Opplæring: Gode råd

Du har sagt ja til å være med å gi din kommune gode råd i arbeidet med å utvikle kommunen og å gi gode tjenester. Takk for at du bidrar med din tid og din kompetanse i et viktig arbeid!

Likestilling for innbyggere med funksjonsnedsettelse betyr å få de samme muligheter og rettighetene som andre innbyggere. Dette kan du bidra til gjennom arbeidet i rådet. 

Over hele landet, i alle kommuner og fylkeskommuner, har du «kollegaer» som har samme oppdraget; å være medlem i kommunalt- eller fylkeskommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelse. Paraplyorganisasjonene av funksjonshemmedes organisasjoner gir opplæring og vil bidra.

Over hele landet, i alle kommuner og fylkeskommuner, har du «kollegaer» som har samme oppdraget; å være medlem i kommunalt- eller fylkeskommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelse. Paraplyorganisasjonene av funksjonshemmedes organisasjoner gir opplæring og vil bidra.

Fordi mennesker med funksjonsnedsettelse som regel er underrepresenterte i andre folkevalgte organ, er det viktig at noen har et spesielt fokus på funksjonshemmedes interesser. Kommunalt råd for mennesker med funksjonsnedsettelse er etablert på grunn av dette.

Vi trenger et råd som følger med på om personer med funksjonsnedsettelse i praksis blir likestilt andre borgere og får oppfylt sine menneskerettigheter. Likestilling betyr likeverd, like muligheter og like rettigheter. Likestilling forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging (Likestillings- og diskrimineringsloven).

Som medlem i kommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelse, er din oppgave å tydeliggjøre behov og synspunkter som innbyggerne med funksjonsnedsettelse har i din kommune.

Du skal verken være saksbehandler, jurist eller arkitekt. All tekst og innhold på denne opplæringen kan kanskje noen ganger virke overveldende og krevende. Men her er en gladmelding: Det er ikke ditt ansvar at kommunen skal oppfylle lover og regler. Det kreves ikke kunnskaper som saksbehandler, jurist eller arkitekt. Men du kan sammen med de andre i rådet komme med gode råd utfra erfaringer og kunnskap fra innbyggere med funksjonsnedsettelse. Når vi har med en del regelverk i denne opplæringen er det ikke ment at du skal ha alt i hodet og kunne alt.

Som medlem i kommunalt råd, er du å anse som folkevalgt, med de rettighetene og pliktene det innebærer. Les gjerne i KS-heftet Folkevalgtes rettigheter og plikter. Du har for eksempel plikt til å stille på møter og plikt til å stemme i sakene som er oppe. Møteplikten gir blant annet rett til fri fra arbeid og å få dine utgifter dekket. Be gjerne sekretæren for rådet om å gjennomgå de reglene som gjelder i din kommune.

Hvordan rådene konkret jobber er ulikt rundt i kommunene. Noen råd er veldig aktive og bruker flere virkemidler for å fremme sine standpunkt i saker, både gjennom politikere og gjennom media. Andre råd jobber i hovedsak med saksdokumentene som kommer fra administrasjonen, og på å skrive gode uttalelser som går videre i saksgangen.

Funksjonshemmedes organisasjoner har ikke en fasit på hva som er den beste måten. Men det er viktig at rådet har en praksis som gjør at rådet blir lyttet til av kommunepolitikerne.

Det er viktig å bli oppfattet som et seriøst organ der kommunepolitikerne kan hente kunnskap og god argumentasjon.

Rådet kan i noen saker kjenne behov for å bruke sterke virkemidler. Det er imidlertid viktig at rådet fyller sin rolle som rådgivende organ for kommunen. Virkemidlene er uansett en vurdering hvert enkelt råd må ta utfra regelverket og hva som er hensiktsmessig.

Både kommunen og fylkeskommunen gir noe opplæring. Det samme gjør paraplyorganisasjonene FFO og SAFO.

Organisasjonenes opplæring: Opplæring på disse nettsidene er laget for deg som rådsmedlem. Kapittel 1-5 er en generell opplæring. Kapittel 6 og 7 kan du bruke som «oppslagsverk» når du jobber med ulike saker i rådet. Du kan gå igjennom denne opplæringen på nett på egen hånd, og du kan spørre paraplyorganisasjonen du hører til om de har opplæring i gruppe.

Paraplyorganisasjonene i fylket har også annen relevant opplæring. Den kan være et supplement til den spesifikke opplæringen for medlemmene i kommunale råd. Sjekk også ut egne kurs om hvordan jobbe med FN-konvensjonen CRPD i kommunale råd.

KS Folkevalgtprogram: Kommunesektorens organisasjon, KS, har tilbud til alle kommuner og fylkeskommuner om et program for de direktevalgte i kommunestyrene, kommunedelsutvalgene og fylkestingene. Også kommunedirektøren og dennes ledergruppe er målgruppen for programmet. Som rådsmedlem er du ikke direkte valgt av innbyggerne, selv om du er folkevalgt. Basisopplæringen for folkevalgte skjer som oftes tidlig etter valget. Roller og rolleforståelse er et av de sentrale temaene i dette programmet. Gjennom rådssekretæren kan dere ta initiativ til å bli invitert inn når programmet gjennomføres i kommunen eller fylkeskommunen. Skulle programmet gjennomføres før rådet er oppnevnt er det likevel mulig å be om en egen gjennomgang når rådet er på plass.

En svært nyttig veileder: Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har laget en veileder til deg som rådsrepresentant og til sekretariatet for rådet. I veilederen er det informasjon om regelverket og tips til hvordan rådene kan arbeide. Veilederen tar utgangspunkt i råd og forskrift og utdyper og presiserer der lovverket er overordnet og generelt. Den er konkret og lett å bruke. Les igjennom denne, og bruk den som oppslagsverk når du lurer på noe rundt rådsarbeidet. Veilederen om kommunale råd for personer med funksjonsnedsettelse finner dere på

Statsforvalterne: Det er nyttig å vite at statsforvalterne gir tolkning av regelverket rundt rådene når det er kommuner og fylkeskommuner som stiller spørsmålet om hvordan regelverket er å forstå.

Når du er valgt inn som medlem i det kommunale rådet, er det viktig å gjøre seg kjent med hvilken arena det kommunale rådet er. Det gjør arbeidet lettere hvis du også har kunnskap om resten av kommunen/fylkeskommunen når det gjelder organisering, arbeid og oppgaver. 

Per september 2023 er det 356 kommuner og 11 fylkeskommuner i Norge. Disse har organisert seg ulikt. 

Be gjerne sekretæren i rådet om en gjennomgang og en oversikt over hvordan din kommune/ fylkeskommune er oppdelt, både de politiske fora og administrasjonen. Se gjerne også på nettsiden om der er slik oversikt.

Vi har satt opp et eksempel på hvordan det kommunale rådet er plassert i strukturen i kommunen som illustrasjon på en vanlig plassering av de kommunale rådene (bildet ovenfor). Men kommuner og fylkeskommuner er organisert ulikt. Derfor er det lurt å be om en opplæring i hvordan din kommune er bygget opp, og hvor det kommunale rådet er i strukturen.

Kommuneloven

De kommunale rådene for personer med funksjonsnedsettelse reguleres i kommuneloven. I § 5-2 Andre kommunale organer, står det at andre kommunale organer skal opprettes, og det framkommer i punkt e at dette gjelder for råd for personer med funksjonsnedsettelse. I denne paragrafen står det også at det her gjelder de samme bestemmelsene som for folkevalgte organer (§ 5-1). Medlemmer i kommunalt råd er på den måten å anse som folkevalgte, med de rettigheter og plikter det innebærer.

I § 5-12 beskrives at kommunestyret/fylkestinget skal velge rådet, og at rådet har rett til å uttale seg i saker som gjelder personer med funksjonsnedsettelse.

Forskrift om medvirkningsordninger 

Kommunal og distriktsdepartementet (KDD) har laget forskrift om de kommunale rådene. Forskriften beskriver både formål, oppgaver, sammensetning, saksbehandling og organisering av rådene.

Forskriften kommer også inn på at det kommunale rådet for personer med funksjonsnedsettelse noen steder kan slås sammen med rådet for eldre. Dette er en unntaksregel, og skal være nødvendig utfra lokale forhold. Kommunen kan ikke ta beslutning om sammenslåing uten at rådet får uttale seg om saken på forhånd (forskriftens § 4). Organisasjonene som organiserer funksjonshemmede støtter ikke slik sammenslåing med mindre det ikke er mulig å få etablert eget råd i mangel på medlemmer.

Veilederen for rådene

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med KMD laget en veileder som er et godt oppslagsverk i rådsarbeidet. Denne retter seg både både mot medlemmene av rådet og kommuneadministrasjonen, og tar for seg alt fra opprettelse av rådet, rådets rolle, arbeidet i rådet om rådsmedlemmenes rettigheter og plikter. Veilederen får god omtale og anbefales på det varmeste.

Som nytt medlem i rådet kan det være mye å sette seg inn i. Fortvil ikke – det er mye informasjon tilgjengelig. God informasjon finnes på de fleste kommuners hjemmesider.

For å tydeliggjøre oppgavene bedre skal kommunen ha utarbeidet retningslinjer for rådet.

Be om å få disse. Saker som rådet har jobbet med i forrige periode finnes på kommunens hjemmesider. Dette gir en god oversikt.

Mange kommuner inkluderer også rådsmedlemmene i den generelle folkevalgtopplæringen.

Kommune-Norge er svært forskjellig, fra de største bykommunene til de små landkommuner. Derfor vil tilfanget av saker til rådet og møtehyppighet også være forskjellig. Noen råd har møter hver måned, mens andre igjen møtes 4-6 ganger i året.

Dersom du opplever å få veldig mange saker så er det første du bør spørre deg;

Er dette viktig for funksjonshemmede i kommunen – angår det oss?

Man har ikke plikt til å gi råd/uttalelse. Men, dersom du og rådet mener dette er viktig, vær kortfattet i de råd som gis.

Kommunens planer og budsjett er viktig å prioritere. De ulike fagplaner danner grunnlaget for hvordan kommunens tjenester skal utføres de nærmeste år, og er derfor viktig å gi innspill på. Eksempler på dette kan være; trafikksikkerhetsplan, rehabiliteringsplan, demensplan etc. Når det gjelder budsjett; les kommentarer og forklaringer til tallene – dette gir oftest et bedre bilde av hva som menes.

Forskriften om råd er tydelig på at rådet kan ta opp saker på eget initiativ.

At rådet tar opp egne saker og presenterer disse vil være med på å synliggjøre rådet.

Det er viktig at du som rådsmedlem på den måten setter saker som angår mennesker med funksjonsnedsettelser på dagsorden.

Det er svært viktig at rådet er nøye på å presentere fakta.

Å lage en plan for året vil være et godt hjelpemiddel for dette. På den måten kan rådet bli enige om hvordan og når de skal ta opp saker – og at dette settes opp på møteplanen. Dette kan være saker som man har fått henvendelse om fra medlemsorganisasjoner eller har fått kjennskap til på andre måter.

I mange sammenhenger kan det være hensiktsmessig å invitere kommunedirektør, kommunalsjefer eller saksbehandlere for å få innsikt og orientering om aktuelle spørsmål du lurer på.  Ledere av politiske utvalg vil også være relevante å ha korte møter med, hvor saker kan etterspørres og/eller presenteres.

I Barne-, ungdsoms- og familiedirektoratets veileder for råd for personer med funksjonsnedsettelse anbefales det også at rådet bør ha møte med ordfører to ganger pr år. Dette nettopp for å ha god kommunikasjon og synliggjøre rådets eksistens.

Mange kommuner har budsjettseminarer hvor politikere, råd/utvalg, tillitsvalgte og administrasjon deltar. Sørg for å bli invitert – dette kan være en god anledning til dialog og mulighet til å presentere saker rådet har prioritert.

I tillegg til dette kan rådet oversende en henvendelse til kommunedirektør evt ordfører slik:

Når du som rådsmedlem får oversendt saker, så er det viktigste: Les dokumentene!

Hvordan en sak presenteres kan være forskjellig fra kommune til kommune, men generelt er det;

• Bakgrunn for saken; hva dreier saken seg om?
• Faktainformasjon – er dette koblet opp mot noe lovverk – og har kommunen behandlet tilvarende saker tidligere?
• Ulike forslag til løsninger – slik at politikerne har valgmuligheter
• Konklusjon

Der det er omfattende saksfremlegg er det gjerne et sammendrag. Les dette – og se etter om saken har noen konsekvenser for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er dette rådet skal konsentrere seg om, gjøre politikerne oppmerksomme på og gi gode råd om!

Til tross for forskriftens § 2, er det ofte kort tid mellom møtet i rådet og møte i et politisk organ f.eks kommunestyret.

Rådets uttalelser skal følge saken frem til avgjørelse. Kanskje har saken allerede blitt sendt ut til kommunestyrets medlemmer og lagt ut på kommunenes hjemmesider uten at det tidsmessig har vært mulig å sende med rådets uttalelse. I slike tilfeller er det vi viktig at rådssekretæren ettersender rådets uttalelse til politikerne – slik at de blir kjent med rådets uttalelse.

Er det et medlem i rådet som også sitter i kommunestyret (evt. i det utvalg som skal behandle saken) – så kjenner jo disse saken og kan opplyse om dette i det politiske møtet.

En uttalelse fra rådet er et råd til politikerne.

For å få mest mulig gjennomslag bør uttalelsen ikke være for omfattende. Brukes det for mange ord, kan budskapet «drukne».

Alle uttalelser i en sak som skal behandles politisk skal ligge ved saken – oftest som vedlegg. Der uttalelsen er kort, gjengis den ofte i saksfremlegget. Slik kan du enkelt sjekke i saken om uttalelsen er kommet med. Alle kommuner har i dag elektroniske løsninger hvor du kan gå inn på nettet å sjekke hvilke saker som skal behandles og hvilke vedtak som gjøres.

Rådets uttalelse er et råd – og politikerne kan velge å se bort fra det eller ta hensyn til det, helt eller delvis.

For at du som rådsmedlem – og rådet - skal få tilbakemelding i saker det er gitt uttalelse i, bør konklusjonene/vedtaket i sakene refereres i rådets senere møte – slik at rådet får innsyn i hva som har skjedd i sakene. Her er rådssekretæren og lederen i rådet viktige.

Rådet er et lovpålagt organ hjemlet i kommuneloven. Det er i praksis kommunedirektøren som har ansvaret for at rådet fungerer etter hensikten. Kommunedirektøren har ansvaret for å etablere interne systemer og rutiner i organisasjonen som sikrer at loven følges. Erfaring viser at rådssekretæren er svært viktig.

I lovteksten heter det at rådet skal gi råd i alle saker som gjelder mennesker med funksjonsnedsettelse.

Dersom dette ikke skjer, be om at kommunedirektøren møter i rådet til en dialog.

Dersom dette ikke fører til bedring, ta saken opp med ordfører.

Rådet skal hvert år skrive årsmelding som skal behandles i kommunestyret. Dette kan være en anledning til også å påpeke ting som ikke fungerer.

I mange kommuner er det få møter i året i rådet. Når kommunestyret legger møteplan for råd og utvalg – se til at møtene i rådet holdes i god tid før møtene i politiske fora og at det er tilstrekkelig med møter gjennom året.

Å gi gode råd til kommunen og å få gjennomslag klarer vi best når vi samarbeider godt i rådet. Uansett organisasjon eller parti du kommer fra, har vi alle et felles grunnleggende verktøy i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Alle representantene er valgt inn for å ivareta funksjonshemmedes interesser, slik det grunnleggende er beskrevet i CRPD. Rådet skal arbeide sammen i fire år. Hvordan kan dere best jobbe sammen? Hvis du er leder i rådet, ligger et ekstra ansvar på deg til å legge til rette for et godt samarbeid.

1. Bli kjent

Når dere skal jobbe sammen i fire år, er det lurt å investere i å bli kjent med hverandre. Fortell hverandre om eget engasjement, hva du kan på feltet og hva du trenger å få vite mer om. Trolig vil medlemmene i rådet utfylle hverandre både på kompetanse og nettverk. Dere vil også gjennom en slik runde finne ut om noe kompetanse må hentes inn. Kanskje er det organisasjoner i kommunen som kan bidra når saker for enkelte grupper blir behandlet i rådet.

2. Inkluder alle

I et råd vil medlemmene sitte med ulik kunnskap, ulike erfaringer, ulik alder og gjerne ulike funksjonsnedsettelser. Som medlem i rådet er det viktig at du bidrar til å inkludere alle i rådet. Det er ikke sikkert du tidligere har jobbet nært sammen med personer som ikke ser, ikke hører, som kjører rullestol eller har skjulte funksjonsnedsettelser.

Et godt sammensatt råd, har en bredde og ulik erfaringsbakgrunn. Pårørende kan her representere viktige stemmer for personer med funksjonsnedsettelse som selv ikke så lett får sin stemme hørt, og heller ikke kan delta i rådsarbeid.

Det viktige er at alle skal inkluderes like godt i arbeidet i rådet, og du kan bidra til at det skjer. Det å være inkluderende betyr å være spørrende, være observant på andres behov og følge opp når noen melder ulike behov. Det betyr også at du selv er tydelig på det som er egne behov i en gruppe.

FFO har laget en liste over ulike forhold som er bra å vurdere med tanke på tilrettelegging i møter. Den kan være nyttig så se på. Du kan dele denne, og gjerne ta initiativ til en prat i rådet hvordan vi inkluderer alle rådsmedlemmene på en god måte.

3. Del kunnskap

Ditt engasjement, erfaringer, kompetanse og ditt nettverk vil være viktig for rådet. Del det du kan, og bidra på en måte som gjør at du løfter de andre rådsmedlemmene og at rådet til sammen får mer kompetanse og gjerne mer engasjement.

Hvis du er dreven i å lese saksdokumenter, - gi dine tips og triks til mindre erfarne. Hvis du vet av egenerfaring konsekvensene av manglende universell utforming, fortell hvordan det fungerer. Når medlemmene med ulike kunnskaper og erfaringer deler egen innsikt, øker rådets kompetanse som helhet. Kommunalt råd er ikke en kamparena, men en arena for samarbeid for å oppnå målet sammen. 

4. Lytt til de andre i rådet!

De andre medlemmene har helt sikkert innspill som du kan lære av. Vær åpen for andres kompetanse, erfaring og synspunkter. Det kan være at dere er svært forskjellige, og dermed ser saker på ulike måter.

Sørg for at unge rådsmedlemmers ståsted og synsvinkler får komme frem. Lytt til yngre rådsmedlemmers ståsted og synsvinkler. Dere er sammen om å utvikle framtidens kommune.

Kommunalt råd er ikke et sololøp – det er et samarbeid, der alle funksjonshemmedes interesser i kommunen skal ivaretas.

5. Skap en god samarbeidskultur

En vennlig og hensynsfull kommunikasjon er sjelden feil. Tenk over hva som gjør deg trygg og komfortabel i et samarbeid. Når føler du deg vel? Når kan du være ærlig uten å føle at du må late som at du kan og vet alt? Bidra til et slikt klima i rådet.

 Å være vennlig og hensynsfull betyr ikke at du ikke kan si din mening eller være tydelig. Det handler om hvordan. En god samarbeidskultur kan skape mulighet for å jobbe seg fram til løsninger som gir gjennomslag i kommunen.

6. Markér gode resultater!

Det er lett å bli mismodig hvis det er mange saker som ikke blir slik rådet anbefaler. Ikke gi opp! Grundig og godt arbeid vil gi resultater etter hvert. Ta gjerne en gjennomgang på hvordan dere jobber, se om det er noe dere sammen kan gjøre annerledes.

Hvis rådet oppnår at kommunen får en større forståelse for hvordan man skal være en kommune som fremmer likestilling for funksjonshemmede, har rådet oppnådd noe viktig. Gode resultater motiverer, og dere ser at jobben nytter. Når kommunen utvikler seg i positiv retning, har dere grunn til å feire. Kjøp gjerne kake.

I diplomatiet vet man hvor man vil, og bruker bevisst kommunikasjon for å komme dit. Det passer også når rådet skal gi sine anbefalinger til kommunen.

1. Gjør klart hva rådet vil oppnå i saken

Når rådet er tydelig på hva som skal oppnås så øker sjansen for gjennomslag betraktelig. Rådet må diskutere seg fram til enighet om hva som skal være uttalelsen fra rådet. Ulike signaler fra rådet i samme sak, vil redusere gjennomslagskraften.

2.Etabler en felles virkelighetsbeskrivelse

Hvis de som lytter til rådet forstår at problemet er stort og årsakene tydelige, så er det mye enklere å få de med på løsningene som rådet anbefaler. Beskriv kort: Hvorfor er dette viktig? Hvorfor har problemet oppstått, og hvem blir berørt av det?

3.Presenter løsning(-er)

Hvem må gjøre hva for at situasjonen skal bli bedre? Vær så konkret som mulig, men vær også åpen for at det kan finnes flere løsninger som vil fungere.

4. Gode argumenter krever arbeid

Skrive ned de viktigste argumentene og bygg dem opp med fakta. Tenk over: Er dette resonnement den du snakker til kan forstå og nikke anerkjennende til? Hvilken kritikk og motstand vil du møte, og hva er de gode svarene dine på det? Hvordan kan løsningene passe inn i det politiske prosjektet til den du snakker med?

5. Kjenn publikummet ditt

Kunnskapsnivået om likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne vil være veldig forskjellig når rådet henvender seg til politikere og kommuneadministrasjon. Tilpass beskrivelsene, språket og argumenter etter hvem som er mottager. For noen er utfordringen helt ny, andre har kanskje selv jobbet med saken i flere ti-år. Ikke over- eller undervurder. Å takke noen for det gode arbeidet de har gjort tidligere, kan være en god start på en langvarig relasjon.

6. Vær hyggelig

Det kan være fristende å fortelle noen sannhetens ord i et møte, men husk på at politikere og kommuneansatte er også mennesker. De kan bli fornærmet på lik linje med deg og meg. Så selv når du blir engasjert gjelder det å møte dem med den samme respekten og høfligheten du selv ønsker å bli møtt med. Møtene er muligheter til å få flere med på laget.

7. Det er helt greit å si «jeg vet ikke»

Vær ærlig om det kommer spørsmål i møtet som rådet ikke kan svare på. Sjekk mulighet for å komme tilbake til spørsmålet.

8. Gjenta, gjenta, gjenta

Ting kommer til å ta tid, og rådet kommer til å måtte gjenta de samme argumentene mange ganger. Først når dere begynner å bli mektig lei dem, kan du regne med at de har begynt å feste seg hos andre.

Erfarne rådsmedlemmer vektlegger ofte nettverket sitt når vi spør om hva som er viktig i rådsarbeidet. Nettverket består blant annet av god kontakt med folk i kommuneadministrasjonen og kommunepolitikken, av god dialog med funksjonshemmedes organisasjoner og personer som har mye innsikt og kunnskap om saker som angår rådet. 

Et godt nettverk handler om å bygge relasjoner, og det gjøres over tid. Det handler om å bli kjent med folk og å bygge gjensidig tillit. I et nettverk utveksles kunnskap og erfaringer. 

Hvorfor benytte nettverk i rådsarbeidet? 

Det er mange gode grunner til å etablere og benytte et godt nettverk i rådsarbeidet. Her er noen: 

• Du kan holde deg oppdatert om hva som skjer i kommunen – f.eks. hva er saker de fleste er opptatt av og hva som kommer av saker. 
• Du får annen kunnskap enn det du har fra før. Kontakt med representanter for funksjonshemmedes organisasjoner kan gi kunnskap om «hvor skoen trykker» for funksjonshemmede i kommunen. 
• Innsikt i funksjonshemmedes situasjon i kommunen, vil gi deg inspirasjon i rådsarbeidet. Det kan blir tydeligere hvordan din innsats kan bidra til mer likestilling for andre. 
• Du kan få flere ulike sider av sakene du skal jobbe med – og utvide din egen mulighet til å gi gode råd. 
• Andre kan se løsninger i saker som du ikke har tenkt på. 
• Du blir en interessant samtalepartner for andre, fordi du vet «hva som rører seg» i ulike miljø i kommunen. Da kan du også lettere ta kontakt når du trenger hjelp. 
• Du kan få tilgang til personer som kan hjelpe til med å få innflytelse og gjennomslag på viktige områder.

Formelle og uformelle nettverk 

Som privatpersoner har vi ulike uformelle nettverk, som familie, venner og naboer. Men vi har også formelle nettverk for eksempel i jobb og skole, der man har mer formelle roller.

Som rådsmedlem får du et nettverk som i utgangspunktet er formelt: De andre rådsmedlemmene, sekretæren for rådet, administrasjonen ellers i kommunen og kommunepolitikerne. Dette er personer du kan ha kontakt med som rådsmedlem, gjennom formelle kanaler f.eks. gjennom når du forbereder deg til et møte. Det formelle nettverket har noen rammer å være oppmerksom på. En ansatt i kommunen, har for eksempel ikke den samme rollen overfor deg som rådsmedlem, som vedkommende har overfor sin leder eller sine kollegaer.

Gjennom formelle nettverk kan det også utvikle seg mer uformell kontakt mellom personer, der gjensidig tillit bygges. Når slike relasjoner etableres, får du i tillegg et uformelt nettverk: Folk som kan kontakte deg, folk du kan kontakte for å få mer innsikt, for å diskutere saker eller få tips til hvem som kan mye om saker du jobber med.

I rådsarbeidet er det nyttig å være bevisst på hva som er ditt nettverk, både det formelle og det uformelle. Da kan du både utvikle det og benytte det i arbeidet.

Relasjonsbygging 

Å etablere nettverk er relasjonsbygging. Det er ikke en enkel oppskrift på hvordan man etablerer relasjoner. Du vet selv best hvordan du kommer i dialog med folk.

Noen tips: 

• Oppsøk de miljøene som har kunnskap du trenger – Lytt! 
• Ta direkte kontakt når det er konkrete spørsmål til saker som rådet skal behandle. Avtal med rådet hvem som tar kontakt på vegne av rådet. Det kan være administrasjonen eller ulike berørte grupper – hvem kan noe du trenger i saken? 
• Ta initiativ til generell kaffeprat f.eks. med tema: Hvordan finne ut «hvor skoen trykker» i vår kommune? 
• Du kan ha mange rundt deg som du kan snakke med, blant erfarne rådsmedlemmer, politikere, funksjonshemmedes organisasjoner, media el. 
• Bidra til å gjøre det kommunale rådet kjent i kommunen. Ta kontakt med organisasjoner og arenaer der det er naturlig å presentere rådet. 

Del med rådet 

Husk at det å være rådsmedlem ikke er et sololøp, men et lagspill. Jobb sammen med de andre rådsmedlemmene. La ditt nettverksarbeid komme rådet til gode, slik at dere sammen gir gode råd og blir lyttet til i kommunen.

I kommunen vil ofte lov og forskrift være det du møter mest i det daglige. Du vil imidlertid også kunne støte på begreper som forarbeider, rundskriv, veiledninger og rettspraksis. Men hva er egentlig dette og hvordan kan du bruke det?

Lov og forskrift

Lover i flertall brukes i dagligtalen om både lov og forskrift. Lov og forskrift er begge juridisk bindende dokumenter. Det er Stortinget som lovgivende forsamling som vedtar, endrer og opphever Norges (formelle) lover, mens forskrifter kan gis av Kongen i statsråd, et departement eller et kommunestyre eller fylkesting. Forskrifter utgjør den volummessig største delen av Norges skrevne rettsregler. Det handler om at lovarbeid er et langvarig og grundig arbeid. Lovteksten blir derfor kortfattet og representerer sluttproduktet av overveielser og utallige diskusjoner. Det er ikke alltid det er rom til å utdype i en lovtekst og flere steder er det behov for å tilpasse situasjonen til lokale forhold.

Lovspråket er ofte mer uklart enn vårt daglige språk er.

Lovspråket skal favne en rekke situasjoner og retter seg mot en rekke adressater. Samfunnsutviklingen endrer seg ofte fortere enn prosessen med å lage en ny lov og det er derfor i mange tilfeller nødvendig å bruke dynamiske eller skjønnsmessige begreper som gjør at lovens innhold kan endres uten formelle vedtak.

Av disse grunnene er det nødvendig å tolke lovbestemmelsene ved hjelp av det som kalles rettskilder. Sentrale rettskilder for dere er typisk lovens forarbeider/etterarbeider, rundskriv/veiledninger og avgjørelser fra domstolene.

Forarbeider

Lovforarbeider eller “forarbeider” er en samlebetegnelse på arbeidet som er gjort i forkant av loven. Det omfatter blant annet materiale som NOU-er (offentlige utredninger), høringsuttalelser, Stortingsproporsjonen fra departementet, innstillingen fra fagkomiteen samt forhandlingene på Stortinget. Forarbeidene gir gjerne nyttig veiledning ved tolkningen av lovbestemmelsene og blir normalt tillagt stor vekt ettersom de kan kaste lys over hva som var lovgivers hensikt med loven.

Rundskriv/veiledninger

Rundskriv er orienteringer fra departementet til berørte parter om tolkninger av lover og forskrifter.

Du finner enoversikt over ulike rundskriv på regjeringens nettsider.

Utgangspunktet er at rundskriv og veiledninger ikke er juridisk bindende, men det er allment akseptert som riktig praksis på et område.

Det skal derfor legges stor vekt på rundskriv og veiledninger, selv om det ikke kan bygges individuelle rettigheter på denne typen dokumenter.

Rettspraksis

Rettspraksis er praksis som domstolene etablerer og følger.

Betydningen av rettspraksis varierer med hvor detaljert loven regulerer det aktuelle rettsområdet. I noen tilfeller er en lovbestemmelse med hensikt formulert slik at mye overlates til dommernes skjønn. Rettspraksis finnes tilgjengelig på Lovdata

Figuren over illustrerer "trinnhøydeprinsippet". Det er et prinsipp som rangerer ulike typer rettsregler etter nivå. En rettsregel med høyere rang vil alltid gå foran motstridende rettsregler med lavere rang.

Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge, og utgjør hoveddokumentet som sikrer den norske rettsstaten. Annet lovverk utdyper og konkretiserer Grunnlovens bestemmelser. Dette er typisk formelle lover og forskrifter, men det finnes også noe som heter lov med forrang. Dette er lov som presiserer at den går foran annen norsk lovgivning ved motstrid. Menneskerettsloven er et eksempel på lov med forrang.

Som nevnt ovenfor springer forskrift ut av formell lov. Formell lov går foran forskrift ved konflikt. Forskrift går foran rundskriv, tolkningsuttalelser og veiledere.

Det finnes sektorovergripende lover det er nyttig å kjenne til.

Med sektorovergripende menes lover som alle sektorer i samfunnet må følge selv om disse er underlagt egne lover.

Ansatte i skolesektoren er for eksempel underlagt opplæringsloven for opplæring i grunnskole og videregående, men det er flere sektorovergripende lover som må tas inn i vurderingen før enkeltvedtak fattes.

Dette kan være Barnekonvensjonen, FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)og likestillings- og diskrimineringsloven. 

I dette kapittelet vil det gis en nærmere redegjørelse for sektorovergripende lover som er nyttig for rådet å kjenne til. Det er ikke ment å være en uttømmende oversikt.

Internasjonalt regelverk

Relevante FN-konvensjoner

Alle landets kommuner har et selvstendig menneskerettslig ansvar. Menneskerettighetene er med andre ord juridisk forpliktende for kommunene. Dette følger av Grunnlovens § 92 som sier at «statens» myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter. Bestemmelsen retter seg mot statens myndigheter i videste forstand, som innebærer at både Stortinget, regjeringen, kommunale og fylkeskommunale myndigheter, andre forvaltningsorganer og domstolene omfattes.

Kommunene står i førstelinjen og er de som ivaretar mange av menneskerettighetene i praksis.

FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjons evne (CRPD) er en veldig konkret innføring i feltet som det kommunale rådet skal arbeide med. Derfor er den et godt grunnlag for arbeidet i rådet.

Konvensjonens hovedmål er å sikre at personer med funksjonsnedsettelse får oppfylt sine menneskerettigheter. Grunnen til at det ble laget en egen konvensjon for personer med funksjonsnedsettelse er at allerede eksisterende menneskerettighetskonvensjoner ikke klarte å sikre at menneskerettighetene ble en realitet for funksjonshemmede. Konvensjonen gir ingen nye menneskerettigheter, men den gir en forklaring på hva like rettigheter for funksjonshemmede innebærer i praksis og hvordan dette effektivt kan gjennomføres.

Norske myndigheter har vært forpliktet til å følge konvensjonen siden vi underskrev den i 2013. Dette betyr at konvensjonens forpliktelser skal ivaretas i all politikkutforming og i alle former for myndighetsutøvelse på alle nivåer, både nasjonalt, i fylker og kommuner. Dette står tydelig i artikkel 3 som sier at staten er forpliktet til å treffe alle lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak som er hensiktsmessige for å virkeliggjøre de rettigheter som er nedfelt i konvensjonen.

CRPD er ikke tatt inn i norsk lovgivning, og er med det den eneste av FNs diskrimineringskonvensjoner som ikke er inkorporert i norsk rett. Dette betyr at konvensjonen risikerer å måtte vike i tilfeller av konflikt mellom norsk lovgivning og CRPD.

Det er laget to ulike e-læringskurs for CRPD :

• CRPD i råd for personer med funksjonsnedsettelse
• E-læringskurs om CRPD for kommunene

FNs konvensjon om barnets rettigheter 

FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) er en internasjonal avtale som gir barn og unge under 18 år et særskilt menneskerettighetsvern. Den gir barna de samme grunnleggende rettigheter, uansett hvem de er og hvor de bor. Barnekonvensjonen gjelder som norsk lov og den har en spesiell status ved at den går foran andre norske lover dersom de står mot hverandre.

FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK)

FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) inneholder et bredt spekter av økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Den omhandler blant annet retten til arbeid, retten til sosial trygghet, retten til en tilfredsstillende levestandard (som blant annet omfatter mat, bolig og vann), retten til helse, retten til kultur og retten til utdanning. ØSK gjelder som norsk lov og den har en spesiell status ved at den går foran andre norske lover dersom de står mot hverandre.

Bærekraftsmålene

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn.

Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates (leavingnoonebehind). De mest sårbare menneskene må derfor prioriteres. Eksempel på ekskluderte grupper er mennesker med funksjonsnedsettelse, flyktninger, etniske og religiøse minoriteter, jenter og urfolk.

Bærekraftsmålene er ikke juridisk bindende på lik linje med FNs konvensjoner. Mens bærekraftsmålene er en felles politisk agenda for verdens stater med sikte på å løse en rekke globale utfordringer, er menneskerettighetene juridiske instrumenter med spesifikke rettigheter for individene som statlige myndigheter er forpliktet til å sikre.

Målene har imidlertid stor innvirkning på norsk politikk, og utgjør den politiske overbygningen for regjeringens arbeid nasjonalt og internasjonalt.

Likestillings- og diskrimineringsloven

Likestillings- og diskrimineringsloven trådte i kraft i 2018.

Loven er ikke bare en diskrimineringslov som skal hindre diskriminering, men den skal også være en likestillingslov som skal fremme likestilling.

Dette synliggjøres ved at loven har en rekke bestemmelser som forbyr diskriminering, samtidig som flere bestemmelser pålegger plikter til aktivt likestillingsarbeid.

Diskrimineringsgrunnlagene som er omfattet av loven er kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person.

Tidligere var de ulike diskrimineringsgrunnlagene spredt på en rekke ulike lover.

Loven gjelder på alle samfunnsområder, se § 2.

Det vil si at loven gjelder for eksempel i arbeidslivet, i boligsektoren, innen skole og utdanning, ved offentlig tjenesteyting, innen næring og handel, for tjenesteyting ellers, samt på privatlivets område.

Det er forbudt å diskriminere mennesker på grunn av funksjonsnedsettelse, se § 6.

Bestemmelsen inneholder lovens hovedregel om diskriminering. Diskriminering er definert som direkte eller indirekte forskjellsbehandling, se hhv. § § 7 og 8, som ikke er lovlig etter §§ 9, 10 eller 11. Diskriminering er med andre ord det samme som ulovlig forskjellsbehandling.

Et individuelt diskrimineringsvern er ikke nok for å oppnå reell likestilling. Derfor er det vedtatt regler om at offentlige myndigheter og arbeidsgivere har en plikt til å jobbe forebyggende og systematisk for likestilling.

Likestillings- og diskrimineringsloven § 24 regulerer aktivitets- og redegjørelsesplikten til offentlige myndigheter, det vil si aktivitets- og redegjørelsesplikten offentlige myndigheter har i kraft av å være myndighetsutøver og tjenesteyter. Plikten gjelder for alle sidene av offentlige myndigheters virksomhet.Det omfatter utøvelse av myndighet, men også utforming, tildeling og gjennomføring av tjenester, utforming av regelverket, behandling av klager, kommunikasjon, budsjettering og samfunnsplanlegging.

Offentlige myndigheter har også en plikt til å redegjøre for hva som er gjort for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Dette innebærer blant annet å opplyse om fremtidige forventninger til arbeidet og resultater som er oppnådd. Årsrapport, årsberetning eller andre offentlige dokumenter er aktuelle dokument for å gi en slik redegjørelse, det samme kan kommunale handlingsplaner være.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) gir veiledning i saker som gjelder diskriminering og aktivitets- og redegjørelsesplikten, og man kan som enkeltperson henvende seg direkte til LDO.

Skriftlige kilder

Lovdata og Rettsdata er gode hjelpemidler for å finne relevante lover, forskrifter og praksis fra domstolene.

Departementer og direktorater har også lenker til aktuelt regelverk på sine nettsider. Her går det an å gå inn på regjeringen.no og velge relevant departement. Her finner du også NOU-er og andre utredninger i forbindelse med lovarbeid.

NAV har for eksempel en egen side som heter «NAV rettskilder».

Hvor henvende seg direkte?

Alle forvaltningsorganer har en lovfestet veiledningsplikt innenfor sitt område, se forvaltningsloven (fvl.) § 11. Et forvaltningsorgan er “ethvert organ for stat eller kommune”, se fvl. § 1. Det vil si at du som rådsmedlem kan ta kontakt med for eksempel statsforvalteren, kommunen/fylkeskommunen eller det organet det gjelder for å få veiledning om en sak du lurer på. Alle organer kan henvise til rett instans dersom de ikke er rett organ for å hjelpe deg.

Det finnes videre statlige etater som har en faglig uavhengighet fra den øvrige forvaltningen, og som skal bidra til å fremme bestemte hensyn og interesser i samfunnet. Noen av disse har en veiledningsfunksjon, deriblant Likestillings- og diskrimineringsombudet og Pasient- og brukerombudet. Begge ombudene kan kontaktes direkte om spørsmål som faller innenfor deres virkeområde.

Pasient- og brukerombudet finnes i hvert fylke og hjelper pasienter, brukere og pårørende med råd, veiledning og bistand i møte med helsetjenesten. All hjelp er gratis, og ombudet har taushetsplikt. Ombudet kan besvare spørsmål på følgende områder; statlige spesialisthelsetjenester, fylkeskommunale tannhelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester.

Likestillings- og diskrimineringsombudet finnes i Oslo og er et gratistilbud som kan gi veiledning om likestillings- og diskrimineringsregelverket, innspill til hvordan du kan løse saken din på egen hånd og hvordan du kan føre sak for Diskrimineringsnemnda.

FFOs Rettighetssenter er FFO sitt eget rettshjelpstiltak. Rettighetssenteret er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom. Rettighetssenteret tilbyr gratis juridisk veiledning til alle uavhengig av organisasjonsmedlemskap. Senteret driver etter prinsippet “hjelp til selvhjelp”.

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) veileder rådene når det gjelder regelverket for kommunalt råd.

Viktig om plan og budsjett

Det er et mål å få sentrale tema som gjelder likestilling for personer med funksjonsnedsettelse inn i plandokumentene. Da kan disse bli utgangspunkt for nærmere tiltak i de årlige budsjetter i planperioden.

Fordi grunnlaget for den praktiske politikken i kommunen blir lagt i planarbeidet, er det viktig at funksjonshemmedes perspektiv og synspunkter tas med i de ulike planene. Her kan rådet blant annet vise til FN-konvensjonen CRPD og FNs bærekraftsmål.

Funksjonshemmedes interesser kan strekke seg utover det som fremmes via ordinær saksgang i kommunene. I enkelte tilfeller ser vi at saker og områder som er viktige for funksjonshemmede, er utenfor fokus i administrasjonen og blant politikerne. Da er det opp til rådet som skal representere innbyggerne med funksjonsnedsettelse, å sette dette på dagsorden.

Tips til arbeidet med plan og budsjett

Arbeidet med planstrategien

Rådet må sikre at det blir tatt med i prosessen med å utvikle en planstrategi.

Dersom rådet har konkrete innspill til store utfordringer for funksjonshemmede i kommunen, kan rådet arbeide for å synliggjøre disse i planstrategien.

Er for eksempel skolegangen preget av å ta ut funksjonshemmede i egne klasser, egne bygg, egne skoler, kan rådet arbeide for å få nedfelt dette som utfordring i planstrategien. Er kommunen preget av adskilte bomiljø for funksjonshemmede – få dette synliggjort i planstrategien.

Involvering i planarbeidet

Dersom rådet vil sette ting på dagsorden, kan skriftlig og muntlig kommunikasjon med kommuneadministrasjonen og/eller politikerne være et nyttig virkemiddel. 

Mange saker krever et langsiktig perspektiv. Da må målsetninger og handlinger inn i kommunale planer og budsjetter. For rådet er dette kanskje en av de viktigste strategiene for å påvirke og få gjennomslag.

Eksempler på momenter til samfunnsdelen av kommuneplanen:

I en kommune med adskilt bomiljø for funksjonshemmede, vil vi som råd ønske å få inn i samfunnsdelen av i kommuneplanen et mål om at funksjonshemmede skal være inkludert og ha bolig i ordinære bomiljøer. Et verktøy for å oppnå dette vil være å spre samlokaliserte boliger i kommunen, og sikre at disse bygges med maks 6 leiligheter pr. enhet.

Samfunnsdelen av kommuneplanen 2022-2034 i Ås kommune er et eksempel på hvordan CRPD og innbyggere med funksjonsnedsettelse er inkludert i kommunale målsetninger. Følgende mål er inkludert (side 23/24): Mål 14:

"I Ås kommune har personer med nedsatt funksjonsevne mulighet til å delta i samfunnslivet på lik linje med andre innbyggere. Familier med barn og unge med funksjonsnedsettelser får god oppfølging og avlastning i hverdagen. FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne skal ligge til grunn for kommunens arbeid for denne gruppen". 

Kontakt med funksjonshemmedes organisasjoner

Planforslag skal sendes på høring og være offentlig tilgjengelig for alle. Da har også organisasjoner av funksjonshemmede full anledning til å uttale seg. Da kan rådet kommunisere med organisasjonene for å få kunnskap om organisasjonenes synspunkter, og slik understreke og styrke sine innspill i planprosessen.

Arbeidet med budsjettet

Å skulle sette seg inn i et budsjett er ofte det første man kommer i kontakt med etter at man er valgt inn i rådet.

Kommuneloven gir ingen oppskrift på hvordan kommunebudsjettene skal settes opp, men visse informasjoner er faste og skal med forskrift om økonomiplan, årsbudsjett mv.

Inntektene skal spesifiseres etter et fastsatt opplegg. Etter at ulike avsetninger til fond mv. og rente- og avdragsutgifter er budsjettert, overføres restbeløpet til drift. Driftsbudsjettet deles så inn i de ulike avdelinger eller sektorer – alt ettersom kommunen er organisert. (F.eks Oppvekstsektor, Helsesektor, Teknisk sektor osv).

Vel så viktig som å sette seg inn i tallene er å lese kommunedirektørens samlende vurdering samt kommentarer under den enkelte sektor: Er det signalisert noen endringer? Og – hvordan vil/kan dette slå ut for innbyggere med funksjonsnedsettelse? Hvilke konsekvenser vil det få?

Økonomiplan og årsbudsjett skal vise hvordan kommuneplanen og delplaner følges opp økonomisk. Er det ikke gjort, still spørsmål og gi kommentarer til dette i rådets uttalelse slik at politikerne blir gjort oppmerksomme på dette.

Når budsjettet er vedtatt er det også viktig gjennom året å følge opp fremdriften på de ulike kommunedelplanene. Blir planene fulgt opp i forhold til budsjettet?

Viktig om universell utforming

På denne lenken finner du presentasjon om universell utforming som ble benyttet på Gode råd-webinaret 26.september 2024. Dokumentet er en Power-point-presentasjon.

Et stort gap mellom politiske mål og realiteter

Rådene har en viktig rolle når det gjelder å medvirke til at kommunen tar sitt ansvar og aktivt fremmer universell utforming og likestilling.

Det handler om politisk forankring av universell utforming som føring for all virksomhet i kommunen, om oversikt og om konkrete planer med økonomiske virkemidler til å bygge ned barrierer og fremme et samfunn for alle.

Utviklingen går for sakte. Kommunene må derfor satse framover!

Kommunen må ha innsikt i universell utforming og jobbe aktivt for likestilt deltakelse

For å påvirke samfunnet må vi vite hva universell utforming betyr.

Norge har lange tradisjoner med å utforme samfunnet utilgjengelig, for deretter å kompensere med separate løsninger for funksjonshemmede innbyggere.

Dette er knyttet til holdninger i samfunnet om at funksjonshemmede innbyggere har spesielle behov. Universell utforming er et oppgjør med denne tankegangen.

Alle borgere har det samme behovet for å delta på lik linje. Bygninger, omgivelser og produkter må derfor utformes slik at vi alle kan bruke de samme løsningene. Dette forutsetter kunnskaper om mangfoldet i befolkningen.

Norges Handikapforbund (NHF) har laget en kort og grunnleggende informasjon om universell utforming som kan være nyttig å lese.

Kommunen må handle aktivt for å nå målene

Rådet må være i dialog med kommunepolitikerne og administrasjonen med fagfolk som skal sette politikken ut i livet.

For at universell utforming skal bli en bærende strategi og realitet i kommunen, må kommunen faktisk vedta dette.

Politiske vedtak nedfelles i kommuneplanen. Samfunns- og arealplanleggingen legger grunnlaget for at målene om universell utforming kan nås i den konkrete utformingen.

Et politisk vedtak i kommunestyret vil gi føringer for hvordan de ulike sektorene skal jobbe og føringer om rapportering av framdrift. 

Tips til arbeid med universell utforming

Rådet må være bevisst sin rolle. Rådet er ikke et godkjenningsorgan

Rådet må ikke komme i en situasjon der det blir brukt som godkjenningsorgan.

Det er kommunen som har ansvaret for at lovverket blir fulgt og at universell utforming blir ivaretatt i planlegging og utforming av bygg, omgivelser, produkter og IKT. Det samme gjelder offentlige innkjøp.

Det er kommunens ansvar å sikre at Rådet blir involvert og kan medvirke på et tidlig tidspunkt. Kommunen skal innhente uttalelser fra Rådet.

Medlemmer som kommer fra funksjonshemmedes organisasjoner, kan bringe videre erfaringsbasert kunnskap om barrierer og deltakelse. Vi kan også gi råd om gode løsninger og bidra til bevisstgjøring for å fremme universell utforming.

Oversikt og framdriftsplan fra kommunen. Gi innspill til prioriterte områder

Likestilling av innbyggerne omfatter alle arenaer i kommunen.

Rådet kan be kommunen om en muntlig og skriftlig status. Hvordan er universell utforming nedfelt i planverket? Hva er status når det gjelder universell utforming i praksis? Hvilke områder er prioritert? Hva er økonomisk ramme og framdrift?

Be om oversikt over resultater årlig, samt drøfting av tiltak. For å rapportere må kommunen kartlegge grundig hvor hindringene er og beskrive disse.

Universell utforming skal gjennomsyre hele kommunens virksomhet. Da kan det være en god idé å løfte fram ett område i en periode.

En universelt utformet skole er en prioritert sak for FFO, SAFO og Unge funksjonshemmede. Myndighetene har laget et veikart for å komme i mål, i samarbeid med oss. Hurdalsplattformen sier at «Veikart universelt utformet nærskole 2030»skal gjennomføres. 

Bruk erfaringene fra funksjonshemmedes organisasjoner

Det er viktig å holde god kontakt med funksjonshemmedes organisasjoner for innspill og innsikt i erfaringer og politiske krav til kommunen. Rådet kan invitere organisasjonene til møter, drøftinger og befaringer.

Rådet må bidra aktivt til at kommunen:

• Fjerner dagens barrierer og sikrer likestilt tilgang for alle innbyggerne.
• Skaffer oversikt. Kartlegger status for bygg, transport, omgivelser og IKT.
• Lager en plan. Hva kan løses raskt og mer langsiktig?
• Setter av midler til å sikre framdrift og resultater. Politiske vedtak.
• Har kompetanse om universell utforming og menneskerettigheter.
• Sikrer at medvirkning fra rådet og fra funksjonshemmedes organisasjoner er på plass.

Viktig om folkehelse

Plan og tiltak for folkehelse i kommunen er viktig for innbyggere med funksjonsnedsettelse.

Funksjonsnedsettelse kan i seg selv være risikofaktorer for flere av utfordringene innenfor folkehelse, som risiko for ensomhet, utenforskap i arbeid, kultur og fritid. Funksjonsnedsettelse som risikofaktor bør derfor nevnes spesifikt i planer.

Utenforskap, diskriminering og barrierer for deltakelse gir dårligere livskvalitet for personer med funksjonsnedsettelse. SSB-målinger om levekår, viser at funksjonshemmede er blant de som er minst tilfreds med tilværelsen.

Internasjonal forskning viser at nesten hver tredje person med kronisk sykdom får psykiske helseproblemer, og nesten halvparten av de med psykiske helseproblemer har en langtids somatisk sykdom. Somatisk og psykisk helse henger sammen, og det bør jobbes målrettet med å fremme god psykisk helse og livskvalitet blant innbyggere med funksjonsnedsettelse og deres pårørende.

Dårlig økonomi kan være en barriere for deltakelse. Mennesker med funksjonsnedsettelse er blant gruppene som kommer dårligst ut økonomisk. Mange står oftere utenfor arbeidslivet, og har høyere levekostnader på grunn av sykdom.

Tiltak som skal iverksettes for å fremme folkehelsen må være tilgjengelige for alle, og det hele tiden tas høyde for at vi har ulik funksjonsevne. Universell utforming er viktig her (les mer om dette under 6.2 Universell utforming).

Noen flere eksempler: Skolehelsetjenesten må være tilgjengelig og ha universelt utformet informasjonsmateriell. Skolen har et tverrfaglig tema: “Folkehelse og livsmestring”. Her er det viktig at alle elever er inkludert, og at det tematiseres hvordan elevene mestrer livet med ulike kropper og funksjonsevne. Fritidsklubber, fritidsaktiviteter, turområder og andre fellesarenaer må være universelt utformet og aktivitetstilbudene bør være variert for at alle skal kunne delta i fysisk aktivitet og på sosiale møteplasser.

Forebyggende tiltak innen helse: Se avsnittene om «Forebyggende og helsefremmende – folkehelsearbeid», under kapittel 6.11 Helse og omsorgstjenestene punkt 2 og 3.

Tips til arbeid med folkehelse

Rådet kan:

• Etterspørre oversikt over helsetilstanden i befolkningen, de positive og negative faktorene i kommunen samt hvordan kommunen arbeider med folkehelse. Etterspør sammenhenger mellom psykisk helse, somatisk helse og sosiale forhold.
• I arbeidet med kommunale planer, få inn funksjonsnedsettelse som risikofaktor i folkehelse, samt at tiltakene som planlegges skal være tilgjengelige for alle.
• Bidra til at kommunen sikrer at transport/samferdsel, skoler, arbeidsplasser, frivilligheten og fritidsarenaer blir tilrettelagt for alle.
• Gi innspill til folkehelsetiltak som sikrer likestilt deltakelse i samfunnet, også for innbyggere med funksjonsnedsettelse, herunder for universell utforming, arbeid mot diskriminering, lærings- og mestringstiltak og tilstrekkelig assistanse til å delta.
• Etterspør/gi innspill om forebyggende helsearbeid når det gjelder:
  • Frisklivssentral eller mestringstilbud.
  • Kvalitet og omfang for helsestasjonene og skolehelsetjenesten
  • Seksuell helse – inkludert også for funksjonshemmede
  • Kompetanse på temaet kvinnehelse
  • Rask psykisk helsehjelp

Se disse punktene utdypet under «Helse og omsorgstjenester»

• Gi innspill om at kommunen satser på informasjonstiltak som kan sikre at flere får informasjon om hvem de kan snakke med om psykiske plager knyttet til somatisk sykdom.

Viktig på området arbeid 

Kommunen må være en god og inkluderende arbeidsgiver.

Alle arbeidsplasser, arbeidsbygg og ikt-systemer må bli universelt utformet, og retten til individuell tilrettelegging for arbeidssøkere og arbeidstakere må ivaretas.

Det er viktig at NAV-tilbudet i kommunen bidrar i et samarbeid med andre instanser i kommunen for at innbyggere som trenger bistand med å komme i arbeid, får et godt tilbud.

NAV lokalt er også et bindeledd mellom kommunale tjenester og de statlige arbeidsmarkedstiltakene i NAV. For personer med funksjonsnedsettelse som har behov for samordnede tjenester for å komme i arbeid, er NAV en viktig etat.

Det er viktig med tilstrekkelig antall varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA-plasser) for kommunens innbyggere som trenger det. VTA-plassene må være kvalitetsmessig gode og gi utviklingsmuligheter for de som arbeider der. Kommunen må jobbe spesielt med at personer med utviklingshemming som har behov for det, har et slikt tilbud.

Tips til rådet på området arbeid

Bidra til at arbeid for innbyggere med funksjonsnedsettelse løftes fram i planer og strategier

Finn ut hva kommunene har av strategier og planer på arbeid og sysselsetting, og hvordan kommunen jobber for å inkludere innbyggere med funksjonsnedsettelse i arbeidslivet. Rådet kan bidra med kunnskap og fremme holdningsarbeid som kan øke oppslutningen og forståelsen om et mer likestilt og inkluderende arbeidsliv.

Hvis ikke dette allerede er inne i planene og strategiene eller gjennomført, kan rådet gi forslag:

• Sysselsetting av personer med funksjonsnedsettelse inngår i kommunenes overordnede planer og strategier. Dette kan gjerne inngå i andre satsinger for eksempel planer for mindre utenforskap og mer mangfold i arbeidslivet, både i kommunen i lokalt næringsliv.
• Å utvikle politikk og tiltak som legger til rette for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser i kommunen, og at sysselsetting av funksjonshemmede arbeidstakere inngår i dette likestillingsarbeidet.
• De fleste personer med utviklingshemming står utenfor ordinært arbeid til tross for at det er mange som kunne hatt ordinært arbeid, eventuelt med tilrettelegging (NOU 2016: 17). I kommunen kan det jobbes med slike muligheter med tilrettelegging av arbeidet.
• At kommunen som arbeidsgiver bygger kompetanse knyttet til mangfoldsrekruttering og hvordan man forholder seg til plikter, lovverk og eventuelle lokale avtaler kommunene som arbeidsgiver er pålagt å følge.
• At kommunen skaffer seg kompetanse om hvilke mulighet som finnes for inkludering i arbeidslivet, samt muligheter knyttet til hjelpemidler og tilrettelegging for å være i arbeid, Kommunen kan selv bidra med egne tilrettelagte arbeidsplasser.
• At alle offentlige bygg som også er arbeidsplasser, er universelt utformet, og at det samme gjelder IKT og arbeids-systemer.
• En rekrutteringsstrategi som innebærer å ansette flere med nedsatt funksjonsevne. Her kan det inngå at kommunen setter et måltall for nyansettelser. Staten har 5 prosent knyttet til ansettelser av personer med funksjonsnedsettelse og personer med «hull i CV’n».

Sett NAV og samarbeid på agendaen

Et godt samarbeid på tvers av sektorer er viktig for å hindre utenforskap og fremme arbeidsdeltakelse. Finn ut hvordan kommunen jobber på tvers av sektorer når det gjelder inkludering i arbeid? Rådet kan gi råd om:

• At samarbeidet fungerer godt mellom NAV og øvrige kommunale tjenester, og at dette vektlegges når det gjelder at innbyggere med helseutfordringer skal få og beholde arbeid.
• At NAV lokalt gir bistand og oppfølging til uføretrygdede som søker arbeid i kombinasjon med trygden
• At det ses nærmere på hvordan NAV og helsetjenestene i kommunen i samarbeid kan bidra til mer inkludering i arbeid.

Varig tilrettelagt arbeid (VTA)

VTA er rettet mot personer som mottar eller i nær fremtid ventes å få innvilget uføretrygd etter folketrygdloven, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Rådet kan fokusere på andre grupper enn utviklingshemmede, men VTA er det eneste arbeidsmarkedstiltaket hvor utviklingshemmede utgjør en sentral målgruppe. Det er derfor et spesielt viktig arbeidstilbud for denne gruppen.

Rådet kan fokusere på disse sakene:

• At kommunen er pådriver for at det blir flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) i kommunen, og at innbyggere med utviklingshemming får bistand til å søke NAV om en VTA-plass. Det samme gjelder muligheten til å få en varig tilrettelagt arbeidsplass i ordinær bedrift (VTAO).
• At kommunen gir et godt arbeids- og dagaktivitetstilbud for innbyggere med utviklingshemming som ikke kan delta i ordinært arbeid eller på VTA/VTAO. Rettighetssutvalget (NOU 2016:17) mente at den økte etableringen av store bofellesskap, ofte med fellesarealer og lokaler for dagaktivitetstilbud er i konflikt med de politiske målsettingene om at om at utviklingshemmede skal bo i mest mulig vanlige boliger i ordinære bomiljøer. Dette indikerer at dagsentertilbudet helst bør etableres utenfor bofellesskapet.

Viktig om barnehage

Alle barn må blir en del av fellesskapet i barnehagen, også barn med funksjonsnedsettelser. Sosial inkludering starter i barnehagen.

Viktige tema:

• At kommunen har et tilgjengelig barnehagetilbud for barn med funksjonsnedsettelser, og at barnehagetilbudet blir tilrettelagt utfra barnets behov. 
• at kommunen fremmer universell utforming både i bygg og lekeområder 
• At barn med rett til spesialpedagogisk hjelp får tilstrekkelig hjelp raskt nok.
• At barn med tegnspråk som førstespråk, eller som etter en sakkyndig vurdering har behov for tegnspråkopplæring, får slik opplæring(barnehagelovens § 38).
• At barn som helt eller delvis mangler funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon, skal få bruke egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmidler i barnehagen. 

Barn med ulike funksjonsnedsettelser må likestilles andre barn gjennom den tilretteleggingen som nødvendig.

For at dette skal skje må barnehagene samarbeide med andre instanser for å skaffe kompetanse, for eksempel med Statped, spesialisthelsetjenesten og NAV.

Kommunen må også sørge for at barnehagene samarbeider godt med skolene når barn med funksjonsnedsettelser skal forberede skolestart, og at det her sikres gode overganger fra barnehage til skole. 

Tips om hvordan rådet kan jobbe med barnehage

Når rådet får overordnede planer kan rådet få inn temaer som nevnt i punktet "viktig om barnehage". 

Rådene kan be om saker som gjelder barnehager i kommunen, slik at de kan stille spørsmål som gir grunnlag for å gi innspill.

For eksempel:

• Ikke alle kommuner har like mange universelt utformede og tilrettelagte barnehager, men rådet kan etterspørre tilbudene. Hvor tilgjengelig er kommunens barnehagetilbud for barn med funksjonsnedsettelser? Har evt. kommunen planer for forbedringer?
• Har vi noen tjenester som er lite kjent for målgruppen, evt. hvordan kan kommunen bedre dette?
• Er det noen tjenester når det gjelder barnehager som er knapphet på og/eller har lange ventelister?
• Er det tjenester der det gis ofte/mange avslag?
• Er det godt samarbeid mellom de kommunale barnehagene og andre instanser som spesialisthelsetjenesten?
• Er det godt samarbeid mellom de kommunale barnehagene og de andre tjenestene i kommunen som skole, PPT, NAV, barne-/familievern?
• Har kommunen plan for å dekke behovene bedre, hva må til – budsjettmessig.

Rådene kan forhøre seg med organisasjoner som organiserer foreldre til barn med funksjonsnedsettelser om hvordan barnehagetilbudet er i kommunen, og i hvilken grad de erfarer at kommunen gir et inkluderende og godt barnehagetilbud.

Viktig om skole

Utdanning er en menneskerettighet. Dette framkommer både i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter artikkel 26, i barnekonvensjonen artikkel 28. Retten til utdanning framkommer også i Grunnlovens § 109.

I Norge har barn både rett og plikt til 10 års grunnskole. På skolen lærer vi å omgås andre i et fellesskap. Utdanning gir muligheter, og en god skole er avgjørende for barns fremtid. Likevel er det mange som av forskjellige årsaker ikke får brukt sine evner fullt ut, da deres behov ikke blir møtt.

Mange elever har behov for tilpasset opplæring, individuelt tilrettelagd opplæring, fysisk tilrettelegging, tekniske hjelpemiddel eller personlig assistanse. Men de møter ofte hindringer. Det kan medføre dårligere psykisk helse, mobbing og at elevene ikke får fullt læringsutbytte. De får ikke deltatt i skolens øvrige aktiviteter på lik linje med andre elever.

Skolen er ikke bare en arena for læring. Det er også en viktig sosial arena. Inkludering, og ikke bare integrering, er helt avgjørende for at elevene skal trives og ha utbytte av skolegangen. Det er også viktig for å være inkludert i samfunnet og arbeidslivet senere.

Skolen skal være for alle. Kommunale råd kan jobbe med ulike saker for å oppnå dette i sin kommune.

Tips til arbeid med skole

Bidra til at skolene aktivt arbeider med inkludering

En inkluderende skole er en skole der alle elever lærer sammen, med nødvendig tilrettelegging. Den er universelt utformet – både skolebygget, inne- og uteområder, undervisningen, pensum, læreverk og læringsplattformer. Der er kompetanse til å møte alle elevenes behov i klasserommet og til å tilrettelegge og tilpasse. En inkluderende skole har et lag rundt elevene og vet når de skal koble på ekstern støtte for å ivareta elevenes rett til utdanning.

Rådet kan:

• Jobbe for å få inn i kommunens planer at kommunen skal jobbe for en inkluderende skole.
• Behandle den årlige informasjonen om tilstanden for grunnskoleopplæringen, og bidra til at elever med funksjonsnedsettelse blir ivaretatt i kvalitetsutviklingen. Se gjerne hen til kulepunktene i dette kapittelet om inkludering, individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse og fysisk tilrettelegging, koordinering, skolemiljø og kompetanse om likestilling for elever med funksjonsnedsettelse.
• Etterspørre status og plan for å oppnå universell utforming i kommunens skoler, både når det gjelder skolebygg og uteområdene. Paragraf 12-7 i opplæringsloven sier at alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset behovene deres, og at skolen skal innredes slik at det legges til rette for elevene med nedsatt funksjonsevne.
• De kommunale rådene kan også etterspørre plan for IKT-løsninger i utdannings- og opplæringssektoren, herunder digitale læremidler. Universell utforming av IKT-løsninger er omtalt under paragraf 2 i forskrift om (IKT)-løsninger i likestillings og diskrimineringsloven.

Være pådriver for god praksis når det gjelder individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse og fysisk tilrettelegging.

• Opplæringsloven (§11-6) fastslår at elever har rett til individuelt tilrettelagt opplæring hvis de har behov for det for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Etterspørre hvordan kommunen bidrar til at alle med rett til individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse og fysisk tilrettelegging får det, og at vedtak om slik opplæring blir fulgt opp i praksis.
• Etterspørre hvordan kommunen bygger kompetanse på feltet individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse og fysisk tilrettelegging, herunder med kontakt med Statped og med universitets- og høgskolesektoren.
• Spørre om PPT-tilbudet i kommunen. Har de mange nok ansatte til å følge opp behovet for elevene som trenger utredning og oppfølging? Har de ansatte kompetanse til å ivareta elever med ulike funksjonsnedsettelser?
• Rådet kan påpeke nødvendigheten av å sette inn midlertidige tiltak raskt når vedtak fra PPT lar vente på seg.
• Rådet kan også utfordre kommunen til å foreta en brukerundersøkelse om opplevelsen av PPTs tilbud.
• Be kommunen sikre at læremateriell skal være klart til skolestart, også for barn som trenger alternative lærebøker.

Være en pådriver for samhandling og koordinering

Rådet kan:

• Kontakte organisasjoner av funksjonshemmede for å finne ut hvordan tjenestetilbudet for elever med behov for sammensatte tjenester blir ivaretatt i kommunen. Er det mangel på tjenester, mangel på koordinering eller begge deler? Er kompetansen tilstrekkelig? Rådet kan samle innspill og ta opp dette som sak i det kommunale rådet.
• Stille spørsmål om hvordan kommunen arbeider med individuell plan, kommunal koordinator og barnekoordinator. Hvordan er samarbeidet rundt elever med funksjonsnedsettelse?
• Stille spørsmål om hvilke avtaler som finnes mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten
• Etterspørre samarbeidet mellom skolen og helsetjenesten, som HABU, BUP og andre spesialisthelsetjenester, for å bidra til god kommunikasjon når eleven er under utredning, rehabilitering, er innlagt på sykehus eller har lange sykefravær.
• Bidra til at elever som trenger det får nødvendig helseoppfølging i skolen (fysioterapi, hjelp til å ta medisiner mv).

Sette skolemiljøet på dagsorden

Opplæringslovens kapittel 12 fastslår at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Rådet kan etterspørre hvordan kommunen jobber for gode skolemiljø.

Rådet kan:

• Sette søkelys på arbeid mot mobbing og hatefulle ytringer i skolen rettet mot elever med funksjonsnedsettelse og kronisk syke. Hva sier kartlegginger rundt mobbing? Etterspør hvordan kommunen ivaretar aktivitetsplikten imot mobbing på den enkelte skole.
• Etterspør hvordan elever som ikke kommer på skolen pga ufrivillig skolefravær/skoleangst følges opp (dette skyldes ofte mistrivsel/mobbing/følelse av utenforskap).
• Skaffe innsikt i hvordan skolehelsetjenesten fungerer i kommunen, og bidra til at kapasiteten er i tråd med behovet.
• Bidra til at elever som trenger det får oppfylt retten til nødvendig assistanse i skolen, at ulike assistanseordninger rundt barnet også kan brukes i skoletida.
• Etterspørre gode rutiner for elevmedvirkning, der elever med funksjonsnedsettelse er inkludert.
• Ta kontakt med ungdomspolitikere og ungdomsrådet i kommunen for å skaffe kunnskap om situasjonen slik de ser det. Da kan også rådet for funksjonshemmede gi innspill som kan bevisstgjøre om diskriminering som skjer overfor funksjonshemmede og tiltak som fremmer likestilling og deltakelse.

Bidra til god kompetanse om likestilling og deltakelse for elever med funksjonsnedsettelse i kommunen og i skolen

Rådet kan:

• Bidra til at skolene setter lærernes kompetanse om funksjonshemmede elevers likestilling og inkludering på dagsorden.
• Be kommunen sikre at skolen og lærere kjenner til aktører, verktøy og tiltak som kan trekkes inn og iverksettes for elever med ulike tilretteleggingsbehov.
• Rådet kan ta initiativ til skolebesøk, der rådet kan dele sin kunnskap. For eksempel se på universell utforming av skolen, tilretteleggingsmuligheter, snakke med lærerne om hvordan de jobber med tilrettelegging og inkludering.
• Be kommunen å fremme inkluderende arbeidsmiljø i skolene i kommunen, for eksempel be kommunen oppfordre søkere med funksjonsnedsettelse til å søke på stillinger i skolen.

Viktig om –forberedende opplæring for voksne (FOV)

Voksne har rett til forberedende opplæring hvis de har behov for opplæring i fag eller i de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter og oppfyller vilkårene i opplæringsloven.

Hvis den voksne har særlig behov for å kunne utvikle eller holde ved like grunnleggende ferdigheter, og fyller vilkårene for opplæring etter opplæringsloven § 18-2, har vedkommende rett til individuell tilrettelegging (opplæringsloven § 19-6). I paragraf 19-6 menes grunnleggende ferdigheter også andre grunnleggende ferdigheter som for eksempel aktiviteter i dagliglivet (ADL-trening)

For rådet er det viktig at et godt tilbud om forberedende opplæring for voksne kommer fram til de innbyggerne med funksjonsnedsettelse som har rett til og behov for slik opplæring.

Det kan være mange grunner til at voksne trenger forberedende opplæring. Noen har ikke fått tilfredsstillende opplæring da de vokste opp, noen trenger ny opplæring på grunn av sykdom eller skade og noen trenger bedre grunnleggende ferdigheter for å kunne utdanne seg eller få jobb. For noen kan det være behov for opplæring og vedlikehold for eksempel av daglige gjøremål.

Behovet for voksenopplæring kan derfor være aktuelt for personer med funksjonsnedsettelse. Slik opplæring kan være behov for som et ledd i rehabilitering, for eksempel etter hjerneslag eller synstap. Behovet kan også være på bakgrunn av varige og/eller medfødte funksjonsnedsettelser.

En utdypning av denne rettigheten finnes på Utdanningsdirektoratets nettsider: Voksnes deltakeres rett til forberedende opplæring i grunnleggende ferdigheter

Tips til arbeid med forberedende opplæring for voksne

• Rådet kan be om informasjon om hvordan kommunen jobber med opplæring for voksne.
• Bidra til at kommunen gir god veiledning om tilbudet. Rådet kan etterspørre:
  • Hvordan veiledes det om tilbudet?
  • Hvordan sikrer kommunen at de som har rett til og behov for forberedende opplæring får slik opplæring?
  • Hvordan sikrer kommunen at de som har rett til individuelt tilrettelagt opplæring for voksne får slik tilrettelegging?
  • Hvordan gjennomfører kommunen forberedende opplæring for voksne?
• Ha kontakt med organisasjoner av funksjonshemmede for innspill til hvordan tilbudet om forberedende opplæring for voksne fungerer i kommunen.
• På bakgrunn av informasjon rådet innhenter, gi innspill til forbedringen når det gjelder informasjon om tilbudet som gis i kommunen

Viktig om boligpolitikk

Langsiktig arbeid med kommunale planer om bolig

For rådet er det viktig å engasjere seg i at også innbyggere med funksjonsnedsettelse skal kunne bo trygt i egen bolig, i en boform som de selv ønsker.

Mange innbyggere med funksjonsnedsettelse er på boligmarkedet som andre, men kan ha behov for tilgjengelige eller universelt utformede boliger, noe det er mangel på. Et godt planarbeid for boligutviklingen i kommunen må ivareta god tilgjengelighet både i bolig og uteområder. God planlegging og utforming vil gi flere mennesker mulighet til å leve livet sitt på en selvstendig måte, og bo hjemme lenger.

Tilgjengelige og tilpassede boliger

Det er viktig at kommunen har tilstrekkelig med tilgjengelige boliger, og at innbyggere som har behov for tilpasning av bolig får tilstrekkelig og rett bistand.

Oversikt over boliger med tilfredsstillende tilgjengelighetsstandard er sentralt for å kunne planlegge å øke antallet.

Boligtilpasningstilskuddet er rettet mot dem som trenger tilskudd til å kjøpe eller bygge om en bolig på grunn av funksjonsnedsettelse. Men den kan være vanskelig å få tilgang til. Det er dessverre ikke lenger mulig å søke om tilskudd til heis (heistilskuddet), denne tilskuddsordningen er avviklet fra 2023.

Gode bomiljø som bidrar til trivsel, deltakelse og selvstendige liv

Det er viktig at også personer med funksjonsnedsettelse kan bo i en boform som er ønskelig for vedkommende. For å få til dette, er det viktig at de som trenger bistand til bolig medvirker i planene og kommer med egne ønsker. I CRPD artikkel 19 uttrykkes det tydelig: «Funksjonshemmede har samme rett som andre til å leve et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet. For å realisere dette skal staten sikre at funksjonshemmede har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform». Det er viktig at rådet kjenner denne artikkelen og bruker den opp mot kommunen.

Kommunene er forpliktet til å oppfylle CRPD, og dermed til å oppfylle den enkeltes rett til å velge hvor de vil bo, og med hvem. For å sikre dette, er det viktig med medvirkning av de som trenger bistand til å etablere seg. Det har vært en tendens til å bygge stadig større bofellesskap for innbyggere med utviklingshemming, som har hatt institusjonslignende forhold. Skal det etableres bofellesskap, bør det settes et tak på seks samlokaliserte enheter som inngår i Husbankens retningslinjer for tildeling av lån til kommunene. I de tilfeller hvor utviklingshemmede selv eller deres representanter tar initiativ til boligprosjektet må man ha frihet til å bestemme rammene for prosjektet.

Varig og økonomisk trygg bosituasjon – der flere klarer å eie egen bolig

Personer med funksjonsnedsettelser som lever på lave trygdeytelser og inntekter, kan trenge bistand for å sikre en varig og økonomisk trygg bosituasjon.

Det er et mål at flere personer med funksjonsnedsettelse kan klare å eie egen bolig. vektlegges spesielt jobbing for at flere utviklingshemmede skal kunne eie sin egen bolig.

Midlertidig bolig, og boliger til vanskeligstilte

Kommunene har plikt til å skaffe midlertidig botilbud til dem som er akutt bostedsløse. Dette følger av sosialtjenesteloven § 27.

Bestemmelsen gir rettskrav på midlertidig botilbud når en person eller en familie er i en akutt nødsituasjon. Det stilles ikke store kvalitetskrav til boliger beregnet på slike nødssituasjoner, men boligen må i alle fall holde en forsvarlig standard. Om slike midlertidige boligløsninger blir langvarige, vil det skape utfordringer for personer med funksjonsnedsettelse.

Tips om arbeidet med boligpolitikk

Langsiktig arbeid med kommunale planer om bolig

• Rådet kan be om oversikt over situasjonen i kommunen når det gjelder boligpolitikken, herunder boligsosialt arbeid. Blant annet:
  • Hvilke tiltak har kommunen når det gjelder forebygging av boligsosiale utfordringer, blant annet å fremme flere tilgjengelige boliger? 
  • Hvilke spesielle utfordringer har kommunen på området?
  • Hvordan sikrer kommunen kompetanse og rutiner for ågi individuell bistand?
  • Hvordan sikrer kommunen god informasjon om tiltak og ordninger som innbyggere kan søke på?
  • Hvordan samarbeider kommunen internt på tvers av sektorer og med andre aktører i det boligsosiale arbeidet?

Inviter gjerne politisk ledelse, administrasjon med ansvar for bolig og kommunalt NAV for å få innsikt i utfordringene.

• Det er viktig å holde kontakten med funksjonshemmedes organisasjoner for å få innsikt i viktige overordnede problemstillinger for innbyggere med funksjonsnedsettelse i kommunen.
• Rådet kan gi innspill til kommunale planer som inneholder bolig og boligsosialt arbeid når det gjelder å øke andelen tilgjengelige boliger der flere kan bo hjemme lenger, at det planlegges langsiktig for å forebygge boligsosiale utfordringer og at det bygges god kompetanse og gode rutiner for individuelt tilpasset bistand i boligspørsmål. Hvis kommunen har spesielle utfordringer, finn ut hvilke konsekvenser dette har for personer med funksjonsnedsettelse.

Om kommunen ikke allerede har det, kan rådet anbefale kommunen til å utvikle og vedta en overordnet boligsosial plan hvor innbyggere med funksjonsnedsettelse inngår som en av målgruppene.

Gode bomiljø som bidrar til trivsel, deltakelse og selvstendige liv

Rådet kan:

• Jobbe målrettet for at kommunen følger opp CRPD i sitt boligsosiale arbeid.
• Be kommunen følge opp kartleggingen som henvises til i nasjonal strategi: «For at personer med utviklingshemming skal kunne velge hvor og hvordan de vil bo, er det avgjørende med mer kunnskap om hvordan de bor i dag, hvordan de ønsker å bo, og hvordan statens og kommunenes virkemidler treffer denne gruppen.»
• Be kommunen om at innbyggere med utviklingshemming over 18 år får bistand til å flytte «hjemmefra» og inn i egen bolig, som ikke er i en institusjon eller institusjonslignede boform.
• Arbeide langsiktig med planer som kan knyttes til utbyggingsplaner og andre relevante boligpolitiske vedtak, for å sikre gode boliger for alle integrert i et ordinært bomiljø.
  • Rådet kan være med å sikre at brukerne av tjenestene på boligområdet har innflytelse på egen bosituasjon.
  • Rådet kan jobbe at kommunen bygger opp et system/metodikk for utviklingshemmedes med behov for beslutningsstøtte med egne retningslinjer når de skal flytte i egen bolig.

Varig og økonomisk trygg bosituasjon – der flere klarer å eie egen bolig

Rådet kan:

• Be kommunen satse på boligsosiale virkemidler som kan sikre at flere kan eie egen bolig ved hjelp av startlån, og eventuelt i kombinasjon med bostøtte og andre støtteordninger.
• Følge med på at kommunen jobber målrettet for å bidra til å skaffe egnede boligløsninger som ikke er midlertidige.
• Sikre at økonomiske støtteordninger og virkemidler rundt bolig blir gjort godt kjent, gjennom nettside med kontaktinformasjon, at veiledningen for den enkelte innbygger er lett å finne og lett forståelig. 
• Be kommunen oppfylle nasjonal strategi om at den skal: «Hjelpe flere med utviklingshemming fra leie til eie» (s.12). 
• Utfordre kommunen til å skaffe seg kompetanse på og være aktiv med å etablere ulike «boligkjøp-modeller», slik at innbyggere med funksjonsnedsettelse med behov for bistand kan eie egen bolig. For eksempel:
  • At kommunen bygger, eller samarbeide med private utbyggere som kan bygge«lavinnskuddsboliger» til vanskeligstilte grupper med varig lav kjøpekraft.
  • At kommunen til selv etablerer eller at private etablerer «leie til eie»- boligkonseptmed boutgifter som kan håndteres av innbyggere med varig lav - men stabil inntekt.
• Rådet kan be kommunen samarbeide godt mellom bolig, sosialtjenesten (NAV) og andre sektorer og tjenester i kommunen som kan sikre en varig og økonomisk trygg bosituasjon.

Tilgjengelig og tilpassede boliger

Rådet kan

• Be om oversikt over tilgjengelige boliger, i forhold til behovet blant innbyggerne som søker bistand om dette og be kommunen å øke at antallet tilgjengelige boliger i kommunen. Her kan eventuelt verktøyet KOBO være et godt hjelpemiddel for kommunen 
• Be om årlig oppdatert oversikt over hvor mye kommunen budsjetterer til boligtilpasningstilskuddet, hvor mange søkere det er og hvor mye de bevilger til søkere med tilpasningsbehov, samt om noen, evt. hvor mange innbyggere som får avslag. Hvis ikke nok midler er avsatt, be om at kommunen prioriterer tilskuddet og setter av tilstrekkelig budsjettmidler, slik at personer som har behov for tilrettelegging av bolig, kan søke om tilskudd til tilpasning.
• Be kommunen sørge for at støtteordninger for tilpasning av boliger blir godt kjent for innbyggere med funksjonsnedsettelse i kommunen.
• Påvirke kommunen til å gå utover lov og forskrifters minimumskrav til UU i boliger og uteområder, som må følges ved planlegging, prosjektering og utførelse av byggverk og uteområder.

Norges Handikapforbund har laget et hefte om Tilgjengelige bygg og uteområder. Her er mye forklart både om kravene til tilgjengelighet, og hva Norges Handikapforbundet sine kvalitetskrav og illustrasjoner av gode løsninger.

Det kan være nyttig å vite at det finnes nasjonale standarder for universell utforming av henholdsvis bygg og bolig: NS11001-1 og 11001-2. 

Viktig om fritid og sosiale aktiviteter

viser at personer med funksjonsnedsettelse i mindre grad enn andre deltar i sosiale sammenhenger, på kulturelle arrangementer, i friluftsliv og i idrett. Flere er inaktive sammenlignet med øvrige befolkning.

Helsemessige utfordringer kan i seg selv være til hinder for aktivitet, men dårlig tilgjengelighet og mangel på transport, assistanse og hjelpemidler hindrer også deltakelse på lik linje for personer med funksjonsnedsettelse. Mange barn og unge opplever å ikke få velge eller delta på aktiviteter på grunn av fordommer og manglende kunnskap om tilrettelegging hos arrangører.

Det er derfor viktig å jobbe for at innbyggere med funksjonsnedsettelse gis mulighet til en aktiv fritid med meningsfulle fritids- kultur- og fritidsaktiviteter på lik linje med andre.

Tilgjengelighet og tilstrekkelig assistanse samt at kommunen har ordning med er viktig.

Tilgjengelige lokaler og utearealer er sentralt, men også tilrettelegging av fritids- og kulturinnhold gjennom bruk av teknologi, assistanse, og skrive-, syns- og tegnspråktolking. Det er viktig med kunnskap og bevissthet rundt tilrettelegging for innbyggere med funksjonsnedsettelse.

En velfungerende ledsagerordning er svært viktig for personer med behov for assistanse. Det er store kommunale forskjeller i utstedelse og praktisering av ledsagerbevis, og ikke alle fritids- og kulturarrangører i kommunal og fylkeskommunal regi tilbyr ordningen. Bufdir jobber med en løsning for elektronisk ledsagerbevis.

Innbyggerne i kommunen trenger inkluderende fritidsaktiviteter og sosiale arenaer som

• er universelt utformet/tilgjengelig for alle
• er tilrettelagt den enkeltes ønsker og behov
• har en ledelse som er kreativ og løsningsorientert slik at alle kan delta
• gir alle en mestringsfølelse de nyter godt av ellers i livet

Tips til arbeid med fritid og sosiale aktiviteter

Rådet kan:

• Jobbe for at funksjonshemmede og kronisk syke i alle aldersgrupper får mulighet til en aktiv fritid med meningsfulle fritids-, kultur- og idrettsaktiviteter
• Jobbe for økt satsing på universell utforming/tilgjengelighet på alle fritidsarenaer
• Initiere at det stilles krav om god tilgjengelighet i forbindelse med skjenke- og serveringsbevillinger
• Jobbe for å sikre gratis ledsager ved alle typer fritids- og kulturtilbud i kommunal og fylkeskommunal regi
• Jobbe for at Brukerstyrt personlig assistanse - BPA kan benyttes til fritidsaktiviteter
• Rådet kan også bidra til fokus om ulike tilretteleggingsbehov på ulike arenaer, eksempelvis behov for punktskrift på restaurantmenyer.til arbeid med

Viktig om familier med funksjonshemmede barn

Familiene må få den hjelpen de trenger

Foreldre til barn med alvorlig funksjonsnedsettelse og sykdom er en gruppe pårørende med store omsorgsoppgaver. De strekker seg langt for å gi barnet et godt liv.

Svikter det i støtteapparatet, for eksempel i avlastningstilbudet, sliter de seg ut, uansett hvor mye innsatsvilje og ressurser de har. Mange foreldre til funksjonshemmede barn opplever det som mer slitsomt å kjempe for å få nødvendig hjelp enn å ha ansvaret for barnet.

Innsatsen fra pårørende er svært viktig og må ivaretas på en måte som skaper sikkerhet for den enkelte familie.

Kommunen kan bidra med tjenester, men kan ikke erstatte den personlige omsorgen og tryggheten som gis av en som står barnet nær og bryr seg. Pårørendes innsats er også viktig for samfunnet.

Foreldre kan oppleve at de må lete seg fram i systemene, skaffe seg den informasjonen de trenger og bruke mye tid og krefter på søknader og å anke på avslag. Det er viktig at familier med stort omsorgsansvar for barn med funksjonsnedsettelse og alvorlig sykdom får de tjenestene og den hjelpen de trenger for å ta vare på barna sine.

Det er viktig at kommunen tar kontakt så tidlig som mulig og tilby informasjon, veiledning og opplæring til foreldre som har fått et barn med funksjonsnedsettelse eller alvorlig sykdom.

Barnekoordinator, individuell plan 

Barnekoordinator er en ny rettighet fra 1. august 2022, og rådene kan følge med på hvordan ordningen er innført.

Samordning og samarbeid

Det er viktig at kommunen sørger for å sikre godt samarbeid mellom ulike instanser og sektorer, og hjelper familien å planlegge for overganger – mellom barnehage, skoletrinn og over i bolig og jobb/dagtilbud.

Tips til arbeid for bedre støtte til familier med funksjonshemmede og alvorlig syke barn 

• Få oversikt over situasjonen for familier med funksjonshemmede og alvorlig syke barn ved å ta kontakt med lokale bruker-, pasient- og pårørendeorganisasjoner og etterspørre informasjon fra kommunen.
• Gi råd til kommunen om å få på plass systematisk oppfølging av familiene: Med oppsøkende virksomhet, informasjon om rettigheter og tilbud, få oversikt over behovet, gi tilbud ut fra behov samt tilby koordinator og Individuell plan.
• Etterspørre informasjon om hvordan barnekoordinator er innført. Er nye barnekoordinator(er) ansatt? Hvor mange familier har søkt om dette? Hvor mange har fått innvilget søknaden og hvor mange har fått avslag? Hvorfor får de avslag?
• Når det gjelder individuell plan kan rådet etterspørre om dette gode verktøyet brukes og ikke minst om planene følges opp.

Viktig om helse- og omsorgstjenester

Mange og grunnleggende tjenester

I snitt er nær 40% av kommunenes utgifter knyttet til helse- og omsorgstjenestene.

Dette betyr at det vil være mange aktuelle saker som behandles i kommunen på dette området, og kommunen vil ha nytte av gode råd.

Det som fungerer og ikke fungerer i kommunen når det gjelder helse- og omsorgstjenester er viktig å følge med på, slik at rådet kan gi innspill som kan bidra til utvikling og bedring.

Vi har satt opp i fire områder organisasjonene erfarer som viktige for innbyggere med funksjonsnedsettelse: 

• Forebyggende og helsefremmende – folkehelsearbeid
• Koordinering, helhet og samarbeid
• Helsetjenester
• Omsorgstjenester

Ikke alle kommuner har alle tjenestene som listes opp her, men noen er kommunene pliktig til å gi (se punkt om kommunens ansvar i faktaboksen under).

Forebyggende og helsefremmende arbeid - folkehelsearbeid

Kommunene har ulike tjenester for å forebygge sykdom og fremme god helse.

Helsestasjoner for barn 0-5 år er gratis tilbud for barn og foreldre i kommunen. Skolehelsetjenesten er gratis tilbud til alle elever på barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole. Alle kommuner skal også ha et gratis helsestasjonstilbud til ungdom opp til 20 år uavhengig om de går på skole.

Innbyggere med sykdom eller økt risiko for sykdom kan trenge støtte til å endre levevaner og mestre helseutfordringer. Noen har fått en sykdom og trenger informasjon og hjelp til å mestre en ny livssituasjon.

Frisklivssentraler og lærings- og mestringstilbud kan være viktige tilbud for innbyggere med funksjonsnedsettelse. Rådet kan finne ut hva som finnes i sin kommune av slike tilbud, og samle informasjon fra organisasjonene om hva som fungerer godt og hva som mangler.

Unge med funksjonsnedsettelse erfarer ofte at deres seksualitet er et ikke-tema, og at helsepersonell og pedagoger ikke tør å snakke om seksualitet. Det er derfor viktig med bevissthet på unge med funksjonsnedsettelse sin seksuelle helse blir ivaretatt på lik linje med annen ungdom.

Mange kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser rammer kvinner i større grad eller på andre måter enn hos menn på grunn av biologi. Bevissthet rundt kvinnehelse i forebygging og helsefremmende arbeid er viktig. Tall fra 2019 viser stor forskjell på gjennomsnitt antall timer BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) for menn (45,9 timer) og kvinner (34,4 timer).

Kommunale råd kan følge med på hvordan det forebyggende arbeidet er i kommunen, og ha kontakt med organisasjoner som kan gi innspill på hva som fungerer godt og hva som mangler.

Koordinering, helhet og samarbeid

Det er nødvendig å koordinere tjenestene for å sikre at de er helhetlige og ikke opptrer fragmentert. Pasienter og tjenestemottakere skal oppleve en mest mulig sammenhengende tjeneste uten unødig opphold.

Personer med varige funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer som trenger samordnede tjenester, kan får store ekstrabelastninger hvis ikke koordinering, helhet og samarbeid blir ivaretatt.

Det er viktig at spesialisthelsetjenesten og kommunene samarbeider godt. Derfor etableres det nå helsefellesskap, som blant andre grupper skal sikre samarbeid om barn og unge, og mennesker med flere kroniske sykdommer. Det skal være brukermedvirkning i Helsefellesskapene, og da er det viktig at disse også er fra kommune-siden, ikke bare fra spesialisthelsetjenesten.

Gode pasientforløp er også en satsing som skal gi gode planer for oppfølging fra helse- og omsorgstjenesten i kommunen etter sykehusopphold, og bedre koordinering mellom ulike instanser som skal samarbeide om brukere. Felles kommunal journal(FKJ) er også en løsning for at helsepersonell i den kommunale helse og omsorgstjenesten skal ha tilgang til oppdaterte pasientopplysninger og at pasientene får tilgang til egne opplysninger. En strategi for dette skal være ferdig i juni 2023.

Personer som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan. En har også rett til å få en egen koordinator som leder planarbeidet.

Formålet med individuell plan og koordinator er å sikre at pasient og bruker får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, sikre pasient og brukers medvirkning og innflytelse, styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og pasient og bruker og eventuelt pårørende og styrke samhandlingen mellom tjenesteyterne på tvers av fag, nivåer og sektorer. Les gjerne mer på kapittel 6.10 Familier med funksjonshemmede barn.

Helsetjenester

Kommunehelsetjenesten omfatter mange yrkesgrupper og tjenester.

Fastlegen er primærkontakten med øvrig helsetjenesten, og kan være spesielt viktig for innbyggere med funksjonsnedsettelse og kroniske sykdommer. God nok dekning av andre tjenester vil også være sentralt for våre grupper, ikke minst fysioterapi, ergoterapi og logopedtjenester.

Det er også innenfor rådet for personer med funksjonsnedsettelse sitt område å følge med på hvilken psykisk helsehjelp kommunen tilbyr. Her har også fastlegen en sentral rolle, ikke minst for å henvise til tilbudet i kommunen eller henvise til psykolog.

Somatisk sykdom påvirker psykisk helse, og motsatt. Derfor er det viktig at tjenestene må jobbe tverrfaglig og på tvers av sektorer og se hele mennesket. Les her gjerne FFO-rapporten koble kropp og sinn. 

For innbyggere med funksjonsnedsettelse er også habilitering og rehabilitering sentralt. Målet er å kunne leve et mest mulig selvstendig liv utfra egne forutsetninger og ønsker. Her har kommunen det helhetlige ansvaret for oppfølging.

Habilitering er først og fremst rettet mot personer med tidlig ervervede og medfødte funksjonshemminger 0-18 år. Voksenhabilitering - gir tverrfaglige spesialisthelsetjenester til personer over 18 år med medfødte eller tidlige utviklede funksjonsnedsettelser, som hjerneskader og utviklingsforstyrrelser, syndromer med kognitiv svikt, utviklingshemning eller autisme.

Rehabilitering er en viktig oppgave for kommunene. Dessverre har evalueringer vist at mange kommuner ikke klarer å levere gode rehabiliteringstjenester. Årsakene er sammensatte, men manglende kunnskap om kapasitet og behov, manglende avklaring av ansvarsforhold mellom primær og spesialisthelsetjenesten og svikt i koordinering av tjenesten er systematiske svakheter på området.

Kommunene har ansvar for finansiering og anskaffelse av enklere hjelpemidler ved kortvarig behov. Uavhengig av varigheten av behovet har kommunen ansvar for å avdekke og utrede behovet for alle type hjelpemidler, utprøving, bistand i søknadsprosess, tilpassing og enklere montering, opplæring i bruken av hjelpemiddelet, noe service og reparasjon. Ofte er det lange ventelister på å få hjelp hos ergoterapeut.

Velferdsteknologi er en fellesbetegnelse på tekniske installasjoner og løsninger som kan bedre den enkeltes evne til å klare seg selv i egen bolig, og bidra til å sikre livskvalitet og verdighet for brukeren. Dette kan være effektivt, men teknologi kan også skape utrygge situasjoner for personer som trenger mennesker eller ikke har forutsetning for å benytte teknologien.

Omsorgstjenester

Personlig assistanse og praktisk bistand kan være hjelp til egenomsorg og personlig stell. Det kan også være hjelp til praktiske gjøremål i hjemmet som innkjøp av varer, matlaging, vask av klær, rengjøring med mer. Formålet er å bidra til å gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen i dagliglivet. Tjenesten også innebære opplæring i dagliglivets praktiske gjøremål, for eksempel hvis en har vært utsatt for en hjerneskade eller slag.

Det er viktig at kommune foretar individuelle vurderinger når folk søker om personlig assistanse og praktisk bistand. Vi ser for eksempel at enkelte kommuner lager faste retningslinjer for hvor mange timer hjemmehjelp man kan få i uken. Det kan de i utgangspunktet ikke gjøre, hver sak må bero på en individuell vurdering. Det samme gjelder hvilke oppgaver man skal få inn under praktisk bistand. Det hender at enkelte kommuner forsøker å innsnevre hva en kan få praktisk bistand til.

Brukerstyrt personlig assistanse, BPA (Organiseringen av de samlede tjenestene som BPA)

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er for den som har en funksjonsnedsettelse og er avhengig av personlig assistanse. Dette er et viktig likestillingsverktøy for mange, så vi går litt nærmere inn på beskrivelsen av BPA her:

BPA er en tjeneste for de som har et relativt langvarig hjelpebehov. BPA omfatter assistanse til, og opplæring i, alle dagliglivets gjøremål, som for eksempel personlig og praktisk bistand, eller bistand til sosiale aktiviteter.

Målsettingen med BPA er at den som har assistansebehov skal få frihet til å leve et så selvstendig liv som mulig, og ha frihet til å styre tjenesten og hverdagen selv.

Tidligere ble tjenesten omtalt som en alternativ måte å organisere praktisk bistand på. Nå blir BPA sett på som et verktøy for likestilling og samfunnsdeltagelse.

Man søker kommunen om et visst timeantall med BPA. Det sentrale i ordningen med BPA er at det er vedkommende selv som bestemmer hvem som skal være assistent, hva assistenten skal gjøre, hvor assistenten skal jobbe og når assistenten skal jobbe. Man påtar seg et ansvar for å styre egen ordning.

BPA skal også kunne gis til personer som ikke kan ivareta brukerstyringen selv, for eksempel til personer med utviklingshemming og til familier med barn med nedsatt funksjonsevne. Da er det andre som kjenner personen godt som påtar seg å ivareta brukerstyringen.

Kommunen er forpliktet til å tilby BPA, og personer med et assistansebehov over 25/32 timer per uke har rett til å kreve tjenestene organisert som BPA. Men også for personer med et behov på mindre enn 25/32 timer per uke kan det være mest hensiktsmessig å få tjenestene organisert som BPA. De skal fortsatt kunne få det hvis det er mest hensiktsmessig.

Det er store variasjoner hvordan kommunene faktisk praktiserer dette. Kommunene bestemmer selv hvordan organiseringen av BPA skal være. De kan velge å organisere og levere tjenesten selv, eller de kan kjøpe tjenesten fra en privat leverandør.

Valgfrihet for den enkelte er viktig for å kunne få en løsning som passer den enkelte.

Mange kommuner velger å utlyse tjenestekonsesjon for BPA. Ved tjenestekonsesjon forhåndsgodkjenner kommunen de leverandørene som oppfyller kravene i en konsesjonsutlysning. Det er deretter opp til arbeidsleder å velge hvilken leverandør vedkommende ønsker via fritt brukervalg.

Det har vist seg at en del kommuner i sin konsesjonsutlysning beskriver en tjeneste som i realiteten ikke er BPA. Det legges føringer som ikke er i tråd med intensjonene i en BPA-ordning. Det kan føre til at seriøse firmaer ikke kan inngå avtale da de ikke kan akseptere at det de skal levere i realiteten er noe annet enn BPA. Det kan også føre til dårligere tjenester fra de som velger å inngå avtale.

Støtte og avlastning til pårørende med store omsorgsoppgaver

Andre viktige omsorgstjenester er pårørendestøtte, opplæring og veiledning. Se nærmere på det under temaområdet Foreldre med funksjonshemmede barn.

Kommuner skal også tilby avlastningstiltak til pårørende og andre med særlig tyngende omsorgsoppgaver. Avlastningen skal samtidig sikre omsorgsmottakeren nødvendige og forsvarlige tjenester.

Omsorgsstønad er stønad til privatpersoner, f.eks. ektefelle eller andre pårørende, som tar seg av særlig tyngende omsorgsarbeid på privat basis.

Kommunen har en plikt til å tilby omsorgsstønad, men ordningen er ikke rettighetsfestet. Kommunen skal legge vekt på hvor tyngende omsorgsarbeidet er, hva slags type oppgaver det gjelder og om omsorg fra omsorgsyter er det beste for den som trenger hjelp.

Men kommuneøkonomien kan også tas inn i vurderingen, og dette blir ofte avgjørende. Det gis generelt få timer med lav timebetaling, og mottager av omsorgsstønad har ikke samme rettigheter som andre lønnsmottagere rundt forhold som ferie, feriepenger, sykepenger, arbeidsmiljø, arbeidstidsbestemmelser, permisjon, ansettelse og oppsigelse. 

Tips til rådets arbeid med helse- og omsorgstjenestene

Overordnet og generelt om helse- og omsorgstjenestene

Det vil kunne være ulike områder som er aktuelt å prioritere i ulike kommuner.

Rådet kan:

• Be om å få framlagt de kommunale planene som omfatter kommunenes helse og omsorgstjenester, slik at rådet kan gi innspill til planene i god tid før de besluttes.
• Søke å finne hvordan tjenestene fungerer, og hvor utfordringene ligger. Her er eksempel på spørsmål som kan stilles til ulike tjenester:
  • Har vi noen tjenester som er lite kjent for målgruppen?
  • Er det noen tjenester som er knapphet på og/eller har lange ventelister?
  • Er det tjenester der det gis ofte/mange avslag?
  • Er lokalene, informasjonsmateriell og gjennomføringen av tjenestene universelt utformede/tilgjengelige og tilrettelagt for ulike funksjonsnedsettelser?
  • Er det godt samarbeid mellom de kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenesten?
  • Er det godt samarbeid mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og de andre tjenestene i kommunen som barnehage, skole, PPT, NAV, barne-/familievern?
  • Har kommunen plan for å dekke behovene bedre, hva må til budsjettmessig?

Forebyggende og helsefremmende arbeid – folkehelsearbeid

Rådet kan:

• Etterspørre informasjon om tilbud på frisklivssentral eller mestringstilbud i kommunen. Hvilke diagnosegrupper er dekket og finnes det mestringskurs som er uavhengig av diagnose? Ser kommunen potensiale for et større tilbud? Her kan kontakt med evt. frisklivssentral og organisasjonene i kommunen være gode informasjonskilder. 
• Etterspørre kvalitet og omfang for helsestasjonene og skolehelsetjenesten. Har helsepersonell som jobber i disse tjenestene nok kunnskap om barn og unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom slik at de kan være gode samtalepartnere? Vi vet for eksempel at unge med funksjonsnedsettelser kan oppleve utenforskap, mobbing, ha behov for tilrettelegging i skolehverdagen eller ha bekymringer for videre studier og muligheter i arbeidslivet.
• Løfte temaet seksuell helse og hva kommunen gjør for å tilby god seksualundervisning og veiledning som inkluderer elever uavhengig av funksjonsnedsettelse.
• Etterspørre kompetanse på temaet kvinnehelse i kommunens helsetjenester.

Koordinering og samarbeid

Rådet kan

• Etterspørre tjenestene for personer som trenger sammensatte tjenester.
• Etterspørre hvordan barnekoordinatorordningen fungerer, og følge med at det blir prioritert penger til dette.
• Etterspørre brukermedvirkning i Helsefellesskapene. Er det brukerrepresentanter fra rådne i samarbeidsorganene? Her er det viktig at kommune-siden også er representert, ikke bare brukerrepresentanter fra spesialisthelsetjenesten.
• Etterspørre planene for oppfølging av pasienter som kommer fra spesialisthelsetjenesten som har behov for oppfølging fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
• Etterspørre arbeidet med felles kommunal journal, og følge med på utviklingen i egen kommune.
• Når det gjelder velferdsteknologi, bidra til at velferdsteknologi ikke fører til en mer utrygg situasjon for mennesker som trenger at et menneske kommer hjem til dem, eller som ikke er “digitale” og dermed ikke har forutsetninger for å bruke denne typen teknologi.

Helsetjenestene

Rådet kan:

• Få orientering om fastlegesituasjonen, og eventuelle planer. Hvordan er kapasiteten når det gjelder legetjenester? Gi råd om at personer med størst behov må prioriteres for fastlege.
• Få orientering om status for annet helsepersonellog deres tjenester. Se relevante spørsmål under overordnet om helse- og omsorgstjenestene.
• Sette habiliterings- og rehabiliteringstilbudet på dagsorden. Dekker tilbudet innbyggernes behov for rehabilitering?
• Være med å påvirke at kommunen prioriterer tilstrekkelige ressurser til ergoterapitjenesten.
• Finne ut hvilke tilbud kommunen har når det gjelder psykisk helse

Omsorgstjenestene

Rådet kan:

• Ta opp med kommunen hvis rådene får kunnskap om at det ikke foretas individuell vurdering av omsorgtjenestene, eller at det snevres inn hva man kan få hjelp til.
• BPA – Brukerstyrt personlig assistanse 
  • Anbefale at kommunestyret vedtar også bruk av private leverandører og at det gis fritt brukervalg.
  • Passe på at konsesjonsutlysning for levering av BPA-tjenester i realiteten er BPA og ikke en annen snevrere tjeneste som kalles for BPA.
  • Anbefale at kommunen bruker Standard Norge sin standard om kontraktsbestemmelser for BPA for å skape ryddige og like kontraktsvilkår mellom kommuner og leverandøren av BPA.
• Rådet kan følge med på at kommunen faktisk tilbyr ulike avlastningstiltak. For eksempel er det viktig at det for barn tilbys avlastning ikke bare i bolig, men også i private hjem.

Viktig om samferdsel

Hele reisen

Mobilitet er viktig for å delta i samfunnet, både på skole, i arbeid og fritid. Det er viktig at hele reisekjeden er god, med god sammenheng mellom de ulike transportformene. En reise kan oppleves negativt dersom ett ledd ikke fungerer. Det kan dreie seg om eksempelvis bestilling av reisen, assistansebehov, transportmiddelet eller bygg. Det er viktig å finne ut hvor skoen trykker på tilgjengelighetsområdet og gjøre noe med det. 

Universell utforming

Universell utforming er nødvendig for noen, men til nytte for alle. For eksempel bidrar universell utforming til mer effektiv på- og avstigning. Undersøkelser viser at nesten halvparten av personer med funksjonsnedsettelse opplever transport som en utfordring i sin hverdag. Universelt utformet kollektivtransport er viktig for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse slik at de kan reise og bevege seg fritt i samfunnet.

Universell utforming må følges opp i samferdselsprosjekter i kommunen. Dette kan dreie seg om eksempelvis kommunale holdeplasser, kollektivknutepunkt, samferdselsbygg og kaianlegg.

Universell utforming sikrer likeverdige ombordstigningsløsninger for alle. I de tilfeller der det ikke er universell utforming trengs heis eller rampe for at transportmiddelet skal bli tilgjengelig. Terskelfri adkomst er bra for alle, men nødvendig for rullestolbrukere. God skilting, god lyssetting, og god informasjon er eksempel på tiltak som er viktig for alle, men særlig for personer med sensoriske utfordringer (syn og hørsel) og personer med kognitive utfordringer (f.eks. utviklingshemming, demenstilstander som er avhengig av løsninger som er enkle å forstå.) I tillegg kommer underlag som er hensiktsmessig ved rullestolbruk, ledelinjer for blinde, lyd i tillegg til lys ved lysregulering mv. Dette må ivaretas i de ulike prosjektene. Spesiell oppmerksomhet på gode løsninger rundt skolebarn med funksjonsnedsettelse.

Holdninger

Holdninger hos ansatte kan være et område som krever oppfølging. Det er viktig at blant annet sjåfører er våkne for at passasjerer har ulike utfordringer.

Det har vært situasjoner der f.eks. rullestolbrukere har blitt ignorert og blitt stående igjen på bussholdeplass.

FFO nasjonalt har et prosjekt som gjennom filmer synliggjør hvordan god assistanse skal utøves. Dette kan være nyttig verktøy som forebygging eller dersom uheldige episoder oppstår. Se filmene om assistansebehov på denne lenken

Yrkessjåfører og kundebehandlere må få god opplæring i de selskapene de er ansatt. Taxisjåfører må få god opplæring slik at for eksempel blinde ikke blir avvist på grunn av at de har med sin førerhund.

Ved uforutsette hendelser er det viktig at personer med funksjonsnedsettelse får god informasjon og eventuell assistanse.

Parkering

Parkeringsforskriften (kapittel 10) viser viktige elementer kommunen må sikre: Denne omhandler reservering av plasser, tilstrekkelig antall plasser, størrelse, utforming, plassering av plasser samt tidsavgrensning. Det er viktig at ikke HC-plasser benyttes til andre formål, som juletresalg, snødeponi eller annen oppbevaring. Håndheving av ulovlig bruk av HC-plasser må følges opp. 

Selv om det er god tilgang til parkeringsplasser i kommunen, er det viktig å avsette tilstrekkelig antall HC-plasser. Dette er for å sikre både at personer med funksjonsnedsettelse kan parkere nær inngang og at parkeringsplassene er tilstrekkelig store.

Det er også viktig at kommunen har god praksis når det gjelder å gi parkeringstillatelse (lenke til forskrift), slik at forflytningshemmede sikres et tilgjengelig parkeringstilbud. Norges Handikapforbund har en nyttig temaside med temaet parkering på denne lenken 

Ladeplasser for el-bil

Mange ladeplaser er ikke tilgjengelige for rullestolbrukere. Kommunen kan her sørge for at alle egne ladeplasser er tilgjengelige, og kan påvirke andre aktører til å sikre tilgjengelighet når det settes opp ladestasjoner. 

Tilrettelagt transport – TT 

En god tildelingspraksis for å få TT-kort er viktig for alle de som trenger det. Det er viktig at tildelingspraksis er i tråd med behovet.

Mange kommuner har ansvar for selve tildelingen på bakgrunn av retningslinjer fra fylkeskommunen. Les gjerne mer om TT-ordningen i kapittel 7.9 Samferdsel for fylkeskommunale råd.

Vedlikehold

Et godt vedlikehold i forbindelse med veier, holdeplasser mv er viktig for alle, men for noen kan dårlig vedlikehold skape større problemer.

Snø og is kan skape vanskelig framkommelighet for alle, men for noen, for eksempel rullestolbrukere kan dårlig snømåking hindre at man i det hele tatt kommer seg til skole, jobb, legebesøk el.

Derfor er et godt vintervedlikehold spesielt viktig for noen innbyggere med funksjonsnedsettelse.

El-sparkesykler og regulering

El-sparkesykler har noen steder utgjort et stort problem for mange med ulike funksjonsnedsettelser. Problemet har vært ulike; For mange el-sparkesykler, stor fart og sparkesykler plassert på fortau og inngangsparti. Dette har hindret spesielt rullestolbrukere og personer med nedsatt syn. Kommunen har mulighet til å gi forskrifter som regulerer bruken med utgangspunkt i Lov om utleie av små elektriske kjøretøy på offentlig grunn

Tips til arbeid med samferdselsområdet

Rådet kan:

• Foreslå som målsetting i kommuneplanene å sikre likestilt tilgang for alle innbyggerne også på samferdselsområdet. Få inn universell utforming i reguleringsplanene ved utforming av gater, veier, knutepunkt og fortau slik at utformingen blir brukbart for alle trafikanter med ulike funksjonsnedsettelser, og slik at utbedringer i etterkant unngås.
• Rådet kan bidra til at det i alle saker som berører samferdsel gjennom hele prosessen blir vektlagt likestilt tilgang for alle innbyggere, også innbyggere med ulike funksjonsnedsettelser. Kanskje har kommunen strategier eller handlingsplaner for universell utforming eller for personer med funksjonsnedsettelse. Da er samferdsel viktig del å ha med. 
• Be om at kommunen skaffer oversikt over status for tilgjengelighet og eventuelle barrierer for personer med funksjonsnedsettelse på transportområdet i kommunen, og at kartlegging skjer i samråd med det kommunale rådet. 
• Anbefal at det lages plan for utbedring. Hva kan løses raskt og mer langsiktig? 
• Be om at det gjennom politiske vedtak setter av midler til å sikre framdrift og resultater for utbedring. 
• Etterspør hvilken kompetanse kommunen har om universell utforming på samferdselsområdet. Rådet kan be om at kommunen prioriterer å skaffe seg kompetanse her, eller sikrer at riktig kompetanse blir trukket inn i saker som gjelder samferdsel.
• Etterspørre om alle som ikke kan benytte kollektivtransport er sikret gode alternative transportløsninger (TT-ordningen). Hvis ikke dette er ivaretatt bør rådet be fylkeskommunen om tiltak for å bedre tilbudet.
• Be om til at kommunen sikrer god medvirkning fra funksjonshemmedes organisasjoner og rådet i ulike samferdselsprosjekter, og at disse sakene forelegges rådet i god tid slik at rådet har mulighet til å påvirke til gode løsninger. 

Det er viktig å huske på at det kommunale rådet ikke selv skal være ekspertise på universell utforming, og skal heller ikke være en «godkjenningsinstans» for løsninger. Rådet skal gi innspill som bevisstgjør, minner på og fremmer funksjonshemmedes interesser.

Det vises også til kapittel 6.2 om universell utforming.

Viktig om fylkesplan og budsjett

Det er et mål å få sentrale tema som gjelder likestilling for personer med funksjonsnedsettelse inn i plandokumentene. Da kan disse bli utgangspunkt for nærmere tiltak i de årlige budsjetter i planperioden.

Fordi grunnlaget for den praktiske politikken i kommunen blir lagt i planarbeidet, er det viktig at funksjonshemmedes perspektiv og synspunkter tas med i de ulike planene. Her kan rådet blant annet vise til FN-konvensjonen CRPD og FNs bærekraftsmål.

Funksjonshemmedes interesser kan strekke seg utover det som fremmes via ordinær saksgang i fylkeskommunen. I enkelte tilfeller ser vi at saker og områder som er viktige for funksjonshemmede, er utenfor fokus i administrasjonen og blant politikerne.

Da er det opp til rådet som skal representere innbyggerne med funksjonsnedsettelse, å sette dette på dagsorden.

Tips om arbeidet med fylkesplan og budsjett

Arbeidet med planstrategien

Det fylkeskommunale rådet for mennesker med funksjonsnedsettelser må sikre at det blir tatt med i prosessen med å utvikle en planstrategi. Dersom rådet har konkrete innspill til store utfordringer for funksjonshemmede innbyggere, bør rådet arbeide for å synliggjøre disse i planstrategien.

Er for eksempel de videregående skolene preget av mangelfull tilrettelegging av fysisk miljø, læremidler og undervisning, kan rådet arbeide for å få nedfelt dette som utfordring i planstrategien.

Involvering regionale planer og budsjett

Dersom rådet vil sette ting på dagsorden, kan skriftlig og muntlig kommunikasjon med kommuneadministrasjonen og/eller politikerne være et nyttig virkemiddel.

Mange saker krever et langsiktig perspektiv. Da må målsetninger og handlinger inn i de regionale planer og budsjetter. For rådet er dette kanskje en av de viktigste strategiene for å påvirke og få gjennomslag.

Er for eksempel de videregående skolene preget av mangelfull tilrettelegging, kan rådet arbeide for å få nedfelt en inkluderende utdanning i de relevante planene, med henvisning til bærekraftsmål fire om inkluderende, rettferdig og god utdanning og artikkel 24 i CRPD.

Kontakt med funksjonshemmedes organisasjoner

I og med at planforslag skal sendes på høring og være offentlig tilgjengelig for alle, har også organisasjoner av funksjonshemmede full anledning til å uttale seg.

Rådet kan da kommunisere med paraplyorganisasjonene for å få innspill som fremmer interessene til innbyggere med funksjonsnedsettelse. Slik kan rådet også understreke og styrke sine innspill i planprosessen.

Arbeidet med fylkesbudsjettet

Å sette seg inn i et budsjett er ofte det første man kommer i kontakt med etter at man er valgt inn i rådet.

Kommuneloven gir ingen oppskrift på hvordan budsjettene skal settes opp, men visse informasjoner er faste og skal med. se forskrift om økonomiplan, årsbudsjett mv.

Inntektene skal spesifiseres etter et fastsatt opplegg. Etter at ulike avsetninger til fond mv. og rente- og avdragsutgifter er budsjettert, overføres restbeløpet til drift. Driftsbudsjettet deles så inn i de ulike avdelinger eller sektorer – alt ettersom fylkeskommunen er organisert.

Vel så viktig som å sette seg inn i tallene er å lese fylkeskommunedirektørens samlende vurdering samt kommentarer under den enkelte sektor. Er det signalisert noen endringer? Og hvordan vil/kan dette slå ut for innbyggere med funksjonsnedsettelse? Hvilke konsekvenser vil det få?

Økonomiplan og årsbudsjett skal også vise hvordan regionale planer følges opp økonomisk. Er dette ikke kommentert i årsbudsjettet, så etterlys det i rådets uttalelse slik at fylkespolitikerne blir gjort oppmerksomme på dette.

Når budsjettet er vedtatt er det også viktig gjennom året å følge opp fremdriften i de ulike planene. Blir planene fulgt opp i forhold til budsjettet?

Viktig om universell utforming

På denne lenken finner du presentasjon om universell utforming som ble benyttet på Gode råd-webinaret 26.september 2024. Dokumentet er en Power-point-presentasjon.

Et stort gap mellom politiske mål og realiteter

Rådene har en viktig rolle når det gjelder å medvirke til at fylkeskommunen tar sitt ansvar og aktivt fremmer universell utforming og likestilling. Det handler om politisk forankring av universell utforming som føring for all virksomhet i fylkeskommunen, om oversikt og om konkrete planer med økonomiske virkemidler til å bygge ned barrierer og fremme et samfunn for alle. Utviklingen går for sakte. Fylkeskommunene må derfor satse framover!

Fylkeskommunen må ha innsikt i universell utforming og jobbe aktivt for likestilt deltakelse.

For å påvirke samfunnet må vi vite hva universell utforming betyr. Norge har lange tradisjoner med å utforme samfunnet utilgjengelig, for deretter å kompensere med separate løsninger for funksjonshemmede innbyggere. Dette er knyttet til holdninger i samfunnet om at funksjonshemmede innbyggere har spesielle behov. Universell utforming er et oppgjør med denne tankegangen. Alle borgere har det samme behovet for å delta på lik linje. Bygninger, omgivelser og produkter må derfor utformes slik at vi alle kan bruke de samme løsningene. Dette forutsetter kunnskaper om mangfoldet i befolkningen.

Norges Handikapforbund (NHF) har laget en kort og grunnleggende informasjon om universell utforming, som kan være nyttig å lese.

Fylkeskommunen må handle aktivt for å nå målene

Rådene må være i dialog med politikere og administrasjonen som skal sette politikken ut i livet.

For at universell utforming skal bli en bærende strategi og realitet, må dette faktisk vedtas. Politiske vedtak nedfelles i regionplanene. Disse legger grunnlaget for at målene om universell utforming kan nås i den konkrete utformingen.

Et politisk vedtak i fylkestinget vil gi føringer for hvordan de ulike sektorene skal jobbe og føringer om rapportering av framdrift.

Tips til arbeidet med universell utforming

Rådet må være bevisst sin rolle. Rådet er ikke et godkjenningsorgan.

Det er fylkeskommunen som har ansvaret for at lovverket blir fulgt og at universell utforming blir ivaretatt i planlegging og utforming av bygg, omgivelser, produkter og IKT. Det samme gjelder offentlige innkjøp.

Det er fylkeskommunens ansvar å sikre at rådet blir involvert og kan medvirke på et tidlig tidspunkt. Fylkeskommunen skal innhente uttalelser fra rådet. Medlemmer som kommer fra funksjonshemmedes organisasjoner, kan bringe videre erfaringsbasert kunnskap om barrierer og deltakelse. Vi kan også gi råd om gode løsninger og bidra til bevisstgjøring for å fremme universell utforming.

Oversikt og framdriftsplan fra fylkeskommunen. Gi innspill til prioriterte områder.

Likestilling av innbyggerne omfatter alle arenaer.

Rådet kan be fylkeskommunen om en muntlig og skriftlig status. Hvordan er universell utforming nedfelt i planverket? Hva er status når det gjelder universell utforming i praksis? Hvilke områder er prioritert? Hva er økonomisk ramme og framdrift? Be om oversikt over resultater årlig samt drøfting av tiltak. For å rapportere må fylkeskommunen kartlegge grundig hvor hindringene er og beskrive disse.

Universell utforming skal gjennomsyre hele fylkeskommunens virksomhet. Da kan det være en god idé å løfte fram ett område i en periode. En universelt utformet skole er en prioritert sak for FFO og SAFO.

Myndighetene har laget et veikart for å komme i mål, i samarbeid med oss. Hurdalsplattformen sier at «Veikart universelt utformet nærskole 2030» skal gjennomføres.

Bruk erfaringene fra funksjonshemmedes organisasjoner

Det er viktig å holde god kontakt med funksjonshemmedes organisasjoner for innspill og innsikt i erfaringer og politiske krav til fylkeskommunen. Rådet kan invitere organisasjonene til møter, drøftinger og befaringer.

Rådet må bidra aktivt til at fylkeskommunen:

• Fjerner dagens barrierer og sikrer likestilt tilgang for alle innbyggerne.
• Skaffer oversikt. Kartlegger status for bygg, transport, omgivelser og IKT.
• Lager en plan. Hva kan løses raskt og mer langsiktig?
• Setter av midler til å sikre framdrift og resultater. Politiske vedtak.
• Har kompetanse om universell utforming og menneskerettigheter.
• Sikrer at medvirkning fra rådet og fra funksjonshemmedes organisasjoner er på plass.
• Sikrer at medvirkningen kommer inn på et tidlig nok tidspunkt til å kunne påvirke sakene.

Viktig om folkehelse

Funksjonsnedsettelse kan i seg selv være risikofaktorer for flere av utfordringene innenfor folkehelse, som risiko for ensomhet, utenforskap i arbeid, kultur og fritid. Funksjonsnedsettelse som risikofaktor bør derfor nevnes spesifikt i planer.

Utenforskap, diskriminering og barrierer for deltakelse gir dårligere livskvalitet for personer med funksjonsnedsettelse. SSB-målinger om levekår, viser at funksjonshemmede er blant de som er minst tilfreds med tilværelsen (SSB, Livskvalitet i Norge 2021).

Internasjonal forskning* viser at nesten hver tredje person med kronisk sykdom får psykiske helseproblemer, og nesten halvparten av de med psykiske helseproblemer har en langtids somatisk sykdom. Somatisk og psykisk helse henger sammen, og det bør jobbes målrettet med å fremme god psykisk helse og livskvalitet blant innbyggere med funksjonsnedsettelse og deres pårørende. Lavterskeltilbud som skal fremme god psykisk helse må være tilgjengelig for alle, og det er behov for egne lavterskeltilbud for kronisk syke, funksjonshemmede og deres pårørende.

Dårlig økonomi kan være en barriere for deltakelse. Mennesker med funksjonsnedsettelse er blant gruppene som kommer dårligst ut økonomisk. De står oftere utenfor arbeidslivet, og har høyere levekostnader på grunn av sykdom.

Tiltak som skal iverksettes for å fremme folkehelsen må være tilgjengelige for alle, og det må hele tiden tas høyde for at vi har ulik funksjonsevne. Universell utforming er viktig her, og det gjelder både for politikkområder som fylkeskommunen har ansvar for og partnerskapet med kommunene (Les mer på kapittel 7.2 Universell utforming).

Tips til arbeid med folkehelse

Rådet kan:

• Etterspørre oversikt over helsetilstanden i befolkningen, særlig om sammenhenger mellom psykisk helse, somatisk helse og sosiale forhold, de positive og negative faktorene i fylkeskommunen samt hvordan fylkeskommunen arbeider med folkehelse.
• I arbeidet med regionale planer, få inn funksjonsnedsettelse som risikofaktor i folkehelse, samt at tiltakene som planlegges skal være tilgjengelige for alle.
• Bidra til at fylkeskommunen sikrer at transport/samferdsel, skoler, arbeidsplasser, og kulturarenaer blir tilrettelagt for alle.
• Gi innspill til folkehelsetiltak som sikrer likestilt deltakelse i samfunnet, også for innbyggere med funksjonsnedsettelse, herunder for universell utforming, lærings- og mestringstiltak og tilstrekkelig assistanse til å delta.
• Bidra til et aktivt arbeid mot diskriminering.

Viktig om temaet arbeid

Fylkeskommunen må være en god og inkluderende arbeidsgiver.

Alle arbeidsplasser, arbeidsbygg og ikt-systemer må bli universelt utformet, og retten til individuell tilrettelegging for arbeidssøkere og arbeidstakere må ivaretas.

Rådet kan påvirke til utvikling av politikk og tiltak som fremmer likestilling av personer med funksjonsnedsettelser i fylkeskommunen, og at sysselsetting av funksjonshemmede arbeidstakere inngår i dette likestillingsarbeidet

Tips til rådet om tema arbeid

Bidra til at planer for likestilling av arbeidssøkere og arbeidstakere med funksjonsnedsettelse

Finn ut hva kommunene har av strategier og planer på arbeid og sysselsetting, og hvordan kommunen jobber for å inkludere innbyggere med funksjonsnedsettelse i arbeidslivet. Rådet kan bidra med kunnskap og fremme holdningsarbeid som kan øke oppslutningen og forståelsen om et mer likestilt og inkluderende arbeidsliv.

Hvis ikke dette allerede er inne i planene og strategiene eller gjennomført, kan rådet gi forslag:

• At verdier og retningsvalg knyttet til likestilling og sysselsetting av personer med funksjonsnedsettelse forankres i regional planstrategi.
• At fylkeskommunen som arbeidsgiver har en rekrutteringsstrategi og plan som innebærer å ansette flere med nedsatt funksjonsevne, for eksempel også gjennom et traineeprogram. 
• At fylkeskommunen setter et eget måltall for nyansettelser. Statens har 5 prosent knyttet til ansettelser av personer med funksjonsnedsettelse og personer med «hull i CV’n».
• Rådet kan be fylkeskommunen sikre at alle offentlige bygg som også er arbeidsplasser, er universelt utformet. Og at det samme gjelder IKT og arbeidssystemer.
• At fylkeskommunen må sørge for at den som arbeidsgiver får mer kunnskap om egnede arbeidsmiljø, samt om tilrettelegging av arbeidsplasser for funksjonshemmede.
• At fylkeskommunen som arbeidsgiver bygger kompetanse knyttet til mangfoldsrekruttering, samt hvordan man forholder seg til plikter, lovverk og eventuelle lokale avtaler fylkeskommunen som arbeidsgiver er pålagt å følge.

Viktig om kultur

Innbyggere med funksjonsnedsettelse utestenges

Undersøkelsen «Det viktigste er å delta»(FFO 2019) viser at ca. 17 prosent utestenges fra kultur og fritidsarenaen på grunn av funksjonshemming eller kronisk sykdom. Små og store hindre står i veien for deltakelse: Manglende transport- og parkeringsmuligheter, manglende tilgjengelighet og universell utforming, mangelfulle assistanseordninger, negative holdninger og fordommer og mangel på informasjon, for å nevne noen. Dette har fylkeskommunen et ansvar for å følge opp og gjøre noe med.

Språk

Kommunikasjonen fra mange offentlige instanser som sykehus, NAV og kommunale etater har ofte et utilgjengelig og byråkratisk språk, og kan være utfordrende å lese og forstå for mange. Men det er ekstra utfordrende for de med kommunikasjonsutfordringer og kognitive skader, som for eksempel afasi.

Norge er forpliktet til å sikre døve tilgjengelighet gjennom tegnspråk ). Det må stilles krav om dette for kultur og idrettsarrangementer i fylker og kommuner.

Informasjon

Et stort hinder for deltakelse er mangel på informasjon om tilgjengelighet. Det er vanskelig, og i mange tilfeller umulig, å finne slik informasjon. God informasjon ville gjort det enklere å delta for mange. Det er informasjon som kan legges ut på nettsidene til butikker, spisesteder, arrangementer og kulturtilbydere, og kanskje på sikt også standardiseres. Fylkeskommunen kan jobbe for god informasjon om tilgjengelighet i sitt fylke.

Ledsagerbevis

For personer med behov for assistanse er ordningen med ledsagerbevis viktig.

Tips til arbeid med kultur

• Rådene kan kartlegge status for tilgjengeligheten på kultur, idretts- og fritidsarenaer der arrangementer foregår.
• Rådene kan gi innspill til fylker og kommuner for å bidra til at kultur- og idrettsarenaer og publikumsbygg er tilgjengelige for alle.
• Rådene kan bidra til at fylker og kommuner utarbeider planer og strategier for deltakelse i kultur-,idrett og på fritidsarenaer som fokuserer på inkludering av deltakere med funksjonsnedsettelse. Her kan det stilles krav om tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelse til de ansvarlige når det gis støtte til idrett, kultur og fritidstiltak.
• Mange arrangement godtar ikke ledsagerordningen. Rådet kan jobbe for at dette kan benyttes på flest mulig arrangementer i fylket.
• Rådene kan bidra til at det etableres standardisert informasjon om tilgjengelighet i fylket for butikker, kultur- og idrettsarenaer og spisesteder, gjennom å samle informasjon som er tilgjengelig i kommunene.

Viktig om samferdsel

Hele reisen

Mobilitet er viktig for å delta i samfunnet, både på skole, i arbeid og fritid. De er viktig at hele reisekjedener god, medgod sammenheng mellom de ulike transportformene.

En reise kan oppleves negativt dersom ett ledd ikke fungerer. Det kan dreie seg om eksempelvis bestilling av reisen, assistansebehov, transportmiddelet eller bygg.

Det er viktig å finne ut hvor skoen trykker på tilgjengelighetsområdet og gjøre noe med det. 

Kollektivtransporttilbudet og universell utforming

Universell utforming er nødvendig for noen, men til nytte for alle. For eksempel bidrar universell utforming til mer effektiv på- og avstigning. 

Det er langt igjen til et universelt utformet kollektivtransporttilbud, og personer med funksjonsnedsettelser opplever i langt større grad barrierer ved bruk av kollektivtransport enn den øvrige befolkningen.

Undersøkelser viser at nesten halvparten av mennesker med funksjonsnedsettelse opplever transport som en utfordring i sin hverdag. Universelt utformet kollektivtransport er viktig for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse, slik at de kan reise og bevege seg fritt i samfunnet.

Universell utforming må følges opp i alle samferdselsprosjekter i fylket. Dette kan dreie seg om eksempelvis bussholdeplasser, kollektivknutepunkt, samferdselsbygg og kaianlegg.

Universell utforming sikrer likeverdige ombordstigningsløsninger for alle. I de tilfeller der det ikke er universell utforming trengs heis eller rampe for at transportmiddelet skal bli tilgjengelig. God skilting, god lyssetting og god informasjon er viktig for alle, men særlig for personer med sensoriske (syn og hørsel) utfordringer og personer med kognitive utfordringer, som er avhengig av løsninger som er enkle å forstå. Dette må ivaretas i de ulike prosjektene.

Mennesker med nedsatt funksjonsevne kan bli uteglemt i beredskapsplaner. Det er viktig med gode beredskapsplaner som inkluderer alle innbyggere, og det fylkeskommunale rådet og organisasjoner av funksjonshemmede bør involveres ved utarbeidelsen av beredskapsplaner.

Drosjetransport

Det er viktig at det er tilstrekkelig med drosjer i den enkelte kommune, med tanke på at noen vil være avhengig av dette som kollektivtilbud. Dette må fylket ta hensyn til ved tildeling av løyver. Biler som kan transportere personer i elektrisk rullestol mangler i mange kommuner. Dette må følges opp. Det er her det er mulig å gi dispensasjon fra miljøkrav for større biler(se eksempel fra forskrift Nordland fylkeskommune §4).En velfungerende drosjeordning er viktig for at pasientreiser, TT, arbeids- og utdanningsreiser, elevtransport og ordinær drosjetransport skal fungere. 

Holdninger

Holdninger hos ansatte kan være et område som krever oppfølging. Det er viktig at blant annet sjåfører er våkne for at passasjerer har ulike utfordringer. Det har vært situasjoner der f.eks. rullestolbrukere har blitt ignorert og blitt stående igjen på bussholdeplass. FFO har informasjonsmateriell som synliggjør hvordan god assistanse skal utøves. Dette kan være et nyttig verktøy som forebygging eller dersom uheldige episoder oppstår.  

Ved uforutsette hendelser er det viktig at personer med funksjonsnedsettelse får god informasjon og eventuell assistanse. Både syns- og hørselshemmede, personer med kognitive utfordringer (f.eks personer med utviklingshemming, demens mv) må gis den samme informasjonen som andre passasjerer, og eventuelt tilbys assistanse. Rutiner knyttet til buss for tog, som ivaretar behovene til rullestolbrukere og blinde/svaksynte må også følges opp særskilt.

Det er også viktig at rullestolplasser på busser (f.eks. ekspressbusser og flybusser) og andre kollektivtilbud ikke fylles opp med bagasje eller på annen måte hindres for bruk.

Parkering

Der fylket har ansvar for parkeringsplasser er det viktig med tilstrekkelig antall HC-parkeringsplasser. Plasseringer av HC-parkeringsplasser er viktig. Plassene må plasseres slik at det er lett å komme seg fra bilen og til gangareal, og plasseres nærmest mulig inngang/målpunkt.

Parkeringsplassene må ikke benyttes til andre formål som snø-deponi eller som salgsområde.

Vintervedlikehold 

Snø og is kan skape vanskelig framkommelighet for alle, men for noen, for eksempel rullestolbrukere kan dårlig snømåking hindre at man i det hele tatt kommer seg til skole, jobb, legebesøk el. Derfor er et godt vintervedlikehold spesielt viktig for noen innbyggere med funksjonsnedsettelse.

Tilrettelagt transport (TT-ordningen)

Tilrettelagt transport (TT) er et tilbud om alternativ transport for deg som ikke kan bruke kollektivtransport på grunn av nedsatt funksjonsevne eller sykdom. Hver fylkeskommune har sitt eget regelverk for sin TT-ordning. Det er ulik praksis i ulike fylker på hvilke typer reiser som inkluderes i TT, men hovedfokus ligger alltid på fritidsreiser. Det er viktig at alle grupper funksjonshemmede som ikke kan bruke kollektivtransport inkluderes i ordningen.

Følgende punkter er eksempel på uønsket praksis:

• Tildeling av for liten sum, eller for få reiser. Summen må økes i takt med prisstigningen.
• Ekskludering av personer som får grunnstønad på grunn av store reisekostnader – TT dekker uansett ikke et normalt antall turer utenfor hjemmet, og økte kostnader på transport vil fortsatt være en realitet.
• Ekskludering av personer som har NAV-bil / egen bil / familiemedlemmer med bil/ sertifikat. Det kan være situasjoner der man ikke kan kjøre bil (vansker med parkering, midlertidig medisinbruk som gjør kjøreudyktig. Da må man ha et alternativ. Å nekte noen TT-kort fordi noen i familien har bil er å si at funksjonshemmede alltid skal være avhengig av andre.
• Sette maks inntektsgrense for å få TT – de fleste funksjonshemmede har store ekstrakostnader på grunn av sin funksjonsnedsettelse, derfor er inntekt feil måleskala. TT er ikke en økonomisk utjevning, men erstatning for at man ikke kan ta kollektivtrafikk.
• Kutt i TT fordi man har ektefelle/ samboer som også har TT – TT skal tildeles individuelt, og det er ikke slik at folk som bor sammen nødvendigvis har de samme fritidsinteressene, eller de samme vennene.
• TT ytes til maks en gitt promille, eller prosent av befolkningen – TT må tildeles ut fra individuelle behov.
• For kort tildelingstid – for folk som har permanent nedsatt funksjonsevne må man kunne forvente at kortet minimum tildeles for fem år.

Dersom fylket deltar i den statlige utvidede TT-ordningen, som per nå gir rullestolbrukere og blinde/svaksynte inntil 200 reiser i året, må ordningene henge sammen. Flere fylker har bygget ned sin egen TT-ordning før de har søkt på den statlige. Det er ikke lov etter regelverket for den statlige ordningen, heller ikke når fylket har fått innpass i den statlige ordningen. Penger som er bevilget til utvidet TT-ordning skal bli brukt til dette.

Planen er at den utvidede statlige TT-ordningen på sikt skal overflyttes til fylkene og finansieres gjennom rammebevilgningene uten øremerking. Da er det fare for at pengene brukes på andre områder og rådet må følge opp dette.

Tips til arbeid med samferdsel

Rådet kan:

• Foreslå som målsetting i de fylkeskommunale planene å sikre likestilt tilgang for alle innbyggerne også på samferdselsområdet. Få inn universell utforming i reguleringsplanene ved utforming av gater, veier, knutepunkt og fortau slik at utformingen blir brukbart for alle trafikanter med ulike funksjonsnedsettelser, og slik at utbedringer i etterkant unngås.
• Rådet kan bidra til at det i alle saker som berører samferdsel gjennom hele prosessen blir vektlagt likestilt tilgang for alle innbyggere, også innbyggere med ulike funksjonsnedsettelser. 
• Be om at fylkeskommunen skaffer oversikt over status for tilgjengelighet og eventuelle barrierer for personer med funksjonsnedsettelse på transportområdet i fylkeskommunen, og at kartlegging skjer i samråd med det fylkeskommunale rådet.
• Anbefal at det lages plan for utbedring. Hva kan løses raskt og mer langsiktig?
• Be om at det gjennom politiske vedtak setter av midler til å sikre framdrift og resultater for utbedring.
• Etterspør hvilken kompetanse fylkeskommunen har om universell utforming på samferdselsområdet. Rådet kan be om at fylkeskommunen prioriterer å skaffe seg kompetanse her, eller sikrer at riktig kompetanse blir trukket inn i saker som gjelder samferdsel. 
• Følge opp prosjekter hvor kollektivtransportmidler (buss, ferger) eller tjenester skal kjøpes inn eller kollektivinfrastruktur (bussholdeplasser, knutepunkt, bygg, kaianlegg) skal bygges/oppgraderes. Målet er at det gjennom hele prosessen blir vektlagt likestilt tilgang for alle innbyggere, også innbyggere med ulike funksjonsnedsettelser.
• Rådet bør etterspørre om alle som ikke kan benytte kollektivtransport er sikret gode alternative transportløsninger (TT-ordningen). Hvis ikke dette er ivaretatt bør rådet be fylkeskommunen om tiltak for å bedre tilbudet. 
• Bidra til at fylkeskommunen har god medvirkning fra funksjonshemmedes organisasjoner/fylkesrådet i ulike samferdselsprosjekter.

Det er viktig å huske på at det fylkeskommunale rådet ikke selv skal være ekspertise på universell utforming, og skal heller ikke være en «godkjenningsinstans» for løsninger. Rådet skal gi innspill som bevisstgjør, minner på og fremmer funksjonshemmedes interesser. 

Det vises også til kapittelet 7.2 Universell utforming.

Viktig om tannhelse

Det er viktig at fylkeskommunen forvalter sitt ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten slik at tilbudene, også spesialisthelsetjenester, er tilgjengelig i rimelig grad for alle som bor eller oppholder seg midlertidig i fylket. Noen grupper har spesielle rettigheter etter loven, blant andre utviklingshemmede, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie.

Det finnes rettigheter til tannhelsetjenester både i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og refusjonsbaserte tannhelsetjenester finansiert gjennom folketrygden for utvalgte diagnoser og tilstander.

Det er folketrygden som har ansvar for den refusjonsbaserte tannhelsetjenesten. Når det gjelder den refusjonsbaserte tannhelsetjenesten så finnes det en refusjonstakst. Denne taksten dekker ikke fullt ut kostnadene for behandlingen, dvs. at pasientene må betale et mellomlegg mellom refusjonstaksten og tannlegens pris. Det har de senere årene blitt kuttet i refusjonstakstene, noe som har medført et økende gap mellom refusjonstakster og tannlegenes pris.

Tips til arbeid med tannhelse

Det fylkeskommunale rådet kan be om å få seg forelagt dokumenter/rapporter som viser oversikt over hvilke grupper som har mottatt fylkeskommunale tannhelsetjenester.

Rådet kan også be om en årlig gjennomgang og status på området, og være særlig oppmerksom på om den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har nødvendig kapasitet til å dekke brukerens behov for tannhelsetjenester

Viktig om videregående opplæring

Et inkluderende opplæringstilbud

Det er viktig at de videregående opplæringstilbudene i fylket er inkluderende, der alle elever lærer sammen, med nødvendig tilrettelegging. En inkluderende skole er universelt utformet – skolebygget, inne- og uteområder, undervisning og pensum/læremateriell. Den har kompetanse til å møte alle elevenes behov i klasserommet, til å tilrettelegge og tilpasse, et lag rundt elevene og vet når de skal koble på ekstern støtte.

Gode overganger – fra ungdomsskolen og til arbeid/videre utdanning

For elever med funksjonsnedsettelse er gode og planlagte overganger ekstra viktig. Sentral kunnskap om eleven og tilrettelegging må overføres, slik at man ikke mister verdifull tid og læring i oppstartsfasen.

Tjenester som henger sammen

Noen elever i videregående har behov for ulike tjenester gjennom studieløpet. Dette kan være bistand fra helsetjeneste/rehabilitering, NAV eller andre. Disse må henge sammen og være koordinerte, slik at elevene kan bruke kreftene på skolearbeidet, og ikke på å koordinere bistanden de har behov for.

Individuelt tilrettelagt opplæring

individuelt tilrettelagt opplæring må legges opp på en inkluderende måte. Mange elever har tradisjonelt blitt adskilt fra klassen og ikke fått tatt del i fellesskapet. Det er viktig at inkludering vektlegges også når det er behov for individuelt tilrettelagt opplæring.

Et trygt og godt skolemiljø

Opplæringsloven kapittel 12 fastslår at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering

Hindre frafall

En undersøkelse fra 2014 viste at 64 prosent av barn med fysiske funksjonsnedsettelser ikke fullfører videregående opplæring, mot 17 prosent i befolkningen forøvrig. Fullføringsreformen skal bidra til at ungdom og voksne blir kvalifiserte til å møte kravene i videre utdanning og arbeidsliv, og kunne oppdatere sin kompetanse gjennom hele livet. Her må det settes inn tiltak for elever med funksjonsnedsettelse.

God kompetanse om likestilling og deltakelse for elever med funksjonsnedsettelse

Elever med funksjonsnedsettelse skal være likestilte med andre elever og ikke diskrimineres. Med likestilling menes likeverd, like muligheter og like rettigheter. Likestilling forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging. Det er viktig at fylkeskommunen og opplæringstilbudene har kompetanse på hva likestilling for elever med funksjonsnedsettelse innebærer. Det er også viktig at alle elever har rett til medvirkning i det som gjelder seg i den videregående opplæringen.

Lurt å vite om ekstra tid

Tidligere hadde elever med rett til spesialundervisning rett til å søke om inntil to års undervisning utover ordinær tid, hvis det ble vurdert at elevene kunne nå sine mål som var satt opp i opplæringsplanen i løpet av de ekstra-årene.

Nå har alle rett til videregående opplæring frem til man har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, men ikke lenger enn ut til skoleåret man fyller 24 år. Det er bra om rådene følger med på hvordan denne retten fungerer etter ny lov, slik at også elever med behov for og rett til individuelt tilrettelagt opplæring får et godt tilbud. Etter 24 år har man mulighet til å søke videregående opplæring for voksne (se kap. 7.9)

Tips til arbeidet med videregående opplæring

Bidra til at fylkeskommunen aktivt arbeider med inkludering

Rådet kan:

• Jobbe for å få inn i fylkeskommunens planer at fylkeskommunen skal jobbe for en inkluderende skole.
• Etterspørre status og plan for å oppnå universell utforming i fylkeskommunens videregående skoler, både når det gjelder undervisning, pensum, skolebygg og uteområder. Paragraf 12-7 i opplæringsloven sier at alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset behovene deres, og at skolen skal innredes slik at det legges til rette for elever med nedsatt funksjonsevne.
• De fylkeskommunale rådene kan også etterspørre plan for IKT-løsninger i utdannings- og opplæringssektoren, herunder at digitale læremidler som skoleeier har ansvar for er universelt utformet. Universell utforming av IKT-løsninger er omtalt under paragraf 2 i forskrift om (IKT)-løsninger i likestillings og diskrimineringsloven.
• Lærlingplass/læreplass er viktig for å komme seg ut i arbeidslivet hvis man tar praktisk utdanning. Rådet kan etterspørre status når det gjelder lærlingplass/læreplass. Hvordan er tilbudet generelt og hvordan blir det tilrettelagt for elever med funksjonsnedsettelse. Erfaringsmessig opplever elever med funksjonsnedsettelse utfordringer knyttet til å få læreplass.
• Etterspørre mulighetene for tilrettelagt hjemmeundervisning og eksamen (mulighet for elever som har mye fravær for eksempel pga. sykdom eller behov for skjerming slik at de kan få karakter i fagene).

Bidra til at fylket jobber med gode overganger – fra ungdomsskolen og til arbeid/videre skole

Det er viktig å jobbe med gode overganger, ofte forsvinner viktig informasjon i disse overgangene.

• Rådet kan etterspørre hvilket samarbeid det er mellom ungdomsskolen og videregående, spesielt der det er behov for spesialundervisning.
• Rådet kan også etterspørre hvordan de videregående tilbudene i fylket legger til rette for høyere utdanning. Vitnemål er som regel inngangsporten for å komme inn. Alt for mange elever med funksjonsnedsettelser får fritak i fag og fullfører ikke videregående.
• Rådet kan etterspørre hvordan tilbudet er for funksjonshemmede når det gjelder god rådgivning om videre utdanning og om å komme inn i arbeidslivet. Erfaringsmessig møter disse elevene lavt kunnskapsnivå hos rådgivere, de får lite informasjon, og blir møtt med fordommer og lave forventninger. Tips gjerne om Unge funksjonshemmedes veileder for rådgivere i videregående opplæring som skal gi rådgivning for elever som vil ta høyere utdanning.

Være pådriver for gjennomføring av samhandling og koordinering av sammensatte tjenester

Rådet kan:

• Kontakte organisasjoner av funksjonshemmede for å finne ut hvordan tjenestetilbudet for elever med behov for sammensatte tjenester blir ivaretatt i fylkeskommunen i videregående. Er det mangel på tjenester, mangel på koordinering eller begge deler? Er kompetansen tilstrekkelig? Fylkesrådet kan samle innspill og ta opp dette som sak i rådet.
• Stille spørsmål om hvordan fylkeskommunen arbeider med individuell plan og (barne)koordinator. Hvordan er samarbeidet for elever med funksjonsnedsettelse?
• Etterspørre samarbeidet mellom videregående og helsetjenesten, som HABU, BUP og andre spesialisthelsetjenester, for å bidra til god kommunikasjon når eleven er under utredning, rehabilitering, er innlagt på sykehus eller har lange sykefravær.
• Bidra til at elever som trenger det får nødvendig helseoppfølging i skolen (fysioterapi, hjelp til å ta medisiner mv).

Være pådriver for god praksis i fylkeskommunen når det gjelder elevenes rett til og behov for individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse og fysisk tilrettelegging.

Rådet kan:

• Etterspørre hvordan fylkeskommunen bidrar til at alle med rett til individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse og fysisk tilrettelegging får det, og at vedtak om slik opplæring blir fulgt opp i praksis.
• Etterspørre hvordan fylkeskommunen bygger kompetanse på feltet individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse og fysisk tilrettelegging, herunder med kontakt med Statped og med universitets- og høgskolesektoren.
• Spørre om PPT-tilbudet i fylkeskommunen. Har de mange nok ansatte til å følge opp behovet for elevene som trenger utredning og oppfølging? Har de ansatte kompetanse til å ivareta elever med ulike funksjonsnedsettelser? Rådet kan påpeke nødvendigheten av å sette inn midlertidige tiltak raskt når vedtak fra PPT lar vente på seg.
• Fylkesrådet kan også utfordre fylkeskommunen til å foreta en brukerundersøkelse om opplevelsen av PPTs tilbud.
• Be fylkeskommunen sikre at læremateriell skal være klart til skolestart, også for elever som trenger alternative læremidler. Det er viktig at både digitale og ikke-digitale læremidler og ressurser er universelt utformet.
• Sette skolemiljøet på dagsorden og etterlyse hvordan kommunen jobber for gode skolemiljø
• Sette søkelys på arbeid mot mobbing og hatefulle ytringer i skolen rettet mot elever med funksjonsnedsettelse og kronisk syke. Hva sier kartlegginger rundt mobbing? Etterspør hvordan fylkeskommunen ivaretar aktivitetsplikten imot mobbing på den enkelte skole.
• Skaffe innsikt i hvordan skolehelsetjenesten fungerer i fylkeskommunen, og bidra til at kapasiteten er i tråd med behovet.
• Bidra til at elever som trenger det får nødvendig assistanse i skolen, og at ulike assistanseordninger rundt eleven også kan brukes i skoletida.
• Etterspørre gode rutiner for elevmedvirkning, der elever med funksjonsnedsettelse er inkludert.
• Ta kontakt med ungdomspolitikere og råd for ungdom i fylkeskommunen for å skaffe kunnskap om situasjonen slik de ser det. Da kan også fylkesrådet for funksjonshemmede gi innspill som kan bevisstgjøre om diskriminering som skjer overfor funksjonshemmede og tiltak som fremmer likestilling og deltakelse.
• Gjør gjerne oppmerksom på Unge funksjonshemmede sitt verktøy for å jobbe med inkludering, mot hatprat og mobbing i skolen: Kurs i «Kronisk inkludering». Hensikten med verktøyet er å bidra til at flere lærere og ansatte på ungdomsskoler og videregående skoler tar opp og reflekterer rundt temaer knyttet til mobbing og hatprat mot elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom.
• Skaffe oversikt over arbeidet til elev og lærlingombudet som er tilknyttet fylket.

Bidra til å hindre frafallet fra videregående opplæring når det gjelder elever med funksjonsnedsettelse

Hver femte elev fullfører ikke videregående, og mange er ikke godt nok forberedt til utdanning og arbeid. Fullføringsreformen skal bidra til at ungdom og voksne blir kvalifisert til å møte kravene i videre utdanning og arbeidsliv, og at de kan oppdatere sin kompetanse gjennom hele livet.

Rådet kan bidra til at fylkeskommunens arbeid med fullføringsreformen inkluderer gode tiltak som bidrar til at elever med funksjonsnedsettelse kan gjennomføre videregående opplæring.

Bidra til god kompetanse om likestilling og deltakelse for elever med funksjonsnedsettelse, i fylkeskommunen og de videregående skolene

Rådet kan:

• Bidra til at de videregående skolene setter lærernes kompetanse om funksjonshemmede elevers likestilling og inkludering på dagsorden.
• Bidra til at skolene også setter fokus på at alle elevene lærer noe om funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. Hva som blir satt på agendaen i klasserommet og undervisningen er også viktig for inkludering og likestilling. Når man f.eks. skal lære om rasisme, så burde elevene også lære om diskriminering av funksjonshemmede. Kunnskap om funksjonshemmede må også inkluderes i f.eks seksualitetsundervisningen osv.
• Be fylkeskommunen sikre at skolen og lærere kjenner til aktører, verktøy og tiltak som kan trekkes inn og iverksettes for elever med ulike tilretteleggingsbehov.
• Fylkesrådet kan ta initiativ til skolebesøk, der rådet kan dele sin kunnskap. For eksempel se på universell utforming av skolen, tilretteleggingsmuligheter, snakke med lærerne om hvordan de jobber med tilrettelegging og inkludering.
• Be fylkeskommunen fremme inkluderende arbeidsmiljø i skolene i fylkeskommunen, for eksempel ved å oppfordre søkere med funksjonsnedsettelse til å søke på stillinger i skolen.
• Viktig at elevene på skolen også lærer noe om funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom, ikke bare ansatte på skolen.

Viktig om videregående opplæring for voksne (VOV)

Det er viktig at det gis god veiledning til voksne med funksjonsnedsettelse som har behov for det om retten til og muligheten for videregående opplæring.

Opplæringstilbudet skal være tilpasset behovet til den enkelte.

Tips om arbeid med videregående opplæring for voksne

Rådet kan:

Be om informasjon om hvordan fylkeskommunen jobber med videregående opplæring for voksne, og forberedende opplæring for voksne som er innlagt i helseinstitusjoner i fylket. Etterspør hvordan opplæringen blir tilrettelagt for elever med funksjonsnedsettelser.

I kontakten med organisasjoner av funksjonshemmede etterspørre erfaringer med tilbudet om hvordan den videregående opplæringen for voksne fungerer i fylkeskommunen.

På bakgrunn av informasjon rådet innhenter, gi innspill til eventuelle forbedringen når det gjelder informasjon og tilbudet om videregående opplæring for voksne.