Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Illustrasjon stilling ledig banner nettside.jpg

Aktuelt

Hender og hjerter

Ny krisepakke for frivilligheten

En ny koronakrisepakke for frivillige lag og organisasjoner er klar. Formålet med ordningen er å kompensere frivillige organisasjoner som har betydelig inntektstap fra arrangementer eller annen spesifisert aktivitet, som følge av pålegg eller råd gitt av staten i forbindelse med COVID-19-utbruddet.   

 

Krisepakke 2 gjelder for perioden 12. mars til og med 31. august 2020.  
Søkerne må være registrerte i Frivillighetsregisteret.  

Søknadsfristen er 15. september.  


Det kan søkes om:  

  • Tapte inntekter fra arrangementer som skulle vært arrangerte i perioden (for eksempel tapte billettinntekter, parkeringsinntekter, inntekter fra loppemarked eller kioskinntekter).  Arrangement vil si tidsavgrensede aktiviteter som er åpne for alle medlemmene, besøkende, publikum og andre deltakere i målgruppen.  

  • Tapte billettinntekter fra annen spesifisert aktivitet i perioden (for eksempel museer, akvarier, kinoer eller idrettsanlegg). Annen spesifisert aktivitet vil si tilbud i regi av frivillige virksomheter som skulle vært åpne for besøkende i den gjeldende perioden. 

  • Tapte utleieinntekter i perioden (utleie av bygninger, anlegg, hytter, båter og andre rom og lokaler).  

  • Tapte inntekter som følge av at organisasjonen har mistet oppdrag i tilknytning til et arrangement eller annen spesifisert aktivitet.  

  Les mer på Lotteri- og stiftelsestilsynet sine nettsider.  

 

Emoji med munnbind

Følger av Covid-19

Covid-19 pandemien har snudd livet opp ned for de fleste. Men hva har konsekvensene vært for kronisk syke og funksjonshemmede, samt deres pårørende? Vi har satt opp en enkel spørreundersøkelse for å få svar.

 

 

FFO har jevnlig møter med helsemyndighetene der vi formidler hvordan funksjonshemmede og kronisk syke og deres pårørende påvirkes av korona-situasjonen. Nå går vi bredt ut med en kortfattet undersøkelse, for å få mer "kjøtt på beinet" i det vi videreformidler.

I undersøkelsen spør vi blant annet om i hvilken grad respondentene har fått redusert sin tilgang til nødvendige tjenester på grunn av Covid-19. Vi spør om smittevernet har blitt fulgt opp på en god måte og om folk har fått informasjon om forebygging av Covid-19 og aktuelle smitteverntiltak i et tilgjengelig og egnet format. Vi spør også om folk opplever å få tilbake tjenester de har mistet under pandemien, når smitteverntiltakene etter hvert oppheves. 

-Så langt har vi fått i overkant av 1000 svar. Det er en god start, men antall funksjonshemmede og kronisk syke i Norge er langt høyere. Vi trenger derfor drahjelp for å gjøre undersøkelsen kjent for flere, sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO.

Undersøkelsen er tilgjengelig for synshemmede, og er anonym. Det tar i underkant av fem minutter å svare. 

 

Nei til håndhilsing

Ny smittevernveileder

Hvor hardt kan smittevernanbefalingene håndheves? Kan helse- og omsorgsinstitusjoner bruke tvang dersom pasienter og beboere ikke følger smittevernreglene? Er det greit å nekte personer i omsorgsbolig eller bofellesskap å ta imot besøk? Dette og flere spørsmål forsøker Helsedirektoratet å svare på i sin nye veileder om frivillige og tvungne smittetiltak.

Den nye veilederen er klar på at man ikke kan sette inn generelle tiltak som forbyr personer som bor i omsorgsbolig eller på institusjon å ta imot besøk. Det er heller ikke lov å nekte dem mulighet til å gå ut. Virksomhetene kan kun «i noen grad» innføre besøksforbud når det er nødvendig for å beskytte pasientene eller beboerne for smitte.

Prinsippet om frivillighet står sterkt i helselovgivningen, og tjenestene har plikt til å forebygge behov for tvang og å finne alternativer til tvang. De skal heller ikke benytte mer omfattende eller inngripende tiltak enn nødvendig. Virksomhetene har plikt til å finne gode individuelle løsninger, som både tar hensyn til den enkeltes behov, og som beskytter den enkelte og omgivelsene mot smitte. Dette gjelder på samme måte overfor personer som er smittet, eller antatt smittet med covid-19.

Dette fremkommer av den nye veilederen om smittetiltak. Veilederen kommer også inn på hva man gjør i situasjoner med demente og utviklingshemmede som ikke forstår smitteverntiltakene eller evner å følge dem.

Veilederen er sent til alle kommuner, helseforetak og fylkesmenn i Norge.

 

"Hva er viktig for deg?-dagen" 09. juni

09. juni markeres "Hva er viktig for deg?-dagen", for syvende år på rad. «Hva er viktig for deg?» eller «What matters to you?» har blitt en internasjonal bevegelse. Initiativet til å markere denne dagen kom i Gode pasientforløps læringsnettverk, en satsing som gjennomføres av KS i samarbeid med Folkehelseinstituttet.

Samarbeid for å skape bedre tjenester

I "Gode pasientforløp" for eldre og kronisk syke samarbeider KS og Folkehelseinstituttet om læringsnettverk der forbedringsteam fra kommuner og sykehus møtes for å utvikle helhetlige, koordinerte og trygge tjenester. Siden 2014 har over 160 norske kommuner og sykehusene de samarbeider med, deltatt i forbedringsarbeidet. Fra 2020 videreføres satsingen som en del av "Leve hele livet", slik at enda flere kommuner får muligheten til å delta.

 

Høres enkelt ut

Det høres så enkelt ut, men viser seg å være litt vanskeligere i praksis.

"Vi er vant til å stille hva er i veien med deg- spørsmål. Hva svikter? Hvilke funksjonstap har du? Mye av innretningen vår er at vi skal gjøre noe med det som har sviktet. Dette er ikke nødvendigvis god helse eller god planlegging", sier Anders Vege, fagleder i Folkehelseinstituttet og ildsjel for "Hva er viktig for deg?-konseptet.

Hovedgrunnen til at det treffer så kraftig, er at vi er i en tid for omstilling i helsevesenet, mener Vege. Pasienten skal få en mer likeverdig rolle og ikke kun være en passiv mottaker av tjenester.
"Det skapes helt andre relasjoner når du får spørsmålet "hva er viktig for deg?" kontra "hva feiler det deg?". Vi setter fokus på tiden pasienten ikke mottar tjenesten - det vil si det meste at tiden. Helse er mer enn bare fravær av sykdom", sier Vege.

Her finner du materiell og mer informasjon om "Hva er viktig for deg?-dagen".

 

Mer til frivilligheten og foreldre med risikoutsatte barn

75 millioner kroner til frivillige organisasjoner og ubegrenset rett til omsorgspenger for foreldre med risikoutsatte barn. Det er blant tiltakene regjeringen presenterte fredag 27. mai.

«Svært gledelig» sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad om den ubegrensede retten til omsorgspenger for foreldre til risikoutsatte barn som på ubestemt tid må holde seg hjemme fra barnehager og skoler. Hun er også godt fornøyd med ekstra midler til frivillig sektor. "Det gir oss mulighet til omstilling og viktig arbeid i tiden fremover", sier Elvestad.


FFO har tidligere foreslått en tiltakspakke på 200 millioner kroner til stimuleringsmidler til universell utforming av grunnskolene.

"Vi oppfordrer kommunene innstendig om å bruke noe av de 4,4 milliardene som nå er bevilget til stimulering av kommuneøkonomien, til å gjøre skolebygningene tilgjengelig for alle sine innbyggere", sier Elvestad. 

 


Her er en kort oversikt over aktuelle tiltak som ble presentert fredag 27.05:

75 millioner til frivillige organisasjoner
Skal gå til organisasjoner som bidrar med likemannsarbeid, møteplasser og aktiviteter for mennesker som er sosialt isolert som følge av smitteverntiltakene

Pengene skal deles ut via Stiftelsen Dam. 
Se deres kommentar her.

• 1,5 milliarder ekstra til kultur, idrett og frivillighet
650 millioner skal gå til kompensasjonsordningen for kulturlivet, 850 millioner til ordninger for idrett og frivillighet.

• Utvidet omsorgspengkvote
Omsorgspengekvotene nullstilles 1. juni, og alle foreldre får en ny helårskvote for andre halvår 2020. De som har barn som ikke skal i barnehage/skole pga. særlige smittevernhensyn, har fått rett til ubegrenset antall omsorgspengedager frem til 30. juni. Denne ubegrensede retten for særlig smitteutsatte barn vil fortsatt gjelde, og er forlenget til 31. desember.


• 5,7 milliarder ekstra til kommunesektoren
Pengene kommer på toppen av de 10,8 milliarder kronene kommunene allerede har fått som følge av koronakrisen. 1,3 mrd er en økning i rammetilskudd og skal blant annet gå til kollektivtransport og skjønnsmidler for å kompensere kommunene for smitteverntiltak. 4,4 milliarder er øremerket tilskudd til kommunesektoren, og skal gå til å få fart på økonomien igjen.

Et satsingsområde med regjeringens tiltak er å inkludere flere i arbeidslivet.
«Vi viderefører ordninger som sikrer familier og arbeidstakere inntekt. Samtidig foreslår vi tiltak som vil gi flere mennesker mulighet til å delta i arbeidslivet. Vi vet hvor viktig det er både for enkeltmennesket og velferdssamfunnet at alle får anledning til å bidra med det de kan", sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

FFO har ved flere anledninger spilt inn betydningen av at ikke inkluderingsdugnaden og andre inkluderingstiltak kommer bakpå i forbindelse med koronatiltakene, og vil følge opp dette også i fortsettelsen.

 

Eldre dame vinker bak et vindu

Pasientrettigheter gjeninnføres

De midlertidige endringene i helselovgivningen er nå opphevet. Det betyr blant annet at pasienter igjen har rett til invidivuell plan og rett til å få en vurdering i spesialisthelsetjenesten innen 10 dager. Også besøksforbundet på helseinstitusjoner er opphevet.

 

Det kom frem under regjeringens pressekonferanse onsdag 27. mai. Også besøksforbudet i helseinstitusjoner er opphevet. Den generelle anbefalingen om å legge til rette for besøk, gjelder for både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Her kan du lese regjeringens pressemelding

Her kan du lese mer om smittevernråd ved besøk i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner

 

Illustrasjon med munnbind

Råd og informasjon til risikogrupper

Folkehelseinstituttet har laget en egen side med råd og informasjon til risikogrupper og deres pårørende, angående Covid-19 situasjonen.

lommebok _ penger

Bra med økt satsing på aktivitetshjelpemidler men...

Revidert nasjonalbudsjett er naturlig nok preget av den ekstraordinære situasjonen Norge og verden befinner seg i. FFO er opptatt av at funksjonshemmede og kronisk syke ikke forsvinner i alle krisetiltakene.

"Et gledelig punkt som kommer funksjonshemmede direkte til gode, er tilleggsbevilgningen på 48 millioner kroner til aktivitetshjelpemidler for voksne over 26 år. I år ble potten på litt over 52 millioner brukt opp allerede i mars. At det er behov for en kraftig økning av potten er derfor helt klart. Tilleggsbevilgningen vil kunne bidra til at flere funksjonshemmede får mulighet til å være i fysisk aktivitet", sier Berit Larsen, interessepolitisk leder i FFO.
Et skår i gleden er at de som allerede har fått avslag i år, må søke på nytt. I det minste må NAV informere disse om denne muligheten. Det er også problematisk at potten til dette formålet er begrenset, og FFO mener den må legges om til en overslagsbevilgning.

Regjeringen foreslår videre å bevilge 170 millioner kroner til en tilskuddsordning til kommunene, fylkeskommunene og friskolene for å ta igjen tapt progresjon på skole i forbindelse med virusutbruddet. Tilskuddet skal bidra til nye eller utvidede tilbud som leksehjelp eller sommerskole, og flere lærere, miljøarbeidere/ sosiallærere og andre tilsatte i skolen. Skolene avgjør hvem som skal få tilbudet, noe som er et usikkerhetsmoment.

I kommuneøkonomiproposisjonen hentes det frem et vedtak fra Stortinget fra 2018 som regjeringen ikke har fulgt opp, og som er viktig for de gruppene vi representerer: «Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag om hvordan plikten kommunesektoren har til å gi informasjon som er universelt utformet og tilstrekkelig individuelt utformet, skal innfris». FFO vil følge med på dette.

 

Andre forslag i revidert nasjonalbudsjett:

  • Bostøtte: Øke bevilgningen til bostøtte med 500 millioner

  • Habilitering og rehabilitering: 4 millioner i økte bevilgninger til opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering

  • Psykisk helse og rus- smittevern overfor særlig utsatte grupper: økning på 50 millioner

  • Tannbehandling: økt bevilgning med 24,5 millioner

  • NAV: Øke bevilgningen med 700 millioner, skal gå bl.a. til saksbehandling av ytelser, kontroll, henvendelser til NAV Kontaktsenter, utviklingskostnader, oppfølging og veiledning på NAV-kontorene og utbetalingsområdet

  • Forlengelse av stønadsperioden for de som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) i perioden som arbeidssøker ut oktober

  • Rettshjelp uten økonomisk behovsprøving: Justis- og beredskapsdepartementet har etablert et særlig rettshjelptiltak uten økonomisk behovsprøving for personer som er omfattet av NAVs feilaktige praktisering av trygderegelverket

  • Frivilligheten: 300 friske millioner til kompensasjon for bortfall av billettinntekter, dvs. totalt 600 millioner til kultursektoren over en tre-måneders periode. Handler kun om tapte inntekter fra arrangementer, loppemarkeder, utleie mm. Ingen kompensasjon for avlyste års-/ landsmøter.

Mer informasjon om revidert nasjonalbudsjett finner du her


 

Hender i hjerteform

Ikke nok i potten for frivilligheten

De frivillige organisasjonene lider store økonomiske tap på grunn av smitteverntiltakene og blir ikke tilstrekkelig kompensert i Regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett. Nå ber Frivillighet Norge Stortinget sikre store nok bevilgninger og støtte til mindre lag og foreninger.

For å hjelpe frivillige organisasjoner gjennom krisesituasjonen, øker regjeringen arrangementsstøtten til frivillige organisasjoner med rundt 300 millioner kroner og utvider denne til å gjelde flere tapte inntekter som loppemarkeder og basarer, utleie av bygg og anlegg og delvis avlyste arrangement.

– Det er bra at ordningen utvides, men da må også pengene følge med. Når Rosenborg Ballklub alene kan søke om nesten 10 millioner kroner i tapte billettinntekter, så viser det at behovet er større enn regjeringen har satt av penger til. Frivillige organisasjoners kompensasjonsordninger må få samme behandling som næringslivets, hvor pengene følger behovet og det ikke settes et altfor lavt tak til at det kan skje, sier Frivillighet Norges generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen.


Rammer distriktet hardest


I en nylig medlemsundersøkelse blant Frivillighet Norges 50 000 lokale lag og foreninger, sier over halvparten av respondentene at de frykter konkurser for deres lokale lag som følge av korona. Derfor er Frivillighet Norge særlig bekymret for at kulturminister Abid Raja varsler en nedre grense for tap som kompenseres, på 25 000 kroner i løpet av tre måneder.

Tall fra første søknadsrunde i ordningen viser også at hovedvekten av de organisasjonene som får kompensasjon, er fra det sentrale østlandsområdet.

– Regjeringen er i fare for å skape store geografiske forskjeller. De små lokallagene er kanskje ikke så store i nasjonal sammenheng, men de er veldig viktige der de er, som fritidstilbud for barn og unge, beredskap på sjøen og i fjellet, hjelp og støtte i hverdagen, sosiale møteplasser og nærmiljøbyggere. Kanskje har de ikke mer enn 25 000 kroner i inntekter på et helt år, men det er 25 000 viktige og godt investerte kroner, både for lokalsamfunnet og for dem, sier Frivillighet Norges generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen.

– Også barn på bygda har rett på en meningsfull fritid. Derfor krever vi at grensen på 25 000 kroner fjernes, understreker Slotterøy Johnsen.



Må finne løsninger for alle


Frivillighet Norge forventer at kulturminister Abid Raja husker at han er minister for hele frivilligheten og at Stortinget bidrar til å finne løsninger også for de som ikke treffes av den utvidede arrangementsstøtten.

– Ikke alle tapte inntekter kan knyttes til arrangement. Frivillighet Norge har bedt om en egen kontantstøtteordning for frivilligheten og fullfinansiering av momskompensasjonen for frivilligheten. Når regjeringen nå heller satser alt på en utvidelse av arrangementsstøtten, går de inn for en ordning hvor de vet at en del av frivilligheten faller utenfor. Vi forventer at Abid Raja presenterer løsninger også for disse, sier Frivillighet Norges generalsekretær, Stian Slotterøy Johnsen.

 

Elvestad på talerstolen

Viktig plan for fastlegeordningen på plass

«Pasientene har behov for en god, fast, lege. En som trives i jobben og som opplever å kunne gi den behandling og oppfølging pasienten trenger. Handlingsplanen for fastlegeordningen adresserer viktige anliggender for funksjonshemmede og kronisk syke, som ofte er storforbrukere av ordningen», sier generalsekretær i FFO, Lilly Ann Elvestad.

Handlingsplanen er et resultat av et trepartssamarbeid mellom Legeforeningen, Kommunenes sentralforbund (KS) og Oslo kommune. Flere organisasjoner, blant andre FFO, har gitt innspill i planarbeidet.

«Vi er godt fornøyd med at mange av våre innspill er å se blant de 17 tiltakene planen innebærer», sier Elvestad, og peker blant annet på at regjeringen vil skape en teambasert fastlegeordning.
«FFO har i lang tid etterlyst mer teamarbeid på legekontorene. Vi er svært glade for at handlingsplanen så tydelig adresserer nødvendigheten av dette – både for å frigjøre fastlegens tid, men ikke minst for å øke kvaliteten», sier Elvestad.

«Fastlegeordningen har store utfordringer overfor de pasientene og brukerne med sammensatte tilstander. Fastlegeordningen er nok best organisert rundt den friskeste delen av befolkningen. Handlingsplanen erkjenner dette, og adresserer tiltak som vi tror kan gi endringer og forbedringer på sikt», sier Elvestad.

Her kan du lese Lilly Ann Elvestads innlegg på pressekonferansen 11.05.20

Les også Elvestads innlegg om fastlegeordningen i Dagens Medisin 29.11.19.

 

Fastlegen er viktig for alle

«Vi trenger fastlegene for å gi innbyggerne et godt helsetilbud og hjelp til å mestre livet der de bor. Fastlegeordningen har vært en suksess, men vi ser at ordningen nå er under press og flere kommuner sliter med å rekruttere. Vi tar derfor grep for å beholde leger som arbeider som fastleger i dag, og sørge for at flere ønsker å jobbe som fastlege og at de får brukt kompetansen og kreftene sine på pasientene», sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.


Viktige tiltak i handlingsplanen:

  • Grunntilskudd i to år for de som begynner som fastleger og skal bygge opp sin praksis.
  • Knekkpunkt som gir bedre finansiering for de første 1000 pasientene for eksisterende praksiser. 
  • Øke antall avtaler for spesialisering i allmennmedisin og øke veiledningen
  • Avlaste fastlegene for oppgaver
  • Innføre en ordning med introduksjonsavtaler
  • Bedre kvaliteten på legetjenester til brukere med omfattende behov
  • Styrke Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP)
  • Utvikle kvalitetssystem i allmennlegetjenesten
  • Gi flere leger mulighet for lederutdanning
  • Legge til rette for en mer teambasert tjeneste
  • Legge til rette for nye arbeidsverktøy og øke bruken av e-konsultasjon

Les regjeringens omtale av Handlingsplanen.

Les handlingsplanen her

Elvestad og Høie

"Handlingsplanen for fastlegeordningen har viktige tiltak som vil komme funksjonshemmede og kronisk syke til gode", sier generalsekretær i FFO, Lilly Ann Elvestad.

 

Leonard og Lise Udklit

Krever tiltak for elever med tilretteleggingsbehov

Regjeringens koordineringsgruppe mener at flere barn har fått for dårlig oppfølging gjennom koronapademien. Nå krever FFO, sammen med fem andre organisasjoner, tiltak for elever med behov for tilrettelegging.

NRK skrev 23. april om ni år gamle Leonard med diagnosen dyskinetisk cerebral parese som ikke har fått oppfølging fra skolen. Leonards mor, Lise Udklit, fortalte NRK hvordan hun opplevde å nærmest bli spesialpedagog over natten.

"Det sier seg selv at for oss er hjemmeskole veldig annerledes, og at det digitale opplegget er svært ulikt den vanlige skolehverdagen. Vi trenger mer tilrettelegging rundt det som blir sendt på nett, og i tillegg trenger barnet mitt ekstra hjelp for å ta til seg læringen", sa Udklit til NRK.

FFO, Unge funksjonshemmede, CP-foreningen, Fellesorganisasjonen, Likestillingsombudet og Handikappede Barns Foreldreforening ber om en tiltakspakke med til sammen 11 krav om kartlegging, individuell oppfølging og utvidet rett til undervisning for elever som av ulike grunner ikke har hatt fått den oppfølgingen de har hatt behov for under koronapandemien.

Kravene ble sendt til partiene på Stortinget mandag 4. mai. De fleste har svart at de er positive til innholdet, men ingen har foreløpig forpliktet seg til å fremme det i Stortinget. FFO vil følge opp saken.

Les mer om saken her.

 

BILDE: Lise og Leonard Udklit, foto: Ingeborg Vea

 

SKilt med tegn på ulike funksjonsnedsettelser

Uforpliktende handlingsplaner for universell utforming

En evaluering av regjeringens tre handlingsplaner for universell utforming viser at vi vet for lite om nytten og kostnadene av universell utforming til å kunne prioritere virkemidler og satsingsområder. "Svært uheldig", sier Cato Lie, seniorrådgiver i FFO.

-Det er svært uheldig. For at funksjonshemmede i større grad skal kunne delta i samfunnet på lik linje med andre, må regjeringens handlingsplaner være langt mer offensive og forpliktende enn tilfellet er nå, sier Cato Lie, seniorrådgiver i FFO.

Proba samfunnsanalyse har på oppdrag fra Bufdir gjennomført en evaluering av regjeringens tre handlingsplaner for universell utforming. En av konklusjonene er at planen framstår som mindre offensiv og forpliktende enn de to foregående handlingsplanene. «Vi vet lite om effektene av universell utforming, særlig om nytten, men også om kostnadene», skriver Proba, som anbefaler at kunnskapsgrunnlaget styrkes.

Les mer

 

Skolestart og utsatte elever

FFO får en del henvendelser rundt oppstart av skolene etter Korona-nedlukkingen. Mange foreldre til elever med funksjonsnedsettelse er bekymret. De lurer blant annet på om de kan holde barna hjemme hvis de er i risikogruppen, om de da får omsorgspenger eller pleiepenger, og om de bør holde søsken hjemme fra barnehage og skole slik de ikke smitter de hjemme. Noen foreldre er også i risikosonen selv, og er redd for smitte som kommer hjem med barna.

FFO tok dette opp i de ukentlige møtene vi har med Helsedirektoratet sist fredag. Vi ønsker å bidra til god og kunnskapsbasert informasjon, og ha en dialog med direktoratet rundt tiltak og løsninger. For å bidra til å redusere frykten hos foreldre, diskuterte vi om testing av alle lærere og barnehagepersonell kunne være en løsning. Helsedirektoratet sier dette hadde vært fint, men at det er lite hensiktsmessig siden testing av friske individer gir svært usikre resultater.  

Inntil da er det fint å vite at hittil er det svært få barn som har fått påvist covid-19. Hos de aller fleste er sykdommen mild. Det er viktig å gjøre individuelle vurderinger, men det skal gjøres ut fra noen forutsetninger. Folkehelseinstituttet (FHI) har laget en veileder for oppstart av barnehager og skoler 1.-4. trinn. Der står det mye informasjon rundt dette, og de har også informasjon direkte mot barn og unge med kroniske sykdommer. Veilederen finner du her.

FHI har satt opp en liste over hvilke grupper elever som bør holdes hjemme, og hvem som kan møte på skolen. Hovedregelen er at friske barn skal møte, mens barn med symptomer skal holdes hjemme. FFO har delt dette på vår nettside, du finner listen her .

Det er altså svært strengt hvem som skal holdes hjemme. Også her skal det gjøres en individuell vurdering, og det skal skje i samråd med behandlende lege. Søsken til disse barna skal ikke holdes hjemme. FHI og barnelegeforeningen har vurdert at det er trygt, og at de ikke tar med seg smitte hjem. Syke barn skal holdes hjemme, også ved lette luftveis- eller forkjølelsessymptomer. Foreldrene får omsorgspenger så lenge barna er syke (det er ingen begrensninger på antall dager her), men det kreves altså legeerklæring for å få det.

Pleiepenger

Det er ikke gjort noen endringer i reglene for pleiepenger. Arbeidsminister Torbjørn Røe-Isaksen har understreket[1] at omsorgspersoner som fyller vilkårene for rett til pleiepenger ikke skal oppleve hindringer eller svekkede rettigheter som følge av tiltak mot smittespredning. Arbeids- og velferdsetaten behandler søknader om pleiepenger på vanlig måte og etter vanlige vilkår. Dersom barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie som følge av sykdom, skade eller lyte, kan foreldrene ha rett til pleiepenger. Dette må dokumenteres av en institusjon i spesialisthelsetjenesten

Barn som ikke trenger kontinuerlig tilsyn og pleie som følge av sykdom, skade eller lyte, fyller ikke vilkårene for pleiepenger selv om de av smittevernhensyn ikke skal like raskt tilbake i barnehagen som andre barn (jf FHIs liste). Disse foreldrene har som beskrevet overfor med legeerklæring rett til omsorgspenger.

Har du spørsmål om dette eller andre rettighetsspørsmål, ta kontakt med FFOs Rettighetssenter. Her får du svar og råd av FFOs jurister.

Hender rundt en kaffekopp

Inkludering også i krisetider

FFO er, som resten av samfunnet, bekymret for alle arbeidstakerne som nå er permittert eller har mistet arbeidet sitt på grunn av koronakrisen. Samtidig er vi opptatt av at regjeringen plukker opp tråden igjen med hensyn til alle dem som strevde med å komme inn i arbeidslivet også før koronakrisen. Deres situasjon er sannsynligvis forverret av denne krisen, og mange står muligens lengre unna arbeidslivet enn noen gang.

 

Regjeringen skal samle ti eksperter i ti bransjer for å diskutere veien videre når koronakrisen avtar. etter invitasjon fra statsministeren. Vi oppfordrer sterkt til at veien videre for Inkluderingsdugnaden og dens målgrupper blir ett av temaene i denne diskusjonen. Vi har sendt en henvendelse til Arbeids- og sosialdepartementet, med kopi til statsministeren kontor, der vi blant annet ber om et eget møte om inkluderingsdugnaden.

Inkluderingsdugnaden var en innsats som ble rigget i en tid med svært lav ordinær ledighet. Vil de store strukturelle endringene på arbeidsmarkedet kreve nye måte å jobbe med inkludering på?  Det er viktig å få avklart hvordan regjeringen jobber med denne satsningen fremover – også inn mot bedrifter. Vil det forsvinne mange jobber som kunne vært tilpasset funksjonshemmede med behov for tilrettelegging? Vil arbeidsgivere og bedrifter nå vegre seg enda mer når det gjelder å ta risiko knyttet til å ansette inkluderingsdugnadens målgrupper?

Selv om det nå går enorme summer til dagpenger og krisepakker til bedrifter, så håper vi ikke det skal spares på penger til effektfulle arbeidsmarkedstiltak som lønnstilskudd og andre virkemidler som er målrettet for personer med nedsatt arbeidsevne og funksjonshemmede.

FFO vil gjerne være med i en dialog om veien videre for inkluderings- og arbeidsmarkedspolitikken når koronakrisen avtar.  Vi anmoder departementet om å invitere til et møte med organisasjonene dere tidligere har samarbeidet med om inkluderingsdugnaden.  

Bamse på toppen av trapper

Foreslår tiltakspakke for universell utforming av skolebygg

Som ledd i arbeidet med å få den norske økonomien i gang igjen i koronakrisen foreslår  brukerorganisasjonene FFO, Unge funksjonshemmede og SAFO en tiltakspakke for universell utforming av skolebygg.

Brukerorganisasjonene ber regjeringen følge opp «Veikart for universell utformet nærskole 2030» og bevilge 200 millioner kroner i øremerkede stimuleringsmidler til kartlegging av status, planlegging og aktuelle tiltak for å igangsette universell utforming av landets grunnskoler.

Regjeringen og Stortinget har kommet med flere viktige tiltakspakker som skal bidra til å holde hjulene i gang i Norge den senere tiden. Det er høyst sannsynlig at det vil bli behov for flere i tiden fremover. Vi oppfordrer derfor regjeringen til å komme med en tiltakspakke som leverer friske midler til universell utforming av grunnskolene.

"Nå har vi en gylllen mulighet til å få fart på universell utforming av grunnskolene slik at flere elever kan gå på sin nærskole og fullføre skolegangen, samtidig som det bidrar positivt til økonomien", sier generalsekretær i FFO, Lilly Ann Elvestad. En utredning fra Oslo Economics viser at universell utforming av grunnskoler er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette vil derfor være en god og nødvendig investering for fremtiden.

Skolen er en av samfunnets viktigste arenaer, men når det gjelder skolebygg er situasjonen svært alvorlig. Norge har tilsluttet seg FNs bærekraftmål, og skal «sikre inkluderande, rettferdig og god utdanning og fremme moglegheiter for livslang læring». Norge har også vedtatt FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse, der tilgang til skolebygg er en av forpliktelsene. Likevel er omlag 80 prosent av norske skoler utilgjengelige for elever med bevegelseshemning, og mye mangler før de er universelt utformede. Det er diskriminering. Stortinget ga i 2008 føringer om at universell utforming av skolene var en prioritert oppgave. I 2017 laget Bufdir «Veikart Universelt utformet nærskole 2030», i samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner, ombud og kommuner. Veikartet viser veien til målet gjennom konkrete tiltak, både i regi av regjeringen og kommunene.

Planen som er lagt for veikart skole er et resultat av inneværende handlingsplan for universell utforming, men finansieringen mangler. Veikartet vil gi stor samfunnsøkonomisk gevinst og har stor verdi for elever knyttet til inkludering og deltagelse i samfunns- og arbeidsliv.

Veikartet er ikke politisk vedtatt. I mars i år kritiserte FN Norge for ikke å oppfylle FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). De kritiserer blant annet de store kommunale forskjellene og manglende politisk oppfølging.

Vi håper regjeringen vurderer vårt forslag, da det både bidrar til å styrke den økonomiske situasjonen og til oppfyllelse av grunnleggende menneskerettigheter.

Korona som pest

Valget mellom "pest eller korona"

Mange opplever å få behandling og rettigheter satt på vent, grunnet smittevernhensyn i koronapandemien. For noen oppleves smitteverntiltakene som en større trussel enn selve koronaviruset.

FFO har ukentlige møter med Helsedirektoratet der vi blant annet formidler hvordan smitteverntiltakene rammer funksjonshemmede og kronisk syke. Vi har bedt om, og ber fortsatt om tilbakemeldinger fra dere som merker smittevernhensynene på kroppen. Ta kontakt med FFOs Rettighetssenter på tlf. 23 90 51 55 eller send oss en melding.

Her er noen av innspillene vi har fått den siste uken (teksten er noe bearbeidet):

"Jeg var midt i en behandlingsplan hos DPS og hadde rukket å få én time med eksponeringsterapi for agorafobi, da koronaviruset satte i gang for fullt og store deler av landet gikk i lockdown. Etter dette har det blitt samtaletimer over tlf, og nå i april går behandlingstiden min ut, på tross av omstendighetene. Det skal sies at jeg samt fastlege kjempet hardt for å komme inn på DPS og etter flere avslag åpnet endelig døra og hjelpen seg. Da oppleves det veldig leit og frustrerende at behandlingen ikke blir gjennomført og kan settes på pause inntil videre, og at de heller siler ut de pasientene som ikke sliter som verst og vi «friskere» blir tatt ut av systemet før hjelp og behandling er fullført."


"Vi mottar ingen avlastningstilbud under corona - krisen."

 
"Jeg har sjelden sykdom og venter på kompetanssentertilbud hos TRS, Sunnaas. Frykter at vi ikke får et tilbud i 2020 likevel. I denne coronatiden har jeg ikke fått fysioterapi og har opplevd å bli mye verre, skjelettdysplasi, sublukasjoner og smerter. NAV hjelpemiddel bruker lang tid på behandling av briller, selv om bruker har alle rettigheter og kan vise til vedtak fra trygderetten. Dette får konsekvenser for bruker grunnet alvorlige synsvansker og nevrologiske problemer. AAP- løp er ikke forlenget pr.dags dato og uføresøknad blir forsinket. Bruker med kompleks tilstand og alvorlige skader frykter for at NAV ikke står i posisjon til å prioritere kronisk syke, og at de ikke har kompetanse på sjelden diagnose."

 
"Vi har mistet fysioterapi i barnehagen, mistet assistent i barnehagen (pleid å ha 100%). Har ikke hatt spesialpedagogisk tilbud/logoped siste måned. Ikke oppfølging av ASK, mistet to uker intensiv habilitering på sykehuset, fått utsatt legetime - oppfølging i CPOP Ikke fått spesialsko av ortopediklinikk."

 

To unge elever leser

Mer vekt på elevens beste i ny forskrift

Nye, midlertidige forskrifter om tilpasninger i barnehageloven og opplæringsloven som følge av utbrudd av Covid-19, er nå på plass. «Det er veldig gledelig å se at departementet har hørt på innspill fra oss og andre, og moderert de vide fullmaktene som ble foreslått for kommunene, sier politisk leder i FFO, Berit Larsen.

 

I stedet for at individuelle rettigheter skal oppfylles «så langt det er mulig og forsvarlig» slik det het i høringsutkastet, kan kommunen kun gjøre tilpasninger om det er «nødvendig og forsvarlig». I tillegg er det lagt inn en setning om at det skal legges stor vekt på elevens beste. Samtidig er det en formulering om at det ikke alltid trengs sakkyndig vurdering ved vedtak om individuelle rettigheter og tilrettelegging. "Dette skal vi følge med på, men i det store og hele har vi blitt hørt, noe vi er godt fornøyd med, sier Larsen.


Slik er formuleringen i den nye forskriften:

«Skoleeier kan bare gjøre tilpasninger i opplæring og tilrettelegging som følger av enkeltvedtak med hjemmel i opplæringslova kapittel 2, 3, 4A, og 5 dersom det kan godtgjøres at det er nødvendig og forsvarlig. I vurderingen av hvilke tilpasninger som er nødvendige og forsvarlige, skal det legges stor vekt på elevens beste. Det kan også tas hensyn til hvor mange lærere skolen har tilgjengelig, tilgangen på læremidler, digitale ressurser og annet utstyr. Når det er forsvarlig, kan kommunen og fylkeskommunen fatte vedtak om individuelle rettigheter og tilrettelegging av opplæringen uten at det er gjennomført sakkyndig vurdering.»

Den opprinnelige formuleringen var:

«Oppfyllelsen av individuelle rettigheter til opplæring og tilrettelegging av opplæringen skal så langt det er mulig og forsvarlig gjennomføres etter reglene i opplæringslova kapittel 2, 3, 4A, og 5 og enkeltvedtak etter bestemmelser i disse kapitlene. I vurderingen av hvordan opplæringen og tilpasningen skal gjennomføres, kan det tas hensyn til tilgangen på lærere og nødvendig utstyr. I tillegg skal det tas hensyn til elevens mulighet til å få utbytte av opplæringen og hva som er forsvarlig ut fra elevens helhetlige situasjon.»

Les hele forskriften her.

Les om saken på regjeringen.no

Smittestopp app

Last ned smittestopp-appen!

Vi oppfordrer alle til å laste ned appen "Smittestopp", som Folkehelseinstituttet har lansert. Appen skal gi Folkehelseinstituttet anonyme data om hvordan grupper beveger seg i samfunnet for å måle effekten av tiltakene mot smittespredning. Etter hvert skal brukerne få et varsel om de har vært i nærkontakt med koronasmittede.

Les mer

Rettighetssenteret er åpent igjen

FFOs Rettighetssenter er nå bemannet igjen etter å ha hatt en "korona-stengt" telefon en periode. Rettighetssenteret vil gjerne ha dine tilbakemeldinger på eventuelle endringer i tjenesttilbudet i forbindelse med koronabekjempelsen. Kontakt oss på tlf.
23 90 51 55, eller send oss en melding! https://ffo.no/rettighetssenteret/kontaktskjema/

Portrett Lilly Ann Elvestad

En stor takk!

Mandag kveld kom nyheten vi håpet på: Smittesituasjonen er under kontroll! Holder vi den slik, vi antall nye smittede gå ned. Det blir færre sykehusinnleggelser og færre alvorlig syke. Våre helsemyndigheter, Regjering og Storting fortjener en stor takk for arbeidet så langt. De har vært tydelige, ærlige, åpne og samlet. Faglige råd står i sentrum og tradisjonell partipolitikk er lagt vekk. Slik har man samlet en nasjon om oppgaven.

Vi vet også at kampen ennå ikke er over. Vi vil fortsatt måtte løfte i flokk i lang tid fremover. Smittevernstiltakene blir ikke

Vi vet også at kampen ennå ikke er over. Vi vil fortsatt måtte løfte i flokk i lang tid fremover. Smittevernstiltakene blir ikke opphevet med det første. Ass. Helsedirektør Rostrup Nakstad peker på den krevende balansekunst det blir når vi nå skrittvis skal få samfunnet i fart igjen. Hva åpnes først, hvem har de største behovene og hvordan sikre at dugnadsånden ikke forvitrer slik at vi mister kontrollen?

FFO hadde et digitalt møte med Helse-og omsorgsdepartementet mandag 06.april. Statssekretær Erlandsen ville vite hvordan organisasjonene opplevde situasjonen og hva vi var mest opptatt av. Vi fikk også en svært god nyhet, kanskje den beste vi kunne fått: Den viktige oppgaven er nå å få de ordinære helsetjenestene opp i fart igjen.

Smittesituasjonen har gitt oss to risikoutsatte grupper: De som løper stor risiko ved å bli smittet og de som lider stort av selve smitteverntiltakene. I den fasen vi har vært i til nå, har vi stått skulder ved skulder for å skjerme den første gruppen. Erlandsens beskjed gir meg håp om at vi nå i større grad kan ivareta den andre gruppen. Mange har fått utsatt viktig og nødvendig behandling. Rehabiliteringstjenestene har til nå i det store og hele stoppet helt opp. Det kjenner pasienter på kroppen. En langvarig stans går ut over helsen, gir mer smerter og redusert livskvalitet. Isolasjonstiltak er svært krevende for noen grupper. Særlig gjelder det for utviklingshemmede som kan ha problemer med å forstå det som skjer.

Mitt budskap her er todelt: Jeg vil rette en stor takk til våre helsemyndigheter, regjeringen og Stortinget. Dere har gitt oss muligheten til å kjenne på stolthet og takknemlighet! Samtidig har jeg en bønn. Nå er det viktig å særlig rette fokus på de gruppene som betaler den høyeste prisen for smitteverntiltakene. Det er disse som må prioriteres når vi forsiktig og kontrollert setter Norge i gang igjen. Nei, det er ikke de som er henvist til hjemmekontor og ikke kan dra på hytta. Det er de som er prisgitt fungerende helsetjenester, særlig rehabilitering og fysioterapi, de som er avhengig av dagsentertilbud, åpne VTA plasser (varig tilrettelagt arbeid), assistanse og mulighet for besøk av sine nærmeste for å kunne føle seg trygge og å unngå alvorlig depresjon. Dessverre er det ikke de som roper høyest - men det er de som betaler den høyeste prisen.

Av Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO

Sliten campingvogn

Stor frivillig innsats i koronakrisetider

Noen lurer på om de kan dra til Sverige og hente campingvogna si, og om de da må sitte i karantene når de kommer hjem. Andre lurer på om de kan besøke foreldrene sine. Frivillighetens koronalinje har stor pågang og folk spør om mye forskjellig, forteller Randi Jakobsen, frivillig fra Sandnes Sanitetsforening.

«Det har gått veldig bra! Vi får mange ulike henvendelser om alt fra smitte til karanteneregler. Noen trenger en samtalepartner. Vi forsøker å gjøre så godt vi kan, og bruker Helsedirektoratets- og Folkehelseinstituttets nettsider», forteller Jakobsen.

Hun er en av mange frivillige som bretter opp ermene og trår til mens koronaen herjer.
Frivillighetens koronalinje er åpen alle dager fra kl. 09 – 15. De første dagene fikk de hele 400 telefoner daglig, men det har dabbet av noe, ifølge Jakobsen. Hun forteller om spesielt stor pågang når regjeringen har kommet med ny informasjon.

«Mange eldre får ikke med seg all informasjonen, og har behov for å snakke med noen som kan gjenta og forklare», sier Jakobsen.

Frivillighetens koronalinje er nettopp det – frivillig. Den bemannes av likemenn og er et samarbeid mellom Sanitetsforeningen, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke og Landsforeningen for folkehelsen.

Frivilligheten og frivillige organisasjoner spiller en svært viktig rolle i håndteringen av koronasituasjonen: alt fra hjelpetelefoner for utsatte grupper, datahjelp for eldre, oppfølging av voldsutsatte barn, medisinsk tilbud til HIV-smittede og digitale aktiviteter skjer i regi av frivillige organisasjoner.

 
Diabeteslinje med utvidede åpningstider

Diabetesforeningen har utvidet åpningstidene i diabeteslinjen til også å gjelde lørdager og søndager. «Vi fikk henvendelse fra Helsedirektoratet fredag 13.03 med spørsmål om vi kunne utvide telefontjenesten, noe vi gjorde allerede samme kveld», forteller kommunikasjonssjef Turid Gjerde Spilling i Diabetesforbundet.

Diabeteslinjen bemannes av helsefagarbeidere med spesialkompetanse på diabetes. På kort varsel samlet Diabetesforbundet 15 – 20 helsefagarbeidere som var villige til å stille opp for Diabeteslinjen.

«Vi har også bemanning på sosiale medier og en vaktordning med helsepersonell for å svare på henvendelser gjennom påsken, sier Spilling.

Hun er imponert over dugnadsånden. «Mange har henvendt seg til oss og sagt at de har ekstra insulin de kan gi bort dersom apotekene skulle gå tomme».

 
Omdisponerer midler for å svare på henvendelser

Også Norges Astma og Allergiforbund har bemannet opp for å kunne svare på korona-henvendelser. De har utvidet åpningstiden på sin rådgivningstjeneste til alle hverdager fra kl. 09 - 11 og fra 12 – 14, forteller kommunikasjons- og markedssjef Hogne Skogesal.

«Vi har gjort deltidsstillinger om til fulltid og styrket bemanningen på sosiale medier og på sentralbordet for å kunne svare på henvendelser. Vi merket stor pågang, lenge før de strenge smitteverntiltakene kom. Enkelte dager har vi hatt over 30 telefoner med korona-relaterte spørsmål. Mange er engstelige og usikre på om de kan jobbe for eksempel, sier Skogesal.

I følge Skogesal dekker organisasjonen merutgiftene ved omdisponering av midler.


Frivilligheten er ikke immune mot følgene av viruset

Koronapandemien betyr mindre inntekter og større utgifter for mange organisasjoner. Hans Christian Lillehagen, generalsekretær i stiftelsen Dam, har tatt initiativet til et felles utspill der flere organisasjoner står sammen om en «bekymringsmelding» til regjeringen og ber om flere friske midler for å holde organisasjonene i live.

«Norsk frivillighet er sterk, men heller ikke vi er immune mot følgene av viruset. En pause på flere uker, kanskje måneder, er like alvorlig i vår sektor som det er for næringslivet, idretten og kulturen, særlig med tanke på at dette er organisasjoner som har viktige oppgaver knyttet til pandemien», heter det i utspillet som også FFO har undertegnet.

 

Illustrasjonsfoto arbeid

Slå ring om de tilrettelagte arbeidsplassene!

Norsk Forbund for Utviklingshemmede og Funksjonshemmede Fellesorganisasjon er  bekymret for hva koronasituasjonen kan gjøre med arbeidstilbudet til utviklingshemmede og andre som trenger en tilrettelagt jobb. Nå ber vi myndighetene om å slå ring om de tilrettelagte arbeidsplassene.

Vekst- og arbeidsinkluderingsbedrifter får tilskudd av staten for å kunne tilby tilrettelagt arbeid, men rundt 40 prosent av inntektene kommer fra salg av varer og tjenester. Tilskuddene opprettholdes inntil videre, selv om de fleste med tilrettelagt arbeid er hjemme av smittevernhensyn. Men mange vekst- og arbeidsinkluderingsbedrifter opplever et dramatisk bortfall av inntekter. Varer krisen ved, kan bedrifter gå over ende, og lokale arbeidsplasser forsvinne.

 -Det må vi for all del unngå. Varig tilrettelagt arbeid gir en meningsfull hverdag til tusenvis over hele landet, sier NFUs forbundsleder, Jens Petter Gitlesen. 

-Ansatte med tilrettelagt arbeid er særlig utsatt dersom arbeidsplasser blir borte, sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO. 

 
Appellerer til myndighetene

"Det er derfor viktig at myndighetene tar grep for så sikre at arbeidstilbudet ikke smuldrer bort", sier Elvestad. 

 I et brev til Arbeids- og sosialdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet peker vi særlig på to punkter som kan trygge arbeidsplassene. Vi mener det er viktig at:

 1. Myndighetene inkluderer Vekst- og arbeidsinkluderingsbedriftene i sine redningspakker, og fortsetter å bidra til en forutsigbarhet for at tiltaket fortsetter både økonomisk og faglig. Det er viktig at Vekst- og arbeidsinkluderingsbransjen beholder sine tilskudd slik at arbeidsplassene til denne særdeles sårbare målgruppen ikke går tapt. 

 2. Myndighetene gir klare signaler, og insentiver, til Vekst- og attføringsbedriftene, slik at disse i sin tur kan berolige arbeidstakere og deres foresatte om at arbeidsplassen venter på dem når krisen er over.


Bidra på lik linje med andre

Mangelen på tilrettelagte jobber er stor over hele landet, og NFU og FFO har vært blant dem som har kjempet for flere arbeidsplasser. De ser mørkt på muligheten for at arbeidsplasser kan gå tapt: 

"For våre medlemmer innebærer slike arbeidsplasser selvstendighet. De får mulighet til å bidra til verdiproduksjonen på lik linje med andre", minner Gitlesen om.

"Andre arbeidstakere som mister jobben, har ofte mange flere muligheter på arbeidsmarkedet. I tillegg har de ofte ressurser, kapasitet og nettverk som gjør det enklere å skape meningsfulle hverdager", sier Elvestad.  

Begge er enige om at arbeidstakerne med varig tilrettelagt arbeid er særlig utsatt. 

"Nå bidrar vi alle til at helsevesenets kamp mot viruset blir enklere. Men for personer med tilrettelagt jobb, handler dette i enda større grad enn for mange andre om, konsekvensene på sikt. Vi må unngå ensomhet og isolasjon. Å ha en meningsfull hverdag er viktig for alle Ensomhet og isolasjon har også store negative helsemessige konsekvenser", sier Elvestad.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon er paraplyorganisasjon for 84 organisasjoner. Totalt er 335.000 personer medlem i disse organisasjonene. Norsk Forbund for utviklingshemmede har 8.300 medlemmer. 







 

Illustrasjon utenforskap

Delvis uføre med arbeid mister også jobb og inntekt

Veldig mange arbeidstakere blir i disse dager permitert og mister deler av sin inntekt. Det gjelder også de som har en gradert uføretrygd i kombinasjon med en deltidsstilling. Disse er helt avhengig av lønnsinntekten sin, og har ikke en høyere uføregrad å falle tilbake til. 

Koronakrisen har på svært kort tid snudd opp ned på arbeidsmarkedet, og svært mange norske arbeidstakere er blitt permittert. Siden torsdag 12. mars, dagen mange av de mest omfattende tiltakene ble innført for å begrense smittespredningen, var det kommet inn til NAV totalt 243 600 søknader om dagpenger, hvorav 224 200 gjelder dagpenger ved permittering. En del er i fare for å miste jobben permanent, selv om NAV så langt har mottatt langt færre ordinære søknader om dagpenger.


Mål at flest mulig skal være i arbeid

Det er et samfunnsmessig mål at flest mulig skal gis mulighet til å jobbe selv om man eventuelt har nedsatt arbeidsevne av helsemessige årsaker. Dette er en sysselsettingspolitikk FFO slutter opp om. Og en del uføre jobber i kombinasjon med en uføretrygd. Vi er samtidig bekymret for at denne gruppen, som allerede er utsatt i arbeidslivet, nå blir ekstra skadelidende på grunn av situasjonen på arbeidsmarkedet.

Vi vil spesielt peke på dem som har en gradert uføretrygd i kombinasjon med en deltidsstilling. Disse er helt avhengig av lønnsinntekten sin, og har ikke en høyere uføregrad «å falle tilbake til». (Uføre som jobber i kombinasjon med 100 prosent uføretrygd, og med en inntekt på inntil 0,4 G, eller høyere med avkortning, har mulighet til å gå tilbake til å kun motta uføretrygden uten avkortning)


Uføretrygdene kan falle utenfor dagpengeordningene

Regjeringens krisepakke knyttet til permitteringsregler er heldigvis noe mer tilpasset deltidsansatte med lave inntekter og lavere stillingsbrøker. Det er viktig å merke seg at uføretrygdede med pensjonsgivende arbeidsinntekt er omfattet av de samme ordningene som andre, noe som betyr at også de må oppfylle de ordinære inngangsvilkårene for rett til dagpenger ved permittering og arbeidsledighet. Den nedre inntektsgrensen for rett til dagpenger er senket til 0,75 G siste 12 måneder eller 2,25 G siste 36 måneder (Grunnbeløpet er per nå på 99 858 kr.) Kravet om redusert arbeidstid for rett til dagpenger, er endret fra minimum 50 prosent, til minimum 40 prosent. Forhåpentligvis vil en del uføre deltidsansatte nå ha rett til dagpenger på lik linje med andre arbeidstakere.

Uføretrygdede med lavere arbeidsinntekt og lavere stillingsbrøk vil dessverre kunne falle utenfor disse ordningene. Selv om disse har en gradert trygdeinntekt, vil det å plutselig miste lønnsinntekten være svært krevende. Situasjonen kan bli spesielt vanskelig for dem som har en lav uføretrygd, er enslige eller har forsørgeransvar.

I denne sammenhengen vil vi påpeke at det ikke må være uføregraden alene som avgjør hvilke uføre arbeidstakere som har rett til dagpenger. For å få rett til dagpenger må man være registrert som arbeidssøker, og for å bli ansett som reell arbeidssøker må man være arbeidsfør[1]. Selv om vi ikke refererer til en sikker gjengivelse av rettstilstanden, er vår klare oppfatning at uføretrygdede med inntekt og stillingsprosent tilsvarende det som nå kreves for å få dagpenger og ytelser under permittering må vurderes som arbeidsføre for den delen de arbeider og ikke ut fra formell uføregrad. Det betyr at de som har så høy inntekt at uføretrygden blir avkortet også kan ha rett på dagpenger om vilkårene ellers er oppfylt.

Midlertidig AAP som mulig hastevedtak

Det må være et samfunnsansvar å sikre inntekten for gruppen uføre deltidsansatte, som ikke kvalifiserer til dagpenger. Noen vil trolig ha rett på sykepenger[2]. Kan det være et alternativ å gi noen et «hastevedtak» om arbeidsavklaringspenger (AAP), eller å gi dem en midlertidig økt uføregrad – og da økt trygdeinntekt? Regjeringen har vist seg handlingskraftig og «kreativ» i denne vanskelige tiden, og det bør gjelde overfor alle grupper av arbeidstakere. Å søke om sosialstønad blir ofte pekt på som et alternativ, men dette er sårbare mennesker som bør bli tatt hensyn til på grunn av en allerede svekket helsesituasjon.

Vedlegg:

https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2020-03-20-368

https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/flere-statistikkomrader/relatert-informasjon/koronavirus--statistikk-fra-nav

 



[1] Rundskriv til folketrygdloven § 4-5 første ledd: «For å bli ansett som reell arbeidssøker må vedkommende være arbeidsfør. Medlemmet anses som arbeidsfør når han har en arbeidsevne som tilsvarer minst 50 prosent av fulltidsarbeid. Personer med gradert uføretrygd må ha en arbeidsevne på minst 30 prosent av fulltidsarbeid. Vær oppmerksom på at uføregrad og restarbeidsevne til sammen kan utgjøre mer enn 100 prosent.» Det er gjort unntak for de med varig lønnstilskudd. De vurderes som arbeidsføre uavhengig av hvor stor del av lønn/stilling tilskuddet dekker.

[2] Det er ingen nedre grense for inntekt og sykepenger i arbeidsgiverperioden. For å ha rett til sykepenger fra NAV etter utløpet av arbeidsgiverperioden, må inntekten tilsvarer minst femti prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G).

Illustrasjon koronasmitte

Pandemien skaper uro og engstelse hos mange

Det er mange som berøres av koronapandemien som pågår. Mange er engstelige og urolige, for egen helse og for sine kjære. To hovedgrupper kommer med tilbakemeldinger til oss: De som direkte eller indirekte er i risikogrupper, og de som rammes av følger og konsekvenser av pandemien.

De som er i risikosonen er ifølge Folkehelseinstituttet de over 65 år, voksne med kronisk sykdom som hjerte- og karsykdom, diabetes, lungesykdom, kreft og høyt blodtrykk, personer som røyker. Det er mulig at personer med alvorlig nyresykdom, leversykdom og personer som har nedsatt immunforsvar (også der det skyldes behandling med medisiner) har økt risiko for alvorlig sykdomsforløp. Positivt er det at barn ser ut til å få mild sykdom, og det er så langt heller ikke vist at barn med kronisk sykdom får alvorlig forløp av covid-19.


Dialog med Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet

FFO har tatt kontakt med Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet rundt for å tydeliggjøre behovet for informasjon og veiledning til funksjonshemmede og kronisk syke i risikogruppene for å ivareta egen helse. Flere av våre medlemsorganisasjoner etterlyser dette. Helsedirektoratet har hatt direkte kontakt med organisasjoner i NCD-alliansen (ikke-smittsomme sykdommer) samt rus og psykiatri med direkte informasjon og veiledning. Helsedirektoratet sier også at de har hatt direkte kontakt med organisasjoner i brukerrådet, der FFO har fem representanter, men FFO har ikke oversikt over hvem disse er. Vi har ikke fått positiv tilbakemelding om dette fra de det eventuelt skulle gjelde. Uansett er dette et begrenset antall organisasjoner sett opp mot mengden av organisasjoner og grupper som har behov for informasjon og veiledning. FFO har etterlyst dette, og bedt om et møte med direktoratet om dette.

 

Bekymret for de som får behandling utsatt

FFO er svært bekymret for alle som skal ha behandling og oppfølging av helsetjenesten som nå utsettes eller uteblir på grunn av pandemien. Vi ser at dette er en utfordrende situasjon for helsevesenet, men det er likevel nødvendig å ha fokus på hvordan dette kan imøtekommes slik at man unngår store konsekvenser som forverret sykdomssituasjon, følgeskader og i verste fall dødsfall.

 Vi har også fått tilbakemeldinger om at den kommunale helse- og omsorgstjenesten ikke lenger drar hjem til folk, at botilbud stenges og ansvaret for voksne utviklingshemmede legges på pårørende, at det er utfordringer i assistanse og BPA, at elever med særskilte behov ikke får det tilbudet de skal ha (med de konsekvensene det får for pårørende) og utfordringer med å reise både kollektivt og med transporttjenesten. Resultatet er engstelse, uro og isolasjon. Det verste eksempelet vi har hørt om er en utviklingshemmet kvinne som nå sitter alene hjemme, og er så engstelig at hun nå er blitt suicidal. Et lokallag hos Norsk Forbund for utviklingshemmede (NFU ) har kommet med gode tips til sin kommune om aktiviteter de kan igangsette overfor utviklingshemmede i situasjonen vi er i. 

FFO har laget en egen koronaside med nyttige lenker til oppdatert informasjon, samt steder å ringe for de som ønsker å snakke med noen mm.

Det finnes flere aktuelle grupper på Facebook også, for eksempel denne.

 

 

Mann med ball under armen

Studie om forutsetninger for å delta i idrett

Hvilke behov har mennesker med funksjonsnedsettelser (og deres pårørende) for informasjon, aktivitetstilbud og oppfølging for at de skal delta i idrettslag? Det er ett av flere spørsmål Norges idrettsforbund og - olympiske og paralympiske komité ønsker å få svar på i en ny stude. 

På oppdrag for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité gjennomfører Oslo Economics (OE), i samarbeid med Beitostølen helsesportsenter (BHSS) en studie av idrett for mennesker med funksjonsnedsettelser. Hensikten med studien er å undersøke:

  • Hvilke behov har mennesker med funksjonsnedsettelser (og deres pårørende) for informasjon, aktivitetstilbud og oppfølging for at de skal delta i idrettslag?
  • Hvordan tilfredsstiller dagens informasjon og aktivitetstilbud behovene til mennesker med funksjonsnedsettelser?

Målgruppen for studien er mennesker med bevegelseshemning, synshemning og/eller utviklingshemning og deres pårørende. OE/BHSS ønsker å få innspill fra både de som driver med idrett i dag, de som har drevet med idrett tidligere og de som aldri har drevet med idrett. De håper mange vil bidra til studien gjennom å besvare  spørreundersøkelsene (se lenker nedenfor).

Nederst i saken er det lenker til to ulike spørreundersøkelser, en til mennesker med funksjonsnedsettelser over 16 år og en til foresatte til mennesker med funksjonsnedsettelser som er enten mellom 6 og 16 år eller over 16 år, men som ikke har mulighet til å svare på undersøkelsen selv. Hvis du er forelder til én eller flere i målgruppen som er over 16 år og som kan tenke seg å svare på undersøkelsen, ber vi deg videresende denne teksten til vedkommende! Undersøkelsen er utformet med en funksjonalitet som gjør at blinde/svaksynte kan gjennomføre undersøkelsen. 

Undersøkelsen tar ca. 10-20 minutter å besvare, og vi hadde satt stor pris på om dere tok dere tid til å besvare undersøkelsen innen 5. april. Svarene dere gir vil være et viktig bidrag til arbeidet med å forme et bedre idrettstilbud til mennesker med funksjonsnedsettelser.

Nærmere veiledning til hvordan spørsmålene skal besvares, samt hvordan hensyn til personvern ivaretas gis inne i selve undersøkelsen. Vi gjør oppmerksom på at det ikke er mulig å avslutte undersøkelsen og fortsette ved et senere tidspunkt. Undersøkelsen må fullføres når den påbegynnes.

Har du spørsmål til studien eller til spørreundersøkelsen, er det bare å ta kontakt med Eirik Nøren Stenersen i Oslo Economics på e-post (ens@osloeconomics.no) eller telefon (412 96 144).

Klikk på lenkene for å delta:

Forkjølelses remedier

Hva betyr korona-pandemien for oss?

FFO er i dialog med Folkehelseinstituttet om hvordan mennesker i risikosonen best kan ivaretas gjennom korona-pandemien. Nå ber vi medlemsorganisasjonene våre komme med innspill på behov og konsekvenser for sine medlemmer.

For å kunne følge situasjonen, og gi gode tilbakemeldinger til myndighetene, vil vi gjerne ha dialog med medlemsorganisasjonene våre. Vi har derfor sendt en henvendelse der vi ber om innspill på  hvilke særskilte utfordringer kronisk syke og funksjonshemmede har. 

"Vi tror vi bare har begynt å se konsekvensene av dette. Vi får blant annet tilbakemeldinger på utfordringer med BPA-assistanse, og assistanse i forbindelse med reiser med fly og buss. Det oppfordres også til minst mulig TT-kjøring. Vi ser for oss at det mest sannsynlig kan få konsekvenser for oppfølging og behandling i sykehus, fysioterapi, rehabilitering, AAP med videre", sier Berit Larsen, interessepolitisk leder i FFO.

Les henvendelsen til FFOs medlemsorganisasjoner her. 

Korona viruset

All møtevirksomhet utsettes eller avlyses

All møtevirksomhet i FFO som ikke er strengt tatt nødvendig utsettes eller avlyses som følge av korona-epidemien.

Som følge av koronaepidemien utsetter eller avlyser FFO all møtevirksomhet som ikke er strengt tatt nødvendig. Møter som besluttes avholdt skal innbefatte tilbud om å kunne delta på Skype eller telefon.
FFOs ansatte er sterkt oppfordret til hjemmekontor så fremt ikke nødvendige møter må avholdes. Det er anbefalt å ikke delta på møter med mer enn 20 deltakere.
Årsmøtene i FFOs fylkeslag som skulle vært avholdt i nær fremtid er utsatt inntil videre.
FFO FI sentre i Sandnes og Bergen er nå stengt. FI senteret i Førde holdes åpnet inntil videre, men situasjonen vurderes fortløpende.
FFO Akershus holder også Frivillighetens Hus på Lørenskog stengt inntil videre grunnet situasjonen, og kontoret er ikke fysisk bemannet. Alle telefonhenvendelser og mailer besvares som normalt.
FFOs Rettighetssenter vil fortsatt holde åpent, men vi vurderer situasjonen fortløpende. En evt. stenging vil kun stenge mulighet for  henvendelser på telefon. E-post henvendelser vil kunne håndteres.

Se  forøvrig FHIs informasjonsside om smittesituasjonen.

Spørsmål kan evt. rettes til:
Lilly Ann Elvestad, generalsekretær, tlf. 926 08 314
Hanne Witzø, organisasjons- og utviklingsleder, 900 94 436

 Oppdatert: 12.03.20

 
Illustrasjon av utvikling i helsesektoren

"Nye metoder" skal evalueres

Systemet med "Nye metoder" skal evalueres. Vi oppfordrer alle til å gi innspill til evalueringsprosessen til Helse- og omsorgsdepartementet.

Om Nye metoder 

Systemet "Nye metoder" har som oppgave å vurdere og beslutte hvilke behandlingsmetoder som skal kunne tilbys i spesialisthelsetjenesten. Systemet ble etablert som følge av prioriteringsmeldingen, og ansvaret for systemet er et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten ved de regionale helseforetakene, helseforetakene (sykehusene), Statens legemiddelverk, Folkehelseinstituttet, Statens Strålevern og Helsedirektoratet.

Nye metoder ble lovfestet i desember 2019



En god evaluering er viktig

FFO var kritisk til en slik lovfesting. Vi mente at dette ikke kunne gjøres før systemet var evaluert. At Stortinget ba om en evaluering samtidig med lovfestingen, er i alle fall en liten «seier». Selv om systemet er lovfestet, kan det fortsatt endres. Men en eventuell endring vil kreve at denne evalueringen kan dokumentere feil og mangler i systemet, blant annet sett opp mot de lovfestede prioriteringskriteriene.

For å kunne gjøre en god evaluering er det viktig å ha en gjennomtenkt plan på hva som bør vurderes og hvordan dette gjøres:

Noen eksempler på dette kan være:

  • Systemets organisering mht. kvalitet og effektivitet
  • Systemets kapasitet
  • Hvordan kriteriene omsettes i faktiske vurderinger ,og hvilke andre hensyn som evt. legges til grunn
  • Konsekvenser bruk av kriteriene og den faktiske beslutning har hatt for befolkningen
  • Om det er lagt til rette for god brukermedvirkningen
  • Hvor åpen prosessen og systemet er. Hvor lett er det å forstå begrunnelsen for endelig vedtak? 

FFO vil sende innspill, noe vi også oppfordrer andre til å gjøre! 

 

 

illustrasjon e-helse

Ja til ny e-helselov!

Mangel på gjennomgående og nasjonale informasjons- og journalsystemer er en trussel for pasienters liv og helse. FFO mener innbyggerne trenger både Akson og ny e-helselov. 

FFO har i et unikt samarbeid med Forbrukerrådet, Kreftforeningen og Nasjonalforeningen for folkehelsen levert et felles høringssvar på forslaget om ny e-helselov.

«Mangel på gjennomgående og nasjonale informasjons- og journalsystemer er en trussel for pasienters liv og helse. Pasientene kjenner dessverre daglig på konsekvensen av at viktig oppdatert medisinsk informasjon ikke er tilgjengelig i et journalsystem når du trenger det, uavhengig av hvilken kommune og hvilken del av helsetjenesten du befinner deg. Helsesektoren er svært fragmentert og derfor er vi helt avhengig av at informasjonsflyten fungerer. Det gjør den ikke i dag. Vi mener nasjonale løsninger er helt nødvendig, og støtter helhjertet opp om arbeidet med Akson og forslaget om ny e-helselov", sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO.

«Den digitale utviklingen i helsevesenet ligger tiår tilbake, og pasienten mangler tilgang til egne helseopplysninger. Tiden er overmoden for å utvikle og innføre sammenhengende og nasjonale digitale løsninger. Forslaget til ny e-helselov og endringer i forskrift om IKT-standarder vil sikre raskere innføring av viktige nasjonale e-helsetiltak, som tydeligere nasjonal koordinering, sektorinvolvering og styring. Akson er første viktige skritt for at pasientene skal oppleve at viktig helseinformasjon følger deg på veien og for at du som pasient kan ta eierskap til og aktiv del i informasjonsflyten, sier Elvestad.

Les mer om høringen om ny e-helselov her

Les høringsuttalelsen til FFO, Forbrukerombudet, Kreftforeningen og Nasjonalforeningen for folkehelsen her

 

Vi trenger likestillingspolitikk - ikke dugnad!

"Vi er glad for arbeidsgivere som viser samfunnsansvar, og det er fint at bedrifter og offentlige etater ansetter fordi de vil stille opp og inkludere personer som står utenfor. Men å ansette en med funksjonshemming bør ikke handle om veldedighetsarbeid og å «ta en for laget». Det var Eva Buschmanns klare tale på regjeringens toppmøte om inkluderingsdugnaden 3. februar.

«Skal det virkelig monne og være bærekraftig, må arbeidsgivere ønske å ansette fordi det er bra for virksomhetens produksjon og utvikling, i tillegg til at mangfold gir styrke og er bra i seg selv. Arbeidsgivere må se arbeidssøkerens ressurser. Norge har ikke råd til å la folks ressurser gå til spille. Vi må sørge for at alle kan delta i og bidra til fellesskapet», sa Eva Buschmann, styreleder i FFO.

Her kan du lese hele innlegget til Eva.

Her kan du lese mer om toppmøtet.

 

 

Solberg-regjeringen legger frem Likeverdsreformen under Arendalsuka i 2019

Likeverdsreform uten tiltak?

Regjeringen har startet opp arbeidet med Likeverdsreformen – en reform som skal gjøre hverdagen enklere for familier som venter, eller allerede har, barn med behov for sammensatte tjenester. Nå frykter vi at ansvaret for reformen pulveriseres og at den ender opp uten konkrete tiltak.

Arbeidet starter med regionale innspillsmøter i fire byer, med fire ulike tema; motta sammenhengende og gode tjenester, være sjef i eget liv, ha en meningsfull hverdag og oppleve ivaretagelse og inkludering som pårørende. Selv om det er fire ulike tema, er det satt som begrensning fra departementets side at samme organisasjon ikke kan delta på mer enn ett møte. Organisasjonene må altså velge hvilket av de fire viktige temaene de gir innspill på. Dette er det første som slår FFO som underlig med departementets gjennomføring. Det er heller ikke særlig klart hva de ønsker innspill på – annet enn å få frem lokale erfaringer.

For FFO og våre medlemmer er dette en svært viktig og etterlengtet reform. Det er svært viktig at de seks departementene som er involvert, samarbeider og tenker helhetlig rundt tiltak for pårørende. Pårørende har utfordringer med mange sektorer – skole, arbeid, fritid, bolig – men mest av alt har de problemer med å få koordinert sektorene og tjenestene, og få liv og tjenester som henger sammen. De regionale innspillsmøtene vil, slik de er lagt opp, ikke kunne dekke dette. FFO har derfor etterlyst nasjonal medvirkning i reformen. Nå har vi fått svar. Helse- og omsorgsdepartementet, som er ansvarlig for reformen, sier departementene vil jobbe med tiltak på sine områder, og det er opp til dem å sikre involvering og medvirkning fra relevante aktører. De vil videresende FFOs ønske om medvirkning til de involverte departementene, og sier at dersom det blir nye tiltak i stortingsdokumentet, vil de selvsagt sørge for en nasjonal medvirkning med organisasjonene.

"Dersom" det blir nye tiltak? Hvordan kan en reform ikke ha nye tiltak? Dette høres ikke særlig ambisiøst ut, Bent Høie. Det er heller ikke en reform pårørende vil merke noe til - slik regjeringen understreket da de lanserte Likeverdsreformen under Arendalsuka i august. At departementene ikke samarbeider høres heller ikke særlig lovende ut for helhetlig tenking og samordning av tjenester og liv som henger sammen.

 FOTO: Solberg-regjeringen legger frem Likeverdsreformen under Arendalsuka i 2019. (foto: FFO)

Toppbanner Sjeldendagen 2020

Program Sjeldendagen 2019

"ET SJELDENT SYN - nye perspektiver på sjeldne diagnoser" er tema for Sjeldendagen 2020.  I år er det skuddår, og Sjeldendagen faller på lørdag 29. februar.  Sjeldendag-konferansen blir fredag 28. februar, men det vil bli en markering i Oslo også også på lørdagen. Nedenfor finner du mer informasjon og påmeldingslenke. Arrangementsinformasjonen vil oppdateres underveis.

Arrangører:
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) og Unge funksjonshemmede.


Tid:
Fredag 28. februar 2020, kl. 10.00 – 15.30
(registrering åpner 09.30)


Sted: 
Thon Hotel Opera, Oslo.
Hotellet ligger ved Flytogterminalen v/Oslo Sentralstasjon, Christian Frederiksplass 5.

Om konferansen:
Konferansen har som mål å sette sjeldne og lite kjente diagnoser på dagsorden. Det er lignende arrangement i andre europeiske land samme dag. Konferansen er åpen for fagfolk og organisasjoner/grupper for personer med sjeldne diagnoser og deres pårørende samt andre som jobber i tilknytning til sjeldenfeltet.

Tema:
ET SJELDENT SYN - nye perspektiver på sjeldne diagnoser .I Norge gjennomføres den tradisjonelle konferansen 28. februar, mens det lørdag 29. februar blir synlige markeringer av dagen. Mer informasjon fra Eurordis finner du her. 
 

Kostnad:
Konferansen er gratis.  For representanter fra brukerorganisasjoner/grupper dekkes også reisekostnaden for én person. Evt. flybilletter bestilles hos Helsereiser A/S.

Ta kontakt med Helsereiser umiddelbart etter å ha mottatt bekreftelse på deltakelse på arrangementet. Tlf. 23 00 12 60, e-post: bestilling.helsereiser@travelnet.no  

Ved manglende oppmøte uten å melde forfall vil dagpakke bli belastet deltakeren.

Vedtak om røykeforbud og bruk av parfyme i FFO:
FFOs Kongress har gjort vedtak om at «Alle FFOs arrangementer – lokalt, fylkesvis, regionalt og nasjonalt – skal være røykfrie.» Dette innebærer at møter, kurs og konferanser i FFO-regi skal være røykfrie fra møtestart til møteslutt. Vedtaket omfatter også pauser og sosialt fellesskap innenfor rammen av arrangementene.

Vi henstiller alle deltakerne om ikke å bruke parfyme og etterbarberingsvann under oppholdet.


Påmeldingsfrist: 7. februar 2020
Påmelding


Eventuelle spørsmål kan rettes til:

Åsta Tale Strand, tlf. 966 22 736       asta.tale.strand@ffo.no
Solveig Bærland, tlf. 966 22 714        solveig.berland@ffo.no

 

 

NAV illustrasjon

Savner bedre informasjon til NAV-ofrene

For de som tror de kan være rammet av Nav-skandalen, er det ikke lett å finne frem i mylderet av informasjon på Nav.no. FFO etterlyser lettere tilgjengelig informasjon. 

Den dagen Nav-skandalen først ble omtalt i media, forsøkte vi å finne informasjon om saken på nav.no. Det fant vi ikke. I en sak som berører så mange, og der uskyldige har havnet i fengsel, er tilgjengelig informasjon avgjørende for hvordan folk oppfatter Navs håndtering av krisen. Hvordan kunne det skje? Hvem har ansvaret? Hva gjør jeg hvis jeg tror jeg kan være rammet?

Ifølge Nav selv, må minst 5000 saker gjennomgås for å finne de 2.400 Nav mener er omfattet av skandalen. Bak de 5000 sakene er det 5000 enkeltpersoner, og mange flere pårørende og familiemedlemmer, som lurer på hva som skjer med deres sak. Etatens nettsider er sannsynligvis det første stedet de vil lete etter informasjon. Der bør informasjonen nærmest slå imot en når man går inn på siden.

Under nyhetsfanen finner vi saken «Særskilt rettshjelp knyttet til NAVs feiltolking av EØS-reglene» med lenke til Justisdepartementets rundskriv om særlig rettshjelp for ofrene i saken. Denne informasjonen er så vanskelig og skjønne at FFOs jurister måtte lese teksten flere ganger for å få med seg innholdet. Blant annet står det om at rettshjelptiltaket gjelder for stønadsmottakere som «etter 1. juni 2012 har opphold seg midlertidig i et annet EU/EØS-land (Sveits er ikke et EØS-land, men omfattes av reglene for koordinering av trygd)». Regelverket for koordinering av trygd er ikke allmennkunnskap.


Bra med tilbud om fri rettshjelp

Det er bra at myndighetene byr på fri rettshjelp i denne saken. Men tilbudet gjelder kun de som har fått saken sin behandlet på nytt av Nav, og der Nav har fattet et vedtak som «ikke ender med full omgjøring til gunst for den det gjelder» ifølge rundskrivet fra Justisdepartementet. Du får med andre ord ikke gratis advokatbistand for å finne ut om du er omfattet av Nav-skandalen, men må vente på at NAV har behandlet saken din på nytt og eventuelt konkludert med at du ikke får omgjort saken i din favør. I en situasjon med tidenes tillitskrise til Nav, mener vi myndighetene kunne vært noe rausere og tilbudt fri rettshjelp også til de som ønsket å finne ut om de har rett på erstatning før Nav eventuelt konkluderer med at de ikke har gjort noe feil. Det er ikke rart om noen skulle tvile på Navs evne til å håndtere mengden av saker, og gi alle en grundig og uhildet behandling. Vi oppfordrer også Nav til å informere om allerede eksisterende gratis rettshjelpsordninger, som FFOs Rettighetssenter, da disse kan bidra til å avlaste pågangen til Nav noe.

"NAV er en jungel som er utmattende og vanskelig å finne frem i, selv om du er frisk som en fisk og ikke har noe utestående med Nav"

De som gjerne vil ha sin sak vurdert på nytt, må selv ta kontakt med Nav. Hvem en skal kontakte for dette burde vært mye tydeligere. Når du ringer det oppgitte nummeret under «kontakt oss» er det mange tastevalg, men ingen passer helt dersom du har spørsmål om Nav-skandalen. Ventetiden er også lang.

Nav er en jungel som er utmattende og vanskelig å finne frem i, selv om du er frisk som en fisk og ikke har noe utestående med Nav. Når man er i en vanskelig situasjon, som mange av NAVs klienter er, er det ekstra viktig at både kontaktinformasjon og annen informasjon er lett tilgjengelig og i en forståelig form.

Kommentaren sto på trykk i Dagsavisen 17.12.2019

 

 


Vi er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering.