Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Ny reportasjebok for barn

Aktuelt

Små forskjeller og store muligheter – men ikke for alle

«Norge er små forskjeller og store muligheter», sa finansminister Siv Jensen da hun la frem statsbudsjettet for 2020. «Ikke for funksjonshemmede og ikke i dette budsjettet», repliserer generalsekretær Lilly Ann Elvestad i FFO.

 

Saken er oppdatert 09.10.2019

Regjeringen trekker også frem at Norge er et tillitssamfunn. Likevel er mistilliten dyp overfor de som er utenfor arbeidsmarkedet.

- Retorikken rundt kuttene i AAP for de yngste og fjerning av skjermingstillegget for uførepensjonister for eksempel, har ost av mistillit. Det ligger tykt mellom linjene at mottakerne av disse ytelsene må skjerpe seg og komme seg opp av sofaen, sier Elvestad.

FFO hadde forventet mer penger til handlingsplanen for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelser, som er en oppfølging av strategiplanen som kom i desember.
- Bare 7 millioner til en lenge etterlengtet strategiplan for likestilling for funksjonshemmede er å holde oss for narr, sier Elvestad.

 Likestillingsminister Trine Skei Grande mener FFO burde være fornøyd, og sier at de 7 millionene skal brukes til opplæringstiltak av kommunalt ansatte i funksjonshemmedes rettigheter:

-  Bevilgningen er en start. Handlingsplanen strekker seg over flere år, og mer penger kommer i årene fremover, lover Grande.

Også Olaug Bollestad (KrF) understreker at dette kun er starten:
-  I tillegg til de 7 millionene kommer det en satsing på varig tilrettelagte arbeidsplasser, en SFO-ordning og tilrettelegging for å få flere i arbeid, som også er en del av det store bildet, sier Bollestad.

 

Her er hva FFO har notert seg i forslaget til Statsbudsjett for 2019: 

ARBEIDS- OG SOSIALDEPARTEMENTET

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

  • Kutt i minsteytelsene for unge på AAP:
    Regjeringen foreslår derfor å redusere minsteytelsen i ordningen for nye mottakere under 25 år fra 2 G til 2/3 av 2 G med virkning fra 1. februar 2020. Dette tilsvarer nivået på andre ytelser som kvalifiseringsstønaden og stønaden i introduksjonsprogrammet for denne aldersgruppen. Denne endringen er anslått å gi en innsparing på 101 mill. kroner i 2020.
  • Fjerning av ung ufør tillegget:
    Det foreslås også å avvikle ung ufør-tillegget til alle nye mottakere av arbeidsavklaringspenger, uavhengig av alder. Dette tiltaket er anslått å gi en innsparing på 18 millioner kroner i 2020. Den foreslåtte endringen gjelder kun ung ufør-tillegget under arbeidsavklaringspenger. Ung ufør-tillegget utgjør 0,44 G og skal kompensere for varig inntektsbortfall for personer som har fått arbeidsevnen nedsatt i ung alder (før 26 år) på grunn av alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte.

 
Inkluderingsdugnaden

  • Innsatsen under regjeringens inkluderingsdugnad foreslås styrket med om lag 50 mill. kroner i 2020. Gjennom økt bevilgning til individuell jobbstøtte (+ 10 mill.) og funksjonsassistanse (+10 mil.) styrkes innsatsen for at flere med nedsatt arbeidsevne, psykiske lidelser eller rusproblemer skal få innpass i arbeidslivet. Innsatsen under inkluderingsdugnaden vil også muliggjøre satsing på arbeidsmarkedstiltak som bl.a. lønnstilskudd og mentor, og bidra til at arbeidsgivere ansetter flere personer med nedsatt funksjonsevne og/ eller hull i CV-en.

          Styrkingen i 2019 ga grunnlag for flere markedskontakter i etaten.

Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA)

  • For å sikre at flere brukere får tilbud om varig tilrettelagt arbeid (VTA), foreslås bevilgningen til VTA styrket med 38,5 mill. kroner inkludert personellressurser. Dette sikrer videreføring i 2020 av det høye nivået på VTA-plasser i 2. halvår 2019.

         Dette er ingen konkret styrking i 2020, men en videreføring av nivået etter                       tilleggsbevilgning i revidert nasjonalbudsjett i 2019.

Hjelpemidler

  • Istedenfor å øke midlene til den rammestyrte ordningen med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år, settes det i gang en evaluering av ordningen med ferdig rapport sommeren 2020. o   Fra 1. januar 2015 ble stønad til bil i gruppe 1 begrenset til å gjelde bil til arbeid og utdanning. Utgiftene til bil i gruppe 1 har derfor gått kraftig ned på grunn av regelendringer (gruppe 1). Det samme gjelder gruppe 2-biler, men der skyldes nedgangen problemer med import av ulike typer kassebiler.
  • For stønad til barnebriller innføres det en fast sats 1. mars 2020 for ordinære briller (1 200 kroner) og for ekstra tilpassede briller (2 400 kroner). Det vurderes ytterligere innstramminger i ordningen.
  • Det foreslås en reduksjon i satsene for grunnstønad til fordyret kosthold ved glutenfri diett fra 1. april 2020, og enkelte andre mindre endringer i grunnstønadsordningen.
  • De samlede utgiftene til tolkehjelp for døve og døvblinde i arbeid og i dagliglivet gikk ned fra om lag 167 mill. kroner i 2017, til om lag 164 mill. kroner i 2018. Samtidig opplyser brukerne av ordningen at det er et stort udekket behov. 

Driftsbudsjettet (Post 01) NAV

  • For å styrke oppfølgingen av unge mottakere av arbeidsavklaringspenger, foreslås det å øke driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 119 mill. kroner (det vises til omtale under kap. 2651 om regjeringens forslag om å redusere minsteytelsen for nye mottakere av arbeidsavklaringspenger under 25 år fra 2G til 2/3 av 2G med virkning fra 1. februar 2020. Regjeringen foreslår videre å avvikle ung ufør-tillegget til alle nye mottakere av arbeidsavklaringspenger, uavhengig av alder, med virkning fra 1. februar 2020.)
  • Regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform skal gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom til å finansiere satsinger på prioriterte områder i statsbudsjettet. For Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning er det lagt til grunn en innsparing som følge av avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen på 58,4 mill. kroner i 2020.

 

SAMFERDSELSDEPARTEMENTET

  • Budsjettet på TT-ordningen økes med 52,4 mill. kroner som skal gå til inndekning av helårsvirkning for de fylkene som er med i ordningen. Fylkessammenslåinger kan skape forvirring her.
  • Det er bevilget 114 mill. kroner til oppgradering av Oslo S, Nasjonalteatret, Skøyen stasjon og Asker stasjon. Det er positivt og FFO er involvert i detaljene.

 

KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET

  • Tilskudd til tilpasning av bolig er lagt inn i kommunenes rammetilskudd med 496,5 mill. kroner. Dette er svært uheldig særlig for borgerne i de kommunene som ikke har tilbudt denne ordningen til sine borgere fra før, nå vil de trolig ikke vil gjøre det. Ordningen er ikke rettighetsfestet.
  • Det er bevilget 10 mill. kroner mer til heistilskuddet. Det hjelper, men dekker langt fra behovet.

 

KULTURDEPARTEMENTET

  • Det er bevilget tilskudd på 5 mill. kroner til inkludering i kulturlivet.
  • Det er bevilget 290 mill. kroner til nasjonale kulturbygg, noe som gir rom for 10 nye prosjekter. Det er positivt.
  • Det er bevilget 60 mill. kroner til Fritidskort, som skal sikre alle barn mellom 6-18 år inkludering i fritidsaktiviteter. Det er positivt.
  • Det skal utarbeides en ny handlingsplan for universell utforming i løpet av 2020, med virkning fra 2021. Det betyr at gjeldende handlingsplan er forlenget med ett år. Det vil forhåpentligvis gi en mer gjennomarbeidet handlingsplan, hvor vi får mulighet til å gi innspill.

 
HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET

  • Sykehusene styrkes med 1 582 millioner kroner. Det legges opp til en aktivitetsvekst høyere enn den demografiske utviklingen tilsier, men beløpet er likevel ikke nok til å fylle etterslepet på investeringer, modernisering, kompetanseutvikling og omstilling.
  • IKT i helse- og omsorgstjenesten tilføres 373 mill. kroner. Pengene skal sikre drift og vedlikehold av nasjonale e-helseløsninger i kommuner og helseforetak, det skal etableres et standardisert språk for elektroniske journalsystemer, og helsedata blir lettere tilgjengelig. Dette er veldig bra og en god start.
  • Takster for stønad til tannbehandling fra folketrygden foreslås økt med i gjennomsnitt 2,2 pst. Økningen er 1 pst. lavere enn forventet pris- og kostnadsvekst på 3,2 pst, og innebærer en innsparing for folketrygden på om lag 22 mill. kroner. Det foreslås en nedjustering av enkelttakster på områder der bruken av takster har økt og medført økte statlige utgifter, tilsvarende 17 mill. kroner i reduserte utgifter. Dette innebærer at takstene svekkes ytterligere, siden dette kommer i tillegg til flere år med kutt som denne regjeringen har gjort i folketrygdfinansierte tannhelsetjenester.
  • Ressurskrevende tjenester: innslagspunktet øker igjen, fra 1 320 000 til 1 361 000 mill. kroner, 8 mill. mer enn prisstigningen (skulle ligget på 1 353 000 ).
  • Likeverd: Regjeringen har startet arbeidet med en likeverdsreform, som skal ivareta barn og familier med behov for sammensatte tjenester. Men konkrete tiltak og penger til disse lar vente på seg. Et av de få tiltakene som nevnes er gratis SFO for elever med særskilte behov fra 5. – 7. trinn. 
  • BPA: Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal utrede hvordan ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) kan fungere etter hensikten, blant annet for å sikre deltakelse i arbeid, utdanning og fritid. Regjeringen har erklært at BPA skal være et likestillingsverktøy og at ordningen skal være reelt brukerstyrt. Et forslag om å utvide rettighetsbestemmelsen om BPA til å gjelde personer over 67 år, som allerede er inne i ordningen, er på høring nå. FN har gitt Norge kritikk for store kommunale forskjeller og pekt på behov for kompetansehevingstiltak i kommunene. Til tross for dette blir kompetansehevingsmidlene for kommunene redusert med 23,5 million sammenholdt med i fjor. 
  • Sjeldne diagnoser: Regjeringen lover ingen midler til den varslede nasjonale strategien for sjeldne diagnoser.

JUSTISDEPARTEMENTET: 

  • Tilskuddsordningen for spesielle rettshjelptiltak er gjenåpent for alle til å søke. Fra 2015-2019 har ordningen vært øremerket visse tiltak.
  • Ingen endringer i inntekts- og formuesgrensen for fri rettshjelp.
  • Ingen videre utvidelse av det saklige dekningsområdet.
  • På vergemålsområdet blir det bevilget 2,5 millioner til automatisering av vergeregnskapskontroll.

 

KUNNSKAPSDEPARTEMENTET: 

  • Generelt virker det som at hele budsjettet er ganske passivt når det gjelder funksjonshemmede. På de fleste områder bes man om å vente til stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkludering.
  • Retten til spesialundervisning består. Det blir imidlertid ikke sagt noe mer om å sikre at alle elever med behov for spesialundervisning får rett til opplæring av fagpersoner med godkjent relevant utdanning. 
  • Veldig lite om funksjonshemmede under likestillings- og diskrimineringskapittelet (kap. 8).
  • Ingenting om barn med funksjonsnedsettelse i rammeplanen for barnehagens mål.
  • Ingenting om universell utforming eller veikart for universelt utformede nærskoler.
  • Nedgang på rundt 40 millioner i bevilgningen til Statped. Dette kan være et frempek mot hva som kan komme i stortingsmeldingen vi venter på: Statped – Kompetansetiltak overfor kommuner og fylkeskommuner. 

 

OM RAMMEVILKÅR FOR FUNKSJONSHEMMEDES ORGANISASJONER:

  • Driftstilskuddet til funksjonshemmedes organisasjoner foreslås videreført på samme nivå. Den tallmessige økningen tilsvarer forventa prisvekst. Rammen er foreslått til 233 mill kroner, og denne inkluderer også ordninga med ferie- og velferdstiltak.
  • Det foreslås et kutt til voksenopplæringen i funksjonshemmedes organisasjoner. Studieforbundet Funkis er ett av 14 studieforbund. Det tallmessige kuttet er på 5 mill kroner. Når prisveksten regnes med anslås kuttet til 10 mill og  utgjør 5%. I budsjetteksten står det at tilretteleggingstilskuddet ikke skal rammes. Våre grupper mottar en stor del av dette tilskuddet. Det er uansett svært uheldig at bevilgningen kuttes.
  • Det er en reell økning i momskompensasjonen til frivillige organisasjoner, men veksten er skuffende liten ut fra et mål og full momskompensasjon. Det foreslås en økning på 93 mill kroner, til 1,7 mill. Dette er 400 mill for lite til å oppnå full momskompensasjon som helt fra starten har vært en uttrykt målsetting.
  • FFO har lenge hatt forventinger til nye og friske midler til å utøve aktiv brukermedvirkning. Forventningene til medvirkning har spesielt økt på helseområdet, og det har tidligere vært politiske signaler om støtte til pasient -og brukerorganisasjonene her. Dessverre ser vi ikke spor av friske midler i statsbudsjettet.

 

 

Høring i Arbeids- og sosialkomiteen

I uke 42 inviterer de ulike komiteene på Stortinget til åpne høringer vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2020. Arbeids- og sosialkomiteen (ASK) er en viktig komité for FFO. Her kan du se høringsinnlegget vårt. Nederst i saken finner du lenke til teksten.

Her kan du lese innlegget.

Se videoen på Youtube.

Kommentarer på statsbudsjettet for 2020

Mangler rutiner

Mennesker med funksjonsnedsettelse skal bli hørt i saker som angår dem. For å sikre dette er det lovpålagt for kommunene å ha kommunale råd for mennesker med funksjonsnedsettelse. Men få kommuner har rutiner som sikrer involvering av rådene, viser en undersøkelse FFO har gjort. 

Rådene rådspørres i saker som handler om tilgjengelighet, mens de sjelden eller aldri involveres i skolesaker eller saker rundt utforming av tjenestetilbud og – innhold. Det viser undersøkelsen «Bruken av kommunale råd for funksjonshemmede» i regi av FFO.

Målet med undersøkelsen var å kartlegge kvaliteten på samarbeidet mellom rådene og kommunene, hvilke saker rådene får til behandling og om de opplever å bli lyttet til og tatt på alvor.

Undersøkelsen viser blant annet:

  • At det er store forskjeller på hvordan rådene involveres. Rådene må som regel selv hente inn saker, da få saksbehandlere har rutine på å sende aktuelle saker til rådet.
  • 23 prosent oppgir at de «sjelden eller aldri» blir bedt om å gi innspill i aktuelle saker. I saker der rådene gir innspill svarer 11,5 prosent at de «sjelden eller aldri» blir tatt hensyn til.
  • Rådene ønsker å bli tidligere involvert enn de gjør i dag. De opplever bare «i noen grad» (53 prosent) at de får tilstrekkelig tid til å komme med innspill.
  • 60 prosent svarer «nei» på spørsmålet om de har fått tilbud om opplæring av sin kommune. Dersom det gis opplæringstilbud er det ofte i arbeidstiden, noe som gjør det vanskelig for mange å delta.
  • Rådene blir i stor grad rådspurt om universell- og tilgjengelig utforming av bygg, mens tjenestene og tjenesteinnholdet i kommunene i liten grad berøres.

-Det er alvorlig at mange kommuner ikke bruker rådene aktivt slik de er pålagt i saker som berører funksjonshemmede. Manglende brukermedvirkning gjør at kommunene går glipp av viktig erfaring og kunnskap, noe som kan bety et dårligere helsetilbud. I tillegg er det et demokratisk problem. Undersøkelsen viser også at mange kommuner tenker alt for snevert når det gjelder likestilling av funksjonshemmede - det handler om mye mer enn tilgjengelighet og universell utforming! sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO.


Mye kan gjøres 

Undersøkelsen viser at mye kan gjøres for å styrke arbeidet til rådene for mennesker med nedsatt funksjonsevne i kommunene. Noe kan rådene selv gjøre, noe må kommunene ta ansvar for. I rapporten kommer FFO med følgende anbefalinger: 

Anbefalinger til rådene:

1. Være proaktive
Det er helt tydelig at rådene må være proaktive for å få saker til behandling. De må følge med og be om å få aktuelle saker oversendt, og purre på kommunene for at de skal forbedre sine rutiner for tidlig involvering av rådet. 


2. Sørg for opplæring
Ofte tilbyr ikke kommunene opplæring i rådsarbeid, men når de gjør det: ta imot tilbudet. Flere frivillige organisasjoner, blant annet FFO, tilbyr opplæring i brukermedvirkning. Dette kan være et godt alternativ.


3. Åpne for et bredere spekter av saker
Undersøkelsen viser at rådene jobber godt med universell utforming og tilgjengelighet, mens tjenestetilbudet og innholdet i tjenestene sjelden er tema for rådene. Her kan rådene gjøre mye for å styrke sin egen rolle og påvirke områder av betydning for livet og livskvaliteten til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Anbefalinger til kommunene: 

1. Få på plass bedre rutiner
Kommunene må få på plass bedre rutiner for involvering av rådene i aktuelle saker, slik de er pålagt både i den gamle lovgivningen og i den nye forskriften. I dag er det i stor grad opp til rådene hvilke saker de fanger opp. Flere råd nevner at kvaliteten på samarbeidet mellom rådene og kommunene er personavhengig. Bedre rutiner for involvering av rådene vil kunne endre dette.

2. Tilby opplæring
Det bør være i kommunenes interesse at rådene har nødvendig kompetanse til å utføre god brukermedvirkning, selv om dette ikke er lovpålagt.

3. Sørge for engasjement og god administrativ bistand
Flere råd melder om stadig avlyste møter og tilsynelatende manglende engasjement for rådets arbeid hos kommuneledelsen. Flere ønsker seg også saksforberedende bistand fra kommunen, noe som vil kunne høyne kvaliteten på rådenes innspill.

4. Utvide områdene rådene involveres i
Undersøkelsen viser at mange råd involveres godt i saker som har med universell utforming og tilgjengelighet å gjøre. Det er derimot et tilsynelatende ubrukt potensial i bruk av rådene hva angår tjenestetilbudet og innholdet i tjenestene. Funksjonshemmedes interesser handler om mer enn tilgjengelighet.

Les rapporten her

Ny veileder til kommunale råd for funksjonshemmede

 

Krever kraftinnsats for universell utforming

Det mangler ikke på erfaringer og kunnskap. Det er handling og penger som skal til, sier FFO, Unge funksjonshemmede, Handikapforbundet og Handkapforbundets Ungdom i et felles innspill til utforming av ny handlingsplan for universell utforming av samfunnet.

Som et grunnlag for ny Handlingsplan for universell utforming av samfunnet, ønsker Bufdir innspill til tilstandsanalyse på områdene IKT og velferdsteknologi, bygg og anlegg, planlegging av uteområder og transport. Bufdir ber om nyansering i forhold til skole og høyere utdanning, arbeid, helse- og omsorg, kultur og fritid, annet.

FFO, Unge funksjonshemmede, Norges Handkapforbund og Norges Handikapforbund Ungdom står bak et felles innspill. Blant annet peker vi på den store andelen utilgjengelige bygg - skoler, arbeids- og publikumsbygg, boliger, studentboliger - samt uteområder, transportmidler og IKT. Vi tar opp at lovverket er svekket, og at det mangler både interesse og midler. Det må et mer helhetlig grep til for å sikre at funksjonshemmede kan delta som borgere i samfunnet på lik linje som andre.

Arendalsrampen 2019

Under årets Arendals-uke hadde vi lyst å finne ut hvor tilgjengelig og universelt utformet Norges største demokrati-festival egentlig er. Vi ønsket å synliggjøre utfordringer rundt tilgjengelighet og universell utforming i Arendal, samt spre kunnskap om hvordan man med enkle grep kan gjøre arrangementsstedene under Arendals-uka mer tilgjengelig.

 

Gjennom konseptet «Arendalsrampen» inviterte FFO noen av sine medlemsorganisasjoner med på en litt annerledes byvandring. Representanter fra Hørselshemmedes Landsforbund, Norges Blindeforbund lokalt og sentralt, og leder i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Arendal var med på runden. Vi besøkte utvalgte sentrale steder i Arendal, som brukes ved arrangementer under Arendalsuka, og vi erfarte at mange av dem ikke er tilgjengelige for alle. Et par av stedene hadde feil og mangler som gjorde det direkte farlig for mennesker med en funksjonsnedsettelse. Som en del av oppdraget til Arenadalsrampen, ble alle funnene, samt enkle tips til forbedringer, notert ned på et «visittkort» og hengt igjen på det aktuelle stedet. Her ønsket vi å være både pedagogisk og løsningsorientert!

 Tre damer med Arendalsrampen t-skjorte

På forhånd var det utarbeidet et skjema som listet opp hva man skulle se etter. Her ble det tatt hensyn til bevegelse, hørsel og syn. Vi kikket etter alt fra trinnfri adkomst, HC-parkering, skrankeslynger til ledelinjer og ellers andre muligheter til å orientere seg eller ferdes fritt rundt. Vi var innom ulike torg, butikker, Arendal bibliotek, gågater og bryggene. Her møtte vi utfordringer både i gatemiljøet, og innendørs. Det var mange snublefeller i gågaten, og brosteinene bød på utfordringer. Det var ofte dårlige løsninger rundt inngangspartiene, både når det gjaldt mangel på rampeløsninger og ledelinjer. Det var heller ikke tatt god nok hensyn til sikkerhet rundt veiarbeid i byen. Her ble folk med synsnedsettelser ledet rett ut i bilveien. Den største overraskelsen var allikevel at biblioteket som er relativt nytt, og som også er et valglokale, hadde en dårlig fungerende hovedinngang og skrankeområde. Her var det ikke lett for mennesker med nedsatt syn å finne fram. Enkelte steder rundt trappene i ankomstområdet var direkte farlige, og bryter med krav i plan- og bygningsloven.

 Mann i rullestol peker på for liten rampe over til båt

Etter vandringen hadde Seniorrådgiver i FFO Cato Lie en uformell prat med Rådmann Harald Danielsen. Danielsen fikk høre om funnene fra vandringen, og erkjente at mye er gjort for å forbedre tilgjengeligheten i Arendal, men at det er fremdeles er en god del som kan gjøres!

 

I etterkant mottok vi en henvendelse fra biblioteket i Arendal, hvor de fulgte opp tipsene de hadde fått av oss, og ba om et møte. De ønsket å høre nærmere om de tiltakene vi mente er påkrevd for å øke tilgjengeligheten i sine lokaler.

Her er punktene vi tipset Biblioteket om: 

  • Ledelinje mot hovedinngang og informasjonsskrankeInstallere
  • Glassdørene er ikke markert slik at svaksynte kan se dem
  • Ta bort snublefeller
  • skrankeslynge
  • Merking av trapper og for lave gelendere

10 oktober hadde Ragnhild Angell Wennberg fra FFO Agder, Vigdis Lavik fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Arendal og Brit Ingvild Fredriksen leder i Norges Blindeforbund Aust-Agder et hyggelig møte med ledelsen på biblioteket. Det ble et veldig godt møte med fokus på teleslynge, ledelinjer, synsmerking og parkering. Biblioteket var interesserte og velvillige, og vi gleder oss over samarbeidet og ser fram til å oppleve et mer tilgjengelig bibliotek i Arendal ganske snart! 

 Fire med hvite stokker som går over et torg

 

Dame i rullestol utenfor cafe uten rullestolrampe

De som var med på Arendalsrampen var: Cato Lie - FFO, Sverre Fuglerud – seksjonsleder i Norges Blindeforbund, Marte Oppedal Vale – seniorrådgiver i Hørselshemmedes Landsforbund, Vigdis Lavik - Leder av Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Arendal, Brit Ingvild Fredriksen - leder i  Norges Blindeforbund Aust-Agder, Britta Tranholm Hansen og Rita Vindholmen – også fra Norges Blindeforbund Aust-Agder. 

 

Arendalsrampens vandring ble filmet, og filmen kan du se her.

Nettkurs for brukerrepresentanter

Vil du bli brukerrepresentant? Eller jobber du med å rekruttere brukerrepresentanter til råd, utvalg og prosjekter? Da kan du ta dette nettkurset som er utarbeidet etter initiativ fra landets regionale helseforetak i samarbeid med Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) og Kreftforeningen.

Hovedmålgruppen for nettkurset er personer som kan være interessert å være brukerrepresentant og brukerrepresentanter som er oppnevnt i et brukerutvalg eller i et ungdomsråd. Kurset kan også være nyttig for sekretærer i brukerutvalg, helsepersonell og ansatte som skal rekruttere brukerrepresentanter til råd, utvalg og prosjekter.

Les mer om nettkurset, og meld deg på her:

Fattigdom som virkemiddel

Regjeringen vil redusere minstesatsen i AAP-ordningen for de yngste mottakerne, og bruke de innsparte midlene til tettere oppfølging av den samme gruppen. -Tett oppfølging er bra, men å la mottakerne av ytelsen finansiere sin egen oppfølging er smålig, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad i FFO.

FFOs kommentar til regjeringens forslag om å redusere minstesatsen for Arbeidsavklaringspenger (AAP) for de under 25 år fra 198 000 til 130 000 kroner i året:

Titusenkronersspørsmålet er hvorfor folk står utenfor arbeidslivet. Hauglie og regjeringen mener manglende stå-på vilje er en viktig årsak. Regjeringen har stor tro på at lave ytelser i avklaringsfaser vil virke motiverende og stimulere til arbeid. Folk utenfor arbeidslivet skal tvinges i kne økonomisk. Det skal svi å ha nedsatt arbeidsevne. 

"Regjeringens logikk er at de som har lite må få mindre mens de som har mye må få mer, for å få folk i arbeid"

Samtidig har regjeringen tatt seg råd til å gi arbeidsgivere lavere formueskatt, som et virkemiddel for å skape flere arbeidsplasser (noe som har vist seg å ikke skje). Regjeringens logikk er at de som har lite må få mindre mens de som har mye må få mer, for å få folk i arbeid. Hauglie peker på at unge som går på AAP får vesentlig mer enn jevnaldrende som studerer, går i lære eller deltar i kvalifiseringsprogrammer – underforstått at det er urettferdig. Unge med AAP kan ikke spe på inntekten med en ekstrajobb, slik de fleste studenter gjør. Mange har en kronisk sykdom eller funksjonshemming som gir store utgifter til behandling og medisiner. Noen er avhengige av medisiner, behandling og rehabilitering som ikke dekkes av folketrygden. Det vil de ikke ha råd til med det kuttet som foreslås. DET er urettferdig.

Regjeringen har allerede forpliktet seg til mer effektive stønadsløp for mottakerne av arbeidsavklaringspenger. Bedre og tettere oppfølging lå som premiss i den forrige endringen av AAP-ordningen. At de nå bruker kutt i stønadsordninger som AAP for å finansiere allerede lovet politikk, er smålig. Å kalle kuttene «verktøy for å få folk i jobb» er å sminke sannheten. Regjeringen bruker fattigdom som virkemiddel for å få flere unge i arbeid. Det er verken god sosialpolitikk eller en inkluderingsdugnad verdig.

Sak i VG 03.10.2019

 

FNs spesialrapportør for funksjonshemmede besøker Norge

FNs spesialrapportør for rettighetene til funksjonshemmede, Catalina Devandas, kommer på offisielt besøk til Norge fra 2. til 11. oktober 2019. Hensikten med besøket er å vurdere menneskerettighetssituasjonen til funksjonshemmede i Norge. 

“Jeg vil bruke besøket til å sette meg inn i lovgivningen og retningslinjene på dette området, samt hvilke konkrete tiltak den norske regjeringens har foretatt for å gjennomføre FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og FNs bærekraftsmål”, sier Devandas.

-Møtet med spesialrapportøren gir sivilt samfunn en unik mulighet til å være med å påvirke menneskerettighetssituasjonen for funksjonshemmede i Norge, samt gi en realitetsorientering til FN på at Norge ikke er best på menneskerettighetsfeltet når det gjelder funksjonshemmede, sier leder for FFOs Rettighetssenter, Live Kroknes Berg.

Devandas har planlagt møter med myndighetsrepresentanter på nasjonalt nivå og på fylkes- og kommunenivå, med Nasjonal Institusjon for Menneskerettigheter, Likestillings- og diskrimineringsombudet, og andre uavhengige organer, samt med personer med nedsatt funksjonsevne og deres interesseorganisasjoner. Hun kommer også til å ha møte med Sametinget og ta opp situasjonen til urbefolkningen.

Devandas skal til Oslo, Tromsø og Karasjok. Hun kommer til å besøke skoler og spesialpedagogiske støttetjenester, institusjoner for funksjonshemmede, psykiatriske institusjoner og en bedrift med arbeidspraksis i skjermet virksomhet.

Spesialrapportøren vil legge fram en utførlig rapport om besøket med sine funn og anbefalinger for FNs menneskerettighetsråd i mars 2020.

Norge fikk kritikk
I mars 2019 møtte Norge FN komiteen som overvåker statenes oppfyllelse av sine forpliktelser etter FN konvensjonen. Den norske regjeringen fikk kraftig kritikk for å ha forsømt sin oppfyllingsplikt på flere områder, særlig gjelder det bruk av tvang, segregerende tiltak, store geografiske forskjeller i tjenestetilbudet og manglende tiltak for å sikre likeverd og likestilling.

I forbindelse med høringen i Geneve utarbeidet 125 norske sivilsamfunnsorganisasjoner, den såkalte CRPD-koalisjonen, en felles rapport om diskriminering av funksjonshemmede i Norge. Koalisjonen gir 117 anbefalinger om hvordan Norge bør følge opp rettighetene som følger av konvensjonen.

Rapportens tre overordnede anbefalinger til den norske regjeringen er:

  • å anerkjenne funksjonshemmede som likestilte borgere, med et fullstendig sett av rettigheter og plikter.
  • å innlemme FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter i norsk lov.
  • å avskaffe alle lover som diskriminerer funksjonshemmede, og slik sørge for å sikre retten til selvbestemmelse og muligheten til å få støtte til å utøve rettslig handleevne.

Rapporten er oversatt til norsk.



Catalina Devandas
 (Costa Rica) ble oppnevnt som FNs første spesialrapportør for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, i juni 2014 av FNs menneskerettighetsråd. Hun har i 20 år lagt ned et omfattende arbeid for å fremme rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og for inkluderingstiltak med blant andre Verdensbanken, FN og internasjonale giverorganisasjoner. Devandas har prioritert å fremme sosioøkonomisk inkludering, fulle borgerrettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne og aksept for at nedsatt funksjonsevne skal bli anerkjent som en del av det menneskelige mangfold.


Spesialrapportørene inngår i de såkalte spesialprosedyrene under FNs menneskerettighetsråd. Spesialprosedyrene utgjør den største gruppen uavhengige eksperter i FNs system for menneskerettigheter. “Spesialprosedyrer” er fellesbetegnelsen på mekanismene for undersøkelser og overvåking under FNs menneskerettighetsråd, og tar opp situasjoner i enkeltland eller tematisk problematikk over hele verden. Spesialrapportørene er eksperter som arbeider på frivillig basis. De er ikke ansatt i FN og avlønnes ikke for sitt arbeid. De er uavhengige av enhver nasjonal myndighet eller organisasjon og arbeider individuelt.

 

Foto: https://www.flickr.com/photos/undesadspd/42801151461 

Medisin bare for de rike?

Denne våren besluttet departementet å endre definisjonen på «sjeldne sykdommer» slik at den er lik den EU benytter. Fra å definere diagnoser med en per 10.000 som sjeldne, så er nå de med en per 2.000 å regne som sjeldne. Gjennom å anse stadig flere som sjeldne, risikerer vi at de som trenger det mest, ikke får tilgang til likeverdig behandling.

Fremskrittene innenfor genteknologi gjør oss i stand til å kartlegge mekanismene bak en rekke sykdommer vi ikke kjente årsaken til før.

«Skreddersydd behandling» for noen sykdommer er allerede en realitet, såkalt persontilpasset medisin. For muskelsykdommen Spinal muskelatrofi (SMA), kom det medisinske gjennombruddet i 2018. Dette skapte imidlertid stor debatt, både om kostnader og hvem som skulle få behandling. Prosessen for å få tilgang til den livreddende, men kostbare, nye behandlingen, avdekket en rekke dilemmaer. Hvem skal få tilgang til nye og innovative metoder? Alle som trenger den, eller vil den være forbeholdt de som kan bruke av egen lommebok?

Det finnes omtrent 5.000 sjeldne sykdommer på verdensbasis, og man finner stadig nye gener som forårsaker disse. Per i dag finnes bare behandlingsmuligheter med legemidler for rundt fem prosent av de sjeldne sykdommene. Disse kan derfor bli et satsingsområde for dem som forsker fram og utvikler nye behandlinger, gitt at økonomiske insentiver foreligger.

Denne våren besluttet departementet å endre definisjonen på «sjeldne sykdommer» slik at den er lik den EU benytter. Fra å definere diagnoser med en per 10.000 som sjeldne, så er nå de med en per 2.000 å regne som sjeldne. Det betyr at 400.000 i Norge nå vil ha en sjelden sykdom.

For den som har en sjelden sykdom, er ikke definisjonen så viktig. Det handler mye mer om hvor god behandling en får. Det å være «sjelden» medfører oftest forsinket diagnose med mangeårige plagsomme utredninger før endelig diagnose kan settes og oppfølging kan gis. Og definisjonen blir viktig fordi den påvirker adgangen til det som betyr noe: diagnostisering, behandling og ofte livslang oppfølging for å mestre livet med sykdommen. Dersom det ikke følger penger med en ny definisjon, frykter vi at tilbudet til den enkelte blir dårligere. Dagens ressurser må deles på mange flere. I så tilfelle mener vi at pengene bør fordeles på de med mest behov- de aller sjeldneste.

Gjennom å anse stadig flere som sjeldne, risikerer vi at de som trenger det mest, ikke får tilgang til likeverdig behandling.

Medikamentell behandling av sjeldne sykdommer har fellestrekk med såkalt persontilpasset medisin. Utviklingskostnadene er de samme, men antall pasienter å fordele kostnaden på, er imidlertid færre. Det finnes oftest ikke andre behandlingsalternativer. Pris på legemidler for sjeldne sykdommer blir derfor ofte svært høy per pasient. Men samlet sett utgjør kostnadene til legemidler for sjeldne sykdommer fortsatt under en halv prosent av det totale helsebudsjettet.

Å ta i bruk et nytt legemiddel, krever naturlig nok en grundig prosess på både internasjonalt og nasjonalt plan. Kostnad, effekt og nytte skal vurderes i sammenheng. Vi bestrider ikke det.

Men fordi antall pasienter behandlet er få og utprøvd i relativt kort tid, kan vi ikke sette de samme krav til dokumentasjon som for medisiner til de mer «vanlige» sykdommene. Tallene er rett og slett for små til å tilfredsstille kravet til god statistisk dokumentasjon. Bruker vi de samme krav og vurderingskriterier for de de «sjeldne» som de «vanlige», blir resultatet ofte at behandlingen ikke blir godkjent i Norge.

Det er Beslutningsforum – direktørene i de fire regionale helseforetakene – som beslutter hvilke legemidler som skal tas i bruk. Fagdirektør Baard-Christian Schem i Helse Vest RHF har uttalt at beslutningsprosessen må revideres for at legemidler for sjeldne sykdommer skal få større sjanser til å bli tatt i bruk. Vi kunne ikke være mer enige. Forsikringsselskapene lukter allerede på markedet for kostbar behandling. Men det kan ikke være slik at kun de med penger skal kunne kjøpe seg tilgang til nye medikamenter og behandlingsmåter.

En nasjonal strategi for sjeldne diagnoser har lenge vært bebudet fra departementet. Dette arbeidet har ennå ikke startet. Vi oppfordrer nå myndighetene til å raskt invitere alle berørte parter inn i det videre arbeidet. Tenker vi sammen, er sannsynligheten større for at vi kan tenke godt!

Pasientorganisasjoner for sjeldne er naturlig nok små. Stemmen deres vil ofte drukne i debattene. For sjeldne diagnoser må derfor helsemyndighetene tenke nytt hvis de skal nå visjonen om «pasientens helsetjeneste». Man må åpne for et bredere samarbeid med alle berørte aktører – også forskere, klinikere, kompetansetjenester og leverandører av legemidler.

Målet må være å finne en strategi med prinsipper som sikrer behandling også for de med sjeldne diagnoser. Men med utvidet definisjon frykter vi at vi har gått i den andre retningen.

Vi risikerer at de som trenger det mest, ikke får likeverdig behandling.

Foto: Pina Messina/ Unsplash

-Uførhet er ikke et personlig valg!

Regjeringen foreslår at uføre alderspensjonister ikke lenger skal skjermes for levealdersjusteringen i alderspensjonen. -Vi vil kjempe hardt mot at dette realiseres, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad i FFO.

 

Regjeringen foreslår å fjerne tillegget som skal skjerme uføre for levealdersjusteringen i alderspensjonen. Skjermingstillegget kompenserer uføre, som ikke kan øke sin alderspensjon ved å stå lenger i arbeid, slik yrkesaktive kan. Nå mener regjeringen at uføretrygdede som blir alderspensjonister kan få opptil 50.000 kroner mer i årlig alderspensjon enn yrkesaktive som går av i tidlig 60-årene, ifølge Dagens Næringsliv.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) poengterer at forslaget er «i tråd med arbeidslinjen», og viser til at det å fjerne skjermingstillegget vil innebære en innsparing på 1,3 milliarder kroner i 2030.

-Vi ser at regjeringen nok en gang legger til grunn at uførhet er et personlig valg, og ikke noe man blir tvunget til av medisinske årsaker. Uføre har ikke mulighet til å motvirke effekten av levealdersjusteringen ved å stå lengre i arbeid, slik øvrige alderspensjonister har mulighet til. Det er derfor helt urimelig at disse skal få avkortning i sin alderspensjon. Å sammenligne utviklingen for uføre med arbeidstakere som velger å gå tidlig av med pensjon blir derfor et helt feilaktig premiss. Det er viktig å huske på at tidlig pensjon er et valg de som er arbeidsføre har mulighet til å ta. Det har ikke uføre. Det oppleves derfor svært urettferdig at våre grupper skal straffes fordi pensjonsreformen ikke har gitt tilsiktet effekt på pensjonsinntektenes utvikling på makronivå. Vi er rystet over at regjeringen med dette sidestiller inntektsutviklingen til uføre og arbeidsføre gjennom livsløpet. Mange uføre har levd hele livet på svært lav inntekt og har ikke hatt noen mulighet til å endre dette ved å tre inn i arbeidslivet. De har derfor heller ikke hatt noen mulighet til å bygge opp annen kapital.

 "Vi er rystet over at regjeringen med dette sidestiller inntektsutviklingen til uføre og arbeidsføre gjennom livsløpet" (Lilly Ann Elvestad)

De siste års trygdeoppgjør har gitt ingen eller minimal økt kjøpekraft for mange grupper av alderspensjonister. Dette inkluderer også uføre alderspensjonister. Derfor har FFO sammen med flere av organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret sammen krevd at uføres alderspensjon fortsatt må skjermes for levealdersjusteringen ved overgang til alderspensjon. 


- Vi regner derfor med svært mange av organisasjonene vil stå samlet inn mot høring for å unngå at forslaget gjennomføres, sier Elvestad.

 

FAKTA:

Uføre født i 1944-1953 får et tillegg i sin alderspensjon som skjermer dem for om lag halvparten av levealdersjusteringen som ble innført i forbindelse med pensjonsreformen i 2011. Stortinget har forutsatt at tillegget skulle vurderes på ny, i lys av hvordan de yrkesaktive tilpasser seg reformen. På bakgrunn av observasjoner som er gjort av blant annet avgangsalder etter reformen, sender regjeringen nå på høring et forslag om at tillegget inntil videre ikke videreføres for yngre årskull.

Regjeringen pressemelding

Foto: Simon WijersUnsplash

Ny veileder for råd for funksjonshemmede

Bufdir har nå publisert en veileder for råd for funksjonshemmede i kommunen. Veilederen er ment som et supplement til den nye forskriften som kom i vår. Veilederen finnes nå også et utskriftbart format.

 - Det er mye bra her. Jeg kjenner igjen FFOs innspill og det er gjenkjennelig fra tidligere rundskriv, sier Åsta Tale Strand, seniorrådgiver i FFO.

- Det er likevel slik at veilederen ikke forplikter. Den er i "kan og bør -" og ikke "skal-form". Uansett oppfordrer vi fylkene og kommunene til å gjøre seg godt kjent med veilederen og bruke den for alt den er verd for å få gjennomslag lokalt, sier Strand.


Veilederen for råd for personer med funksjonsnedsettelse 
Utskriftbar versjon

Forskrift om kommunale råd for funksjonshemmede
FFOs høringssvar

Sjeldne erfaringer - felles kunnskap

Det å være brukerrepresentant er viktig og nødvendig. Viktig fordi du gjennom dette arbeidet vil være med å påvirke tilbudet til alle med sjeldne diagnoser. Nødvendig fordi det kun er du som sitter på kunnskapen om å leve med en sjelden diagnose. Enten du er bruker, pårørende, ansatt ellertillitsvalgt i en av organisasjonene på sjeldenfeltet, har du
erfaringer som teller.

Dette heftet belyser hvordan NKSD og FFO bidrar til å støtte brukermedvirkningsarbeidet i sjeldenorganisasjonene, og er ment som en innføring og opplæring i brukermedvirkning, og de særlige utfordringene du møter som representant på sjeldenfeltet. Det kan også brukes av senterråd og andre virksomheter som etterspør brukerrepresentanter for sjeldenorganisasjoner.

Heftet er utformet av en arbeidsgruppe fra FFO og NKSD, og handler om den representerende brukermedvirkningen på systemnivå. Det betyr at du snakker på vegne av organisasjonene og brukerne på sjeldenfeltet i møte med tjenesten. Det er tatt inn en ordliste bakerst som forklarer vanskelige ord, begreper og forkortelser.

Les mer her

FFO godt synlig under Arendalsuka

FFO vil være mer synlig enn noen gang under Arendalsuka. Vi har blant annet åpen Likestillingskafé og flere egne arrangementer gjennom uka. En fjær i hatten er at vi er invitert som debattdeltaker i den store helsedebatten i selskap med blant andre statsrådene Høye og Listhaug. 

-Panelet manglet en pasientorganisasjon. Da er det moro at FFO blir spurt, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad.

Helsedebatten står på Arendalsukas hovedprogram tirsdag kl. 13, og arrangeres av Arendalsuka og Dagens Medisin. Temaet er fastlegeordningen.

 
Egen Likestillingscafé

-Vi skal ha to telt på standplassen som FFOs medlemsorganisasjoner i Arendalsområdet er invitert til å bruke. På standplassen har vi en egen «LIKESTILLINGSCAFE», der utvalgte gjester inviteres til cafésamtaler rundt temaene i kampanjen «Gi meg fem for likestilling i kommunene!». Hver dag får sitt eget tema, og vi byr på enkel servering, sier Therese Dahl, kampanjeansvarlig i FFO.

På likestillingscafeen skal vi også blåse nytt liv i TIPS TIL TRINE-kampanjen. Vi lager en vegg der nye tips til likestillingsministeren skal henges opp. Dette vil være en pågående aktivitet hvor vi inviterer besøkende til å skrive sine tips gjennom hele uka. Målet er å få en fin vegg med tips og inspirasjon for likestillingsminister Trine Skei Grande.

Vi planlegger også et stunt som vi har kalt «Arendalsrampen», der hensikten er å synliggjøre utfordringer rundt tilgjengelighet og universell utforming under arrangementet. Generalsekretær Lilly Ann Elvestad skal også delta på Bioteknologirådets arrangement «Gir ny kunnskap om bioteknologi et sorteringssamfunn?», Arendal kino fredag 16.08 kl 11.00 – 12.30.

FFOs kommunikasjonsmedarbeidere vil delta under hele uken og komme med oppdateringer i sosiale medier
 

FFO skal ha følgende arrangementer i løpet av uka:

  • Hvordan kan vi styrke boligsituasjonen for personer med funksjonsnedsettelser?

Tirsdag 13/8 2019 13:00 - 14:00 arrangement sammen med CP-foreningen og Lupe. Hvordan kan vi, både nasjonalt og kommunalt, legge til rette for en bedre boligpolitikk? I hvilken grad kan funksjonshemmede bestemme selv hvor og hvordan de vil bo? Hva kan gjøres for at flere har mulighet til å eie sin egen bolig? Hvilke endringer bør gjøres i bostøtten og andre støtteordninger?  
 

  • Gi oss fem for likestilling i kommunene!

Onsdag 14.08 kl. 17.30, Thon Hotel Arendal, inviterer FFO til et arrangement om likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelser. Likestilling av funksjonshemmede er en målsetting i Norge, og har vært det over mange tiår. Men vi er vi langt fra å oppfylle dette. Hvorfor er dette så vanskelig, og hva må til for å oppnå full likestilling i norske kommuner? FFO løfter frem fem områder som er viktige for alle innbyggere for et godt og likestilt liv: Gi oss fem - for jobb, skole, bolig, helse og fritid.

I debatten stiller Jon Rolf Ness (ordfører i Bykle kommune), Torstein Lerhol (ordførerkandidat i Vang kommune), Hanne Bjurstrøm (likestillings- og diskrimineringsombud), Ann Marit Sæbønes (Ap-politiker og leder for rådet for funksjonshemmede i Oslo). Likestillingsminister Trine Skei Grande kunne dessverre ikke komme, men innspill fra henne vil bli sendt på video under arrangementet. A

Arrangementet vil bli streamet. Mer informasjon blir lagt ut på FFOs Facebook.

  •  Én innbygger – én journal. Hva skal til?

Torsdag 15.08 kl. 16:00 - 17:00, Clarion Hotel Thyholmen, inviterer vi sammen med Kreftforeningen og KS til et møte om felles E-helse løsning for kommunene. To temaer står sentralt: Hvordan sikre god framdrift i planlegging og gjennomføring, og hvordan sørge for at alle aktører i den kommunale helsetjenesten blir med?

 

Alternativrapporten norsk oversettelse

Dette er sivilt samfunns rapport til FN om Norges implementering av FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Denne samarbeidsrapporten tar for seg alle artiklene i konvensjonen og belyser menneskerettighetsaspektet for funksjonshemmede i Norge. Rapporten inneholder kommentarer og anbefalinger til komiteen.

Rapporten er basert på et bredt samarbeid mellom funksjonshemmedes organisasjoner og andre
organisasjoner i Norge. Det er arrangert åpne innspillmøter samt flere høringsrunder blant organisasjonene vedrørende selve rapporten. Det har vært nedsatt en arbeidsgruppe som har behandlet innspill og deltatt aktivt i skrivearbeidet. Rapporten er grundig dokumentert gjennom referanser til forskning, praksis og erfaringer fra funksjonshemmedes organisasjoner.

Det er CRPD-koalisjonen som står ansvarlig for rapporten. Koalisjonen består av fire paraplyorganisasjoner i tillegg til ytterligere ti organisasjoner fra sivilt samfunn. Paraplyorganisasjonene er:
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) med 84 medlemsorganisasjoner, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) med tre medlemsorganisasjoner og Unge funksjonshemmede med 37 medlemsorganisasjoner og Atlas-alliansen med 17 medlemsorganisasjoner. Paraplyorganisasjonen Atlas-alliansen er satt sammen av funksjonshemmedes organisasjoner med internasjonalt engasjement.
Noen av organisasjonene er medlemmer av flere paraplyorganisasjoner.

De fleste av organisasjonene som står bak rapporten, er representative organisasjoner av og med funksjonshemmede, der funksjonshemmede selv utgjør majoriteten av ansatte, styremedlemmer og frivillige.

Les rapporten her.

Revidert nasjonalbudsjett: De viktige satsingene uteblir

I dagens reviderte nasjonalbudsjett finner vi noen gladsaker, men de viktige satsingene uteblir. Siden vi nå har en flertallsregjering, vil forslagene trolig gå igjennom når budsjettet blir behandlet.

Flere VTA-plasser (Varig tilrettelagt arbeid)

Regjeringen foreslår å omdisponere 15 millioner kroner fra tiltaksbudsjettet til å opprette om lag 300 flere VTA-plasser i andre halvår 2019, eller om lag 150 plasser på årsbasis. Det er behov for flere VTA-plasser, så det er bra at man satser ytterligere på dette tiltaket nå. FFO er opptatt av at flere utviklingshemmede får et slikt arbeidstilbud, og at arbeidsplassene opprettes i både arbeidsmarkedsbedrifter og i ordinært arbeidsliv. 

 

15 millioner mer til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år

Regjeringen har foreslått at bevilgningen til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år økes med 15 mill. kroner. Det er i utgangspunktet positivt at bevilgningen økes, men det er dessverre langt fra nok. I 2018 ble rammen for året brukt opp i august. For 2019 har vi fått høre at rammen er brukt opp allerede nå i mai. En økning på 15 mill vil derfor langt fra dekke opp det store etterslepet som er fra 2018. Vi har fått anslått at denne økningen kun vil dekke behovet i fem-seks uker til.

 

Flere vanskeligstilte husstander vil kunne eie egen bolig

FFO har i flere år vært opptatt av å få økt rammene for tildeling av tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig. Tilskudd til etablering skal bidra til at vanskeligstilte skal kunne etablere seg i og beholde egen bolig. Tilskudd til tilpasning av bolig skal bidra til at personer med spesielle behov får tilpasset boligen. Regjeringen foreslår å øke tilskudd til etablering i egen bolig med 117,5 mill. kroner til 599,1 mill. kroner. Dette skal bidra til å hjelpe flere barnefamilier fra leie til eie av bolig. Det vil bidra til at flere fattige familier får mer stabile boforhold, samtidig som flere utleieboliger frigjøres til andre vanskeligstilte. Økningen vil kunne gi rom for at om lag 450 vanskeligstilte husstander blir etablert i egen eid bolig. Dette er en betydelig satsing, som FFO er svært glade for.

 

Alt for mange unge uføre er fortsatt utenfor bostøtteordningen

Det er positivt at regjeringen foreslår å øke bostøtten for barnefamilier og andre store husstander for å bidra til å redusere barnefattigdom, og at de med bakgrunn i dette foreslår å øke bevilgningen med 66 mill. kroner. Samtidig er Regjeringens vilje til å inkludere flere unge uføre i bostøtteordningen svært svak. Det er bra at de sikrer 230 unge uføre i en gammel overgangsordning fra 2009 og foretar en tilleggsbevilgning på 1,2 mill. kroner. Dette er likevel en puslete styrking når vi vet at alle nye unge uføre etter 2015 er falt helt ut av dagens bostøtteordning. Regjeringen burde gitt et løft for alle

unge uføre og inkludere dem i den permanente overgangsordning som følge av uførereformen fra januar 2015, eller justere regelverket for inntektsgrensene i bostøtten for unge uføre. FFO håper Stortinget vil rette opp denne urettferdigheten i bostøtteordningen.

 

Digitale ledsagerbevis

FFO har i flere år bedt regjeringen sørge for at løsninger for bestilling av billetter på nett også gjelder personer med ulike funksjonsnedsettelser med behov for ledsager. Begrunnelsen er at en velfungerende ledsagerordning er svært viktig for de med behov for assistanse. En av barrierene er at billetter med ledsager ikke kan bestilles på nett.

 

Vi er derfor svært glade for at regjeringens følger opp strategien for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020-2030 «Et samfunn for alle», hvor kultur og fritid er trukket frem som et særskilt innsatsområde. Ett av målene i strategien er å tilrettelegge for et mer tilgjengelig kultur- og fritidstilbud gjennom forenkling og digitalisering. Som et ledd i oppfølgingen ønsker regjeringen å bidra til utvikling av digitale ledsagerbevis for personer med nedsatt funksjonsevne og bevilger 5. mill. kroner til dette formålet. Dette mener vi er svært gledelig og vil forenkle bestilling av billetter for personer med behov for ledsager betydelig.

 

Lavterskeltilbudet for mennesker med lettere psykiske lidelser styrkes

Det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til utvikling av internettassistert behandling for

personer med lettere til moderate psykiske lidelser. Helsedirektoratet og Direktoratet for

e-helse arbeider med å utvikle Mestringsportalen, en portal som skal tilby veiledet selvhjelp

eller internettbasert oppfølging og behandling fra primærhelsetjenesten. Prosjektet er

nå i en pilotfase i Bærum kommune. Med utviklingen av Mestringsportalen vil lavterskeltilbudet i kommunene styrkes, og portalen skal bidra til å gi god og effektiv behandling og oppfølging av mennesker med lettere til moderate psykiske lidelser i primærhelsetjenesten. Det kan medføre kortere ventetid for personer som strever med angst, depresjon og søvnvansker, samt frigjøre kapasitet i spesialisthelsetjenesten.

 

Fem millioner til fire nye pakkeforløp

Regjeringen legger fem millioner kroner på bordet for å etablere fire nye pakkeforløp. Tre av dem til er for sykdommer der kvinner er overrepresentert, og ett for ADHD.

Dette følger opp regjeringspartienes seks punkter for bedre kvinnehelse. Det foreslås at det skal utarbeides pakkeforløp for muskel- og skjelettlidelser. Smertebehandling og utmattelse.

ADHD skal også prioriteres fordi utredning av ADHD tar i dag for lang tid. Noen opplever å vente i flere år på et svar. Belastningen på familiene kan være store og at risikoen for tilleggsproblematikk øker med tiden når barnet ikke får hjelp.

 

Tiltak for legemiddelmangel

Bevilgningene til tiltak mot legemiddelmangel økes med fire millioner kroner. Legemiddelmangel har hatt en stor økning de siste årene. Dette skyldes globale forhold.

Det er allikevel viktig å se på hva man kan gjøre her i Norge. Det er satt opp noen tiltak som Legemiddelverket skal gjennomføre;

  • Å vurdere om det er en reell mangel
  • Vurdere om andre legemidler eller styrker kan dekke mangelen
  • Avklare innehaveren av markedsføringstillatelsen eller grossistene kan skaffe utenlandske pakninger slik at det eventuelt kan gis unntak
  • Hvis nødvendig gi anbefalinger om andre produkter
  • Publisere informasjon til pasienter og helsepersonell

 

Stortinget behandler revidert nasjonalbudsjett og fatter sine vedtak i slutten av juni.

NAV møter ikke pasienter og fastleger på en skikkelig måte

Regjeringens innstramming av regelverket for å motta arbeidsavklaringspenger avslører et system som ikke er rigget for god samhandling mellom leger, pasienter og NAV, sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO, og leder i Norsk Forening for Allmennmedisin, Petter Brelin.

Dagsavisens oppmerksomhet på konsekvenser av endringer i AAP har brakt frem enkelthistorier som viser at NAV har utfordringer med å møte pasienter og fagfolk på en måte som sikrer at deres rettigheter ivaretas. Dette er dessverre ikke bare enkelthistorier, dette er  symptomer på et system som feiler de som trenger det aller mest. Norsk Forening for allmennmedisin (NFA) og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) kjenner dessverre mange slike historier. Dette er historier vi hører fra pasienter og fastleger fra hele landet. Dette er resultater av politiske beslutninger - og et system som kun er best designet for de enkle pasientene.

Eva M. Jacobsen skriver i sin kronikk tirsdag om «Elins» fortvilte møte med NAV systemet. Hun sammenligner Elins erfaringer som en absurd Kafka-verden. I tillegg kan vi lese om hvordan NAV heller ikke tar fastleger, spesialister, fysioterapeuter og psykologers kunnskap om og erfaringer med pasienten på alvor. Dette er en beskrivelse av virkeligheten vi kjenner oss godt igjen i. Både pasienter og fastleger fortviler. Dagsavisen har også tidligere skrevet om leger som mener dialogen med NAV er blitt dårligere, og at deres vurderinger ofte blir mistrodd og stadig overprøves. Vi har snart bare ett råd igjen: Skaff deg advokat!

 NFA og FFO ønsker å være konstruktive medspillere til å utvikle et tjenesteapparat som tar pasienten på alvor.  Vårt inntrykk er at selv om bildet kanskje ikke er entydig negativt, og at  NAV fungerer godt og ivertakende mange steder i landet, så ser vi alt for ofte at det er for liten dialog med både fastlege og pasient. Vi ser et stadig skifte av saksbehandler og uforutsigbare avgjørelser der man signaliserer liten tillit til både klient og samarbeidspartnere

 Samspillet mellom aktørene i tjenesteapparatet er helt avgjørende og ansvaret for at dette fungerer ligger hos både statsråd og NAV direktør. Oppgaven som velferdsstatens forvaltere må tas på alvor.  Og det forplikter mer enn å bare passe på utgiftene. NAV må settes i stand til å møte klienter og samarbeidspartnere med forutsigbarhet og forståelse. Ved en god og forutsigbar saksbehandling vil også gjøre det lettere å etablere økonomisk forutsigbarhet. Her er det mye å hente – også for en regjering som er opptatt av kostnadskontroll.

 Kronikk i Dagsavisen 12.03.2019

Se også intervju med Elvestad og Brelin i Dagsavisen 20.03.2019

 

 

 

 

 

Sjeldne diagnoser på dagsordenen

Den siste uken i februar er sjeldne diagnoser tema på tvers av landegrenser. Livet med en sjelden diagnose kan være krevende og mange opplever å bli sin egen ekspert.

28. februar markeres den internasjonale Sjeldendagen. I Oslo markerer vi dagen med konferansen "Gode tjenester - bedre liv» på Thon hotell opera.

I Norge regnes en diagnose som sjelden når færre enn 1 av 10.000 personer har diagnosen. Mellom 30.000 og 100.00 mennesker i Norge har en sjelden diagnose.

 

Gode tjenester er avgjørende i hverdagen

– Sjeldendagen gir rom for å møtes på tvers av ulike fagmiljøer og diagnoseorganisasjoner. Selv om hver enkelt sjeldne diagnose berører noen få, har vi felles erfaringer med å navigere innenfor tjenester, forskning og behandling som er nyttige å dele. Sjeldendagen er også til for de som lever med eller jobber med en sjelden diagnose, men ikke har et eget miljø eller en organisasjon, sier talsperson for konferansen, Anette Remme fra Unge funksjonshemmede.

Anette Remme om betydningen av Sjeldendagen

Bak konferansen står Unge funksjonshemmede, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD).

Programmet for årets konferanse handler om gode tjenester. Vi tar blant annet opp hvorfor gode tjenester er viktig for et bedre liv som sjelden, hvordan man kan sikre gode overganger gjennom hele livet som sjelden, og koordinering av tjenester.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Anne Grethe Erlandsen snakker om sjeldne diagnoser på den politiske dagsorden, og vi hører fra representanter både for tjenestene og personer med sjeldne diagnoser.

Rekordmange sjeldne er påmeldt

I år er det rekordmange sjeldne og pårørende som er påmeldt konferansen i Oslo.

Remme tror temaet treffer.
– Ofte er sjeldne sin egen ekspert, derfor gir sjeldendagen i år mer rom til den viktige brukerstemmen. De av oss som er sjeldne pasienter, elever og mottakere av ytelser, møter ofte hjelpere som har lite kunnskap om diagnosen og livssituasjonen vi er i. Overgangene i livet kan gi ekstra usikkerhet fordi vi da møter nye tjenester, for eksempel når man går fra barn til voksen. Sjeldne diagnoser er ofte sammensatt, derfor hjelper det ikke nødvendigvis å komme til en tjeneste som har møtt samme diagnose før, sier Remme.

Les mer om konferansen, finn program og se video her. 

Konferansen er fullbooket, og streames til Sjeldendagens Facebookside.

Ombordstigningsutfordringer i Norge

Don’t look to Norway…..?

I alle fall ikke om du er ute etter å finne et land som er best på universell utforming/tilgjengelighet i kollektivtransporten. FFOs seniorrådgiver Cato Lie, som har ansvar for universell utforming på alle samfunnsområder i FFO, reiste til København og Malmø, sammen med en representant fra Hørselshemmedes Landsforbund og Norges Handikapforbund, samt representanter fra Jernbanedirektoratet og Bane Nor for å finne ut om det er noe vi kan lære av våre naboer.

Det er mange ulike kollektivtransportutfordringer i Norge. Vi ville se på muligheten for at disse kan løses på en mer funksjonell og brukervennlig måte, slik at det blir enklere å reise kollektivt for personer med funksjonsnedsettelser i Norge. Derfor reiste vi til Sverige og Danmark for å se på hvordan våre nærmeste naboland løser utfordringer, særlig på jernbaneområdet. Gjennom denne studieturen fikk vi hentet inn kunnskap som vi håper kan tilpasses norske forhold, og være med på å gi gode løsninger for veifinning, ombordstigning og informasjon. Vi har sett på ulike løsninger rundt tilgjengelighet og universell utforming på stasjoner, tog, buss og metro.

Tilgjengelighet til transport betyr at man legger grunnlaget for inkludering og deltagelse i samfunnet. Kollektivtransportens funksjon i det offentlige rom, blir bare viktigere og viktigere. Derfor må man arbeide aktivt for å sikre god tilgjengelighet for alle. Et eksempel på en tilgjengelighetsløsning kan være en rullestolrampe for å komme inn på toget, mens universell utforming handler om at alle kan komme inn på toget på en likeverdig måte.

Naboene våre har selv et stykke igjen når det gjelder universell utforming, men vi fant flere smarte løsninger på tilgjengelighet som vi mener kan benyttes i Norge. Svenskene viser seg å være svært gode på merking og skilting, mens Danskene har funnet en god rampeløsning på DSB-togene sine. Den beste og mest unike løsningen var en førerløs metro i København med automatiske plattformdører. Dette ga blant annet unik sikkerhet, presisjon på togstopp, perrongens arealeffektivitet, minimalisering av gap/høydeforskjell på perrong/tog, som alle er viktige brukskvaliteter med hensyn til universell utforming.

Les om dette, og andre interessante funn i rapporten her

Tips til Trine

I forbindelse med at Trine Skei Grande fikk jobben som likestillingsminister, og med det ansvar for funkisområdet, har vi bedt folk om å tipse henne om hva hun må rette fokus på i sin nye jobb, gjennom kampanjen@tipstiltrine. Her har vi samlet noen av de lure tipsene.

Etterlysning: Ville ideer!

Har du gode ideer til TV- og radioprogrammer? Bli med på idédugnad med NRK og FFO!  

NRK ønsker å speile hele Norges befolkning, også funksjonshemmede, og inviterer til idédugnad i samarbeid med FFO.

Har du lyst til å være med, send en e-post til cato.lie@ffo.no innen tirsdag 19.02.

Ingen betaling for deltagelse. Det vil bli servert pizza, brus, kaffe og boller.

Tid og sted:
Tirsdag 26.02 kl. 17:00 - 19:30
TV-resepsjonen, NRK Marienlyst


PROGRAM:
16.00 – 17.00: Pizza og brus til de som vil.
17.00 – 17.15: Velkommen v/Siri og Cato
17.15 – 18.15: Kreativt arbeid
18.15 – 18.30: Pause
18.30 – 19.30: Oppsummering
19.30:              Avslutning og takk for innsatsen.

Funksjonshemmedes rettigheter brytes

En fersk rapport fra funksjonshemmedes organisasjoner dokumenterer omfattende menneskerettighetsbrudd i Norge. Rapporten er nå sendt til FN.

Rapporten er utarbeidet i forbindelse med at den norske regjeringen i år skal på høring i FN-komiteen som overvåker konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter (CRPD).

Den opprinnelige rapporten kom først ut i 2015, men er nå oppdatert med ny informasjon og oversatt til engelsk.

Du kan lese rapporten Alternative report to the UN Committee on The Rights of Persons with Disabilities her.

En bred koalisjon står bak rapporten

Bak rapporten står en bred koalisjon bestående av hele 125 organisasjoner, hovedsakelig funksjonshemmedes egne organisasjoner.

Rapporten er nå sendt inn til FN-komiteen som Norge skal i høring til.

I tillegg har vi vært hos Barne- og likestillingsdepartementet, for å informere regjeringen om funnene i rapporten.

Får ikke oppfylt egne rettigheter

Et av de gjennomgående funnene i rapporten er at det for mange funksjonshemmede er stor forskjell mellom å ha rett på papiret og å få rett i praksis. En av grunnene til dette er at det er store kommunale forskjeller.

Rapportens tre overordnede anbefalinger til den norske regjeringen er:

  • Anerkjenne funksjonshemmede som likestilte borgere, med et fullstendig sett av rettigheter og plikter.
  • Innlemme FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter i norsk lov.
  • Avskaffe alle lover som diskriminerer funksjonshemmede, og slik sørge for å sikre retten til selvbestemmelse og muligheten til å få støtte til å utøve rettslig handleevne.

Regjeringen må svare

Regjeringen skal på høring i Geneve om konvensjonen i 25.-26. mars i år. Der vil myndighetene måtte svare på kritiske spørsmål om hva de gjør for å oppfylle funksjonshemmedes rettigheter i Norge.

FFO vil være til stede under høringen.

 

Visste du at FFO driver internasjonalt rettighetsarbeid?

I nesten 20 år har FFO drevet NORAD-finansierte prosjekter gjennom Atlas-Alliansen. Med dette arbeidet ønsker vi å bidra til å bygge stolthet, bevissthet og likeverd for funksjonshemmede i utviklingsland, og samarbeider om dette med paraplyorganisasjoner i Nepal og det sørlige Afrika. Dette kan du også være med på!

21 januar hadde vi besøk av daglig leder Morten Eriksen og politikk- og programrådgiver Anders Hosar, som informerte om Atlas-Alliansen for nye organisasjoner. Atlas-Alliansen har mer enn 30 års erfaring med utviklingsarbeid innen myndighetspåvirkning, skole, helse, rehabilitering, organisasjonsutvikling og levekår. I store deler av verden står funksjonshemmede nederst på rangstigen. De har dårligere skolegang, dårligere helse, og de har store problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Funksjonshemmede er en av verdens mest marginaliserte, diskriminerte og fattige grupper, og organisasjonene i det globale sør har i svært liten grad driftsstøtte fra egne myndigheter.

FFOs prosjekter dreier seg om organisasjonsutvikling/godt styresett og myndighetspåvirkning. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne er et viktig virkemiddel i vårt arbeid med å gjøre søsterorganisasjonene i stand til å oppfordre sine lands myndigheter til å realisere menneskerettighetene. Det største hinderet for inkludering av funksjonshemmede er stigma og negative holdninger i samfunnet.  

I alt 17 norske organisasjoner står bak Atlas-alliansen. De fleste består av medlemmer som selv er funksjonshemmet, kronisk syke eller pårørende. Atlas tilbyr god hjelp til de som vil inn i alliansens  arbeid. Gjennom ulike kurs og inkluderingsnettverk får man de verktøyene man trenger for å sette i gang. Organisasjoner som ønsker å involvere seg må først gå gjennom et mentorprogram. Mentororganisasjonen vil naturlig være en av organisasjonene i alliansen som allerede har erfaring med å drive bistandsprosjekter. Ut over det, er det først å ta kontakt med enten FFOs organisasjons- og utviklingsleder Hanne Witsø, eller Atlas-alliansen.

Her kan du lese mer om:
Levekårsundersøkelsene som SINTEF har gjennomført for FFO,  
National Federation of the Disabled Nepal og Southern Africa Federation of the Disabled.
Southern Africa Federation of the Disabled

Mye FFO-politikk i ny regjeringsplattform

Regjeringen har løftet frem mange av FFOs saker i Granavoldenplattformen.
-Vi er spesielt glad for å se at retten til koordinator og brukerstyrt personlig assistanse (BPA) blir styrket, sier Berit Larsen, interessepolitisk leder i FFO.

FFO ble bedt om å komme med innspill til KrF i forkant av regjeringsforhandlingene, og vi finner igjen mange av sakene vi spilte inn i regjeringsplattformen som nå foreligger.

- For familier med store ansvarsoppgaver for funksjonshemmede barn er en viktig seier at de nå får en koordinatorgaranti. De skal få lovfestet rett til koordinator allerede under svangerskapet, så de kan tilbys veiledning og støtte når den trengs aller mest. Alt for mange familier forteller om en kamp for å orientere seg i et ukjent landskap, for å bli forstått og få det barna deres og de selv trenger.

-Med en koordinator blir deres hverdag enklere, og de kan konsentrere seg mer om det de ønsker – å ta vare på barna sine, sier Larsen.

- Vi er også glad for at regjeringen har gitt BPA et løft. Det slås fast at det skal defineres som et likestillingsverktøy, og ikke en helseordning, og at innvilgelse av timetall for BPA skal være en faglig vurdering og ikke avhengig av god eller dårlig kommuneøkonomi. Dersom man først har fått innvilget BPA opphører ikke dette lenger når man fyller 67 år. Regjeringspartiene slår også fast at flytting mellom kommuner ikke lenger skal kunne påvirke timetallet.

Regjeringen sier den skal gjennomføre en NOU for å sikre at ordningen fungerer etter hensikten. FFO forventer at vi får en plass i denne utredningen.

- Det viktige med BPA-ordningen er ikke bare at den gir enkeltmennesker praktisk hjelp i hverdagen, men at den muliggjør at mennesker med funksjonsnedsettelser blir likestilte borgere, med samme mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med andre, sier Larsen.


Likeverdsreform

KrF har fått gjennomslag for sin likeverdsreform, der målet er å gjøre det enklere for familier som venter eller allerede har barn med spesielle behov. En del av dette er å sette ned et offentlig utvalg som skal utrede hvordan vi kan sikre et samfunn som gir rom for mangfold og annerledeshet. FFO forventer at vi får en plass også i dette utvalget.

Andre viktige saker for funksjonshemmede og kronisk syke er i plattformen er: 

  • Boligtilbud for personer med nedsatt funksjonsevne og et pålegg til kommunene om å tilrettelegge og sikre overgangen fra barndomshjem til egen bolig
  • Flere varig tilrettelagte arbeidsplasser skal tilbys
  • Tiltak for at flere med nedsatt funksjonsevne skal inkluderes i arbeidslivet, blant annet økt bruk av lønnstilskudd og arbeidstrening i ordinære virksomheter
  • Gjeldende handlingsplan for universell utforming skal evalueres og ny etableres i 2020
  • Beholde pleiepengeordningen som en tidsubegrenset ytelse
  • Utarbeiding av en pårørendestrategi

-Vi deltar gjerne i arbeidet med utarbeiding av pårørendestrategien, sier Larsen.
 

Hva vi savner

Selv om FFOs saker er mer synlige i denne regjeringsplattformen enn i Jeløyaplattformen, er det noe vi savner:

-I avsnittet om likestilling er det ingen referanser til Strategiplanen for likestilling av personer med nedsatt funksjonsevne som kom i desember. Det er underlig. Men når arbeidet med handlingsplanen for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse skal i gang i vår er det mye i plattformen som må tas videre der, sier Larsen. 

-«Veikart skole» nevnes ikke i kapittelet om kunnskap og integrering, og i likhet med Frivillighetsmeldingen nevnes ingen ting om rettighetsfesting av full momskompensasjon for frivillige organisasjoner.

Her kan du lese hele Regjeringsplattformen. 

 

Veien mot universelt utformede skoler

Opplæringsloven slår fast at alle barn har rett til å gå på sin nærskole, og et bærende prinsipp er at alle elever skal inngå i klassefellesskapet. En kartlegging fra 2013 viser likevel at 80 prosent av grunnskolene er utilgjengelige for bevegelseshemmede.

Skolene hadde betydelige fysiske barrierer slik at bevegelseshemmede elever ble utestengt. Videre viser det seg at hele 3 av 10 nybygde undervisningsbygg ikke er universelt utformet.

 - Det er et lovbrudd etter plan- og bygningsloven, det er uholdbart og bidrar til at samfunnsskapte barrierer opprettholdes, sier Cato Lie, seniorrådgiver i FFO. 

«Det er lovbrudd etter plan- og bygningsloven, det er uholdbart og bidrar til at samfunnsskapte barrierer opprettholdes» 

Artikkel 24 i FN-konvensjonen om rettighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne fastslår at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til utdanning og et inkluderende utdanningssystem på alle nivåer.
-Norge har forpliktet seg til å sikre at retten til inkluderende utdanning og et tilgjengelig læringsmiljø sikres. At skolene ikke er tilgjengelige for alle, fører til at elever blir ekskludert fra nærskolen og deltagelse i det lokale fellesskapet, sier Lie.
 

En inkluderende skole er en skole der alle barn har sin naturlige plass i en vanlig klasse. Dette er grunnleggende for at elever med funksjonsnedsettelse skal være likestilt i skolen, og senere kunne leve et likestilt liv med samme muligheter for jobb, bolig, fritid og levekår som andre.  

-For disse elevene handler det om universell utforming, individuell tilrettelegging, tilrettelegging av undervisning og pensum, og undervisning sammen med klassen som hovedregel. Når segregerte ordninger velges, må det være fordi det er til elevens beste, både faglig og sosialt, sier Lie. 


Universell utforming er lønnsomt

Universell utforming av grunnskolen lønner seg. Det viser en samfunnsøkonomisk analyse som nylig ble lagt fram av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Utredningen er gjennomført av Oslo Economics og Vista utredning. Analysen bygger på Veikartet Universelt Utformet nærskole 2030, som viser hvordan målet kan nås gjennom en systematisk og trinnvis gjennomføring av tiltak.

Skolen er både en undervisningsarena, en arbeidsplass og en viktig møteplass i nærmiljøet. Den samfunnsøkonomiske analysen viser entydig positive nyttevirkninger. Det er sannsynlig at nytten overstiger kostnadene og anbefalingen er at veikartet gjennomføres. 

I Jeløya-erklæringen står det at regjeringen vil arbeide videre med et universelt utformet samfunn, og spesielt prioritere skoler og undervisningsbygg. 

-Veikartet og den samfunnsøkonomiske analysen viser at det er mulig å nå målet om universell utforming av grunnskolen innen 2030 dersom den politiske viljen er til stede, sier Lie.
 

Nytt Samarbeidsutvalg for veikart skole

Sentrale brukerorganisasjoner har etablert et Samarbeidsutvalg for oppfølging av veikart for universell utforming av skolen. Samarbeidsutvalget er et uformelt forum hvor aktører fra det sivile samfunn jobber for at de foreslåtte aktivitetene i veikartet gjennomføres etter planen.  

Aktører som er aktive i samarbeidsutvalget er:
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Norges Handikapforbund (NHF)
Unge Funksjonshemmede
Norges Handikapforbund Ungdom (NHFU)
HLF Hørselshemmedes Landsforbund
Norges Blindeforbund (NBF)

 

Ønsker økt kunnskap om status og strategi for veikartarbeidet

Samarbeidsutvalget ønsker å gjennomføre en konferanse for å stake ut den videre kursen for oppfølging av veikart for universell utforming av grunnskolen innen 2030. Målet med konferansen er
å bidra til økt kunnskap om status for arbeidet med universell utforming av grunnskoler blant aktuelle aktører, samt å utarbeide en strategi for hvordan organisasjoner i Samarbeidsutvalget kan bidra mest mulig effektivt og målrettet i det videre arbeidet for universell utforming av grunnskolen innen 2030.

Arrangementet skal være en dialogkonferanse for relevante aktører innen universell utforming av grunnskolen. Dialogen skal munne ut i en strategi for hvordan organisasjoner i Samarbeidsutvalget kan bidra mest mulig effektivt og målrettet i det videre arbeidet med oppfølging av veikartet for universell utforming av grunnskolen.

Utgangspunktet for dialogen er:
-       Regjeringens handlingsplan for universell utforming 2015-2019 (BLD)
-       Rapport: Handlingsrom for et universelt utformet samfunn (Bufdir)
-       Veikart universelt utformet nærskole 2030 (Bufdir)
-       Samfunnsøkonomisk analyse av universelt utformet grunnskole i 2030 (Oslo    Economics)

Cato Lie, FFOs seniorrådgiver på området universell utforming, vil lede arbeidet med arrangementet og strategien, med bistand fra alle organisasjoner som deltar i Samarbeidsutvalget og FFOs sekretariat.

 

 

Lite ambisiøs strategi

- Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelser var vel som forventet. Vi hadde gjerne sett at den var mer konkret og hadde høyere ambisjoner, men planen er et godt utgangspunkt for arbeidet med den tilhørende handlingsplanen som skal i gang rett over nyttår, sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO.

Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelser ble presentert av likestillingsminister Linda Hofstad Helleland onsdag 19.12.

Likestillingsloven er 40 år i 2019. Mye gjenstår før funksjonshemmede er likestilt med den øvrige befolkningen. Norge har forpliktet seg til seg å sikre full likestilling for funksjonshemmede gjennom FNs konvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). 40-års jubileet vil være en gyllen anledning for regjeringen til å vise ambisjoner og handlekraft på området.

- Strategiplanen har satt tonen for et paradigmeskifte. At vi nå snakker om funksjonshemmedes rettigheter i et likestillingsperspektiv og ikke først og fremst i et tjeneste- og omsorgsperspektiv er en viktig og nødvendig endring, sier Elvestad.

Ni departementer har skrevet under på strategiplanen, noe som forplikter, i følge Helleland.
- Vi vil følge opp status på de ulike målområdene i vår dialog med de andre departementene.

FFO, SAFO og Norges Handikapforbund har gitt innspill underveis i utformingen av strategien, noe Helleland nevnte spesifikt i sin presentasjon:

- Det er første gang Barne- og likestillingsdepartementet jobber så tett med brukerorganisasjoner i utformingen av et strategidokument. Erfaringen har vært udelt positiv, og noe vi vil ta med oss videre, sier Helleland.

-Vi håper på et godt samarbeid med departementet også i utformingen av den kommende handlingsplanen. Forhåpentligvis vil handlingsplanen bli mer konkret og sette spor i statsbudsjettet for 2020, noe Helleland også antydet, sier Elvestad.

 

Funksjonshemmede kastet ut av IA-avtalen

-Vi er skuffet over at funksjonshemmede er tatt ut av den nye IA-avtalen. Det betyr at partene i arbeidslivet ikke lenger vil forplikte seg til å ansette mennesker med nedsatt funksjonsevne, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

-Funksjonshemmede er verken blitt hørt eller involvert i arbeidet med den nye IA-avtalen. At vi nå har falt helt ut av avtaleteksten, er et signal fra partene i arbeidslivet om at sysselsetting av mennesker med nedsatt funksjonsevne er først og fremst statens ansvar. IA-avtalen er ryggraden i partssamarbeidet i arbeidslivet. At vi ikke er nevnt i avtaleteksten er derfor et skritt tilbake for likestilling av funksjonshemmede i arbeidslivet, sier Elvestad.

Arbeidsløsheten blant funksjonshemmede øker. SSBs arbeidskraftundersøkelse viser at kun 43,9 prosent av funksjonshemmede var i arbeid 2. kvartal 2018. 85 000 arbeidsløse funksjonshemmede ønsker seg inn i arbeidslivet. 

-Ett av målene i den forrige IA-avtalen var å øke sysselsettingen blant personer med nedsatt funksjonsevne, noe som ikke har skjedd. Vi tror likevel IA-avtalen er et viktig redskap for å få dette til, og er skuffet over at partenes «svar» på manglende måloppnåelse er å utelukke funksjonshemmede helt fra avtaleteksten heller enn å sette nye ambisiøse mål, sier Elvestad.

 

 

 

Går av i protest

Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Sande kommune går av i protest.

Rådet har jobbet i en årrekke for å få til brukermedvirkning som kan leve opp til kravene i "Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m."
I et brev til ordføreren i Sande skriver lederen av rådet, Claes Gilljam, at arbeidet har vært særdeles krevende og gitt liten avkastning:

-Vi har blant annet bedt om brukermedvirkning i arbeidet inn mot en kommunesammenslåingen med Holmestrand, hvor vi har henvist til gjeldende lovverk og rundskriv om brukermedvirkning, uten at det har blitt tatt til følge. Rådet har gjentatte ganger ytret ønske om å uttale seg om BPA-tjenesten i
kommunen og i arbeidet inn i den nye kommunen, uten at det har blitt tatt hensyn til, skriver Gilljam. 

Les hele brevet til ordføreren her.

Juleros til Steinkjerfestivalen

Steinkjerfestivalen får velfortjent Juleros fra FFO 2. uken i desember for sitt dedikerte arbeid for å tilrettelegge festivalen for mennesker med funksjonsnedsettelser. 

Festivalen har blant annet ansatt en egen tilgjengelighetsansvarlig og har utarbeidet en handlingsplan for tilgjengelighet.

- Det er veldig hyggelig med juleros fra FFO. I denne sammenhengen vil jeg gjerne trekke frem tilgjengelighetsansvarlig Marit Rikstad, som jobber dedikert for å bedre tilgjengeligheten for festivalen. Steinkjerfestivalen skal være en arena for alle sier vi, og derfor er dette viktig satsningsområde for hele organisasjonen, sier festivalsjef Svein Bjørge.

-Arbeidet Steinkjerfestivalen gjør for å bedre tilgjengeligheten for mennesker med funksjonsnedsettelser er forbilledlig. Vi håper det kan være til inspirasjon også for andre kulturarrangører, sier generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Lilly Ann Elvestad.

Arbeidet festivalen gjør for å bedre tilgjengeligheten legges merke til også av andre. Fredag 14.12 mottar også Steinkjerfestivalen «tilgjengelighetsmerket» fra Norske Konsertarrangører. Merket er ny en sertifiseringsordning for kulturarrangører som har god tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og god tilrettelegging av arbeidsoppgaver for frivillige med funksjonsnedsettelse. Kriteriene er utarbeidet i tråd med innsatsområdene i Tilgjengelighetshåndboka

Festivalen har nettopp fått vite at de også får kr. 10 000,- fra «Tildelingsutvalget for prosjektet Tilgjengelighet Kultur-Norge» i Norske Konsertarrangører (NKA).
- Dette er midler vi da skal bruke på å ytterligere tilrettelegge festivalen for alle de som har et ekstra behov for tilgjengelighet, sier Bjørge.

 Om kampanjen «Velkommen inn?»:

Hver fredag i desember vil Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon dele ut juleros til en aktør som har gjort det lille ekstra for å bedre tilgjengeligheten for funksjonshemmede og mennesker med kroniske lidelser. Vinnerne får et diplom og heder og verdighet i sosiale medier.

Desember er tiden for kafé- og restaurantbesøk, julegavehandel og vennetreff. For mennesker med funksjonsnedsettelser eller kroniske lidelser kan julemåneden fort by på mange uønskede opplevelser: trapper eller forhøyninger som gjør det umulig å komme inn, handicaptoaletter som brukes som lagre, tepper og julepynt som utløser allergier, restauranter med en akustikk som gjør det umulig for hørselshemmede å delta i samtalen, dørvakter som forveksler CP eller MS med promille. Listen er lang! 

Forslag til kandidater kan sendes inn til og med onsdag 19. desember.

 

Konfirmert i bassenget

FFOs første juleros går til presten Christian Siejak i Borgund menighet i Ålesund. Han får julerosen for sin fleksibilitet og sporty innstilling i forbindelse med Sander Baleviks konfirmasjon i 2017.

- Sander har tung autisme og blir fort urolig i sammenhenger med mye mennesker. Da han skulle konfirmeres skjønte vi at vi måtte finne en alternativ form som passet han, forteller Hege Balevik, mor til Sander.

Sander er veldig glad i å bade, og da de foreslo for presten Christian Siejak at han kunne trekke i badebukse og konfirmere Sander i svømmebassenget i Langevåg, var han ikke vond å be. 

- Det var helt normalt å gjøre. Vi har ofte å gjøre med barn med spesielle behov, og er vant til å tilrettelegge, sier den sporty presten. Men han innrømmer at det var første gang han konfirmerte noen i et svømmebasseng.

For Sander og familien Balevik ble konfirmasjonen en fin opplevelse. Selskapet ble holdt på Alexandra hotell i Loen i etterkant. Hege har like godt nominert hotellet også for FFOs juleros:

- På Alexandra får vi samme rom hver gang, et rolig bord, alt vi spør om og masse forståelse for vår autistiske sønn. De er kjempeflinke og servicemindede, sier Hege.

- Vi blir glade av å høre slike historier. Det viser hvor langt man kommer med en positiv innstilling og en god vilje! Det er ikke alltid de store investeringene som skal til for å tilrettelegge på en god måte. Vi gratulerer Siejak og håper julerosen vil være til inspirasjon for å møte konfirmanter på den samme måten også i årene fremover, sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO.

 Bildetekst: "Det var helt naturlig for meg å si ja til familiens ønske om å konfirmere Sander i svømmebassenget," sier presten Christian Siejak.

Foto: Privat

Om "Velkommen inn?" 

Hver fredag i desember vil Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon dele ut juleros til en aktør som har gjort det lille ekstra for å bedre tilgjengeligheten for funksjonshemmede og mennesker med kroniske lidelser. Vinnerne får et diplom og heder og verdighet på FFOs Facebookside.

Desember er tiden for kafé- og restaurantbesøk, julegavehandel og vennetreff. For mennesker med funksjonsnedsettelser eller kroniske lidelser kan julemåneden fort by på mange uønskede opplevelser: trapper eller forhøyninger som gjør det umulig å komme inn, handikaptoaletter som brukes som lagre, tepper og julepynt som utløser allergier, restauranter med en akustikk som gjør det umulig for hørselshemmede å delta i samtalen, dørvakter som forveksler CP eller MS med promille. Listen er lang!  

Forslag til kandidater kan sendes inn til og med onsdag 19. desember.

 illustrasjonsbilde Velkommen inn, FFOs adventskampanje 2018

 

 

Hvordan kan kollektivreisen bli bedre?

Ruter ønsker å arbeide for forbedret tilgjengelighet i kollektivtrafikken i Oslo/Akershus. I forbindelse med dette gjennomføres en markedsundersøkelse, der vi har stort behov for innspill fra personer med funksjonsutfordringer. Ved å delta i undersøkelsen gir du ditt viktige bidrag til et forestående arbeid for å gjøre kollektivreiser til en bedre opplevelse for alle. 

 

Det vil ta deg rundt 10 minutter å besvare undersøkelsen. Alle som deltar er med i trekningen av 2 Universal gavekort a 1000 kr.- Alle svar behandles konfidensielt.

Her kan du delta i undersøkelsen.

 

Bra med satsing på TT-ordningen og ressurskrevende tjenester

-Vi er glade for å se et løft i bevilgningene til nasjonal TT-ordning og de ressurskrevende tjenestene i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og KrF, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).

I budsjettforliket er den nasjonale TT-ordning utvidet med 45 millioner. I dag omfatter den såkalte «nasjonale ordningen» kun 8 fylker. I budsjettet fremgår det også at staten skal dekke en større del av kostnadene for personer med behov for mange tjenester, de såkalte ressurskrevende tjenestene, da innslagslagspunktet for når staten tar over regningen blir satt ned.

-Dette er innspill vi har gitt til Stortinget i forbindelse med budsjettarbeidet, og midler som kan gjøre det mulig for flere å leve verdige liv, sier Elvestad.

FFO er også svært positive til at regjeringen nå vil utrede BPA-ordningen (brukerstyrt personlig assistanse) for å se hvordan ordningen kan fungere som et verktøy for likestilling.

 

Budsjettendringer vi har notert oss:

Tilskudd Tiltak for bedre levekår og livskvalitet for personer med nedsatt funksjonsevne: + 5 millioner Tilskuddsordning levekår og livskvalitet for personer med nedsatt funksjonsevne: + 1 mill. Grunnstøndag ekstrautgifter for glutenfritt kosthold: + 200 mill.
Bilstønad gruppe 2: +32 mill.
Rekruttering av fastleger: + 25 mill.
Redusert innslagspunkt ressurskrevende tjenester: + 325 mill.
Nasjonalt eldreombud, halvtårsvirkning: + 14 mill.
Økt bemanning i helsestasjon og skolehelsetjenesten: +100 mill.
MVA-kompensasjon for frivillige: + 50 mill.
KABB, reversere kutt: + 3,5 mill.
Forsøksordninger med nye tiltak for ungdom som står utenfor arbeidslivet (Venneslabroen): + 2,9 mill.
VTA (Varige tilrettelagte arbeidsplasser) 44,5 mill.
Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov: + 45 mill.

Her kan du lese hele budsjettforliket

Hvordan kan Ruter bli mer tilgjengelig?

Bli med på Ruters undersøkelse om tilgjengelighet!

Ruter ønsker å arbeide for forbedret tilgjengelighet i kollektivtrafikken i Oslo/Akershus. I forbindelse med dette gjennomføres en markedsundersøkelse, der vi har stort behov for innspill fra personer med funksjonsutfordringer. Ved å delta i undersøkelsen gir du ditt viktige bidrag til et forestående arbeid for å gjøre kollektivreiser til en bedre opplevelse for alle. 

 

Det vil ta deg rundt 10 minutter å besvare undersøkelsen. Alle som deltar er med i trekningen av 2 Universal gavekort a 1000 kr.- Alle svar behandles konfidensielt.

Her kan du delta i undersøkelsen.

Tid for et uføreløft

Omfordeling av statens inntekter kan gjøre underverker for noen uten at andre merker det. Vi mener det er på tide å gi minstemottakerne av uføretrygd et realt løft!

Helt ærlig – hvor godt vil du merke et skattelette på 400 kroner i året? For 400 kroner får du  4 kaffe latte, ca. 6 sjokoladeplater eller 2-3- flasker vin. I forslaget til statsbudsjett for 2019 foreslår regjeringen en skattelette fra ca. 200 kroner for de med inntekt mellom 150 000 og 600 000 til ca. 1200 kroner for de med over én million i inntekt. Med et snitt på 400 kroner i skattelette utgjør det over 1,1 milliard kroner, med utgangspunkt i en arbeidsstyrke på 2,8 millioner personer. Når man smører et gode ut over et stort antall mennesker får det marginal effekt for den enkelte samtidig som kostnaden blir stor. Hva med å heller prioritere de som faller utenfor arbeidslivet og som ikke har utsikter til inntektsøkning i uoverskuelig fremtid?

Gjelder ikke så mange

Blant mottakerne av uføretrygd fikk ca. 67 500 personer såkalt minsteytelse i 2017. Det er kort sagt mennesker som ikke har hatt lønnsinntekt i særlig grad før de ble uføre. For enslige minstemottakere utgjør uførestønaden i dag ca. 240 000 kroner før skatt. De med ung uføretrygd får ca. 18 000 kroner mer per år. De færreste av dem er «giddalause snyltere», som de ofte får høre. De kan ha vært utsatt for ulykker, alvorlig sykdom eller ha medfødte utfordringer som nedsatt funksjonsevne eller utviklingshemminger før de fylte 26 år. Det kunne vært deg eller meg, dine barn eller mine barn.

Åtte caffe latte til deg eller middag hver dag til meg

Liten omfordeling kan gi stort løft

I fjor foreslo Ap å løfte minstesatsen i uføretrygden med 4000 kroner, men fikk ikke gjennomslag for det. Kun minstepensjonistene fikk et velfortjent løft. Nå mener vi det er på tide å løfte alle som lever på minstesatsen, inkludert de unge uføre. 4000 kroner er et bra utgangspunkt, men for å sette ting i perspektiv; dersom regjeringen trakk forslaget om skattekutt og heller brukte den milliarden det utgjør på minstemottakerne av uføretrygd, ville pengene utgjøre ca. 16 000 kroner per hode. En liten omprioritering som ikke ville merkes for folk flest, men som kunne gi de aller fattigste i blant oss en ny hverdag. 

Ønsket om sosial likhet har hatt solid grunnfeste i Norge. Det er ingen selvfølge at det vil forbli slik, solidaritetstanken er under press. Flere mål på ulikhet viser at forskjellene i Norge øker. Ifølge statistikk på inntekt og formue er de rikeste i ferd med å dra i fra resten av befolkningen. I følge SSB sier om lag 670 000 nordmenn – 13 prosent av befolkningen – at de synes det er vanskelig å få endene til å møtes. «Goder» som å spise middag hver dag, gå på kino eller gå til tannlegen er utenfor rekkevidde for mange av minstetrygdmottakerne.

 En tur på byen for deg eller middag hver dag for meg

Et sivilisert samfunn bør ha råd til å løfte de fattigste

Personer med uføretrygd har ofte en opphoping av levekårsutfordringer i tillegg til helseproblemer og funksjonsnedsettelser. Å gi uføre på minsteytelse litt bedre økonomi er å gi en svært utsatt gruppe i samfunnet mulighet til bedre livskår. Det må vi som et sivilisert samfunn ta oss råd til. Det er ikke så mange det gjelder!

 

Følg FFO på Facebook
Følg FFO på Twitter
Følg FFO på Instagram
Følg FFO på Youtube


 

Uføretrygdens minstesats må heves

Ett av hovedpunktene for FFO på høring med Finanskomiteen om forslaget til statsbudsjett for 2019, var at uføretrygdens minstesats må heves. Mer til de som har minst!

Funksjonshemmedes menneskerettigheter i Norge

Regjeringen må svare på FN-komitéens spørsmål om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. FFO har koordinert arbeidet i Norge.

Den 25. og 24. mars 2019 skal den norske regjeringen for første gang utspørres av FN-komiteen som overvåker konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). For kort tid siden ble spørsmålene fra FN-komitéen til regjeringen offentliggjort, og det er en lang liste av temaer som regjeringen må svare på.

 Her er spørsmålene fra komiteen som regjeringen må svare på

Hva har skjedd til nå? 
Norge ratifiserte konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i 2013, og den norske stat oversendte sin første rapport til FN i juli 2015. Samme år utarbeidet organisasjonene i Norge en skyggerapport for å gi vårt bilde av menneskerettssituasjonen for funksjonshemmede i Norge. Utspørringen av Norge har imidlertid latt vente på seg. Men for noen dager siden ble det klart. Den 25. og 26. mars 2019 skal den norske regjeringen for første gang utspørres av CRPD-komitéen. Spørsmålene som FN-komitéen vil at regjeringen skal svare på finner du på FN sine nettsider


FFO har koordinert arbeidet i Norge
For at FN skal få best mulig kunnskap om situasjonen for funksjonshemmede i de enkelte land, utarbeider det sivile samfunn en skyggerapport som FN får i tillegg til regjeringens rapport. Skyggerapporten skal peke på kritikkverdige forhold og utfordringer i Norge - enten det gjelder lovgivning eller praksis som ikke er i tråd med CRPD. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) har koordinert arbeidet med skyggerapporten på vegne av det sivile samfunn. Flere organisasjoner både i og utenfor FFO har deltatt aktivt i en arbeidsgruppe for å utarbeide rapporten og for å lage innspill ('list of issues') som FN burde spørre den norske regjeringen om.

 Som et ledd i arbeidet har FFO arrangert seminarer og annet informasjonsarbeid knytte til CRPD herunder heftet «Bli kjent med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne». 

 Første utgaven av skyggerapporten ble overlevert Regjeringen den 3. desember 2015. I forbindelse med at Norge nå skal utspørres, pågår det nå et intenst arbeid med å oppdatere skyggerapporten som ble utarbeidet i 2015. Koalisjonen skal levere en oppdatert versjon til FN før den norske regjeringen skal utspørres.  
 

Sivilt samfunn ga innspill til FN

I slutten av september 2018 reiste en stor delegasjon av norske organisasjoner til FNs hovedkvarter i Genève for å gi innspill til CRPD-komitéen. Vi reiste som representanter for koalisjonen for å holde innlegg om Norges hovedutfordringer og svare på spørsmål fra FN-komitéen. Likestillings- og diskrimineringsombudet og Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter var også til stede. I forkant og etterkant av utspørringen hadde vi møter med andre organisasjoner, komitémedlemmer og ansatte hos FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR).

 

Hvilke spørsmål er tatt opp av organisasjonene?  

FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) er enda ikke inkorporert i norsk lov på lik linje med andre menneskerettighetskonvensjoner. Og tilleggsprotokollen som gir enkeltpersoner klagerett er heller ikke ratifisert. I tillegg har den norske regjeringen gjort tolkningserklæringer som begrenser CRPDs betydning. Organisasjonene mener dette kombinert med lite kunnskap om konvensjonen både i tjenesteapparatet, politikere og hos folk flest gir CRPD en svak stilling i norsk rett. Dette var noe av det sivilt samfunn tok opp da vi ga FN innspill i september. Andre sentrale temaer var tilgjengelighet og universell utforming, mangel på sanksjoner ved diskriminering, institusjonalisering og boligpolitikk, utdanning, vergemål og selvbestemmelse samt tvang mot personer med utviklingshemming og psykososiale funksjonsnedsettelser.

 

Hva skjer videre?

I slutten av mars reiser regjeringen til Genève for å bli hørt av FN-komitéen med delegater fra koalisjonen som spente tilhørere. Vi venter spenning på Norges svar til FN og CRPD-komitéens konklusjoner. Sistnevnte vil være et viktig verktøy i det videre arbeidet for å sikre funksjonshemmedes likestilling og rettigheter i det norske samfunnet. Disse vil være sentrale tema, når Norge høsten 2019 får besøk av FNs spesialrapportør for funksjonshemmedes rettigheter Katalina Devandas Aguilar.

 Bilde av  den norske delegasjonen til FN høringen om CDPR høsten 2018 

Hvem står bak skyggerapporten?

Bak den norske skyggerapporten står tre paraplyorganisasjoner for funksjonshemmede:

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
  • Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)
  • Unge Funksjonshemmede

I tillegg er det 10 andre organisasjoner eller paraplyer som står bak herunder Atlas-alliansen og Redd Barna. Til sammen er vi mer enn 150 organisasjoner fra det sivile samfunn som danner koalisjonen som står bak skyggerapporten i Norge.

 Spesialrapportørene har egen FB-side, følg de her!

 

En ekskluderende velferdssatsing

Vi berømmer regjeringen for å tilrettelegge for å få flere i arbeid. Likevel finner vi liten grunn til fest i forslaget til statsbudsjett for 2019. Funksjonshemmede og kronisk syke har blitt usynlige.

-Budsjettet for et «bærekraftig velferdssamfunn» er ikke bærekraftig for alle, sier Eva Buschmann, styreleder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.

Her er noen eksempler:

Bostøtte: Nye uføre vil falle utenfor ordningen

Regjeringen foreslår at kompensasjonsordningen for uføre som mottok bostøtte før uførereformentrådte i kraft 1. januar 2015, gjøres varig. Uføre som fikk bostøtte etter 2015 faller dermed utenfor ordningen.Dette er bra for dem som får en permanent løsning, men hjelper ikke de som ikke er inkludert. Spesielt går det ut over unge uføre. FFO mener det bør etableres en permanent ordning med egne inntektsgrenser for uføre med bostøtte. Spesielt haster det med å få vedtatt en egen bostøtteordning for unge uføre.

 

Tannhelse: Tannhelseregningen sendes til pasientene

Regjeringens forslag til økning av stønad til tannbehandling innebærer en reell kostnadsøkning for pasientene. Den foreslåtte stønadsøkningen på i gjennomsnitt 1,7 prosent er noe lavere enn forventet pris- og kostnadsvekst. Takstene for stønad for undersøkelser hos tannpleier, tannlege og tannlegespesialist blant annet, foreslås nedjustert med i gjennomsnitt 5 prosent. Til sammen utgjør det en innsparing på 33,7 millioner kroner i folketrygden. «Innsparingen» betyr i realiteten at kostnaden lempes over på pasientene.

 

Manglende ambisjoner om TT-Ordningen

Regjerings foreslåtte tilskudd til TT-ordningen dekker videreføring av ordningen på samme nivå som i 2018. For at ordningen skal bli nasjonal må tilskuddene økes og flere fylker inkluderes.

 

Satsing på en tilgjengelig skole stopper opp?

Hele 80 prosent av norske skoler er ikke tilgjengelige for elever med funksjonshemming. Dette er et likestillingsproblem. I 2018 kom forslag til en nasjonal plan for å oppgradere alle grunnskolenes bygg og uteområder (Veikartprosjektet), slik at alle barn kan gå på sin nærskole innen 2030. Første skritt i planen er kartlegging som skal være ferdig i 2020. Det er ikke satt av midler til dette i budsjettforslaget. Uten midler til karlegging stiller vi oss undrende til hvordan vi skal nærme oss målet om tilgjengelige og universelt utformede skoler.

 

Innsats for utsatte barn og familier

Vi heier på regjeringens innsats mot barnefattigdom, men savner konkrete tiltak for familier med barn med nedsatt funksjonsevne. Her er det lite å hente i årets budsjettforslag.

 

 Utfordrer opposisjonen

I FFOs velgerguide fikk KrF terningkast 6 for sin politikk på områder som gjelder kronisk syke og funksjonshemmede. Politikk og tiltak som vil sikre like muligheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne får bred plass i KrFs partiprogram. I forslaget til statsbudsjett har KrF mye å kjempe for. Vi krysser fingrene og oppfordrer KrF til å være tro sitt partiprogram, og utfordrer opposisjonspartiene SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet til å sikre hverdagen til kronisk syke og funksjonshemmede i budsjettforhandlingene.

 

Se våre krav til statsbudsjettet 2019

Politikere og forskning støtter FFOs standpunkt

Forslagene om å fjerne retten til spesialundervisning engasjerer! Flere politikere har tatt standpunkt mot regjeringens endringsforslag og over 9000 mennesker viser sin støtte til FFOs kampanje La Stå.

Til sammen 50.000 norske skolebarn er avhengige av spesialundervisning i dag, men den retten foreslår professor Thomas Nordahl, som leder en regjeringsoppnevnt gruppe, at skal fjernes.

Når man foreslår å fjerne denne rettigheten, blir konsekvensen at man fjerner en sikkerhet til de som er avhengig av hjelpen. Uten retten mister du rettsikkerheten og muligheten til å klage og i forlengelse søke om erstatning for tapt skolegang.

  

Politikerne melder seg på debatten

De to sakene som var viktigst for FFO under Arendalsuka var at retten til spesialundervisningen består, og at Statped fortsatt skal finnes som nasjonalt kompetansemiljø. Gjennom debattene organisert av FFO, Unge funksjonshemmede og Statped fikk vi en trygghet på at forslagene fra Nordahlsutvalget ikke vil gå igjennom. SV, Ap, SP og Frp har tatt standpunkt mot forslaget både under debattene og i media i ettertid, mens Høyre og KrF ikke har kunnet gi en avklaring.

Kunnskaps- og integreringsminister, Jan Tore Sanner, har uttalt at han ikke vil gjøre noe før han er sikker på at det vil bedre situasjonen for de 50 000 barna som er avhengige av spesialundervisning. FFO forventer at vi vil bli hørt i utarbeidelsen av stortingsmeldingen på dette området som skal komme høsten 2019.

Les Arbeiderpartiets standpunkt her.

FFO sitt standpunkt fikk også støtte av Jan Tøssebro, forsker ved NTNU. Tøssebro understrekte at Nordahls forslag som skal minske segregering i skolen, faktisk kan gi økt ekskludering. Når barna som er avhengig av spesialundervisning ikke blir fanget opp, kan de falle gjennom og ikke lære det de skal for å få et vitnemål. De havner utenfor. Tøssebro fremhevet også at spesialundervisning kan skje på en inkludert måte, i klasserommet.

 

Vi kan ikke vente til 2019

Saken avgjøres ikke før stortingsmeldingen kommer i 2019. Det mener FFO er for lenge å sette saken på vent. Spørsmålet er hva som kan gjøres før dette. Høyre viser til at de nå gjennomfører et kompetanseløft for lærere og at de satser på tidlig innsats.

Arbeiderpartiet har vært på banen og vil ha øremerking av penger til skolehelsetjeneste, noe FFO har bedt om lenge. De vil også innføre en lese-, skrive- og regne garanti innen 4. klasse.

Fokus på å styrke spesialundervisningen

Spesialundervisningen fungerer ikke godt nok i dag, men løsningen er ikke å fjerne retten. Dette kommer ikke elevene til gode. FFO anbefaler at støtteapparatet styrkes. Vi må bygge et lag rundt elevene som består av flere fagprofesjoner, som kan hjelpe elevene med ulike ting de sliter med. Da kan de pedagogiske ressursene målrettes mer mot de som trenger det mest. Statped må bestå, og spisses mot kompetansetjenester og forskning på spesialpedagogiske felt. Flyttes PP-ressursene inn i hver enkelt kommune og Barnehage/skole, vil spesialpedagogene miste sin faglige uavhengighet og vi tror kompetansen de innehar vil smuldres opp. Retten til spesialundervisning fungerer når undervisningen er god, og den fungerer ikke når den er dårlig. Det er ingen begrunnelse for å fjerne retten, men heller å styrke den.

Et likeverdig opplæringstilbud for barn og unge med funksjonshemninger og kroniske sykdommer må sikres i praksis!

FFO Finnmark søker Fylkessekretær

Vår fylkessekretær går fra nyttår ut i barselpermisjon og vi søker derfor en vikar i 40 % stilling. Vikariatet vil vare frem til 1. desember 2019.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er en paraplyorganisasjon av funksjonshemmedes organisasjoner i Norge. Samarbeidet bygger på et felles mål om et solidarisk samfunn der funksjonshemmede har likeverdig muligheter til å delta på alle samfunnsområder.

82 medlemsorganisasjoner står tilsluttet FFO og til sammen har de rundt 335 000 enkeltmedlemmer. FFO representerer mennesker som lever med ulike funksjonshemninger og kroniske sykdommer.

FFOs oppdrag er å fremme felles interessepolitiske saker som er viktige for mennesker som lever med funksjonshemning og kronisk sykdom og deres pårørende. Dette arbeidet berører de fleste samfunnsområder.

Til FFOs fylkeslag i Finnmark søker vi nå en

Fylkessekretær – vikariat

FFO Finnmark arbeider for å realisere FFOs strategi og målsettinger lokalt i Finnmark gjennom aktiviteter og samarbeid med helseforetak, fylkeskommunen, kommuner, andre offentlige instanser medlemsorganisasjonene og andre.

Vår fylkessekretær går fra nyttår ut i barselpermisjon og vi søker derfor en vikar i 40 % stilling. Vikariatet vil vare frem til 1. desember 2019.

Arbeidsoppgavene vil omfatte blant annet:

  • sekretær for styret
  • tilrettelegging og forberedelser av styremøter, AU-møter, årsmøte m.fl.
  • utarbeide søknader og rapporter
  • utrede saker for styret
  • daglig drift av kontoret
  • rekruttering og oppfølging av brukerrepresentanter
  • kontakt med medlemsorganisasjoner

Vi søker deg som

  • er utadvendt og initiativrik
  • har gode samarbeidsevner
  • har god formuleringsevne
  • er grundig og har stor arbeidskapasitet
  • gjerne har kjennskap til eller erfaring fra frivillige/ideelle organisasjoner

Vedkommende som ansettes vil bli ansatt i FFO nasjonalt, men arbeide i FFO Finnmark som holder til hyggelige lokaler i Løkkeveien 19 i Alta.

Stillingen fordrer et nært samarbeid styreleder og fylkesstyret i FFO Finnmark.

Vi tilbyr lønn etter avtale i tråd med tariffavtale og lokal lønnsstruktur. Vi er fleksible med hensyn til arbeidstid slik at stillingen kan kombineres med annen jobb.

FFO er IA-bedrift og vi oppfordrer deg som har nedsatt funksjonsevne til å søke.

For spørsmål om stillingen, ta kontakt med administrasjonsleder Pål F. Heffer på telefon 913 16 710 eller styreleder Elin Sabbasen på telefon 905 79 383.

Det er ønskelig med tiltredelse i desember.

Send kortfattet søknad med CV til post@ffo.no snarest og innen 22.10.2018.

Skolestart! Barns rettigheter i grunnskolen

I disse dager begynner mange barn på sitt aller første skoleår. Vet du som er forelder til en barn med funksjonshemming hvilke rettigheter barnet ditt har? 

FFO har laget en brosjyre for å gi deg som forelder til et funksjonshemmet barn, lett tilgjengelig informasjon om rettigheter knyttet til skolestart og skolegang i grunnskolen, samlet på ett sted. 

Vi vet at det kan være utfordrende å få hverdagen til å gå rundt, samtidig som du skal planlegge skolestart og få til et godt skoleløp for barnet ditt. Vi håper dette informasjonsmateriellet kan være til hjelp. Målet vårt er at flere elever skal få oppfylt rettighetene sine og få en smidig og god skolestart og skolehverdag. 

I denne brosjyren har vi i hovedsak samlet generell rettighetsinformasjon og noen eksempler. Vi forsøker å dekke bredden, og omtaler spesialundervisning, tilrettelgging, skolemiljø, helse- og omsorgstjenester og hvordan vinne fram med en klage, for å nevne noe.

Vær oppmerksom på at de ulike medlemsorganisasjonene i FFO kan ha mye informasjon som er særlig relevant for de gruppene de representerer.

Heftet med informasjon kan du laste ned her eller lese kapittelvis på denne nettsiden.

Gode læringsmuligheter for ALLE barn

Ikke fjern retten til spesialundervisning!

I Nordahl-utvalgets nye rapport foreslås å fjerne retten til spesialundervisning. 

Dette forslaget sikrer IKKE barn med tilretteleggingsbehov en god skolegang.

Retten til spesialundervisning fungerer når undervisningen er god, og den fungerer ikke når den er dårlig. Det er ingen begrunnelse for å fjerne retten, men heller å styrke den.

Et likeverdig opplæringstilbud for barn og unge med funksjonshemninger og kroniske sykdommer må sikres i praksis!

Støtt denne kampanjen - signer her

FFO søker kommunikasjonsansvarlig

FFO søker en engasjert og dyktig kommunikasjonsansvarlig som skal bidra til at vårt arbeid og vårt interessefelt er synlig, tydelig og oppleves som relevant.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er Norges største paraplyorganisasjon for organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke. FFO jobber for at alle skal kunne delta i samfunnet og leve aktive og selvstendige liv.  FFO har en viktig og sentral posisjon i forhold til kontakt med sentrale myndigheter og politisk ledelse. Vi er også tilknyttet samarbeid på både nordisk og internasjonalt nivå.

FFO søker nå en engasjert og dyktig kommunikasjonsansvarlig som skal bidra til at vårt arbeid og vårt interessefelt er synlig, tydelig og som oppleves som relevant. Vi har i de senere jobbet aktivt med å styrke vår kommunikasjon gjennom sosiale medier, presseutspill og kampanjer for å sikre en økt synlighet mot befolkningen generelt. I tillegg legger vi stor vekt på kommunikasjonsmessige virkemidler for å nå politisk ledelse på de mange områder der vi har behov for å påvirke. 

Vi søker en person med høyere utdanning innen kommunikasjon/journalistikk og med erfaring fra kommunikasjonsarbeid i organisasjonslivet og/eller innen journalistikk/presse. Vi skal kommunisere et viktig budskap med stor betydning for de grupper det gjelder.

Ansvarsområder og sentrale oppgaver:

  • Planlegge, iverksette og legge til rette for FFOs kommunikasjonsarbeid gjennom web, presse og sosiale medier.
  • I samarbeid med fagrådgivere og ledelse, skrive kronikker, innlegg etc.
  • Planlegging og praktisk gjennomføring av konferanser og arrangementer tilknyttet vårt interessepolitiske arbeid
  • Planlegging og tilrettelegging av politiske kampanjer og kommunikasjonsarbeid i tilknytning til større politiske prosesser (statsbudsjett, høringer etc)
  • Drift og utarbeidelse av innhold til FFOs nettsider og grafiske produksjoner
  • Videreutvikling av kommunikasjonsarbeid, herunder bistand og rådgivning ut mot FFOs 18 fylkeslag
  • Kommunikasjonsfaglig rådgivning i prosjekter og i det daglige arbeidet i FFO

Kommunikasjonsansvarlig inngår i FFOs lederteam og vil selvsagt ha en viktig stemme i forhold til valg av strategiske virkemidler for vårt påvirkningsarbeid.

Vi søker deg som har:

  • God kjennskap til norsk politikk
  • Relevant utdanning fra høyskole eller universitet
  • Minimum to års erfaring med politikk eller kommunikasjonsarbeid
  • Erfaring med oppfølging og påvirkning gjennom medier/presse

FFO prioriterer kommunikasjon gjennom bruk av sosiale medier, i tillegg til presse, radio/tv og gjennomføring av større arrangementer og debatter. Erfaring fra kommunikasjonsarbeid gjennom bruk av sosiale medier er derfor også en forutsetning.

Personlige egenskaper:

Vi søker deg som har engasjement og interesse for vårt viktige arbeid. Gode samarbeidsevner, evne til initiativ og gjennomføringsevne er selvsagt helt sentralt for å kunne lykkes hos oss.

Vi tilbyr:

  • 100 % stilling med snarlig oppstart
  • Meningsfulle og inspirerende arbeidsoppgaver
  • Godt arbeidsmiljø i fine lokaler i Oslo sentrum
  • Fleksitidsordning

Om FFO:

FFO har 20 medarbeidere plassert i sekretariatet i Oslo, i tillegg har vi 20 ansatte ute i våre 18 fylkeslag. Vi har et godt og engasjerende arbeidsmiljø. FFO er en IA-bedrift og holder til i hyggelige og tilgjengelige lokaler i Oslo sentrum.

  • Firma: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
  • Nettside: www.ffo.no
  • Arbeidssted: Mariboes gate 13. 0183 Oslo
  • Tittel: Kommunikasjonsansvarlig
  • Tiltredelse: Snarest mulig
  • Lønn: Etter avtale, i tråd med tariffavtale og lokal lønnsstruktur
  • Frist: 1. september 2018

Spørsmål om stillingen:

Kontakt generalsekretær Lilly Ann Elvestad, tlf. 926 08 314. 

FFO på Arendalsuka

FFO deltar på Arendalsuka både med stand og arrangement.

Onsdag 15. august holder vi debatten "Hvordan skaper vi en inkluderende skole for alle elevene?"

Deltagere er Nina Sandberg (Ap), Turid Kristensen (H), Karin Andersen (SV) og forsker Jan Tøssebro ved NTNU. Eva Buschmann som er styreleder i FFO leder debatten.

Ekspertutvalget anbefaler store endringer og omlegginger. Noen av anbefalingene er omstridte, blant annet å fjerne retten til spesialundervisning og å legge om/bygge ned spesialpedagogiske kompetansemiljøer som PP-tjenesten og Statped.

FFO tar debatten: Er det mulig å skape en inkluderende skole for alle barna? Sjekk ut arrangementet på vår facebookside

Hele uken kan alle besøke FFO og medlemsorganisasjoner på vår stand - velkommen! Mer info om hvem du kan besøke når på FFOs stand kommer.

FFO leverte innspill til ny helse- og sykehusplan

Vi må sørge for at kronikere får bedre oppfølging i spesialisthelsetjenesten og at ventetidene for denne gruppen blir kortere.

FFO har møtt Helse- og omsorgsdepartementet for å gi våre innspill til ny nasjonal Helse- og sykehusplan.

FFO løftet flere områder hvor vi mener det må rettes særskilt oppmerksomhet mot i den nye planen. Blant disse er regionale forskjeller i helsetilbudet, noe som er et av FFOs hovedkrav til helsemyndighetene.

Her kan du lese hele vårt krav og innspill til den nye planen:

Vi peker på 7 områder hvor vi mener det må rettes særskilt oppmerksomhet mot i en ny nasjonal helse- og sykehusplan.

Disse områdene er: Behov for å redusere regionale forskjeller, Sikre gode pasientforløp, Bedre kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient, sikre god rehabilitering, bedre behandling og oppfølging av kronikere, økt pasientsikkerhet, digitalisering og samhandling.

Regionale forskjeller

Det er en kjensgjerning at i dag er alt for store ubegrunnede regionale forskjeller i kvaliteten på behandlingstilbudet. Bosted kan og skal ikke være avgjørende for hvilken tjenestekvalitet pasientene mottar. Slik er det i dag.

Det er derfor nødvendig å iverksette tiltak som kan bidra til et mer enhetlig behandlingstilbud. Først og fremst er må de ulike behandlingsstedene ha oppdatert kunnskap om beste praksis innenfor de ulike medisinske disipliner. Nasjonal helse- og sykehusplan må beskrive tiltak som kan sørge for at alle helseforetak er oppdatert på faglige retningslinjer og at de jobber i samsvar med disse.

Vi erfarer også betydelig regionale forskjeller når det gjelder støtte til læring og mestring. Det er uønsket stor variasjon i tilbudene og det er behov for styrket kompetanse innen helsepedagogikk.

Gode pasientforløp – koordinering både innenfor og mellom tjenestenivåer

Pasienter som trenger videre oppfølging etter endt behandling i spesialisthelsetjenesten har behov for sammenhengende overganger - både innenfor og mellom tjenestenivåene.  Vi ser både mangler i evnen til å tenke helhetlig og tverrfaglig, samtidig som at det ofte glipper i overgangene.  Mangelfull koordinering har som konsekvens at pasientene ikke får optimal oppfølging. Slik risikerer man å miste effekt av verdifull og ofte kostbar behandling.

Det er flere årsaker til dette. En viktig årsak er at pasienter med kompliserte tilstander overføres til kommunene, uten at det følger med kompetanse eller veiledning fra sykehuset. Ofte får fastleger og den kommunale helse- og omsorgstjenesten ansvar for alvorlig syke pasienter som i mange tilfeller også har flere sykdommer. Mangel på gode overganger svekker disse forløpene. Det er derfor et stort behov for å tenke betydelig mer helhetlig og tverrfaglig for store pasientgrupper, ikke minst gjelder dette oppfølging av alvorlig kronisk syk ungdom.

FFO etterlyser derfor en mer proaktiv spesialisthelsetjeneste som ikke slipper alvorlig syke pasienter ved utskrivning, men etablerer kontakt med fastlege for veiledning av hvordan pasientene best kan følges opp. Vi er kjent med at enkelte sykehus bruker ambulante tjenester for å følge pasientene ut i kommunehelsetjenesten og dermed kan sikre gode overganger og dermed bidra til bedre behandling av pasientene. FFO mener at en mer utstrakt bruk av ambulante tjenester er helt nødvendig. Dette vil også kunne redusere antallet reinnleggelser.

God kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient

Som en del av målsettingen med å skape pasientens helsetjeneste er det nødvendig å styrke kommunikasjonen mellom pasient og helsepersonell. Kommunikasjon er en egen disiplin som det må jobbes systematisk med i sykehus. De årlige PasOp undersøkelsene viser at pasientene er lite fornøyd kommunikasjonen med helsepersonellet. For å bli god i kommunikasjon må det trenes, på lik linje med trening i kliniske disipliner.  Pål Gulbrandsen ved Akershus universitetssykehus, har i flere år tilbudt opplæring av helsepersonell i kommunikasjon. A-hus har oppnådd gode resultater av slik trening og helsepersonell har vært veldig fornøyd med å kunne få hjelp til å bli bedre til å kommunisere. FFO mener at trening i kommunikasjon er helt nødvendig særlig for leger, som skal formidler viktig klinisk informasjon til pasientene.

Rehabilitering

Da Regjeringen la frem opptrappingsplanen for rehabilitering og habilitering høsten 2017, var helseministeren tydelig på at rehabiliteringstilbudet i spesialisthelsetjenesten ikke skulle avvikles før det var bygd opp tilsvarende tilbud i kommunene. Vi erfarer imidlertid at det likevel skjer en nedbygging av tjenester i spesialisthelsetjenesten, uten at kommunene har etablert et adekvat tilbud.

Vi forventer derfor at helseministeren holder ord og at tjenestetilbudet i spesialisthelsetjenesten ikke bygges ned før det er etablert gode tilbud i kommunene. 

Kronikere og ventetider

Kronikere har behov for oppfølging og behandling over lang tid. FFO erfarer at mange oppfølgingspasienter med kroniske sykdommer har blitt strøket av ventelistene, fordi det å unngå fristbrudd overfor nyhenviste pasienter har vært prioritert av helseforetakene. Dette innebærer at pasienter med behov for nødvendig oppfølging ikke har fått dette. Konsekvensen av dette kan være forverring av tilstanden. Noe som både er en belastning for pasienten men også som gir økte kostnader for helsetjenesten. FFO er kjent med at det foregår et arbeid i Helsedirektoratet om ventetider, og vi mener at oppfølgingspasienter med kroniske sykdommer må ses særskilt på i dette arbeidet.

Pasientsikkerhet

Det er viktig å ha stor oppmerksomhet rundt pasientsikkerhet. Til tross for at myndighetene har oppnådd mye med pasientsikkerhetsprogrammet, så må arbeidet med pasientsikkerhet videreføres og fortsatt prioriteres høyt.  Pasientsikkerhet er et klart lederansvar, og må derfor være en sentral del av virksomhetenes arbeid. Det står fortsatt en del igjen for at alle enheter i helseforetakene har implementert de innsatsområdene som pasientsikkerhetsprogrammet har utarbeidet. Ikke minst er det nødvendig at det sikres varige strukturer i det arbeidet som så langt er nådd, og at ambisjonsnivået inn mot reduserte pasientskader må være tydelig. 

Èn innbygger – èn journal må realiseres

Bedre samhandling i helsetjenesten er helt nødvendig for å sikre pasientene sammenhengende tjenester av god kvalitet. Nøkkelen til å sikre god samhandling ligger i det å til enhver tid ha tilgang til nødvendige pasientopplysninger, slik at riktig behandling kan gis uavhengig av hvor pasientene befinner seg. Det er et stort arbeid som gjøres for å digitalisere samhandlingen mellom helsepersonell. FFO har vært aktivt med for å understøtte ambisjonen om å realisere utviklingen av èn innbygger-èn journal.

Dette arbeidet er nå inne i en kritisk fase og FFO frykter i dag at ambisjonen om etablering av Èn innbygger- én journal i hele helsetjenesten risikerer å ikke bli realisert fullt ut. Vi vil derfor innstendig oppfordre helseministeren å legge klare føringer på aktørene i behandlingskjeden til å samle seg om en felles nasjonal løsning der systemene kan samhandle sømløst.

Fastlegene er pasientens inngangsdør til helsetjenesten og for pasienten utgjør de selve navet i tilgang til helsetjenestene.

Kortere liggetider i sykehusene medfører at også alvorlig syke pasienter blir overført til kommunehelsetjenesten.

For å kunne gi nødvendig god behandling og oppfølging av pasientene må både fastlegene og den øvrige kommunale helse- og omsorgstjenestene ha nødvendig informasjon og samarbeide. Opplysninger må være lett tilgjengelig slik at det ikke oppstår usikkerhet om og feil i behandlingsopplegget.

Nye nasjonale digitale løsninger må derfor inkludere både fastlegene, kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Selv om fastlegene anses som private næringsdrivende må de forventes å inngå i en felles og nasjonal kommunal løsning.

Vi mener at en faktisk realisering av målbildet som er lagt for èn innbygger èn journal er helt avgjørende for å sikre økt pasientsikkerhet, redusere regionale forskjeller, sikre bedre pasientforløp og god oppfølging av kronikere og kvalitetssikre rehabiliteringsløpene. Ikke minst vil det gi betydelig effekt i forhold til en bedre kommunikasjon og bidra økt involvering av pasienten i behandlingsforløpet.

Vi ønsker med dette helseministeren lykke til i arbeidet med ny plan og i arbeidet med å realisere pasientens helsetjeneste.

Ny rapport: erfaringer med BPA

- Min kommune sier at det ikke er noe menneskerett å reise på ferie.
Dette er en av flere erfaringer som kommer frem i FFOs BPA-rapport, basert på innspill samlet inn på vårt erfaringsseminar med brukerorganisasjoner, og statistikk fra FFOs rettighetssenter.

Ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ble rettighetsfestet fra 1. januar 2015. Etter at ordningen ble lovfestet som en individuell rettighet, ble det satt i verk en følgeevaluering ledet av Rokkan-senteret høsten 2015. Prosjektet skulle undersøke om brukernes behov ble møtt med rettighetsfestingen.


Flere aktører har utarbeidet egne skyggerapporter som ledd følgeevalueringen, blant annet ULOBA, Norges Handikapforbund og Kommunenes Sentralforbund. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) rapport er utarbeidet med støtte fra Extrastiftelsen.

Les rapporten "Rettighetsfesting av BPA - erfaringer fra FFOs brukerorganisasjoner" her

FFO søker kommunikasjons- og kampanjerådgiver

FFO søker ny medarbeider i skjæringspunktet mellom politikk og kommunikasjon. Den som ansettes skal ha en særskilt rolle/ansvar for FFOs kampanjer og andre oppgaver knyttet til kommunikasjonsarbeidet i organisasjonen. 

Personen vi søker skal jobbe både med å forberede og gjennomføre kampanjer, utarbeide grafisk materiell og mer. Vi søker en person som er kreativ, strukturert, som har god gjennomføringsevne, og gode samarbeidsevner. Erfaring fra kampanjearbeid og kjennskap til FFOs interesseområde er selvsagt også en fordel.

Ansvarsområder og sentrale oppgaver:

  • Utarbeiding av budskap for kampanjer. I valgår vil det bli særskilt arbeid med valgkamp og valgkampmateriell.
  • Planlegging og praktisk gjennomføring av konferanser og arrangement tilknyttet kampanjer og valgkamp.
  • Planlegging og gjennomføring av politiske kampanjer
  • Bistå kommunikasjonsansvarlig med å utforme innhold til FFOs nettsider og grafiske produksjoner
  • Bistå kommunikasjonsansvarlig med andre kommunikasjonsfaglige oppgaver
  • Muligheter for oppgaver innen interessepolitisk påvirkning

Vi søker deg som har:

  • God kjennskap til norsk politikk
  • Relevant utdanning fra høyskole eller universitet
  • Erfaring med Adobeprogrammene Indesign, Illustrator og Photoshop
  • Minimum to års erfaring med politikk eller kommunikasjonsarbeid
  • Erfaring fra kampanjearbeid og/eller valgkamparbeid ± gjerne fra organisasjonslivet
  • Erfaring med å utarbeide og gjennomføre politiske kampanjer
  • Erfaring med å holde møter og konferanser

FFO prioriterer kommunikasjon gjennom bruk av sosiale medier, i tillegg til presse, radio/tv og gjennomføring av debatter. Erfaring fra kommunikasjonsarbeid gjennom bruk av sosiale medier er derfor også en forutsetning. Det er en fordel om du har grafisk kompetanse.

Personlige egenskaper

  • Gode samarbeids-, gjennomførings- og koordineringsevner
  • Utadvendt, kreativ og initiativrik
  • Grundig og med stor arbeidskapasitet

Vi tilbyr:

  • 100 % stilling med snarlig oppstart
  • Meningsfulle og inspirerende arbeidsoppgaver
  • Godt arbeidsmiljø i fine lokaler i Oslo sentrum
  • Fleksitidsordning

 

Om FFO:

FFOs sekretariat har 20 medarbeidere og et godt og engasjerende arbeidsmiljø. I tillegg har vi 18 fylkeslag som vi samarbeider tett med. FFO er en IA-bedrift og holder til i hyggelige, tilgjengelige lokaler i Oslo sentrum.

  • Firma: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

  • Arbeidssted: Mariboes gate 13. 0183 Oslo

  • Tittel: Seniorrådgiver

  • Tiltredelse: Snarest mulig

  • Søknadsfrist: 6. august
  • Søknad sendes: post@ffo.no. Merkes med Kampanje- og kommunikasjonsrådgiver
  • Lønn: Etter avtale, i tråd med tariffavtale og lokal lønnsstruktur

Spørsmål om stillingen:

Kontakt interessepolitisk leder Berit Therese Larsen, 93 86 65 82, generalsekretær Lilly Ann Elvestad, 926 08 314 eller kommunikasjonsansvarlig Karoline Vårdal på 97 71 66 34. 

Om arbeidsgiver:

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er Norges største paraplyorganisasjon for organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke. FFO jobber for at alle skal kunne delta i samfunnet og leve aktive og selvstendige liv.

FFO støtter SMA Norge i sak mot staten

Å ikke vurdere Spinraza-saken på ny når det foreligger ny dokumentasjon på effekten hos voksne er et klart løftebrudd. Voksne SMA-pasienter ofres fordi medisinen som kan hjelpe dem har høy kostnad. Det kan vi ikke la skje.

Beslutningsforum lovet å se på saken på ny når det forelå dokumentasjon om effekten på voksne, men saken ble stanset allerede i første ledd, Bestillerforum.

– ­­Dette er brudd på lovnaden om å vurdere saken på ny. Vi kommer ikke til å godta dette, sier generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Lilly Ann Elvestad. 

I februar i år ble avgjørelsen tatt om å ikke tilby det nye og svært dyre legemiddelet Spinraza til personer over 18 år. Konsekvensen ble at rundt 20 pasienter i Norge som har SMA ikke fikk tilgang til medisin som kan stanse den progredierende sykdommen.  

Leder av beslutningsforum, Lars Vorland, begrunnet beslutningen om å ikke gi medisinen til voksne, med manglende dokumentasjon på nytteeffekten av legemiddelet for voksne.

FFO mente da at den reelle begrunnelsen egentlig var økonomi.

- Når Bestillerforum nå velger å avvise saken for videre behandling leser vi dette som en bekreftelse på vår antakelse – argumentet om faglig begrunnelse for å sette aldersgrense var ikke reelt, sier Elvestad. 

Nå som dokumentasjon foreligger må saken vurderes på ny slik de var lovet.

­– Alle som har nytte av Spinraza må tilbys denne livsforlengende medisinen, sier Elvestad.

Vil hun kunne leve et normalt liv?

Mulan Friis er 25 år gammel og har SMA type 3. Hun er en av de som ikke fikk legemiddelet Spinraza som kan gjøre at hun beholder funksjonen hun har i dag. I dag kan hun gå, men hun har søkt om rullestol. Hun blir stadig svakere.

Med Spinraza kan hun trolig leve et vanlig liv, og jobbe fullt og velge å få barn. Uten legemiddelet vet hun ikke om det er mulig.

– Tiden går fort for oss som er over 18 år og tiden er vår verste fiende. Det er feigt at myndighetene alltid finner noe å skylde på, så de får utsatt det enda litt. For meg betyr medisinen alt. Jeg vil kunne jobbe og fortsette å være gående om jeg får medisinen, forteller Mulan. 

Sjokkert over avgjørelsen

FFO gikk hardt ut mot avgjørelsen til Beslutningsforum i februar og omtalte den som sjokkerende. Årsaken er at alder ikke er et gyldig kriterium for prioritering av legemidler etter Prioriteringsmeldingen vedtatt i Stortinget.

- Når alder brukes som vurderingskriterium i denne sammenhengen, er det helt imot deres egen forskrift, uttalte FFO i februar.

Les mer om saken her.

FFO presiserer om bilstøtteordningen

FFO har støttet forslaget om endring i bilstønad under visse ufravikelige forutsetninger. Blant annet at en endret ordning ikke på noen som helst måte byr på økte økonomiske utgifter for brukeren.

I høringsnotatet som ble sendt fra Arbeids- og sosialdepartementet om endring av bilstønaden for gruppe 2-biler, mener vi det er flere positive forslag, men også noen viktige prinsipielle spørsmål som tas opp.

Vi har valgt å støtte forslaget om å erstatte ordningen med et rente- og avdragsfritt lån med en tilskuddsordning, under visse ufravikelige forutsetninger. 

Forutsetningene FFO stiller krav om, er at NAV skal inngå avtale om innkjøp av gruppe 2 biler, dette er ikke noe som skal overlates til brukeren selv. Vi mener også at pris på bil som overstiger kr. 150.000 kr må gis som tilskudd full ut i tråd med bilens pris i rammeavtalen.

- Vi støtter kun forslaget om å erstatte ordningen med rente- og avdragsfritt lån med en tilskuddsordning, under visse forutsetninger. - Hvis ikke disse forutsetningene oppfylles, kan vi ikke støtte forslaget. Det viktigste er at regjeringens forslag ikke må få negative økonomiske konsekvenser for brukeren. Det sier interessepolitisk leder i FFO, Berit Therese Larsen.

Bekymret over innkjøpsordningen

Statssekretær Morten Bakke i Arbeids- og sosialdepartementet sier til Handikapnytt at noen aktører har misforstått forslaget fra regjeringen. Han har imidlertid ikke besvart Handikapnytts spørsmål om blant annet NAVs innkjøpsordning.

- Dette er bekymringsfullt da det for oss er en helt klar forutsetning at dagens innkjøpsordning skal bestå. Hvis forslaget ikke innebærer noen endring i dagens innkjøpsordning burde departementet kunne bekrefte dette, sier Larsen og etterlyser et svar fra Bakke.  

Til Handikapnytt skriver statssekretær Bakke at regjeringens hensikt kun er å forenkle ordningen:

– Regjeringen ønsker å gjøre bilordningen enklere og mer effektiv for brukerne. Det er viktig å understreke at hensikten ikke er å gjøre endringer i rettighetene til brukerne. Formålet er ene og alene å sikre en mer fleksibel og brukerrettet ordning, skriver Bakke.

Bil må fortsatt anses som hjelpemiddel

Departementet skriver at «Bil er i dag vanlig i befolkningen, og kan ikke anses å være et hjelpemiddel i folketrygdlovens forstand».

Personer med funksjonshemning har ikke i like stor grad mulighet til å kjøpe bil på bakgrunn av høye kostnader til en gruppe 2 bil. Hvis funksjonshemmede ikke selv har råd til å kjøpe bil, er resultatet ofte at de blir sittende hjemme uten mulighet til å komme seg ut.

FFO mener det er riktig å se bil som et hjelpemiddel som skal kompensere for funksjonsnedsettelse. For i det hele tatt å få stønad til bil er det et vilkår at transportbehovet ikke kan dekkes på annen måte enn ved egen bil.

Les hele FFOs høringssvar her

Er du vår nye medarbeider i Rogaland?

Vi søker etter en medarbeider i 50% stilling som er interessert i, og helst har erfaring fra interessepolitisk arbeid og kommunikasjonsoppgaver.

Medarbeider – interessepolitikk og kommunikasjon

FFO Rogaland arbeider for å realisere FFOs strategi og målsettinger lokalt i Rogaland gjennom aktiviteter og samarbeid med helseforetak, fylkeskommunen, kommuner, andre offentlige instanser medlemsorganisasjonene og andre.

Vi søker nå etter en medarbeider i 50 % stilling som er interessert i og helst har erfaring fra interessepolitisk arbeid og kommunikasjonsoppgaver.

Arbeidsoppgavene vil omfatte blant annet:

  • Arbeide med sosiale medier for å spre informasjon og kunnskap og påvirke politisk
  • Koordinator og pådriver for arbeidet med å realisere FFOs program og politiske notater
  • Gjennomføring av satsninger og kampanjer i regi av FFO nasjonalt og lokalt
  • Presseinvitasjoner og pressekontakt, herunder selge inn FFOs saker, politiske synspunkter og arrangementer
  • Nettverksbygging overfor fylkeskommune, kommuner, helseforetak og andre organisasjoner
  • Tilrettelegge for møteplasser for erfaringssamlinger, interessegrupper, faglige nettverk med mer

Vi søker deg som har:

  • God kjennskap til norsk politikk
  • Erfaring med politikk eller kommunikasjonsarbeid
  • Gjerne erfaring fra organisasjonslivet
  • Relevant utdannelse
  • Kjennskap til frivillige/ideelle organisasjoner og deres rolle i politikk- og samfunnspåvirkning

Personlige egenskaper

  • Utadvendt og initiativrik
  • Gode samarbeidsevner
  • God formuleringsevne
  • Grundig og med stor arbeidskapasitet
  •  

Vedkommende som ansettes vil bli ansatt i FFO nasjonalt, men arbeide i FFO Rogaland som holder til i nyinnflyttede lokaler i Luramyrveien 25a i Sandnes som for øvrig også huser en del av FFOs medlemsorganisasjoner.

Stillingen fordrer et nært samarbeid med fylkessekretær og fylkesstyret i FFO Rogaland.

Vi tilbyr lønn etter avtale i tråd med tariffavtale og lokal lønnsstruktur.

FFO er IA-bedrift og vi oppfordrer deg som har nedsatt funksjonsevne til å søke.

For spørsmål om stillingen, ta kontakt med fylkessekretær Marianne Mällberg Kolnes på telefon 51 90 63 20 eller administrasjonsleder Pål F. Heffer på telefon 913 16 710.

Det er ønskelig med snarlig tiltredelse.

Send kortfattet søknad med CV til post@ffo.no snarest og innen 10.06.2018.

Vi er skuffet over trygdeoppgjøret for uføre

Også i år er uføre med på å betale regningen for oljeprisnedgangen.

FFO er svært skuffet over at statsråd Anniken Hauglie (H) heller ikke i år imøtekommer kravet om etterregulering for 2016, og at det legges til grunn en lønnsvekst på 2,4 prosent. Det betyr at uføre er med på å betale regningen for nedgangen i oljeprisen. For alderspensjonistene betyr det en nedgang i realinntekt for fjerde året på rad.

- Dette er problematisk fordi det rammer de som allerede har svak økonomi hardt, sier styreleder i FFO, Eva Buschmann.

Uføres alderspensjon og levealdersjusteringen ble løftet i et av kravene. Regjeringen vil legge fram en sak til Stortinget om uføre, og en permanent løsning for uføres alderspensjon skal behandles.

- Vi forventer at Stortinget står ved sine tidligere uttalelser om at de uføre må skjermes for levealdersjustering ved overgang til alderspensjon, dersom yrkesaktive kompenserer for levealdersjusteringen ved å stå lenger i arbeid, sier Buschmann. Dette har blant annet AFP-evalueringen vist.

Protokolltilførsel fra trygdedrøftingene

FFO valgte å undertegne protokollen, men har lagt inn en kritisk protokolltilførsel sammen med UNIO og LO:

«LO, Unio og FFO viser til at regjeringen i trygdeoppgjøret 2018 har avvist pensjonistorganisasjonenes, funksjonshemmedes organisasjoners og arbeidstakerorganisasjonenes krav om å rette opp etterreguleringen for 2016. Regjeringen er dermed ansvarlig for at alderspensjonene i 2018 får realinntektsnedgang fjerde året på rad, og at uføretrygdede får en urimelig lav inntekstvekst.

Organisasjonene mener lønnsveksten i 2016 var sterkt preget av strukturelle endringer i arbeidsmarkedet. Dette er forklart i TBUs rapporter.

Organisasjonene viser videre til at regjeringen ikke vil imøtekomme kravet om at reguleringen av løpende pensjoner legges om fra 2018 til et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Dagens regulering med et fratrekk på 0,75 prosent har gitt unødig store svingninger. Organisasjonene mener dagens regulering bidrar til å svekke oppslutningen om Pensjonsreformen.

LO, Unio og FFO viser også til kravet om at regjeringen legger fram trygdeoppgjøret til reell behandling i Stortinget før sommeren slik opposisjonen også har krevd».

Grunnbeløpet og regulering av uføretrygden

Grunnbeløpet i folketrygda øker fra 93 634 til 96 883 kroner fra 1. mai 2018. Dette er en økning på 3 249 kroner, som svarer til 3,47 prosent. Samlet lønnsvekst på årsbasis er 2,7 prosent (gjennomsnittlig G øker med 2,7 prosent).

Minste årlige ytelse for uføretrygdede utgjør etter reguleringen:   

  • Ordinær sats: 220 893 (2,28 G, lever sammen med ektefelle eller samboer)
  • Ordinær sats for ung ufør: 257 709 (2,66 G, lever sammen med ektefelle eller samboer)
  • Høg sats: 240 270 (2,48 G, enslig uføretrygdet)
  • Høg sats for ung ufør: 281 930 (2,91 G enslig uføretrygdet)

Les mer om trygdeoppgjøret på Arbeids- og sosialdepartementets sider

Si JA til e-valg Monica Mæland!

Mange møter utfordringer når de skal stemme. Derfor mener vi at elektronisk valg må innføres som en permanent ordning.

I disse dager har vi feiret demokratiet, og mange tar våre demokratiske rettigheter for gitt. Det er uheldig når vi vet at mange med funksjonsnedsettelser møter utfordringer når de skal stemme.

- Ved valg er det ikke alle stemmeberettigede som får lik mulighet til å stemme. Det er flere utfordringer som møter funksjonshemmede, i tillegg til manglende tilrettelegging og assistanse, sier generalsekretær i FFO, Lilly Ann Elvestad.

Ved stortingsvalget i 2011 ble det gjennomført et forsøk med elektronisk stemmegivning i 11 kommuner. E-valg ga den enkelte mulighet til å stemme hjemme fra sin egen datamaskin med innlogging via mobil og SMS. Forsøket ble evaluert og viste positive resultater fra funksjonshemmede, men ordningen ble ikke videreført.

Manglende tilgjengelighet og transport

Det er kommunene som har det praktiske ansvaret for å gjennomføre valg. Ved stortingsvalget i 2013 oppga 12,3 prosent av kommunene at ikke alle valglokaler var tilgjengelige.

- Det er altså kvalitetsforskjeller i norske kommuner knyttet til gjennomføringen av valg. Det betyr at stemmelokaler kan være utilgjengelige for personer i rullestol eller det kan være personer som mangler transportordning som gjør at de ikke kan komme seg til valglokalet, forteller Elvestad.

Får ikke stemt hemmelig

Ved forrige fylkes, - og kommunevalg opplyste 50 sterkt synshemmede at de ikke fikk stemt hemmelig. Årsaken er at mange måtte be om hjelp fra enten assistent eller valgfunksjonær i valglokalet når de skulle stemme.

- Vi ser at flere har i ettertid meldt at de syns det er nedverdigende og unødvendig, det kunne vært unngått om tilretteleggingen hadde vært bedre, sier Elvestad.

Få elektronisk valg tilbake

Flere som har henvendt seg til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), har trukket frem at elektronisk valg gir mulighet for å stemme hemmelig, verdig og uten komplikasjoner.

- Jeg utfordrer derfor kommunalminister Monica Mæland (H) til å vurdere elektronisk valg på ny, som en permanent ordning. Valgordningen fikk gode skussmål etter å ha vært en forsøksordning, så det er ingen grunn til å la være. Det møter også samfunnstrenden om at mer og mer skjer elektronisk: Nye generasjoner forventer at det skal være mulig å stemme hemmelig. E-valg kan gi alle en likestilt og likeverdig mulighet til å delta i valg og i demokratiet. 

Les leserinnlegg i Dagsavisen 

Tilgjengelighet og demokratiske rettigheter

Tidligere i vår holdt FFO et foredrag for Valglovutvalget. Temaet var tilgjengelighet, og sikring av norske borgere sine demokratiske rettigheter.

- Engasjementet var stort og FFO fikk mange spørsmål, særlig om tilgjengelighet og elektroniske valg, forteller Cato Lie, rådgiveren fra FFO som holdt foredraget.

Cato Lie holder foredragNoe av budskapet som ble formidlet Valglovutvalget var at det er store kvalitetsforskjeller i norske kommuner rundt gjennomføringen av valg. Ved stortingsvalget i 2013, hadde 3 prosent av kommunene ikke vurdert valglokalenes tilgjengelighet i forkant av valget. I samme stortingsvalg ble det gjennomført et forsøk med elektronisk stemmegivning via internett i 12 kommuner. Forsøket ble evaluert og viste positive resultater. Likevel ble ordningen kuttet.

- Muligheten til å stemme over nettet fører til at flere kan gjennomføre hemmelige valg – en helt fundamental rettighet i Norge, forteller Lie, og mener det kan være avgjørende for valgdeltagelse for noen.

FFOs anbefalinger som ble formidlet Valglovutvalget:

  • Valglokaler og lokaler for politiske møter må være tilgjengelige. Kan sanksjoner ved brudd vurderes i loven?
  • Kommunaldepartementet må innføre en ordning med elektroniske valg og dette må synliggjøres i loven.
  • Valgloven må inneholde krav om obligatorisk opplæring for valgfunksjonærer på tilgjengelighetsområdet i samarbeid med fylkeskommunalt og kommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelser.
  • Ordningen med arbeids- og utdanningsreiser må utvides til å gjelde ved valg og politisk deltakelse for øvrig.

Les mer om kampanjen «Et FunksjonshemmetDemokrati»

Les Funksjonshemmede feilbehandlet ved stortingsvalget

Ja til et demokrati for funksjonshemmede

Funksjonshemmedes politiske medborgerskap har fått lite oppmerksomhet. Nå er det på tide å si ifra. Skriv under på denne underskriftskampanjen om du mener funksjonshemmedes må ha muligheter til å delta i demokratiet på lik linje med andre.

Les mer og skriv under HER

Oppropet er en del av FFOs kampanje "Et funksjonshemmet demokrati?"

Les mer om kampanjen her

Les styreleder i FFO sin oppfordring her

Bevarer retten til spesialundervisning

Nordahl-utvalget felte i 2018 en knusende dom over hvordan spesialundervisningen fungerer i Norge, og forslo å fjerne retten til spesialundervisning. FFO mente det var feil medisin, og startet underskriftskampanje for at rettigheten skulle bestå. Nå har vi nådd frem! 

Retten til spesialundervisning fungerer når undervisningen er god, men fungerer ikke når den er dårlig. Det er ingen begrunnelse for å fjerne retten, men heller å styrke den! Det var FFOs argument i kampen for at retten til spesialundervisning skulle bevares og at spesialundervisningen heller skulle styrkes. Underskriftskampanjen fikk 13.755 underskrifter. Nå har kunnskapsminister Jan Tore Sanner valgt å lytte FFO, foreldre og fagfolk.

-På vegne av alle de barn som har behov for særskilt tilrettelagt undervisning er jeg svært glad for fornuften seiret. Kunnskapsministeren skal ha honnør for å ha lyttet til den tydelige motstanden dette forslaget fikk, og at han heller konsentrerer seg om å sikre at tilbudet om spesialundervisning får den kvalitet barna fortjener. Ikke minst forventer vi et lovfestet krav til faglærte lærere, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad i FFO.

Les mer om saken på tv2.no 

Åpenhet i grenseland

-Alle barn har rett til et privatliv. Denne retten er særlig viktig når barna befinner seg i en sårbar posisjon, som ved opphold ved en barnevernsinstitusjon eller sykehus. Samtidig er det viktig for barna at det er åpenhet rundt slike institusjoner, slik at uheldige forhold kan avdekkes, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad. 30. april ble utredningen til Åpenhetsutvalget overrakt til regjeringen.

 

Det er viktig med åpenhet om offentlige tjenester og hvordan de oppleves av dem som mottar dem. Sosiale medier gjør det mulig å dele både meninger og bilder fra sykehus og sykehjem, barnevern, barnehager og skoler. Det har gitt flere mulighet til å ytre seg i offentligheten. Men filming og fotografering på offentlige institusjoner kan utfordre personvernet til brukere, pasienter og arbeidstakere, skriver regjeringen.no.

Åpenhetsutvalget, som ble satt ned i fjor, fikk i oppdrag å diskutere disse grenseoppgangene og komme med forslag til en veileder som både skal sikre åpenhet og innsyn samtidig som personvern og arbeidsmiljø blir ivaretatt. Utvalgets arbeid har basert seg på dagens lovverk. Det skal ikke føre til innstramminger i medienes muligheter til å sette kritisk søkelys på offentlige tjenester. I Åpenhetsutvalget har det sittet representanter fra helsesektor, utdanningssektor, barnevern, medier og brukerorganisasjoner. Juridisk rådgiver Atle Larsen på FFOs Rettighetssenter har også vært med i utvalget.


Her kan du lese et utdrag av forslaget til veileder.
Her finner du NOUen «Åpenhet i Grenseland»

 

 

JA vi elsker dette landet

Over hele Norge markeres nasjonaldagen. Vi synger for funksjonshemmedes rett til å delta i demokratiet.

I dag er det slik at personer med funksjonsnedsettelser er underrepresentert i norsk politikk. Mange opplever å bli stengt ute når de skal stemme. Slik kan vi ikke ha det. 

Vi synger for at alle med funksjonshemninger skal få delta i demokratiet - vi synger for et mer demokratisk Norge.

#FunksjonshemmetDemokrati

 


Vi er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering.