haster. Organisasjonsendringer og kulturbygging tar tid. Granskningsutvalget har gitt oss viktig kunnskap, og statsråden og hans departement har ansvaret for å rydde opp. Tiden er overmoden for å sikre at brukerne får de rettigheter og hjelp de har krav på, bli møtt med respekt og ikke bli mistenkeliggjort. Et viktig og første skritt må være å få på plass et NAV-ombud, slik Stortinget har bedt om, og som regjeringen har sagt at de ønsker i Granavoldenplattformen.


Her kan du lese granskningsrapporten
Se FFOs kronikk i Aftenposten mandag 10. august

 

FFO Trøndelag søker konsulent

FFO Trøndelag søker konsulent i 50 - 60 prosent stilling. Søkadsfrist er 31.08.2020.

FFO Trøndelag arbeider for å realisere FFOs strategi og målsettinger lokalt i Trøndelag gjennom aktiviteter og samarbeid med helseforetak, fylkeskommunen, kommuner, andre offentlige instanser medlemsorganisasjonene og andre.

Stillingen som konsulent er en 50-60 %-stilling.

 

Arbeidsoppgavene vil omfatte blant annet:

·       interessepolitisk arbeid som bl.a. omfatter arbeid med å realisere FFOs program og strategi samt gjennomføring av ulike satsinger og kampanjer

·       utadrettet virksomhet, foredrag og møter med samarbeidspartnere

·       arbeid med hjemmeside og sosiale medier

·       kontakt med medlemsorganisasjoner

·       diverse administrative oppgaver



Vi søker deg som

·       er utadvendt, initiativrik og selvstendig

·       har gode samarbeidsevner

·       har god formuleringsevne

·       har god kunnskap med bruk av IT-verktøy

·       har kjennskap til eller erfaring fra organisasjonsarbeid

 

Vedkommende som ansettes vil bli ansatt i FFO nasjonalt, men arbeide i FFO Trøndelag som holder til hyggelige lokaler i Sjøfartsgata 3 i Steinkjer.

Stillingen rapporterer til fylkessekretær i FFO Trøndelag.

Vi tilbyr lønn etter avtale i tråd med tariffavtale og lokal lønnsstruktur. Vi er fleksible med hensyn til arbeidstid slik at stillingen kan kombineres med annen jobb eller studier.

FFO er opptatt av mangfold og vi oppfordrer kvalifiserte kandidater til å søke uavhengig av alder, kjønn, etnisitet og funksjonsnedsettelse.

For spørsmål om stillingen, ta kontakt med fylkessekretær Kari Frøseth Johansen på telefon 414 98 115 eller administrasjonsleder Pål F. Heffer på telefon 913 16 710.

Hender og hjerter

Ny krisepakke for frivilligheten

En ny koronakrisepakke for frivillige lag og organisasjoner er klar. Formålet med ordningen er å kompensere frivillige organisasjoner som har betydelig inntektstap fra arrangementer eller annen spesifisert aktivitet, som følge av pålegg eller råd gitt av staten i forbindelse med COVID-19-utbruddet.   

 

Krisepakke 2 gjelder for perioden 12. mars til og med 31. august 2020.  
Søkerne må være registrerte i Frivillighetsregisteret.  

Søknadsfristen er 15. september.  


Det kan søkes om:  

  • Tapte inntekter fra arrangementer som skulle vært arrangerte i perioden (for eksempel tapte billettinntekter, parkeringsinntekter, inntekter fra loppemarked eller kioskinntekter).  Arrangement vil si tidsavgrensede aktiviteter som er åpne for alle medlemmene, besøkende, publikum og andre deltakere i målgruppen.  

  • Tapte billettinntekter fra annen spesifisert aktivitet i perioden (for eksempel museer, akvarier, kinoer eller idrettsanlegg). Annen spesifisert aktivitet vil si tilbud i regi av frivillige virksomheter som skulle vært åpne for besøkende i den gjeldende perioden. 

  • Tapte utleieinntekter i perioden (utleie av bygninger, anlegg, hytter, båter og andre rom og lokaler).  

  • Tapte inntekter som følge av at organisasjonen har mistet oppdrag i tilknytning til et arrangement eller annen spesifisert aktivitet.  

  Les mer på Lotteri- og stiftelsestilsynet sine nettsider.  

 

Nei til håndhilsing

Ny smittevernveileder

Hvor hardt kan smittevernanbefalingene håndheves? Kan helse- og omsorgsinstitusjoner bruke tvang dersom pasienter og beboere ikke følger smittevernreglene? Er det greit å nekte personer i omsorgsbolig eller bofellesskap å ta imot besøk? Dette og flere spørsmål forsøker Helsedirektoratet å svare på i sin nye veileder om frivillige og tvungne smittetiltak.

Den nye veilederen er klar på at man ikke kan sette inn generelle tiltak som forbyr personer som bor i omsorgsbolig eller på institusjon å ta imot besøk. Det er heller ikke lov å nekte dem mulighet til å gå ut. Virksomhetene kan kun «i noen grad» innføre besøksforbud når det er nødvendig for å beskytte pasientene eller beboerne for smitte.

Prinsippet om frivillighet står sterkt i helselovgivningen, og tjenestene har plikt til å forebygge behov for tvang og å finne alternativer til tvang. De skal heller ikke benytte mer omfattende eller inngripende tiltak enn nødvendig. Virksomhetene har plikt til å finne gode individuelle løsninger, som både tar hensyn til den enkeltes behov, og som beskytter den enkelte og omgivelsene mot smitte. Dette gjelder på samme måte overfor personer som er smittet, eller antatt smittet med covid-19.

Dette fremkommer av den nye veilederen om smittetiltak. Veilederen kommer også inn på hva man gjør i situasjoner med demente og utviklingshemmede som ikke forstår smitteverntiltakene eller evner å følge dem.

Veilederen er sent til alle kommuner, helseforetak og fylkesmenn i Norge.

 

"Hva er viktig for deg?-dagen" 09. juni

09. juni markeres "Hva er viktig for deg?-dagen", for syvende år på rad. «Hva er viktig for deg?» eller «What matters to you?» har blitt en internasjonal bevegelse. Initiativet til å markere denne dagen kom i Gode pasientforløps læringsnettverk, en satsing som gjennomføres av KS i samarbeid med Folkehelseinstituttet.

Samarbeid for å skape bedre tjenester

I "Gode pasientforløp" for eldre og kronisk syke samarbeider KS og Folkehelseinstituttet om læringsnettverk der forbedringsteam fra kommuner og sykehus møtes for å utvikle helhetlige, koordinerte og trygge tjenester. Siden 2014 har over 160 norske kommuner og sykehusene de samarbeider med, deltatt i forbedringsarbeidet. Fra 2020 videreføres satsingen som en del av "Leve hele livet", slik at enda flere kommuner får muligheten til å delta.

 

Høres enkelt ut

Det høres så enkelt ut, men viser seg å være litt vanskeligere i praksis.

"Vi er vant til å stille hva er i veien med deg- spørsmål. Hva svikter? Hvilke funksjonstap har du? Mye av innretningen vår er at vi skal gjøre noe med det som har sviktet. Dette er ikke nødvendigvis god helse eller god planlegging", sier Anders Vege, fagleder i Folkehelseinstituttet og ildsjel for "Hva er viktig for deg?-konseptet.

Hovedgrunnen til at det treffer så kraftig, er at vi er i en tid for omstilling i helsevesenet, mener Vege. Pasienten skal få en mer likeverdig rolle og ikke kun være en passiv mottaker av tjenester.
"Det skapes helt andre relasjoner når du får spørsmålet "hva er viktig for deg?" kontra "hva feiler det deg?". Vi setter fokus på tiden pasienten ikke mottar tjenesten - det vil si det meste at tiden. Helse er mer enn bare fravær av sykdom", sier Vege.

Her finner du materiell og mer informasjon om "Hva er viktig for deg?-dagen".

 

Mer til frivilligheten og foreldre med risikoutsatte barn

75 millioner kroner til frivillige organisasjoner og ubegrenset rett til omsorgspenger for foreldre med risikoutsatte barn. Det er blant tiltakene regjeringen presenterte fredag 27. mai.

«Svært gledelig» sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad om den ubegrensede retten til omsorgspenger for foreldre til risikoutsatte barn som på ubestemt tid må holde seg hjemme fra barnehager og skoler. Hun er også godt fornøyd med ekstra midler til frivillig sektor. "Det gir oss mulighet til omstilling og viktig arbeid i tiden fremover", sier Elvestad.


FFO har tidligere foreslått en tiltakspakke på 200 millioner kroner til stimuleringsmidler til universell utforming av grunnskolene.

"Vi oppfordrer kommunene innstendig om å bruke noe av de 4,4 milliardene som nå er bevilget til stimulering av kommuneøkonomien, til å gjøre skolebygningene tilgjengelig for alle sine innbyggere", sier Elvestad. 

 


Her er en kort oversikt over aktuelle tiltak som ble presentert fredag 27.05:

75 millioner til frivillige organisasjoner
Skal gå til organisasjoner som bidrar med likemannsarbeid, møteplasser og aktiviteter for mennesker som er sosialt isolert som følge av smitteverntiltakene

Pengene skal deles ut via Stiftelsen Dam. 
Se deres kommentar her.

• 1,5 milliarder ekstra til kultur, idrett og frivillighet
650 millioner skal gå til kompensasjonsordningen for kulturlivet, 850 millioner til ordninger for idrett og frivillighet.

• Utvidet omsorgspengkvote
Omsorgspengekvotene nullstilles 1. juni, og alle foreldre får en ny helårskvote for andre halvår 2020. De som har barn som ikke skal i barnehage/skole pga. særlige smittevernhensyn, har fått rett til ubegrenset antall omsorgspengedager frem til 30. juni. Denne ubegrensede retten for særlig smitteutsatte barn vil fortsatt gjelde, og er forlenget til 31. desember.


• 5,7 milliarder ekstra til kommunesektoren
Pengene kommer på toppen av de 10,8 milliarder kronene kommunene allerede har fått som følge av koronakrisen. 1,3 mrd er en økning i rammetilskudd og skal blant annet gå til kollektivtransport og skjønnsmidler for å kompensere kommunene for smitteverntiltak. 4,4 milliarder er øremerket tilskudd til kommunesektoren, og skal gå til å få fart på økonomien igjen.

Et satsingsområde med regjeringens tiltak er å inkludere flere i arbeidslivet.
«Vi viderefører ordninger som sikrer familier og arbeidstakere inntekt. Samtidig foreslår vi tiltak som vil gi flere mennesker mulighet til å delta i arbeidslivet. Vi vet hvor viktig det er både for enkeltmennesket og velferdssamfunnet at alle får anledning til å bidra med det de kan", sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

FFO har ved flere anledninger spilt inn betydningen av at ikke inkluderingsdugnaden og andre inkluderingstiltak kommer bakpå i forbindelse med koronatiltakene, og vil følge opp dette også i fortsettelsen.

 

Eldre dame vinker bak et vindu

Pasientrettigheter gjeninnføres

De midlertidige endringene i helselovgivningen er nå opphevet. Det betyr blant annet at pasienter igjen har rett til invidivuell plan og rett til å få en vurdering i spesialisthelsetjenesten innen 10 dager. Også besøksforbundet på helseinstitusjoner er opphevet.

 

Det kom frem under regjeringens pressekonferanse onsdag 27. mai. Også besøksforbudet i helseinstitusjoner er opphevet. Den generelle anbefalingen om å legge til rette for besøk, gjelder for både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Her kan du lese regjeringens pressemelding

Her kan du lese mer om smittevernråd ved besøk i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner

 

Illustrasjon med munnbind

Råd og informasjon til risikogrupper

Folkehelseinstituttet har laget en egen side med råd og informasjon til risikogrupper og deres pårørende, angående Covid-19 situasjonen.

lommebok _ penger

Bra med økt satsing på aktivitetshjelpemidler men...

Revidert nasjonalbudsjett er naturlig nok preget av den ekstraordinære situasjonen Norge og verden befinner seg i. FFO er opptatt av at funksjonshemmede og kronisk syke ikke forsvinner i alle krisetiltakene.

"Et gledelig punkt som kommer funksjonshemmede direkte til gode, er tilleggsbevilgningen på 48 millioner kroner til aktivitetshjelpemidler for voksne over 26 år. I år ble potten på litt over 52 millioner brukt opp allerede i mars. At det er behov for en kraftig økning av potten er derfor helt klart. Tilleggsbevilgningen vil kunne bidra til at flere funksjonshemmede får mulighet til å være i fysisk aktivitet", sier Berit Larsen, interessepolitisk leder i FFO.
Et skår i gleden er at de som allerede har fått avslag i år, må søke på nytt. I det minste må NAV informere disse om denne muligheten. Det er også problematisk at potten til dette formålet er begrenset, og FFO mener den må legges om til en overslagsbevilgning.

Regjeringen foreslår videre å bevilge 170 millioner kroner til en tilskuddsordning til kommunene, fylkeskommunene og friskolene for å ta igjen tapt progresjon på skole i forbindelse med virusutbruddet. Tilskuddet skal bidra til nye eller utvidede tilbud som leksehjelp eller sommerskole, og flere lærere, miljøarbeidere/ sosiallærere og andre tilsatte i skolen. Skolene avgjør hvem som skal få tilbudet, noe som er et usikkerhetsmoment.

I kommuneøkonomiproposisjonen hentes det frem et vedtak fra Stortinget fra 2018 som regjeringen ikke har fulgt opp, og som er viktig for de gruppene vi representerer: «Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag om hvordan plikten kommunesektoren har til å gi informasjon som er universelt utformet og tilstrekkelig individuelt utformet, skal innfris». FFO vil følge med på dette.

 

Andre forslag i revidert nasjonalbudsjett:

  • Bostøtte: Øke bevilgningen til bostøtte med 500 millioner

  • Habilitering og rehabilitering: 4 millioner i økte bevilgninger til opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering

  • Psykisk helse og rus- smittevern overfor særlig utsatte grupper: økning på 50 millioner

  • Tannbehandling: økt bevilgning med 24,5 millioner

  • NAV: Øke bevilgningen med 700 millioner, skal gå bl.a. til saksbehandling av ytelser, kontroll, henvendelser til NAV Kontaktsenter, utviklingskostnader, oppfølging og veiledning på NAV-kontorene og utbetalingsområdet

  • Forlengelse av stønadsperioden for de som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) i perioden som arbeidssøker ut oktober

  • Rettshjelp uten økonomisk behovsprøving: Justis- og beredskapsdepartementet har etablert et særlig rettshjelptiltak uten økonomisk behovsprøving for personer som er omfattet av NAVs feilaktige praktisering av trygderegelverket

  • Frivilligheten: 300 friske millioner til kompensasjon for bortfall av billettinntekter, dvs. totalt 600 millioner til kultursektoren over en tre-måneders periode. Handler kun om tapte inntekter fra arrangementer, loppemarkeder, utleie mm. Ingen kompensasjon for avlyste års-/ landsmøter.

Mer informasjon om revidert nasjonalbudsjett finner du her


 

Hender i hjerteform

Ikke nok i potten for frivilligheten

De frivillige organisasjonene lider store økonomiske tap på grunn av smitteverntiltakene og blir ikke tilstrekkelig kompensert i Regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett. Nå ber Frivillighet Norge Stortinget sikre store nok bevilgninger og støtte til mindre lag og foreninger.

For å hjelpe frivillige organisasjoner gjennom krisesituasjonen, øker regjeringen arrangementsstøtten til frivillige organisasjoner med rundt 300 millioner kroner og utvider denne til å gjelde flere tapte inntekter som loppemarkeder og basarer, utleie av bygg og anlegg og delvis avlyste arrangement.

– Det er bra at ordningen utvides, men da må også pengene følge med. Når Rosenborg Ballklub alene kan søke om nesten 10 millioner kroner i tapte billettinntekter, så viser det at behovet er større enn regjeringen har satt av penger til. Frivillige organisasjoners kompensasjonsordninger må få samme behandling som næringslivets, hvor pengene følger behovet og det ikke settes et altfor lavt tak til at det kan skje, sier Frivillighet Norges generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen.


Rammer distriktet hardest


I en nylig medlemsundersøkelse blant Frivillighet Norges 50 000 lokale lag og foreninger, sier over halvparten av respondentene at de frykter konkurser for deres lokale lag som følge av korona. Derfor er Frivillighet Norge særlig bekymret for at kulturminister Abid Raja varsler en nedre grense for tap som kompenseres, på 25 000 kroner i løpet av tre måneder.

Tall fra første søknadsrunde i ordningen viser også at hovedvekten av de organisasjonene som får kompensasjon, er fra det sentrale østlandsområdet.

– Regjeringen er i fare for å skape store geografiske forskjeller. De små lokallagene er kanskje ikke så store i nasjonal sammenheng, men de er veldig viktige der de er, som fritidstilbud for barn og unge, beredskap på sjøen og i fjellet, hjelp og støtte i hverdagen, sosiale møteplasser og nærmiljøbyggere. Kanskje har de ikke mer enn 25 000 kroner i inntekter på et helt år, men det er 25 000 viktige og godt investerte kroner, både for lokalsamfunnet og for dem, sier Frivillighet Norges generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen.

– Også barn på bygda har rett på en meningsfull fritid. Derfor krever vi at grensen på 25 000 kroner fjernes, understreker Slotterøy Johnsen.



Må finne løsninger for alle


Frivillighet Norge forventer at kulturminister Abid Raja husker at han er minister for hele frivilligheten og at Stortinget bidrar til å finne løsninger også for de som ikke treffes av den utvidede arrangementsstøtten.

– Ikke alle tapte inntekter kan knyttes til arrangement. Frivillighet Norge har bedt om en egen kontantstøtteordning for frivilligheten og fullfinansiering av momskompensasjonen for frivilligheten. Når regjeringen nå heller satser alt på en utvidelse av arrangementsstøtten, går de inn for en ordning hvor de vet at en del av frivilligheten faller utenfor. Vi forventer at Abid Raja presenterer løsninger også for disse, sier Frivillighet Norges generalsekretær, Stian Slotterøy Johnsen.

 

Elvestad på talerstolen

Viktig plan for fastlegeordningen på plass

«Pasientene har behov for en god, fast, lege. En som trives i jobben og som opplever å kunne gi den behandling og oppfølging pasienten trenger. Handlingsplanen for fastlegeordningen adresserer viktige anliggender for funksjonshemmede og kronisk syke, som ofte er storforbrukere av ordningen», sier generalsekretær i FFO, Lilly Ann Elvestad.

Handlingsplanen er et resultat av et trepartssamarbeid mellom Legeforeningen, Kommunenes sentralforbund (KS) og Oslo kommune. Flere organisasjoner, blant andre FFO, har gitt innspill i planarbeidet.

«Vi er godt fornøyd med at mange av våre innspill er å se blant de 17 tiltakene planen innebærer», sier Elvestad, og peker blant annet på at regjeringen vil skape en teambasert fastlegeordning.
«FFO har i lang tid etterlyst mer teamarbeid på legekontorene. Vi er svært glade for at handlingsplanen så tydelig adresserer nødvendigheten av dette – både for å frigjøre fastlegens tid, men ikke minst for å øke kvaliteten», sier Elvestad.

«Fastlegeordningen har store utfordringer overfor de pasientene og brukerne med sammensatte tilstander. Fastlegeordningen er nok best organisert rundt den friskeste delen av befolkningen. Handlingsplanen erkjenner dette, og adresserer tiltak som vi tror kan gi endringer og forbedringer på sikt», sier Elvestad.

Her kan du lese Lilly Ann Elvestads innlegg på pressekonferansen 11.05.20

Les også Elvestads innlegg om fastlegeordningen i Dagens Medisin 29.11.19.

 

Fastlegen er viktig for alle

«Vi trenger fastlegene for å gi innbyggerne et godt helsetilbud og hjelp til å mestre livet der de bor. Fastlegeordningen har vært en suksess, men vi ser at ordningen nå er under press og flere kommuner sliter med å rekruttere. Vi tar derfor grep for å beholde leger som arbeider som fastleger i dag, og sørge for at flere ønsker å jobbe som fastlege og at de får brukt kompetansen og kreftene sine på pasientene», sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.


Viktige tiltak i handlingsplanen:

  • Grunntilskudd i to år for de som begynner som fastleger og skal bygge opp sin praksis.
  • Knekkpunkt som gir bedre finansiering for de første 1000 pasientene for eksisterende praksiser. 
  • Øke antall avtaler for spesialisering i allmennmedisin og øke veiledningen
  • Avlaste fastlegene for oppgaver
  • Innføre en ordning med introduksjonsavtaler
  • Bedre kvaliteten på legetjenester til brukere med omfattende behov
  • Styrke Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP)
  • Utvikle kvalitetssystem i allmennlegetjenesten
  • Gi flere leger mulighet for lederutdanning
  • Legge til rette for en mer teambasert tjeneste
  • Legge til rette for nye arbeidsverktøy og øke bruken av e-konsultasjon

Les regjeringens omtale av Handlingsplanen.

Les handlingsplanen her

Elvestad og Høie

"Handlingsplanen for fastlegeordningen har viktige tiltak som vil komme funksjonshemmede og kronisk syke til gode", sier generalsekretær i FFO, Lilly Ann Elvestad.

 

Leonard og Lise Udklit

Krever tiltak for elever med tilretteleggingsbehov

Regjeringens koordineringsgruppe mener at flere barn har fått for dårlig oppfølging gjennom koronapademien. Nå krever FFO, sammen med fem andre organisasjoner, tiltak for elever med behov for tilrettelegging.

NRK skrev 23. april om ni år gamle Leonard med diagnosen dyskinetisk cerebral parese som ikke har fått oppfølging fra skolen. Leonards mor, Lise Udklit, fortalte NRK hvordan hun opplevde å nærmest bli spesialpedagog over natten.

"Det sier seg selv at for oss er hjemmeskole veldig annerledes, og at det digitale opplegget er svært ulikt den vanlige skolehverdagen. Vi trenger mer tilrettelegging rundt det som blir sendt på nett, og i tillegg trenger barnet mitt ekstra hjelp for å ta til seg læringen", sa Udklit til NRK.

FFO, Unge funksjonshemmede, CP-foreningen, Fellesorganisasjonen, Likestillingsombudet og Handikappede Barns Foreldreforening ber om en tiltakspakke med til sammen 11 krav om kartlegging, individuell oppfølging og utvidet rett til undervisning for elever som av ulike grunner ikke har hatt fått den oppfølgingen de har hatt behov for under koronapandemien.

Kravene ble sendt til partiene på Stortinget mandag 4. mai. De fleste har svart at de er positive til innholdet, men ingen har foreløpig forpliktet seg til å fremme det i Stortinget. FFO vil følge opp saken.

Les mer om saken her.

 

BILDE: Lise og Leonard Udklit, foto: Ingeborg Vea

 

SKilt med tegn på ulike funksjonsnedsettelser

Uforpliktende handlingsplaner for universell utforming

En evaluering av regjeringens tre handlingsplaner for universell utforming viser at vi vet for lite om nytten og kostnadene av universell utforming til å kunne prioritere virkemidler og satsingsområder. "Svært uheldig", sier Cato Lie, seniorrådgiver i FFO.

-Det er svært uheldig. For at funksjonshemmede i større grad skal kunne delta i samfunnet på lik linje med andre, må regjeringens handlingsplaner være langt mer offensive og forpliktende enn tilfellet er nå, sier Cato Lie, seniorrådgiver i FFO.

Proba samfunnsanalyse har på oppdrag fra Bufdir gjennomført en evaluering av regjeringens tre handlingsplaner for universell utforming. En av konklusjonene er at planen framstår som mindre offensiv og forpliktende enn de to foregående handlingsplanene. «Vi vet lite om effektene av universell utforming, særlig om nytten, men også om kostnadene», skriver Proba, som anbefaler at kunnskapsgrunnlaget styrkes.

Les mer

 

Skolestart og utsatte elever

FFO får en del henvendelser rundt oppstart av skolene etter Korona-nedlukkingen. Mange foreldre til elever med funksjonsnedsettelse er bekymret. De lurer blant annet på om de kan holde barna hjemme hvis de er i risikogruppen, om de da får omsorgspenger eller pleiepenger, og om de bør holde søsken hjemme fra barnehage og skole slik de ikke smitter de hjemme. Noen foreldre er også i risikosonen selv, og er redd for smitte som kommer hjem med barna.

FFO tok dette opp i de ukentlige møtene vi har med Helsedirektoratet sist fredag. Vi ønsker å bidra til god og kunnskapsbasert informasjon, og ha en dialog med direktoratet rundt tiltak og løsninger. For å bidra til å redusere frykten hos foreldre, diskuterte vi om testing av alle lærere og barnehagepersonell kunne være en løsning. Helsedirektoratet sier dette hadde vært fint, men at det er lite hensiktsmessig siden testing av friske individer gir svært usikre resultater.  

Inntil da er det fint å vite at hittil er det svært få barn som har fått påvist covid-19. Hos de aller fleste er sykdommen mild. Det er viktig å gjøre individuelle vurderinger, men det skal gjøres ut fra noen forutsetninger. Folkehelseinstituttet (FHI) har laget en veileder for oppstart av barnehager og skoler 1.-4. trinn. Der står det mye informasjon rundt dette, og de har også informasjon direkte mot barn og unge med kroniske sykdommer. Veilederen finner du her.

FHI har satt opp en liste over hvilke grupper elever som bør holdes hjemme, og hvem som kan møte på skolen. Hovedregelen er at friske barn skal møte, mens barn med symptomer skal holdes hjemme. FFO har delt dette på vår nettside, du finner listen her .

Det er altså svært strengt hvem som skal holdes hjemme. Også her skal det gjøres en individuell vurdering, og det skal skje i samråd med behandlende lege. Søsken til disse barna skal ikke holdes hjemme. FHI og barnelegeforeningen har vurdert at det er trygt, og at de ikke tar med seg smitte hjem. Syke barn skal holdes hjemme, også ved lette luftveis- eller forkjølelsessymptomer. Foreldrene får omsorgspenger så lenge barna er syke (det er ingen begrensninger på antall dager her), men det kreves altså legeerklæring for å få det.

Pleiepenger

Det er ikke gjort noen endringer i reglene for pleiepenger. Arbeidsminister Torbjørn Røe-Isaksen har understreket[1] at omsorgspersoner som fyller vilkårene for rett til pleiepenger ikke skal oppleve hindringer eller svekkede rettigheter som følge av tiltak mot smittespredning. Arbeids- og velferdsetaten behandler søknader om pleiepenger på vanlig måte og etter vanlige vilkår. Dersom barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie som følge av sykdom, skade eller lyte, kan foreldrene ha rett til pleiepenger. Dette må dokumenteres av en institusjon i spesialisthelsetjenesten

Barn som ikke trenger kontinuerlig tilsyn og pleie som følge av sykdom, skade eller lyte, fyller ikke vilkårene for pleiepenger selv om de av smittevernhensyn ikke skal like raskt tilbake i barnehagen som andre barn (jf FHIs liste). Disse foreldrene har som beskrevet overfor med legeerklæring rett til omsorgspenger.

Har du spørsmål om dette eller andre rettighetsspørsmål, ta kontakt med FFOs Rettighetssenter. Her får du svar og råd av FFOs jurister.

Hender rundt en kaffekopp

Inkludering også i krisetider

FFO er, som resten av samfunnet, bekymret for alle arbeidstakerne som nå er permittert eller har mistet arbeidet sitt på grunn av koronakrisen. Samtidig er vi opptatt av at regjeringen plukker opp tråden igjen med hensyn til alle dem som strevde med å komme inn i arbeidslivet også før koronakrisen. Deres situasjon er sannsynligvis forverret av denne krisen, og mange står muligens lengre unna arbeidslivet enn noen gang.

 

Regjeringen skal samle ti eksperter i ti bransjer for å diskutere veien videre når koronakrisen avtar. etter invitasjon fra statsministeren. Vi oppfordrer sterkt til at veien videre for Inkluderingsdugnaden og dens målgrupper blir ett av temaene i denne diskusjonen. Vi har sendt en henvendelse til Arbeids- og sosialdepartementet, med kopi til statsministeren kontor, der vi blant annet ber om et eget møte om inkluderingsdugnaden.

Inkluderingsdugnaden var en innsats som ble rigget i en tid med svært lav ordinær ledighet. Vil de store strukturelle endringene på arbeidsmarkedet kreve nye måte å jobbe med inkludering på?  Det er viktig å få avklart hvordan regjeringen jobber med denne satsningen fremover – også inn mot bedrifter. Vil det forsvinne mange jobber som kunne vært tilpasset funksjonshemmede med behov for tilrettelegging? Vil arbeidsgivere og bedrifter nå vegre seg enda mer når det gjelder å ta risiko knyttet til å ansette inkluderingsdugnadens målgrupper?

Selv om det nå går enorme summer til dagpenger og krisepakker til bedrifter, så håper vi ikke det skal spares på penger til effektfulle arbeidsmarkedstiltak som lønnstilskudd og andre virkemidler som er målrettet for personer med nedsatt arbeidsevne og funksjonshemmede.

FFO vil gjerne være med i en dialog om veien videre for inkluderings- og arbeidsmarkedspolitikken når koronakrisen avtar.  Vi anmoder departementet om å invitere til et møte med organisasjonene dere tidligere har samarbeidet med om inkluderingsdugnaden.  

Bamse på toppen av trapper

Foreslår tiltakspakke for universell utforming av skolebygg

Som ledd i arbeidet med å få den norske økonomien i gang igjen i koronakrisen foreslår  brukerorganisasjonene FFO, Unge funksjonshemmede og SAFO en tiltakspakke for universell utforming av skolebygg.

Brukerorganisasjonene ber regjeringen følge opp «Veikart for universell utformet nærskole 2030» og bevilge 200 millioner kroner i øremerkede stimuleringsmidler til kartlegging av status, planlegging og aktuelle tiltak for å igangsette universell utforming av landets grunnskoler.

Regjeringen og Stortinget har kommet med flere viktige tiltakspakker som skal bidra til å holde hjulene i gang i Norge den senere tiden. Det er høyst sannsynlig at det vil bli behov for flere i tiden fremover. Vi oppfordrer derfor regjeringen til å komme med en tiltakspakke som leverer friske midler til universell utforming av grunnskolene.

"Nå har vi en gylllen mulighet til å få fart på universell utforming av grunnskolene slik at flere elever kan gå på sin nærskole og fullføre skolegangen, samtidig som det bidrar positivt til økonomien", sier generalsekretær i FFO, Lilly Ann Elvestad. En utredning fra Oslo Economics viser at universell utforming av grunnskoler er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette vil derfor være en god og nødvendig investering for fremtiden.

Skolen er en av samfunnets viktigste arenaer, men når det gjelder skolebygg er situasjonen svært alvorlig. Norge har tilsluttet seg FNs bærekraftmål, og skal «sikre inkluderande, rettferdig og god utdanning og fremme moglegheiter for livslang læring». Norge har også vedtatt FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse, der tilgang til skolebygg er en av forpliktelsene. Likevel er omlag 80 prosent av norske skoler utilgjengelige for elever med bevegelseshemning, og mye mangler før de er universelt utformede. Det er diskriminering. Stortinget ga i 2008 føringer om at universell utforming av skolene var en prioritert oppgave. I 2017 laget Bufdir «Veikart Universelt utformet nærskole 2030», i samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner, ombud og kommuner. Veikartet viser veien til målet gjennom konkrete tiltak, både i regi av regjeringen og kommunene.

Planen som er lagt for veikart skole er et resultat av inneværende handlingsplan for universell utforming, men finansieringen mangler. Veikartet vil gi stor samfunnsøkonomisk gevinst og har stor verdi for elever knyttet til inkludering og deltagelse i samfunns- og arbeidsliv.

Veikartet er ikke politisk vedtatt. I mars i år kritiserte FN Norge for ikke å oppfylle FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). De kritiserer blant annet de store kommunale forskjellene og manglende politisk oppfølging.

Vi håper regjeringen vurderer vårt forslag, da det både bidrar til å styrke den økonomiske situasjonen og til oppfyllelse av grunnleggende menneskerettigheter.

Korona som pest

Valget mellom "pest eller korona"

Mange opplever å få behandling og rettigheter satt på vent, grunnet smittevernhensyn i koronapandemien. For noen oppleves smitteverntiltakene som en større trussel enn selve koronaviruset.

FFO har ukentlige møter med Helsedirektoratet der vi blant annet formidler hvordan smitteverntiltakene rammer funksjonshemmede og kronisk syke. Vi har bedt om, og ber fortsatt om tilbakemeldinger fra dere som merker smittevernhensynene på kroppen. Ta kontakt med FFOs Rettighetssenter på tlf. 23 90 51 55 eller send oss en melding.

Her er noen av innspillene vi har fått den siste uken (teksten er noe bearbeidet):

"Jeg var midt i en behandlingsplan hos DPS og hadde rukket å få én time med eksponeringsterapi for agorafobi, da koronaviruset satte i gang for fullt og store deler av landet gikk i lockdown. Etter dette har det blitt samtaletimer over tlf, og nå i april går behandlingstiden min ut, på tross av omstendighetene. Det skal sies at jeg samt fastlege kjempet hardt for å komme inn på DPS og etter flere avslag åpnet endelig døra og hjelpen seg. Da oppleves det veldig leit og frustrerende at behandlingen ikke blir gjennomført og kan settes på pause inntil videre, og at de heller siler ut de pasientene som ikke sliter som verst og vi «friskere» blir tatt ut av systemet før hjelp og behandling er fullført."


"Vi mottar ingen avlastningstilbud under corona - krisen."

 
"Jeg har sjelden sykdom og venter på kompetanssentertilbud hos TRS, Sunnaas. Frykter at vi ikke får et tilbud i 2020 likevel. I denne coronatiden har jeg ikke fått fysioterapi og har opplevd å bli mye verre, skjelettdysplasi, sublukasjoner og smerter. NAV hjelpemiddel bruker lang tid på behandling av briller, selv om bruker har alle rettigheter og kan vise til vedtak fra trygderetten. Dette får konsekvenser for bruker grunnet alvorlige synsvansker og nevrologiske problemer. AAP- løp er ikke forlenget pr.dags dato og uføresøknad blir forsinket. Bruker med kompleks tilstand og alvorlige skader frykter for at NAV ikke står i posisjon til å prioritere kronisk syke, og at de ikke har kompetanse på sjelden diagnose."

 
"Vi har mistet fysioterapi i barnehagen, mistet assistent i barnehagen (pleid å ha 100%). Har ikke hatt spesialpedagogisk tilbud/logoped siste måned. Ikke oppfølging av ASK, mistet to uker intensiv habilitering på sykehuset, fått utsatt legetime - oppfølging i CPOP Ikke fått spesialsko av ortopediklinikk."

 

To unge elever leser

Mer vekt på elevens beste i ny forskrift

Nye, midlertidige forskrifter om tilpasninger i barnehageloven og opplæringsloven som følge av utbrudd av Covid-19, er nå på plass. «Det er veldig gledelig å se at departementet har hørt på innspill fra oss og andre, og moderert de vide fullmaktene som ble foreslått for kommunene, sier politisk leder i FFO, Berit Larsen.

 

I stedet for at individuelle rettigheter skal oppfylles «så langt det er mulig og forsvarlig» slik det het i høringsutkastet, kan kommunen kun gjøre tilpasninger om det er «nødvendig og forsvarlig». I tillegg er det lagt inn en setning om at det skal legges stor vekt på elevens beste. Samtidig er det en formulering om at det ikke alltid trengs sakkyndig vurdering ved vedtak om individuelle rettigheter og tilrettelegging. "Dette skal vi følge med på, men i det store og hele har vi blitt hørt, noe vi er godt fornøyd med, sier Larsen.


Slik er formuleringen i den nye forskriften:

«Skoleeier kan bare gjøre tilpasninger i opplæring og tilrettelegging som følger av enkeltvedtak med hjemmel i opplæringslova kapittel 2, 3, 4A, og 5 dersom det kan godtgjøres at det er nødvendig og forsvarlig. I vurderingen av hvilke tilpasninger som er nødvendige og forsvarlige, skal det legges stor vekt på elevens beste. Det kan også tas hensyn til hvor mange lærere skolen har tilgjengelig, tilgangen på læremidler, digitale ressurser og annet utstyr. Når det er forsvarlig, kan kommunen og fylkeskommunen fatte vedtak om individuelle rettigheter og tilrettelegging av opplæringen uten at det er gjennomført sakkyndig vurdering.»

Den opprinnelige formuleringen var:

«Oppfyllelsen av individuelle rettigheter til opplæring og tilrettelegging av opplæringen skal så langt det er mulig og forsvarlig gjennomføres etter reglene i opplæringslova kapittel 2, 3, 4A, og 5 og enkeltvedtak etter bestemmelser i disse kapitlene. I vurderingen av hvordan opplæringen og tilpasningen skal gjennomføres, kan det tas hensyn til tilgangen på lærere og nødvendig utstyr. I tillegg skal det tas hensyn til elevens mulighet til å få utbytte av opplæringen og hva som er forsvarlig ut fra elevens helhetlige situasjon.»

Les hele forskriften her.

Les om saken på regjeringen.no

Smittestopp app

Last ned smittestopp-appen!

Vi oppfordrer alle til å laste ned appen "Smittestopp", som Folkehelseinstituttet har lansert. Appen skal gi Folkehelseinstituttet anonyme data om hvordan grupper beveger seg i samfunnet for å måle effekten av tiltakene mot smittespredning. Etter hvert skal brukerne få et varsel om de har vært i nærkontakt med koronasmittede.

Les mer

Rettighetssenteret er åpent igjen

FFOs Rettighetssenter er nå bemannet igjen etter å ha hatt en "korona-stengt" telefon en periode. Rettighetssenteret vil gjerne ha dine tilbakemeldinger på eventuelle endringer i tjenesttilbudet i forbindelse med koronabekjempelsen. Kontakt oss på tlf.
23 90 51 55, eller send oss en melding! https://ffo.no/rettighetssenteret/kontaktskjema/

Portrett Lilly Ann Elvestad

En stor takk!

Mandag kveld kom nyheten vi håpet på: Smittesituasjonen er under kontroll! Holder vi den slik, vi antall nye smittede gå ned. Det blir færre sykehusinnleggelser og færre alvorlig syke. Våre helsemyndigheter, Regjering og Storting fortjener en stor takk for arbeidet så langt. De har vært tydelige, ærlige, åpne og samlet. Faglige råd står i sentrum og tradisjonell partipolitikk er lagt vekk. Slik har man samlet en nasjon om oppgaven.

Vi vet også at kampen ennå ikke er over. Vi vil fortsatt måtte løfte i flokk i lang tid fremover. Smittevernstiltakene blir ikke

Vi vet også at kampen ennå ikke er over. Vi vil fortsatt måtte løfte i flokk i lang tid fremover. Smittevernstiltakene blir ikke opphevet med det første. Ass. Helsedirektør Rostrup Nakstad peker på den krevende balansekunst det blir når vi nå skrittvis skal få samfunnet i fart igjen. Hva åpnes først, hvem har de største behovene og hvordan sikre at dugnadsånden ikke forvitrer slik at vi mister kontrollen?

FFO hadde et digitalt møte med Helse-og omsorgsdepartementet mandag 06.april. Statssekretær Erlandsen ville vite hvordan organisasjonene opplevde situasjonen og hva vi var mest opptatt av. Vi fikk også en svært god nyhet, kanskje den beste vi kunne fått: Den viktige oppgaven er nå å få de ordinære helsetjenestene opp i fart igjen.

Smittesituasjonen har gitt oss to risikoutsatte grupper: De som løper stor risiko ved å bli smittet og de som lider stort av selve smitteverntiltakene. I den fasen vi har vært i til nå, har vi stått skulder ved skulder for å skjerme den første gruppen. Erlandsens beskjed gir meg håp om at vi nå i større grad kan ivareta den andre gruppen. Mange har fått utsatt viktig og nødvendig behandling. Rehabiliteringstjenestene har til nå i det store og hele stoppet helt opp. Det kjenner pasienter på kroppen. En langvarig stans går ut over helsen, gir mer smerter og redusert livskvalitet. Isolasjonstiltak er svært krevende for noen grupper. Særlig gjelder det for utviklingshemmede som kan ha problemer med å forstå det som skjer.

Mitt budskap her er todelt: Jeg vil rette en stor takk til våre helsemyndigheter, regjeringen og Stortinget. Dere har gitt oss muligheten til å kjenne på stolthet og takknemlighet! Samtidig har jeg en bønn. Nå er det viktig å særlig rette fokus på de gruppene som betaler den høyeste prisen for smitteverntiltakene. Det er disse som må prioriteres når vi forsiktig og kontrollert setter Norge i gang igjen. Nei, det er ikke de som er henvist til hjemmekontor og ikke kan dra på hytta. Det er de som er prisgitt fungerende helsetjenester, særlig rehabilitering og fysioterapi, de som er avhengig av dagsentertilbud, åpne VTA plasser (varig tilrettelagt arbeid), assistanse og mulighet for besøk av sine nærmeste for å kunne føle seg trygge og å unngå alvorlig depresjon. Dessverre er det ikke de som roper høyest - men det er de som betaler den høyeste prisen.

Av Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO

Sliten campingvogn

Stor frivillig innsats i koronakrisetider

Noen lurer på om de kan dra til Sverige og hente campingvogna si, og om de da må sitte i karantene når de kommer hjem. Andre lurer på om de kan besøke foreldrene sine. Frivillighetens koronalinje har stor pågang og folk spør om mye forskjellig, forteller Randi Jakobsen, frivillig fra Sandnes Sanitetsforening.

«Det har gått veldig bra! Vi får mange ulike henvendelser om alt fra smitte til karanteneregler. Noen trenger en samtalepartner. Vi forsøker å gjøre så godt vi kan, og bruker Helsedirektoratets- og Folkehelseinstituttets nettsider», forteller Jakobsen.

Hun er en av mange frivillige som bretter opp ermene og trår til mens koronaen herjer.
Frivillighetens koronalinje er åpen alle dager fra kl. 09 – 15. De første dagene fikk de hele 400 telefoner daglig, men det har dabbet av noe, ifølge Jakobsen. Hun forteller om spesielt stor pågang når regjeringen har kommet med ny informasjon.

«Mange eldre får ikke med seg all informasjonen, og har behov for å snakke med noen som kan gjenta og forklare», sier Jakobsen.

Frivillighetens koronalinje er nettopp det – frivillig. Den bemannes av likemenn og er et samarbeid mellom Sanitetsforeningen, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke og Landsforeningen for folkehelsen.

Frivilligheten og frivillige organisasjoner spiller en svært viktig rolle i håndteringen av koronasituasjonen: alt fra hjelpetelefoner for utsatte grupper, datahjelp for eldre, oppfølging av voldsutsatte barn, medisinsk tilbud til HIV-smittede og digitale aktiviteter skjer i regi av frivillige organisasjoner.

 
Diabeteslinje med utvidede åpningstider

Diabetesforeningen har utvidet åpningstidene i diabeteslinjen til også å gjelde lørdager og søndager. «Vi fikk henvendelse fra Helsedirektoratet fredag 13.03 med spørsmål om vi kunne utvide telefontjenesten, noe vi gjorde allerede samme kveld», forteller kommunikasjonssjef Turid Gjerde Spilling i Diabetesforbundet.

Diabeteslinjen bemannes av helsefagarbeidere med spesialkompetanse på diabetes. På kort varsel samlet Diabetesforbundet 15 – 20 helsefagarbeidere som var villige til å stille opp for Diabeteslinjen.

«Vi har også bemanning på sosiale medier og en vaktordning med helsepersonell for å svare på henvendelser gjennom påsken, sier Spilling.

Hun er imponert over dugnadsånden. «Mange har henvendt seg til oss og sagt at de har ekstra insulin de kan gi bort dersom apotekene skulle gå tomme».

 
Omdisponerer midler for å svare på henvendelser

Også Norges Astma og Allergiforbund har bemannet opp for å kunne svare på korona-henvendelser. De har utvidet åpningstiden på sin rådgivningstjeneste til alle hverdager fra kl. 09 - 11 og fra 12 – 14, forteller kommunikasjons- og markedssjef Hogne Skogesal.

«Vi har gjort deltidsstillinger om til fulltid og styrket bemanningen på sosiale medier og på sentralbordet for å kunne svare på henvendelser. Vi merket stor pågang, lenge før de strenge smitteverntiltakene kom. Enkelte dager har vi hatt over 30 telefoner med korona-relaterte spørsmål. Mange er engstelige og usikre på om de kan jobbe for eksempel, sier Skogesal.

I følge Skogesal dekker organisasjonen merutgiftene ved omdisponering av midler.


Frivilligheten er ikke immune mot følgene av viruset

Koronapandemien betyr mindre inntekter og større utgifter for mange organisasjoner. Hans Christian Lillehagen, generalsekretær i stiftelsen Dam, har tatt initiativet til et felles utspill der flere organisasjoner står sammen om en «bekymringsmelding» til regjeringen og ber om flere friske midler for å holde organisasjonene i live.

«Norsk frivillighet er sterk, men heller ikke vi er immune mot følgene av viruset. En pause på flere uker, kanskje måneder, er like alvorlig i vår sektor som det er for næringslivet, idretten og kulturen, særlig med tanke på at dette er organisasjoner som har viktige oppgaver knyttet til pandemien», heter det i utspillet som også FFO har undertegnet.

 

Illustrasjonsfoto arbeid

Slå ring om de tilrettelagte arbeidsplassene!

Norsk Forbund for Utviklingshemmede og Funksjonshemmede Fellesorganisasjon er  bekymret for hva koronasituasjonen kan gjøre med arbeidstilbudet til utviklingshemmede og andre som trenger en tilrettelagt jobb. Nå ber vi myndighetene om å slå ring om de tilrettelagte arbeidsplassene.

Vekst- og arbeidsinkluderingsbedrifter får tilskudd av staten for å kunne tilby tilrettelagt arbeid, men rundt 40 prosent av inntektene kommer fra salg av varer og tjenester. Tilskuddene opprettholdes inntil videre, selv om de fleste med tilrettelagt arbeid er hjemme av smittevernhensyn. Men mange vekst- og arbeidsinkluderingsbedrifter opplever et dramatisk bortfall av inntekter. Varer krisen ved, kan bedrifter gå over ende, og lokale arbeidsplasser forsvinne.

 -Det må vi for all del unngå. Varig tilrettelagt arbeid gir en meningsfull hverdag til tusenvis over hele landet, sier NFUs forbundsleder, Jens Petter Gitlesen. 

-Ansatte med tilrettelagt arbeid er særlig utsatt dersom arbeidsplasser blir borte, sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO. 

 
Appellerer til myndighetene

"Det er derfor viktig at myndighetene tar grep for så sikre at arbeidstilbudet ikke smuldrer bort", sier Elvestad. 

 I et brev til Arbeids- og sosialdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet peker vi særlig på to punkter som kan trygge arbeidsplassene. Vi mener det er viktig at:

 1. Myndighetene inkluderer Vekst- og arbeidsinkluderingsbedriftene i sine redningspakker, og fortsetter å bidra til en forutsigbarhet for at tiltaket fortsetter både økonomisk og faglig. Det er viktig at Vekst- og arbeidsinkluderingsbransjen beholder sine tilskudd slik at arbeidsplassene til denne særdeles sårbare målgruppen ikke går tapt. 

 2. Myndighetene gir klare signaler, og insentiver, til Vekst- og attføringsbedriftene, slik at disse i sin tur kan berolige arbeidstakere og deres foresatte om at arbeidsplassen venter på dem når krisen er over.


Bidra på lik linje med andre

Mangelen på tilrettelagte jobber er stor over hele landet, og NFU og FFO har vært blant dem som har kjempet for flere arbeidsplasser. De ser mørkt på muligheten for at arbeidsplasser kan gå tapt: 

"For våre medlemmer innebærer slike arbeidsplasser selvstendighet. De får mulighet til å bidra til verdiproduksjonen på lik linje med andre", minner Gitlesen om.

"Andre arbeidstakere som mister jobben, har ofte mange flere muligheter på arbeidsmarkedet. I tillegg har de ofte ressurser, kapasitet og nettverk som gjør det enklere å skape meningsfulle hverdager", sier Elvestad.  

Begge er enige om at arbeidstakerne med varig tilrettelagt arbeid er særlig utsatt. 

"Nå bidrar vi alle til at helsevesenets kamp mot viruset blir enklere. Men for personer med tilrettelagt jobb, handler dette i enda større grad enn for mange andre om, konsekvensene på sikt. Vi må unngå ensomhet og isolasjon. Å ha en meningsfull hverdag er viktig for alle Ensomhet og isolasjon har også store negative helsemessige konsekvenser", sier Elvestad.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon er paraplyorganisasjon for 84 organisasjoner. Totalt er 335.000 personer medlem i disse organisasjonene. Norsk Forbund for utviklingshemmede har 8.300 medlemmer. 







 

Illustrasjon utenforskap

Delvis uføre med arbeid mister også jobb og inntekt

Veldig mange arbeidstakere blir i disse dager permitert og mister deler av sin inntekt. Det gjelder også de som har en gradert uføretrygd i kombinasjon med en deltidsstilling. Disse er helt avhengig av lønnsinntekten sin, og har ikke en høyere uføregrad å falle tilbake til. 

Koronakrisen har på svært kort tid snudd opp ned på arbeidsmarkedet, og svært mange norske arbeidstakere er blitt permittert. Siden torsdag 12. mars, dagen mange av de mest omfattende tiltakene ble innført for å begrense smittespredningen, var det kommet inn til NAV totalt 243 600 søknader om dagpenger, hvorav 224 200 gjelder dagpenger ved permittering. En del er i fare for å miste jobben permanent, selv om NAV så langt har mottatt langt færre ordinære søknader om dagpenger.


Mål at flest mulig skal være i arbeid

Det er et samfunnsmessig mål at flest mulig skal gis mulighet til å jobbe selv om man eventuelt har nedsatt arbeidsevne av helsemessige årsaker. Dette er en sysselsettingspolitikk FFO slutter opp om. Og en del uføre jobber i kombinasjon med en uføretrygd. Vi er samtidig bekymret for at denne gruppen, som allerede er utsatt i arbeidslivet, nå blir ekstra skadelidende på grunn av situasjonen på arbeidsmarkedet.

Vi vil spesielt peke på dem som har en gradert uføretrygd i kombinasjon med en deltidsstilling. Disse er helt avhengig av lønnsinntekten sin, og har ikke en høyere uføregrad «å falle tilbake til». (Uføre som jobber i kombinasjon med 100 prosent uføretrygd, og med en inntekt på inntil 0,4 G, eller høyere med avkortning, har mulighet til å gå tilbake til å kun motta uføretrygden uten avkortning)


Uføretrygdene kan falle utenfor dagpengeordningene

Regjeringens krisepakke knyttet til permitteringsregler er heldigvis noe mer tilpasset deltidsansatte med lave inntekter og lavere stillingsbrøker. Det er viktig å merke seg at uføretrygdede med pensjonsgivende arbeidsinntekt er omfattet av de samme ordningene som andre, noe som betyr at også de må oppfylle de ordinære inngangsvilkårene for rett til dagpenger ved permittering og arbeidsledighet. Den nedre inntektsgrensen for rett til dagpenger er senket til 0,75 G siste 12 måneder eller 2,25 G siste 36 måneder (Grunnbeløpet er per nå på 99 858 kr.) Kravet om redusert arbeidstid for rett til dagpenger, er endret fra minimum 50 prosent, til minimum 40 prosent. Forhåpentligvis vil en del uføre deltidsansatte nå ha rett til dagpenger på lik linje med andre arbeidstakere.

Uføretrygdede med lavere arbeidsinntekt og lavere stillingsbrøk vil dessverre kunne falle utenfor disse ordningene. Selv om disse har en gradert trygdeinntekt, vil det å plutselig miste lønnsinntekten være svært krevende. Situasjonen kan bli spesielt vanskelig for dem som har en lav uføretrygd, er enslige eller har forsørgeransvar.

I denne sammenhengen vil vi påpeke at det ikke må være uføregraden alene som avgjør hvilke uføre arbeidstakere som har rett til dagpenger. For å få rett til dagpenger må man være registrert som arbeidssøker, og for å bli ansett som reell arbeidssøker må man være arbeidsfør[1]. Selv om vi ikke refererer til en sikker gjengivelse av rettstilstanden, er vår klare oppfatning at uføretrygdede med inntekt og stillingsprosent tilsvarende det som nå kreves for å få dagpenger og ytelser under permittering må vurderes som arbeidsføre for den delen de arbeider og ikke ut fra formell uføregrad. Det betyr at de som har så høy inntekt at uføretrygden blir avkortet også kan ha rett på dagpenger om vilkårene ellers er oppfylt.

Midlertidig AAP som mulig hastevedtak

Det må være et samfunnsansvar å sikre inntekten for gruppen uføre deltidsansatte, som ikke kvalifiserer til dagpenger. Noen vil trolig ha rett på sykepenger[2]. Kan det være et alternativ å gi noen et «hastevedtak» om arbeidsavklaringspenger (AAP), eller å gi dem en midlertidig økt uføregrad – og da økt trygdeinntekt? Regjeringen har vist seg handlingskraftig og «kreativ» i denne vanskelige tiden, og det bør gjelde overfor alle grupper av arbeidstakere. Å søke om sosialstønad blir ofte pekt på som et alternativ, men dette er sårbare mennesker som bør bli tatt hensyn til på grunn av en allerede svekket helsesituasjon.

Vedlegg:

https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2020-03-20-368

https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/flere-statistikkomrader/relatert-informasjon/koronavirus--statistikk-fra-nav

 



[1] Rundskriv til folketrygdloven § 4-5 første ledd: «For å bli ansett som reell arbeidssøker må vedkommende være arbeidsfør. Medlemmet anses som arbeidsfør når han har en arbeidsevne som tilsvarer minst 50 prosent av fulltidsarbeid. Personer med gradert uføretrygd må ha en arbeidsevne på minst 30 prosent av fulltidsarbeid. Vær oppmerksom på at uføregrad og restarbeidsevne til sammen kan utgjøre mer enn 100 prosent.» Det er gjort unntak for de med varig lønnstilskudd. De vurderes som arbeidsføre uavhengig av hvor stor del av lønn/stilling tilskuddet dekker.

[2] Det er ingen nedre grense for inntekt og sykepenger i arbeidsgiverperioden. For å ha rett til sykepenger fra NAV etter utløpet av arbeidsgiverperioden, må inntekten tilsvarer minst femti prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G).

Illustrasjon koronasmitte

Pandemien skaper uro og engstelse hos mange

Det er mange som berøres av koronapandemien som pågår. Mange er engstelige og urolige, for egen helse og for sine kjære. To hovedgrupper kommer med tilbakemeldinger til oss: De som direkte eller indirekte er i risikogrupper, og de som rammes av følger og konsekvenser av pandemien.

De som er i risikosonen er ifølge Folkehelseinstituttet de over 65 år, voksne med kronisk sykdom som hjerte- og karsykdom, diabetes, lungesykdom, kreft og høyt blodtrykk, personer som røyker. Det er mulig at personer med alvorlig nyresykdom, leversykdom og personer som har nedsatt immunforsvar (også der det skyldes behandling med medisiner) har økt risiko for alvorlig sykdomsforløp. Positivt er det at barn ser ut til å få mild sykdom, og det er så langt heller ikke vist at barn med kronisk sykdom får alvorlig forløp av covid-19.


Dialog med Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet

FFO har tatt kontakt med Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet rundt for å tydeliggjøre behovet for informasjon og veiledning til funksjonshemmede og kronisk syke i risikogruppene for å ivareta egen helse. Flere av våre medlemsorganisasjoner etterlyser dette. Helsedirektoratet har hatt direkte kontakt med organisasjoner i NCD-alliansen (ikke-smittsomme sykdommer) samt rus og psykiatri med direkte informasjon og veiledning. Helsedirektoratet sier også at de har hatt direkte kontakt med organisasjoner i brukerrådet, der FFO har fem representanter, men FFO har ikke oversikt over hvem disse er. Vi har ikke fått positiv tilbakemelding om dette fra de det eventuelt skulle gjelde. Uansett er dette et begrenset antall organisasjoner sett opp mot mengden av organisasjoner og grupper som har behov for informasjon og veiledning. FFO har etterlyst dette, og bedt om et møte med direktoratet om dette.

 

Bekymret for de som får behandling utsatt

FFO er svært bekymret for alle som skal ha behandling og oppfølging av helsetjenesten som nå utsettes eller uteblir på grunn av pandemien. Vi ser at dette er en utfordrende situasjon for helsevesenet, men det er likevel nødvendig å ha fokus på hvordan dette kan imøtekommes slik at man unngår store konsekvenser som forverret sykdomssituasjon, følgeskader og i verste fall dødsfall.

 Vi har også fått tilbakemeldinger om at den kommunale helse- og omsorgstjenesten ikke lenger drar hjem til folk, at botilbud stenges og ansvaret for voksne utviklingshemmede legges på pårørende, at det er utfordringer i assistanse og BPA, at elever med særskilte behov ikke får det tilbudet de skal ha (med de konsekvensene det får for pårørende) og utfordringer med å reise både kollektivt og med transporttjenesten. Resultatet er engstelse, uro og isolasjon. Det verste eksempelet vi har hørt om er en utviklingshemmet kvinne som nå sitter alene hjemme, og er så engstelig at hun nå er blitt suicidal. Et lokallag hos Norsk Forbund for utviklingshemmede (NFU ) har kommet med gode tips til sin kommune om aktiviteter de kan igangsette overfor utviklingshemmede i situasjonen vi er i. 

FFO har laget en egen koronaside med nyttige lenker til oppdatert informasjon, samt steder å ringe for de som ønsker å snakke med noen mm.

Det finnes flere aktuelle grupper på Facebook også, for eksempel denne.

 

 

Mann med ball under armen

Studie om forutsetninger for å delta i idrett

Hvilke behov har mennesker med funksjonsnedsettelser (og deres pårørende) for informasjon, aktivitetstilbud og oppfølging for at de skal delta i idrettslag? Det er ett av flere spørsmål Norges idrettsforbund og - olympiske og paralympiske komité ønsker å få svar på i en ny stude. 

På oppdrag for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité gjennomfører Oslo Economics (OE), i samarbeid med Beitostølen helsesportsenter (BHSS) en studie av idrett for mennesker med funksjonsnedsettelser. Hensikten med studien er å undersøke:

  • Hvilke behov har mennesker med funksjonsnedsettelser (og deres pårørende) for informasjon, aktivitetstilbud og oppfølging for at de skal delta i idrettslag?
  • Hvordan tilfredsstiller dagens informasjon og aktivitetstilbud behovene til mennesker med funksjonsnedsettelser?

Målgruppen for studien er mennesker med bevegelseshemning, synshemning og/eller utviklingshemning og deres pårørende. OE/BHSS ønsker å få innspill fra både de som driver med idrett i dag, de som har drevet med idrett tidligere og de som aldri har drevet med idrett. De håper mange vil bidra til studien gjennom å besvare  spørreundersøkelsene (se lenker nedenfor).

Nederst i saken er det lenker til to ulike spørreundersøkelser, en til mennesker med funksjonsnedsettelser over 16 år og en til foresatte til mennesker med funksjonsnedsettelser som er enten mellom 6 og 16 år eller over 16 år, men som ikke har mulighet til å svare på undersøkelsen selv. Hvis du er forelder til én eller flere i målgruppen som er over 16 år og som kan tenke seg å svare på undersøkelsen, ber vi deg videresende denne teksten til vedkommende! Undersøkelsen er utformet med en funksjonalitet som gjør at blinde/svaksynte kan gjennomføre undersøkelsen. 

Undersøkelsen tar ca. 10-20 minutter å besvare, og vi hadde satt stor pris på om dere tok dere tid til å besvare undersøkelsen innen 5. april. Svarene dere gir vil være et viktig bidrag til arbeidet med å forme et bedre idrettstilbud til mennesker med funksjonsnedsettelser.

Nærmere veiledning til hvordan spørsmålene skal besvares, samt hvordan hensyn til personvern ivaretas gis inne i selve undersøkelsen. Vi gjør oppmerksom på at det ikke er mulig å avslutte undersøkelsen og fortsette ved et senere tidspunkt. Undersøkelsen må fullføres når den påbegynnes.

Har du spørsmål til studien eller til spørreundersøkelsen, er det bare å ta kontakt med Eirik Nøren Stenersen i Oslo Economics på e-post (ens@osloeconomics.no) eller telefon (412 96 144).

Klikk på lenkene for å delta:

Forkjølelses remedier

Hva betyr korona-pandemien for oss?

FFO er i dialog med Folkehelseinstituttet om hvordan mennesker i risikosonen best kan ivaretas gjennom korona-pandemien. Nå ber vi medlemsorganisasjonene våre komme med innspill på behov og konsekvenser for sine medlemmer.

For å kunne følge situasjonen, og gi gode tilbakemeldinger til myndighetene, vil vi gjerne ha dialog med medlemsorganisasjonene våre. Vi har derfor sendt en henvendelse der vi ber om innspill på  hvilke særskilte utfordringer kronisk syke og funksjonshemmede har. 

"Vi tror vi bare har begynt å se konsekvensene av dette. Vi får blant annet tilbakemeldinger på utfordringer med BPA-assistanse, og assistanse i forbindelse med reiser med fly og buss. Det oppfordres også til minst mulig TT-kjøring. Vi ser for oss at det mest sannsynlig kan få konsekvenser for oppfølging og behandling i sykehus, fysioterapi, rehabilitering, AAP med videre", sier Berit Larsen, interessepolitisk leder i FFO.

Les henvendelsen til FFOs medlemsorganisasjoner her. 

Korona viruset

All møtevirksomhet utsettes eller avlyses

All møtevirksomhet i FFO som ikke er strengt tatt nødvendig utsettes eller avlyses som følge av korona-epidemien.

Som følge av koronaepidemien utsetter eller avlyser FFO all møtevirksomhet som ikke er strengt tatt nødvendig. Møter som besluttes avholdt skal innbefatte tilbud om å kunne delta på Skype eller telefon.
FFOs ansatte er sterkt oppfordret til hjemmekontor så fremt ikke nødvendige møter må avholdes. Det er anbefalt å ikke delta på møter med mer enn 20 deltakere.
Årsmøtene i FFOs fylkeslag som skulle vært avholdt i nær fremtid er utsatt inntil videre.
FFO FI sentre i Sandnes og Bergen er nå stengt. FI senteret i Førde holdes åpnet inntil videre, men situasjonen vurderes fortløpende.
FFO Akershus holder også Frivillighetens Hus på Lørenskog stengt inntil videre grunnet situasjonen, og kontoret er ikke fysisk bemannet. Alle telefonhenvendelser og mailer besvares som normalt.
FFOs Rettighetssenter vil fortsatt holde åpent, men vi vurderer situasjonen fortløpende. En evt. stenging vil kun stenge mulighet for  henvendelser på telefon. E-post henvendelser vil kunne håndteres.

Se  forøvrig FHIs informasjonsside om smittesituasjonen.

Spørsmål kan evt. rettes til:
Lilly Ann Elvestad, generalsekretær, tlf. 926 08 314
Hanne Witzø, organisasjons- og utviklingsleder, 900 94 436

 Oppdatert: 12.03.20

 
Illustrasjon av utvikling i helsesektoren

"Nye metoder" skal evalueres

Systemet med "Nye metoder" skal evalueres. Vi oppfordrer alle til å gi innspill til evalueringsprosessen til Helse- og omsorgsdepartementet.

Om Nye metoder 

Systemet "Nye metoder" har som oppgave å vurdere og beslutte hvilke behandlingsmetoder som skal kunne tilbys i spesialisthelsetjenesten. Systemet ble etablert som følge av prioriteringsmeldingen, og ansvaret for systemet er et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten ved de regionale helseforetakene, helseforetakene (sykehusene), Statens legemiddelverk, Folkehelseinstituttet, Statens Strålevern og Helsedirektoratet.

Nye metoder ble lovfestet i desember 2019



En god evaluering er viktig

FFO var kritisk til en slik lovfesting. Vi mente at dette ikke kunne gjøres før systemet var evaluert. At Stortinget ba om en evaluering samtidig med lovfestingen, er i alle fall en liten «seier». Selv om systemet er lovfestet, kan det fortsatt endres. Men en eventuell endring vil kreve at denne evalueringen kan dokumentere feil og mangler i systemet, blant annet sett opp mot de lovfestede prioriteringskriteriene.

For å kunne gjøre en god evaluering er det viktig å ha en gjennomtenkt plan på hva som bør vurderes og hvordan dette gjøres:

Noen eksempler på dette kan være:

  • Systemets organisering mht. kvalitet og effektivitet
  • Systemets kapasitet
  • Hvordan kriteriene omsettes i faktiske vurderinger ,og hvilke andre hensyn som evt. legges til grunn
  • Konsekvenser bruk av kriteriene og den faktiske beslutning har hatt for befolkningen
  • Om det er lagt til rette for god brukermedvirkningen
  • Hvor åpen prosessen og systemet er. Hvor lett er det å forstå begrunnelsen for endelig vedtak? 

FFO vil sende innspill, noe vi også oppfordrer andre til å gjøre! 

 

 

illustrasjon e-helse

Ja til ny e-helselov!

Mangel på gjennomgående og nasjonale informasjons- og journalsystemer er en trussel for pasienters liv og helse. FFO mener innbyggerne trenger både Akson og ny e-helselov. 

FFO har i et unikt samarbeid med Forbrukerrådet, Kreftforeningen og Nasjonalforeningen for folkehelsen levert et felles høringssvar på forslaget om ny e-helselov.

«Mangel på gjennomgående og nasjonale informasjons- og journalsystemer er en trussel for pasienters liv og helse. Pasientene kjenner dessverre daglig på konsekvensen av at viktig oppdatert medisinsk informasjon ikke er tilgjengelig i et journalsystem når du trenger det, uavhengig av hvilken kommune og hvilken del av helsetjenesten du befinner deg. Helsesektoren er svært fragmentert og derfor er vi helt avhengig av at informasjonsflyten fungerer. Det gjør den ikke i dag. Vi mener nasjonale løsninger er helt nødvendig, og støtter helhjertet opp om arbeidet med Akson og forslaget om ny e-helselov", sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO.

«Den digitale utviklingen i helsevesenet ligger tiår tilbake, og pasienten mangler tilgang til egne helseopplysninger. Tiden er overmoden for å utvikle og innføre sammenhengende og nasjonale digitale løsninger. Forslaget til ny e-helselov og endringer i forskrift om IKT-standarder vil sikre raskere innføring av viktige nasjonale e-helsetiltak, som tydeligere nasjonal koordinering, sektorinvolvering og styring. Akson er første viktige skritt for at pasientene skal oppleve at viktig helseinformasjon følger deg på veien og for at du som pasient kan ta eierskap til og aktiv del i informasjonsflyten, sier Elvestad.

Les mer om høringen om ny e-helselov her

Les høringsuttalelsen til FFO, Forbrukerombudet, Kreftforeningen og Nasjonalforeningen for folkehelsen her

 

Vi trenger likestillingspolitikk - ikke dugnad!

"Vi er glad for arbeidsgivere som viser samfunnsansvar, og det er fint at bedrifter og offentlige etater ansetter fordi de vil stille opp og inkludere personer som står utenfor. Men å ansette en med funksjonshemming bør ikke handle om veldedighetsarbeid og å «ta en for laget». Det var Eva Buschmanns klare tale på regjeringens toppmøte om inkluderingsdugnaden 3. februar.

«Skal det virkelig monne og være bærekraftig, må arbeidsgivere ønske å ansette fordi det er bra for virksomhetens produksjon og utvikling, i tillegg til at mangfold gir styrke og er bra i seg selv. Arbeidsgivere må se arbeidssøkerens ressurser. Norge har ikke råd til å la folks ressurser gå til spille. Vi må sørge for at alle kan delta i og bidra til fellesskapet», sa Eva Buschmann, styreleder i FFO.

Her kan du lese hele innlegget til Eva.

Her kan du lese mer om toppmøtet.

 

 

Solberg-regjeringen legger frem Likeverdsreformen under Arendalsuka i 2019

Likeverdsreform uten tiltak?

Regjeringen har startet opp arbeidet med Likeverdsreformen – en reform som skal gjøre hverdagen enklere for familier som venter, eller allerede har, barn med behov for sammensatte tjenester. Nå frykter vi at ansvaret for reformen pulveriseres og at den ender opp uten konkrete tiltak.

Arbeidet starter med regionale innspillsmøter i fire byer, med fire ulike tema; motta sammenhengende og gode tjenester, være sjef i eget liv, ha en meningsfull hverdag og oppleve ivaretagelse og inkludering som pårørende. Selv om det er fire ulike tema, er det satt som begrensning fra departementets side at samme organisasjon ikke kan delta på mer enn ett møte. Organisasjonene må altså velge hvilket av de fire viktige temaene de gir innspill på. Dette er det første som slår FFO som underlig med departementets gjennomføring. Det er heller ikke særlig klart hva de ønsker innspill på – annet enn å få frem lokale erfaringer.

For FFO og våre medlemmer er dette en svært viktig og etterlengtet reform. Det er svært viktig at de seks departementene som er involvert, samarbeider og tenker helhetlig rundt tiltak for pårørende. Pårørende har utfordringer med mange sektorer – skole, arbeid, fritid, bolig – men mest av alt har de problemer med å få koordinert sektorene og tjenestene, og få liv og tjenester som henger sammen. De regionale innspillsmøtene vil, slik de er lagt opp, ikke kunne dekke dette. FFO har derfor etterlyst nasjonal medvirkning i reformen. Nå har vi fått svar. Helse- og omsorgsdepartementet, som er ansvarlig for reformen, sier departementene vil jobbe med tiltak på sine områder, og det er opp til dem å sikre involvering og medvirkning fra relevante aktører. De vil videresende FFOs ønske om medvirkning til de involverte departementene, og sier at dersom det blir nye tiltak i stortingsdokumentet, vil de selvsagt sørge for en nasjonal medvirkning med organisasjonene.

"Dersom" det blir nye tiltak? Hvordan kan en reform ikke ha nye tiltak? Dette høres ikke særlig ambisiøst ut, Bent Høie. Det er heller ikke en reform pårørende vil merke noe til - slik regjeringen understreket da de lanserte Likeverdsreformen under Arendalsuka i august. At departementene ikke samarbeider høres heller ikke særlig lovende ut for helhetlig tenking og samordning av tjenester og liv som henger sammen.

 FOTO: Solberg-regjeringen legger frem Likeverdsreformen under Arendalsuka i 2019. (foto: FFO)

Toppbanner Sjeldendagen 2020

Program Sjeldendagen 2019

"ET SJELDENT SYN - nye perspektiver på sjeldne diagnoser" er tema for Sjeldendagen 2020.  I år er det skuddår, og Sjeldendagen faller på lørdag 29. februar.  Sjeldendag-konferansen blir fredag 28. februar, men det vil bli en markering i Oslo også også på lørdagen. Nedenfor finner du mer informasjon og påmeldingslenke. Arrangementsinformasjonen vil oppdateres underveis.

Arrangører:
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) og Unge funksjonshemmede.


Tid:
Fredag 28. februar 2020, kl. 10.00 – 15.30
(registrering åpner 09.30)


Sted: 
Thon Hotel Opera, Oslo.
Hotellet ligger ved Flytogterminalen v/Oslo Sentralstasjon, Christian Frederiksplass 5.

Om konferansen:
Konferansen har som mål å sette sjeldne og lite kjente diagnoser på dagsorden. Det er lignende arrangement i andre europeiske land samme dag. Konferansen er åpen for fagfolk og organisasjoner/grupper for personer med sjeldne diagnoser og deres pårørende samt andre som jobber i tilknytning til sjeldenfeltet.

Tema:
ET SJELDENT SYN - nye perspektiver på sjeldne diagnoser .I Norge gjennomføres den tradisjonelle konferansen 28. februar, mens det lørdag 29. februar blir synlige markeringer av dagen. Mer informasjon fra Eurordis finner du her. 
 

Kostnad:
Konferansen er gratis.  For representanter fra brukerorganisasjoner/grupper dekkes også reisekostnaden for én person. Evt. flybilletter bestilles hos Helsereiser A/S.

Ta kontakt med Helsereiser umiddelbart etter å ha mottatt bekreftelse på deltakelse på arrangementet. Tlf. 23 00 12 60, e-post: bestilling.helsereiser@travelnet.no  

Ved manglende oppmøte uten å melde forfall vil dagpakke bli belastet deltakeren.

Vedtak om røykeforbud og bruk av parfyme i FFO:
FFOs Kongress har gjort vedtak om at «Alle FFOs arrangementer – lokalt, fylkesvis, regionalt og nasjonalt – skal være røykfrie.» Dette innebærer at møter, kurs og konferanser i FFO-regi skal være røykfrie fra møtestart til møteslutt. Vedtaket omfatter også pauser og sosialt fellesskap innenfor rammen av arrangementene.

Vi henstiller alle deltakerne om ikke å bruke parfyme og etterbarberingsvann under oppholdet.


Påmeldingsfrist: 7. februar 2020
Påmelding


Eventuelle spørsmål kan rettes til:

Åsta Tale Strand, tlf. 966 22 736       asta.tale.strand@ffo.no
Solveig Bærland, tlf. 966 22 714        solveig.berland@ffo.no

 

 

NAV illustrasjon

Savner bedre informasjon til NAV-ofrene

For de som tror de kan være rammet av Nav-skandalen, er det ikke lett å finne frem i mylderet av informasjon på Nav.no. FFO etterlyser lettere tilgjengelig informasjon. 

Den dagen Nav-skandalen først ble omtalt i media, forsøkte vi å finne informasjon om saken på nav.no. Det fant vi ikke. I en sak som berører så mange, og der uskyldige har havnet i fengsel, er tilgjengelig informasjon avgjørende for hvordan folk oppfatter Navs håndtering av krisen. Hvordan kunne det skje? Hvem har ansvaret? Hva gjør jeg hvis jeg tror jeg kan være rammet?

Ifølge Nav selv, må minst 5000 saker gjennomgås for å finne de 2.400 Nav mener er omfattet av skandalen. Bak de 5000 sakene er det 5000 enkeltpersoner, og mange flere pårørende og familiemedlemmer, som lurer på hva som skjer med deres sak. Etatens nettsider er sannsynligvis det første stedet de vil lete etter informasjon. Der bør informasjonen nærmest slå imot en når man går inn på siden.

Under nyhetsfanen finner vi saken «Særskilt rettshjelp knyttet til NAVs feiltolking av EØS-reglene» med lenke til Justisdepartementets rundskriv om særlig rettshjelp for ofrene i saken. Denne informasjonen er så vanskelig og skjønne at FFOs jurister måtte lese teksten flere ganger for å få med seg innholdet. Blant annet står det om at rettshjelptiltaket gjelder for stønadsmottakere som «etter 1. juni 2012 har opphold seg midlertidig i et annet EU/EØS-land (Sveits er ikke et EØS-land, men omfattes av reglene for koordinering av trygd)». Regelverket for koordinering av trygd er ikke allmennkunnskap.


Bra med tilbud om fri rettshjelp

Det er bra at myndighetene byr på fri rettshjelp i denne saken. Men tilbudet gjelder kun de som har fått saken sin behandlet på nytt av Nav, og der Nav har fattet et vedtak som «ikke ender med full omgjøring til gunst for den det gjelder» ifølge rundskrivet fra Justisdepartementet. Du får med andre ord ikke gratis advokatbistand for å finne ut om du er omfattet av Nav-skandalen, men må vente på at NAV har behandlet saken din på nytt og eventuelt konkludert med at du ikke får omgjort saken i din favør. I en situasjon med tidenes tillitskrise til Nav, mener vi myndighetene kunne vært noe rausere og tilbudt fri rettshjelp også til de som ønsket å finne ut om de har rett på erstatning før Nav eventuelt konkluderer med at de ikke har gjort noe feil. Det er ikke rart om noen skulle tvile på Navs evne til å håndtere mengden av saker, og gi alle en grundig og uhildet behandling. Vi oppfordrer også Nav til å informere om allerede eksisterende gratis rettshjelpsordninger, som FFOs Rettighetssenter, da disse kan bidra til å avlaste pågangen til Nav noe.

"NAV er en jungel som er utmattende og vanskelig å finne frem i, selv om du er frisk som en fisk og ikke har noe utestående med Nav"

De som gjerne vil ha sin sak vurdert på nytt, må selv ta kontakt med Nav. Hvem en skal kontakte for dette burde vært mye tydeligere. Når du ringer det oppgitte nummeret under «kontakt oss» er det mange tastevalg, men ingen passer helt dersom du har spørsmål om Nav-skandalen. Ventetiden er også lang.

Nav er en jungel som er utmattende og vanskelig å finne frem i, selv om du er frisk som en fisk og ikke har noe utestående med Nav. Når man er i en vanskelig situasjon, som mange av NAVs klienter er, er det ekstra viktig at både kontaktinformasjon og annen informasjon er lett tilgjengelig og i en forståelig form.

Kommentaren sto på trykk i Dagsavisen 17.12.2019

 

 


Vi er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering.