Et budsjett som øker forskjellene
For tredje gang møter finansminister Trygve Slagsvold Vedum i politisk kvarter for å snakke om statsbudsjettet. I år brukte Vedum sendingen til å snakke om trygghet og de nye grepene for å utvikle hele Norge. Budskapet fra Vedum var ikke nytt: “Senterpartiet og Arbeiderpartiet er opptatt av at vi skal ha et land med små forskjeller og der vi skal utvikle alle deler av Norge”
– Et budskap som tydeligvis skal gjelde for alle, unntatt oss med funksjonsnedsettelser. For oss er det ikke det samme hvilken kommune du bor i. Det er store forskjeller ut ifra hvor du bor på om du får tjenestene du har krav på, sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Til tross for behov for reduksjon, justerer regjeringen igjen opp grensen for hvor mye tjenester en bruker må koste kommunen, før staten går inn i spleiselaget, gjennom den såkalte toppfinansieringsordningen.
– I en situasjon der kommuneøkonomien er svært presset er det ikke bærekraftig at kommunene med mange brukere med store omsorgsbehov må stå i dette alene. Staten må i langt større grad være med å sikre at de aller mest utsatte brukerne får de tjenester de har behov for. Jeg er bekymret for at dette budsjettet vil øke de geografiske- og sosiale forskjellene på hvilke tjenester folk får utfra hvilken kommune man bor i, forteller Elvestad.
Mye prat og ingen handling
I Hurdalsplattformen lovet regjeringen blant annet at alle skoler skal være universelt utformet i 2030, at BPA-ordningen i større grad skulle sikre funksjonshemmede økt deltagelse i samfunnet og at vi skal sikres rettigheter i loven på lik linje med alle andre.
– Dette er regjeringens siste budsjett. Likevel er det mange av løftene fra Hurdalsplattformen vi ser få eller ingen spor av. Regjeringen er tydelige på at de ønsker gjenvalg, men gjør lite for å vise funksjonshemmede at de mener alvor om løftene vi ble gitt.
I februar 2024 kom Riksrevisjonen med en knusende dom over rehabiliteringstilbudet i Norge. “Nesten ingenting har blitt bedre siden Riksrevisjonen undersøkte rehabilitering i 2012.” og “Seks av sju kommuner mangler kompetanse på rehabilitering i helsetjenestene”.
– Vi så omtale og pene ord om rehabiliteringsfeltet i Nasjonal Helse- og samhandlingsplan. Likevel ser vi i dag ingen reell satsing for å forbedre rehabiliteringstilbudet. Det til tross for at rehabilitering er noe av de viktigste vi kan bruke penger på om vi vil sikre en bærekraftig velferdsstat der færre er avhengig av varige ytelser.
Under finner du våre umiddelbare reaksjoner om regjerings statsbudsjett for 2025. Saken oppdateres.