Retten til spesialundervisning fungerer når undervisningen er god, men fungerer ikke når den er dårlig. Det er ingen begrunnelse for å fjerne retten, men heller å styrke den! Det var FFOs argument i kampen for at retten til spesialundervisning skulle bevares og at spesialundervisningen heller skulle styrkes. Underskriftskampanjen fikk 13.755 underskrifter. Nå har kunnskapsminister Jan Tore Sanner valgt å lytte FFO, foreldre og fagfolk.

-På vegne av alle de barn som har behov for særskilt tilrettelagt undervisning er jeg svært glad for fornuften seiret. Kunnskapsministeren skal ha honnør for å ha lyttet til den tydelige motstanden dette forslaget fikk, og at han heller konsentrerer seg om å sikre at tilbudet om spesialundervisning får den kvalitet barna fortjener. Ikke minst forventer vi et lovfestet krav til faglærte lærere, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad i FFO.

Les mer om saken på tv2.no 

Flere VTA-plasser (Varig tilrettelagt arbeid)

Regjeringen foreslår å omdisponere 15 millioner kroner fra tiltaksbudsjettet til å opprette om lag 300 flere VTA-plasser i andre halvår 2019, eller om lag 150 plasser på årsbasis. Det er behov for flere VTA-plasser, så det er bra at man satser ytterligere på dette tiltaket nå. FFO er opptatt av at flere utviklingshemmede får et slikt arbeidstilbud, og at arbeidsplassene opprettes i både arbeidsmarkedsbedrifter og i ordinært arbeidsliv. 

15 millioner mer til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år

Regjeringen har foreslått at bevilgningen til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år økes med 15 mill. kroner. Det er i utgangspunktet positivt at bevilgningen økes, men det er dessverre langt fra nok. I 2018 ble rammen for året brukt opp i august. For 2019 har vi fått høre at rammen er brukt opp allerede nå i mai. En økning på 15 mill vil derfor langt fra dekke opp det store etterslepet som er fra 2018. Vi har fått anslått at denne økningen kun vil dekke behovet i fem-seks uker til.

Flere vanskeligstilte husstander vil kunne eie egen bolig

FFO har i flere år vært opptatt av å få økt rammene for tildeling av tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig. Tilskudd til etablering skal bidra til at vanskeligstilte skal kunne etablere seg i og beholde egen bolig. Tilskudd til tilpasning av bolig skal bidra til at personer med spesielle behov får tilpasset boligen. Regjeringen foreslår å øke tilskudd til etablering i egen bolig med 117,5 mill. kroner til 599,1 mill. kroner. Dette skal bidra til å hjelpe flere barnefamilier fra leie til eie av bolig. Det vil bidra til at flere fattige familier får mer stabile boforhold, samtidig som flere utleieboliger frigjøres til andre vanskeligstilte. Økningen vil kunne gi rom for at om lag 450 vanskeligstilte husstander blir etablert i egen eid bolig. Dette er en betydelig satsing, som FFO er svært glade for.

Alt for mange unge uføre er fortsatt utenfor bostøtteordningen

Det er positivt at regjeringen foreslår å øke bostøtten for barnefamilier og andre store husstander for å bidra til å redusere barnefattigdom, og at de med bakgrunn i dette foreslår å øke bevilgningen med 66 mill. kroner. Samtidig er Regjeringens vilje til å inkludere flere unge uføre i bostøtteordningen svært svak. Det er bra at de sikrer 230 unge uføre i en gammel overgangsordning fra 2009 og foretar en tilleggsbevilgning på 1,2 mill. kroner. Dette er likevel en puslete styrking når vi vet at alle nye unge uføre etter 2015 er falt helt ut av dagens bostøtteordning. Regjeringen burde gitt et løft for alle

unge uføre og inkludere dem i den permanente overgangsordning som følge av uførereformen fra januar 2015, eller justere regelverket for inntektsgrensene i bostøtten for unge uføre. FFO håper Stortinget vil rette opp denne urettferdigheten i bostøtteordningen.

Digitale ledsagerbevis

FFO har i flere år bedt regjeringen sørge for at løsninger for bestilling av billetter på nett også gjelder personer med ulike funksjonsnedsettelser med behov for ledsager. Begrunnelsen er at en velfungerende ledsagerordning er svært viktig for de med behov for assistanse. En av barrierene er at billetter med ledsager ikke kan bestilles på nett.

Vi er derfor svært glade for at regjeringens følger opp strategien for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020-2030 «Et samfunn for alle», hvor kultur og fritid er trukket frem som et særskilt innsatsområde. Ett av målene i strategien er å tilrettelegge for et mer tilgjengelig kultur- og fritidstilbud gjennom forenkling og digitalisering. Som et ledd i oppfølgingen ønsker regjeringen å bidra til utvikling av digitale ledsagerbevis for personer med nedsatt funksjonsevne og bevilger 5. mill. kroner til dette formålet. Dette mener vi er svært gledelig og vil forenkle bestilling av billetter for personer med behov for ledsager betydelig.

Lavterskeltilbudet for mennesker med lettere psykiske lidelser styrkes

Det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til utvikling av internettassistert behandling for

personer med lettere til moderate psykiske lidelser. Helsedirektoratet og Direktoratet for

e-helse arbeider med å utvikle Mestringsportalen, en portal som skal tilby veiledet selvhjelp

eller internettbasert oppfølging og behandling fra primærhelsetjenesten. Prosjektet er

nå i en pilotfase i Bærum kommune. Med utviklingen av Mestringsportalen vil lavterskeltilbudet i kommunene styrkes, og portalen skal bidra til å gi god og effektiv behandling og oppfølging av mennesker med lettere til moderate psykiske lidelser i primærhelsetjenesten. Det kan medføre kortere ventetid for personer som strever med angst, depresjon og søvnvansker, samt frigjøre kapasitet i spesialisthelsetjenesten.

Fem millioner til fire nye pakkeforløp

Regjeringen legger fem millioner kroner på bordet for å etablere fire nye pakkeforløp. Tre av dem til er for sykdommer der kvinner er overrepresentert, og ett for ADHD.

Dette følger opp regjeringspartienes seks punkter for bedre kvinnehelse. Det foreslås at det skal utarbeides pakkeforløp for muskel- og skjelettlidelser. Smertebehandling og utmattelse.

ADHD skal også prioriteres fordi utredning av ADHD tar i dag for lang tid. Noen opplever å vente i flere år på et svar. Belastningen på familiene kan være store og at risikoen for tilleggsproblematikk øker med tiden når barnet ikke får hjelp.

Tiltak for legemiddelmangel

Bevilgningene til tiltak mot legemiddelmangel økes med fire millioner kroner. Legemiddelmangel har hatt en stor økning de siste årene. Dette skyldes globale forhold.

Det er allikevel viktig å se på hva man kan gjøre her i Norge. Det er satt opp noen tiltak som Legemiddelverket skal gjennomføre;

• Å vurdere om det er en reell mangel
• Vurdere om andre legemidler eller styrker kan dekke mangelen
• Avklare innehaveren av markedsføringstillatelsen eller grossistene kan skaffe utenlandske pakninger slik at det eventuelt kan gis unntak
• Hvis nødvendig gi anbefalinger om andre produkter
• Publisere informasjon til pasienter og helsepersonell

Stortinget behandler revidert nasjonalbudsjett og fatter sine vedtak i slutten av juni.

Det er viktig med åpenhet om offentlige tjenester og hvordan de oppleves av dem som mottar dem. Sosiale medier gjør det mulig å dele både meninger og bilder fra sykehus og sykehjem, barnevern, barnehager og skoler. Det har gitt flere mulighet til å ytre seg i offentligheten. Men filming og fotografering på offentlige institusjoner kan utfordre personvernet til brukere, pasienter og arbeidstakere, skriver regjeringen.no.

Åpenhetsutvalget, som ble satt ned i fjor, fikk i oppdrag å diskutere disse grenseoppgangene og komme med forslag til en veileder som både skal sikre åpenhet og innsyn samtidig som personvern og arbeidsmiljø blir ivaretatt. Utvalgets arbeid har basert seg på dagens lovverk. Det skal ikke føre til innstramminger i medienes muligheter til å sette kritisk søkelys på offentlige tjenester. I Åpenhetsutvalget har det sittet representanter fra helsesektor, utdanningssektor, barnevern, medier og brukerorganisasjoner. Juridisk rådgiver Atle Larsen på FFOs Rettighetssenter har også vært med i utvalget.


Her kan du lese et utdrag av forslaget til veileder.
Her finner du NOUen «Åpenhet i Grenseland»

Dagsavisens oppmerksomhet på konsekvenser av endringer i AAP har brakt frem enkelthistorier som viser at NAV har utfordringer med å møte pasienter og fagfolk på en måte som sikrer at deres rettigheter ivaretas. Dette er dessverre ikke bare enkelthistorier, dette er  symptomer på et system som feiler de som trenger det aller mest. Norsk Forening for allmennmedisin (NFA) og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) kjenner dessverre mange slike historier. Dette er historier vi hører fra pasienter og fastleger fra hele landet. Dette er resultater av politiske beslutninger - og et system som kun er best designet for de enkle pasientene.

Eva M. Jacobsen skriver i sin kronikk tirsdag om «Elins» fortvilte møte med NAV systemet. Hun sammenligner Elins erfaringer som en absurd Kafka-verden. I tillegg kan vi lese om hvordan NAV heller ikke tar fastleger, spesialister, fysioterapeuter og psykologers kunnskap om og erfaringer med pasienten på alvor. Dette er en beskrivelse av virkeligheten vi kjenner oss godt igjen i. Både pasienter og fastleger fortviler. Dagsavisen har også tidligere skrevet om leger som mener dialogen med NAV er blitt dårligere, og at deres vurderinger ofte blir mistrodd og stadig overprøves. Vi har snart bare ett råd igjen: Skaff deg advokat!

 NFA og FFO ønsker å være konstruktive medspillere til å utvikle et tjenesteapparat som tar pasienten på alvor.  Vårt inntrykk er at selv om bildet kanskje ikke er entydig negativt, og at  NAV fungerer godt og ivertakende mange steder i landet, så ser vi alt for ofte at det er for liten dialog med både fastlege og pasient. Vi ser et stadig skifte av saksbehandler og uforutsigbare avgjørelser der man signaliserer liten tillit til både klient og samarbeidspartnere

 Samspillet mellom aktørene i tjenesteapparatet er helt avgjørende og ansvaret for at dette fungerer ligger hos både statsråd og NAV direktør. Oppgaven som velferdsstatens forvaltere må tas på alvor.  Og det forplikter mer enn å bare passe på utgiftene. NAV må settes i stand til å møte klienter og samarbeidspartnere med forutsigbarhet og forståelse. Ved en god og forutsigbar saksbehandling vil også gjøre det lettere å etablere økonomisk forutsigbarhet. Her er det mye å hente – også for en regjering som er opptatt av kostnadskontroll.

 Kronikk i Dagsavisen 12.03.2019

Se også intervju med Elvestad og Brelin i Dagsavisen 20.03.2019

28. februar markeres den internasjonale Sjeldendagen. I Oslo markerer vi dagen med konferansen "Gode tjenester - bedre liv» på Thon hotell opera.

I Norge regnes en diagnose som sjelden når færre enn 1 av 10.000 personer har diagnosen. Mellom 30.000 og 100.00 mennesker i Norge har en sjelden diagnose.

Gode tjenester er avgjørende i hverdagen

– Sjeldendagen gir rom for å møtes på tvers av ulike fagmiljøer og diagnoseorganisasjoner. Selv om hver enkelt sjeldne diagnose berører noen få, har vi felles erfaringer med å navigere innenfor tjenester, forskning og behandling som er nyttige å dele. Sjeldendagen er også til for de som lever med eller jobber med en sjelden diagnose, men ikke har et eget miljø eller en organisasjon, sier talsperson for konferansen, Anette Remme fra Unge funksjonshemmede.

Bak konferansen står Unge funksjonshemmede, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD).

Programmet for årets konferanse handler om gode tjenester. Vi tar blant annet opp hvorfor gode tjenester er viktig for et bedre liv som sjelden, hvordan man kan sikre gode overganger gjennom hele livet som sjelden, og koordinering av tjenester.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Anne Grethe Erlandsen snakker om sjeldne diagnoser på den politiske dagsorden, og vi hører fra representanter både for tjenestene og personer med sjeldne diagnoser.

Rekordmange sjeldne er påmeldt

I år er det rekordmange sjeldne og pårørende som er påmeldt konferansen i Oslo.

Remme tror temaet treffer.
– Ofte er sjeldne sin egen ekspert, derfor gir sjeldendagen i år mer rom til den viktige brukerstemmen. De av oss som er sjeldne pasienter, elever og mottakere av ytelser, møter ofte hjelpere som har lite kunnskap om diagnosen og livssituasjonen vi er i. Overgangene i livet kan gi ekstra usikkerhet fordi vi da møter nye tjenester, for eksempel når man går fra barn til voksen. Sjeldne diagnoser er ofte sammensatt, derfor hjelper det ikke nødvendigvis å komme til en tjeneste som har møtt samme diagnose før, sier Remme.

Les mer om konferansen, finn program og se video her. 

Konferansen er fullbooket, og streames til Sjeldendagens Facebookside.

Det er mange ulike kollektivtransportutfordringer i Norge. Vi ville se på muligheten for at disse kan løses på en mer funksjonell og brukervennlig måte, slik at det blir enklere å reise kollektivt for personer med funksjonsnedsettelser i Norge. Derfor reiste vi til Sverige og Danmark for å se på hvordan våre nærmeste naboland løser utfordringer, særlig på jernbaneområdet. Gjennom denne studieturen fikk vi hentet inn kunnskap som vi håper kan tilpasses norske forhold, og være med på å gi gode løsninger for veifinning, ombordstigning og informasjon. Vi har sett på ulike løsninger rundt tilgjengelighet og universell utforming på stasjoner, tog, buss og metro.

Tilgjengelighet til transport betyr at man legger grunnlaget for inkludering og deltagelse i samfunnet. Kollektivtransportens funksjon i det offentlige rom, blir bare viktigere og viktigere. Derfor må man arbeide aktivt for å sikre god tilgjengelighet for alle. Et eksempel på en tilgjengelighetsløsning kan være en rullestolrampe for å komme inn på toget, mens universell utforming handler om at alle kan komme inn på toget på en likeverdig måte.

Naboene våre har selv et stykke igjen når det gjelder universell utforming, men vi fant flere smarte løsninger på tilgjengelighet som vi mener kan benyttes i Norge. Svenskene viser seg å være svært gode på merking og skilting, mens Danskene har funnet en god rampeløsning på DSB-togene sine. Den beste og mest unike løsningen var en førerløs metro i København med automatiske plattformdører. Dette ga blant annet unik sikkerhet, presisjon på togstopp, perrongens arealeffektivitet, minimalisering av gap/høydeforskjell på perrong/tog, som alle er viktige brukskvaliteter med hensyn til universell utforming.

Les om dette, og andre interessante funn i rapporten her

NRK ønsker å speile hele Norges befolkning, også funksjonshemmede, og inviterer til idédugnad i samarbeid med FFO.

Har du lyst til å være med, send en e-post til cato.lie@ffo.no innen tirsdag 19.02.

Ingen betaling for deltagelse. Det vil bli servert pizza, brus, kaffe og boller.

Tid og sted:
Tirsdag 26.02 kl. 17:00 - 19:30
TV-resepsjonen, NRK Marienlyst

PROGRAM:
16.00 – 17.00: Pizza og brus til de som vil.
17.00 – 17.15: Velkommen v/Siri og Cato
17.15 – 18.15: Kreativt arbeid
18.15 – 18.30: Pause
18.30 – 19.30: Oppsummering
19.30:              Avslutning og takk for innsatsen.

Rapporten er utarbeidet i forbindelse med at den norske regjeringen i år skal på høring i FN-komiteen som overvåker konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter (CRPD).

Den opprinnelige rapporten kom først ut i 2015, men er nå oppdatert med ny informasjon og oversatt til engelsk.

Du kan lese rapporten Alternative report to the UN Committee on The Rights of Persons with Disabilities her.

En bred koalisjon står bak rapporten

Bak rapporten står en bred koalisjon bestående av hele 125 organisasjoner, hovedsakelig funksjonshemmedes egne organisasjoner.

Rapporten er nå sendt inn til FN-komiteen som Norge skal i høring til.

I tillegg har vi vært hos Barne- og likestillingsdepartementet, for å informere regjeringen om funnene i rapporten.

Får ikke oppfylt egne rettigheter

Et av de gjennomgående funnene i rapporten er at det for mange funksjonshemmede er stor forskjell mellom å ha rett på papiret og å få rett i praksis. En av grunnene til dette er at det er store kommunale forskjeller.

Rapportens tre overordnede anbefalinger til den norske regjeringen er:

• Anerkjenne funksjonshemmede som likestilte borgere, med et fullstendig sett av rettigheter og plikter.
• Innlemme FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter i norsk lov.
• Avskaffe alle lover som diskriminerer funksjonshemmede, og slik sørge for å sikre retten til selvbestemmelse og muligheten til å få støtte til å utøve rettslig handleevne.

Regjeringen må svare

Regjeringen skal på høring i Geneve om konvensjonen i 25.-26. mars i år. Der vil myndighetene måtte svare på kritiske spørsmål om hva de gjør for å oppfylle funksjonshemmedes rettigheter i Norge.

FFO vil være til stede under høringen.

21 januar hadde vi besøk av daglig leder Morten Eriksen og politikk- og programrådgiver Anders Hosar, som informerte om Atlas-Alliansen for nye organisasjoner. Atlas-Alliansen har mer enn 30 års erfaring med utviklingsarbeid innen myndighetspåvirkning, skole, helse, rehabilitering, organisasjonsutvikling og levekår. I store deler av verden står funksjonshemmede nederst på rangstigen. De har dårligere skolegang, dårligere helse, og de har store problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Funksjonshemmede er en av verdens mest marginaliserte, diskriminerte og fattige grupper, og organisasjonene i det globale sør har i svært liten grad driftsstøtte fra egne myndigheter.

FFOs prosjekter dreier seg om organisasjonsutvikling/godt styresett og myndighetspåvirkning. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne er et viktig virkemiddel i vårt arbeid med å gjøre søsterorganisasjonene i stand til å oppfordre sine lands myndigheter til å realisere menneskerettighetene. Det største hinderet for inkludering av funksjonshemmede er stigma og negative holdninger i samfunnet.  

I alt 17 norske organisasjoner står bak Atlas-alliansen. De fleste består av medlemmer som selv er funksjonshemmet, kronisk syke eller pårørende. Atlas tilbyr god hjelp til de som vil inn i alliansens  arbeid. Gjennom ulike kurs og inkluderingsnettverk får man de verktøyene man trenger for å sette i gang. Organisasjoner som ønsker å involvere seg må først gå gjennom et mentorprogram. Mentororganisasjonen vil naturlig være en av organisasjonene i alliansen som allerede har erfaring med å drive bistandsprosjekter. Ut over det, er det først å ta kontakt med enten FFOs organisasjons- og utviklingsleder Hanne Witsø, eller Atlas-alliansen.

Her kan du lese mer om:
Levekårsundersøkelsene som SINTEF har gjennomført for FFO,  
National Federation of the Disabled Nepal og Southern Africa Federation of the Disabled.
Southern Africa Federation of the Disabled

FFO ble bedt om å komme med innspill til KrF i forkant av regjeringsforhandlingene, og vi finner igjen mange av sakene vi spilte inn i regjeringsplattformen som nå foreligger.

- For familier med store ansvarsoppgaver for funksjonshemmede barn er en viktig seier at de nå får en koordinatorgaranti. De skal få lovfestet rett til koordinator allerede under svangerskapet, så de kan tilbys veiledning og støtte når den trengs aller mest. Alt for mange familier forteller om en kamp for å orientere seg i et ukjent landskap, for å bli forstått og få det barna deres og de selv trenger.

-Med en koordinator blir deres hverdag enklere, og de kan konsentrere seg mer om det de ønsker – å ta vare på barna sine, sier Larsen.

- Vi er også glad for at regjeringen har gitt BPA et løft. Det slås fast at det skal defineres som et likestillingsverktøy, og ikke en helseordning, og at innvilgelse av timetall for BPA skal være en faglig vurdering og ikke avhengig av god eller dårlig kommuneøkonomi. Dersom man først har fått innvilget BPA opphører ikke dette lenger når man fyller 67 år. Regjeringspartiene slår også fast at flytting mellom kommuner ikke lenger skal kunne påvirke timetallet.

Regjeringen sier den skal gjennomføre en NOU for å sikre at ordningen fungerer etter hensikten. FFO forventer at vi får en plass i denne utredningen.

- Det viktige med BPA-ordningen er ikke bare at den gir enkeltmennesker praktisk hjelp i hverdagen, men at den muliggjør at mennesker med funksjonsnedsettelser blir likestilte borgere, med samme mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med andre, sier Larsen.

Likeverdsreform

KrF har fått gjennomslag for sin likeverdsreform, der målet er å gjøre det enklere for familier som venter eller allerede har barn med spesielle behov. En del av dette er å sette ned et offentlig utvalg som skal utrede hvordan vi kan sikre et samfunn som gir rom for mangfold og annerledeshet. FFO forventer at vi får en plass også i dette utvalget.

Andre viktige saker for funksjonshemmede og kronisk syke er i plattformen er: 

• Boligtilbud for personer med nedsatt funksjonsevne og et pålegg til kommunene om å tilrettelegge og sikre overgangen fra barndomshjem til egen bolig
• Flere varig tilrettelagte arbeidsplasser skal tilbys
• Tiltak for at flere med nedsatt funksjonsevne skal inkluderes i arbeidslivet, blant annet økt bruk av lønnstilskudd og arbeidstrening i ordinære virksomheter
• Gjeldende handlingsplan for universell utforming skal evalueres og ny etableres i 2020
• Beholde pleiepengeordningen som en tidsubegrenset ytelse
• Utarbeiding av en pårørendestrategi

-Vi deltar gjerne i arbeidet med utarbeiding av pårørendestrategien, sier Larsen.
 

Hva vi savner

Selv om FFOs saker er mer synlige i denne regjeringsplattformen enn i Jeløyaplattformen, er det noe vi savner:

-I avsnittet om likestilling er det ingen referanser til Strategiplanen for likestilling av personer med nedsatt funksjonsevne som kom i desember. Det er underlig. Men når arbeidet med handlingsplanen for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse skal i gang i vår er det mye i plattformen som må tas videre der, sier Larsen. 

-«Veikart skole» nevnes ikke i kapittelet om kunnskap og integrering, og i likhet med Frivillighetsmeldingen nevnes ingen ting om rettighetsfesting av full momskompensasjon for frivillige organisasjoner.

Her kan du lese hele Regjeringsplattformen. 

Skolene hadde betydelige fysiske barrierer slik at bevegelseshemmede elever ble utestengt. Videre viser det seg at hele 3 av 10 nybygde undervisningsbygg ikke er universelt utformet.

 - Det er et lovbrudd etter plan- og bygningsloven, det er uholdbart og bidrar til at samfunnsskapte barrierer opprettholdes, sier Cato Lie, seniorrådgiver i FFO. 

«Det er lovbrudd etter plan- og bygningsloven, det er uholdbart og bidrar til at samfunnsskapte barrierer opprettholdes» 

Artikkel 24 i FN-konvensjonen om rettighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne fastslår at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til utdanning og et inkluderende utdanningssystem på alle nivåer.
-Norge har forpliktet seg til å sikre at retten til inkluderende utdanning og et tilgjengelig læringsmiljø sikres. At skolene ikke er tilgjengelige for alle, fører til at elever blir ekskludert fra nærskolen og deltagelse i det lokale fellesskapet, sier Lie. 

En inkluderende skole er en skole der alle barn har sin naturlige plass i en vanlig klasse. Dette er grunnleggende for at elever med funksjonsnedsettelse skal være likestilt i skolen, og senere kunne leve et likestilt liv med samme muligheter for jobb, bolig, fritid og levekår som andre.  

-For disse elevene handler det om universell utforming, individuell tilrettelegging, tilrettelegging av undervisning og pensum, og undervisning sammen med klassen som hovedregel. Når segregerte ordninger velges, må det være fordi det er til elevens beste, både faglig og sosialt, sier Lie. 

Universell utforming er lønnsomt

Universell utforming av grunnskolen lønner seg. Det viser en samfunnsøkonomisk analyse som nylig ble lagt fram av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Utredningen er gjennomført av Oslo Economics og Vista utredning. Analysen bygger på Veikartet Universelt Utformet nærskole 2030, som viser hvordan målet kan nås gjennom en systematisk og trinnvis gjennomføring av tiltak.

Skolen er både en undervisningsarena, en arbeidsplass og en viktig møteplass i nærmiljøet. Den samfunnsøkonomiske analysen viser entydig positive nyttevirkninger. Det er sannsynlig at nytten overstiger kostnadene og anbefalingen er at veikartet gjennomføres. 

I Jeløya-erklæringen står det at regjeringen vil arbeide videre med et universelt utformet samfunn, og spesielt prioritere skoler og undervisningsbygg. 

-Veikartet og den samfunnsøkonomiske analysen viser at det er mulig å nå målet om universell utforming av grunnskolen innen 2030 dersom den politiske viljen er til stede, sier Lie.
 

Nytt Samarbeidsutvalg for veikart skole

Sentrale brukerorganisasjoner har etablert et Samarbeidsutvalg for oppfølging av veikart for universell utforming av skolen. Samarbeidsutvalget er et uformelt forum hvor aktører fra det sivile samfunn jobber for at de foreslåtte aktivitetene i veikartet gjennomføres etter planen.  

Aktører som er aktive i samarbeidsutvalget er:
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Norges Handikapforbund (NHF)
Unge Funksjonshemmede
Norges Handikapforbund Ungdom (NHFU)
HLF Hørselshemmedes Landsforbund
Norges Blindeforbund (NBF)

Ønsker økt kunnskap om status og strategi for veikartarbeidet

Samarbeidsutvalget ønsker å gjennomføre en konferanse for å stake ut den videre kursen for oppfølging av veikart for universell utforming av grunnskolen innen 2030. Målet med konferansen er å bidra til økt kunnskap om status for arbeidet med universell utforming av grunnskoler blant aktuelle aktører, samt å utarbeide en strategi for hvordan organisasjoner i Samarbeidsutvalget kan bidra mest mulig effektivt og målrettet i det videre arbeidet for universell utforming av grunnskolen innen 2030.

Arrangementet skal være en dialogkonferanse for relevante aktører innen universell utforming av grunnskolen. Dialogen skal munne ut i en strategi for hvordan organisasjoner i Samarbeidsutvalget kan bidra mest mulig effektivt og målrettet i det videre arbeidet med oppfølging av veikartet for universell utforming av grunnskolen.

Utgangspunktet for dialogen er:
-       Regjeringens handlingsplan for universell utforming 2015-2019 (BLD)
-       Rapport: Handlingsrom for et universelt utformet samfunn (Bufdir)
-       Veikart universelt utformet nærskole 2030 (Bufdir)
-       Samfunnsøkonomisk analyse av universelt utformet grunnskole i 2030 (Oslo    Economics)

Cato Lie, FFOs seniorrådgiver på området universell utforming, vil lede arbeidet med arrangementet og strategien, med bistand fra alle organisasjoner som deltar i Samarbeidsutvalget og FFOs sekretariat.

Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelser ble presentert av likestillingsminister Linda Hofstad Helleland onsdag 19.12.

Likestillingsloven er 40 år i 2019. Mye gjenstår før funksjonshemmede er likestilt med den øvrige befolkningen. Norge har forpliktet seg til seg å sikre full likestilling for funksjonshemmede gjennom FNs konvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). 40-års jubileet vil være en gyllen anledning for regjeringen til å vise ambisjoner og handlekraft på området.

- Strategiplanen har satt tonen for et paradigmeskifte. At vi nå snakker om funksjonshemmedes rettigheter i et likestillingsperspektiv og ikke først og fremst i et tjeneste- og omsorgsperspektiv er en viktig og nødvendig endring, sier Elvestad.

Ni departementer har skrevet under på strategiplanen, noe som forplikter, i følge Helleland.
- Vi vil følge opp status på de ulike målområdene i vår dialog med de andre departementene.

FFO, SAFO og Norges Handikapforbund har gitt innspill underveis i utformingen av strategien, noe Helleland nevnte spesifikt i sin presentasjon:

- Det er første gang Barne- og likestillingsdepartementet jobber så tett med brukerorganisasjoner i utformingen av et strategidokument. Erfaringen har vært udelt positiv, og noe vi vil ta med oss videre, sier Helleland.

-Vi håper på et godt samarbeid med departementet også i utformingen av den kommende handlingsplanen. Forhåpentligvis vil handlingsplanen bli mer konkret og sette spor i statsbudsjettet for 2020, noe Helleland også antydet, sier Elvestad.

-Funksjonshemmede er verken blitt hørt eller involvert i arbeidet med den nye IA-avtalen. At vi nå har falt helt ut av avtaleteksten, er et signal fra partene i arbeidslivet om at sysselsetting av mennesker med nedsatt funksjonsevne er først og fremst statens ansvar. IA-avtalen er ryggraden i partssamarbeidet i arbeidslivet. At vi ikke er nevnt i avtaleteksten er derfor et skritt tilbake for likestilling av funksjonshemmede i arbeidslivet, sier Elvestad.

Arbeidsløsheten blant funksjonshemmede øker. SSBs arbeidskraftundersøkelse viser at kun 43,9 prosent av funksjonshemmede var i arbeid 2. kvartal 2018. 85 000 arbeidsløse funksjonshemmede ønsker seg inn i arbeidslivet. 

-Ett av målene i den forrige IA-avtalen var å øke sysselsettingen blant personer med nedsatt funksjonsevne, noe som ikke har skjedd. Vi tror likevel IA-avtalen er et viktig redskap for å få dette til, og er skuffet over at partenes «svar» på manglende måloppnåelse er å utelukke funksjonshemmede helt fra avtaleteksten heller enn å sette nye ambisiøse mål, sier Elvestad.

Rådet har jobbet i en årrekke for å få til brukermedvirkning som kan leve opp til kravene i "Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m."
I et brev til ordføreren i Sande skriver lederen av rådet, Claes Gilljam, at arbeidet har vært særdeles krevende og gitt liten avkastning:

-Vi har blant annet bedt om brukermedvirkning i arbeidet inn mot en kommunesammenslåingen med Holmestrand, hvor vi har henvist til gjeldende lovverk og rundskriv om brukermedvirkning, uten at det har blitt tatt til følge. Rådet har gjentatte ganger ytret ønske om å uttale seg om BPA-tjenesten i
kommunen og i arbeidet inn i den nye kommunen, uten at det har blitt tatt hensyn til, skriver Gilljam. 

Les hele brevet til ordføreren her.

Festivalen har blant annet ansatt en egen tilgjengelighetsansvarlig og har utarbeidet en handlingsplan for tilgjengelighet.

- Det er veldig hyggelig med juleros fra FFO. I denne sammenhengen vil jeg gjerne trekke frem tilgjengelighetsansvarlig Marit Rikstad, som jobber dedikert for å bedre tilgjengeligheten for festivalen. Steinkjerfestivalen skal være en arena for alle sier vi, og derfor er dette viktig satsningsområde for hele organisasjonen, sier festivalsjef Svein Bjørge.

-Arbeidet Steinkjerfestivalen gjør for å bedre tilgjengeligheten for mennesker med funksjonsnedsettelser er forbilledlig. Vi håper det kan være til inspirasjon også for andre kulturarrangører, sier generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Lilly Ann Elvestad.

Arbeidet festivalen gjør for å bedre tilgjengeligheten legges merke til også av andre. Fredag 14.12 mottar også Steinkjerfestivalen «tilgjengelighetsmerket» fra Norske Konsertarrangører. Merket er ny en sertifiseringsordning for kulturarrangører som har god tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og god tilrettelegging av arbeidsoppgaver for frivillige med funksjonsnedsettelse. Kriteriene er utarbeidet i tråd med innsatsområdene i Tilgjengelighetshåndboka. 

Festivalen har nettopp fått vite at de også får kr. 10 000,- fra «Tildelingsutvalget for prosjektet Tilgjengelighet Kultur-Norge» i Norske Konsertarrangører (NKA).
- Dette er midler vi da skal bruke på å ytterligere tilrettelegge festivalen for alle de som har et ekstra behov for tilgjengelighet, sier Bjørge.

 Om kampanjen «Velkommen inn?»:

Hver fredag i desember vil Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon dele ut juleros til en aktør som har gjort det lille ekstra for å bedre tilgjengeligheten for funksjonshemmede og mennesker med kroniske lidelser. Vinnerne får et diplom og heder og verdighet i sosiale medier.

Desember er tiden for kafé- og restaurantbesøk, julegavehandel og vennetreff. For mennesker med funksjonsnedsettelser eller kroniske lidelser kan julemåneden fort by på mange uønskede opplevelser: trapper eller forhøyninger som gjør det umulig å komme inn, handicaptoaletter som brukes som lagre, tepper og julepynt som utløser allergier, restauranter med en akustikk som gjør det umulig for hørselshemmede å delta i samtalen, dørvakter som forveksler CP eller MS med promille. Listen er lang! 

Forslag til kandidater kan sendes inn til og med onsdag 19. desember.

- Sander har tung autisme og blir fort urolig i sammenhenger med mye mennesker. Da han skulle konfirmeres skjønte vi at vi måtte finne en alternativ form som passet han, forteller Hege Balevik, mor til Sander.

Sander er veldig glad i å bade, og da de foreslo for presten Christian Siejak at han kunne trekke i badebukse og konfirmere Sander i svømmebassenget i Langevåg, var han ikke vond å be. 

- Det var helt normalt å gjøre. Vi har ofte å gjøre med barn med spesielle behov, og er vant til å tilrettelegge, sier den sporty presten. Men han innrømmer at det var første gang han konfirmerte noen i et svømmebasseng.

For Sander og familien Balevik ble konfirmasjonen en fin opplevelse. Selskapet ble holdt på Alexandra hotell i Loen i etterkant. Hege har like godt nominert hotellet også for FFOs juleros:

- På Alexandra får vi samme rom hver gang, et rolig bord, alt vi spør om og masse forståelse for vår autistiske sønn. De er kjempeflinke og servicemindede, sier Hege.

- Vi blir glade av å høre slike historier. Det viser hvor langt man kommer med en positiv innstilling og en god vilje! Det er ikke alltid de store investeringene som skal til for å tilrettelegge på en god måte. Vi gratulerer Siejak og håper julerosen vil være til inspirasjon for å møte konfirmanter på den samme måten også i årene fremover, sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO.

Om "Velkommen inn?" 

Hver fredag i desember vil Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon dele ut juleros til en aktør som har gjort det lille ekstra for å bedre tilgjengeligheten for funksjonshemmede og mennesker med kroniske lidelser. Vinnerne får et diplom og heder og verdighet på FFOs Facebookside.

Desember er tiden for kafé- og restaurantbesøk, julegavehandel og vennetreff. For mennesker med funksjonsnedsettelser eller kroniske lidelser kan julemåneden fort by på mange uønskede opplevelser: trapper eller forhøyninger som gjør det umulig å komme inn, handikaptoaletter som brukes som lagre, tepper og julepynt som utløser allergier, restauranter med en akustikk som gjør det umulig for hørselshemmede å delta i samtalen, dørvakter som forveksler CP eller MS med promille. Listen er lang!  

Forslag til kandidater kan sendes inn til og med onsdag 19. desember.

I budsjettforliket er den nasjonale TT-ordning utvidet med 45 millioner. I dag omfatter den såkalte «nasjonale ordningen» kun 8 fylker. I budsjettet fremgår det også at staten skal dekke en større del av kostnadene for personer med behov for mange tjenester, de såkalte ressurskrevende tjenestene, da innslagslagspunktet for når staten tar over regningen blir satt ned.

-Dette er innspill vi har gitt til Stortinget i forbindelse med budsjettarbeidet, og midler som kan gjøre det mulig for flere å leve verdige liv, sier Elvestad.

FFO er også svært positive til at regjeringen nå vil utrede BPA-ordningen (brukerstyrt personlig assistanse) for å se hvordan ordningen kan fungere som et verktøy for likestilling.

Budsjettendringer vi har notert oss:

Tilskudd Tiltak for bedre levekår og livskvalitet for personer med nedsatt funksjonsevne: + 5 millioner Tilskuddsordning levekår og livskvalitet for personer med nedsatt funksjonsevne: + 1 mill. Grunnstøndag ekstrautgifter for glutenfritt kosthold: + 200 mill.
Bilstønad gruppe 2: +32 mill.
Rekruttering av fastleger: + 25 mill.
Redusert innslagspunkt ressurskrevende tjenester: + 325 mill.
Nasjonalt eldreombud, halvtårsvirkning: + 14 mill.
Økt bemanning i helsestasjon og skolehelsetjenesten: +100 mill.
MVA-kompensasjon for frivillige: + 50 mill.
KABB, reversere kutt: + 3,5 mill.
Forsøksordninger med nye tiltak for ungdom som står utenfor arbeidslivet (Venneslabroen): + 2,9 mill.
VTA (Varige tilrettelagte arbeidsplasser) 44,5 mill.
Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov: + 45 mill.

Her kan du lese hele budsjettforliket

Ruter ønsker å arbeide for forbedret tilgjengelighet i kollektivtrafikken i Oslo/Akershus. I forbindelse med dette gjennomføres en markedsundersøkelse, der vi har stort behov for innspill fra personer med funksjonsutfordringer. Ved å delta i undersøkelsen gir du ditt viktige bidrag til et forestående arbeid for å gjøre kollektivreiser til en bedre opplevelse for alle. 

Det vil ta deg rundt 10 minutter å besvare undersøkelsen. Alle som deltar er med i trekningen av 2 Universal gavekort a 1000 kr.- Alle svar behandles konfidensielt.

Her kan du delta i undersøkelsen.

Helt ærlig – hvor godt vil du merke et skattelette på 400 kroner i året? For 400 kroner får du  4 kaffe latte, ca. 6 sjokoladeplater eller 2-3- flasker vin. I forslaget til statsbudsjett for 2019 foreslår regjeringen en skattelette fra ca. 200 kroner for de med inntekt mellom 150 000 og 600 000 til ca. 1200 kroner for de med over én million i inntekt. Med et snitt på 400 kroner i skattelette utgjør det over 1,1 milliard kroner, med utgangspunkt i en arbeidsstyrke på 2,8 millioner personer. Når man smører et gode ut over et stort antall mennesker får det marginal effekt for den enkelte samtidig som kostnaden blir stor. Hva med å heller prioritere de som faller utenfor arbeidslivet og som ikke har utsikter til inntektsøkning i uoverskuelig fremtid?

Gjelder ikke så mange

Blant mottakerne av uføretrygd fikk ca. 67 500 personer såkalt minsteytelse i 2017. Det er kort sagt mennesker som ikke har hatt lønnsinntekt i særlig grad før de ble uføre. For enslige minstemottakere utgjør uførestønaden i dag ca. 240 000 kroner før skatt. De med ung uføretrygd får ca. 18 000 kroner mer per år. De færreste av dem er «giddalause snyltere», som de ofte får høre. De kan ha vært utsatt for ulykker, alvorlig sykdom eller ha medfødte utfordringer som nedsatt funksjonsevne eller utviklingshemminger før de fylte 26 år. Det kunne vært deg eller meg, dine barn eller mine barn.

Liten omfordeling kan gi stort løft

I fjor foreslo Ap å løfte minstesatsen i uføretrygden med 4000 kroner, men fikk ikke gjennomslag for det. Kun minstepensjonistene fikk et velfortjent løft. Nå mener vi det er på tide å løfte alle som lever på minstesatsen, inkludert de unge uføre. 4000 kroner er et bra utgangspunkt, men for å sette ting i perspektiv; dersom regjeringen trakk forslaget om skattekutt og heller brukte den milliarden det utgjør på minstemottakerne av uføretrygd, ville pengene utgjøre ca. 16 000 kroner per hode. En liten omprioritering som ikke ville merkes for folk flest, men som kunne gi de aller fattigste i blant oss en ny hverdag. 

Ønsket om sosial likhet har hatt solid grunnfeste i Norge. Det er ingen selvfølge at det vil forbli slik, solidaritetstanken er under press. Flere mål på ulikhet viser at forskjellene i Norge øker. Ifølge statistikk på inntekt og formue er de rikeste i ferd med å dra i fra resten av befolkningen. I følge SSB sier om lag 670 000 nordmenn – 13 prosent av befolkningen – at de synes det er vanskelig å få endene til å møtes. «Goder» som å spise middag hver dag, gå på kino eller gå til tannlegen er utenfor rekkevidde for mange av minstetrygdmottakerne.

Et sivilisert samfunn bør ha råd til å løfte de fattigste

Personer med uføretrygd har ofte en opphoping av levekårsutfordringer i tillegg til helseproblemer og funksjonsnedsettelser. Å gi uføre på minsteytelse litt bedre økonomi er å gi en svært utsatt gruppe i samfunnet mulighet til bedre livskår. Det må vi som et sivilisert samfunn ta oss råd til. Det er ikke så mange det gjelder!

Følg FFO på Facebook
Følg FFO på Twitter
Følg FFO på Instagram
Følg FFO på Youtube

Den 25. og 24. mars 2019 skal den norske regjeringen for første gang utspørres av FN-komiteen som overvåker konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). For kort tid siden ble spørsmålene fra FN-komitéen til regjeringen offentliggjort, og det er en lang liste av temaer som regjeringen må svare på.

 Her er spørsmålene fra komiteen som regjeringen må svare på

Hva har skjedd til nå? 
Norge ratifiserte konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i 2013, og den norske stat oversendte sin første rapport til FN i juli 2015. Samme år utarbeidet organisasjonene i Norge en skyggerapport for å gi vårt bilde av menneskerettssituasjonen for funksjonshemmede i Norge. Utspørringen av Norge har imidlertid latt vente på seg. Men for noen dager siden ble det klart. Den 25. og 26. mars 2019 skal den norske regjeringen for første gang utspørres av CRPD-komitéen. Spørsmålene som FN-komitéen vil at regjeringen skal svare på finner du på FN sine nettsider. 

FFO har koordinert arbeidet i Norge
For at FN skal få best mulig kunnskap om situasjonen for funksjonshemmede i de enkelte land, utarbeider det sivile samfunn en skyggerapport som FN får i tillegg til regjeringens rapport. Skyggerapporten skal peke på kritikkverdige forhold og utfordringer i Norge - enten det gjelder lovgivning eller praksis som ikke er i tråd med CRPD. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) har koordinert arbeidet med skyggerapporten på vegne av det sivile samfunn. Flere organisasjoner både i og utenfor FFO har deltatt aktivt i en arbeidsgruppe for å utarbeide rapporten og for å lage innspill ('list of issues') som FN burde spørre den norske regjeringen om.

 Som et ledd i arbeidet har FFO arrangert seminarer og annet informasjonsarbeid knytte til CRPD herunder heftet «Bli kjent med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne». 

 Første utgaven av skyggerapporten ble overlevert Regjeringen den 3. desember 2015. I forbindelse med at Norge nå skal utspørres, pågår det nå et intenst arbeid med å oppdatere skyggerapporten som ble utarbeidet i 2015. Koalisjonen skal levere en oppdatert versjon til FN før den norske regjeringen skal utspørres.  
 

Sivilt samfunn ga innspill til FN

I slutten av september 2018 reiste en stor delegasjon av norske organisasjoner til FNs hovedkvarter i Genève for å gi innspill til CRPD-komitéen. Vi reiste som representanter for koalisjonen for å holde innlegg om Norges hovedutfordringer og svare på spørsmål fra FN-komitéen. Likestillings- og diskrimineringsombudet og Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter var også til stede. I forkant og etterkant av utspørringen hadde vi møter med andre organisasjoner, komitémedlemmer og ansatte hos FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR).

Hvilke spørsmål er tatt opp av organisasjonene?  

FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) er enda ikke inkorporert i norsk lov på lik linje med andre menneskerettighetskonvensjoner. Og tilleggsprotokollen som gir enkeltpersoner klagerett er heller ikke ratifisert. I tillegg har den norske regjeringen gjort tolkningserklæringer som begrenser CRPDs betydning. Organisasjonene mener dette kombinert med lite kunnskap om konvensjonen både i tjenesteapparatet, politikere og hos folk flest gir CRPD en svak stilling i norsk rett. Dette var noe av det sivilt samfunn tok opp da vi ga FN innspill i september. Andre sentrale temaer var tilgjengelighet og universell utforming, mangel på sanksjoner ved diskriminering, institusjonalisering og boligpolitikk, utdanning, vergemål og selvbestemmelse samt tvang mot personer med utviklingshemming og psykososiale funksjonsnedsettelser.

Hva skjer videre?

I slutten av mars reiser regjeringen til Genève for å bli hørt av FN-komitéen med delegater fra koalisjonen som spente tilhørere. Vi venter spenning på Norges svar til FN og CRPD-komitéens konklusjoner. Sistnevnte vil være et viktig verktøy i det videre arbeidet for å sikre funksjonshemmedes likestilling og rettigheter i det norske samfunnet. Disse vil være sentrale tema, når Norge høsten 2019 får besøk av FNs spesialrapportør for funksjonshemmedes rettigheter Katalina Devandas Aguilar.

Hvem står bak skyggerapporten?

Bak den norske skyggerapporten står tre paraplyorganisasjoner for funksjonshemmede:

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
• Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)
• Unge Funksjonshemmede
  
  

I tillegg er det 10 andre organisasjoner eller paraplyer som står bak herunder Atlas-alliansen og Redd Barna. Til sammen er vi mer enn 150 organisasjoner fra det sivile samfunn som danner koalisjonen som står bak skyggerapporten i Norge.

 Spesialrapportørene har egen FB-side, følg de her!

-Budsjettet for et «bærekraftig velferdssamfunn» er ikke bærekraftig for alle, sier Eva Buschmann, styreleder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.

Her er noen eksempler:

Bostøtte: Nye uføre vil falle utenfor ordningen

Regjeringen foreslår at kompensasjonsordningen for uføre som mottok bostøtte før uførereformentrådte i kraft 1. januar 2015, gjøres varig. Uføre som fikk bostøtte etter 2015 faller dermed utenfor ordningen.Dette er bra for dem som får en permanent løsning, men hjelper ikke de som ikke er inkludert. Spesielt går det ut over unge uføre. FFO mener det bør etableres en permanent ordning med egne inntektsgrenser for uføre med bostøtte. Spesielt haster det med å få vedtatt en egen bostøtteordning for unge uføre.

Tannhelse: Tannhelseregningen sendes til pasientene

Regjeringens forslag til økning av stønad til tannbehandling innebærer en reell kostnadsøkning for pasientene. Den foreslåtte stønadsøkningen på i gjennomsnitt 1,7 prosent er noe lavere enn forventet pris- og kostnadsvekst. Takstene for stønad for undersøkelser hos tannpleier, tannlege og tannlegespesialist blant annet, foreslås nedjustert med i gjennomsnitt 5 prosent. Til sammen utgjør det en innsparing på 33,7 millioner kroner i folketrygden. «Innsparingen» betyr i realiteten at kostnaden lempes over på pasientene.

Manglende ambisjoner om TT-Ordningen

Regjerings foreslåtte tilskudd til TT-ordningen dekker videreføring av ordningen på samme nivå som i 2018. For at ordningen skal bli nasjonal må tilskuddene økes og flere fylker inkluderes.

Satsing på en tilgjengelig skole stopper opp?

Hele 80 prosent av norske skoler er ikke tilgjengelige for elever med funksjonshemming. Dette er et likestillingsproblem. I 2018 kom forslag til en nasjonal plan for å oppgradere alle grunnskolenes bygg og uteområder (Veikartprosjektet), slik at alle barn kan gå på sin nærskole innen 2030. Første skritt i planen er kartlegging som skal være ferdig i 2020. Det er ikke satt av midler til dette i budsjettforslaget. Uten midler til karlegging stiller vi oss undrende til hvordan vi skal nærme oss målet om tilgjengelige og universelt utformede skoler.

Innsats for utsatte barn og familier

Vi heier på regjeringens innsats mot barnefattigdom, men savner konkrete tiltak for familier med barn med nedsatt funksjonsevne. Her er det lite å hente i årets budsjettforslag.

 Utfordrer opposisjonen

I FFOs velgerguide fikk KrF terningkast 6 for sin politikk på områder som gjelder kronisk syke og funksjonshemmede. Politikk og tiltak som vil sikre like muligheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne får bred plass i KrFs partiprogram. I forslaget til statsbudsjett har KrF mye å kjempe for. Vi krysser fingrene og oppfordrer KrF til å være tro sitt partiprogram, og utfordrer opposisjonspartiene SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet til å sikre hverdagen til kronisk syke og funksjonshemmede i budsjettforhandlingene.

Se våre krav til statsbudsjettet 2019

Til sammen 50.000 norske skolebarn er avhengige av spesialundervisning i dag, men den retten foreslår professor Thomas Nordahl, som leder en regjeringsoppnevnt gruppe, at skal fjernes.

Når man foreslår å fjerne denne rettigheten, blir konsekvensen at man fjerner en sikkerhet til de som er avhengig av hjelpen. Uten retten mister du rettsikkerheten og muligheten til å klage og i forlengelse søke om erstatning for tapt skolegang.

Politikerne melder seg på debatten

De to sakene som var viktigst for FFO under Arendalsuka var at retten til spesialundervisningen består, og at Statped fortsatt skal finnes som nasjonalt kompetansemiljø. Gjennom debattene organisert av FFO, Unge funksjonshemmede og Statped fikk vi en trygghet på at forslagene fra Nordahlsutvalget ikke vil gå igjennom. SV, Ap, SP og Frp har tatt standpunkt mot forslaget både under debattene og i media i ettertid, mens Høyre og KrF ikke har kunnet gi en avklaring.

Kunnskaps- og integreringsminister, Jan Tore Sanner, har uttalt at han ikke vil gjøre noe før han er sikker på at det vil bedre situasjonen for de 50 000 barna som er avhengige av spesialundervisning. FFO forventer at vi vil bli hørt i utarbeidelsen av stortingsmeldingen på dette området som skal komme høsten 2019.

Les Arbeiderpartiets standpunkt her.

FFO sitt standpunkt fikk også støtte av Jan Tøssebro, forsker ved NTNU. Tøssebro understrekte at Nordahls forslag som skal minske segregering i skolen, faktisk kan gi økt ekskludering. Når barna som er avhengig av spesialundervisning ikke blir fanget opp, kan de falle gjennom og ikke lære det de skal for å få et vitnemål. De havner utenfor. Tøssebro fremhevet også at spesialundervisning kan skje på en inkludert måte, i klasserommet.

Vi kan ikke vente til 2019

Saken avgjøres ikke før stortingsmeldingen kommer i 2019. Det mener FFO er for lenge å sette saken på vent. Spørsmålet er hva som kan gjøres før dette. Høyre viser til at de nå gjennomfører et kompetanseløft for lærere og at de satser på tidlig innsats.

Arbeiderpartiet har vært på banen og vil ha øremerking av penger til skolehelsetjeneste, noe FFO har bedt om lenge. De vil også innføre en lese-, skrive- og regne garanti innen 4. klasse.

Fokus på å styrke spesialundervisningen

Spesialundervisningen fungerer ikke godt nok i dag, men løsningen er ikke å fjerne retten. Dette kommer ikke elevene til gode. FFO anbefaler at støtteapparatet styrkes. Vi må bygge et lag rundt elevene som består av flere fagprofesjoner, som kan hjelpe elevene med ulike ting de sliter med. Da kan de pedagogiske ressursene målrettes mer mot de som trenger det mest. Statped må bestå, og spisses mot kompetansetjenester og forskning på spesialpedagogiske felt. Flyttes PP-ressursene inn i hver enkelt kommune og Barnehage/skole, vil spesialpedagogene miste sin faglige uavhengighet og vi tror kompetansen de innehar vil smuldres opp. Retten til spesialundervisning fungerer når undervisningen er god, og den fungerer ikke når den er dårlig. Det er ingen begrunnelse for å fjerne retten, men heller å styrke den.

Et likeverdig opplæringstilbud for barn og unge med funksjonshemninger og kroniske sykdommer må sikres i praksis!

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er en paraplyorganisasjon av funksjonshemmedes organisasjoner i Norge. Samarbeidet bygger på et felles mål om et solidarisk samfunn der funksjonshemmede har likeverdig muligheter til å delta på alle samfunnsområder.

82 medlemsorganisasjoner står tilsluttet FFO og til sammen har de rundt 335 000 enkeltmedlemmer. FFO representerer mennesker som lever med ulike funksjonshemninger og kroniske sykdommer.

FFOs oppdrag er å fremme felles interessepolitiske saker som er viktige for mennesker som lever med funksjonshemning og kronisk sykdom og deres pårørende. Dette arbeidet berører de fleste samfunnsområder.

Til FFOs fylkeslag i Finnmark søker vi nå en

Fylkessekretær – vikariat

FFO Finnmark arbeider for å realisere FFOs strategi og målsettinger lokalt i Finnmark gjennom aktiviteter og samarbeid med helseforetak, fylkeskommunen, kommuner, andre offentlige instanser medlemsorganisasjonene og andre.

Vår fylkessekretær går fra nyttår ut i barselpermisjon og vi søker derfor en vikar i 40 % stilling. Vikariatet vil vare frem til 1. desember 2019.

Arbeidsoppgavene vil omfatte blant annet:

• sekretær for styret
• tilrettelegging og forberedelser av styremøter, AU-møter, årsmøte m.fl.
• utarbeide søknader og rapporter
• utrede saker for styret
• daglig drift av kontoret
• rekruttering og oppfølging av brukerrepresentanter
• kontakt med medlemsorganisasjoner

Vi søker deg som

• er utadvendt og initiativrik
• har gode samarbeidsevner
• har god formuleringsevne
• er grundig og har stor arbeidskapasitet
• gjerne har kjennskap til eller erfaring fra frivillige/ideelle organisasjoner

Vedkommende som ansettes vil bli ansatt i FFO nasjonalt, men arbeide i FFO Finnmark som holder til hyggelige lokaler i Løkkeveien 19 i Alta.

Stillingen fordrer et nært samarbeid styreleder og fylkesstyret i FFO Finnmark.

Vi tilbyr lønn etter avtale i tråd med tariffavtale og lokal lønnsstruktur. Vi er fleksible med hensyn til arbeidstid slik at stillingen kan kombineres med annen jobb.

FFO er IA-bedrift og vi oppfordrer deg som har nedsatt funksjonsevne til å søke.

For spørsmål om stillingen, ta kontakt med administrasjonsleder Pål F. Heffer på telefon 913 16 710 eller styreleder Elin Sabbasen på telefon 905 79 383.

Det er ønskelig med tiltredelse i desember.

Send kortfattet søknad med CV til post@ffo.no snarest og innen 22.10.2018.

FFO har laget en brosjyre for å gi deg som forelder til et funksjonshemmet barn, lett tilgjengelig informasjon om rettigheter knyttet til skolestart og skolegang i grunnskolen, samlet på ett sted. 

Vi vet at det kan være utfordrende å få hverdagen til å gå rundt, samtidig som du skal planlegge skolestart og få til et godt skoleløp for barnet ditt. Vi håper dette informasjonsmateriellet kan være til hjelp. Målet vårt er at flere elever skal få oppfylt rettighetene sine og få en smidig og god skolestart og skolehverdag. 

I denne brosjyren har vi i hovedsak samlet generell rettighetsinformasjon og noen eksempler. Vi forsøker å dekke bredden, og omtaler spesialundervisning, tilrettelgging, skolemiljø, helse- og omsorgstjenester og hvordan vinne fram med en klage, for å nevne noe.

Vær oppmerksom på at de ulike medlemsorganisasjonene i FFO kan ha mye informasjon som er særlig relevant for de gruppene de representerer.

Heftet med informasjon kan du laste ned her eller lese kapittelvis på denne nettsiden.

I Nordahl-utvalgets nye rapport foreslås å fjerne retten til spesialundervisning. 

Dette forslaget sikrer IKKE barn med tilretteleggingsbehov en god skolegang.

Retten til spesialundervisning fungerer når undervisningen er god, og den fungerer ikke når den er dårlig. Det er ingen begrunnelse for å fjerne retten, men heller å styrke den.

Et likeverdig opplæringstilbud for barn og unge med funksjonshemninger og kroniske sykdommer må sikres i praksis!

Støtt denne kampanjen - signer her

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er Norges største paraplyorganisasjon for organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke. FFO jobber for at alle skal kunne delta i samfunnet og leve aktive og selvstendige liv.  FFO har en viktig og sentral posisjon i forhold til kontakt med sentrale myndigheter og politisk ledelse. Vi er også tilknyttet samarbeid på både nordisk og internasjonalt nivå.

FFO søker nå en engasjert og dyktig kommunikasjonsansvarlig som skal bidra til at vårt arbeid og vårt interessefelt er synlig, tydelig og som oppleves som relevant. Vi har i de senere jobbet aktivt med å styrke vår kommunikasjon gjennom sosiale medier, presseutspill og kampanjer for å sikre en økt synlighet mot befolkningen generelt. I tillegg legger vi stor vekt på kommunikasjonsmessige virkemidler for å nå politisk ledelse på de mange områder der vi har behov for å påvirke. 

Vi søker en person med høyere utdanning innen kommunikasjon/journalistikk og med erfaring fra kommunikasjonsarbeid i organisasjonslivet og/eller innen journalistikk/presse. Vi skal kommunisere et viktig budskap med stor betydning for de grupper det gjelder.

Ansvarsområder og sentrale oppgaver:

• Planlegge, iverksette og legge til rette for FFOs kommunikasjonsarbeid gjennom web, presse og sosiale medier.
• I samarbeid med fagrådgivere og ledelse, skrive kronikker, innlegg etc.
• Planlegging og praktisk gjennomføring av konferanser og arrangementer tilknyttet vårt interessepolitiske arbeid
• Planlegging og tilrettelegging av politiske kampanjer og kommunikasjonsarbeid i tilknytning til større politiske prosesser (statsbudsjett, høringer etc)
• Drift og utarbeidelse av innhold til FFOs nettsider og grafiske produksjoner
• Videreutvikling av kommunikasjonsarbeid, herunder bistand og rådgivning ut mot FFOs 18 fylkeslag
• Kommunikasjonsfaglig rådgivning i prosjekter og i det daglige arbeidet i FFO

Kommunikasjonsansvarlig inngår i FFOs lederteam og vil selvsagt ha en viktig stemme i forhold til valg av strategiske virkemidler for vårt påvirkningsarbeid.

Vi søker deg som har:

• God kjennskap til norsk politikk
• Relevant utdanning fra høyskole eller universitet
• Minimum to års erfaring med politikk eller kommunikasjonsarbeid
• Erfaring med oppfølging og påvirkning gjennom medier/presse

FFO prioriterer kommunikasjon gjennom bruk av sosiale medier, i tillegg til presse, radio/tv og gjennomføring av større arrangementer og debatter. Erfaring fra kommunikasjonsarbeid gjennom bruk av sosiale medier er derfor også en forutsetning.

Personlige egenskaper:

Vi søker deg som har engasjement og interesse for vårt viktige arbeid. Gode samarbeidsevner, evne til initiativ og gjennomføringsevne er selvsagt helt sentralt for å kunne lykkes hos oss.

Vi tilbyr:

• 100 % stilling med snarlig oppstart
• Meningsfulle og inspirerende arbeidsoppgaver
• Godt arbeidsmiljø i fine lokaler i Oslo sentrum
• Fleksitidsordning

Om FFO:

FFO har 20 medarbeidere plassert i sekretariatet i Oslo, i tillegg har vi 20 ansatte ute i våre 18 fylkeslag. Vi har et godt og engasjerende arbeidsmiljø. FFO er en IA-bedrift og holder til i hyggelige og tilgjengelige lokaler i Oslo sentrum.

• Firma: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
• Nettside: www.ffo.no
• Arbeidssted: Mariboes gate 13. 0183 Oslo
• Tittel: Kommunikasjonsansvarlig
• Tiltredelse: Snarest mulig
• Lønn: Etter avtale, i tråd med tariffavtale og lokal lønnsstruktur
• Frist: 1. september 2018

Spørsmål om stillingen:

Kontakt generalsekretær Lilly Ann Elvestad, tlf. 926 08 314. 

Onsdag 15. august holder vi debatten "Hvordan skaper vi en inkluderende skole for alle elevene?"

FFO har møtt Helse- og omsorgsdepartementet for å gi våre innspill til ny nasjonal Helse- og sykehusplan.

FFO løftet flere områder hvor vi mener det må rettes særskilt oppmerksomhet mot i den nye planen. Blant disse er regionale forskjeller i helsetilbudet, noe som er et av FFOs hovedkrav til helsemyndighetene.

Her kan du lese hele vårt krav og innspill til den nye planen:

Vi peker på 7 områder hvor vi mener det må rettes særskilt oppmerksomhet mot i en ny nasjonal helse- og sykehusplan.

Disse områdene er: Behov for å redusere regionale forskjeller, Sikre gode pasientforløp, Bedre kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient, sikre god rehabilitering, bedre behandling og oppfølging av kronikere, økt pasientsikkerhet, digitalisering og samhandling.

Regionale forskjeller

Det er en kjensgjerning at i dag er alt for store ubegrunnede regionale forskjeller i kvaliteten på behandlingstilbudet. Bosted kan og skal ikke være avgjørende for hvilken tjenestekvalitet pasientene mottar. Slik er det i dag.

Det er derfor nødvendig å iverksette tiltak som kan bidra til et mer enhetlig behandlingstilbud. Først og fremst er må de ulike behandlingsstedene ha oppdatert kunnskap om beste praksis innenfor de ulike medisinske disipliner. Nasjonal helse- og sykehusplan må beskrive tiltak som kan sørge for at alle helseforetak er oppdatert på faglige retningslinjer og at de jobber i samsvar med disse.

Vi erfarer også betydelig regionale forskjeller når det gjelder støtte til læring og mestring. Det er uønsket stor variasjon i tilbudene og det er behov for styrket kompetanse innen helsepedagogikk.

Gode pasientforløp – koordinering både innenfor og mellom tjenestenivåer

Pasienter som trenger videre oppfølging etter endt behandling i spesialisthelsetjenesten har behov for sammenhengende overganger - både innenfor og mellom tjenestenivåene.  Vi ser både mangler i evnen til å tenke helhetlig og tverrfaglig, samtidig som at det ofte glipper i overgangene.  Mangelfull koordinering har som konsekvens at pasientene ikke får optimal oppfølging. Slik risikerer man å miste effekt av verdifull og ofte kostbar behandling.

Det er flere årsaker til dette. En viktig årsak er at pasienter med kompliserte tilstander overføres til kommunene, uten at det følger med kompetanse eller veiledning fra sykehuset. Ofte får fastleger og den kommunale helse- og omsorgstjenesten ansvar for alvorlig syke pasienter som i mange tilfeller også har flere sykdommer. Mangel på gode overganger svekker disse forløpene. Det er derfor et stort behov for å tenke betydelig mer helhetlig og tverrfaglig for store pasientgrupper, ikke minst gjelder dette oppfølging av alvorlig kronisk syk ungdom.

FFO etterlyser derfor en mer proaktiv spesialisthelsetjeneste som ikke slipper alvorlig syke pasienter ved utskrivning, men etablerer kontakt med fastlege for veiledning av hvordan pasientene best kan følges opp. Vi er kjent med at enkelte sykehus bruker ambulante tjenester for å følge pasientene ut i kommunehelsetjenesten og dermed kan sikre gode overganger og dermed bidra til bedre behandling av pasientene. FFO mener at en mer utstrakt bruk av ambulante tjenester er helt nødvendig. Dette vil også kunne redusere antallet reinnleggelser.

God kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient

Som en del av målsettingen med å skape pasientens helsetjeneste er det nødvendig å styrke kommunikasjonen mellom pasient og helsepersonell. Kommunikasjon er en egen disiplin som det må jobbes systematisk med i sykehus. De årlige PasOp undersøkelsene viser at pasientene er lite fornøyd kommunikasjonen med helsepersonellet. For å bli god i kommunikasjon må det trenes, på lik linje med trening i kliniske disipliner.  Pål Gulbrandsen ved Akershus universitetssykehus, har i flere år tilbudt opplæring av helsepersonell i kommunikasjon. A-hus har oppnådd gode resultater av slik trening og helsepersonell har vært veldig fornøyd med å kunne få hjelp til å bli bedre til å kommunisere. FFO mener at trening i kommunikasjon er helt nødvendig særlig for leger, som skal formidler viktig klinisk informasjon til pasientene.

Rehabilitering

Da Regjeringen la frem opptrappingsplanen for rehabilitering og habilitering høsten 2017, var helseministeren tydelig på at rehabiliteringstilbudet i spesialisthelsetjenesten ikke skulle avvikles før det var bygd opp tilsvarende tilbud i kommunene. Vi erfarer imidlertid at det likevel skjer en nedbygging av tjenester i spesialisthelsetjenesten, uten at kommunene har etablert et adekvat tilbud.

Vi forventer derfor at helseministeren holder ord og at tjenestetilbudet i spesialisthelsetjenesten ikke bygges ned før det er etablert gode tilbud i kommunene. 

Kronikere og ventetider

Kronikere har behov for oppfølging og behandling over lang tid. FFO erfarer at mange oppfølgingspasienter med kroniske sykdommer har blitt strøket av ventelistene, fordi det å unngå fristbrudd overfor nyhenviste pasienter har vært prioritert av helseforetakene. Dette innebærer at pasienter med behov for nødvendig oppfølging ikke har fått dette. Konsekvensen av dette kan være forverring av tilstanden. Noe som både er en belastning for pasienten men også som gir økte kostnader for helsetjenesten. FFO er kjent med at det foregår et arbeid i Helsedirektoratet om ventetider, og vi mener at oppfølgingspasienter med kroniske sykdommer må ses særskilt på i dette arbeidet.

Pasientsikkerhet

Det er viktig å ha stor oppmerksomhet rundt pasientsikkerhet. Til tross for at myndighetene har oppnådd mye med pasientsikkerhetsprogrammet, så må arbeidet med pasientsikkerhet videreføres og fortsatt prioriteres høyt.  Pasientsikkerhet er et klart lederansvar, og må derfor være en sentral del av virksomhetenes arbeid. Det står fortsatt en del igjen for at alle enheter i helseforetakene har implementert de innsatsområdene som pasientsikkerhetsprogrammet har utarbeidet. Ikke minst er det nødvendig at det sikres varige strukturer i det arbeidet som så langt er nådd, og at ambisjonsnivået inn mot reduserte pasientskader må være tydelig. 

Èn innbygger – èn journal må realiseres

Bedre samhandling i helsetjenesten er helt nødvendig for å sikre pasientene sammenhengende tjenester av god kvalitet. Nøkkelen til å sikre god samhandling ligger i det å til enhver tid ha tilgang til nødvendige pasientopplysninger, slik at riktig behandling kan gis uavhengig av hvor pasientene befinner seg. Det er et stort arbeid som gjøres for å digitalisere samhandlingen mellom helsepersonell. FFO har vært aktivt med for å understøtte ambisjonen om å realisere utviklingen av èn innbygger-èn journal.

Dette arbeidet er nå inne i en kritisk fase og FFO frykter i dag at ambisjonen om etablering av Èn innbygger- én journal i hele helsetjenesten risikerer å ikke bli realisert fullt ut. Vi vil derfor innstendig oppfordre helseministeren å legge klare føringer på aktørene i behandlingskjeden til å samle seg om en felles nasjonal løsning der systemene kan samhandle sømløst.

Fastlegene er pasientens inngangsdør til helsetjenesten og for pasienten utgjør de selve navet i tilgang til helsetjenestene.

Kortere liggetider i sykehusene medfører at også alvorlig syke pasienter blir overført til kommunehelsetjenesten.

For å kunne gi nødvendig god behandling og oppfølging av pasientene må både fastlegene og den øvrige kommunale helse- og omsorgstjenestene ha nødvendig informasjon og samarbeide. Opplysninger må være lett tilgjengelig slik at det ikke oppstår usikkerhet om og feil i behandlingsopplegget.

Nye nasjonale digitale løsninger må derfor inkludere både fastlegene, kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Selv om fastlegene anses som private næringsdrivende må de forventes å inngå i en felles og nasjonal kommunal løsning.

Vi mener at en faktisk realisering av målbildet som er lagt for èn innbygger èn journal er helt avgjørende for å sikre økt pasientsikkerhet, redusere regionale forskjeller, sikre bedre pasientforløp og god oppfølging av kronikere og kvalitetssikre rehabiliteringsløpene. Ikke minst vil det gi betydelig effekt i forhold til en bedre kommunikasjon og bidra økt involvering av pasienten i behandlingsforløpet.

Vi ønsker med dette helseministeren lykke til i arbeidet med ny plan og i arbeidet med å realisere pasientens helsetjeneste.

Om arbeidsgiver:

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er Norges største paraplyorganisasjon for organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke. FFO jobber for at alle skal kunne delta i samfunnet og leve aktive og selvstendige liv.

Beslutningsforum lovet å se på saken på ny når det forelå dokumentasjon om effekten på voksne, men saken ble stanset allerede i første ledd, Bestillerforum.

– ­­Dette er brudd på lovnaden om å vurdere saken på ny. Vi kommer ikke til å godta dette, sier generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Lilly Ann Elvestad. 

I februar i år ble avgjørelsen tatt om å ikke tilby det nye og svært dyre legemiddelet Spinraza til personer over 18 år. Konsekvensen ble at rundt 20 pasienter i Norge som har SMA ikke fikk tilgang til medisin som kan stanse den progredierende sykdommen.  

Leder av beslutningsforum, Lars Vorland, begrunnet beslutningen om å ikke gi medisinen til voksne, med manglende dokumentasjon på nytteeffekten av legemiddelet for voksne.

FFO mente da at den reelle begrunnelsen egentlig var økonomi.

- Når Bestillerforum nå velger å avvise saken for videre behandling leser vi dette som en bekreftelse på vår antakelse – argumentet om faglig begrunnelse for å sette aldersgrense var ikke reelt, sier Elvestad. 

Nå som dokumentasjon foreligger må saken vurderes på ny slik de var lovet.

­– Alle som har nytte av Spinraza må tilbys denne livsforlengende medisinen, sier Elvestad.

Vil hun kunne leve et normalt liv?

Mulan Friis er 25 år gammel og har SMA type 3. Hun er en av de som ikke fikk legemiddelet Spinraza som kan gjøre at hun beholder funksjonen hun har i dag. I dag kan hun gå, men hun har søkt om rullestol. Hun blir stadig svakere.

Med Spinraza kan hun trolig leve et vanlig liv, og jobbe fullt og velge å få barn. Uten legemiddelet vet hun ikke om det er mulig.

– Tiden går fort for oss som er over 18 år og tiden er vår verste fiende. Det er feigt at myndighetene alltid finner noe å skylde på, så de får utsatt det enda litt. For meg betyr medisinen alt. Jeg vil kunne jobbe og fortsette å være gående om jeg får medisinen, forteller Mulan. 

Sjokkert over avgjørelsen

FFO gikk hardt ut mot avgjørelsen til Beslutningsforum i februar og omtalte den som sjokkerende. Årsaken er at alder ikke er et gyldig kriterium for prioritering av legemidler etter Prioriteringsmeldingen vedtatt i Stortinget.

- Når alder brukes som vurderingskriterium i denne sammenhengen, er det helt imot deres egen forskrift, uttalte FFO i februar.

Les mer om saken her.

I høringsnotatet som ble sendt fra Arbeids- og sosialdepartementet om endring av bilstønaden for gruppe 2-biler, mener vi det er flere positive forslag, men også noen viktige prinsipielle spørsmål som tas opp.

Vi har valgt å støtte forslaget om å erstatte ordningen med et rente- og avdragsfritt lån med en tilskuddsordning, under visse ufravikelige forutsetninger. 

Forutsetningene FFO stiller krav om, er at NAV skal inngå avtale om innkjøp av gruppe 2 biler, dette er ikke noe som skal overlates til brukeren selv. Vi mener også at pris på bil som overstiger kr. 150.000 kr må gis som tilskudd full ut i tråd med bilens pris i rammeavtalen.

- Vi støtter kun forslaget om å erstatte ordningen med rente- og avdragsfritt lån med en tilskuddsordning, under visse forutsetninger. - Hvis ikke disse forutsetningene oppfylles, kan vi ikke støtte forslaget. Det viktigste er at regjeringens forslag ikke må få negative økonomiske konsekvenser for brukeren. Det sier interessepolitisk leder i FFO, Berit Therese Larsen.

Bekymret over innkjøpsordningen

Statssekretær Morten Bakke i Arbeids- og sosialdepartementet sier til Handikapnytt at noen aktører har misforstått forslaget fra regjeringen. Han har imidlertid ikke besvart Handikapnytts spørsmål om blant annet NAVs innkjøpsordning.

- Dette er bekymringsfullt da det for oss er en helt klar forutsetning at dagens innkjøpsordning skal bestå. Hvis forslaget ikke innebærer noen endring i dagens innkjøpsordning burde departementet kunne bekrefte dette, sier Larsen og etterlyser et svar fra Bakke.  

Til Handikapnytt skriver statssekretær Bakke at regjeringens hensikt kun er å forenkle ordningen:

– Regjeringen ønsker å gjøre bilordningen enklere og mer effektiv for brukerne. Det er viktig å understreke at hensikten ikke er å gjøre endringer i rettighetene til brukerne. Formålet er ene og alene å sikre en mer fleksibel og brukerrettet ordning, skriver Bakke.

Bil må fortsatt anses som hjelpemiddel

Departementet skriver at «Bil er i dag vanlig i befolkningen, og kan ikke anses å være et hjelpemiddel i folketrygdlovens forstand».

Personer med funksjonshemning har ikke i like stor grad mulighet til å kjøpe bil på bakgrunn av høye kostnader til en gruppe 2 bil. Hvis funksjonshemmede ikke selv har råd til å kjøpe bil, er resultatet ofte at de blir sittende hjemme uten mulighet til å komme seg ut.

FFO mener det er riktig å se bil som et hjelpemiddel som skal kompensere for funksjonsnedsettelse. For i det hele tatt å få stønad til bil er det et vilkår at transportbehovet ikke kan dekkes på annen måte enn ved egen bil.

Les hele FFOs høringssvar her

Medarbeider – interessepolitikk og kommunikasjon

FFO Rogaland arbeider for å realisere FFOs strategi og målsettinger lokalt i Rogaland gjennom aktiviteter og samarbeid med helseforetak, fylkeskommunen, kommuner, andre offentlige instanser medlemsorganisasjonene og andre.

Vi søker nå etter en medarbeider i 50 % stilling som er interessert i og helst har erfaring fra interessepolitisk arbeid og kommunikasjonsoppgaver.

Arbeidsoppgavene vil omfatte blant annet:

• Arbeide med sosiale medier for å spre informasjon og kunnskap og påvirke politisk
• Koordinator og pådriver for arbeidet med å realisere FFOs program og politiske notater
• Gjennomføring av satsninger og kampanjer i regi av FFO nasjonalt og lokalt
• Presseinvitasjoner og pressekontakt, herunder selge inn FFOs saker, politiske synspunkter og arrangementer
• Nettverksbygging overfor fylkeskommune, kommuner, helseforetak og andre organisasjoner
• Tilrettelegge for møteplasser for erfaringssamlinger, interessegrupper, faglige nettverk med mer

Vi søker deg som har:

• God kjennskap til norsk politikk
• Erfaring med politikk eller kommunikasjonsarbeid
• Gjerne erfaring fra organisasjonslivet
• Relevant utdannelse
• Kjennskap til frivillige/ideelle organisasjoner og deres rolle i politikk- og samfunnspåvirkning

Personlige egenskaper

• Utadvendt og initiativrik
• Gode samarbeidsevner
• God formuleringsevne
• Grundig og med stor arbeidskapasitet
•  

Vedkommende som ansettes vil bli ansatt i FFO nasjonalt, men arbeide i FFO Rogaland som holder til i nyinnflyttede lokaler i Luramyrveien 25a i Sandnes som for øvrig også huser en del av FFOs medlemsorganisasjoner.

Stillingen fordrer et nært samarbeid med fylkessekretær og fylkesstyret i FFO Rogaland.

Vi tilbyr lønn etter avtale i tråd med tariffavtale og lokal lønnsstruktur.

FFO er IA-bedrift og vi oppfordrer deg som har nedsatt funksjonsevne til å søke.

For spørsmål om stillingen, ta kontakt med fylkessekretær Marianne Mällberg Kolnes på telefon 51 90 63 20 eller administrasjonsleder Pål F. Heffer på telefon 913 16 710.

Det er ønskelig med snarlig tiltredelse.

Send kortfattet søknad med CV til post@ffo.no snarest og innen 10.06.2018.

FFO er svært skuffet over at statsråd Anniken Hauglie (H) heller ikke i år imøtekommer kravet om etterregulering for 2016, og at det legges til grunn en lønnsvekst på 2,4 prosent. Det betyr at uføre er med på å betale regningen for nedgangen i oljeprisen. For alderspensjonistene betyr det en nedgang i realinntekt for fjerde året på rad.

- Dette er problematisk fordi det rammer de som allerede har svak økonomi hardt, sier styreleder i FFO, Eva Buschmann.

Uføres alderspensjon og levealdersjusteringen ble løftet i et av kravene. Regjeringen vil legge fram en sak til Stortinget om uføre, og en permanent løsning for uføres alderspensjon skal behandles.

- Vi forventer at Stortinget står ved sine tidligere uttalelser om at de uføre må skjermes for levealdersjustering ved overgang til alderspensjon, dersom yrkesaktive kompenserer for levealdersjusteringen ved å stå lenger i arbeid, sier Buschmann. Dette har blant annet AFP-evalueringen vist.

Protokolltilførsel fra trygdedrøftingene

FFO valgte å undertegne protokollen, men har lagt inn en kritisk protokolltilførsel sammen med UNIO og LO:

«LO, Unio og FFO viser til at regjeringen i trygdeoppgjøret 2018 har avvist pensjonistorganisasjonenes, funksjonshemmedes organisasjoners og arbeidstakerorganisasjonenes krav om å rette opp etterreguleringen for 2016. Regjeringen er dermed ansvarlig for at alderspensjonene i 2018 får realinntektsnedgang fjerde året på rad, og at uføretrygdede får en urimelig lav inntekstvekst.

Organisasjonene mener lønnsveksten i 2016 var sterkt preget av strukturelle endringer i arbeidsmarkedet. Dette er forklart i TBUs rapporter.

Organisasjonene viser videre til at regjeringen ikke vil imøtekomme kravet om at reguleringen av løpende pensjoner legges om fra 2018 til et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Dagens regulering med et fratrekk på 0,75 prosent har gitt unødig store svingninger. Organisasjonene mener dagens regulering bidrar til å svekke oppslutningen om Pensjonsreformen.

LO, Unio og FFO viser også til kravet om at regjeringen legger fram trygdeoppgjøret til reell behandling i Stortinget før sommeren slik opposisjonen også har krevd».

Grunnbeløpet og regulering av uføretrygden

Grunnbeløpet i folketrygda øker fra 93 634 til 96 883 kroner fra 1. mai 2018. Dette er en økning på 3 249 kroner, som svarer til 3,47 prosent. Samlet lønnsvekst på årsbasis er 2,7 prosent (gjennomsnittlig G øker med 2,7 prosent).

Minste årlige ytelse for uføretrygdede utgjør etter reguleringen:   

• Ordinær sats: 220 893 (2,28 G, lever sammen med ektefelle eller samboer)
• Ordinær sats for ung ufør: 257 709 (2,66 G, lever sammen med ektefelle eller samboer)
• Høg sats: 240 270 (2,48 G, enslig uføretrygdet)
• Høg sats for ung ufør: 281 930 (2,91 G enslig uføretrygdet)

Les mer om trygdeoppgjøret på Arbeids- og sosialdepartementets sider

I disse dager har vi feiret demokratiet, og mange tar våre demokratiske rettigheter for gitt. Det er uheldig når vi vet at mange med funksjonsnedsettelser møter utfordringer når de skal stemme.

- Ved valg er det ikke alle stemmeberettigede som får lik mulighet til å stemme. Det er flere utfordringer som møter funksjonshemmede, i tillegg til manglende tilrettelegging og assistanse, sier generalsekretær i FFO, Lilly Ann Elvestad.

Ved stortingsvalget i 2011 ble det gjennomført et forsøk med elektronisk stemmegivning i 11 kommuner. E-valg ga den enkelte mulighet til å stemme hjemme fra sin egen datamaskin med innlogging via mobil og SMS. Forsøket ble evaluert og viste positive resultater fra funksjonshemmede, men ordningen ble ikke videreført.

Manglende tilgjengelighet og transport

Det er kommunene som har det praktiske ansvaret for å gjennomføre valg. Ved stortingsvalget i 2013 oppga 12,3 prosent av kommunene at ikke alle valglokaler var tilgjengelige.

- Det er altså kvalitetsforskjeller i norske kommuner knyttet til gjennomføringen av valg. Det betyr at stemmelokaler kan være utilgjengelige for personer i rullestol eller det kan være personer som mangler transportordning som gjør at de ikke kan komme seg til valglokalet, forteller Elvestad.

Får ikke stemt hemmelig

Ved forrige fylkes, - og kommunevalg opplyste 50 sterkt synshemmede at de ikke fikk stemt hemmelig. Årsaken er at mange måtte be om hjelp fra enten assistent eller valgfunksjonær i valglokalet når de skulle stemme.

- Vi ser at flere har i ettertid meldt at de syns det er nedverdigende og unødvendig, det kunne vært unngått om tilretteleggingen hadde vært bedre, sier Elvestad.

Få elektronisk valg tilbake

Flere som har henvendt seg til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), har trukket frem at elektronisk valg gir mulighet for å stemme hemmelig, verdig og uten komplikasjoner.

- Jeg utfordrer derfor kommunalminister Monica Mæland (H) til å vurdere elektronisk valg på ny, som en permanent ordning. Valgordningen fikk gode skussmål etter å ha vært en forsøksordning, så det er ingen grunn til å la være. Det møter også samfunnstrenden om at mer og mer skjer elektronisk: Nye generasjoner forventer at det skal være mulig å stemme hemmelig. E-valg kan gi alle en likestilt og likeverdig mulighet til å delta i valg og i demokratiet. 

Les leserinnlegg i Dagsavisen 

- Engasjementet var stort og FFO fikk mange spørsmål, særlig om tilgjengelighet og elektroniske valg, forteller Cato Lie, rådgiveren fra FFO som holdt foredraget.

Noe av budskapet som ble formidlet Valglovutvalget var at det er store kvalitetsforskjeller i norske kommuner rundt gjennomføringen av valg. Ved stortingsvalget i 2013, hadde 3 prosent av kommunene ikke vurdert valglokalenes tilgjengelighet i forkant av valget. I samme stortingsvalg ble det gjennomført et forsøk med elektronisk stemmegivning via internett i 12 kommuner. Forsøket ble evaluert og viste positive resultater. Likevel ble ordningen kuttet.

- Muligheten til å stemme over nettet fører til at flere kan gjennomføre hemmelige valg – en helt fundamental rettighet i Norge, forteller Lie, og mener det kan være avgjørende for valgdeltagelse for noen.

FFOs anbefalinger som ble formidlet Valglovutvalget:

• Valglokaler og lokaler for politiske møter må være tilgjengelige. Kan sanksjoner ved brudd vurderes i loven?
• Kommunaldepartementet må innføre en ordning med elektroniske valg og dette må synliggjøres i loven.
• Valgloven må inneholde krav om obligatorisk opplæring for valgfunksjonærer på tilgjengelighetsområdet i samarbeid med fylkeskommunalt og kommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelser.
• Ordningen med arbeids- og utdanningsreiser må utvides til å gjelde ved valg og politisk deltakelse for øvrig.

Les mer om kampanjen «Et FunksjonshemmetDemokrati»

Les Funksjonshemmede feilbehandlet ved stortingsvalget

Les mer og skriv under HER

Oppropet er en del av FFOs kampanje "Et funksjonshemmet demokrati?"

Les mer om kampanjen her

Les styreleder i FFO sin oppfordring her

I dag er det slik at personer med funksjonsnedsettelser er underrepresentert i norsk politikk. Mange opplever å bli stengt ute når de skal stemme. Slik kan vi ikke ha det. 

Vi synger for at alle med funksjonshemninger skal få delta i demokratiet - vi synger for et mer demokratisk Norge.

#FunksjonshemmetDemokrati

1.           CRPD er FNs konvensjon om funksjonshemmede sine rettigheter (CRPD)

2.            Ordet konvensjon betyr internasjonal avtale

3.            CRPD står for Convention on the Rights of Persons with Disabilities

4.            Norge forpliktet seg til å følge (ratifiserte) konvensjonen i 2013

5.            Norge har forpliktet seg til å levere rapporter om situasjonen for  funksjonshemmede til FN-komiteen hvert 4. år

6.            CRPD ikke er en del av norsk lov i motsetning til Kvinnekonvensjonen, Barnekonvensjonen og konvensjonen mot                                 rasediskriminering

7.            Norsk lov vil gå foran hvis det er motstrid med FN-konvensjonen, fordi CRPD  ikke er tatt inn som en del av norsk lov   

8.            I mars 2019 måtte Norge for første gang svare FN-komiteen om situasjonen  for funksjonshemmede i Norge 

9.            Hele 125 organisasjoner (CRPD-koalisjonen) stod bak norske borgere sin egne rapport til FN   

10.         CRPD inneholder ikke særskilte rettigheter, men skal sikre at funksjonshemmede får innfridd menneskerettighetene sine                  på samme måte  som alle andre

11.         CRPDs hovedformål er å sikre funksjonshemmede like muligheter til å realisere sine menneskerettigheter og å bygge ned                  hindre som vanskeliggjør dette

12.         CRPD skal bidra til å motvirke diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne

13.         FNs mål med CRPD er at funksjonshemmede skal kunne leve selvstendige liv og kunne delta fullt ut på alle livets områder

14.         Gjennom å ratifisere CRPD har Norge forpliktet seg til å jobbe for at funksjonshemmede skal få tilgang til det fysiske                            miljøet, til transport, til informasjon og kommunikasjon på lik linje med andre

15.         Konvensjonen stiller krav til hvordan medlemslandene skal legge til rette for at også funksjonshemmede kan få oppfylt                      menneskerettighetene som er  nedfelt i andre FN-konvensjoner

Her kan du lese CRPD-konvensjonen.

"Det er ikke så ille å ha en funksjonshemning. Det er andre mennesker som synes det er ille." Josephine har selv en fysisk funksjonshemning. I en alder av 51 år merker hun at mobiliteten er dårligere. Og det blir særlig tydelig når hun skal bevege seg rundt i byen. Det finnes ikke offentlig transport, og hun er henvist til taxi, som er dyrt. Vi snakker litt rundt transport, som jo er et tema i Norge, og som er subsidiert for funksjonshemmede. Det er per nå helt utelukket i Zambia.

Denne enslige moren er både ydmyk og imponerende. For nesten 12 år siden ble sønnen Pohamba født. Han veide bare 1, 6 kilo da han kom til verden, men på klinikken mente de at alt var normalt. Da han var tre år, la moren merke til at noe var annerledes med Pohamba. Det viste seg at han hadde både en fysisk funksjonshemning og autisme. Nå bruker han rullestol. Moren har fått ham inn på en privat skole, der han får opplæring. Frem til 2018 hadde hun hjemmeskole for ham. Hun gikk til skolen og fikk pensumbøkene. Skolen er imponert over nivået hans, så da han begynte på skolen i en alder av 11, gikk han rett inn i femte klasse. Men før han fikk begynne på denne skolen, var det flere skoler som ikke ville ha ham som elev. Men hun ga seg ikke. Pohamba er nemlig meget intelligent, og hun gir seg ikke på hans vegne.

Hun er nok ikke en typisk mor med funksjonshemning, med et barn med funksjonshemning. Hun er involvert i en organisasjon av funksjonshemmede kvinner. Denne har lært henne å stå på. Så er hun valgt til leder av en organisasjon av foreldre med funksjonshemmede barn. Hun og jeg er helt enige om betydningen av likepersonarbeidet. Dette har vært helt avgjørende for hennes håp og innstilling, sier hun.

Zambia er et land helt uten det sosial velferd slik vi kjenner det i Norge. Jeg var nødt til å spørre Josephine hvordan hun klarer seg som enslig mor. – Da Pohamba ble født, hadde jeg jobb. Heldigvis hadde jeg brukt deler av lønnen til å bygge hus, sier hun. – Da Pohamba ble født, ble jeg hjemme med ham. Så ble det tydelig at det var «noe» med ham. Da var det ikke mulig for meg å jobbe. Heldigvis hadde jeg huset, og jeg har noen leieboere som gir meg en liten inntekt. Men det er hardt.

Hun sier uoppfordret at hun er takknemlig for organisasjoner som FFO som kan hjelpe ZAFOD til å bli en sterk stemme på vegne av funksjonshemmede. Det er vanskelig å være funksjonshemmet i landet. Barn født med funksjonshemning anses å være en byrde for familien, og ikke sjelden får de ikke én gang navn. Det er fremdeles mye stigma rundt funksjonshemning. Funksjonshemmede anses som å være «vanskelige». - Hvorfor? må jeg spørre. Josephine tenker seg litt om. Hun svarer: - Den generelle oppfatningen er at funksjonshemmede bare skal være stille og akseptere situasjonen. Men vi vil jo bare hevde våre menneskerettigheter -derfor anses vi som vanskelige.

Neste gang jeg skal til Zambia, er vi enige om at jeg må møte Pohamba.  Det gleder jeg meg til!

FFO planlegger å søke Norad, gjennom Atlas-Alliansen, om støtte til samarbeid med ZAFOD, med særlig fokus på organisasjonsarbeid og myndighetspåvirkning. Vi søker om en avtale med en ramme på fem år.

Les mer

Ukens kandidat er sendt inn av en mor med et funksjonshemmet barn. Hun skriver:
«Jeg vil melde inn Jevnaker kommune som er en kommune med lite midler, men som i arbeidet med en ny lekeplass på torget valgte å ha universell utforming høyt oppe på prioriteringslista. Lekeplassen har godt dekke, en av Norges få husker for rullestolbrukere og instrumenter som også kan brukes av dem som sitter i rullestol. Håper at litt honnør kan gjøre at de vil satse videre på å gjøre bygda universelt utformet siden selve sentrum ellers er lite tilgjengelig med trapper og hindringer til butikkene».

Kulturleder Øyvind Norstrøm i Jevnaker kommune er den som har ledet arbeidet med utformingen av lekeplassen. Han setter pris på Julerosen fra FFO.
- Vi har fått bare positive tilbakemeldinger på lekeplassen. Husken for rullestolbrukere hadde en designfeil som gjorde at den i utgangspunktet ikke var godkjent for bruk av andre enn rullestolbrukere, men vi fikk bygd den om slik at den ble universelt utformet og dermed kan brukes av alle. Lekeplassen har også en del musikkleker som er montert i en høyde som gjør dem tilgjengelig for rullestorbrukere, sier Norstrøm som er glad for å se at lekeplassen gjør det mulig for barn å leke sammen uansett funksjonsnivå.

Norstrøm ønsker også å gi heder til formannskapet i Jevnaker kommune.
- De initierte prosjektet og gav oss fullmakter til å gjennomføre så raskt som vi gjorde. Takk også til Nesbakk Vel, som har vært en viktig bidragsyter i prosessen.

Vi gratulerer med ukens Juleros, og håper det inspirerer til å fortsette det viktige arbeidet med universell utforming i kommunen! 

Foto: Jevnaker kommune

Arbeiderpartiet: Ap støtter helhjertet opp om FFOs kampanje, og beklager kampanjen er nødvendig. Dessverre er det nok slik at «et funksjonshemmet demokrati» er det som gjelder. Les hele svaret fra Lise Christoffersen, stortingsrepresentant i arbeids- og sosialkomiteen.

Fremskrittspartiet: Alle mennesker skal ha de samme rettighetene til politisk deltakelse, uansett funksjonsevne. Les hele svaret fra Hanne Dyveke Søttar, stortingsrepresentant i arbeids- og sosialkomiteen.

Høyre: Høyre mener det er viktig at kommunene sikrer god tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne både som velgere og som politikere. Les hele svaret fra Margret Hagerup, stortingsrepresentant i arbeids- og sosialkomiteen.

Kristelig folkeparti: Det handler mer om et tankesett og en innstilling enn om systemer og fastlagte ordninger. Det er også viktig å jobbe for mer universelt utformede løsninger. Les hele svaret fra Olaug Bollestad, KrFs nestleder og helsepolitisk talsperson.

Miljøpartiet de grønne: Det er nødvendig å jobbe systematisk med både holdninger og aktiv tilrettelegging for å gi alle mennesker like muligheter til deltakelse. Les hele svaret fra Per Espen Stoknes, stortingsrepresentant.

Rødt: Det skal ikke gjøres unntak fra likhetsprinsippet. Krav til universell utforming både fysisk og på informasjons- og kommunikasjonsfeltet må da håndheves langt strengere enn det som er dagens praksis. Les hele svaret fra Silje J. Kjosbakken, 2. nestleder i Rødt.

Senterpartiet: Den viktigste jobben for å få flere aktive politikere med funksjonsnedsettelser er å åpne for dette i partiorganisasjonen. Les hele svaret fra Per Olaf Lundteigen, senterpartiets talspersoon på spørsmål om funksjonshemmede.

Sosialistisk Venstreparti: Å sørge for at alle skal kunne delta i politikken er viktig for demokratiet og for maktfordelingen i samfunnet. Les hele svaret fra Karin Andersen, kommunalpolitisk talsperson.
 

Venstre: Målet er selvsagt å skape et universelt utformet samfunn. Da må vi tørre stille strenge krav. Les hele svaret fra Carl-Erik Grimstad, stortingsrepresentant.

Les mer om "Et funksjonshemmet demokrati?"

Arbeiderpartiet: NEI, men er positive til elektronisk stemmegivning i valglokalet. Les hele svaret fra Lise Christoffersen, stortingsrepresentant i arbeids- og sosialkomiteen.

Fremskrittspartiet: JA. Les hele svaret fra Hanne Dyveke Søttar, stortingsrepresentant i arbeids- og sosialkomiteen.

Høyre: NEI. Les hele svaret fra Margret Hagerup, stortingsrepresentant i arbeids- og sosialkomiteen.

Kristelig Folkeparti: JA, KrF vil være åpne for e-valg forutsatt at sikkerheten er ivaretatt. Svar fra Olaug Bollestad, KrFs nestleder og helsepolitisk talsperson.

Miljøpartiet de grønne: JA. Svar fra Per Espen Stoknes, stortingsrepresentant.

Rødt: Har ikke tatt stilling til det enda. Svar fra Silje J. Kjosbakken, 2. nestleder i Rødt.

Senterpartiet: NEI. Svar fra Per Olaf Lundteigen, senterpartiets talspersoon på spørsmål om funksjonshemmede.

Sosialistisk Venstreparti: NEI, men ønsker å sikre en digital e-valgløsning ved valget i 2019 Les hele svaret fra Karin Andersen, kommunalpolitisk talsperson.

Venstre: NEI. Les hele svaret fra Carl-Erik Grimstad, stortingsrepresentant.

Les mer om "Et funksjonshemmet demokrati?"

Det politiske medborgerskapet er knyttet til å kunne delta i valg og å bli valgt. I et åpent og demokratisk samfunn burde folkevalgte forsamlinger speile befolkningen. Folkevalgte skal ivareta alles interesser, men er det skjevheter i rekrutteringen til politikken, kan det oppstår skjevheter i hvem sine interesser som dominerer.

Ved utvelgelsen av kandidater til nominasjonslistene vektlegges kjønn, geografisk fordeling, etnisitet, yrkesbakgrunn og alder.

Funksjonshemmede møter like mange barrierer og utfordringer i samfunnslivet som andre diskrimineringsutsatte grupper. Men funksjonshemmede er i mindre grad representert i politikken enn befolkningen for øvrig.

De politiske partiene har i liten grad strategier for å rekruttere representanter med funksjonsnedsettelser, og partienes holdninger til medborgerskap og aktiv deltagelse fra funksjonshemmede er preget mer av velvilje enn av tiltak og strategi.

Det er underlig hvor lite oppmerksomhet det har vært om funksjonshemmedes politiske medborgerskap. Nå er det på tide å si ifra. Vi vil delta!

Et funksjonshemmet demokrati?

Personer med funksjonsnedsettelser burde være representert i folkevalgte organer på like linje med andre. Det handler om rettferdighet, interesser, og om å være en ressurs.

Funksjonshemmede har erfaringer og perspektiver som skiller seg fra majoritetsbefolkningen, og vi kan bidra til et bredere grunnlag for beslutninger. Ville det blitt lagt brostein på paradegata Karl Johan om en rullestolbruker satt i bygningsrådet eller teknisk etat i Oslo?

Mange av oss som er funksjonshemmet, er ressurssterke, engasjerte og kunnskapsrike, og sitter på verdifull erfaringskompetanse. Vi kan bidra med nyttige og gode innspill som kan forbedre menneskers levekår.

Det er viktig å ta den sterke underrepresentasjonen på alvor. Å styrke funksjonshemmedes representasjon handler i bunn og grunn om å bidra til et demokrati også for funksjonshemmede.

Tre oppfordringer

Jeg oppfordrer deg som er funksjonshemmet til å delta i samfunnsdebatten. Snakk om det som engasjerer deg, og meld din interesse ovenfor partier.

Signer vårt opprop for funksjonshemmedes muligheter til å delta i demokratiet.
 
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) vil med oppropet utfordre partiene til å vektlegge også funksjonshemming, i tillegg til kjønn, geografisk fordeling, etnisitet, yrkesbakgrunn og alder i sin listestilling.

La vår stemme bli hørt!

VI VIL DELTA!

#FunksjonshemmetDemokrati

Eva Buschmann
Leder FFO

Les "Et funksjonshemmet demokrati?"

På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet er det gjort en evaluering av stortingsvalget i 2017. I evalueringen kommer det frem at rettighetene til personer med fysisk og psykisk utviklingshemming fikk ekstra oppmerksomhet ved dette valget, på grunn av utfordringene de møtte når de skulle stemme.  

Blinde og svaksynte nektet selvvalgt ledsager

I evalueringen kommer det frem at blinde og svaksynte er de som er mest misfornøyde med avviklingen av valget, og rapporterer å ha opplevd feil behandling. Det har blitt reist flere klagesaker i etterkant, både av enkeltpersoner og på vegne av denne gruppen.

Informasjonen om reglementet knyttet til ledsager var korrekt levert via nettløsningen «Valgmedarbeiderportalen», men ved flere tilfeller ble personer som skulle stemme nektet ledsager av valgfunksjonærene. Valgfunksjonærene har altså antatt at de følger regelverket, selv om de ikke har gjort det.

I evalueringen kommer det frem at det vil være ekstra behov for å gi dette temaet større oppmerksomhet i andre deler av Valgdirektoratets tiltakskjede, først og fremst i opplæringstilbudet og brukerstøtten.

«… dette blir sett på som alvorlig, blant annet fordi det ble gitt feilaktig informasjon om regelverket fra Valgdirektoratets brukerstøtte. Ifølge loven skal blinde og svaksynte kunne stemme uten å få hjelp».

Også FFO ser på dette som alvorlig.

- Vi kan ikke ha det slik at blinde og svaksynte i noe så viktig som å avgi stemme. Da må valgdirektoratet sikre bedre opplæring og bedre opplæringsmateriell, sier fagpolitisk leder Berit Therese Larsen.

I rapporten står det videre at disse utfordringene blir ansett som viktige og at å sikre riktige avgjørelser «krever en betydelig grad av skjønn fra medarbeiderne i valglokalet». Derfor vil disse spørsmålene prioriteres høyere i forbindelse med neste valg. 

Blindeskrift mangler

Valgmedarbeidere som er forespurt i evalueringen, peker på at stemmesedler kunne vært bedre tilrettelagt ved å bruke blindeskrift:

«Dette er et av områdene som det bør brukes mye tid på frem til neste valg. Vi har fått mange klager fra velgere, Blindeforbundet og flere om universell utforming og behandlingen av velgere med funksjonshemming. Kommunene har her behov for en tydelig veiledning og Valgdirektoratet må i samarbeid med kommunene og de ulike organisasjonene som jobber med dette temaet, se på det utstyret vi benytter til valggjennomføringen og behandlingen av velgerne. Her må Valgdirektoratet ta føringen, men sørge for at alle interessenter blir hørt.» 

Her peker stemmesedler kan gi synshemmede bedre muligheter til å gjøre rettelser på listene.

- Dette vil gjøre at blinde og svaksynte som kan blindeskrift, ikke vil ha behov for ledsager. Slik kan flere få gjennomført hemmelig ivalg, og stemt likeverdig med andre, sier Berit Therese Larsen,

Her kan du lese rapporten

Les "Et funksjonshemmet demokrati?"

I undersøkelsen gjennomført blant våre medlemsorganisasjoner kommer det frem at mange opplever mangler i systemet når medlemmene deres forsøker å melde seg på i demokratiet, enten de ønsker å delta i et politisk parti eller for stille til verv i kommunale råd. Både organisasjoner og enkeltmedlemmer rapporterer til oss om utfordringer.

- Vi tror at demokratiet er for alle, men sannheten er en annen. Funksjonshemmede som ønsker å ta på seg verv og bruke engasjementet sitt, blir diskriminert, sier fagpolitisk leder Berit Therese Larsen.

Mangler nødvendig utstyr

Nesten alle svarene vi fikk omhandler manglende tilrettelegging. Det kan være lokaler som ikke har nødvendig teknisk utstyr eller lange møter uten pauser som gjør at det er vanskelig for personer med funksjonsnedsettelse å følge med i møtene.

- Dette er reelle problemstillinger som berører mange av våre organisasjoner. Det betyr at en stor gruppe mennesker blir utestengt, mer eller mindre systematisk, sier Larsen.

Nesten 80 % har ikke høyttaler i kommunestyresalen

Fra Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) kommer det frem at i overkant av 80 kommunestyresaler ikke har høyttalere og 150 mangler teleslynge. Dette gjør det svært problematisk for personer med nedsatt hørsel å kunne følge møtet. Flere personer har opplevd å måtte trekke seg fra politiske verv på grunn av manglende tilrettelagt lyd.

HLF rapporterer også om en møtekultur i politikken som ikke er god nok: «Det er ofte lite effektive møter, dårlig ordstyring, lange møter uten pauser, osv.».

- Da blir det svært vanskelig for hørselshemmede å henge med, både for vedkommende selv, men også for skrivetolkene, sier Hildegunn Fallang i HLF.

Dyslektikere blir pirket på

For personer med dysleksi blir språk naturlig nok en barriere. Mange opplever å bli pirket på når de uttrykker seg skriftlig, noe som blir problematisk da mye av debatten foregår skriftlig, enten det er i leserinnlegg på meningssidene eller på sosiale medier.

- Dersom samfunnets deltagere konsekvent irettesetter de som skriver feil, stenger vi en stor gruppe mennesker ute fra samfunnsdebatten. Unge mennesker vil kanskje ikke orke å ta kampen og velge å ikke uttale seg, sier generalsekretær i Dysleksi Norge, Caroline Solem.

En ung gutt sa til meg en gang: «De tar fra meg meningen min. Jeg orker ikke å være med i debatten».

Av våre organisasjoner er det en overvekt av de som organiserer personer med nedsatt bevegelighet, samt dyslektikere som opplever å ikke få like muligheter som andre. Svarene har kommet fra personer som ønsker å melde seg på lokalpolitikken, som også er inngangsporten for politiske verv på høyere nivå. Diskrimineringen oppleves i form av manglende tilrettelegging og holdninger.

I undersøkelsen kommer det frem at:  

- Nesten alle organisasjoner som svarte har erfart at medlemmer opplever manglende tilrettelegging for å kunne ta på seg verv eller sitte i råd og utvalg (over 80 % av svarene).

- 5 enkeltpersoner forteller egne historier om manglende tilrettelegging (100% av enkeltpersoner som svarte)

#FunksjonshemmetDemokrati

Les "Et funksjonshemmet demokrati?"

Deltagelse i demokratiet handler om å være valgbar, ha verv, samt tilrettelegging og assistanse for å bruke stemmeretten sin. Det handler om å melde seg på i demokratiet, og å ha muligheten til det. Les Miriam måtte slutte i politikk. FFO ønsker at demokratiet skal inkludere funksjonshemmede på lik linje med andre. Last ned flyer om "Funksjonshemmet demokrati?"

I dag er det slik at personer med funksjonsnedsettelser er underrepresentert i norsk politikk. Partienes holdninger til medborgerskap og aktiv deltagelse fra personer med funksjonsnedsettelser er ofte preget mer av velvilje enn av tiltak og strategi.

Les om FFOs undersøkelse blant medlemsorganisasjonene

Det er flere faktorer som fører til at engasjerte personer stenges ute:

• En rekke kommunestyresaler og rådhus er ikke universelt utformet

• Saksdokumenter blir ikke gjort tilgjengelig for svaksynte og blinde politikere
• Utilstrekkelige transportordninger/tilbud/støtteordninger vanskeliggjør deltakelse i det politiske liv og i valg
• Møtekultur med få pauser og lange møter gjør det vanskelig å følge med

Les om evaluering av valgordningen av stortingsvalget 2017

CRPD artikkel 29 handler om deltagelse i det politiske liv. Sivilt samfunns alternativrapport avdekker mange utfordringer

Dette mener vi må gjøres for at flere skal få tilgang:

• Partier må sørge for at funksjonshemmede får bidra politisk – ved å være nominert, og kunne bli valgt
• Sørge for at også funksjonshemming, i tillegg til kjønn, alder og etnisitet er en del av debatten når demokrati og deltagelse løftes som tema.
• Sørge for at lokaler brukt i program- og nominasjonsprosessen er universelt utformet eller i det minste tilgjengelige, og det må legges til rette for å tilby tolketjenester og annen bistand i forbindelse med politiske møter.
• Jobbe for at flere yngre får plass i kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Les FFOs oppfordring til å delta i demokratiet

Vi synger for funksjonshemmedes rett til å delta i demokratiet.

Valg –  ikke alle får stemt

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven pålegger valgmyndighetene å sikre tilgjengelighet for alle, uavhengig av funksjonsevne. Videre er det norske kommuner som har ansvaret for å sikre god tilrettelegging ved valg. Valgloven er tydelig på at tilgjengeligheten skal sikres.

Men norsk lovgivning og praksis sikrer ikke alltid stemmeretten for alle og hemmelige valg.

For å sikre hemmelig valg:

• Være positive til elektronisk valg
• Sikre at valgprogrammet er universelt utformet, også på nett.
• Jobb for at saksdokumenter blir gjort tilgjengelig for svaksynte og blinde politikere
• Jobb for at offentlige lokaler og eksisterende bygg blir universelt utformet på sikt, og tilgjengelige raskt, om de ikke er det
• Jobb for at kommunen får en plan for universell utforming, som en del av den overordnede handlingsplanen. (Hvis kommunen ikke har det)
• Sørg for at lokalene kommunen bruker til valg er universelt utformet eller i det minste tilgjengelige.
• Sørg for at det finnes transportordninger/tilbud/støtteordninger i forbindelse  med valg.
• Sørg for at det er gode rutiner for de med behov for assistanse

Partiene svarer: Hvordan inkludere funksjonshemmede i demokratiet?

Partiene svarer: Ja eller nei til E-valg

#FunksjonshemmetDemokrati

Demokrati og deltagelse går hånd i hånd, men funksjonshemmede er underrepresentert i norsk politikk. FFO oppfordrer alle til å bli med på opprop for funksjonshemmedes muligheter til å delta i demokratiet.

Følg FFO på Facebook
Følg FFO på Twitter
Følg FFO på Instagram
Følg FFO på Youtube

- Regjeringen vil gi bedre mobilitet til alle i befolkningen. Gjennom gode transportordninger og bedre infrastruktur skal flest mulig kunne ta del i sosiale aktiviteter, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i en pressemelding fra regjeringen.

Aust-Agder, Østfold, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag, Troms og Finnmark er de syv fylkeskommunene som er omfattet av ordningen. Den totale bevilgningen for 2018 er på 112,9 millioner kroner. Det resterende beløpet skal benyttes til å få med flere fylkeskommuner i ordningen.

Ordningen med tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT-ordningen) er et særskilt transporttilbud for personer med nedsatt bevegelsesevne som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport.

Les mer på regjeringens nettside

Bakgrunnen for disse nettverkene er å styrke oss på hverandre, utveksle erfaring og diskutere tema som gjelder for flere. Også i det politiske arbeidet spiller nettverkene en viktig rolle. For å kunne formidle det som er viktig for våre grupper inn i politiske prosesser, er vi avhengige av kompetansen og erfaringene som våre medlemsorganisasjoner har.

Vi har nettverk på disse områdene:

• Organisasjon
• Skole og oppvekst
• Helse
• Kommunikasjon

Organisasjonsnettverk

Sammenslåing av kommuner, fylker og nye geografiske nedslagsfelt har skapt diskusjoner både i FFO og FFOs organisasjoner. Det har blitt stilt spørsmål ved hvilke konsekvenser endringene vil, bør og skal ha for strukturen i organisasjonene. Vi har derfor invitert organisasjonene til et organisasjonsnettverk der man kan drøfte endringene og dele erfaringer. Målgruppe for forumet er tillitsvalgte og ansatte i FFOs medlemsorganisasjoner nasjonalt.

Ønsker du å være med i forumet eller har du spørsmål, ta kontakt med nettverksleder Hanne Witsø 

Nettverk for skole og oppvekst

FFO har et kompetansenettverk for skole og oppvekst. Nettverket skal gi mulighet for å utveksle erfaring og kunnskap slik at vi kan jobbe felles og styrket i politiske saker på området. Nettverket har ca. 4-5 møter i året. Pr. april 2018 er 17 medlemsorganisasjoner med, og Unge funksjonshemmede er knyttet opp til nettverket.

Oppvekst

FFO jobber for å sikre barn og unge med funksjonshemning og kronisk sykdom oppvekstsvilkår som gir dem en god start på resten av livet. Et styrket tilbud til barn med funksjonsnedsettelse og familiene deres

• Økonomisk trygghet i hverdagen

Utdanning

FFO vil jobbe for at alle får reelt utbytte av skole og utdanning på alle nivåer og områder.

• En inkluderende barnehage og skole
• Spesialundervisning
• Funksjonshemmede i høyere utdanning
• Rett til fornyet opplæring

Ønsker du å være med i forumet eller har du spørsmål, ta kontakt med Suzy Haugan (frem til 1.07.2018).

Helsenettverk

FFOs helsenettverk er en møteplass for FFOs medlemsorganisasjoner som driftes av FFO. Nettverkets formål er å drøfte sentrale overordnede helsefaglige og politiske spørsmål.

Det legges opp til å invitere fagpersoner til å snakke om særskilte emner som er aktuelle og som gir faglig påfyll for nettverkets medlemmer. FFO har lagt opp til fire nettverksmøter i året.

Ønsker du å være med i forumet eller har du spørsmål, ta kontakt med ansvarlig Arnfinn Aarnes

Kommunikasjonsnettverk

Kommunikasjonsnettverket er en møteplass for ansatte i FFOs medlemsorganisasjoner som jobber med kommunikasjonsoppgaver.

Formålet med forumet er å utvikle oss faglig, og kanskje starte samarbeid om kommunikasjonsaktivteter. Generelt skal dette være et møtepunkt for å utveksle erfaring, ideer og mer.

Kommunikasjonsnettverket møtes to ganger i året.

Ønsker du å være med eller har du spørsmål, ta kontakt med ansvarlig for forumet Karoline Vårdal

Invitasjon fra NAV:

NAV jobber kontinuerlig med å forbedre bistanden vi gir til våre brukere.

Nå er vi interessert i å komme i kontakt med uføretrygdede, for å lære mer om hvordan vi best kan hjelpe uføre med å komme tilbake i arbeid.

Hvis du er uføretrygdet og sitter inne med tanker om hvordan dette kan gjøres, er du personen vi leter etter.

Det er viktig for oss å snakke med de uføretrygdede selv, fordi det er de som vet best hvordan det er å være uføretrygdet.

Dersom du ønsker å melde deg som intervjuobjekt, gjør du det som enkeltperson, og ikke som representant for FFO eller en annen organisasjon.

Dersom du ønsker å stille til intervju vil NAV som takk for hjelpen kunne tilby en liten påskjønnelse.

Intervjuene er planlagt i mai og juni, og gjennomføres  i Oslo sentrum.

Ta kontakt senest fredag 27. april 2018  på e-post-adresse ufore.i.jobb@nav.no 

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) fikk i dag overrakt rapporten fra ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, som har gjennomgått spesialundervisningen. Den viser at utvalget konkluderer i sin rapport med at den individuelle retten til spesialundervisning bør fjernes.

- Å fjerne en rett fordi systemet ikke fungerer er en merkelig løsning. Det er som å si at mange ikke får det de skal ha i helsevesenet, så da fjerner vi retten til helsehjelp, sier Larsen.

Vi tror ikke det er mange som ville støttet det. I stedet for å fjerne retten til spesialundervisning må den styrkes slik at den treffer bedre.

- Spesialundervisning må i størst mulig grad skje i klasserommet sammen med de andre elevene, gis av lærere som har kompetanse, og tilpasses den enkelte elevs behov. I tillegg må Kunnskapsministeren sikre at kommuner i større grad følger lovverket enn de gjør i dag, og sørge for god skoleledelse.  Det er grep som vil sikre elever med behov for særskilt tilrettelagt undervisning, sier Larsen.

Rapporten fra ekspertutvalget kan du lese her (PDF). 

Det kommer stadig flere nye og mer avanserte legemidler på markedet nå, og noen av dem har en svært høy pris. Noen av dem er utarbeidet med høy teknologi, noen er persontilpasset og har tatt lang tid å utvikle. Prisen står ikke alltid i forhold til utviklingskostnader og normal avanse. Det ble stor diskusjon rundt legemiddelet Spinraza nylig, både rundt pris og manglende dokumentasjon. Medisinen ble lansert med en inngangspris på nesten 1 million kroner per dose. Beslutningsforum valgte å sette aldersgrensen for hvem som skulle få Spinraza til under 18 år. Dette fikk stor oppmerksomhet.

- Vi må ha større åpenhet om kostnadene ved utviklingen av medisinen. Ellers er det ikke troverdighet til de høye prisene, sier Kristin Svanqvist i Statens legemiddelverk.

Frykter for fremtiden

Mulan Friis er 25 år og har SMA type 3. Hun forteller om hvordan det har vært å ikke få legemiddelet Spinraza som kan gjøre at hun beholder funksjonen hun har i dag. Med medisinen kan hun trolig leve et vanlig liv, og for eksempel kunne jobbe fullt og velge å få barn. Uten Spinraza vet hun ikke om det er mulig for henne.

- Jeg har nå bestilt rullestol, og det var utrolig vanskelig for meg å innrømme at jeg trenger det.

23. oktober i fjor tok beslutningsforum første avgjørelse om å ikke tilby Spinraza til de over 18 år. Det var tungt for Mulan. 

- Leder av beslutningsforum Lars Vorland nevnte ikke at de med SMA også er voksne. Det var som å kjenne en kniv som stakk skikkelig dypt. SMA ble fremstilt som en barnesykdom, forteller Mulan om sin opplevelse.

Hun sier også at det er snakk om liv og stiller spørsmål ved aldersgrensen på 18 år. For den forstår hun ikke.

- Jeg har bare fått vite at det er uetisk å gi medisinen til voksne fordi effekten ikke er godt nok dokumentert. Men det er ikke dokumentert at den skal funke på 12-åringer heller, sier hun.

Kristin Svanqvist i LMI tar ordet.

- I april kommer det nye data og vi skal se på saken igjen. Det skal gjøres en ny vurdering i september. Vi gjør det vi kan for å gi tilgang i henhold til de kriteriene Stortinget har gitt, svarer Svanqvist.

Prioriteringsmeldingen legger føringer

Prioriteringsmeldingen er tydelig på at vi ikke skal se på prislappen, men på verdien. Men meldingen sier at i tilfeller med sjeldne sykdommer skal man kunne ha lavere krav til dokumentasjon og noe høyere kostnader, fastslår stortingspolitiker Kjersti Toppe (Sp). 

Utfordrende med hemmelige priser

Generalsekretær Lilly Ann Elvestad tar opp utfordringen med hemmelige priser.

– Vi har støttet prioriteringsmeldingen, men den løser ikke alt. Det er noen utfordringer som systemet ikke fanger opp. Vi er kanskje ikke tjent med at debatten tas bare i beslutningsforum, for der ses ikke saken i et totalt samfunnsøkonomisk perspektiv, sier Elvestad.

Erland Skogli i Menon Economics utdyper dette.

- Det er for eksempel ikke med i beregningen at man kan stå i jobb, eller at det blir mindre belastning på pårørende, for eksempel. Derfor blir beregningene innen helsefeltet ulike fra andre samfunnsområder der beregningene har med langt flere områder og er mer helhetlige.

Han mener at investeringer i helsetjenesten må sammenlignes med andre store investeringer, og at man se på kostnad mer opp mot den gode nytten investeringen får. Politikere må klare å se disse opp mot hverandre.

Prosjektet innebærer primært kunnskapsinnhenting innen universell utforming på ulike transportområder.

- Vi ønsker å bidra til at ulike kollektivtransportutfordringer i Norge løses på en mer funksjonell og mer brukervennlig måte, slik at det blir enklere å reise kollektivt og med fly for personer med funksjonsnedsettelser, sier fagpolitisk rådgiver i FFO, Cato Lie. - Dette må gjøres i påvente av at Norge får en universelt utformet infrastruktur, føyer han til.

Prosjektet er del to av Ombordstigningsutfordringer i Norge: Har utlandet løsningene? FFO ønsker å se nærmere på løsninger i andre land, som kan være eksempler til etterfølgelse i Norge. FFO vil i dette prosjektet samarbeide med Norges Blindeforbund, Hørselhemmedes Landsforbund  og Norges Handikapforbund.

Hvordan finne riktig transportmiddel?

Et av hovedproblemene på transportområdet er veifinning, det vil si å finne frem til riktig transportmiddel, hvordan komme av og på transportmiddelet: ombordstigning, og hvordan få riktig informasjon før og under reisen. Løsningene som benyttes i Norge er ikke gode nok.

Uholdbart med ulike standarder

Buss står for ca. 60 prosent av den totale persontransporten i Norge. Det finnes paradoksalt nok 19 forskjellige standarder for universell utforming av buss her i landet, omtrent én standard for hvert fylke. Dette er uholdbart. FFO har vært engasjert i arbeidet med standardisering av universell utforming av buss slik at de utformes likt og slik at behovene til ulike grupper av funksjonshemmede ivaretas på en god måte.

Noen ferger har god tilgjengelighet, andre ikke. Utformingen av visse kaianlegg gjør det umulig å komme ombord på en likeverdig måte for personer med nedsatt bevegelse.

I dag bæres mange passasjerer inn og ut av fly. Dette oppleves utrygt og uverdig, og er ikke en universelt utformet løsning. FFO jobber derfor sammen med Avinor og flyselskapene for å få på plass bedre løsninger.

Plattformhøyden på togstasjoner er svært ulik rundt om i landet, og det brukes tunge ramper som er utfordrende og tidkrevende å betjene. Her må vi også se på nye, forbedrede løsninger.

FFO har tidligere utarbeidet et politisk notat om universell utforming/tilgjengelighet Veien til et universelt utformet samfunn, som også omtaler ulike utfordinger i kollektivtransporten.

Vi arbeider med saker av stor betydning for medlemsorganisasjonene og samfunnet. For å lykkes må arbeid og opptreden være tuftet på en bevisst holdning til etikk og moral som gir troverdighet, tillit og respekt.

FFO skal utøve sin virksomhet slik at organisasjonens omdømme ivaretas og bygges videre opp. Offentlige myndigheter, media eller medlemsorganisasjonene skal når som helst kunne gis innsyn i våre aktiviteter.

Retningslinjene er et uttrykk for FFOs grunnleggende syn på ansvarlig og etisk adferd. De er ikke uttømmende, og dekker ikke alle etiske problemstillinger som kan oppstå. Det kreves god dømmekraft for å avgjøre om en bestemt handling eller beslutning er etisk forsvarlig. Er det tvil skal overordnet eller FFO nasjonalt ved generalsekretæren kontaktes for veiledning.

Hvem de gjelder for

Retningslinjene gjelder for alle ansatte i FFO inklusive midlertidig ansatte og personer som utfører oppdrag på FFOs vegne. De gjelder styremedlemmer og andre tillitsvalgte samt andre som representerer FFO i ulike sammenhenger. De etiske retningslinjene gjelder også for alle organisasjonsledd i FFO-systemet som fylkes-FFO, kommune-FFO og samarbeidende FFOer. FFOs medlemsorganisasjoner er gjennom medlemskapet en del av felleskapet og forpliktet av FFOs vedtekter i FFO-sammenheng. Det anbefales at FFOs etiske retningslinjer også kan være retningsgivende for FFOs medlemsorganisasjoner.

Ansvar for kjennskap til retningslinjene

Generalsekretæren er ansvarlig for å gjøre de etiske retningslinjene tilgjengelige i organisasjonen og for veiledning i tolkning. Det påligger imidlertid alle som er omfattet av retningslinjene å gjøre seg kjent med dem og medvirke til at de blir fulgt. Styremedlemmer og ledere har et særlig ansvar for oppfølging av retningslinjene og skal fremstå som gode rollemodeller. Overtredelse av de etiske retningslinjene vil ikke bli tolerert, og kan – i tråd med relevante vedtekter og lovbestemmelser – føre til disiplinærtiltak, oppsigelse eller avskjed, alternativt ekskludering fra tillitsverv, og/eller til og med strafferettslig forfølging. Om det skulle oppstå en uheldig praksis eller uregelmessighet innad i FFO, er FFO forpliktet til å foreta nødvendige korreksjoner og iverksette tiltak for å unngå gjentagelse.

Les de etiske retningslinjene her

- Vi ser et sterkt behov for å styrke hverandres organisasjoner, og bygge opp en strukturert og felles interessepolitisk plattform i Tromsø kommune, sier Ole-Marius Johnsen, nyvalgt medlem av interimstyret for FFO Tromsø.

Ca 30 av FFOs 82 medlemsorganisasjoner nasjonalt har avdeling i Troms. 8 ulike organisasjoner deltok på stiftelsesmøtet, deriblant Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Revmatikerforbundet, Blindeforbundet, Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, Hørselshemmedes landsforbund, Mental Helse, Personskadeforbundet LTN og MS-forbundet.

Frykter for lovpålagte tjenester

En av hovedgrunnene til at kommunalt FFO ble etablerert, var en økende bekymring  for kommuneadministrasjonens fremlagte kuttforslag i helse- og omsorgstjenestene i Tromsø kommune, og hvilke konsekvenser det vil få for brukerne av tjenestene.

- Vi skal sørge for å bli hørt, og jobbe intenst for at kommunen ivaretar innbyggernes helse, forteller Johnsen.

FOTO: FFO Troms – Fra venstre Rigmor Sæternes (MS-foreningen), Gisle Frantzen (Personskadeforbundet LTN), Ole-Marius Johnsen (Mental Helse), Lise Johnsen (FFO Troms)