Vekst- og arbeidsinkluderingsbedrifter får tilskudd av staten for å kunne tilby tilrettelagt arbeid, men rundt 40 prosent av inntektene kommer fra salg av varer og tjenester. Tilskuddene opprettholdes inntil videre, selv om de fleste med tilrettelagt arbeid er hjemme av smittevernhensyn. Men mange vekst- og arbeidsinkluderingsbedrifter opplever et dramatisk bortfall av inntekter. Varer krisen ved, kan bedrifter gå over ende, og lokale arbeidsplasser forsvinne.

 -Det må vi for all del unngå. Varig tilrettelagt arbeid gir en meningsfull hverdag til tusenvis over hele landet, sier NFUs forbundsleder, Jens Petter Gitlesen. 

-Ansatte med tilrettelagt arbeid er særlig utsatt dersom arbeidsplasser blir borte, sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO. 

 
Appellerer til myndighetene

"Det er derfor viktig at myndighetene tar grep for så sikre at arbeidstilbudet ikke smuldrer bort", sier Elvestad. 

 I et brev til Arbeids- og sosialdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet peker vi særlig på to punkter som kan trygge arbeidsplassene. Vi mener det er viktig at:

 1. Myndighetene inkluderer Vekst- og arbeidsinkluderingsbedriftene i sine redningspakker, og fortsetter å bidra til en forutsigbarhet for at tiltaket fortsetter både økonomisk og faglig. Det er viktig at Vekst- og arbeidsinkluderingsbransjen beholder sine tilskudd slik at arbeidsplassene til denne særdeles sårbare målgruppen ikke går tapt. 

 2. Myndighetene gir klare signaler, og insentiver, til Vekst- og attføringsbedriftene, slik at disse i sin tur kan berolige arbeidstakere og deres foresatte om at arbeidsplassen venter på dem når krisen er over.

Bidra på lik linje med andre

Mangelen på tilrettelagte jobber er stor over hele landet, og NFU og FFO har vært blant dem som har kjempet for flere arbeidsplasser. De ser mørkt på muligheten for at arbeidsplasser kan gå tapt: 

"For våre medlemmer innebærer slike arbeidsplasser selvstendighet. De får mulighet til å bidra til verdiproduksjonen på lik linje med andre", minner Gitlesen om.

"Andre arbeidstakere som mister jobben, har ofte mange flere muligheter på arbeidsmarkedet. I tillegg har de ofte ressurser, kapasitet og nettverk som gjør det enklere å skape meningsfulle hverdager", sier Elvestad.  

Begge er enige om at arbeidstakerne med varig tilrettelagt arbeid er særlig utsatt. 

"Nå bidrar vi alle til at helsevesenets kamp mot viruset blir enklere. Men for personer med tilrettelagt jobb, handler dette i enda større grad enn for mange andre om, konsekvensene på sikt. Vi må unngå ensomhet og isolasjon. Å ha en meningsfull hverdag er viktig for alle Ensomhet og isolasjon har også store negative helsemessige konsekvenser", sier Elvestad.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon er paraplyorganisasjon for 84 organisasjoner. Totalt er 335.000 personer medlem i disse organisasjonene. Norsk Forbund for utviklingshemmede har 8.300 medlemmer. 

Koronakrisen har på svært kort tid snudd opp ned på arbeidsmarkedet, og svært mange norske arbeidstakere er blitt permittert. Siden torsdag 12. mars, dagen mange av de mest omfattende tiltakene ble innført for å begrense smittespredningen, var det kommet inn til NAV totalt 243 600 søknader om dagpenger, hvorav 224 200 gjelder dagpenger ved permittering. En del er i fare for å miste jobben permanent, selv om NAV så langt har mottatt langt færre ordinære søknader om dagpenger.

Mål at flest mulig skal være i arbeid

Det er et samfunnsmessig mål at flest mulig skal gis mulighet til å jobbe selv om man eventuelt har nedsatt arbeidsevne av helsemessige årsaker. Dette er en sysselsettingspolitikk FFO slutter opp om. Og en del uføre jobber i kombinasjon med en uføretrygd. Vi er samtidig bekymret for at denne gruppen, som allerede er utsatt i arbeidslivet, nå blir ekstra skadelidende på grunn av situasjonen på arbeidsmarkedet.

Vi vil spesielt peke på dem som har en gradert uføretrygd i kombinasjon med en deltidsstilling. Disse er helt avhengig av lønnsinntekten sin, og har ikke en høyere uføregrad «å falle tilbake til». (Uføre som jobber i kombinasjon med 100 prosent uføretrygd, og med en inntekt på inntil 0,4 G, eller høyere med avkortning, har mulighet til å gå tilbake til å kun motta uføretrygden uten avkortning)

Uføretrygdene kan falle utenfor dagpengeordningene

Regjeringens krisepakke knyttet til permitteringsregler er heldigvis noe mer tilpasset deltidsansatte med lave inntekter og lavere stillingsbrøker. Det er viktig å merke seg at uføretrygdede med pensjonsgivende arbeidsinntekt er omfattet av de samme ordningene som andre, noe som betyr at også de må oppfylle de ordinære inngangsvilkårene for rett til dagpenger ved permittering og arbeidsledighet. Den nedre inntektsgrensen for rett til dagpenger er senket til 0,75 G siste 12 måneder eller 2,25 G siste 36 måneder (Grunnbeløpet er per nå på 99 858 kr.) Kravet om redusert arbeidstid for rett til dagpenger, er endret fra minimum 50 prosent, til minimum 40 prosent. Forhåpentligvis vil en del uføre deltidsansatte nå ha rett til dagpenger på lik linje med andre arbeidstakere.

Uføretrygdede med lavere arbeidsinntekt og lavere stillingsbrøk vil dessverre kunne falle utenfor disse ordningene. Selv om disse har en gradert trygdeinntekt, vil det å plutselig miste lønnsinntekten være svært krevende. Situasjonen kan bli spesielt vanskelig for dem som har en lav uføretrygd, er enslige eller har forsørgeransvar.

I denne sammenhengen vil vi påpeke at det ikke må være uføregraden alene som avgjør hvilke uføre arbeidstakere som har rett til dagpenger. For å få rett til dagpenger må man være registrert som arbeidssøker, og for å bli ansett som reell arbeidssøker må man være arbeidsfør[1]. Selv om vi ikke refererer til en sikker gjengivelse av rettstilstanden, er vår klare oppfatning at uføretrygdede med inntekt og stillingsprosent tilsvarende det som nå kreves for å få dagpenger og ytelser under permittering må vurderes som arbeidsføre for den delen de arbeider og ikke ut fra formell uføregrad. Det betyr at de som har så høy inntekt at uføretrygden blir avkortet også kan ha rett på dagpenger om vilkårene ellers er oppfylt.

Midlertidig AAP som mulig hastevedtak

Det må være et samfunnsansvar å sikre inntekten for gruppen uføre deltidsansatte, som ikke kvalifiserer til dagpenger. Noen vil trolig ha rett på sykepenger[2]. Kan det være et alternativ å gi noen et «hastevedtak» om arbeidsavklaringspenger (AAP), eller å gi dem en midlertidig økt uføregrad – og da økt trygdeinntekt? Regjeringen har vist seg handlingskraftig og «kreativ» i denne vanskelige tiden, og det bør gjelde overfor alle grupper av arbeidstakere. Å søke om sosialstønad blir ofte pekt på som et alternativ, men dette er sårbare mennesker som bør bli tatt hensyn til på grunn av en allerede svekket helsesituasjon.

Vedlegg:

https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2020-03-20-368

https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/flere-statistikkomrader/relatert-informasjon/koronavirus--statistikk-fra-nav

De som er i risikosonen er ifølge Folkehelseinstituttet de over 65 år, voksne med kronisk sykdom som hjerte- og karsykdom, diabetes, lungesykdom, kreft og høyt blodtrykk, personer som røyker. Det er mulig at personer med alvorlig nyresykdom, leversykdom og personer som har nedsatt immunforsvar (også der det skyldes behandling med medisiner) har økt risiko for alvorlig sykdomsforløp. Positivt er det at barn ser ut til å få mild sykdom, og det er så langt heller ikke vist at barn med kronisk sykdom får alvorlig forløp av covid-19.

Dialog med Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet

FFO har tatt kontakt med Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet rundt for å tydeliggjøre behovet for informasjon og veiledning til funksjonshemmede og kronisk syke i risikogruppene for å ivareta egen helse. Flere av våre medlemsorganisasjoner etterlyser dette. Helsedirektoratet har hatt direkte kontakt med organisasjoner i NCD-alliansen (ikke-smittsomme sykdommer) samt rus og psykiatri med direkte informasjon og veiledning. Helsedirektoratet sier også at de har hatt direkte kontakt med organisasjoner i brukerrådet, der FFO har fem representanter, men FFO har ikke oversikt over hvem disse er. Vi har ikke fått positiv tilbakemelding om dette fra de det eventuelt skulle gjelde. Uansett er dette et begrenset antall organisasjoner sett opp mot mengden av organisasjoner og grupper som har behov for informasjon og veiledning. FFO har etterlyst dette, og bedt om et møte med direktoratet om dette.

Bekymret for de som får behandling utsatt

FFO er svært bekymret for alle som skal ha behandling og oppfølging av helsetjenesten som nå utsettes eller uteblir på grunn av pandemien. Vi ser at dette er en utfordrende situasjon for helsevesenet, men det er likevel nødvendig å ha fokus på hvordan dette kan imøtekommes slik at man unngår store konsekvenser som forverret sykdomssituasjon, følgeskader og i verste fall dødsfall.

 Vi har også fått tilbakemeldinger om at den kommunale helse- og omsorgstjenesten ikke lenger drar hjem til folk, at botilbud stenges og ansvaret for voksne utviklingshemmede legges på pårørende, at det er utfordringer i assistanse og BPA, at elever med særskilte behov ikke får det tilbudet de skal ha (med de konsekvensene det får for pårørende) og utfordringer med å reise både kollektivt og med transporttjenesten. Resultatet er engstelse, uro og isolasjon. Det verste eksempelet vi har hørt om er en utviklingshemmet kvinne som nå sitter alene hjemme, og er så engstelig at hun nå er blitt suicidal. Et lokallag hos Norsk Forbund for utviklingshemmede (NFU ) har kommet med gode tips til sin kommune om aktiviteter de kan igangsette overfor utviklingshemmede i situasjonen vi er i. 

FFO har laget en egen koronaside med nyttige lenker til oppdatert informasjon, samt steder å ringe for de som ønsker å snakke med noen mm.

Det finnes flere aktuelle grupper på Facebook også, for eksempel denne.

På oppdrag for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité gjennomfører Oslo Economics (OE), i samarbeid med Beitostølen helsesportsenter (BHSS) en studie av idrett for mennesker med funksjonsnedsettelser. Hensikten med studien er å undersøke:

• Hvilke behov har mennesker med funksjonsnedsettelser (og deres pårørende) for informasjon, aktivitetstilbud og oppfølging for at de skal delta i idrettslag?
• Hvordan tilfredsstiller dagens informasjon og aktivitetstilbud behovene til mennesker med funksjonsnedsettelser?

Målgruppen for studien er mennesker med bevegelseshemning, synshemning og/eller utviklingshemning og deres pårørende. OE/BHSS ønsker å få innspill fra både de som driver med idrett i dag, de som har drevet med idrett tidligere og de som aldri har drevet med idrett. De håper mange vil bidra til studien gjennom å besvare  spørreundersøkelsene (se lenker nedenfor).

Nederst i saken er det lenker til to ulike spørreundersøkelser, en til mennesker med funksjonsnedsettelser over 16 år og en til foresatte til mennesker med funksjonsnedsettelser som er enten mellom 6 og 16 år eller over 16 år, men som ikke har mulighet til å svare på undersøkelsen selv. Hvis du er forelder til én eller flere i målgruppen som er over 16 år og som kan tenke seg å svare på undersøkelsen, ber vi deg videresende denne teksten til vedkommende! Undersøkelsen er utformet med en funksjonalitet som gjør at blinde/svaksynte kan gjennomføre undersøkelsen. 

Undersøkelsen tar ca. 10-20 minutter å besvare, og vi hadde satt stor pris på om dere tok dere tid til å besvare undersøkelsen innen 5. april. Svarene dere gir vil være et viktig bidrag til arbeidet med å forme et bedre idrettstilbud til mennesker med funksjonsnedsettelser.

Nærmere veiledning til hvordan spørsmålene skal besvares, samt hvordan hensyn til personvern ivaretas gis inne i selve undersøkelsen. Vi gjør oppmerksom på at det ikke er mulig å avslutte undersøkelsen og fortsette ved et senere tidspunkt. Undersøkelsen må fullføres når den påbegynnes.

Har du spørsmål til studien eller til spørreundersøkelsen, er det bare å ta kontakt med Eirik Nøren Stenersen i Oslo Economics på e-post (ens@osloeconomics.no) eller telefon (412 96 144).

Klikk på lenkene for å delta:

• Mennesker med funksjonsnedsettelser over 16 år:
• Foreldre/foresatte til mennesker med funksjonsnedsettelser 

For å kunne følge situasjonen, og gi gode tilbakemeldinger til myndighetene, vil vi gjerne ha dialog med medlemsorganisasjonene våre. Vi har derfor sendt en henvendelse der vi ber om innspill på  hvilke særskilte utfordringer kronisk syke og funksjonshemmede har. 

"Vi tror vi bare har begynt å se konsekvensene av dette. Vi får blant annet tilbakemeldinger på utfordringer med BPA-assistanse, og assistanse i forbindelse med reiser med fly og buss. Det oppfordres også til minst mulig TT-kjøring. Vi ser for oss at det mest sannsynlig kan få konsekvenser for oppfølging og behandling i sykehus, fysioterapi, rehabilitering, AAP med videre", sier Berit Larsen, interessepolitisk leder i FFO.

Les henvendelsen til FFOs medlemsorganisasjoner her. 

Spørsmål kan evt. rettes til:
Lilly Ann Elvestad, generalsekretær, tlf. 926 08 314
Hanne Witzø, organisasjons- og utviklingsleder, 900 94 436

 Oppdatert: 12.03.20

Om Nye metoder 

Systemet "Nye metoder" har som oppgave å vurdere og beslutte hvilke behandlingsmetoder som skal kunne tilbys i spesialisthelsetjenesten. Systemet ble etablert som følge av prioriteringsmeldingen, og ansvaret for systemet er et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten ved de regionale helseforetakene, helseforetakene (sykehusene), Statens legemiddelverk, Folkehelseinstituttet, Statens Strålevern og Helsedirektoratet.

Nye metoder ble lovfestet i desember 2019. 

En god evaluering er viktig

FFO var kritisk til en slik lovfesting. Vi mente at dette ikke kunne gjøres før systemet var evaluert. At Stortinget ba om en evaluering samtidig med lovfestingen, er i alle fall en liten «seier». Selv om systemet er lovfestet, kan det fortsatt endres. Men en eventuell endring vil kreve at denne evalueringen kan dokumentere feil og mangler i systemet, blant annet sett opp mot de lovfestede prioriteringskriteriene.

For å kunne gjøre en god evaluering er det viktig å ha en gjennomtenkt plan på hva som bør vurderes og hvordan dette gjøres:

Noen eksempler på dette kan være:

• Systemets organisering mht. kvalitet og effektivitet
• Systemets kapasitet
• Hvordan kriteriene omsettes i faktiske vurderinger ,og hvilke andre hensyn som evt. legges til grunn
• Konsekvenser bruk av kriteriene og den faktiske beslutning har hatt for befolkningen
• Om det er lagt til rette for god brukermedvirkningen
• Hvor åpen prosessen og systemet er. Hvor lett er det å forstå begrunnelsen for endelig vedtak? 

FFO vil sende innspill, noe vi også oppfordrer andre til å gjøre! 

FFO har i et unikt samarbeid med Forbrukerrådet, Kreftforeningen og Nasjonalforeningen for folkehelsen levert et felles høringssvar på forslaget om ny e-helselov.

«Mangel på gjennomgående og nasjonale informasjons- og journalsystemer er en trussel for pasienters liv og helse. Pasientene kjenner dessverre daglig på konsekvensen av at viktig oppdatert medisinsk informasjon ikke er tilgjengelig i et journalsystem når du trenger det, uavhengig av hvilken kommune og hvilken del av helsetjenesten du befinner deg. Helsesektoren er svært fragmentert og derfor er vi helt avhengig av at informasjonsflyten fungerer. Det gjør den ikke i dag. Vi mener nasjonale løsninger er helt nødvendig, og støtter helhjertet opp om arbeidet med Akson og forslaget om ny e-helselov", sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO.

«Den digitale utviklingen i helsevesenet ligger tiår tilbake, og pasienten mangler tilgang til egne helseopplysninger. Tiden er overmoden for å utvikle og innføre sammenhengende og nasjonale digitale løsninger. Forslaget til ny e-helselov og endringer i forskrift om IKT-standarder vil sikre raskere innføring av viktige nasjonale e-helsetiltak, som tydeligere nasjonal koordinering, sektorinvolvering og styring. Akson er første viktige skritt for at pasientene skal oppleve at viktig helseinformasjon følger deg på veien og for at du som pasient kan ta eierskap til og aktiv del i informasjonsflyten, sier Elvestad.

Les mer om høringen om ny e-helselov her

Les høringsuttalelsen til FFO, Forbrukerombudet, Kreftforeningen og Nasjonalforeningen for folkehelsen her

«Skal det virkelig monne og være bærekraftig, må arbeidsgivere ønske å ansette fordi det er bra for virksomhetens produksjon og utvikling, i tillegg til at mangfold gir styrke og er bra i seg selv. Arbeidsgivere må se arbeidssøkerens ressurser. Norge har ikke råd til å la folks ressurser gå til spille. Vi må sørge for at alle kan delta i og bidra til fellesskapet», sa Eva Buschmann, styreleder i FFO.

Her kan du lese hele innlegget til Eva.

Her kan du lese mer om toppmøtet.

Arbeidet starter med regionale innspillsmøter i fire byer, med fire ulike tema; motta sammenhengende og gode tjenester, være sjef i eget liv, ha en meningsfull hverdag og oppleve ivaretagelse og inkludering som pårørende. Selv om det er fire ulike tema, er det satt som begrensning fra departementets side at samme organisasjon ikke kan delta på mer enn ett møte. Organisasjonene må altså velge hvilket av de fire viktige temaene de gir innspill på. Dette er det første som slår FFO som underlig med departementets gjennomføring. Det er heller ikke særlig klart hva de ønsker innspill på – annet enn å få frem lokale erfaringer.

For FFO og våre medlemmer er dette en svært viktig og etterlengtet reform. Det er svært viktig at de seks departementene som er involvert, samarbeider og tenker helhetlig rundt tiltak for pårørende. Pårørende har utfordringer med mange sektorer – skole, arbeid, fritid, bolig – men mest av alt har de problemer med å få koordinert sektorene og tjenestene, og få liv og tjenester som henger sammen. De regionale innspillsmøtene vil, slik de er lagt opp, ikke kunne dekke dette. FFO har derfor etterlyst nasjonal medvirkning i reformen. Nå har vi fått svar. Helse- og omsorgsdepartementet, som er ansvarlig for reformen, sier departementene vil jobbe med tiltak på sine områder, og det er opp til dem å sikre involvering og medvirkning fra relevante aktører. De vil videresende FFOs ønske om medvirkning til de involverte departementene, og sier at dersom det blir nye tiltak i stortingsdokumentet, vil de selvsagt sørge for en nasjonal medvirkning med organisasjonene.

"Dersom" det blir nye tiltak? Hvordan kan en reform ikke ha nye tiltak? Dette høres ikke særlig ambisiøst ut, Bent Høie. Det er heller ikke en reform pårørende vil merke noe til - slik regjeringen understreket da de lanserte Likeverdsreformen under Arendalsuka i august. At departementene ikke samarbeider høres heller ikke særlig lovende ut for helhetlig tenking og samordning av tjenester og liv som henger sammen.

 FOTO: Solberg-regjeringen legger frem Likeverdsreformen under Arendalsuka i 2019. (foto: FFO)

Arrangører:
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) og Unge funksjonshemmede.

Tid:
Fredag 28. februar 2020, kl. 10.00 – 15.30
(registrering åpner 09.30)

Sted: 
Thon Hotel Opera, Oslo.
Hotellet ligger ved Flytogterminalen v/Oslo Sentralstasjon, Christian Frederiksplass 5.

Om konferansen:
Konferansen har som mål å sette sjeldne og lite kjente diagnoser på dagsorden. Det er lignende arrangement i andre europeiske land samme dag. Konferansen er åpen for fagfolk og organisasjoner/grupper for personer med sjeldne diagnoser og deres pårørende samt andre som jobber i tilknytning til sjeldenfeltet.

Tema:
ET SJELDENT SYN - nye perspektiver på sjeldne diagnoser .I Norge gjennomføres den tradisjonelle konferansen 28. februar, mens det lørdag 29. februar blir synlige markeringer av dagen. Mer informasjon fra Eurordis finner du her. 
 

Kostnad:
Konferansen er gratis.  For representanter fra brukerorganisasjoner/grupper dekkes også reisekostnaden for én person. Evt. flybilletter må bestilles hos Helsereiser A/S.

Ta kontakt med Helsereiser umiddelbart etter å ha mottatt bekreftelse på deltakelse på arrangementet. Tlf. 23 00 12 60, e-post: bestilling.helsereiser@travelnet.no  

Ved manglende oppmøte uten å melde forfall vil dagpakke bli belastet deltakeren.

Vedtak om røykeforbud og bruk av parfyme i FFO:
FFOs Kongress har gjort vedtak om at «Alle FFOs arrangementer – lokalt, fylkesvis, regionalt og nasjonalt – skal være røykfrie.» Dette innebærer at møter, kurs og konferanser i FFO-regi skal være røykfrie fra møtestart til møteslutt. Vedtaket omfatter også pauser og sosialt fellesskap innenfor rammen av arrangementene.

Vi henstiller alle deltakerne om ikke å bruke parfyme og etterbarberingsvann under oppholdet.

Påmeldingsfrist: 7. februar 2020
Påmelding

Eventuelle spørsmål kan rettes til:
Åsta Tale Strand, tlf. 966 22 736       asta.tale.strand@ffo.no
Solveig Bærland, tlf. 966 22 714        solveig.berland@ffo.no

Les mer

Den dagen Nav-skandalen først ble omtalt i media, forsøkte vi å finne informasjon om saken på nav.no. Det fant vi ikke. I en sak som berører så mange, og der uskyldige har havnet i fengsel, er tilgjengelig informasjon avgjørende for hvordan folk oppfatter Navs håndtering av krisen. Hvordan kunne det skje? Hvem har ansvaret? Hva gjør jeg hvis jeg tror jeg kan være rammet?

Ifølge Nav selv, må minst 5000 saker gjennomgås for å finne de 2.400 Nav mener er omfattet av skandalen. Bak de 5000 sakene er det 5000 enkeltpersoner, og mange flere pårørende og familiemedlemmer, som lurer på hva som skjer med deres sak. Etatens nettsider er sannsynligvis det første stedet de vil lete etter informasjon. Der bør informasjonen nærmest slå imot en når man går inn på siden.

Under nyhetsfanen finner vi saken «Særskilt rettshjelp knyttet til NAVs feiltolking av EØS-reglene» med lenke til Justisdepartementets rundskriv om særlig rettshjelp for ofrene i saken. Denne informasjonen er så vanskelig og skjønne at FFOs jurister måtte lese teksten flere ganger for å få med seg innholdet. Blant annet står det om at rettshjelptiltaket gjelder for stønadsmottakere som «etter 1. juni 2012 har opphold seg midlertidig i et annet EU/EØS-land (Sveits er ikke et EØS-land, men omfattes av reglene for koordinering av trygd)». Regelverket for koordinering av trygd er ikke allmennkunnskap.

Bra med tilbud om fri rettshjelp

Det er bra at myndighetene byr på fri rettshjelp i denne saken. Men tilbudet gjelder kun de som har fått saken sin behandlet på nytt av Nav, og der Nav har fattet et vedtak som «ikke ender med full omgjøring til gunst for den det gjelder» ifølge rundskrivet fra Justisdepartementet. Du får med andre ord ikke gratis advokatbistand for å finne ut om du er omfattet av Nav-skandalen, men må vente på at NAV har behandlet saken din på nytt og eventuelt konkludert med at du ikke får omgjort saken i din favør. I en situasjon med tidenes tillitskrise til Nav, mener vi myndighetene kunne vært noe rausere og tilbudt fri rettshjelp også til de som ønsket å finne ut om de har rett på erstatning før Nav eventuelt konkluderer med at de ikke har gjort noe feil. Det er ikke rart om noen skulle tvile på Navs evne til å håndtere mengden av saker, og gi alle en grundig og uhildet behandling. Vi oppfordrer også Nav til å informere om allerede eksisterende gratis rettshjelpsordninger, som FFOs Rettighetssenter, da disse kan bidra til å avlaste pågangen til Nav noe.

"NAV er en jungel som er utmattende og vanskelig å finne frem i, selv om du er frisk som en fisk og ikke har noe utestående med Nav"

De som gjerne vil ha sin sak vurdert på nytt, må selv ta kontakt med Nav. Hvem en skal kontakte for dette burde vært mye tydeligere. Når du ringer det oppgitte nummeret under «kontakt oss» er det mange tastevalg, men ingen passer helt dersom du har spørsmål om Nav-skandalen. Ventetiden er også lang.

Nav er en jungel som er utmattende og vanskelig å finne frem i, selv om du er frisk som en fisk og ikke har noe utestående med Nav. Når man er i en vanskelig situasjon, som mange av NAVs klienter er, er det ekstra viktig at både kontaktinformasjon og annen informasjon er lett tilgjengelig og i en forståelig form.

Kommentaren sto på trykk i Dagsavisen 17.12.2019