Manglende oppfølging og behandling skaper sykdomsforverring og smerter, og mangel på tilbud og isolasjon gir angst og uro, og økt utenforskap i skole, utdanning og arbeidsliv. Mange sitter ensomme og grubler mer, noen er redde for å gå ut, og selvmordstanker er et økende problem, spesielt blant unge voksne. Pårørende har stått i store utfordringer, og utviklingshemmede har blitt utsatt for tilfeldig og uakseptabel forskjellsbehandling – som besøksforbud og adgangskontroll i private boliger.

Som en respondent sa: «Situasjonen har langt ifra normalisert seg. Det må myndighetene slutte å si». Siden det ser ut som vi vil stå i pandemisituasjonen i en god stund fremover vil vi komme med noen felles anbefalinger til myndighetene ved kommende lokale, regionale og nasjonale smitteutbrudd, slik at funksjonshemmede, kronisk syke og deres pårørende kan bli bedre ivaretatt enn tilfellet har vært så langt.

For å si det først: Vi skjønner at ansvarlige myndigheter måtte reagere raskt og effektivt i en situasjon som vi aldri har sett før og ikke hadde oversikt over. Men nå vet vi mer om viruset og hvordan det sprer seg. I vår var alle landets kommuner i beredskap, og flyttet personell og ressurser fra ordinære tjenester til testing og smittesporing. For å sette det på spissen: Mens helsepersonell har ventet på Koronatilfeller, har viktige tilbud og tjenester for mange barn, unge og voksne falt sammen.

1. Ikke steng ned mer enn nødvendig

Ved å følge smittevernreglene og ha smittevernutstyr på plass, kan det meste av behandling, tjenester og oppfølging gå tilnærmet normalt.

2. Ha en beredskapsplan som sikrer at ikke noen faller utenfor

Vår andre anbefaling er å ha en beredskapsplan som sikrer at ikke noen faller utenfor. Pandemien har vist at noen rammes hardere enn andre. En beredskapsplan må sikre alle kontakt og oppfølging, og god, målrettet og tilgjengelig informasjon. Det må stilles nasjonale krav til hvordan risikovurderinger skal gjøres lokalt, og at inngrep må være basert på risikoanalyser, kunnskap og være forholdsmessige. For eksempel må man ikke kutte innen psykisk helse, men trappe opp dette tilbudet og sikre de viktigste tjenestene.

3. Oppretthold tilbudet til elever med vedtak om spesialundervisning og behov for tilpasset undervisning

Vi har vært svært bekymret for nedstengningen av skoler og skolehelsetjeneste, og de konsekvensene det har for barn og unge. Det vil ta lang tid før vi får full oversikt over konsekvensene, og de mest alvorlige er nok knyttet til de som er utsatt for vold og overgrep. I tillegg vet vi at det har vært store utfordringer for de med vedtak om spesialundervisning og behov for tilpasset undervisning. Noen har heldigvis blomstret under nedstengningen, og sluppet unna en hverdag med mobbing og trakassering. Men mange har slitt i en situasjon med digital undervisning.

4. Bedre og mer målrettet informasjon og kommunikasjon

Våre undersøkelser viser at det er behov for bedre og mer ensrettet kommunikasjon fra myndighetenes side, samt at generell informasjon om smittevern og smittefare må gjøres tilgjengelig for mennesker med kognitive utfordringer, døve/ hørselshemmede, blinde/synshemmede og døvblinde. Mye av utbruddene har vært i språklige minoritetsgrupper, og det er behov for bedre informasjon og kommunikasjon med disse om helseutfordringer. I tillegg anbefaler vi bedre dialog mellom helsefrivilligheten og myndighetene rundt aktuelle tema - for eksempel vil prioritering av vaksine når den kommer være viktig. Helsefrivilligheten bør være en naturlig del av beredskapsarbeidet og som sentrale medspillere i informasjonsarbeidet.

5. Ta spesielt vare på pårørende

Mange står i en utfordrende ansvarssituasjon i normalsituasjonen, og tåler ikke mer belastning. Deres kjære er sendt hjem fra omsorgsboliger, avlastning, dagaktiviteter og skole, og mange har stått alene med oppgavene i flere måneder. De med voksne barn brukte fort opp omsorgsdagene sine, og de som ikke har kunnet stille på jobb har tapt inntekt. Ingen av tiltakspakkene har truffet disse. De ønsker å stille opp og ta vare på sine, men en form for økonomisk kompensasjon må komme til denne gruppen for at ikke den økonomiske byrden skal bli urimelig stor. Kriseberedskapsplaner må også omfatte pårørende som utfører hoveddelen av omsorgen.

6. Følg tett med på det som skjer i kommunene

Vi får tilbakemeldinger i våre undersøkelser som tyder på at kommunene bruker Koronasituasjonen til å kutte tjenester og spare penger. Det er helt uakseptabelt. Kommunene har fått store statlige overføringer som kompensasjon for utgiftene de har hatt i forbindelse med pandemien, og kan ikke bruke en presset økonomi som unnskyldning. Kommunene har et klart ansvar for tilbud og tjenester til funksjonshemmede og kronisk syke – også i krisetid. Normalsituasjonen med store variasjoner i hvordan kommunene ivaretar dette ansvaret er ytterligere forsterket med pandemien.

Vi er aller mest bekymret for de som nå sitter alene hjemme, og ikke tar kontakt med fastlegen sin eller andre tjenester. Fastlegene må få tydelig beskjed om at de har ansvar for listene sine og aktivt oppsøke de som bør ta kontakt, men ikke gjør det. Faste digitale krisestrukturer for kontakt og oppfølging må på plass. Det bør utføres tilsyn med at kommunene følger nasjonale anbefalinger, og tar sitt ansvar for hele befolkningen.  

­­­­­­­­Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), SAFO, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus, Personskadeforbundet, Diabetesforbundet, Mental helse, Pårørendealliansen , Unge funksjonshemmede, Rådet for psykisk helse og Kreftforeningen

Anbefalingene er sendt til alle landets ordførere, samt regional- og lokalpresse via FFOs fylkessekretærer.

Møtene blir ikke avlyst, men vil avholdes digitalt. Dette er både for å overholde retningslinjer og påbud fra myndighetene, og for å ta hensyn til de av våre medlemsorganisasjoner som har medlemmer i risikogrupper. 

Regelen om digitale møter gjelder også sekretariatets møter med fylkes-FFO.

Anbefalinger til fylkes-FFO

Fylkes-FFO bør holde fysiske møter på et absolutt minimum. Skal styrene samles fysisk, må det være enighet om dét i hele styret. Vi anbefaler på det sterkeste at alle styremøter holdes digitalt. Når det gjelder kurs og andre møteplasser i regi av fylkes-FFO, bør disse holdes digitalt. Uansett skal det alltid legges opp til likeverdig deltakelse digitalt. I dette ligger deling av presentasjoner, etc.

Hvis vi hjelper hverandre og passer på hverandre nå, kan vi forhåpentlig møtes «på ordentlig» på nyåret!

"Alle barn har rett til å gå på sin nærskole. Dette skjer ikke alltid i dag. Manglende universell utforming fører barn med funksjonsnedsettelse ut av nærskolen, klasseromsundervisningen og nærmiljøet", sier Anna Bjørshol, avdelingsdirektør i Bufdir.

Undersøkelsen, som NTNU har gjort på oppdrag fra BufDir, viser at manglende kompetanse og ressurser er det største hinderet for at barn ikke får gå på sin nærskole eller være i klassen sin. Barn med forståelsesvansker, læringsvansker og sammensatte vansker er de som oftest blir forhindret fra å være med sin klasse eller gå på sin nærskole.

Foreldre opplever press

Andre funn i rapporten er at én av fem foreldre opplever press i valg av skole til sine barn, at oppgraderinger utføres først når skolene støter på et behov, at selv om skoleeiere kjenner til og er bevisst kravene om universell utforming av skolebygg, og prøver å oppfylle dem, så varierer kompetansen om dette - og resultatet likeså. Selv i nye skoler som følger byggekravene glipper det. I tillegg er finner man store mangler i brukermedvirkning og -involvering.

«FFO har lenge jobbet for at skolene skal være tilgjengelige og inkluderende, og at alle elever skal ha mulighet til å gå sammen på samme skole. Det har vært en av våre viktigste saker, fordi vi ser det som en av de viktigste faktorene for et inkludert og likestilt liv. Elever som er inkludert i skolen, er mer inkludert i samfunnet både de årene de går på skole – det støttes jo i funnene i rapporten - og også senere i livet. Elever som har skolegangen sin utenfor klassefellesskapet og nærmiljøet fortsetter å stå utenfor», sier interessepolitisk leder i FFO, Berit Therese Larsen.

«Vi har visst at det er store fysiske barrierer i skolemiljøet, og at mange bevegelseshemmede elever møter en stengt dør på sin nærskole. Vi vet også at barrierene elever med funksjonsnedsettelse sier de opplever er mer enn de fysiske – de er også sosiale og pedagogiske. Denne rapporten underbygger dette, og slår fast at skoler og kommuner har en vei å gå før skolene er universelt utformet og tilgjengelig for alle».

Rapporten slår fast at det i tillegg til fysiske barrierer også er organisatoriske, sosiale og holdningsmessige barrierer i skolen, som er viktig å bygge ned. Fordi – som rapporten sier – i bunn og grunn er alle elever bare elever helt til de møter barrierer i omgivelsene; først da blir noen elever funksjonshemmede.

Viktig redskap i arbeidet for en mer inkluderende skole

«Rapporten vil være et viktig bidrag til den politiske jobbingen vår med en mer inkluderende skole, og spesielt i å pushe videre på å få gjennomført planen for universell utforming av skolebygg innen 2030, – det såkalte veikartet. Her er det ikke bare vi som bør kjenne på ansvaret. Vi vil bruke rapporten som grunnlag for dette arbeidet, og presse på overfor politikere og beslutningstagere både nasjonalt og lokalt. Veikart skole må gjennomføres, og vi vil ta dette i Stortinget i tre ulike komiteer i forbindelse med budsjetthøringene. I tillegg ligger det jo som egen sak i Stortinget nå, og skal voteres over nå i oktober. Vi vil jobbe for å få dette inn i ny handlingsplan for universell utforming, og opp som tiltak i handlingsplanen for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse – Et samfunn for alle», sier Larsen.

Her kan du lese rapporten.

Dette er skjermingstillegget

Skjermingstillegget er et tillegg til alderspensjonen ved overgang fra uføretrygd for personer født i perioden 1944-1953. Tillegget gir denne gruppen en delvis skjerming mot levealdersjusteringen av alderspensjonen.

Dette er levealderjustering

Levealdersjustering innebærer at alderspensjonen din blir justert etter forventet levealder for ditt årskull. Om levealderen i befolkningen fortsetter å øke, vil levealdersjusteringen sikre at pensjonssystemet forblir bærekraftig. Enkelt fortalt betyr det at den enkelte får mindre utbetalt i pensjon hvert år, dersom man ikke skjermes for justeringen. 

Derfor har uføre alderspensjonister fått et skjermingstillegg

Arbeidsføre kan kompensere for virkningen av levealdersjustering ved å arbeide lenger og utsette uttaket av alderspensjon. Uføre personer har ikke denne muligheten, og skjermingstillegget er derfor innført for å gi denne gruppen en delvis skjerming.

Skjermingstillegget skal skjerme for om lag halvparten av levealdersjusteringen. Det betyr at uføre får en samlet alderspensjon som tilsvarer det en arbeidsfør person med samme opptjening får dersom han eller hun velger å kompensere for halvparten av levealdersjusteringen ved å utsette uttaket av alderspensjon noen måneder etter fylte 67 år. Les mer om levealdersjustering.

Så mye utgjør skjermingstillegget

Tillegget skjermer mottakerne for 0,25 prosentpoeng (om lag halvparten) av virkningen av levealdersjusteringen. Skjermingstilleggets størrelse varierer med størrelsen på pensjonen og med årskull. For eksempel får 1952-kullet et årlig tillegg på 5 325 kr. Virkningen av levealdersjustering er relativt liten hvert enkelt år, men den kan bli vesentlig over tid dersom levealderen øker slik befolknings-framskrivingene viser. 

Dette betyr den foreslåtte endringen i statsbudsjettet for 2021

Forslaget innebærer at nye årskull uføre pensjonister, født etter 1953, vil miste skjermingstillegget. De har ikke anledning til å stå lenger i jobb for å utsette uttak av alderspensjon, og kan dermed ikke kompensere for levealdersjusteringen i pensjonen slik arbeidsføre pensjonister kan. Resultatet blir at de som har måttet klare seg på en uførestønad også må klare seg med en lavere pensjon den dagen de blir pensjonister.

Urettferdig? FFO mener ja!

Kilde: Nav

Forskjellene er store på livskvaliteten for nordmenn, viser den nye rapporten fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Pensjonister og folk i jobb er mest fornøyde, mens arbeidsledige, uføre, personer med nedsatt funksjonsevne, personer med symptomer på psykiske plager og personer med ikke-heteroseksuell identitet kommer dårligst ut. 

"Mange funksjonshemmede står ufrivillig utenfor arbeidslivet, og tilhører dermed to av "risikogruppene" i denne sammenhengen", sier interessepolitisk leder i FFO, Berit Larsen. "Rapporten understreker hvor viktig inkluderingsdugnaden er". 

De fleste har det bra

De fleste svarer at de er tilfredse med livet. 26 prosent av befolkningen oppgir at de har høy tilfredshet med livet (svarer 9 eller 10 på en skala fra 0 til 10), mens 22 prosent svarer at de har lav tilfredshet med livet (svarer mellom 0 og 5 på skalaen). Et gjennomgående funn i rapporten er at yngre oppgir at de er mindre tilfredse med livet enn eldre. Dette gjelder for alle de ulike livskvalitetsmålene SSB har kartlagt, bortsett fra spørsmål om optimisme for framtiden og om man har givende sosiale relasjoner. Et annet gjennomgående funn er at personer med lavere utdanning og lavere inntekt jevnt over oppgir mindre tilfredshet på ulike livskvalitetsmål enn de med høyere utdanning og inntekt. Et viktig funn i rapporten er at folks livskvalitet varierer etter livssituasjon. Personer som er arbeidsledige eller uføre og personer med helseutfordringer, er eksempler på grupper som er overrepresentert blant de som svarer at de er mindre tilfredse med livet.

Med andre ord - det er bedre å være frisk, rik og i arbeid, enn syk, fattig og ufrivillig arbeidsløs. 

Les mer om undersøkelsen her

«Dette er en gledelig nyhet og kommer til å bety mye for mange. Jeg legger likevel til grunn at denne bevilgningen ikke tar høyde for å bøte på de store mangler som eksisterer i det ordinære habiliteringstilbudet som tilbys. I så fall vil det være behov for helt andre og varige tiltak, inkludert en større satsing i regi av spesialisthelsetjenesten", sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO.

Barn og unge med habiliteringsbehov og deres familier utgjør kun èn del av de som har lidd overlast i koronapandemien. FFOs undersøkelse viser blant annet at mange funksjonshemmede og kronisk syke har fått dårligere funksjonalitet, forverring av sykdomstilstander og mer smerter som følge av nedstengningen av tjenestetilbudet.

"Dersom Regjeringen mener alvor med å bøte på den overlast som funksjonshemmede, kronisk syke og deres pårørende er påført, må flere og varige tiltak på plass. Funksjonshemmede og kronisk syke i alle aldre må få sine tjenester, og skole- og aktivitetstilbud tilbake og sikres god oppfølging fremover. Og det må føres tilsyn med at kommunene følger nasjonale anbefalinger, og tar sitt ansvar for hele befolkningen. Særlig må et slikt tilsyn påse at nye lovbrudd ikke begås», sier Elvestad som understreker at FFO setter pris på å bli hørt.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) sier til TV2 at hun forventer at fylkesmennene fører tilsyn med kommunene, slik at midlene brukes til formålet.
Dette vil FFO også ha et øye på.

Innslaget kan ses på TV2 Sumo, nyhetskanalen, 23.09 kl. 08:15:55. Det er mulig innslaget sendes også i nyhetssendingene utover dagen 23.09. Man kan se innslaget med et gratisabonnement på TV2 Sumo: https://sumo.tv2.no/.../tv.../tv-2-nyhetskanalen-82018.html

Den franske forfatteren Marcel Proust var på sporet av det han kalte den tapte tid. Proust beskrev livet som mange forvandlinger, og han var opptatt av hvordan vi endrer oss etter som årene går. Det samme gjelder kanskje for organisasjoner også? De stiftes, de påvirker sin samtid og derigjennom forvandler de kan hende fremtiden.

Forfatter Proust omtaler livet som en prosess der vi har noen privilegerte øyeblikk, som fungerer som tuneller til innsikt. Jeg leter etter slike innsiktstuneller hos FFO når jeg leser historien, og når jeg kontakter flere av FFOs markante ledere, både i fortid og nåtid.

Veldedighet? Nei takk!

FFO ble stiftet den 21. september i 1950, under navnet (hold deg fast), «Landsnemda av de delvis arbeidsføres organisasjoner». Yes, intet mindre. Det er rart hvor gammelmodig det høres ut i dag, men navnet sier noe om hva stifterne var opptatte av. Fødselshjelpere var Norges Blindeforbund, Norges Hørselsvern (nå Hørselshemmedes Landsforbund), Norges Vanførelag (Norges Handikapforbund), Norske Døves Landsforbund (Norges Døveforbund) og Tuberkuløses Hjelpeorganisasjon (Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke). Navnet skjemmer ingen, heter det. Men det opprinnelige navnet traff nok ikke helt, og det måtte hele fire navneskifter til før organisasjonen fikk sitt nåværende navn, i 1974. Se historiske referater og avisoppslag fra opprettelsen her.

Sosialpolitikk var stikkordet for den nystartede paraplyen. De første årene var preget av kampen for å få innført uføretrygd og for å få til sysselsetting av dem som ble kalt «delvis arbeidsføre». Milde gaver og veldedighet hadde lenge vært melodien, men den nye paraplyen ville ha slutt på dette, og søkte nye løsninger på et høyere samfunnsnivå. En stor seier for mange folk i dette landet, inkludert mennesker med funksjonsnedsettelser, ble endelig ble oppnådd da folketrygden ble operasjonell fra 1. januar 1967.

I 1982 arrangerte FFO sin hittil største demonstrasjon i Oslo. Her på vei til Stortinget, med formann Arne Husveg og daglig leder Ann-Marit Sæbønes i front. (Hentet fra FFOs 50-års jubileumsbok "Likestillet med andre", s. 138)

Men veldedighetstanken hos folk flest satt likevel langt inne. Da Røde Kors i 1978 mente at NRKs tv-aksjon burde gå til et ferieskip for syke og funksjonshemmede, og ville ha med seg FFO på laget, sa FFO bastant «nei». Skipet ble aldri realisert.

Det er nettopp dette veldedighetsaspektet tidligere generalsekretær Ann-Marit Sæbønes (1981 – 1986) drar frem:

«Den viktigste i hele FFOs historie er kampen for å fri oss fra veldedigheten og kjempe for et likestilt samfunn hvor alle har like rettigheter og like muligheter.» Les flere refleksjoner fra Ann-Marit her.

En historie fylt av strid

Et av de mest sentrale spørsmålene i FFOs historie har vært om dette skal være en organisasjon for eller av funksjonshemmede. Det har vært en tidvis krevende, hissig og vanskelig diskusjon. Et annet historisk stridsspørsmål har vært om det bare fører til oppsplitting og svekkelse om mennesker med felles diagnoser stifter sin egen, lille forening istedenfor å gå inn i en eksisterende større organisasjon. Flere mente at mange små ville føre til at FFO tapte makt. Til slutt ble det likevel stuerent å gå for de mange små diagnoseforeningene. Eller som Lisbeth Myhre, en av FFOs markante ledere (1984 – 1987) sa det i 1984:

«Det er organisasjonsfrihet i Norge. Ingen mener vel Venstre bør forbys fordi det er så lite.» (Noen ting har altså ikke endret seg siden 1984. Venstre er stadig svært lite. Og fortsatt har ingen gått inn for forbud).

Frende er frende verst

Noen familier er harmoniske – andre er dysfunksjonelle. De fleste har noen innebygde spenninger, og det gjelder for FFO også. Det ble for eksempel en betent intern sak da en diskusjon om et eget ombud for funksjonshemmede skjøt fart i 1982. Handikapforbundet var sterkt mot, FFO, på sin side, var sterkt for. De to organisasjonene mente helt ulike ting i media. Det kunne ikke ha vært helt greit å forstå, hverken for publikum eller politikere. Men på den annen side: Uten reelle brytninger og tøffe tak endres ikke verden. Et eget ombud ble for øvrig aldri realisert.

Dette var ikke første gang de to «kamphanene» barket samen. Allerede i 1973 meldte stifteren Norges Vanførelag (Norges Handikapforbund) seg ut. De kom «hjem» igjen i 1979, før de forsvant for aldri å bli sett igjen i FFO i 1988. I 1994 meldte Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmede seg ut og i 1995 fulgte Norges Blindeforbund etter (men kom siden tilbake). Disse interesseorganisasjonene mente seg tilsidesatt. Penger var et viktig tema, og de utmeldte var redde for at de ville få færre midler fra det offentlige nå når FFO også skulle ha midler.

Utmeldelse fører til nye barn

Et annet problem var navnet. FFO kalte seg en «organisasjon», men var jo en paraply. De måtte derfor skifte navn, mente de som etter hvert meldte seg ut. FFO nektet. Ergo ble en ny sammenslutning født, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO). Utbryterne ville ha en møteplass, og ikke en organisasjon, som de følte delvis konkurrerte med dem selv.

I dag består SAFO av Norges Handikapforbund, Norsk forbund for utviklingshemmede (NfU) og Foreningen Norges Døvblinde. FFO består av, jeg bare nevner det, 84 medlemsorganisasjoner. Skulle «superheltene» velge å møtes til dyst, stiller vel FFO sterkest?

Det var noen tøffe tak historisk, men det har gått bra. Det bekrefter tre av FFOs frontfigurer gjennom en årrekke, henholdsvis Finn Grønseth (leder 1987 - 1997), Liv Arum (generalsekretær i 1998 – 2015) og Peter Hjort (generalsekretær 1986 - 1995). De forteller at de var lettet over at FFO ikke gikk i oppløsning, men klarte å holde sammen. I en e-post skriver de at det var svært problematisk den gangen da Sosial- og helsedepartementet, uten FFOs viten, finansierte et prosjekt for å lage en ny paraplyorganisasjon for små grupper av funksjonshemmede. Les flere refleksjoner rundt seire og nederlag i deres ledertid her.

Partibok og mange seire

FFO har vært og er fortsatt en maktfaktor i det norske samfunnet. Gjennom sine medlemsorganisasjoner representerer organisasjonen ca 350.000 personer. Det er et betydelig antall velgere. Det betyr at FFO er en av Norges aller største organisasjoner. Sett i et slikt lys er det kanskje ikke så rart at det i sin tid ble stilt spørsmål ved om FFO har for stor makt på bekostning av medlemsorganisasjonene. Et annet stridstema har vært om noen av de markante ledere, med en eller annen partibok i baklomma, tjente sitt respektive politiske parti mer enn saken? Det er det ikke min oppgave å bedømme, men jeg noterer meg problemstillingen bak øret.

Men det er ingen tvil om at FFO fikk til masse i alle tiårene som kom og gikk fra oppstarten på 1950-tallet. Lisbeth Myhre, titulert formann, drar frem som en stor seier den norske oppfølgingen av FNs internasjonale år for funksjonshemmede. FFO fulgte opp med krav, forteller hun, om at Norge skulle ha sin egen handlingsplan for funksjonshemmede. Det lyktes og høsten 1989 ble den første handlingsplanen for funksjonshemmede lagt frem. Les flere av Lisbeth Myhres refleksjoner her.

Når det nå, i et jubileumsår, også skal ses fremover, mener Knut Magne Ellingsen (leder 2010 - 2015) at FFOs viktigste rolle i dag er det interessepolitiske arbeidet. Dette gjelder både på områder som gjelder alle brukerne generelt, så vel som behovet til spesielle grupper. Her kan du lese  flere av Knut Magne Ellingsens refleksjoner.

Arnt Holte (leder 2001 - 2005) vil gjerne ha mer oppmerksomhet om mobilisering på lokalt plan.

«Vi har fått til mye på det nasjonale, sentrale nivået, men jeg har etter hvert kommet til at skal vi endre på det store bildet, trengs det lokal mobilisering. Det er tross alt i kommunene menneskene bor. Dette gjelder et område som tilgang på arbeid for eksempel.» Flere refleksjoner av Arnt Holte.

Også Lisbeth Myhre ser fremover når hun i sin kommunikasjon med meg trekker frem et tema som hun sier at det ikke har vært tradisjon for å ta opp i FFO. Det dreier seg om personer som har vært funksjonshemmede hele livet og som når de blir gamle sorterer under eldreomsorgen.

«Det er ikke det samme å bli funksjonshemmet pga alder som det å være funksjonshemmet når man blir gammel. Dette burde det vært forsket mer på og det bør tas opp i utdanningene av helsepersonell. Dagens politiske budskap om «å leve hele livet» har ingen betydning for oss som har funksjonsproblemer hele livet», sier Lisbeth Myhre.

Dagens tekst og virkelighet

Jeg avtaler et møte med dagens generalsekretær, Lilly Ann Elvestad, en sen fredags ettermiddag. Hun har representert FFO i fem år nå, siden hun kom fra stillingen som stabssjef hos Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Lilly Ann åpner med å slå fast at det i dag er en avklart arbeidsdeling mellom medlemsorganisasjonene og FFO. Det diagnosespesifikke tar organisasjonene selv, mens FFO ser på de lange linjer.

«På den måten er vi noe komplementært og vi jobber godt sammen og vi opplever ikke frustrasjoner som i tidlige tider. Men det kan jo godt hende at medlemmene synes at vi i enkelte sammenhenger er for sidrompa kanskje?»

Lilly Ann er ikke i tvil om at paraplyorganisasjoner har sin storhetstid nå. De har aldri vært viktigere og de har nå funnet en naturlig plass i det norske systemet. Og økonomien i FFO er på stell.

«Sakte, men sikkert har vi styrket økonomien vår. I disse dager rekrutterer vi en ny stilling innenfor somatikk og psykisk helse. Vi hadde lottomidler i noen år. Det var gode midler, men 2019 ble det første året på lenge uten tippeoverskudd. Jeg sa den gang at klarer jeg meg gjennom denne overgangsperioden uten underskudd, så skal jeg slutte å bekymre meg. Og det har gått bra.»

Jeg drar meg i øreflippen og frem kommer spørsmålet om markante ledere med partibok i baklomma. Hvordan er det i dag?

«Vi lever i en annen tid. Vi er partipolitisk nøytrale, og vi ansatte er engasjerte samfunnsborgere, og FFO har i alle ledd god spennvidde over størsteparten av det politiske feltet.»

Jeg innser at jeg nok ikke får noe mer ‘juicy’ enn det. Men hva med splittelsen i sin tid, og opprettelsen av en «konkurrende» enhet, lurer jeg.

Lilly Ann ser ut til å dra på smilebåndet, legger hodet på skakke og sier:

«Jada, jada, vi samarbeider godt med SAFO, vi. Det er klart at vi nok noen ganger synes det er litt pussig når vi får mer eller mindre like mange plasser rundt bordet når vi har samtaler med det offentlige. De representerer 3 organisasjoner, mot våre 84. Men min holdning er likevel at denne brede bevegelsen vår trenger alle stemmer den har. Og vi samarbeider godt. Dessuten: det er viktig å være uenig en gang iblant og også å ta ulike roller. Vi trenger mangfold. Hadde FFO regjert banen alene kunne det jo ha blitt passe kjedelig.»

Fortsatt ikke knekt alle koder

Det forblir et problem at uføretrygdede pensjonister har en negativ reallønnsvekst. Noen ønsker derfor den forhandlingsmakten FFO historisk hadde tilbake. Men Lilly Ann er nøkternheten selv.

«Vi i FFO mener vi at vi ikke er sterke nok til det. Det vil derfor ikke gi oss noe mer. Men vi målbærer selvsagt at vi er svært misfornøyde med situasjonen. Men jeg kan med hånden på hjertet si at grunnen til at vi oppsto som paraply, var at vi skulle få flere funksjonshemmede i arbeid. Vi har fortsatt ikke knekt den koden. Også i dag presses mange over i en uføresituasjon som kunne ha vært unngått.»

Tidligere leder Finn Grønseth er sitert på at han en gang sa at velferdsstaten ville ha hatt et annet innhold uten FFO. Deler Lilly Ann det synet?

«Ja, jeg tror på det. Denne bevegelsen har hatt så mange dyktige folk, som har villet mye og som har fått til mye. Vi er med når pensjonsreformen nå skal evalueres, slik vi har vært ved tidligere korsveier. Vi er en viktig stemme og har en viktig rolle å spille fremover. Gjør vi det riktig kan vi få til mye. Vi får se hva som skjer fremover. Det er faktisk mye mer moro når det er mindretallsregjeringer; da får vi til ting.»

Og viktigst er kjærlighet

Jeg forlater FFOs kontorer i Mariboes gate 13 full av inspirasjon. Personlig kjenner jeg først og fremst FFO som medlem hos Atlas-alliansen. FFO har et viktig utenlansengasjement og var faktisk den første brukerorganisasjonen fra Norge som fikk konsultativ status i FN i 1999.

Jeg sjekker tweeter-feeden min der det dukker opp en tweet fra FFOs konto. Meldingen beretter om Rana kommune som har valgt å betale dagbøter i 6 måneder på grunn av en gutts behov, fremfor å imøtekomme fylkesmannens pålegg om tiltak for å bedre guttens skolemiljø. Familien er maktesløs, og gutten sitter hjemme. Hva mer kan anskueliggjøre behovet for en organisasjon av denne typen, lurer jeg.

I innboksen min når jeg kommer hjem senere på kvelden ligger en e-post fra en av høvdingene innen funksjonshemmedes bevegelse, Lars Ødegaard fra Norges Handikapforbund. Jeg har bedt ham om en jubileumskommentar. Han skriver:

«Selv for dem som går hver sin vei, kan vennskap og godt samarbeid blomstre. Som representant for Norges Handikapforbund har jeg hatt gleden av et tett og godt samvirke med FFO på viktige kampsaker for funksjonshemmede gjennom mange år.»

Yes, tenker jeg. Litt kriging, litt krangling, men egentlig mest respekt, og kanskje litt kjærlighet. Og jammen ligger det ikke en annen melding til i innboksen, denne gangen fra likestillingsminister Abid Raja. Han skriver:

«Som likestillingsminister arbeider jeg for et samfunn som har plass til alle. FFO er en viktig stemme – og en viktig samarbeidspartner i dette arbeidet. Gjennom å komme med konstruktive innspill, og si i fra, spiller FFO oss bedre. Dere gir oss et bilde av den hverdagen mennesker med funksjonsnedsettelse og kroniske sykdommer møter. FFO har lokallag over hele landet, så de når bredt. Jeg har stor respekt for det arbeidet FFO gjør for å myndiggjøre folk sånn at de kan stå opp for seg selv, samtidig som de står sammen med de som i mindre grad kan heve stemmen selv. Jeg ser frem til å samarbeide videre med FFO om likestilling og et samfunn for alle.»

På sporet av reel likestilling

Jeg rydder i notatene mine og oppsummerer for meg selv: Jeg har vært på sporet av en annen tid og en annen virkelighet. Og samtidig er mange av utfordringene funksjonshemmede og deres organisasjoner står ovenfor nå i 2020 i slekt med det som var virkeligheten den gangen FFO ble stiftet, for 70 år siden.

FFOs styreleder de siste tre årene, Eva Buschman, til daglig generalsekretær i CP Foreningen, konkluderer slik:

«FFO er politisk verktøy for et organisasjonsfellesskap. Vi har bred brukerkompetanse og fungerer som dedikert støttespiller i saker der det står om likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse, kronisk syke og deres pårørende.»

Jeg ser en organisasjon som har lært, som fortsatt er lærevillig, som er hardtarbeidende og som har ambisjoner. Det er tuneller her, som peker ut mot lyset på den andre siden; et reelt fungerende likestilt samfunn.

FFO har undersøkt hvilke konsekvenser smitteverntiltak og smittefare har hatt for funksjonshemmede og kronisk syke. Undersøkelsen er blant annet sendt til alle medlemmer i FFOs 84 medlemsorganisasjoner. 2 249 personer har svart på undersøkelsen, og besvarelsene kommer fra alle landets fylker.

Hovedfunn
 

• Mangel på terapi- og treningstilbud har ført til forverret sykdom, dårligere funksjonsnivå og mer smerter for svært mange. For noen har dette ført til et permanent dårligere funksjonsnivå, andre håper de kan trene seg tilbake til «før-korona-nivå». For mange har dette påvirket den psykiske helsen negativt. Noen forteller om selvmordstanker på grunn av ekstreme smerter.

• Mange barn og unge mistet rettighetsfestet spesialundervisning og tilrettelagt undervisning. Da skolene stengte ned i mars forsvant spesialpedagogene. Flere foreldre forteller at ansvaret for barnas læring er lagt på dem, og at dette ikke fungerer. Mange har ikke fått tilbake spesialundervisning eller tilrettelagt undervisning etter at skolene åpnet igjen.

• Mange pårørende har hatt store ekstrabelastninger. Flere forteller at de har «valgt» å ta over ansvaret for familiemedlemmer som ellers bor i omsorgsboliger, for å unngå regimet med besøksforbud. Andre fortviler over å ikke kunne besøke sine utviklinghemmede barn. Mange utviklingshemmede har ikke forutsetninger for å forstå hvorfor familie, som kanskje har vært på besøk hver dag, plutselig uteblir i månedsvis.

• Mange rapporterer om betydelige økning i psykiske problemer, som angst og depresjon, forårsaket blant annet av isolasjon, frykt for smitte og fravær av tjenester som er nødvendig for å få hverdagen til å gå rundt for mange.

• Flere etterlyser mer tilgjengelige nyheter og informasjon for mennesker med kognitive utfordringer og syns- og hørselshemming.

Lovfestede rettigheter settes til side

"Mangel på tilgjengelig smittevernutstyr og -rutiner har ført til tiltak som er direkte lovstridige, som eksempelvis besøksforbud i omsorgsboliger og bortfall av spesialundervisning og tilrettelagt undervisning. Selv i en pandemi kan det ikke være slik at lovfestede rettigheter uten videre settes til side av smittevernhensyn", sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO.

         "Selv i en pandemi kan det ikke være slik at lovfestede rettigheter uten videre settes til side"

Kommentarfeltene i undersøkelsen underbygger at funksjonshemmede og kronisk syke betaler en høy pris for smitteverntiltakene:

"Funksjonsnivået er gått svært langt tilbake og det vil ta minst ett år å få det tilbake slik det var før fysioterapien ble stoppet. Jeg har aldri i voksen alder vurdert å ta mitt liv, men i denne perioden planla jeg dette flere ganger, og det var et mirakel at det ikke skjedde en av dagene. Jeg ønsket å dø fordi jeg ikke klarte å leve med de ekstreme smertene og plagene jeg fikk uten fysioterapi"

"All oppfølging fra skole har blitt lagt på oss foreldre. Stor belastning. Ikke mulig å jobbe ved siden av da barnet krever full oppfølging ift skole. Rammer er borte, som fører til en mer krevende omsorgssituasjon"

"Boligen «ønsket» at hun skulle flytte hjem til meg pga at hun er relativt nyinnflyttet og alle beboerne måtte være i sine egne leiligheter og ingen hadde tilgang til jobb/ dagsenter"

"Hun har BPA hele døgnet. Mye er kroppsnært. Under coronaen måtte flere ut i fravær med luftveissymptomer, og foreldre, begge over 70, med diabetes og luftveissykdom, måtte assistere. Ingen vikarordning"

"Som nærmeste pårørende datter, har jeg jobbet 24-7 for å ta vare på mamma. Nå er jeg fullstendig utbrent, og jeg har selv blitt deprimert"

Bruker korona som påskudd til kutt i tjenestene

Flere kommenterer at de mener smitteverntiltakene har gått unødvendig langt. Noen opplever at kommunen bruker Covid-19 som et påskudd til å kutte i tjenestetilbudet.

"Jeg er eng i at vi skal verne om de i risikogruppene for Covid-19. Jeg er enig i de fleste tiltakene. Men jeg er ikke enig i at det var riktig å stenge behandlingstilbudene for psykisk syke, Slik jeg ser det, valgte samfunnet å «kaste oss under bussen». Det hadde vært fullt mulig å opprettholde tilbudet og samtidig ivareta smittevernet"

"Kommunen trenerer bevisst gjenopning. Ei politiker – i posisjon – har sjølv sagt at dette skjer pga anstrengt kommuneøkonomi (...). Bruker har blitt ekstremt isolert og ensom, uten NOE tilbud. Og slik vil det kanskje forbli ut budsjettåret. De/ vi skriker jo ikke høgt då. Og kommunen – både administrasjon og politikere – vet det GODT"

Andre undersøkelser viser det samme

Også andre undersøkelser underbygger FFOs funn. Bufdir har fulgt og kartlagt pandemiens konsekvenser for likestilling for funksjonshemmede. Rapporten fra den første kartleggingen kom 1. juli, og fant at pandemien blant annet hadde ført til reduserte tjenester, tap av helse, livskvalitet, sosiale arenaer og hverdagsrutiner, og at smitteverntiltakene og mangel på tilrettelagt informasjon bidro til isolasjon, uro og usikkerhet. Også Bufdir fant at undervisningstilbudet for mange barn og unge ble redusert, og at de med vedtak om spesialundervisning ble framhevet som særlig rammet, med store følger for læring og utvikling.

Inkluderingsdugnaden må fortsette

"Vår undersøkelse har i stor grad handlet om konsekvenser for helse- og helsetilbud. Men pandemien har fått, og vil trolig fortsette å få, konsekvenser på andre områder, som eksempelvis deltakelse i arbeidslivet. Vi mistenker at gruppen med varig tilrettelagt arbeid (VAT) og personer med arbeidsavklaringspenger (AAP) ikke står først i køen når arbeidslivet normaliseres og permitterte skal tilbake i arbeid. Det er viktig at inkluderingsdugnaden ikke svekkes til tross for utfordringene arbeidslivet står overfor i forbindelse med Covid-19-pandemien", sier Lilly Ann Elvestad. 

Elvestad sier erfaringene fra den første Covid-19-nedstengingen tilsier at mange av tjenestene som ble lagt ned i vår bør være mulig å opprettholde under et eventuell nytt utbrudd – lokalt, regionalt eller nasjonalt.

For kommende smitteutbrudd av Covid-19, eller andre tilsvarende pandemier, mener FFO det er viktig at:

• spesialundervisning og tilrettelagt undervisning opprettholdes
  
  
• terapi- og treningstilbud må opprettholdes så langt mulig for funksjonshemmede og kronisk syke
  
  
• andre smitteverntiltak enn besøksforbud og «portforbud» prioriteres for beboere i omsorgsboliger
  
  
• alle tjenester og personell har tilstrekkelig smittevernutstyr tilgjengelig
  
  
• tjenester som kan tilbys via video eller telefon, må få dette på plass dersom det ikke allerede tilbys
  
  
• Generell informasjon om smittevern og smittefare må gjøres tilgjengelig for mennesker med kognitive utfordringer, døve/ hørselshemmede og blinde/synshemmede
  
  
• Personer med varig tilrettelagt arbeid og AAP må prioriteres på lik linje med andre når permitterte skal tilbake i arbeid

Tusen takk til alle som har svart på undersøkelsen! 

Se oppslag på 21-nyhetene i TV2, onsdag 16.09.2020.

Last ned sammendrag av undersøkelsen her.

FFO har levert protokolltilførsel sammen med UNIO og LO, for å synliggjøre at vi ikke er fornøyd med oppgjøret for landets alderspensjonister.

Vi er likevel tilfredse med at regjeringen endrer reguleringsforskriften, slik at lønnsveksten som legges til grunn for årets regulering blir 1,7 prosent, som er ramma i frontfagsoppgjøret.

Fra mai 2020 vil grunnbeløpet utgjøre 101 351 kroner, en økning på 1,5 prosent. Minste årlige satser for uføretrygdede følger grunnbeløpet og øker også med 1,5 prosent. Høy sats for enslig ung ufør blir 296 392 kroner, mens høy sats for enslig uføretrygdet nå vil være på 251 350 kroner.

Uføre pensjonister må skjermes for full levealdersjustering

I drøftingene var FFO spesielt opptatt av at regjeringen fortsatt må skjerme uføre alderspensjonister mot full levealdersjustering, noe som ble lagt inn i kravet. Statsråden varslet at regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet i statsbudsjettet for 2021.
"Å opprettholde skjermingsordningen for uføre alderspensjonister vil ha stor innvirkning på uføre alderspensjonisters  inntektssituasjon", sier styreleder Eva Buschmann i FFO.

Nye satser uføretrygd og pensjonsnivå:

• Minste årlige sats for uføretrygdede (øker med 1,50 prosent):
• Ordinær sats: 231 080 (2,28 G, lever sammen med ektefelle eller samboer)
• Ordinær sats for ung ufør: 270 929 (2,66 G, lever sammen med ektefelle eller samboer)
• Høy sats: 251 350 (2,48 G, enslig uføretrygdet)
• Høy sats for ung ufør: 296 392 (2,91 G, enslig uføretrygdet)
• Løpende alderspensjon vil med virkning fra 1. mai 2020 bli økt med 0,74 prosent (øker med 1,50 prosent og deretter fratrukket 0,75 prosent). Årlig vekst i løpende alderspensjon blir 1,2 prosent.
• Minste pensjonsnivå og garantipensjon for alderspensjonister (øker med 1,50 prosent og deretter justert for levealdersjusteringen for 67-åringer i året før reguleringsåret og i reguleringsåret, i forholdet 1,049/1,055, det vil si en økning på 0,92 prosent).

Satsene for minste pensjonsnivå fra 1. mai 2020:

• Lav sats 158 621 kroner (ektefellen har pensjon)
• Ordinær sats   183 587 kroner (ektefellen har uføretrygd eller inntekt over 2 G)
• Høy sats 193 188 kroner (ektefellen har inntekt under 2 G)
• Særskilt sats 204 690 kroner (enslig pensjonist)
• Særskilt sats 300 704 kroner (ektepar, forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg)
  
  

Se kravene til FFO, Unio og LO

Protokolltilførsel fra FFO, Unio og LO

Bufdir vil levere ytterligere rapporteringer til Kulturdepartementet høsten 2020, og vil også påse at de foreslåtte tiltakene blir konkretisert og vurdert av de aktuelle sektorene. I denne rapporten fokuseres det på temaene vold/overgrep, arbeidsliv og økonomi, helse- og omsorgstjenester, samt tilrettelagt opplæring og psykososiale konsekvenser av covid-19. I tillegg er spørsmål knyttet til tilrettelagt informasjon vektlagt. Mange av disse temaene er sentrale på kommune- og fylkesnivå.

Bufdir - likestillingskonsekvenser for personer med funksjonsnedsettelser.docx

Utvalget konkluderer med at den «lille mann i gaten» er blitt offer for en gjennomgående systemsvikt. NAV og Arbeids- og sosialdepartementet får hovedansvaret, men også andre instanser har feilet. Hvordan kan slikt skje? Granskningsutvalget peker på manglende kompetanse, kapasitet, kommunikasjon og kritisk tenkning i NAV, kombinert med svak og dårlig organisert etatsstyring fra departementet. Ingen har hevet blikket og sett helheten. Ett rundskriv, kvalitetssikret av én person i NAV, har bidratt til at syke og arbeidsuføre mennesker ble fratatt ytelser og sykepenger, stemplet som trygdemisbrukere og endog kastet i fengsel.

Villet politikk

Rapporten har ikke funnet grunnlag for å hevde at feilen har kommet som en konsekvens av en «villet politikk». Dette er vi uenige i. Vi mener den ønskede politikken de senere årene, som blant annet er å redusere trygdeeksport og avsløre trygdemisbruk, har lagt grunnlaget for å ville begrense brukerens frihet knyttet til disse ytelsene. Vår opplevelse av den politiske retorikken og politikken har synliggjort en økt mistenkeliggjøring og mistillit til trygdemottakere. Holdninger som at uføre og AAP-mottakere mangler stå-på-vilje, ryggrad og evne til å komme seg opp om morgenen, har gjennomsyret retorikken. Forklaringen om at ofrene er en uensartet gruppe og at de ikke er organisert, kjøper vi ikke. Det er heller mangel på tillit og mistenkeliggjøring av NAVs trygdemottakere som har vært en sentral og underliggende faktor. Den møter vi ofte.

Mangel på kvalitetssikring

NAV-skandalen illustrerer hvordan det kan gå når de institusjonene som skal sikre at offentlige myndigheter ikke øver urett mot den enkelte, ikke har de ressursmessige forutsetningene for å gjøre dette, ikke er faglig oppdatert og heller ikke reagerer eller kommuniserer på adekvat måte. Rapporten peker på dårlig organisering – både i NAV og i departementet - og en mangelfull dialog mellom både Nav og departementet og NAV og Trygderetten. 

NAV forvalter enorme ressurser og forvalter et komplisert regelverk. Likevel synes kvalitetssikring å være helt fraværende både i NAVs organisering, ledelse og kultur. Hvem sikrer at brukerens rettigheter faktisk blir ivaretatt? Det er ingen kvalitetssikring av rundskrivene som regulerer ytelsene og NAVs praksis. NAVs organisering gir ikke mulighet for en reell to-instansbehandling av klagesaker slik forvaltningsloven krever. Arbeid og ytelser, kontroll og klageinstans ligger i én og samme avdeling og har samme direktør. For oss er det en skandale at kvalitetsstyringen synes å være så fraværende. Dette burde departementet ha fanget opp for lenge siden.

Jakt på trygdemisbrukere og blind tillit til NAV

Jakten på de som mottar trygd på feil grunnlag har vært høyt og synlig kommunisert på NAVs hjemmesider. Men hvem jakter på feilene som gjøres av NAV selv? Hvor og hvem sikrer at brukeren faktisk får rettighetene sine ivaretatt? Én av tre henvendelser til FFOs Rettighetssenter omhandler Nav (ca. 1250 henvendelser årlig). Flere er fortvilet over kompliserte vedtak som er vanskelig å forstå uten bistand. Situasjonen blir ikke bedre av at det ofte er vanskelig å komme i kontakt med saksbehandler, og når man først kommer i kontakt, så er det ikke alltid man får et klart svar. Det legges opp til et stort ansvar på den enkelte bruker til å forstå hva regelverket innebærer, og dette er ikke intuitivt. Det er med andre ord et stort behov for juridisk bistand i Nav-saker.

Granskningsutvalgets rapport viser at tilliten til NAV har vært for høy hos politikere, rettsapparat, embetsverk og hos NAV selv. Tillit den andre veien, til brukerne, har vi derimot sett lite av. Her har både NAV og Arbeids- og sosialdepartementet en lang vei å gå. Trygdeskandalen gjelder feil rettsanvendelse av EØS regelverket. Men med de svakheter som utvalget peker på – mangel på kompetanse, kapasitet og evne til kritisk tenkning – frykter vi at det ligger flere feil begravet i systemet og skandaler ingen foreløpig har brydd seg med.

Få på plass et NAV-ombud

NAV har fått ny direktør, og Røe Isaksen lover opprydning. De har en formidabel oppgave – og det haster. Organisasjonsendringer og kulturbygging tar tid. Granskningsutvalget har gitt oss viktig kunnskap, og statsråden og hans departement har ansvaret for å rydde opp. Tiden er overmoden for å sikre at brukerne får de rettigheter og hjelp de har krav på, bli møtt med respekt og ikke bli mistenkeliggjort. Et viktig og første skritt må være å få på plass et NAV-ombud, slik Stortinget har bedt om, og som regjeringen har sagt at de ønsker i Granavoldenplattformen.

Her kan du lese granskningsrapporten
Se FFOs kronikk i Aftenposten mandag 10. august

FFO Trøndelag arbeider for å realisere FFOs strategi og målsettinger lokalt i Trøndelag gjennom aktiviteter og samarbeid med helseforetak, fylkeskommunen, kommuner, andre offentlige instanser medlemsorganisasjonene og andre.

Stillingen som konsulent er en 50-60 %-stilling.

Arbeidsoppgavene vil omfatte blant annet:

·       interessepolitisk arbeid som bl.a. omfatter arbeid med å realisere FFOs program og strategi samt gjennomføring av ulike satsinger og kampanjer

·       utadrettet virksomhet, foredrag og møter med samarbeidspartnere

·       arbeid med hjemmeside og sosiale medier

·       kontakt med medlemsorganisasjoner

·       diverse administrative oppgaver

Vi søker deg som

·       er utadvendt, initiativrik og selvstendig

·       har gode samarbeidsevner

·       har god formuleringsevne

·       har god kunnskap med bruk av IT-verktøy

·       har kjennskap til eller erfaring fra organisasjonsarbeid

Vedkommende som ansettes vil bli ansatt i FFO nasjonalt, men arbeide i FFO Trøndelag som holder til hyggelige lokaler i Sjøfartsgata 3 i Steinkjer.

Stillingen rapporterer til fylkessekretær i FFO Trøndelag.

Vi tilbyr lønn etter avtale i tråd med tariffavtale og lokal lønnsstruktur. Vi er fleksible med hensyn til arbeidstid slik at stillingen kan kombineres med annen jobb eller studier.

FFO er opptatt av mangfold og vi oppfordrer kvalifiserte kandidater til å søke uavhengig av alder, kjønn, etnisitet og funksjonsnedsettelse.

For spørsmål om stillingen, ta kontakt med fylkessekretær Kari Frøseth Johansen på telefon 414 98 115 eller administrasjonsleder Pål F. Heffer på telefon 913 16 710.

Krisepakke 2 gjelder for perioden 12. mars til og med 31. august 2020.  
Søkerne må være registrerte i Frivillighetsregisteret.  

Søknadsfristen er 15. september.  

Det kan søkes om:  

• Tapte inntekter fra arrangementer som skulle vært arrangerte i perioden (for eksempel tapte billettinntekter, parkeringsinntekter, inntekter fra loppemarked eller kioskinntekter).  Arrangement vil si tidsavgrensede aktiviteter som er åpne for alle medlemmene, besøkende, publikum og andre deltakere i målgruppen.  
  
  
• Tapte billettinntekter fra annen spesifisert aktivitet i perioden (for eksempel museer, akvarier, kinoer eller idrettsanlegg). Annen spesifisert aktivitet vil si tilbud i regi av frivillige virksomheter som skulle vært åpne for besøkende i den gjeldende perioden. 
  
  
• Tapte utleieinntekter i perioden (utleie av bygninger, anlegg, hytter, båter og andre rom og lokaler).  
  
  
• Tapte inntekter som følge av at organisasjonen har mistet oppdrag i tilknytning til et arrangement eller annen spesifisert aktivitet.  

  Les mer på Lotteri- og stiftelsestilsynet sine nettsider.  

Den nye veilederen er klar på at man ikke kan sette inn generelle tiltak som forbyr personer som bor i omsorgsbolig eller på institusjon å ta imot besøk. Det er heller ikke lov å nekte dem mulighet til å gå ut. Virksomhetene kan kun «i noen grad» innføre besøksforbud når det er nødvendig for å beskytte pasientene eller beboerne for smitte.

Prinsippet om frivillighet står sterkt i helselovgivningen, og tjenestene har plikt til å forebygge behov for tvang og å finne alternativer til tvang. De skal heller ikke benytte mer omfattende eller inngripende tiltak enn nødvendig. Virksomhetene har plikt til å finne gode individuelle løsninger, som både tar hensyn til den enkeltes behov, og som beskytter den enkelte og omgivelsene mot smitte. Dette gjelder på samme måte overfor personer som er smittet, eller antatt smittet med covid-19.

Dette fremkommer av den nye veilederen om smittetiltak. Veilederen kommer også inn på hva man gjør i situasjoner med demente og utviklingshemmede som ikke forstår smitteverntiltakene eller evner å følge dem.

Veilederen er sent til alle kommuner, helseforetak og fylkesmenn i Norge.

09. juni markeres "Hva er viktig for deg?-dagen", for syvende år på rad. «Hva er viktig for deg?» eller «What matters to you?» har blitt en internasjonal bevegelse. Initiativet til å markere denne dagen kom i Gode pasientforløps læringsnettverk, en satsing som gjennomføres av KS i samarbeid med Folkehelseinstituttet.

Samarbeid for å skape bedre tjenester

I "Gode pasientforløp" for eldre og kronisk syke samarbeider KS og Folkehelseinstituttet om læringsnettverk der forbedringsteam fra kommuner og sykehus møtes for å utvikle helhetlige, koordinerte og trygge tjenester. Siden 2014 har over 160 norske kommuner og sykehusene de samarbeider med, deltatt i forbedringsarbeidet. Fra 2020 videreføres satsingen som en del av "Leve hele livet", slik at enda flere kommuner får muligheten til å delta.

Høres enkelt ut

Det høres så enkelt ut, men viser seg å være litt vanskeligere i praksis.

"Vi er vant til å stille hva er i veien med deg- spørsmål. Hva svikter? Hvilke funksjonstap har du? Mye av innretningen vår er at vi skal gjøre noe med det som har sviktet. Dette er ikke nødvendigvis god helse eller god planlegging", sier Anders Vege, fagleder i Folkehelseinstituttet og ildsjel for "Hva er viktig for deg?-konseptet.

Hovedgrunnen til at det treffer så kraftig, er at vi er i en tid for omstilling i helsevesenet, mener Vege. Pasienten skal få en mer likeverdig rolle og ikke kun være en passiv mottaker av tjenester.
"Det skapes helt andre relasjoner når du får spørsmålet "hva er viktig for deg?" kontra "hva feiler det deg?". Vi setter fokus på tiden pasienten ikke mottar tjenesten - det vil si det meste at tiden. Helse er mer enn bare fravær av sykdom", sier Vege.

Her finner du materiell og mer informasjon om "Hva er viktig for deg?-dagen".

«Svært gledelig» sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad om den ubegrensede retten til omsorgspenger for foreldre til risikoutsatte barn som på ubestemt tid må holde seg hjemme fra barnehager og skoler. Hun er også godt fornøyd med ekstra midler til frivillig sektor. "Det gir oss mulighet til omstilling og viktig arbeid i tiden fremover", sier Elvestad.

FFO har tidligere foreslått en tiltakspakke på 200 millioner kroner til stimuleringsmidler til universell utforming av grunnskolene.

"Vi oppfordrer kommunene innstendig om å bruke noe av de 4,4 milliardene som nå er bevilget til stimulering av kommuneøkonomien, til å gjøre skolebygningene tilgjengelig for alle sine innbyggere", sier Elvestad. 

Her er en kort oversikt over aktuelle tiltak som ble presentert fredag 27.05:

• 75 millioner til frivillige organisasjoner
Skal gå til organisasjoner som bidrar med likemannsarbeid, møteplasser og aktiviteter for mennesker som er sosialt isolert som følge av smitteverntiltakene

Pengene skal deles ut via Stiftelsen Dam. 
Se deres kommentar her.

• 1,5 milliarder ekstra til kultur, idrett og frivillighet
650 millioner skal gå til kompensasjonsordningen for kulturlivet, 850 millioner til ordninger for idrett og frivillighet.

• Utvidet omsorgspengkvote
Omsorgspengekvotene nullstilles 1. juni, og alle foreldre får en ny helårskvote for andre halvår 2020. De som har barn som ikke skal i barnehage/skole pga. særlige smittevernhensyn, har fått rett til ubegrenset antall omsorgspengedager frem til 30. juni. Denne ubegrensede retten for særlig smitteutsatte barn vil fortsatt gjelde, og er forlenget til 31. desember.

• 5,7 milliarder ekstra til kommunesektoren
Pengene kommer på toppen av de 10,8 milliarder kronene kommunene allerede har fått som følge av koronakrisen. 1,3 mrd er en økning i rammetilskudd og skal blant annet gå til kollektivtransport og skjønnsmidler for å kompensere kommunene for smitteverntiltak. 4,4 milliarder er øremerket tilskudd til kommunesektoren, og skal gå til å få fart på økonomien igjen.

Et satsingsområde med regjeringens tiltak er å inkludere flere i arbeidslivet.
«Vi viderefører ordninger som sikrer familier og arbeidstakere inntekt. Samtidig foreslår vi tiltak som vil gi flere mennesker mulighet til å delta i arbeidslivet. Vi vet hvor viktig det er både for enkeltmennesket og velferdssamfunnet at alle får anledning til å bidra med det de kan", sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

FFO har ved flere anledninger spilt inn betydningen av at ikke inkluderingsdugnaden og andre inkluderingstiltak kommer bakpå i forbindelse med koronatiltakene, og vil følge opp dette også i fortsettelsen.

Det kom frem under regjeringens pressekonferanse onsdag 27. mai. Også besøksforbudet i helseinstitusjoner er opphevet. Den generelle anbefalingen om å legge til rette for besøk, gjelder for både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Her kan du lese regjeringens pressemelding

Her kan du lese mer om smittevernråd ved besøk i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner

"Et gledelig punkt som kommer funksjonshemmede direkte til gode, er tilleggsbevilgningen på 48 millioner kroner til aktivitetshjelpemidler for voksne over 26 år. I år ble potten på litt over 52 millioner brukt opp allerede i mars. At det er behov for en kraftig økning av potten er derfor helt klart. Tilleggsbevilgningen vil kunne bidra til at flere funksjonshemmede får mulighet til å være i fysisk aktivitet", sier Berit Larsen, interessepolitisk leder i FFO.
Et skår i gleden er at de som allerede har fått avslag i år, må søke på nytt. I det minste må NAV informere disse om denne muligheten. Det er også problematisk at potten til dette formålet er begrenset, og FFO mener den må legges om til en overslagsbevilgning.

Regjeringen foreslår videre å bevilge 170 millioner kroner til en tilskuddsordning til kommunene, fylkeskommunene og friskolene for å ta igjen tapt progresjon på skole i forbindelse med virusutbruddet. Tilskuddet skal bidra til nye eller utvidede tilbud som leksehjelp eller sommerskole, og flere lærere, miljøarbeidere/ sosiallærere og andre tilsatte i skolen. Skolene avgjør hvem som skal få tilbudet, noe som er et usikkerhetsmoment.

I kommuneøkonomiproposisjonen hentes det frem et vedtak fra Stortinget fra 2018 som regjeringen ikke har fulgt opp, og som er viktig for de gruppene vi representerer: «Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag om hvordan plikten kommunesektoren har til å gi informasjon som er universelt utformet og tilstrekkelig individuelt utformet, skal innfris». FFO vil følge med på dette.

Andre forslag i revidert nasjonalbudsjett:

• Bostøtte: Øke bevilgningen til bostøtte med 500 millioner

• Habilitering og rehabilitering: 4 millioner i økte bevilgninger til opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering

• Psykisk helse og rus- smittevern overfor særlig utsatte grupper: økning på 50 millioner
  
  
• Tannbehandling: økt bevilgning med 24,5 millioner
  
  
• NAV: Øke bevilgningen med 700 millioner, skal gå bl.a. til saksbehandling av ytelser, kontroll, henvendelser til NAV Kontaktsenter, utviklingskostnader, oppfølging og veiledning på NAV-kontorene og utbetalingsområdet
  
  
• Forlengelse av stønadsperioden for de som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) i perioden som arbeidssøker ut oktober
  
  
• Rettshjelp uten økonomisk behovsprøving: Justis- og beredskapsdepartementet har etablert et særlig rettshjelptiltak uten økonomisk behovsprøving for personer som er omfattet av NAVs feilaktige praktisering av trygderegelverket
  
  
• Frivilligheten: 300 friske millioner til kompensasjon for bortfall av billettinntekter, dvs. totalt 600 millioner til kultursektoren over en tre-måneders periode. Handler kun om tapte inntekter fra arrangementer, loppemarkeder, utleie mm. Ingen kompensasjon for avlyste års-/ landsmøter.
  
  

Mer informasjon om revidert nasjonalbudsjett finner du her

For å hjelpe frivillige organisasjoner gjennom krisesituasjonen, øker regjeringen arrangementsstøtten til frivillige organisasjoner med rundt 300 millioner kroner og utvider denne til å gjelde flere tapte inntekter som loppemarkeder og basarer, utleie av bygg og anlegg og delvis avlyste arrangement.

– Det er bra at ordningen utvides, men da må også pengene følge med. Når Rosenborg Ballklub alene kan søke om nesten 10 millioner kroner i tapte billettinntekter, så viser det at behovet er større enn regjeringen har satt av penger til. Frivillige organisasjoners kompensasjonsordninger må få samme behandling som næringslivets, hvor pengene følger behovet og det ikke settes et altfor lavt tak til at det kan skje, sier Frivillighet Norges generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen.

Rammer distriktet hardest

I en nylig medlemsundersøkelse blant Frivillighet Norges 50 000 lokale lag og foreninger, sier over halvparten av respondentene at de frykter konkurser for deres lokale lag som følge av korona. Derfor er Frivillighet Norge særlig bekymret for at kulturminister Abid Raja varsler en nedre grense for tap som kompenseres, på 25 000 kroner i løpet av tre måneder.

Tall fra første søknadsrunde i ordningen viser også at hovedvekten av de organisasjonene som får kompensasjon, er fra det sentrale østlandsområdet.

– Regjeringen er i fare for å skape store geografiske forskjeller. De små lokallagene er kanskje ikke så store i nasjonal sammenheng, men de er veldig viktige der de er, som fritidstilbud for barn og unge, beredskap på sjøen og i fjellet, hjelp og støtte i hverdagen, sosiale møteplasser og nærmiljøbyggere. Kanskje har de ikke mer enn 25 000 kroner i inntekter på et helt år, men det er 25 000 viktige og godt investerte kroner, både for lokalsamfunnet og for dem, sier Frivillighet Norges generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen.

– Også barn på bygda har rett på en meningsfull fritid. Derfor krever vi at grensen på 25 000 kroner fjernes, understreker Slotterøy Johnsen.

Må finne løsninger for alle

Frivillighet Norge forventer at kulturminister Abid Raja husker at han er minister for hele frivilligheten og at Stortinget bidrar til å finne løsninger også for de som ikke treffes av den utvidede arrangementsstøtten.

– Ikke alle tapte inntekter kan knyttes til arrangement. Frivillighet Norge har bedt om en egen kontantstøtteordning for frivilligheten og fullfinansiering av momskompensasjonen for frivilligheten. Når regjeringen nå heller satser alt på en utvidelse av arrangementsstøtten, går de inn for en ordning hvor de vet at en del av frivilligheten faller utenfor. Vi forventer at Abid Raja presenterer løsninger også for disse, sier Frivillighet Norges generalsekretær, Stian Slotterøy Johnsen.

Handlingsplanen er et resultat av et trepartssamarbeid mellom Legeforeningen, Kommunenes sentralforbund (KS) og Oslo kommune. Flere organisasjoner, blant andre FFO, har gitt innspill i planarbeidet.

«Vi er godt fornøyd med at mange av våre innspill er å se blant de 17 tiltakene planen innebærer», sier Elvestad, og peker blant annet på at regjeringen vil skape en teambasert fastlegeordning.
«FFO har i lang tid etterlyst mer teamarbeid på legekontorene. Vi er svært glade for at handlingsplanen så tydelig adresserer nødvendigheten av dette – både for å frigjøre fastlegens tid, men ikke minst for å øke kvaliteten», sier Elvestad.

«Fastlegeordningen har store utfordringer overfor de pasientene og brukerne med sammensatte tilstander. Fastlegeordningen er nok best organisert rundt den friskeste delen av befolkningen. Handlingsplanen erkjenner dette, og adresserer tiltak som vi tror kan gi endringer og forbedringer på sikt», sier Elvestad.

Her kan du lese Lilly Ann Elvestads innlegg på pressekonferansen 11.05.20

Les også Elvestads innlegg om fastlegeordningen i Dagens Medisin 29.11.19.

Fastlegen er viktig for alle

«Vi trenger fastlegene for å gi innbyggerne et godt helsetilbud og hjelp til å mestre livet der de bor. Fastlegeordningen har vært en suksess, men vi ser at ordningen nå er under press og flere kommuner sliter med å rekruttere. Vi tar derfor grep for å beholde leger som arbeider som fastleger i dag, og sørge for at flere ønsker å jobbe som fastlege og at de får brukt kompetansen og kreftene sine på pasientene», sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Viktige tiltak i handlingsplanen:

• Grunntilskudd i to år for de som begynner som fastleger og skal bygge opp sin praksis.
• Knekkpunkt som gir bedre finansiering for de første 1000 pasientene for eksisterende praksiser. 
• Øke antall avtaler for spesialisering i allmennmedisin og øke veiledningen
• Avlaste fastlegene for oppgaver
• Innføre en ordning med introduksjonsavtaler
• Bedre kvaliteten på legetjenester til brukere med omfattende behov
• Styrke Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP)
• Utvikle kvalitetssystem i allmennlegetjenesten
• Gi flere leger mulighet for lederutdanning
• Legge til rette for en mer teambasert tjeneste
• Legge til rette for nye arbeidsverktøy og øke bruken av e-konsultasjon
  
  

Les regjeringens omtale av Handlingsplanen.

Les handlingsplanen her

NRK skrev 23. april om ni år gamle Leonard med diagnosen dyskinetisk cerebral parese som ikke har fått oppfølging fra skolen. Leonards mor, Lise Udklit, fortalte NRK hvordan hun opplevde å nærmest bli spesialpedagog over natten.

"Det sier seg selv at for oss er hjemmeskole veldig annerledes, og at det digitale opplegget er svært ulikt den vanlige skolehverdagen. Vi trenger mer tilrettelegging rundt det som blir sendt på nett, og i tillegg trenger barnet mitt ekstra hjelp for å ta til seg læringen", sa Udklit til NRK.

FFO, Unge funksjonshemmede, CP-foreningen, Fellesorganisasjonen, Likestillingsombudet og Handikappede Barns Foreldreforening ber om en tiltakspakke med til sammen 11 krav om kartlegging, individuell oppfølging og utvidet rett til undervisning for elever som av ulike grunner ikke har hatt fått den oppfølgingen de har hatt behov for under koronapandemien.

Kravene ble sendt til partiene på Stortinget mandag 4. mai. De fleste har svart at de er positive til innholdet, men ingen har foreløpig forpliktet seg til å fremme det i Stortinget. FFO vil følge opp saken.

Les mer om saken her.

BILDE: Lise og Leonard Udklit, foto: Ingeborg Vea

-Det er svært uheldig. For at funksjonshemmede i større grad skal kunne delta i samfunnet på lik linje med andre, må regjeringens handlingsplaner være langt mer offensive og forpliktende enn tilfellet er nå, sier Cato Lie, seniorrådgiver i FFO.

Proba samfunnsanalyse har på oppdrag fra Bufdir gjennomført en evaluering av regjeringens tre handlingsplaner for universell utforming. En av konklusjonene er at planen framstår som mindre offensiv og forpliktende enn de to foregående handlingsplanene. «Vi vet lite om effektene av universell utforming, særlig om nytten, men også om kostnadene», skriver Proba, som anbefaler at kunnskapsgrunnlaget styrkes.

Les mer

FFO tok dette opp i de ukentlige møtene vi har med Helsedirektoratet sist fredag. Vi ønsker å bidra til god og kunnskapsbasert informasjon, og ha en dialog med direktoratet rundt tiltak og løsninger. For å bidra til å redusere frykten hos foreldre, diskuterte vi om testing av alle lærere og barnehagepersonell kunne være en løsning. Helsedirektoratet sier dette hadde vært fint, men at det er lite hensiktsmessig siden testing av friske individer gir svært usikre resultater.  

Inntil da er det fint å vite at hittil er det svært få barn som har fått påvist covid-19. Hos de aller fleste er sykdommen mild. Det er viktig å gjøre individuelle vurderinger, men det skal gjøres ut fra noen forutsetninger. Folkehelseinstituttet (FHI) har laget en veileder for oppstart av barnehager og skoler 1.-4. trinn. Der står det mye informasjon rundt dette, og de har også informasjon direkte mot barn og unge med kroniske sykdommer. Veilederen finner du her.

FHI har satt opp en liste over hvilke grupper elever som bør holdes hjemme, og hvem som kan møte på skolen. Hovedregelen er at friske barn skal møte, mens barn med symptomer skal holdes hjemme. FFO har delt dette på vår nettside, du finner listen her .

Det er altså svært strengt hvem som skal holdes hjemme. Også her skal det gjøres en individuell vurdering, og det skal skje i samråd med behandlende lege. Søsken til disse barna skal ikke holdes hjemme. FHI og barnelegeforeningen har vurdert at det er trygt, og at de ikke tar med seg smitte hjem. Syke barn skal holdes hjemme, også ved lette luftveis- eller forkjølelsessymptomer. Foreldrene får omsorgspenger så lenge barna er syke (det er ingen begrensninger på antall dager her), men det kreves altså legeerklæring for å få det.

Pleiepenger

Det er ikke gjort noen endringer i reglene for pleiepenger. Arbeidsminister Torbjørn Røe-Isaksen har understreket[1] at omsorgspersoner som fyller vilkårene for rett til pleiepenger ikke skal oppleve hindringer eller svekkede rettigheter som følge av tiltak mot smittespredning. Arbeids- og velferdsetaten behandler søknader om pleiepenger på vanlig måte og etter vanlige vilkår. Dersom barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie som følge av sykdom, skade eller lyte, kan foreldrene ha rett til pleiepenger. Dette må dokumenteres av en institusjon i spesialisthelsetjenesten

Barn som ikke trenger kontinuerlig tilsyn og pleie som følge av sykdom, skade eller lyte, fyller ikke vilkårene for pleiepenger selv om de av smittevernhensyn ikke skal like raskt tilbake i barnehagen som andre barn (jf FHIs liste). Disse foreldrene har som beskrevet overfor med legeerklæring rett til omsorgspenger.

Har du spørsmål om dette eller andre rettighetsspørsmål, ta kontakt med FFOs Rettighetssenter. Her får du svar og råd av FFOs jurister.

Regjeringen skal samle ti eksperter i ti bransjer for å diskutere veien videre når koronakrisen avtar. etter invitasjon fra statsministeren. Vi oppfordrer sterkt til at veien videre for Inkluderingsdugnaden og dens målgrupper blir ett av temaene i denne diskusjonen. Vi har sendt en henvendelse til Arbeids- og sosialdepartementet, med kopi til statsministeren kontor, der vi blant annet ber om et eget møte om inkluderingsdugnaden.

Inkluderingsdugnaden var en innsats som ble rigget i en tid med svært lav ordinær ledighet. Vil de store strukturelle endringene på arbeidsmarkedet kreve nye måte å jobbe med inkludering på?  Det er viktig å få avklart hvordan regjeringen jobber med denne satsningen fremover – også inn mot bedrifter. Vil det forsvinne mange jobber som kunne vært tilpasset funksjonshemmede med behov for tilrettelegging? Vil arbeidsgivere og bedrifter nå vegre seg enda mer når det gjelder å ta risiko knyttet til å ansette inkluderingsdugnadens målgrupper?

Selv om det nå går enorme summer til dagpenger og krisepakker til bedrifter, så håper vi ikke det skal spares på penger til effektfulle arbeidsmarkedstiltak som lønnstilskudd og andre virkemidler som er målrettet for personer med nedsatt arbeidsevne og funksjonshemmede.

FFO vil gjerne være med i en dialog om veien videre for inkluderings- og arbeidsmarkedspolitikken når koronakrisen avtar.  Vi anmoder departementet om å invitere til et møte med organisasjonene dere tidligere har samarbeidet med om inkluderingsdugnaden.  

Brukerorganisasjonene ber regjeringen følge opp «Veikart for universell utformet nærskole 2030» og bevilge 200 millioner kroner i øremerkede stimuleringsmidler til kartlegging av status, planlegging og aktuelle tiltak for å igangsette universell utforming av landets grunnskoler.

Regjeringen og Stortinget har kommet med flere viktige tiltakspakker som skal bidra til å holde hjulene i gang i Norge den senere tiden. Det er høyst sannsynlig at det vil bli behov for flere i tiden fremover. Vi oppfordrer derfor regjeringen til å komme med en tiltakspakke som leverer friske midler til universell utforming av grunnskolene.

"Nå har vi en gylllen mulighet til å få fart på universell utforming av grunnskolene slik at flere elever kan gå på sin nærskole og fullføre skolegangen, samtidig som det bidrar positivt til økonomien", sier generalsekretær i FFO, Lilly Ann Elvestad. En utredning fra Oslo Economics viser at universell utforming av grunnskoler er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette vil derfor være en god og nødvendig investering for fremtiden.

Skolen er en av samfunnets viktigste arenaer, men når det gjelder skolebygg er situasjonen svært alvorlig. Norge har tilsluttet seg FNs bærekraftmål, og skal «sikre inkluderande, rettferdig og god utdanning og fremme moglegheiter for livslang læring». Norge har også vedtatt FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse, der tilgang til skolebygg er en av forpliktelsene. Likevel er omlag 80 prosent av norske skoler utilgjengelige for elever med bevegelseshemning, og mye mangler før de er universelt utformede. Det er diskriminering. Stortinget ga i 2008 føringer om at universell utforming av skolene var en prioritert oppgave. I 2017 laget Bufdir «Veikart Universelt utformet nærskole 2030», i samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner, ombud og kommuner. Veikartet viser veien til målet gjennom konkrete tiltak, både i regi av regjeringen og kommunene.

Planen som er lagt for veikart skole er et resultat av inneværende handlingsplan for universell utforming, men finansieringen mangler. Veikartet vil gi stor samfunnsøkonomisk gevinst og har stor verdi for elever knyttet til inkludering og deltagelse i samfunns- og arbeidsliv.

Veikartet er ikke politisk vedtatt. I mars i år kritiserte FN Norge for ikke å oppfylle FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). De kritiserer blant annet de store kommunale forskjellene og manglende politisk oppfølging.

Vi håper regjeringen vurderer vårt forslag, da det både bidrar til å styrke den økonomiske situasjonen og til oppfyllelse av grunnleggende menneskerettigheter.

FFO har ukentlige møter med Helsedirektoratet der vi blant annet formidler hvordan smitteverntiltakene rammer funksjonshemmede og kronisk syke. Vi har bedt om, og ber fortsatt om tilbakemeldinger fra dere som merker smittevernhensynene på kroppen. Ta kontakt med FFOs Rettighetssenter på tlf. 23 90 51 55 eller send oss en melding.

Her er noen av innspillene vi har fått den siste uken (teksten er noe bearbeidet):

"Jeg var midt i en behandlingsplan hos DPS og hadde rukket å få én time med eksponeringsterapi for agorafobi, da koronaviruset satte i gang for fullt og store deler av landet gikk i lockdown. Etter dette har det blitt samtaletimer over tlf, og nå i april går behandlingstiden min ut, på tross av omstendighetene. Det skal sies at jeg samt fastlege kjempet hardt for å komme inn på DPS og etter flere avslag åpnet endelig døra og hjelpen seg. Da oppleves det veldig leit og frustrerende at behandlingen ikke blir gjennomført og kan settes på pause inntil videre, og at de heller siler ut de pasientene som ikke sliter som verst og vi «friskere» blir tatt ut av systemet før hjelp og behandling er fullført."

"Vi mottar ingen avlastningstilbud under corona - krisen."

 
"Jeg har sjelden sykdom og venter på kompetanssentertilbud hos TRS, Sunnaas. Frykter at vi ikke får et tilbud i 2020 likevel. I denne coronatiden har jeg ikke fått fysioterapi og har opplevd å bli mye verre, skjelettdysplasi, sublukasjoner og smerter. NAV hjelpemiddel bruker lang tid på behandling av briller, selv om bruker har alle rettigheter og kan vise til vedtak fra trygderetten. Dette får konsekvenser for bruker grunnet alvorlige synsvansker og nevrologiske problemer. AAP- løp er ikke forlenget pr.dags dato og uføresøknad blir forsinket. Bruker med kompleks tilstand og alvorlige skader frykter for at NAV ikke står i posisjon til å prioritere kronisk syke, og at de ikke har kompetanse på sjelden diagnose."

 
"Vi har mistet fysioterapi i barnehagen, mistet assistent i barnehagen (pleid å ha 100%). Har ikke hatt spesialpedagogisk tilbud/logoped siste måned. Ikke oppfølging av ASK, mistet to uker intensiv habilitering på sykehuset, fått utsatt legetime - oppfølging i CPOP Ikke fått spesialsko av ortopediklinikk."

I stedet for at individuelle rettigheter skal oppfylles «så langt det er mulig og forsvarlig» slik det het i høringsutkastet, kan kommunen kun gjøre tilpasninger om det er «nødvendig og forsvarlig». I tillegg er det lagt inn en setning om at det skal legges stor vekt på elevens beste. Samtidig er det en formulering om at det ikke alltid trengs sakkyndig vurdering ved vedtak om individuelle rettigheter og tilrettelegging. "Dette skal vi følge med på, men i det store og hele har vi blitt hørt, noe vi er godt fornøyd med, sier Larsen.

Slik er formuleringen i den nye forskriften:

«Skoleeier kan bare gjøre tilpasninger i opplæring og tilrettelegging som følger av enkeltvedtak med hjemmel i opplæringslova kapittel 2, 3, 4A, og 5 dersom det kan godtgjøres at det er nødvendig og forsvarlig. I vurderingen av hvilke tilpasninger som er nødvendige og forsvarlige, skal det legges stor vekt på elevens beste. Det kan også tas hensyn til hvor mange lærere skolen har tilgjengelig, tilgangen på læremidler, digitale ressurser og annet utstyr. Når det er forsvarlig, kan kommunen og fylkeskommunen fatte vedtak om individuelle rettigheter og tilrettelegging av opplæringen uten at det er gjennomført sakkyndig vurdering.»

Den opprinnelige formuleringen var:

«Oppfyllelsen av individuelle rettigheter til opplæring og tilrettelegging av opplæringen skal så langt det er mulig og forsvarlig gjennomføres etter reglene i opplæringslova kapittel 2, 3, 4A, og 5 og enkeltvedtak etter bestemmelser i disse kapitlene. I vurderingen av hvordan opplæringen og tilpasningen skal gjennomføres, kan det tas hensyn til tilgangen på lærere og nødvendig utstyr. I tillegg skal det tas hensyn til elevens mulighet til å få utbytte av opplæringen og hva som er forsvarlig ut fra elevens helhetlige situasjon.»

Les hele forskriften her.

Les om saken på regjeringen.no

Vi vet også at kampen ennå ikke er over. Vi vil fortsatt måtte løfte i flokk i lang tid fremover. Smittevernstiltakene blir ikke

Vi vet også at kampen ennå ikke er over. Vi vil fortsatt måtte løfte i flokk i lang tid fremover. Smittevernstiltakene blir ikke opphevet med det første. Ass. Helsedirektør Rostrup Nakstad peker på den krevende balansekunst det blir når vi nå skrittvis skal få samfunnet i fart igjen. Hva åpnes først, hvem har de største behovene og hvordan sikre at dugnadsånden ikke forvitrer slik at vi mister kontrollen?

FFO hadde et digitalt møte med Helse-og omsorgsdepartementet mandag 06.april. Statssekretær Erlandsen ville vite hvordan organisasjonene opplevde situasjonen og hva vi var mest opptatt av. Vi fikk også en svært god nyhet, kanskje den beste vi kunne fått: Den viktige oppgaven er nå å få de ordinære helsetjenestene opp i fart igjen.

Smittesituasjonen har gitt oss to risikoutsatte grupper: De som løper stor risiko ved å bli smittet og de som lider stort av selve smitteverntiltakene. I den fasen vi har vært i til nå, har vi stått skulder ved skulder for å skjerme den første gruppen. Erlandsens beskjed gir meg håp om at vi nå i større grad kan ivareta den andre gruppen. Mange har fått utsatt viktig og nødvendig behandling. Rehabiliteringstjenestene har til nå i det store og hele stoppet helt opp. Det kjenner pasienter på kroppen. En langvarig stans går ut over helsen, gir mer smerter og redusert livskvalitet. Isolasjonstiltak er svært krevende for noen grupper. Særlig gjelder det for utviklingshemmede som kan ha problemer med å forstå det som skjer.

Mitt budskap her er todelt: Jeg vil rette en stor takk til våre helsemyndigheter, regjeringen og Stortinget. Dere har gitt oss muligheten til å kjenne på stolthet og takknemlighet! Samtidig har jeg en bønn. Nå er det viktig å særlig rette fokus på de gruppene som betaler den høyeste prisen for smitteverntiltakene. Det er disse som må prioriteres når vi forsiktig og kontrollert setter Norge i gang igjen. Nei, det er ikke de som er henvist til hjemmekontor og ikke kan dra på hytta. Det er de som er prisgitt fungerende helsetjenester, særlig rehabilitering og fysioterapi, de som er avhengig av dagsentertilbud, åpne VTA plasser (varig tilrettelagt arbeid), assistanse og mulighet for besøk av sine nærmeste for å kunne føle seg trygge og å unngå alvorlig depresjon. Dessverre er det ikke de som roper høyest - men det er de som betaler den høyeste prisen.

Av Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO

«Det har gått veldig bra! Vi får mange ulike henvendelser om alt fra smitte til karanteneregler. Noen trenger en samtalepartner. Vi forsøker å gjøre så godt vi kan, og bruker Helsedirektoratets- og Folkehelseinstituttets nettsider», forteller Jakobsen.

Hun er en av mange frivillige som bretter opp ermene og trår til mens koronaen herjer.
Frivillighetens koronalinje er åpen alle dager fra kl. 09 – 15. De første dagene fikk de hele 400 telefoner daglig, men det har dabbet av noe, ifølge Jakobsen. Hun forteller om spesielt stor pågang når regjeringen har kommet med ny informasjon.

«Mange eldre får ikke med seg all informasjonen, og har behov for å snakke med noen som kan gjenta og forklare», sier Jakobsen.

Frivillighetens koronalinje er nettopp det – frivillig. Den bemannes av likemenn og er et samarbeid mellom Sanitetsforeningen, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke og Landsforeningen for folkehelsen.

Frivilligheten og frivillige organisasjoner spiller en svært viktig rolle i håndteringen av koronasituasjonen: alt fra hjelpetelefoner for utsatte grupper, datahjelp for eldre, oppfølging av voldsutsatte barn, medisinsk tilbud til HIV-smittede og digitale aktiviteter skjer i regi av frivillige organisasjoner.

 
Diabeteslinje med utvidede åpningstider

Diabetesforeningen har utvidet åpningstidene i diabeteslinjen til også å gjelde lørdager og søndager. «Vi fikk henvendelse fra Helsedirektoratet fredag 13.03 med spørsmål om vi kunne utvide telefontjenesten, noe vi gjorde allerede samme kveld», forteller kommunikasjonssjef Turid Gjerde Spilling i Diabetesforbundet.

Diabeteslinjen bemannes av helsefagarbeidere med spesialkompetanse på diabetes. På kort varsel samlet Diabetesforbundet 15 – 20 helsefagarbeidere som var villige til å stille opp for Diabeteslinjen.

«Vi har også bemanning på sosiale medier og en vaktordning med helsepersonell for å svare på henvendelser gjennom påsken, sier Spilling.

Hun er imponert over dugnadsånden. «Mange har henvendt seg til oss og sagt at de har ekstra insulin de kan gi bort dersom apotekene skulle gå tomme».

 
Omdisponerer midler for å svare på henvendelser

Også Norges Astma og Allergiforbund har bemannet opp for å kunne svare på korona-henvendelser. De har utvidet åpningstiden på sin rådgivningstjeneste til alle hverdager fra kl. 09 - 11 og fra 12 – 14, forteller kommunikasjons- og markedssjef Hogne Skogesal.

«Vi har gjort deltidsstillinger om til fulltid og styrket bemanningen på sosiale medier og på sentralbordet for å kunne svare på henvendelser. Vi merket stor pågang, lenge før de strenge smitteverntiltakene kom. Enkelte dager har vi hatt over 30 telefoner med korona-relaterte spørsmål. Mange er engstelige og usikre på om de kan jobbe for eksempel, sier Skogesal.

I følge Skogesal dekker organisasjonen merutgiftene ved omdisponering av midler.

Frivilligheten er ikke immune mot følgene av viruset

Koronapandemien betyr mindre inntekter og større utgifter for mange organisasjoner. Hans Christian Lillehagen, generalsekretær i stiftelsen Dam, har tatt initiativet til et felles utspill der flere organisasjoner står sammen om en «bekymringsmelding» til regjeringen og ber om flere friske midler for å holde organisasjonene i live.

«Norsk frivillighet er sterk, men heller ikke vi er immune mot følgene av viruset. En pause på flere uker, kanskje måneder, er like alvorlig i vår sektor som det er for næringslivet, idretten og kulturen, særlig med tanke på at dette er organisasjoner som har viktige oppgaver knyttet til pandemien», heter det i utspillet som også FFO har undertegnet.

Vekst- og arbeidsinkluderingsbedrifter får tilskudd av staten for å kunne tilby tilrettelagt arbeid, men rundt 40 prosent av inntektene kommer fra salg av varer og tjenester. Tilskuddene opprettholdes inntil videre, selv om de fleste med tilrettelagt arbeid er hjemme av smittevernhensyn. Men mange vekst- og arbeidsinkluderingsbedrifter opplever et dramatisk bortfall av inntekter. Varer krisen ved, kan bedrifter gå over ende, og lokale arbeidsplasser forsvinne.

 -Det må vi for all del unngå. Varig tilrettelagt arbeid gir en meningsfull hverdag til tusenvis over hele landet, sier NFUs forbundsleder, Jens Petter Gitlesen. 

-Ansatte med tilrettelagt arbeid er særlig utsatt dersom arbeidsplasser blir borte, sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO. 

 
Appellerer til myndighetene

"Det er derfor viktig at myndighetene tar grep for så sikre at arbeidstilbudet ikke smuldrer bort", sier Elvestad. 

 I et brev til Arbeids- og sosialdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet peker vi særlig på to punkter som kan trygge arbeidsplassene. Vi mener det er viktig at:

 1. Myndighetene inkluderer Vekst- og arbeidsinkluderingsbedriftene i sine redningspakker, og fortsetter å bidra til en forutsigbarhet for at tiltaket fortsetter både økonomisk og faglig. Det er viktig at Vekst- og arbeidsinkluderingsbransjen beholder sine tilskudd slik at arbeidsplassene til denne særdeles sårbare målgruppen ikke går tapt. 

 2. Myndighetene gir klare signaler, og insentiver, til Vekst- og attføringsbedriftene, slik at disse i sin tur kan berolige arbeidstakere og deres foresatte om at arbeidsplassen venter på dem når krisen er over.

Bidra på lik linje med andre

Mangelen på tilrettelagte jobber er stor over hele landet, og NFU og FFO har vært blant dem som har kjempet for flere arbeidsplasser. De ser mørkt på muligheten for at arbeidsplasser kan gå tapt: 

"For våre medlemmer innebærer slike arbeidsplasser selvstendighet. De får mulighet til å bidra til verdiproduksjonen på lik linje med andre", minner Gitlesen om.

"Andre arbeidstakere som mister jobben, har ofte mange flere muligheter på arbeidsmarkedet. I tillegg har de ofte ressurser, kapasitet og nettverk som gjør det enklere å skape meningsfulle hverdager", sier Elvestad.  

Begge er enige om at arbeidstakerne med varig tilrettelagt arbeid er særlig utsatt. 

"Nå bidrar vi alle til at helsevesenets kamp mot viruset blir enklere. Men for personer med tilrettelagt jobb, handler dette i enda større grad enn for mange andre om, konsekvensene på sikt. Vi må unngå ensomhet og isolasjon. Å ha en meningsfull hverdag er viktig for alle Ensomhet og isolasjon har også store negative helsemessige konsekvenser", sier Elvestad.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon er paraplyorganisasjon for 84 organisasjoner. Totalt er 335.000 personer medlem i disse organisasjonene. Norsk Forbund for utviklingshemmede har 8.300 medlemmer. 

Koronakrisen har på svært kort tid snudd opp ned på arbeidsmarkedet, og svært mange norske arbeidstakere er blitt permittert. Siden torsdag 12. mars, dagen mange av de mest omfattende tiltakene ble innført for å begrense smittespredningen, var det kommet inn til NAV totalt 243 600 søknader om dagpenger, hvorav 224 200 gjelder dagpenger ved permittering. En del er i fare for å miste jobben permanent, selv om NAV så langt har mottatt langt færre ordinære søknader om dagpenger.

Mål at flest mulig skal være i arbeid

Det er et samfunnsmessig mål at flest mulig skal gis mulighet til å jobbe selv om man eventuelt har nedsatt arbeidsevne av helsemessige årsaker. Dette er en sysselsettingspolitikk FFO slutter opp om. Og en del uføre jobber i kombinasjon med en uføretrygd. Vi er samtidig bekymret for at denne gruppen, som allerede er utsatt i arbeidslivet, nå blir ekstra skadelidende på grunn av situasjonen på arbeidsmarkedet.

Vi vil spesielt peke på dem som har en gradert uføretrygd i kombinasjon med en deltidsstilling. Disse er helt avhengig av lønnsinntekten sin, og har ikke en høyere uføregrad «å falle tilbake til». (Uføre som jobber i kombinasjon med 100 prosent uføretrygd, og med en inntekt på inntil 0,4 G, eller høyere med avkortning, har mulighet til å gå tilbake til å kun motta uføretrygden uten avkortning)

Uføretrygdene kan falle utenfor dagpengeordningene

Regjeringens krisepakke knyttet til permitteringsregler er heldigvis noe mer tilpasset deltidsansatte med lave inntekter og lavere stillingsbrøker. Det er viktig å merke seg at uføretrygdede med pensjonsgivende arbeidsinntekt er omfattet av de samme ordningene som andre, noe som betyr at også de må oppfylle de ordinære inngangsvilkårene for rett til dagpenger ved permittering og arbeidsledighet. Den nedre inntektsgrensen for rett til dagpenger er senket til 0,75 G siste 12 måneder eller 2,25 G siste 36 måneder (Grunnbeløpet er per nå på 99 858 kr.) Kravet om redusert arbeidstid for rett til dagpenger, er endret fra minimum 50 prosent, til minimum 40 prosent. Forhåpentligvis vil en del uføre deltidsansatte nå ha rett til dagpenger på lik linje med andre arbeidstakere.

Uføretrygdede med lavere arbeidsinntekt og lavere stillingsbrøk vil dessverre kunne falle utenfor disse ordningene. Selv om disse har en gradert trygdeinntekt, vil det å plutselig miste lønnsinntekten være svært krevende. Situasjonen kan bli spesielt vanskelig for dem som har en lav uføretrygd, er enslige eller har forsørgeransvar.

I denne sammenhengen vil vi påpeke at det ikke må være uføregraden alene som avgjør hvilke uføre arbeidstakere som har rett til dagpenger. For å få rett til dagpenger må man være registrert som arbeidssøker, og for å bli ansett som reell arbeidssøker må man være arbeidsfør[1]. Selv om vi ikke refererer til en sikker gjengivelse av rettstilstanden, er vår klare oppfatning at uføretrygdede med inntekt og stillingsprosent tilsvarende det som nå kreves for å få dagpenger og ytelser under permittering må vurderes som arbeidsføre for den delen de arbeider og ikke ut fra formell uføregrad. Det betyr at de som har så høy inntekt at uføretrygden blir avkortet også kan ha rett på dagpenger om vilkårene ellers er oppfylt.

Midlertidig AAP som mulig hastevedtak

Det må være et samfunnsansvar å sikre inntekten for gruppen uføre deltidsansatte, som ikke kvalifiserer til dagpenger. Noen vil trolig ha rett på sykepenger[2]. Kan det være et alternativ å gi noen et «hastevedtak» om arbeidsavklaringspenger (AAP), eller å gi dem en midlertidig økt uføregrad – og da økt trygdeinntekt? Regjeringen har vist seg handlingskraftig og «kreativ» i denne vanskelige tiden, og det bør gjelde overfor alle grupper av arbeidstakere. Å søke om sosialstønad blir ofte pekt på som et alternativ, men dette er sårbare mennesker som bør bli tatt hensyn til på grunn av en allerede svekket helsesituasjon.

Vedlegg:

https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2020-03-20-368

https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/flere-statistikkomrader/relatert-informasjon/koronavirus--statistikk-fra-nav

De som er i risikosonen er ifølge Folkehelseinstituttet de over 65 år, voksne med kronisk sykdom som hjerte- og karsykdom, diabetes, lungesykdom, kreft og høyt blodtrykk, personer som røyker. Det er mulig at personer med alvorlig nyresykdom, leversykdom og personer som har nedsatt immunforsvar (også der det skyldes behandling med medisiner) har økt risiko for alvorlig sykdomsforløp. Positivt er det at barn ser ut til å få mild sykdom, og det er så langt heller ikke vist at barn med kronisk sykdom får alvorlig forløp av covid-19.

Dialog med Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet

FFO har tatt kontakt med Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet rundt for å tydeliggjøre behovet for informasjon og veiledning til funksjonshemmede og kronisk syke i risikogruppene for å ivareta egen helse. Flere av våre medlemsorganisasjoner etterlyser dette. Helsedirektoratet har hatt direkte kontakt med organisasjoner i NCD-alliansen (ikke-smittsomme sykdommer) samt rus og psykiatri med direkte informasjon og veiledning. Helsedirektoratet sier også at de har hatt direkte kontakt med organisasjoner i brukerrådet, der FFO har fem representanter, men FFO har ikke oversikt over hvem disse er. Vi har ikke fått positiv tilbakemelding om dette fra de det eventuelt skulle gjelde. Uansett er dette et begrenset antall organisasjoner sett opp mot mengden av organisasjoner og grupper som har behov for informasjon og veiledning. FFO har etterlyst dette, og bedt om et møte med direktoratet om dette.

Bekymret for de som får behandling utsatt

FFO er svært bekymret for alle som skal ha behandling og oppfølging av helsetjenesten som nå utsettes eller uteblir på grunn av pandemien. Vi ser at dette er en utfordrende situasjon for helsevesenet, men det er likevel nødvendig å ha fokus på hvordan dette kan imøtekommes slik at man unngår store konsekvenser som forverret sykdomssituasjon, følgeskader og i verste fall dødsfall.

 Vi har også fått tilbakemeldinger om at den kommunale helse- og omsorgstjenesten ikke lenger drar hjem til folk, at botilbud stenges og ansvaret for voksne utviklingshemmede legges på pårørende, at det er utfordringer i assistanse og BPA, at elever med særskilte behov ikke får det tilbudet de skal ha (med de konsekvensene det får for pårørende) og utfordringer med å reise både kollektivt og med transporttjenesten. Resultatet er engstelse, uro og isolasjon. Det verste eksempelet vi har hørt om er en utviklingshemmet kvinne som nå sitter alene hjemme, og er så engstelig at hun nå er blitt suicidal. Et lokallag hos Norsk Forbund for utviklingshemmede (NFU ) har kommet med gode tips til sin kommune om aktiviteter de kan igangsette overfor utviklingshemmede i situasjonen vi er i. 

FFO har laget en egen koronaside med nyttige lenker til oppdatert informasjon, samt steder å ringe for de som ønsker å snakke med noen mm.

Det finnes flere aktuelle grupper på Facebook også, for eksempel denne.

På oppdrag for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité gjennomfører Oslo Economics (OE), i samarbeid med Beitostølen helsesportsenter (BHSS) en studie av idrett for mennesker med funksjonsnedsettelser. Hensikten med studien er å undersøke:

• Hvilke behov har mennesker med funksjonsnedsettelser (og deres pårørende) for informasjon, aktivitetstilbud og oppfølging for at de skal delta i idrettslag?
• Hvordan tilfredsstiller dagens informasjon og aktivitetstilbud behovene til mennesker med funksjonsnedsettelser?

Målgruppen for studien er mennesker med bevegelseshemning, synshemning og/eller utviklingshemning og deres pårørende. OE/BHSS ønsker å få innspill fra både de som driver med idrett i dag, de som har drevet med idrett tidligere og de som aldri har drevet med idrett. De håper mange vil bidra til studien gjennom å besvare  spørreundersøkelsene (se lenker nedenfor).

Nederst i saken er det lenker til to ulike spørreundersøkelser, en til mennesker med funksjonsnedsettelser over 16 år og en til foresatte til mennesker med funksjonsnedsettelser som er enten mellom 6 og 16 år eller over 16 år, men som ikke har mulighet til å svare på undersøkelsen selv. Hvis du er forelder til én eller flere i målgruppen som er over 16 år og som kan tenke seg å svare på undersøkelsen, ber vi deg videresende denne teksten til vedkommende! Undersøkelsen er utformet med en funksjonalitet som gjør at blinde/svaksynte kan gjennomføre undersøkelsen. 

Undersøkelsen tar ca. 10-20 minutter å besvare, og vi hadde satt stor pris på om dere tok dere tid til å besvare undersøkelsen innen 5. april. Svarene dere gir vil være et viktig bidrag til arbeidet med å forme et bedre idrettstilbud til mennesker med funksjonsnedsettelser.

Nærmere veiledning til hvordan spørsmålene skal besvares, samt hvordan hensyn til personvern ivaretas gis inne i selve undersøkelsen. Vi gjør oppmerksom på at det ikke er mulig å avslutte undersøkelsen og fortsette ved et senere tidspunkt. Undersøkelsen må fullføres når den påbegynnes.

Har du spørsmål til studien eller til spørreundersøkelsen, er det bare å ta kontakt med Eirik Nøren Stenersen i Oslo Economics på e-post (ens@osloeconomics.no) eller telefon (412 96 144).

Klikk på lenkene for å delta:

• Mennesker med funksjonsnedsettelser over 16 år:
• Foreldre/foresatte til mennesker med funksjonsnedsettelser 

For å kunne følge situasjonen, og gi gode tilbakemeldinger til myndighetene, vil vi gjerne ha dialog med medlemsorganisasjonene våre. Vi har derfor sendt en henvendelse der vi ber om innspill på  hvilke særskilte utfordringer kronisk syke og funksjonshemmede har. 

"Vi tror vi bare har begynt å se konsekvensene av dette. Vi får blant annet tilbakemeldinger på utfordringer med BPA-assistanse, og assistanse i forbindelse med reiser med fly og buss. Det oppfordres også til minst mulig TT-kjøring. Vi ser for oss at det mest sannsynlig kan få konsekvenser for oppfølging og behandling i sykehus, fysioterapi, rehabilitering, AAP med videre", sier Berit Larsen, interessepolitisk leder i FFO.

Les henvendelsen til FFOs medlemsorganisasjoner her. 

Spørsmål kan evt. rettes til:
Lilly Ann Elvestad, generalsekretær, tlf. 926 08 314
Hanne Witzø, organisasjons- og utviklingsleder, 900 94 436

 Oppdatert: 12.03.20

Om Nye metoder 

Systemet "Nye metoder" har som oppgave å vurdere og beslutte hvilke behandlingsmetoder som skal kunne tilbys i spesialisthelsetjenesten. Systemet ble etablert som følge av prioriteringsmeldingen, og ansvaret for systemet er et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten ved de regionale helseforetakene, helseforetakene (sykehusene), Statens legemiddelverk, Folkehelseinstituttet, Statens Strålevern og Helsedirektoratet.

Nye metoder ble lovfestet i desember 2019. 

En god evaluering er viktig

FFO var kritisk til en slik lovfesting. Vi mente at dette ikke kunne gjøres før systemet var evaluert. At Stortinget ba om en evaluering samtidig med lovfestingen, er i alle fall en liten «seier». Selv om systemet er lovfestet, kan det fortsatt endres. Men en eventuell endring vil kreve at denne evalueringen kan dokumentere feil og mangler i systemet, blant annet sett opp mot de lovfestede prioriteringskriteriene.

For å kunne gjøre en god evaluering er det viktig å ha en gjennomtenkt plan på hva som bør vurderes og hvordan dette gjøres:

Noen eksempler på dette kan være:

• Systemets organisering mht. kvalitet og effektivitet
• Systemets kapasitet
• Hvordan kriteriene omsettes i faktiske vurderinger ,og hvilke andre hensyn som evt. legges til grunn
• Konsekvenser bruk av kriteriene og den faktiske beslutning har hatt for befolkningen
• Om det er lagt til rette for god brukermedvirkningen
• Hvor åpen prosessen og systemet er. Hvor lett er det å forstå begrunnelsen for endelig vedtak? 

FFO vil sende innspill, noe vi også oppfordrer andre til å gjøre! 

FFO har i et unikt samarbeid med Forbrukerrådet, Kreftforeningen og Nasjonalforeningen for folkehelsen levert et felles høringssvar på forslaget om ny e-helselov.

«Mangel på gjennomgående og nasjonale informasjons- og journalsystemer er en trussel for pasienters liv og helse. Pasientene kjenner dessverre daglig på konsekvensen av at viktig oppdatert medisinsk informasjon ikke er tilgjengelig i et journalsystem når du trenger det, uavhengig av hvilken kommune og hvilken del av helsetjenesten du befinner deg. Helsesektoren er svært fragmentert og derfor er vi helt avhengig av at informasjonsflyten fungerer. Det gjør den ikke i dag. Vi mener nasjonale løsninger er helt nødvendig, og støtter helhjertet opp om arbeidet med Akson og forslaget om ny e-helselov", sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO.

«Den digitale utviklingen i helsevesenet ligger tiår tilbake, og pasienten mangler tilgang til egne helseopplysninger. Tiden er overmoden for å utvikle og innføre sammenhengende og nasjonale digitale løsninger. Forslaget til ny e-helselov og endringer i forskrift om IKT-standarder vil sikre raskere innføring av viktige nasjonale e-helsetiltak, som tydeligere nasjonal koordinering, sektorinvolvering og styring. Akson er første viktige skritt for at pasientene skal oppleve at viktig helseinformasjon følger deg på veien og for at du som pasient kan ta eierskap til og aktiv del i informasjonsflyten, sier Elvestad.

Les mer om høringen om ny e-helselov her

Les høringsuttalelsen til FFO, Forbrukerombudet, Kreftforeningen og Nasjonalforeningen for folkehelsen her

«Skal det virkelig monne og være bærekraftig, må arbeidsgivere ønske å ansette fordi det er bra for virksomhetens produksjon og utvikling, i tillegg til at mangfold gir styrke og er bra i seg selv. Arbeidsgivere må se arbeidssøkerens ressurser. Norge har ikke råd til å la folks ressurser gå til spille. Vi må sørge for at alle kan delta i og bidra til fellesskapet», sa Eva Buschmann, styreleder i FFO.

Her kan du lese hele innlegget til Eva.

Her kan du lese mer om toppmøtet.

Arbeidet starter med regionale innspillsmøter i fire byer, med fire ulike tema; motta sammenhengende og gode tjenester, være sjef i eget liv, ha en meningsfull hverdag og oppleve ivaretagelse og inkludering som pårørende. Selv om det er fire ulike tema, er det satt som begrensning fra departementets side at samme organisasjon ikke kan delta på mer enn ett møte. Organisasjonene må altså velge hvilket av de fire viktige temaene de gir innspill på. Dette er det første som slår FFO som underlig med departementets gjennomføring. Det er heller ikke særlig klart hva de ønsker innspill på – annet enn å få frem lokale erfaringer.

For FFO og våre medlemmer er dette en svært viktig og etterlengtet reform. Det er svært viktig at de seks departementene som er involvert, samarbeider og tenker helhetlig rundt tiltak for pårørende. Pårørende har utfordringer med mange sektorer – skole, arbeid, fritid, bolig – men mest av alt har de problemer med å få koordinert sektorene og tjenestene, og få liv og tjenester som henger sammen. De regionale innspillsmøtene vil, slik de er lagt opp, ikke kunne dekke dette. FFO har derfor etterlyst nasjonal medvirkning i reformen. Nå har vi fått svar. Helse- og omsorgsdepartementet, som er ansvarlig for reformen, sier departementene vil jobbe med tiltak på sine områder, og det er opp til dem å sikre involvering og medvirkning fra relevante aktører. De vil videresende FFOs ønske om medvirkning til de involverte departementene, og sier at dersom det blir nye tiltak i stortingsdokumentet, vil de selvsagt sørge for en nasjonal medvirkning med organisasjonene.

"Dersom" det blir nye tiltak? Hvordan kan en reform ikke ha nye tiltak? Dette høres ikke særlig ambisiøst ut, Bent Høie. Det er heller ikke en reform pårørende vil merke noe til - slik regjeringen understreket da de lanserte Likeverdsreformen under Arendalsuka i august. At departementene ikke samarbeider høres heller ikke særlig lovende ut for helhetlig tenking og samordning av tjenester og liv som henger sammen.

 FOTO: Solberg-regjeringen legger frem Likeverdsreformen under Arendalsuka i 2019. (foto: FFO)

Arrangører:
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) og Unge funksjonshemmede.

Tid:
Fredag 28. februar 2020, kl. 10.00 – 15.30
(registrering åpner 09.30)

Sted: 
Thon Hotel Opera, Oslo.
Hotellet ligger ved Flytogterminalen v/Oslo Sentralstasjon, Christian Frederiksplass 5.

Om konferansen:
Konferansen har som mål å sette sjeldne og lite kjente diagnoser på dagsorden. Det er lignende arrangement i andre europeiske land samme dag. Konferansen er åpen for fagfolk og organisasjoner/grupper for personer med sjeldne diagnoser og deres pårørende samt andre som jobber i tilknytning til sjeldenfeltet.

Tema:
ET SJELDENT SYN - nye perspektiver på sjeldne diagnoser .I Norge gjennomføres den tradisjonelle konferansen 28. februar, mens det lørdag 29. februar blir synlige markeringer av dagen. Mer informasjon fra Eurordis finner du her. 
 

Kostnad:
Konferansen er gratis.  For representanter fra brukerorganisasjoner/grupper dekkes også reisekostnaden for én person. Evt. flybilletter må bestilles hos Helsereiser A/S.

Ta kontakt med Helsereiser umiddelbart etter å ha mottatt bekreftelse på deltakelse på arrangementet. Tlf. 23 00 12 60, e-post: bestilling.helsereiser@travelnet.no  

Ved manglende oppmøte uten å melde forfall vil dagpakke bli belastet deltakeren.

Vedtak om røykeforbud og bruk av parfyme i FFO:
FFOs Kongress har gjort vedtak om at «Alle FFOs arrangementer – lokalt, fylkesvis, regionalt og nasjonalt – skal være røykfrie.» Dette innebærer at møter, kurs og konferanser i FFO-regi skal være røykfrie fra møtestart til møteslutt. Vedtaket omfatter også pauser og sosialt fellesskap innenfor rammen av arrangementene.

Vi henstiller alle deltakerne om ikke å bruke parfyme og etterbarberingsvann under oppholdet.

Påmeldingsfrist: 7. februar 2020
Påmelding

Eventuelle spørsmål kan rettes til:
Åsta Tale Strand, tlf. 966 22 736       asta.tale.strand@ffo.no
Solveig Bærland, tlf. 966 22 714        solveig.berland@ffo.no

Les mer

Den dagen Nav-skandalen først ble omtalt i media, forsøkte vi å finne informasjon om saken på nav.no. Det fant vi ikke. I en sak som berører så mange, og der uskyldige har havnet i fengsel, er tilgjengelig informasjon avgjørende for hvordan folk oppfatter Navs håndtering av krisen. Hvordan kunne det skje? Hvem har ansvaret? Hva gjør jeg hvis jeg tror jeg kan være rammet?

Ifølge Nav selv, må minst 5000 saker gjennomgås for å finne de 2.400 Nav mener er omfattet av skandalen. Bak de 5000 sakene er det 5000 enkeltpersoner, og mange flere pårørende og familiemedlemmer, som lurer på hva som skjer med deres sak. Etatens nettsider er sannsynligvis det første stedet de vil lete etter informasjon. Der bør informasjonen nærmest slå imot en når man går inn på siden.

Under nyhetsfanen finner vi saken «Særskilt rettshjelp knyttet til NAVs feiltolking av EØS-reglene» med lenke til Justisdepartementets rundskriv om særlig rettshjelp for ofrene i saken. Denne informasjonen er så vanskelig og skjønne at FFOs jurister måtte lese teksten flere ganger for å få med seg innholdet. Blant annet står det om at rettshjelptiltaket gjelder for stønadsmottakere som «etter 1. juni 2012 har opphold seg midlertidig i et annet EU/EØS-land (Sveits er ikke et EØS-land, men omfattes av reglene for koordinering av trygd)». Regelverket for koordinering av trygd er ikke allmennkunnskap.

Bra med tilbud om fri rettshjelp

Det er bra at myndighetene byr på fri rettshjelp i denne saken. Men tilbudet gjelder kun de som har fått saken sin behandlet på nytt av Nav, og der Nav har fattet et vedtak som «ikke ender med full omgjøring til gunst for den det gjelder» ifølge rundskrivet fra Justisdepartementet. Du får med andre ord ikke gratis advokatbistand for å finne ut om du er omfattet av Nav-skandalen, men må vente på at NAV har behandlet saken din på nytt og eventuelt konkludert med at du ikke får omgjort saken i din favør. I en situasjon med tidenes tillitskrise til Nav, mener vi myndighetene kunne vært noe rausere og tilbudt fri rettshjelp også til de som ønsket å finne ut om de har rett på erstatning før Nav eventuelt konkluderer med at de ikke har gjort noe feil. Det er ikke rart om noen skulle tvile på Navs evne til å håndtere mengden av saker, og gi alle en grundig og uhildet behandling. Vi oppfordrer også Nav til å informere om allerede eksisterende gratis rettshjelpsordninger, som FFOs Rettighetssenter, da disse kan bidra til å avlaste pågangen til Nav noe.

"NAV er en jungel som er utmattende og vanskelig å finne frem i, selv om du er frisk som en fisk og ikke har noe utestående med Nav"

De som gjerne vil ha sin sak vurdert på nytt, må selv ta kontakt med Nav. Hvem en skal kontakte for dette burde vært mye tydeligere. Når du ringer det oppgitte nummeret under «kontakt oss» er det mange tastevalg, men ingen passer helt dersom du har spørsmål om Nav-skandalen. Ventetiden er også lang.

Nav er en jungel som er utmattende og vanskelig å finne frem i, selv om du er frisk som en fisk og ikke har noe utestående med Nav. Når man er i en vanskelig situasjon, som mange av NAVs klienter er, er det ekstra viktig at både kontaktinformasjon og annen informasjon er lett tilgjengelig og i en forståelig form.

Kommentaren sto på trykk i Dagsavisen 17.12.2019