FN-konvensjonen
Vårt arbeid bygger på FN-konvensjonene som både stadfester individets grunnleggende menneskerettigheter og at alle mennesker har samme menneskeverd.
Vårt mål
FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter skal tas inn i norsk menneskerettslov, legge grunnlag for all politikkutforming og være kjent for beslutningstagere og samfunnet.
Det er godt dokumentert at funksjonshemmede utsettes for mer alvorlige og omfattende menneskerettighetsbrudd enn andre grupper. Dette gjelder både i Norge og andre land. Til tross for dette har funksjonshemmedes menneskerettigheter fått lite oppmerksomhet blant beslutningstagere, i litteraturen og i samfunnet. Som følge av opprettelsen av FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i 2006 har det imidlertid blitt stadig større oppmerksomhet rundt, og interesse for, funksjonshemmedes menneskerettigheter. Konvensjonens hovedmål er å sikre at personer med funksjonsnedsettelse får oppfylt sine menneskerettigheter. Grunnen til at det ble laget en egen konvensjon for personer med funksjonsnedsettelse er at allerede eksisterende menneskerettighetskonvensjoner ikke klarte å sikre at menneskerettighetene ble en realitet for funksjonshemmede. Konvensjonen gir ingen nye menneskerettigheter, men den gir en forklaring på hva like rettigheter for funksjonshemmede innebærer i praksis og hvordan dette effektivt kan gjennomføres.
Norske myndigheter har vært forpliktet til å følge konvensjonen siden vi underskrev den i 2013. Dette betyr at konvensjonens forpliktelser skal ivaretas i all politikkutforming og i alle former for myndighetsutøvelse på alle nivåer, både nasjonalt, i fylker og kommuner. Likevel er ikke CRPD tatt inn i norsk lovgivning, og er med det den eneste av FNs diskrimineringskonvensjoner som ikke er inkorporert i norsk rett. Dette har blitt kraftig kritisert av FN som mener at dette gir funksjonshemmede et lavere menneskerettslig vern enn andre grupper, som barn, kvinner og etniske minoriteter. Tilleggsprotokollen må signeres og ratifiseres.
Regjeringen ekspertutvalg som så på hvordan CRPD kan tas inn i norsk lov kom med en klar anbefaling: CRPD bør inkorporeres i norsk menneskerettslov. Utvalget mener funksjonshemmedes rettigheter skal ha forrang for eventuelle motstridende nasjonale lover, og at dette sender et viktig signal om at den norske staten tar funksjonshemmedes menneskerettigheter på alvor.
Likhetsløftet nå!
Etter høringen har det kommet inn over 100 høringssvar som tar til orde for at CRPD må inn i norsk lov. Likevel drar regjeringen beina etter seg. Derfor har FFO sammen med Unge funksjonshemmede startet en underskriftskampanje for å legge press på regjeringen om å legge frem et forslag i Stortinget om å inkorporere CRPD i norsk menneskerettighetslov.
Les mer om dette på: likhetsloftet.no
