- Hjem
- For tillitsvalgte
- Gode rad
Gode råd er et opplæringsopplegg for medlemmer av kommunale råd for personer med funksjonsnedsettelse. Det er et samarbeid mellom FFO, SAFO og Unge funksjonshemmede. Prosjektet er støttet av Stiftelsen Dam.
På denne siden finner du oversikt over de syv kapitlene på disse Gode råd-sidene. Du finner også nyvalgtheftene "Å gi gode råd til kommunen" og "Å gi gode råd til fylkeskommunen". Her er også noen sjekklister med aktuelle temaområder for arbeidet i rådene. Nederst finner du en kort introduksjonsfilm om Gode råd og kurs-presentasjonen.
Kapittel 1 – Grunnleggende om råd for personer med funksjonsnedsettelse
Kapittel 2 – Arenaen og regelverket
Kapittel 3 – Arbeidet i rådet
Kapittel 4 – Samarbeidet, rådgivningen og nettverket
Kapittel 5 – Rettigheter og plikter - hvordan finne fram og hvor få hjelp?
Kapittel 6 – Aktuelle tema i kommunale råd
Kapittel 7 – Aktuelle tema i fylkeskommunale råd
Her kan du laste ned heftene "Å gi gode råd til kommunen" og "Å gi gode råd til fylkeskommunen". Begge er både på bokmål og nynorsk.
Her kan du laste ned sjekklistene som viser aktuelle temaområder for de kommunale rådene og de fylkeskommunale rådene. Du kan velge bokmål eller nynorsk.
I dette kapittelet vil du få kunnskap om av hva et kommunalt eller fylkeskommunalt råd er og hva vervet i et kommunalt råd innebærer.
Du har sagt ja til å være med å gi din kommune gode råd i arbeidet med å utvikle kommunen og å gi gode tjenester. Takk for at du bidrar med din tid og din kompetanse i et viktig arbeid!
Likestilling for innbyggere med funksjonsnedsettelse betyr å få de samme muligheter og rettighetene som andre innbyggere. Dette kan du bidra til gjennom arbeidet i rådet.
Over hele landet, i alle kommuner og fylkeskommuner, har du «kollegaer» som har samme oppdraget; å være medlem i kommunalt- eller fylkeskommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelse. Paraplyorganisasjonene av funksjonshemmedes organisasjoner gir opplæring og vil bidra.
Likestilling for innbyggere med funksjonsnedsettelse betyr å få de samme muligheter og rettighetene som andre innbyggere.
Dette kan du bidra til gjennom arbeidet i rådet,
Over hele landet, i alle kommuner og fylkeskommuner, har du «kollegaer» som har samme oppdraget; å være medlem i kommunalt- eller fylkeskommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelse. Paraplyorganisasjonene av funksjonshemmedes organisasjoner gir opplæring og vil bidra.
Kort fortalt:
Fordi mennesker med funksjonsnedsettelse som regel er underrepresenterte i andre folkevalgte organ, er det viktig at noen har et spesielt fokus på funksjonshemmedes interesser. Kommunalt råd for mennesker med funksjonsnedsettelse er etablert på grunn av dette.
Vi trenger et råd som følger med på om personer med funksjonsnedsettelse i praksis blir likestilt andre borgere og får oppfylt sine menneskerettigheter. Likestilling betyr likeverd, like muligheter og like rettigheter. Likestilling forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging (Likestillings- og diskrimineringsloven).
Som medlem i kommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelse, er din oppgave å tydeliggjøre behov og synspunkter som innbyggerne med funksjonsnedsettelse har i din kommune.
Du skal verken være saksbehandler, jurist eller arkitekt. All tekst og innhold på denne opplæringen kan kanskje noen ganger virke overveldende og krevende. Men her er en gladmelding: Det er ikke ditt ansvar at kommunen skal oppfylle lover og regler. Det kreves ikke kunnskaper som saksbehandler, jurist eller arkitekt. Men du kan sammen med de andre i rådet komme med gode råd utfra erfaringer og kunnskap fra innbyggere med funksjonsnedsettelse. Når vi har med en del regelverk i denne opplæringen er det ikke ment at du skal ha alt i hodet og kunne alt.
Som medlem i kommunalt råd, er du å anse som folkevalgt, med de rettighetene og pliktene det innebærer. Les gjerne i KS-heftet Folkevalgtes rettigheter og plikter. Du har for eksempel plikt til å stille på møter og plikt til å stemme i sakene som er oppe. Møteplikten gir blant annet rett til fri fra arbeid og å få dine utgifter dekket. Be gjerne sekretæren for rådet om å gjennomgå de reglene som gjelder i din kommune.
Hvordan rådene konkret jobber er ulikt rundt i kommunene. Noen råd er veldig aktive og bruker flere virkemidler for å fremme sine standpunkt i saker, både gjennom politikere og gjennom media. Andre råd jobber i hovedsak med saksdokumentene som kommer fra administrasjonen, og på å skrive gode uttalelser som går videre i saksgangen.
Funksjonshemmedes organisasjoner har ikke en fasit på hva som er den beste måten. Men det er viktig at rådet har en praksis som gjør at rådet blir lyttet til av kommunepolitikerne.
Det er viktig å bli oppfattet som et seriøst organ der kommunepolitikerne kan hente kunnskap og god argumentasjon.
Rådet kan i noen saker kjenne behov for å bruke sterke virkemidler. Det er imidlertid viktig at rådet fyller sin rolle som rådgivende organ for kommunen. Virkemidlene er uansett en vurdering hvert enkelt råd må ta utfra regelverket og hva som er hensiktsmessig.
Både kommunen og fylkeskommunen gir noe opplæring. Det samme gjør paraplyorganisasjonene FFO og SAFO.
Organisasjonenes opplæring: Opplæring på disse nettsidene er laget for deg som rådsmedlem. Kapittel 1-5 er en generell opplæring. Kapittel 6 og 7 kan du bruke som «oppslagsverk» når du jobber med ulike saker i rådet. Du kan gå igjennom denne opplæringen på nett på egen hånd, og du kan spørre paraplyorganisasjonen du hører til om de har opplæring i gruppe.
Paraplyorganisasjonene i fylket har også annen relevant opplæring. Den kan være et supplement til den spesifikke opplæringen for medlemmene i kommunale råd. Sjekk også ut egne kurs om hvordan jobbe med FN-konvensjonen CRPD i kommunale råd.
KS Folkevalgtprogram: Kommunesektorens organisasjon, KS, har tilbud til alle kommuner og fylkeskommuner om et program for de direktevalgte i kommunestyrene, kommunedelsutvalgene og fylkestingene. Også kommunedirektøren og dennes ledergruppe er målgruppen for programmet. Som rådsmedlem er du ikke direkte valgt av innbyggerne, selv om du er folkevalgt. Basisopplæringen for folkevalgte skjer som oftes tidlig etter valget. Roller og rolleforståelse er et av de sentrale temaene i dette programmet. Gjennom rådssekretæren kan dere ta initiativ til å bli invitert inn når programmet gjennomføres i kommunen eller fylkeskommunen. Skulle programmet gjennomføres før rådet er oppnevnt er det likevel mulig å be om en egen gjennomgang når rådet er på plass.
En svært nyttig veileder: Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har laget en veileder til deg som rådsrepresentant og til sekretariatet for rådet. I veilederen er det informasjon om regelverket og tips til hvordan rådene kan arbeide. Veilederen tar utgangspunkt i råd og forskrift og utdyper og presiserer der lovverket er overordnet og generelt. Den er konkret og lett å bruke. Les igjennom denne, og bruk den som oppslagsverk når du lurer på noe rundt rådsarbeidet. Veilederen om kommunale råd for personer med funksjonsnedsettelse finner dere på
Statsforvalterne: Det er nyttig å vite at statsforvalterne gir tolkning av regelverket rundt rådene når det er kommuner og fylkeskommuner som stiller spørsmålet om hvordan regelverket er å forstå.
Tenk deg at du skal fortelle en som ikke vet noe om kommunale råd hva vervet ditt går ut på. Hva vil du si?
I dette kapittelet får du noe kunnskap om kommunen og fylkeskommunen, og hvor det kommunale rådet i strukturen. Du vil her også finne regelverket rundt rådet.
Når du er valgt inn som medlem i det kommunale rådet, er det viktig å gjøre seg kjent med hvilken arena det kommunale rådet er. Det gjør arbeidet lettere hvis du også har kunnskap om resten av kommunen/fylkeskommunen når det gjelder organisering, arbeid og oppgaver.
Per september 2023 er det 356 kommuner og 11 fylkeskommuner i Norge. Disse har organisert seg ulikt.
Be gjerne sekretæren i rådet om en gjennomgang og en oversikt over hvordan din kommune/ fylkeskommune er oppdelt, både de politiske fora og administrasjonen. Se gjerne også på nettsiden om der er slik oversikt.
Bildetekst:Dette er et tenkt eksempel som viser hvordan rådene kan plasseres i en kommune.
Vi har satt opp et eksempel på hvordan det kommunale rådet er plassert i strukturen i kommunen som illustrasjon på en vanlig plassering av de kommunale rådene (bildet ovenfor). Men kommuner og fylkeskommuner er organisert ulikt. Derfor er det lurt å be om en opplæring i hvordan din kommune er bygget opp, og hvor det kommunale rådet er i strukturen.
Her kan du finne en video som gir en grunnleggende innføring i kommunen og fylkeskommunen.
Det er fagsjef Dag-Henrik Sandbakken som holder innlegg i videoen nedenfor, og den er fra et miniwebinar i FFO.
De kommunale rådene for personer med funksjonsnedsettelse reguleres i kommuneloven. I står det at andre kommunale organer skal opprettes, og det framkommer i punkt e at dette gjelder for råd for personer med funksjonsnedsettelse. I denne paragrafen står det også at det her gjelder de samme bestemmelsene som for folkevalgte organer (§ 5-1). Medlemmer i kommunalt råd er på den måten å anse som folkevalgte, med de rettigheter og plikter det innebærer.
I § 5-12 beskrives at kommunestyret/fylkestinget skal velge rådet, og at rådet har rett til å uttale seg i saker som gjelder personer med funksjonsnedsettelse.
Kommunal og distriktsdepartementet (KDD) har laget forskrift om de kommunale rådene. Forskriften beskriver både formål, oppgaver, sammensetning, saksbehandling og organisering av rådene.
Forskriften kommer også inn på at det kommunale rådet for personer med funksjonsnedsettelse noen steder kan slås sammen med rådet for eldre. Dette er en unntaksregel, og skal være nødvendig utfra lokale forhold. Kommunen kan ikke ta beslutning om sammenslåing uten at rådet får uttale seg om saken på forhånd (forskriftens § 4). Organisasjonene som organiserer funksjonshemmede støtter ikke slik sammenslåing med mindre det ikke er mulig å få etablert eget råd i mangel på medlemmer.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med KMD laget en veileder som er et godt oppslagsverk i rådsarbeidet. Denne retter seg både både mot medlemmene av rådet og kommuneadministrasjonen, og tar for seg alt fra opprettelse av rådet, rådets rolle, arbeidet i rådet om rådsmedlemmenes rettigheter og plikter. Veilederen får god omtale og anbefales på det varmeste.
I dette kapittelet får du gjennom sju punkt få kunnskap om praktisk rådsarbeid, og du får konkrete tips som kan brukes direkte i arbeidet.
Arne Hansen har bakgrunn som rådmann (nå kommunedirektør) i flere kommuner, er kommunepolitiker og er fylkessekretær i FFO Innlandet. Du møter han på videoene under, der han snakker om de ulike delene av arbeidet i rådet og gir gode tips. Du kan velge om du vil se videoene eller lese teksten.
Som nytt medlem i rådet kan det være mye å sette seg inn i. Fortvil ikke – det er mye informasjon tilgjengelig. God informasjon finnes på de fleste kommuners hjemmesider.
For å tydeliggjøre oppgavene bedre skal kommunen ha utarbeidet retningslinjer for rådet.
Be om å få disse. Saker som rådet har jobbet med i forrige periode finnes på kommunens hjemmesider. Dette gir en god oversikt.
Mange kommuner inkluderer også rådsmedlemmene i den generelle folkevalgtopplæringen.
Kommune-Norge er svært forskjellig, fra de største bykommunene til de små landkommuner. Derfor vil tilfanget av saker til rådet og møtehyppighet også være forskjellig. Noen råd har møter hver måned, mens andre igjen møtes 4-6 ganger i året.
Dersom du opplever å få veldig mange saker så er det første du bør spørre deg;
Er dette viktig for funksjonshemmede i kommunen – angår det oss?
Man har ikke plikt til å gi råd/uttalelse. Men, dersom du og rådet mener dette er viktig, vær kortfattet i de råd som gis.
Kommunens planer og budsjett er viktig å prioritere. De ulike fagplaner danner grunnlaget for hvordan kommunens tjenester skal utføres de nærmeste år, og er derfor viktig å gi innspill på. Eksempler på dette kan være; trafikksikkerhetsplan, rehabiliteringsplan, demensplan etc. Når det gjelder budsjett; les kommentarer og forklaringer til tallene – dette gir oftest et bedre bilde av hva som menes.
Å prioritere betyr egentlig å sette noe først, å gi forrang. Så vanskelig, - men så nødvendig!
Arne Hansen, FFO
Forskriften om råd er tydelig på at rådet kan ta opp saker på eget initiativ.
At rådet tar opp egne saker og presenterer disse vil være med på å synliggjøre rådet.
Det er viktig at du som rådsmedlem på den måten setter saker som angår mennesker med funksjonsnedsettelser på dagsorden.
Det er svært viktig at rådet er nøye på å presentere fakta.
Å lage en plan for året vil være et godt hjelpemiddel for dette. På den måten kan rådet bli enige om hvordan og når de skal ta opp saker – og at dette settes opp på møteplanen. Dette kan være saker som man har fått henvendelse om fra medlemsorganisasjoner eller har fått kjennskap til på andre måter.
Rådet kan også ta opp saker på eget initiativ.
Medvirkningsforskriften, § 2
I mange sammenhenger kan det være hensiktsmessig å invitere kommunedirektør, kommunalsjefer eller saksbehandlere for å få innsikt og orientering om aktuelle spørsmål du lurer på. Ledere av politiske utvalg vil også være relevante å ha korte møter med, hvor saker kan etterspørres og/eller presenteres.
I Barne-, ungdsoms- og familiedirektoratets veileder for råd for personer med funksjonsnedsettelse anbefales det også at rådet bør ha møte med ordfører to ganger pr år. Dette nettopp for å ha god kommunikasjon og synliggjøre rådets eksistens.
Mange kommuner har budsjettseminarer hvor politikere, råd/utvalg, tillitsvalgte og administrasjon deltar. Sørg for å bli invitert – dette kan være en god anledning til dialog og mulighet til å presentere saker rådet har prioritert.
I tillegg til dette kan rådet oversende en henvendelse til kommunedirektør evt ordfører slik:
Rådet er gjort oppmerksom på at BPA-ordningen i liten grad benyttes, og at dette tilbudet er sterkt etterspurt fra flere. Vi ber om en redegjørelse om praktiseringen av dette på vårt neste møte, slik at saken kan settes på den politiske dagsorden.
Når du som rådsmedlem får oversendt saker, så er det viktigste: Les dokumentene!
Hvordan en sak presenteres kan være forskjellig fra kommune til kommune, men generelt er det;
Der det er omfattende saksfremlegg er det gjerne et sammendrag. Les dette – og se etter om saken har noen konsekvenser for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er dette rådet skal konsentrere seg om, gjøre politikerne oppmerksomme på og gi gode råd om!
Fra forskriftens § 2: Kommunen skal etablere rutiner som sikrer at rådene mottar sakene på et så tidlig tidspunkt i saksbehandlingen, at uttalelsene fra rådet har mulighet til å påvirke utfallet av saken.
Til tross for forskriftens § 2, er det ofte kort tid mellom møtet i rådet og møte i et politisk organ f.eks kommunestyret.
Rådets uttalelser skal følge saken frem til avgjørelse. Kanskje har saken allerede blitt sendt ut til kommunestyrets medlemmer og lagt ut på kommunenes hjemmesider uten at det tidsmessig har vært mulig å sende med rådets uttalelse. I slike tilfeller er det vi viktig at rådssekretæren ettersender rådets uttalelse til politikerne – slik at de blir kjent med rådets uttalelse.
Er det et medlem i rådet som også sitter i kommunestyret (evt. i det utvalg som skal behandle saken) – så kjenner jo disse saken og kan opplyse om dette i det politiske møtet.
En uttalelse fra rådet er et råd til politikerne.
For å få mest mulig gjennomslag bør uttalelsen ikke være for omfattende. Brukes det for mange ord, kan budskapet «drukne».
Sak: Behandling av Planstrategi for Lillehammer kommune 2020: Rådet vil påpeke følgende: -Planer må inneholde målrettede handlingsplaner, der oppfylling av målsettinger er målbare. Først da kan vi får “levende” planer og sikre at planene blir nyttige i det daglige arbeidet. -Det er vedtatt at kommuneplanens samfunnsdel skal revideres og at planleggingen skal skje med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål, - dette er også pålagt fra regjeringen. Rådet minner i den sammenhengen om at det å bekjempe ulikeheter i alle sammenhenger er vesentlig i FNs bærekraftsmål.
Alle uttalelser i en sak som skal behandles politisk skal ligge ved saken – oftest som vedlegg. Der uttalelsen er kort, gjengis den ofte i saksfremlegget. Slik kan du enkelt sjekke i saken om uttalelsen er kommet med. Alle kommuner har i dag elektroniske løsninger hvor du kan gå inn på nettet å sjekke hvilke saker som skal behandles og hvilke vedtak som gjøres.
Rådets uttalelse er et råd – og politikerne kan velge å se bort fra det eller ta hensyn til det, helt eller delvis.
For at du som rådsmedlem – og rådet - skal få tilbakemelding i saker det er gitt uttalelse i, bør konklusjonene/vedtaket i sakene refereres i rådets senere møte – slik at rådet får innsyn i hva som har skjedd i sakene. Her er rådssekretæren og lederen i rådet viktige.
Rådet er et lovpålagt organ hjemlet i kommuneloven. Det er i praksis kommunedirektøren som har ansvaret for at rådet fungerer etter hensikten. Kommunedirektøren har ansvaret for å etablere interne systemer og rutiner i organisasjonen som sikrer at loven følges. Erfaring viser at rådssekretæren er svært viktig.
I lovteksten heter det at rådet skal gi råd i alle saker som gjelder mennesker med funksjonsnedsettelse.
Dersom dette ikke skjer, be om at kommunedirektøren møter i rådet til en dialog.
Dersom dette ikke fører til bedring, ta saken opp med ordfører.
Rådet skal hvert år skrive årsmelding som skal behandles i kommunestyret. Dette kan være en anledning til også å påpeke ting som ikke fungerer.
På bakgrunn av henvendelser fra flere råd, vedtok kommunestyret i Lillehammer kommune 25.02.2021 følgende: “Kommunestyret anerkjenner at rådene ikke opplever å bli hørt, og ber derfor kommunedirektøren komme tilbake med en sak om løsninger for å øke rådenes synlighet og påvirkningsmulighet. Grad av møte- og talerett i kommunestyret og de ulike utvalg skal være blant løsningene som vurderes.”
I mange kommuner er det få møter i året i rådet. Når kommunestyret legger møteplan for råd og utvalg – se til at møtene i rådet holdes i god tid før møtene i politiske fora og at det er tilstrekkelig med møter gjennom året.
Sørg for god dialog med kommunedirektør via rådssekretær ved etablering av møteplaner.
Dersom du skal fortelle en person om hvordan rådet bidrar - hva vil du si?
I dette kapittelet får du råd fra erfarne rådsmedlemmer om det å være et bevisst rådsmedlem:
En representant som er en god samarbeidspartner, som er en god rådgiver og som jobber langsiktig og målrettet for politikk som fremmer likestilling og deltakelse for personer med funksjonsnedsettelse.
Å gi gode råd til kommunen og å få gjennomslag klarer vi best når vi samarbeider godt i rådet. Uansett organisasjon eller parti du kommer fra, har vi alle et felles grunnleggende verktøy i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Alle representantene er valgt inn for å ivareta funksjonshemmedes interesser, slik det grunnleggende er beskrevet i CRPD. Rådet skal arbeide sammen i fire år. Hvordan kan dere best jobbe sammen? Hvis du er leder i rådet, ligger et ekstra ansvar på deg til å legge til rette for et godt samarbeid.
1. Bli kjent
Når dere skal jobbe sammen i fire år, er det lurt å investere i å bli kjent med hverandre. Fortell hverandre om eget engasjement, hva du kan på feltet og hva du trenger å få vite mer om. Trolig vil medlemmene i rådet utfylle hverandre både på kompetanse og nettverk. Dere vil også gjennom en slik runde finne ut om noe kompetanse må hentes inn. Kanskje er det organisasjoner i kommunen som kan bidra når saker for enkelte grupper blir behandlet i rådet.
2. Inkluder alle
I et råd vil medlemmene sitte med ulik kunnskap, ulike erfaringer, ulik alder og gjerne ulike funksjonsnedsettelser. Som medlem i rådet er det viktig at du bidrar til å inkludere alle i rådet. Det er ikke sikkert du tidligere har jobbet nært sammen med personer som ikke ser, ikke hører, som kjører rullestol eller har skjulte funksjonsnedsettelser.
Et godt sammensatt råd, har en bredde og ulik erfaringsbakgrunn. Pårørende kan her representere viktige stemmer for personer med funksjonsnedsettelse som selv ikke så lett får sin stemme hørt, og heller ikke kan delta i rådsarbeid.
Det viktige er at alle skal inkluderes like godt i arbeidet i rådet, og du kan bidra til at det skjer. Det å være inkluderende betyr å være spørrende, være observant på andres behov og følge opp når noen melder ulike behov. Det betyr også at du selv er tydelig på det som er egne behov i en gruppe.
FFO har laget en liste over ulike forhold som er bra å vurdere med tanke på tilrettelegging i møter. Den kan være nyttig så se på. Du kan dele denne, og gjerne ta initiativ til en prat i rådet hvordan vi inkluderer alle rådsmedlemmene på en god måte.
3. Del kunnskap
Ditt engasjement, erfaringer, kompetanse og ditt nettverk vil være viktig for rådet. Del det du kan, og bidra på en måte som gjør at du løfter de andre rådsmedlemmene og at rådet til sammen får mer kompetanse og gjerne mer engasjement.
Hvis du er dreven i å lese saksdokumenter, - gi dine tips og triks til mindre erfarne. Hvis du vet av egenerfaring konsekvensene av manglende universell utforming, fortell hvordan det fungerer. Når medlemmene med ulike kunnskaper og erfaringer deler egen innsikt, øker rådets kompetanse som helhet. Kommunalt råd er ikke en kamparena, men en arena for samarbeid for å oppnå målet sammen.
4. Lytt til de andre i rådet!
De andre medlemmene har helt sikkert innspill som du kan lære av. Vær åpen for andres kompetanse, erfaring og synspunkter. Det kan være at dere er svært forskjellige, og dermed ser saker på ulike måter.
Sørg for at unge rådsmedlemmers ståsted og synsvinkler får komme frem. Lytt til yngre rådsmedlemmers ståsted og synsvinkler. Dere er sammen om å utvikle framtidens kommune.
Kommunalt råd er ikke et sololøp – det er et samarbeid, der alle funksjonshemmedes interesser i kommunen skal ivaretas.
5. Skap en god samarbeidskultur
En vennlig og hensynsfull kommunikasjon er sjelden feil. Tenk over hva som gjør deg trygg og komfortabel i et samarbeid. Når føler du deg vel? Når kan du være ærlig uten å føle at du må late som at du kan og vet alt? Bidra til et slikt klima i rådet.
Å være vennlig og hensynsfull betyr ikke at du ikke kan si din mening eller være tydelig. Det handler om hvordan. En god samarbeidskultur kan skape mulighet for å jobbe seg fram til løsninger som gir gjennomslag i kommunen.
6. Markér gode resultater!
Det er lett å bli mismodig hvis det er mange saker som ikke blir slik rådet anbefaler. Ikke gi opp! Grundig og godt arbeid vil gi resultater etter hvert. Ta gjerne en gjennomgang på hvordan dere jobber, se om det er noe dere sammen kan gjøre annerledes.
Hvis rådet oppnår at kommunen får en større forståelse for hvordan man skal være en kommune som fremmer likestilling for funksjonshemmede, har rådet oppnådd noe viktig. Gode resultater motiverer, og dere ser at jobben nytter. Når kommunen utvikler seg i positiv retning, har dere grunn til å feire. Kjøp gjerne kake.
I diplomatiet vet man hvor man vil, og bruker bevisst kommunikasjon for å komme dit. Det passer også når rådet skal gi sine anbefalinger til kommunen.
1. Gjør klart hva rådet vil oppnå i saken
Når rådet er tydelig på hva som skal oppnås så øker sjansen for gjennomslag betraktelig. Rådet må diskutere seg fram til enighet om hva som skal være uttalelsen fra rådet. Ulike signaler fra rådet i samme sak, vil redusere gjennomslagskraften.
2.Etabler en felles virkelighetsbeskrivelse
Hvis de som lytter til rådet forstår at problemet er stort og årsakene tydelige, så er det mye enklere å få de med på løsningene som rådet anbefaler. Beskriv kort: Hvorfor er dette viktig? Hvorfor har problemet oppstått, og hvem blir berørt av det?
3.Presenter løsning(-er)
Hvem må gjøre hva for at situasjonen skal bli bedre? Vær så konkret som mulig, men vær også åpen for at det kan finnes flere løsninger som vil fungere.
4. Gode argumenter krever arbeid
Skrive ned de viktigste argumentene og bygg dem opp med fakta. Tenk over: Er dette resonnement den du snakker til kan forstå og nikke anerkjennende til? Hvilken kritikk og motstand vil du møte, og hva er de gode svarene dine på det? Hvordan kan løsningene passe inn i det politiske prosjektet til den du snakker med?
5. Kjenn publikummet ditt
Kunnskapsnivået om likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne vil være veldig forskjellig når rådet henvender seg til politikere og kommuneadministrasjon. Tilpass beskrivelsene, språket og argumenter etter hvem som er mottager. For noen er utfordringen helt ny, andre har kanskje selv jobbet med saken i flere ti-år. Ikke over- eller undervurder. Å takke noen for det gode arbeidet de har gjort tidligere, kan være en god start på en langvarig relasjon.
6. Vær hyggelig
Det kan være fristende å fortelle noen sannhetens ord i et møte, men husk på at politikere og kommuneansatte er også mennesker. De kan bli fornærmet på lik linje med deg og meg. Så selv når du blir engasjert gjelder det å møte dem med den samme respekten og høfligheten du selv ønsker å bli møtt med. Møtene er muligheter til å få flere med på laget.
7. Det er helt greit å si «jeg vet ikke»
Vær ærlig om det kommer spørsmål i møtet som rådet ikke kan svare på. Sjekk mulighet for å komme tilbake til spørsmålet.
8. Gjenta, gjenta, gjenta
Ting kommer til å ta tid, og rådet kommer til å måtte gjenta de samme argumentene mange ganger. Først når dere begynner å bli mektig lei dem, kan du regne med at de har begynt å feste seg hos andre.
Erfarne rådsmedlemmer vektlegger ofte nettverket sitt når vi spør om hva som er viktig i rådsarbeidet. Nettverket består blant annet av god kontakt med folk i kommuneadministrasjonen og kommunepolitikken, av god dialog med funksjonshemmedes organisasjoner og personer som har mye innsikt og kunnskap om saker som angår rådet.
Et godt nettverk handler om å bygge relasjoner, og det gjøres over tid. Det handler om å bli kjent med folk og å bygge gjensidig tillit. I et nettverk utveksles kunnskap og erfaringer.
Hvorfor benytte nettverk i rådsarbeidet?
Det er mange gode grunner til å etablere og benytte et godt nettverk i rådsarbeidet. Her er noen:
Formelle og uformelle nettverk
Som privatpersoner har vi ulike uformelle nettverk, som familie, venner og naboer. Men vi har også formelle nettverk for eksempel i jobb og skole, der man har mer formelle roller.
Som rådsmedlem får du et nettverk som i utgangspunktet er formelt: De andre rådsmedlemmene, sekretæren for rådet, administrasjonen ellers i kommunen og kommunepolitikerne. Dette er personer du kan ha kontakt med som rådsmedlem, gjennom formelle kanaler f.eks. gjennom når du forbereder deg til et møte. Det formelle nettverket har noen rammer å være oppmerksom på. En ansatt i kommunen, har for eksempel ikke den samme rollen overfor deg som rådsmedlem, som vedkommende har overfor sin leder eller sine kollegaer.
Gjennom formelle nettverk kan det også utvikle seg mer uformell kontakt mellom personer, der gjensidig tillit bygges. Når slike relasjoner etableres, får du i tillegg et uformelt nettverk: Folk som kan kontakte deg, folk du kan kontakte for å få mer innsikt, for å diskutere saker eller få tips til hvem som kan mye om saker du jobber med.
I rådsarbeidet er det nyttig å være bevisst på hva som er ditt nettverk, både det formelle og det uformelle. Da kan du både utvikle det og benytte det i arbeidet.
Relasjonsbygging
Å etablere nettverk er relasjonsbygging. Det er ikke en enkel oppskrift på hvordan man etablerer relasjoner. Du vet selv best hvordan du kommer i dialog med folk.
Noen tips:
Del med rådet
Husk at det å være rådsmedlem ikke er et sololøp, men et lagspill. Jobb sammen med de andre rådsmedlemmene. La ditt nettverksarbeid komme rådet til gode, slik at dere sammen gir gode råd og blir lyttet til i kommunen.
I dette kapittelet får du en kort oversikt over hvordan du kan finne relevante juridiske dokumenter, hvilken betydning disse har og hvor du kan henvende deg for å få hjelp.
Som rådsmedlem kan det være nyttig å skaffe seg kunnskap om rettigheter og plikter på et avgrenset og aktuelt område for å styrke saken du ønsker å legge frem eller for å ha noe konkret å slå i bordet med. Regelverket kan imidlertid oppleves som overveldende og vanskelig å navigere i. Det kan til tider virke som en ugjennomtrengelig jungel av paragrafer. Hvor mye må du egentlig vite om regelverket og hvor kan du henvende deg om du har spørsmål?
I kommunen vil ofte lov og forskrift være det du møter mest i det daglige. Du vil imidlertid også kunne støte på begreper som forarbeider, rundskriv, veiledninger og rettspraksis. Men hva er egentlig dette og hvordan kan du bruke det?
Lover i flertall brukes i dagligtalen om både lov og forskrift. Lov og forskrift er begge juridisk bindende dokumenter. Det er Stortinget som lovgivende forsamling som vedtar, endrer og opphever Norges (formelle) lover, mens forskrifter kan gis av Kongen i statsråd, et departement eller et kommunestyre eller fylkesting. Forskrifter utgjør den volummessig største delen av Norges skrevne rettsregler. Det handler om at lovarbeid er et langvarig og grundig arbeid. Lovteksten blir derfor kortfattet og representerer sluttproduktet av overveielser og utallige diskusjoner. Det er ikke alltid det er rom til å utdype i en lovtekst og flere steder er det behov for å tilpasse situasjonen til lokale forhold.
Forskriften er i praksis like bindende som lovteksten den springer ut fra. Det kan derfor være lurt som rådsmedlem å sjekke om loven du vil sette deg inn i, har en forskrift.
Lovspråket er ofte mer uklart enn vårt daglige språk er.
Lovspråket skal favne en rekke situasjoner og retter seg mot en rekke adressater. Samfunnsutviklingen endrer seg ofte fortere enn prosessen med å lage en ny lov og det er derfor i mange tilfeller nødvendig å bruke dynamiske eller skjønnsmessige begreper som gjør at lovens innhold kan endres uten formelle vedtak.
Av disse grunnene er det nødvendig å tolke lovbestemmelsene ved hjelp av det som kalles rettskilder. Sentrale rettskilder for dere er typisk lovens forarbeider/etterarbeider, rundskriv/veiledninger og avgjørelser fra domstolene.
Lovforarbeider eller “forarbeider” er en samlebetegnelse på arbeidet som er gjort i forkant av loven. Det omfatter blant annet materiale som NOU-er (offentlige utredninger), høringsuttalelser, Stortingsproporsjonen fra departementet, innstillingen fra fagkomiteen samt forhandlingene på Stortinget. Forarbeidene gir gjerne nyttig veiledning ved tolkningen av lovbestemmelsene og blir normalt tillagt stor vekt ettersom de kan kaste lys over hva som var lovgivers hensikt med loven.
Som rådsmedlem kan du bruke forarbeider til å støtte ditt synspunkt i et tilfelle der lovteksten er skjønnsmessig, tvetydig eller åpner for tolkning. Eller om du ønsker å forstå hensikten med loven.
Rundskriv er orienteringer fra departementet til berørte parter om tolkninger av lover og forskrifter.
Du finner enoversikt over ulike rundskriv på regjeringens nettsider.
Utgangspunktet er at rundskriv og veiledninger ikke er juridisk bindende, men det er allment akseptert som riktig praksis på et område.
Det skal derfor legges stor vekt på rundskriv og veiledninger, selv om det ikke kan bygges individuelle rettigheter på denne typen dokumenter.
Som rådsmedlem kan du bruke rundskriv til å bedre forstå et rettsområde eller bruke det som argument.
Rettspraksis er praksis som domstolene etablerer og følger.
Betydningen av rettspraksis varierer med hvor detaljert loven regulerer det aktuelle rettsområdet. I noen tilfeller er en lovbestemmelse med hensikt formulert slik at mye overlates til dommernes skjønn. Rettspraksis finnes tilgjengelig på Lovdata
Bildetekst:Trinnøydeprinsippet
Figuren over illustrerer "trinnhøydeprinsippet". Det er et prinsipp som rangerer ulike typer rettsregler etter nivå. En rettsregel med høyere rang vil alltid gå foran motstridende rettsregler med lavere rang.
Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge, og utgjør hoveddokumentet som sikrer den norske rettsstaten. Annet lovverk utdyper og konkretiserer Grunnlovens bestemmelser. Dette er typisk formelle lover og forskrifter, men det finnes også noe som heter lov med forrang. Dette er lov som presiserer at den går foran annen norsk lovgivning ved motstrid. Menneskerettsloven er et eksempel på lov med forrang.
Som nevnt ovenfor springer forskrift ut av formell lov. Formell lov går foran forskrift ved konflikt. Forskrift går foran rundskriv, tolkningsuttalelser og veiledere.
Det finnes sektorovergripende lover det er nyttig å kjenne til.
Med sektorovergripende menes lover som alle sektorer i samfunnet må følge selv om disse er underlagt egne lover.
Ansatte i skolesektoren er for eksempel underlagt opplæringsloven for opplæring i grunnskole og videregående, men det er flere sektorovergripende lover som må tas inn i vurderingen før enkeltvedtak fattes.
Dette kan være Barnekonvensjonen, FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)og likestillings- og diskrimineringsloven.
I dette kapittelet vil det gis en nærmere redegjørelse for sektorovergripende lover som er nyttig for rådet å kjenne til. Det er ikke ment å være en uttømmende oversikt.
Alle landets kommuner har et selvstendig menneskerettslig ansvar. Menneskerettighetene er med andre ord juridisk forpliktende for kommunene. Dette følger av Grunnlovens § 92 som sier at «statens» myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter. Bestemmelsen retter seg mot statens myndigheter i videste forstand, som innebærer at både Stortinget, regjeringen, kommunale og fylkeskommunale myndigheter, andre forvaltningsorganer og domstolene omfattes.
Kommunene står i førstelinjen og er de som ivaretar mange av menneskerettighetene i praksis.
FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjons evne (CRPD) er en veldig konkret innføring i feltet som det kommunale rådet skal arbeide med. Derfor er den et godt grunnlag for arbeidet i rådet.
Konvensjonens hovedmål er å sikre at personer med funksjonsnedsettelse får oppfylt sine menneskerettigheter. Grunnen til at det ble laget en egen konvensjon for personer med funksjonsnedsettelse er at allerede eksisterende menneskerettighetskonvensjoner ikke klarte å sikre at menneskerettighetene ble en realitet for funksjonshemmede. Konvensjonen gir ingen nye menneskerettigheter, men den gir en forklaring på hva like rettigheter for funksjonshemmede innebærer i praksis og hvordan dette effektivt kan gjennomføres.
Norske myndigheter har vært forpliktet til å følge konvensjonen siden vi underskrev den i 2013. Dette betyr at konvensjonens forpliktelser skal ivaretas i all politikkutforming og i alle former for myndighetsutøvelse på alle nivåer, både nasjonalt, i fylker og kommuner. Dette står tydelig i artikkel 3 som sier at staten er forpliktet til å treffe alle lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak som er hensiktsmessige for å virkeliggjøre de rettigheter som er nedfelt i konvensjonen.
CRPD er ikke tatt inn i norsk lovgivning, og er med det den eneste av FNs diskrimineringskonvensjoner som ikke er inkorporert i norsk rett. Dette betyr at konvensjonen risikerer å måtte vike i tilfeller av konflikt mellom norsk lovgivning og CRPD.
FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) er en internasjonal avtale som gir barn og unge under 18 år et særskilt menneskerettighetsvern. Den gir barna de samme grunnleggende rettigheter, uansett hvem de er og hvor de bor. Barnekonvensjonen gjelder som norsk lov og den har en spesiell status ved at den går foran andre norske lover dersom de står mot hverandre.
FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) inneholder et bredt spekter av økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Den omhandler blant annet retten til arbeid, retten til sosial trygghet, retten til en tilfredsstillende levestandard (som blant annet omfatter mat, bolig og vann), retten til helse, retten til kultur og retten til utdanning. ØSK gjelder som norsk lov og den har en spesiell status ved at den går foran andre norske lover dersom de står mot hverandre.
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn.
Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates (leavingnoonebehind). De mest sårbare menneskene må derfor prioriteres. Eksempel på ekskluderte grupper er mennesker med funksjonsnedsettelse, flyktninger, etniske og religiøse minoriteter, jenter og urfolk.
Bærekraftsmålene er ikke juridisk bindende på lik linje med FNs konvensjoner. Mens bærekraftsmålene er en felles politisk agenda for verdens stater med sikte på å løse en rekke globale utfordringer, er menneskerettighetene juridiske instrumenter med spesifikke rettigheter for individene som statlige myndigheter er forpliktet til å sikre.
Målene har imidlertid stor innvirkning på norsk politikk, og utgjør den politiske overbygningen for regjeringens arbeid nasjonalt og internasjonalt.
Likestillings- og diskrimineringsloven trådte i kraft i 2018.
Loven er ikke bare en diskrimineringslov som skal hindre diskriminering, men den skal også være en likestillingslov som skal fremme likestilling.
Dette synliggjøres ved at loven har en rekke bestemmelser som forbyr diskriminering, samtidig som flere bestemmelser pålegger plikter til aktivt likestillingsarbeid.
Diskrimineringsgrunnlagene som er omfattet av loven er kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person.
Tidligere var de ulike diskrimineringsgrunnlagene spredt på en rekke ulike lover.
Loven gjelder på alle samfunnsområder, se § 2.
Det vil si at loven gjelder for eksempel i arbeidslivet, i boligsektoren, innen skole og utdanning, ved offentlig tjenesteyting, innen næring og handel, for tjenesteyting ellers, samt på privatlivets område.
Det er forbudt å diskriminere mennesker på grunn av funksjonsnedsettelse, se § 6.
Bestemmelsen inneholder lovens hovedregel om diskriminering. Diskriminering er definert som direkte eller indirekte forskjellsbehandling, se hhv. § § 7 og 8, som ikke er lovlig etter §§ 9, 10 eller 11. Diskriminering er med andre ord det samme som ulovlig forskjellsbehandling.
Et individuelt diskrimineringsvern er ikke nok for å oppnå reell likestilling. Derfor er det vedtatt regler om at offentlige myndigheter og arbeidsgivere har en plikt til å jobbe forebyggende og systematisk for likestilling.
Likestillings- og diskrimineringsloven § 24 regulerer aktivitets- og redegjørelsesplikten til offentlige myndigheter, det vil si aktivitets- og redegjørelsesplikten offentlige myndigheter har i kraft av å være myndighetsutøver og tjenesteyter. Plikten gjelder for alle sidene av offentlige myndigheters virksomhet.Det omfatter utøvelse av myndighet, men også utforming, tildeling og gjennomføring av tjenester, utforming av regelverket, behandling av klager, kommunikasjon, budsjettering og samfunnsplanlegging.
Offentlige myndigheter har også en plikt til å redegjøre for hva som er gjort for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Dette innebærer blant annet å opplyse om fremtidige forventninger til arbeidet og resultater som er oppnådd. Årsrapport, årsberetning eller andre offentlige dokumenter er aktuelle dokument for å gi en slik redegjørelse, det samme kan kommunale handlingsplaner være.
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) gir veiledning i saker som gjelder diskriminering og aktivitets- og redegjørelsesplikten, og man kan som enkeltperson henvende seg direkte til LDO.
Lovdata og Rettsdata er gode hjelpemidler for å finne relevante lover, forskrifter og praksis fra domstolene.
Departementer og direktorater har også lenker til aktuelt regelverk på sine nettsider. Her går det an å gå inn på regjeringen.no og velge relevant departement. Her finner du også NOU-er og andre utredninger i forbindelse med lovarbeid.
NAV har for eksempel en egen side som heter «NAV rettskilder».
Alle forvaltningsorganer har en lovfestet veiledningsplikt innenfor sitt område, se forvaltningsloven (fvl.) § 11. Et forvaltningsorgan er “ethvert organ for stat eller kommune”, se fvl. § 1. Det vil si at du som rådsmedlem kan ta kontakt med for eksempel statsforvalteren, kommunen/fylkeskommunen eller det organet det gjelder for å få veiledning om en sak du lurer på. Alle organer kan henvise til rett instans dersom de ikke er rett organ for å hjelpe deg.
Det finnes videre statlige etater som har en faglig uavhengighet fra den øvrige forvaltningen, og som skal bidra til å fremme bestemte hensyn og interesser i samfunnet. Noen av disse har en veiledningsfunksjon, deriblant Likestillings- og diskrimineringsombudet og Pasient- og brukerombudet. Begge ombudene kan kontaktes direkte om spørsmål som faller innenfor deres virkeområde.
Pasient- og brukerombudet finnes i hvert fylke og hjelper pasienter, brukere og pårørende med råd, veiledning og bistand i møte med helsetjenesten. All hjelp er gratis, og ombudet har taushetsplikt. Ombudet kan besvare spørsmål på følgende områder; statlige spesialisthelsetjenester, fylkeskommunale tannhelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester.
Likestillings- og diskrimineringsombudet finnes i Oslo og er et gratistilbud som kan gi veiledning om likestillings- og diskrimineringsregelverket, innspill til hvordan du kan løse saken din på egen hånd og hvordan du kan føre sak for Diskrimineringsnemnda.
FFOs Rettighetssenter er FFO sitt eget rettshjelpstiltak. Rettighetssenteret er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom. Rettighetssenteret tilbyr gratis juridisk veiledning til alle uavhengig av organisasjonsmedlemskap. Senteret driver etter prinsippet “hjelp til selvhjelp”.
Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) veileder rådene når det gjelder regelverket for kommunalt råd.
Kapittel seks er ment å være en praktisk hjelp arbeidet i rådet.
Det er ikke meningen at det skal leses i ett. Bruk det mer som et oppslagsverk. I alle fall les litt av gangen.
Her finner du noen saksfelt som kan være viktige for personer med funksjonsnedsettelse og tips om hvordan rådet kan jobbe med disse.
Kapittelet inneholder ikke alt rådet kan engasjere seg i, men noen viktige temaområder.
Under hvert temaområde i dette kapittelet vil du finne:
Det er et mål å få sentrale tema som gjelder likestilling for personer med funksjonsnedsettelse inn i plandokumentene. Da kan disse bli utgangspunkt for nærmere tiltak i de årlige budsjetter i planperioden.
Fordi grunnlaget for den praktiske politikken i kommunen blir lagt i planarbeidet, er det viktig at funksjonshemmedes perspektiv og synspunkter tas med i de ulike planene. Her kan rådet blant annet vise til FN-konvensjonen CRPD og FNs bærekraftsmål.
Funksjonshemmedes interesser kan strekke seg utover det som fremmes via ordinær saksgang i kommunene. I enkelte tilfeller ser vi at saker og områder som er viktige for funksjonshemmede, er utenfor fokus i administrasjonen og blant politikerne.
Da er det opp til rådet som skal representere innbyggerne med funksjonsnedsettelse, å sette dette på dagsorden.
Når du skal gi råd til kommunen, er det lurt å kjenne kommunens ansvar. Ved å utvide boksen kan du lese om kommunens ansvar for plan og budsjett. Vi omtaler ikke alt kommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan være nyttig for rådet.
Rådet må sikre at det blir tatt med i prosessen med å utvikle en planstrategi.
Dersom rådet har konkrete innspill til store utfordringer for funksjonshemmede i kommunen, kan rådet arbeide for å synliggjøre disse i planstrategien.
Er for eksempel skolegangen preget av å ta ut funksjonshemmede i egne klasser, egne bygg, egne skoler, kan rådet arbeide for å få nedfelt dette som utfordring i planstrategien. Er kommunen preget av adskilte bomiljø for funksjonshemmede – få dette synliggjort i planstrategien.
Dersom rådet vil sette ting på dagsorden, kan skriftlig og muntlig kommunikasjon med kommuneadministrasjonen og/eller politikerne være et nyttig virkemiddel.
Mange saker krever et langsiktig perspektiv. Da må målsetninger og handlinger inn i kommunale planer og budsjetter. For rådet er dette kanskje en av de viktigste strategiene for å påvirke og få gjennomslag.
Eksempler på momenter til samfunnsdelen av kommuneplanen:
I en kommune med adskilt bomiljø for funksjonshemmede, vil vi som råd ønske å få inn i samfunnsdelen av i kommuneplanen et mål om at funksjonshemmede skal være inkludert og ha bolig i ordinære bomiljøer. Et verktøy for å oppnå dette vil være å spre samlokaliserte boliger i kommunen, og sikre at disse bygges med maks 6 leiligheter pr. enhet.
Samfunnsdelen av kommuneplanen 2022-2034 i Ås kommune er et eksempel på hvordan CRPD og innbyggere med funksjonsnedsettelse er inkludert i kommunale målsetninger. Følgende mål er inkludert (side 23/24): Mål 14:
"I Ås kommune har personer med nedsatt funksjonsevne mulighet til å delta i samfunnslivet på lik linje med andre innbyggere. Familier med barn og unge med funksjonsnedsettelser får god oppfølging og avlastning i hverdagen. FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne skal ligge til grunn for kommunens arbeid for denne gruppen".
Planforslag skal sendes på høring og være offentlig tilgjengelig for alle. Da har også organisasjoner av funksjonshemmede full anledning til å uttale seg. Da kan rådet kommunisere med organisasjonene for å få kunnskap om organisasjonenes synspunkter, og slik understreke og styrke sine innspill i planprosessen,
Å skulle sette seg inn i et budsjett er ofte det første man kommer i kontakt med etter at man er valgt inn i rådet.
Kommuneloven gir ingen oppskrift på hvordan kommunebudsjettene skal settes opp, men visse informasjoner er faste og skal med (forskrift om økonomiplan, årsbudsjett mv.)
Inntektene skal spesifiseres etter et fastsatt opplegg. Etter at ulike avsetninger til fond mv. og rente- og avdragsutgifter er budsjettert, overføres restbeløpet til drift. Driftsbudsjettet deles så inn i de ulike avdelinger eller sektorer – alt ettersom kommunen er organisert. (F.eks Oppvekstsektor, Helsesektor, Teknisk sektor osv).
Vel så viktig som å sette seg inn i tallene er å lese kommunedirektørens samlende vurdering samt kommentarer under den enkelte sektor: Er det signalisert noen endringer? Og – hvordan vil/kan dette slå ut for innbyggere med funksjonsnedsettelse? Hvilke konsekvenser vil det få?
Økonomiplan og årsbudsjett skal vise hvordan kommuneplanen og delplaner følges opp økonomisk. Er det ikke gjort, still spørsmål og gi kommentarer til dette i rådets uttalelse slik at politikerne blir gjort oppmerksomme på dette.
Når budsjettet er vedtatt er det også viktig gjennom året å følge opp fremdriften på de ulike kommunedelplanene. Blir planene fulgt opp i forhold til budsjettet?
Plan og budsjett er et stort område med et omfattende regelverk. Rådsmedlemmer skal ikke kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til prosessene.
Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk for området plan og budsjett. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din kommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Rådene har en viktig rolle når det gjelder å medvirke til at kommunen tar sitt ansvar og aktivt fremmer universell utforming og likestilling.
Det handler om politisk forankring av universell utforming som føring for all virksomhet i kommunen, om oversikt og om konkrete planer med økonomiske virkemidler til å bygge ned barrierer og fremme et samfunn for alle.
Utviklingen går for sakte. Kommunene må derfor satse framover!
For å påvirke samfunnet må vi vite hva universell utforming betyr.
Norge har lange tradisjoner med å utforme samfunnet utilgjengelig, for deretter å kompensere med separate løsninger for funksjonshemmede innbyggere.
Dette er knyttet til holdninger i samfunnet om at funksjonshemmede innbyggere har spesielle behov. Universell utforming er et oppgjør med denne tankegangen.
Alle borgere har det samme behovet for å delta på lik linje. Bygninger, omgivelser og produkter må derfor utformes slik at vi alle kan bruke de samme løsningene. Dette forutsetter kunnskaper om mangfoldet i befolkningen.
Norges Handikapforbund (NHF) har laget en kort og grunnleggende informasjon om universelll utforming som kan være nyttig å lese.
Bildetekst:Tilgjengelighet gjennom spesialløsning på bilde 1. Universell utforming og samme løsning for alle passasjerer på bilde 2.
Foto:Norges Handikapforbund
Rådet må være i dialog med kommunepolitikerne og administrasjonen med fagfolk som skal sette politikken ut i livet.
For at universell utforming skal bli en bærende strategi og realitet i kommunen, må kommunen faktisk vedta dette.
Politiske vedtak nedfelles i kommuneplanen. Samfunns- og arealplanleggingen legger grunnlaget for at målene om universell utforming kan nås i den konkrete utformingen.
Et politisk vedtak i kommunestyret vil gi føringer for hvordan de ulike sektorene skal jobbe og føringer om rapportering av framdrift.
Når du skal gi råd til kommunen, er det lurt å kjenne kommunens ansvar. Ved å utvide boksen kan du lese om kommunens ansvar for universell utforming.
Vi omtaler ikke alt kommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan være nyttig for rådet.
Rådet må ikke komme i en situasjon der det blir brukt som godkjenningsorgan.
Det er kommunen som har ansvaret for at lovverket blir fulgt og at universell utforming blir ivaretatt i planlegging og utforming av bygg, omgivelser, produkter og IKT.
Det samme gjelder offentlige innkjøp.
Det er kommunens ansvar å sikre at Rådet blir involvert og kan medvirke på et tidlig tidspunkt. Kommunen skal innhente uttalelser fra Rådet.
Medlemmer som kommer fra funksjonshemmedes organisasjoner, kan bringe videre erfaringsbasert kunnskap om barrierer og deltakelse. Vi kan også gi råd om gode løsninger og bidra til bevisstgjøring for å fremme universell utforming.
Likestilling av innbyggerne omfatter alle arenaer i kommunen.
Rådet kan be kommunenomen muntlig og skriftlig status. Hvordan er universell utforming nedfelt i planverket? Hva er status når det gjelder universell utforming i praksis? Hvilke områder er prioritert? Hva er økonomisk ramme samt framdrift.
Be om oversikt over resultater årlig, samt drøfting av tiltak. For å rapportere må kommunen kartlegge grundig hvor hindringene er og beskrive disse.
Universell utforming skal gjennomsyre hele kommunens virksomhet. Da kan det være en god idé å løfte fram ett område i en periode.
En universelt utformet skole er en prioritert sak for FFO, SAFO og Unge funksjonshemmede. Myndighetene har laget et veikart for å komme i mål, i samarbeid med oss. Hurdalsplattformen sier at «Veikart universelt utformet nærskole 2030»skal gjennomføres.
Det er viktig å holde god kontakt med funksjonshemmedes organisasjoner for innspill og innsikt i erfaringer og politiske krav til kommunen. Rådet kaninvitere organisasjonene til møter, drøftinger og befaringer.
Rådsmedlemmer skal ikke kunne hele regelverket om universell utforming, men det er bra å kunne noe om det grunnleggende regelverket.
Ved å utvide boksen kan du lese om dette. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om rådet lurer på regelverket eller arbeidet med universell utforming. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Plan og tiltak for folkehelse i kommunen er viktig for innbyggere med funksjonsnedsettelse.
Funksjonsnedsettelse kan i seg selv være risikofaktorer for flere av utfordringene innenfor folkehelse, som risiko for ensomhet, utenforskap i arbeid, kultur og fritid. Funksjonsnedsettelse som risikofaktor bør derfor nevnes spesifikt i planer.
Utenforskap, diskriminering og barrierer for deltakelse gir dårligere livskvalitet for personer med funksjonsnedsettelse. SSB-målinger om levekår, viser at funksjonshemmede er blant de som er minst tilfreds med tilværelsen.
Internasjonal forskning viser at nesten hver tredje person med kronisk sykdom får psykiske helseproblemer, og nesten halvparten av de med psykiske helseproblemer har en langtids somatisk sykdom. Somatisk og psykisk helse henger sammen, og det bør jobbes målrettet med å fremme god psykisk helse og livskvalitet blant innbyggere med funksjonsnedsettelse og deres pårørende.
Dårlig økonomi kan være en barriere for deltakelse. Mennesker med funksjonsnedsettelse er blant gruppene som kommer dårligst ut økonomisk. Mange står oftere utenfor arbeidslivet, og har høyere levekostnader på grunn av sykdom.
Tiltak som skal iverksettes for å fremme folkehelsen må være tilgjengelige for alle, og det hele tiden tas høyde for at vi har ulik funksjonsevne. Universell utforming er viktig her (les mer om dette under temaområdet universell utforming).
Noen flere eksempler: Skolehelsetjenesten må være tilgjengelig og ha universelt utformet informasjonsmateriell. Skolen har et tverrfaglig tema: “folkehelse og livsmestring”. Her er det viktig at alle elever er inkludert, og at det tematiseres hvordan elevene mestrer livet med ulike kropper og funksjonsevne. Fritidsklubber, fritidsaktiviteter, turområder og andre fellesarenaer må være universelt utformet og aktivitetstilbudene bør være variert for at alle skal kunne delta i fysisk aktivitet og på sosiale møteplasser.
Forebyggende tiltak innen helse: Se nærmere avsnittene om «Forebyggende og helsefremmende – folkehelsearbeid», under temaområdet Helse og omsorgstjenestene punkt 2 og 3.
Når du skal gi råd til kommunen, er det lurt å kjenne kommunens ansvar. Ved å utvide boksen kan du lese om kommunens ansvar for folkehelse.
Vi omtaler ikke alt kommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan gjelde innbyggere med funksjonsnedsettelse.
Rådet kan:
Se disse punktene utdypet under «Helse og omsorgstjenester»
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som finnes.
Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk om folkehelsearbeid. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din kommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Kommunen må være en god og inkluderende arbeidsgiver.
Alle arbeidsplasser, arbeidsbygg og ikt-systemer må bli universelt utformet, og retten til individuell tilrettelegging for arbeidssøkere og arbeidstakere må ivaretas.
Det er viktig at NAV-tilbudet i kommunen bidrar i et samarbeid med andre instanser i kommunen for at innbyggere som trenger bistand med å komme i arbeid, får et godt tilbud.
NAV lokalt er også et bindeledd mellom kommunale tjenester og de statlige arbeidsmarkedstiltakene i NAV. For personer med funksjonsnedsettelse som har behov for samordnede tjenester for å komme i arbeid, er NAV en viktig etat.
Det er viktig med tilstrekkelig antall varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA-plasser) for kommunens innbyggere som trenger det. VTA-plassene må være kvalitetsmessig gode og gi utviklingsmuligheter for de som arbeider der. Kommunen må jobbe spesielt med at personer med utviklingshemming som har behov for det, har et slikt tilbud.
Når du skal gi råd til kommunen, er det lurt å kjenne kommunens ansvar. Ved å utvide boksen kan du lese om kommunens ansvar for området arbeid. Vi omtaler ikke alt kommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan være nyttig for rådet.
Finn ut hva kommunene har av strategier og planer på arbeid og sysselsetting, og hvordan kommunen jobber for å inkludere innbyggere med funksjonsnedsettelse i arbeidslivet. Rådet kan bidra med kunnskap og fremme holdningsarbeid som kan øke oppslutningen og forståelsen om et mer likestilt og inkluderende arbeidsliv.
Hvis ikke dette allerede er inne i planene og strategiene eller gjennomført, kan rådet gi forslag:
Et godt samarbeid på tvers av sektorer er viktig for å hindre utenforskap og fremme arbeidsdeltakelse. Finn ut hvordan kommunen jobber på tvers av sektorer når det gjelder inkludering i arbeid? Rådet kan gi råd om:
VTA er rettet mot personer som mottar eller i nær fremtid ventes å få innvilget uføretrygd etter folketrygdloven, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Rådet kan fokusere på andre grupper enn utviklingshemmede, men VTA er det eneste arbeidsmarkedstiltaket hvor utviklingshemmede utgjør en sentral målgruppe. Det er derfor et spesielt viktig arbeidstilbud for denne gruppen.
Rådet kan fokusere på disse sakene:
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som finnes.
Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk for området arbeid. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din kommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Alle barn må blir en del av fellesskapet i barnehagen, også barn med funksjonsnedsettelser. Sosial inkludering starter i barnehagen.
Viktige tema:
Barn med ulike funksjonsnedsettelser må likestilles andre barn gjennom den tilretteleggingen som nødvendig.
For at dette skal skje må barnehagene samarbeide med andre instanser for å skaffe kompetanse, for eksempel med Statped, spesialisthelsetjenesten og NAV.
Kommunen må også sørge for at barnehagene samarbeider godt med skolene når barn med funksjonsnedsettelser skal forberede skolestart, og at det her sikres gode overganger fra barnehage til skole.
Når du skal gi råd til kommunen, er det lurt å kjenne kommunens ansvar. Ved å utvide boksen kan du lese om kommunens ansvar for barnehager.
Vi omtaler ikke alt kommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan gjelde barn med funksjonsnedsettelse.
Når rådet får overordnede planer kan rådet få inn temaer som nevnt i punktet "viktig om barnehage".
Rådene kan be om saker som gjelder barnehager i kommunen, slik at de kan stille spørsmål som gir grunnlag for å gi innspill.
For eksempel:
Rådene kan forhøre seg med organisasjoner som organiserer foreldre til barn med funksjonsnedsettelser om hvordan barnehagetilbudet er i kommunen, og i hvilken grad de erfarer at kommunen gir et inkluderende og godt barnehagetilbud.
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som finnes.
Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk om barnehage. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din kommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Utdanning er en menneskerettighet.
I Norge har barn både rett og plikt til 10 års grunnskole.
På skolen lærer vi å omgås andre i et fellesskap. Utdanning gir muligheter, og en god skole er avgjørende for barns fremtid. Likevel er det mange som av forskjellige årsaker ikke får brukt sine evner fullt ut.
Mange elever har behov for fysisk tilrettelegging, tilrettelagt undervisning, spesialundervisning og praktisk bistand. Men de møter ofte hindringer. Det kan medføre dårligere psykisk helse, mobbing og at elevene ikke får fullt læringsutbytte. De får ikke deltatt i skolens øvrige aktiviteter på lik linje med andre elever.
Skolen er ikke bare en arena for læring. Det er også en viktig sosial arena.
Inkludering, og ikke bare integrering, er helt avgjørende for at elevene skal trives og ha utbytte av skolegangen. Det er også viktig for å være inkludert i samfunnet og arbeidslivet senere.
Skolen skal være for alle. Kommunale råd kan jobbe med ulike saker for å oppnå dette i sin kommune.
Når du skal gi råd til kommunen, er det lurt å kjenne kommunens ansvar.
Ved å utvide boksen kan du lese om kommunens ansvar for skole.
Vi omtaler ikke alt kommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan gjelde elever med funksjonsnedsettelse.
En inkluderende skole er en skole der alle elever lærer sammen, med nødvendig tilrettelegging. Den er universelt utformet – skolebygget, inne- og uteområder, undervisning og pensum/læremateriell. Der er kompetanse til å møte alle elevenes behov i klasserommet, til å tilrettelegge og tilpasse, har et lag rundt elevene og vet når de skal koble på ekstern støtte.
Rådet kan:
Opplæringsloven (§5-1) fastslår at elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning.
Rådet kan:
Rådet kan:
Opplæringsloven § 9 A fastslår at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Rådet kan etterspørre hvordan kommunen jobber for gode skolemiljø.
Rådet kan:
Rådet kan:
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som finnes.
Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk for området skole. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din kommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
For rådet er det viktig at et godt tilbud om voksenopplæring kommer fram til de innbyggerne med funksjonsnedsettelse som har rett til og behov for slik voksenopplæring.
Det kan være mange grunner til at voksne trenger grunnskoleopplæring. Noen har ikke fått fullverdig grunnskole der de vokste opp, noen trenger ny opplæring på grunn av sykdom eller skade og noen trenger bedre grunnleggende ferdigheter for å kunne utdanne seg eller få jobb.
Behovet for voksenopplæring kan derfor være aktuelt for personer med funksjonsnedsettelse. Slik opplæring kan være behov for som et ledd i rehabilitering, for eksempel etter hjerneslag eller synstap.
Behovet for å vedlikeholde kunnskap vil også være aktuelt for noen innbyggere med funksjonsnedsettelse. En utdypning av denne rettigheten finnes på Utdanningsdirektoratets regelverkstolkning.
Når du skal gi råd til kommunen, er det lurt å kjenne kommunens ansvar. Ved å utvide boksen kan du lese om kommunens ansvar for voksenopplæring.
Vi omtaler ikke alt kommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan være nyttig for rådet.
Rådet kan:
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som finnes.
Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk for området voksenopplæring. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din kommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
For rådet er det viktig å engasjere seg i at også innbyggere med funksjonsnedsettelse skal kunne bo trygt i egen bolig, i en boform som de selv ønsker. Mange innbyggere med funksjonsnedsettelse er på boligmarkedet som andre, men kan ha behov for tilgjengelige eller universelt utformede boliger, noe det er mangel på. Et godt planarbeid for boligutviklingen i kommunen må ivareta god tilgjengelighet både i bolig og uteområder. God planlegging og utforming vil gi flere mennesker mulighet til å leve livet sitt på en selvstendig måte, og bo hjemme lenger.
Det er viktig at kommunen har tilstrekkelig med tilgjengelige boliger, og at innbyggere som har behov for tilpasning av bolig får tilstrekkelig og rett bistand.
Oversikt over boliger med tilfredsstillende tilgjengelighetsstandard er sentralt for å kunne planlegge å øke antallet.
Boligtilpasningstilskuddet er rettet mot dem som trenger tilskudd til å kjøpe eller bygge om en bolig på grunn av funksjonsnedsettelse. Men den kan være vanskelig å få tilgang til. Det er dessverre ikke lenger mulig å søke om tilskudd til heis (heistilskuddet), denne tilskuddsordningen er avviklet fra 2023.
Det er viktig at også personer med funksjonsnedsettelse kan bo i en boform som er ønskelig for vedkommende. For å få til dette, er det viktig at de som trenger bistand til bolig medvirker i planene og kommer med egne ønsker. I CRPD artikkel 19 uttrykkes det tydelig: «Funksjonshemmede har samme rett som andre til å leve et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet. For å realisere dette skal staten sikre at funksjonshemmede har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform». Det er viktig at rådet kjenner denne artikkelen og bruker den opp mot kommunen. Kommunene er forpliktet til å oppfylle CRPD, og dermed til å oppfylle den enkeltes rett til å velge hvor de vil bo, og med hvem. For å sikre dette, er det viktig med medvirkning av de som trenger bistand til å etablere seg. Det har vært en tendens til å bygge stadig større bofellesskap for innbyggere med utviklingshemming, som har hatt institusjonslignende forhold. Skal det etableres bofellesskap, bør det settes et tak på seks samlokaliserte enheter som inngår i Husbankens retningslinjer for tildeling av lån til kommunene. I de tilfeller hvor utviklingshemmede selv eller deres representanter tar initiativ til boligprosjektet må man ha frihet til å bestemme rammene for prosjektet.
Personer med funksjonsnedsettelser som lever på lave trygdeytelser og inntekter, kan trenge bistand for å sikre en varig og økonomisk trygg bosituasjon.
Det er et mål at flere personer med funksjonsnedsettelse kan klare å eie egen bolig. vektlegges spesielt jobbing for at flere utviklingshemmede skal kunne eie sin egen bolig.
Kommunene har plikt til å skaffe midlertidig botilbud til dem som er akutt bostedsløse. Dette følger av sosialtjenesteloven § 27.
Bestemmelsen gir rettskrav på midlertidig botilbud når en person eller en familie er i en akutt nødsituasjon. Det stilles ikke store kvalitetskrav til boliger beregnet på slike nødssituasjoner, men boligen må i alle fall holde en forsvarlig standard. Om slike midlertidige boligløsninger blir langvarige, vil det skape utfordringer for personer med funksjonsnedsettelse.
Når du skal gi råd til kommunen, er det lurt å kjenne kommunens ansvar. Ved å utvide boksen kan du lese om kommunens ansvar for barnehager.
Vi omtaler ikke alt kommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan gjelde barn med funksjonsnedsettelse.
Inviter gjerne politisk ledelse, administrasjon med ansvar for bolig og kommunalt NAV for å få innsikt i utfordringene.
Om kommunen ikke allerede har det, kan rådet anbefale kommunen til å utvikle og vedta en overordnet boligsosial plan hvor innbyggere med funksjonsnedsettelse inngår som en av målgruppene.
Rådet kan:
Rådet kan:
Rådet kan
Norges Handikapforbund har laget et hefte om tilgjengelige bygg og uteområder. Her er mye forklart både om kravene til tilgjengelighet, og hva Norges Handikapforbundet sine kvalitetskrav og illustrasjoner av gode løsninger.
Det kan være nyttig å vite at det finnes nasjonale standarder for universell utforming av henholdsvis bygg og bolig: NS11001-1 og 11001-2
Når du skal gi råd til kommunen, er det lurt å kjenne kommunens ansvar.
Ved å utvide boksen kan du lese om kommunens ansvar for boligpolitikk.
Vi omtaler ikke alt kommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan gjelde barn med funksjonsnedsettelse.
viser at personer med funksjonsnedsettelse i mindre grad enn andre deltar i sosiale sammenhenger, på kulturelle arrangementer, i friluftsliv og i idrett. Flere er inaktive sammenlignet med øvrige befolkning. Helsemessige utfordringer kan i seg selv være til hinder for aktivitet, men dårlig tilgjengelighet og mangel på transport, assistanse og hjelpemidler hindrer også deltakelse på lik linje for personer med funksjonsnedsettelse. Mange barn og unge opplever å ikke få velge eller delta på aktiviteter på grunn av fordommer og manglende kunnskap om tilrettelegging hos arrangører.
Det er derfor viktig å jobbe for at innbyggere med funksjonsnedsettelse gis mulighet til en aktiv fritid med meningsfulle fritids- kultur- og fritidsaktiviteter på lik linje med andre.
Tilgjengelighet og tilstrekkelig assistanse samt at kommunen har ordning med er viktig.
Tilgjengelige lokaler og utearealer er sentralt, men også tilrettelegging av fritids- og kulturinnhold gjennom bruk av teknologi, assistanse, og skrive-, syns- og tegnspråktolking. Det er viktig med kunnskap og bevissthet rundt tilrettelegging for innbyggere med funksjonsnedsettelse.
En velfungerende ledsagerordning er svært viktig for personer med behov for assistanse. Det er store kommunale forskjeller i utstedelse og praktisering av ledsagerbevis, og ikke alle fritids- og kulturarrangører i kommunal og fylkeskommunal regi tilbyr ordningen. Bufdir jobber med en løsning for elektronisk ledsagerbevis.
Innbyggerne i kommunen trenger inkluderende fritidsaktiviteter og sosiale arenaer som
Når du skal gi råd til kommunen, er det lurt å kjenne kommunens ansvar. Ved å utvide boksen kan du lese om kommunens ansvar for fritid og sosiale aktiviteter.
Vi omtaler ikke alt kommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan gjelde innbyggere med funksjonsnedsettelse.
Rådet kan:
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som finnes.
Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk for området fritid og sosiale aktiviteter. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din kommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Foreldre til barn med alvorlig funksjonsnedsettelse og sykdom er en gruppe pårørende med store omsorgsoppgaver. De strekker seg langt for å gi barnet et godt liv.
Svikter det i støtteapparatet, for eksempel i avlastningstilbudet, sliter de seg ut, uansett hvor mye innsatsvilje og ressurser de har. Mange foreldre til funksjonshemmede barn opplever det som mer slitsomt å kjempe for å få nødvendig hjelp enn å ha ansvaret for barnet.
Innsatsen fra pårørende er svært viktig og må ivaretas på en måte som skaper sikkerhet for den enkelte familie.
Kommunen kan bidra med tjenester, men kan ikke erstatte den personlige omsorgen og tryggheten som gis av en som står barnet nær og bryr seg. Pårørendes innsats er også viktig for samfunnet.
Foreldre kan oppleve at de må lete seg fram i systemene, skaffe seg den informasjonen de trenger og bruke mye tid og krefter på søknader og å anke på avslag. Det er viktig at familier med stort omsorgsansvar for barn med funksjonsnedsettelse og alvorlig sykdom får de tjenestene og den hjelpen de trenger for å ta vare på barna sine.
Det er viktig at kommunentar kontakt så tidlig som mulig og tilby informasjon, veiledning og opplæring til foreldre som har fått et barn med funksjonsnedsettelse eller alvorlig sykdom.
Barnekoordinator er en ny rettighet fra 1. august 2022, og rådene kan følge med på hvordan ordningen er innført.
Det er viktig at kommunen sørger for å sikre godt samarbeid mellom ulike instanser og sektorer, og hjelper familien å planlegge for overganger – mellom barnehage, skoletrinn og over i bolig og dagtilbud/jobb.
Når du skal gi råd til kommunen, er det lurt å kjenne kommunens ansvar.
Ved å utvide boksen kan du lese om kommunens ansvar for tjenester til familier med funksjonshemmede barn.
Vi omtaler ikke alt kommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan gjelde barn med funksjonsnedsettelse.
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som finnes.
Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk for området familier med funksjonshemmede barn. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din kommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
I snitt er nær 40% av kommunenes utgifter knyttet til helse- og omsorgstjenestene.
Dette betyr at det vil være mange aktuelle saker som behandles i kommunen på dette området, og kommunen vil ha nytte av gode råd.
Det som fungerer og ikke fungerer i kommunen når det gjelder helse- og omsorgstjenester er viktig å følge med på, slik at rådet kan gi innspill som kan bidra til utvikling og bedring.
Vi har satt opp i fire områder organisasjonene erfarer som viktige for innbyggere med funksjonsnedsettelse:
Ikke alle kommuner har alle tjenestene som listes opp her, men noen er kommunene pliktig til å gi (se punkt om kommunens ansvar i faktaboksen under).
Kommunene har ulike tjenester for å forebygge sykdom og fremme god helse.
Helsestasjoner for barn 0-5 år er gratis tilbud for barn og foreldre i kommunen. Skolehelsetjenesten er gratis tilbud til alle elever på barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole. Alle kommuner skal også ha et gratis helsestasjonstilbud til ungdom opp til 20 år uavhengig om de går på skole.
Innbyggere med sykdom eller økt risiko for sykdom kan trenge støtte til å endre levevaner og mestre helseutfordringer. Noen har fått en sykdom og trenger informasjon og hjelp til å mestre en ny livssituasjon.
Frisklivssentraler og lærings- og mestringstilbud kan være viktige tilbud for innbyggere med funksjonsnedsettelse. Rådet kan finne ut hva som finnes i sin kommune av slike tilbud, og samle informasjon fra organisasjonene om hva som fungerer godt og hva som mangler.
Unge med funksjonsnedsettelse erfarer ofte at deres seksualitet er et ikke-tema, og at helsepersonell og pedagoger ikke tør å snakke om seksualitet. Det er derfor viktig med bevissthet på unge med funksjonsnedsettelse sin seksuelle helse blir ivaretatt på lik linje med annen ungdom.
Mange kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser rammer kvinner i større grad eller på andre måter enn hos menn på grunn av biologi. Bevissthet rundt kvinnehelse i forebygging og helsefremmende arbeid er viktig. Tall fra 2019 viser stor forskjell på gjennomsnitt antall timer BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) for menn (45,9 timer) og kvinner (34,4 timer).
Kommunale råd kan følge med på hvordan det forebyggende arbeidet er i kommunen, og ha kontakt med organisasjoner som kan gi innspill på hva som fungerer godt og hva som mangler.
Det er nødvendig å koordinere tjenestene for å sikre at de er helhetlige og ikke opptrer fragmentert. Pasienter og tjenestemottakere skal oppleve en mest mulig sammenhengende tjeneste uten unødig opphold.
Personer med varige funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer som trenger samordnede tjenester, kan får store ekstrabelastninger hvis ikke koordinering, helhet og samarbeid blir ivaretatt.
Det er viktig at spesialisthelsetjenesten og kommunene samarbeider godt. Derfor etableres det nå helsefellesskap, som blant andre grupper skal sikre samarbeid om barn og unge, og mennesker med flere kroniske sykdommer. Det skal være brukermedvirkning i Helsefellesskapene, og da er det viktig at disse også er fra kommune-siden, ikke bare fra spesialisthelsetjenesten.
Gode pasientforløp er også en satsing som skal gi gode planer for oppfølging fra helse- og omsorgstjenesten i kommunen etter sykehusopphold, og bedre koordinering mellom ulike instanser som skal samarbeide om brukere. Felles kommunal journal(FKJ) er også en løsning for at helsepersonell i den kommunale helse og omsorgstjenesten skal ha tilgang til oppdaterte pasientopplysninger og at pasientene får tilgang til egne opplysninger. En strategi for dette skal være ferdig i juni 2023.
Personer som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan. En har også rett til å få en egen koordinator som leder planarbeidet.
Formålet med individuell plan og koordinator er å sikre at pasient og bruker får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, sikre pasient og brukers medvirkning og innflytelse, styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og pasient og bruker og eventuelt pårørende og styrke samhandlingen mellom tjenesteyterne på tvers av fag, nivåer og sektorer. Lenke til temaområdet «Familier med funksjonshemmede barn» Les mer der.
Kommunehelsetjenesten omfatter mange yrkesgrupper og tjenester.
Fastlegen er primærkontakten med øvrig helsetjenesten, og kan være spesielt viktig for innbyggere med funksjonsnedsettelse og kroniske sykdommer. God nok dekning av andre tjenester vil også være sentralt for våre grupper, ikke minst fysioterapi, ergoterapi og logopedtjenester.
Det er også innenfor rådet for personer med funksjonsnedsettelse sitt område å følge med på hvilken psykisk helsehjelp kommunen tilbyr. Her har også fastlegen en sentral rolle, ikke minst for å henvise til tilbudet i kommunen eller henvise til psykolog.
Somatisk sykdom påvirker psykisk helse, og motsatt. Derfor er det viktig at tjenestene må jobbe tverrfaglig og på tvers av sektorer og se hele mennesket. Les her gjerne FFO-rapporten koble kropp og sinn.
For innbyggere med funksjonsnedsettelse er også habilitering og rehabilitering sentralt. Målet er å kunne leve et mest mulig selvstendig liv utfra egne forutsetninger og ønsker. Her har kommunen det helhetlige ansvaret for oppfølging.
Habilitering er først og fremst rettet mot personer med tidlig ervervede og medfødte funksjonshemminger 0-18 år. Voksenhabilitering - gir tverrfaglige spesialisthelsetjenester til personer over 18 år med medfødte eller tidlige utviklede funksjonsnedsettelser, som hjerneskader og utviklingsforstyrrelser, syndromer med kognitiv svikt, utviklingshemning eller autisme.
Rehabilitering er en viktig oppgave for kommunene. Dessverre har evalueringer vist at mange kommuner ikke klarer å levere gode rehabiliteringstjenester. Årsakene er sammensatte, men manglende kunnskap om kapasitet og behov, manglende avklaring av ansvarsforhold mellom primær og spesialisthelsetjenesten og svikt i koordinering av tjenesten er systematiske svakheter på området.
Kommunene har ansvar for finansiering og anskaffelse av enklere hjelpemidler ved kortvarig behov. Uavhengig av varigheten av behovet har kommunen ansvar for å avdekke og utrede behovet for alle type hjelpemidler, utprøving, bistand i søknadsprosess, tilpassing og enklere montering, opplæring i bruken av hjelpemiddelet, noe service og reparasjon. Ofte er det lange ventelister på å få hjelp hos ergoterapeut.
Velferdsteknologi er en fellesbetegnelse på tekniske installasjoner og løsninger som kan bedre den enkeltes evne til å klare seg selv i egen bolig, og bidra til å sikre livskvalitet og verdighet for brukeren. Dette kan være effektivt, men teknologi kan også skape utrygge situasjoner for personer som trenger mennesker eller ikke har forutsetning for å benytte teknologien.
Personlig assistanse og praktisk bistand kan være hjelp til egenomsorg og personlig stell. Det kan også være hjelp til praktiske gjøremål i hjemmet som innkjøp av varer, matlaging, vask av klær, rengjøring med mer. Formålet er å bidra til å gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen i dagliglivet. Tjenesten også innebære opplæring i dagliglivets praktiske gjøremål, for eksempel hvis en har vært utsatt for en hjerneskade eller slag.
Det er viktig at kommune foretar individuelle vurderinger når folk søker om personlig assistanse og praktisk bistand. Vi ser for eksempel at enkelte kommuner lager faste retningslinjer for hvor mange timer hjemmehjelp man kan få i uken. Det kan de i utgangspunktet ikke gjøre, hver sak må bero på en individuell vurdering. Det samme gjelder hvilke oppgaver man skal få inn under praktisk bistand. Det hender at enkelte kommuner forsøker å innsnevre hva en kan få praktisk bistand til.
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er for den som har en funksjonsnedsettelse og er avhengig av personlig assistanse. Dette er et viktig likestillingsverktøy for mange, så vi går litt nærmere inn på beskrivelsen av BPA her:
BPA er en tjeneste for de som har et relativt langvarig hjelpebehov. BPA omfatter assistanse til, og opplæring i, alle dagliglivets gjøremål, som for eksempel personlig og praktisk bistand, eller bistand til sosiale aktiviteter.
Målsettingen med BPA er at den som har assistansebehov skal få frihet til å leve et så selvstendig liv som mulig, og ha frihet til å styre tjenesten og hverdagen selv.
Tidligere ble tjenesten omtalt som en alternativ måte å organisere praktisk bistand på. Nå blir BPA sett på som et verktøy for likestilling og samfunnsdeltagelse.
Man søker kommunen om et visst timeantall med BPA. Det sentrale i ordningen med BPA er at det er vedkommende selv som bestemmer hvem som skal være assistent, hva assistenten skal gjøre, hvor assistenten skal jobbe og når assistenten skal jobbe. Man påtar seg et ansvar for å styre egen ordning.
BPA skal også kunne gis til personer som ikke kan ivareta brukerstyringen selv, for eksempel til personer med utviklingshemming og til familier med barn med nedsatt funksjonsevne. Da er det andre som kjenner personen godt som påtar seg å ivareta brukerstyringen.
Kommunen er forpliktet til å tilby BPA, og personer med et assistansebehov over 25/32 timer per uke har rett til å kreve tjenestene organisert som BPA. Men også for personer med et behov på mindre enn 25/32 timer per uke kan det være mest hensiktsmessig å få tjenestene organisert som BPA. De skal fortsatt kunne få det hvis det er mest hensiktsmessig.
Det er store variasjoner hvordan kommunene faktisk praktiserer dette. Kommunene bestemmer selv hvordan organiseringen av BPA skal være. De kan velge å organisere og levere tjenesten selv, eller de kan kjøpe tjenesten fra en privat leverandør.
Valgfrihet for den enkelte er viktig for å kunne få en løsning som passer den enkelte.
Mange kommuner velger å utlyse tjenestekonsesjon for BPA. Ved tjenestekonsesjon forhåndsgodkjenner kommunen de leverandørene som oppfyller kravene i en konsesjonsutlysning. Det er deretter opp til arbeidsleder å velge hvilken leverandør vedkommende ønsker via fritt brukervalg.
Det har vist seg at en del kommuner i sin konsesjonsutlysning beskriver en tjeneste som i realiteten ikke er BPA. Det legges føringer som ikke er i tråd med intensjonene i en BPA-ordning. Det kan føre til at seriøse firmaer ikke kan inngå avtale da de ikke kan akseptere at det de skal levere i realiteten er noe annet enn BPA. Det kan også føre til dårligere tjenester fra de som velger å inngå avtale.
Andre viktige omsorgstjenester er pårørendestøtte, opplæring og veiledning. Se nærmere på det under temaområdet Foreldre med funksjonshemmede barn.
Kommuner skal også tilby avlastningstiltak til pårørende og andre med særlig tyngende omsorgsoppgaver. Avlastningen skal samtidig sikre omsorgsmottakeren nødvendige og forsvarlige tjenester.
Omsorgsstønad er stønad til privatpersoner, f.eks. ektefelle eller andre pårørende, som tar seg av særlig tyngende omsorgsarbeid på privat basis.
Kommunen har en plikt til å tilby omsorgsstønad, men ordningen er ikke rettighetsfestet. Kommunen skal legge vekt på hvor tyngende omsorgsarbeidet er, hva slags type oppgaver det gjelder og om omsorg fra omsorgsyter er det beste for den som trenger hjelp.
Men kommuneøkonomien kan også tas inn i vurderingen, og dette blir ofte avgjørende. Det gis generelt få timer med lav timebetaling, og mottager av omsorgsstønad har ikke samme rettigheter som andre lønnsmottagere rundt forhold som ferie, feriepenger, sykepenger, arbeidsmiljø, arbeidstidsbestemmelser, permisjon, ansettelse og oppsigelse.
Når du skal gi råd til kommunen, er det lurt å kjenne kommunens ansvar.
Ved å utvide boksen kan du lese om kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenestene.
Vi omtaler ikke alt kommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan gjelde innbyggere med funksjonsnedsettelse.
Det vil kunne være ulike områder som er aktuelt å prioritere i ulike kommuner.
Rådet kan:
Rådet kan:
Rådet kan
Rådet kan:
Rådet kan:
BPA – Brukerstyrt personlig assistanse
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som finnes.
Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk for området helse - og omsorgstjenestene.
Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din kommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede.
Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Mobilitet er viktig for å delta i samfunnet, både på skole, i arbeid og fritid. Det er viktig at hele reisekjeden er god, med god sammenheng mellom de ulike transportformene. En reise kan oppleves negativt dersom ett ledd ikke fungerer. Det kan dreie seg om eksempelvis bestilling av reisen, assistansebehov, transportmiddelet eller bygg. Det er viktig å finne ut hvor skoen trykker på tilgjengelighetsområdet og gjøre noe med det.
Universell utforming er nødvendig for noen, men til nytte for alle. For eksempel bidrar universell utforming til mer effektiv på- og avstigning. Undersøkelser viser at nesten halvparten av personer med funksjonsnedsettelse opplever transport som en utfordring i sin hverdag. Universelt utformet kollektivtransport er viktig for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse slik at de kan reise og bevege seg fritt i samfunnet.
Universell utforming må følges opp i samferdselsprosjekter i kommunen. Dette kan dreie seg om eksempelvis kommunale holdeplasser, kollektivknutepunkt, samferdselsbygg og kaianlegg.
Universell utforming sikrer likeverdige ombordstigningsløsninger for alle. I de tilfeller der det ikke er universell utforming trengs heis eller rampe for at transportmiddelet skal bli tilgjengelig. Terskelfri adkomst er bra for alle, men nødvendig for rullestolbrukere. God skilting, god lyssetting, og god informasjon er eksempel på tiltak som er viktig for alle, men særlig for personer med sensoriske utfordringer (syn og hørsel) og personer med kognitive utfordringer (f.eks. utviklingshemming, demenstilstander som er avhengig av løsninger som er enkle å forstå.) I tillegg kommer underlag som er hensiktsmessig ved rullestolbruk, ledelinjer for blinde, lyd i tillegg til lys ved lysregulering mv. Dette må ivaretas i de ulike prosjektene. Spesiell oppmerksomhet på gode løsninger rundt skolebarn med funksjonsnedsettelse.
Holdninger hos ansatte kan være et område som krever oppfølging. Det er viktig at blant annet sjåfører er våkne for at passasjerer har ulike utfordringer.
Det har vært situasjoner der f.eks. rullestolbrukere har blitt ignorert og blitt stående igjen på bussholdeplass.
FFO nasjonalt har et prosjekt som gjennom filmer synliggjør hvordan god assistanse skal utøves. Dette kan være nyttig verktøy som forebygging eller dersom uheldige episoder oppstår. Se filmene om assistansebehov på denne lenken
Yrkessjåfører og kundebehandlere må få god opplæring i de selskapene de er ansatt. Taxisjåfører må få god opplæring slik at for eksempel blinde ikke blir avvist på grunn av at de har med sin førerhund.
Ved uforutsette hendelser er det viktig at personer med funksjonsnedsettelse får god informasjon og eventuell assistanse.
Parkeringsforskriften (kapittel 10) viser viktige elementer kommunen må sikre: Denne omhandler reservering av plasser, tilstrekkelig antall plasser, størrelse, utforming, plassering av plasser samt tidsavgrensning. Det er viktig at ikke HC-plasser benyttes til andre formål, som juletresalg, snødeponi eller annen oppbevaring. Håndheving av ulovlig bruk av HC-plasser må følges opp.
Selv om det er god tilgang til parkeringsplasser i kommunen, er det viktig å avsette tilstrekkelig antall HC-plasser. Dette er for å sikre både at personer med funksjonsnedsettelse kan parkere nær inngang og at parkeringsplassene er tilstrekkelig store.
Det er også viktig at kommunen har god praksis når det gjelder å gi parkeringstillatelse (lenke til forskrift), slik at forflytningshemmede sikres et tilgjengelig parkeringstilbud. Norges Handikapforbund har en nyttig temaside med temaet parkering på denne lenken
Mange ladeplaser er ikke tilgjengelige for rullestolbrukere. Kommunen kan her sørge for at alle egne ladeplasser er tilgjengelige, og kan påvirke andre aktører til å sikre tilgjengelighet når det settes opp ladestasjoner.
En god tildelingspraksis for å få TT-kort er viktig for alle de som trenger det. Det er viktig at tildelingspraksis er i tråd med behovet.
Mange kommuner har ansvar for selve tildelingen på bakgrunn av retningslinjer fra fylkeskommunen. Les mer om TT-ordningen i kapittel 7, Temaområde for fylkeskommunale råd.
Et godt vedlikehold i forbindelse med veier, holdeplasser mv er viktig for alle, men for noen kan dårlig vedlikehold skape større problemer.
Snø og is kan skape vanskelig framkommelighet for alle, men for noen, for eksempel rullestolbrukere kan dårlig snømåking hindre at man i det hele tatt kommer seg til skole, jobb, legebesøk el.
Derfor er et godt vintervedlikehold spesielt viktig for noen innbyggere med funksjonsnedsettelse.
El-sparkesykler har noen steder utgjort et stort problem for mange med ulike funksjonsnedsettelser.Problemet har vært ulike; For mange el-sparkesykler, stor fart ogsparkesykler plassert på fortau og inngangsparti. Dette har hindret spesielt rullestolbrukere og personer med nedsatt syn. Kommunen har mulighet til å gi forskrifter som regulerer bruken med utgangspunkt i Lov om utleie av små elektriske kjøretøy på offentlig grunn
Når du skal gi råd til kommunen, er det lurt å kjenne kommunens ansvar.
Ved å utvide boksen kan du lese om kommunens ansvar for samferdsel.
Vi omtaler ikke alt kommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan gjelde barn med funksjonsnedsettelse.
Rådet kan:
Det er viktig å huske på at det kommunale rådet ikke selv skal være ekspertise på universell utforming, og skal heller ikke være en «godkjenningsinstans» for løsninger. Rådet skal gi innspill som bevisstgjør, minner på og fremmer funksjonshemmedes interesser.
Det vises også til hovedkapittelet om universell utforming (lenke til uu-området for kurset).
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som finnes.
Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk om samferdsel. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din kommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Kapittel sju er ment å være en praktisk hjelp arbeidet i det fylkeskommunale rådet.
Det er ikke meningen at det skal leses i ett. Bruk det mer som et oppslagsverk. I alle fall les litt av gangen.
Her finner du noen saksfelt som kan være viktige for personer med funksjonsnedsettelse og tips om hvordan rådet kan jobbe med disse.
Kapittelet inneholder ikke alt rådet kan engasjere seg i, men noen viktige temaområder.
Under hvert temaområde i dette kapittelet vil du finne:
Det er et mål å få sentrale tema som gjelder likestilling for personer med funksjonsnedsettelse inn i plandokumentene. Da kan disse bli utgangspunkt for nærmere tiltak i de årlige budsjetter i planperioden.
Fordi grunnlaget for den praktiske politikken i kommunen blir lagt i planarbeidet, er det viktig at funksjonshemmedes perspektiv og synspunkter tas med i de ulike planene. Her kan rådet blant annet vise til FN-konvensjonen CRPD og FNs bærekraftsmål.
Funksjonshemmedes interesser kan strekke seg utover det som fremmes via ordinær saksgang i fylkeskommunen. I enkelte tilfeller ser vi at saker og områder som er viktige for funksjonshemmede, er utenfor fokus i administrasjonen og blant politikerne.
Da er det opp til rådet som skal representere innbyggerne med funksjonsnedsettelse, å sette dette på dagsorden.
Når du skal gi råd, er det lurt å kjenne fylkeskommunens ansvar. Ved å utvide boksen kan du lese om fylkeskommunens ansvar for plan og budsjett. Vi omtaler ikke alt fylkeskommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan være nyttig for rådet.
Det fylkeskommunale rådet for mennesker med funksjonsnedsettelser må sikre at det blir tatt med i prosessen med å utvikle en planstrategi. Dersom rådet har konkrete innspill til store utfordringer for funksjonshemmede innbyggere, bør rådet arbeide for å synliggjøre disse i planstrategien.
Er for eksempel de videregående skolene preget av mangelfull tilrettelegging av fysisk miljø, læremidler og undervisning, kan rådet arbeide for å få nedfelt dette som utfordring i planstrategien.
Dersom rådet vil sette ting på dagsorden, kan skriftlig og muntlig kommunikasjon med kommuneadministrasjonen og/eller politikerne være et nyttig virkemiddel.
Mange saker krever et langsiktig perspektiv. Da må målsetninger og handlinger inn i de regionale planer og budsjetter. For rådet er dette kanskje en av de viktigste strategiene for å påvirke og få gjennomslag.
Er for eksempel de videregående skolene preget av mangelfull tilrettelegging, kan rådet arbeide for å få nedfelt en inkluderende utdanning i de relevante planene, med henvisning til bærekraftsmål fire om inkluderende, rettferdig og god utdanning og artikkel 24 i CRPD.
I og med at planforslag skal sendes på høring og være offentlig tilgjengelig for alle, har også organisasjoner av funksjonshemmede full anledning til å uttale seg.
Rådet kan da kommunisere med paraplyorganisasjonene for å få innspill som fremmer interessene til innbyggere med funksjonsnedsettelse. Slik kan rådet også understreke og styrke sine innspill i planprosessen.
Å sette seg inn i et budsjett er ofte det første man kommer i kontakt med etter at man er valgt inn i rådet.
Kommuneloven gir ingen oppskrift på hvordan budsjettene skal settes opp, men visse informasjoner er faste og skal med. se forskrift om økonomiplan, årsbudsjett mv.
Inntektene skal spesifiseres etter et fastsatt opplegg. Etter at ulike avsetninger til fond mv. og rente- og avdragsutgifter er budsjettert, overføres restbeløpet til drift. Driftsbudsjettet deles så inn i de ulike avdelinger eller sektorer – alt ettersom fylkeskommunen er organisert.
Vel så viktig som å sette seg inn i tallene er å lese fylkeskommunedirektørens samlende vurdering samt kommentarer under den enkelte sektor. Er det signalisert noen endringer? Og hvordan vil/kan dette slå ut for innbyggere med funksjonsnedsettelse? Hvilke konsekvenser vil det få?
Økonomiplan og årsbudsjett skal også vise hvordan regionale planer følges opp økonomisk. Er dette ikke kommentert i årsbudsjettet, så etterlys det i rådets uttalelse slik at fylkespolitikerne blir gjort oppmerksomme på dette.
Når budsjettet er vedtatt er det også viktig gjennom året å følge opp fremdriften i de ulike planene. Blir planene fulgt opp i forhold til budsjettet?
Plan og budsjett er et stort område med et omfattende regelverk. Rådsmedlemmer skal ikke kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til prosessene.
Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk for området fylkesplan og budsjett. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din kommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede rådet. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Rådene har en viktig rolle når det gjelder å medvirke til at fylkeskommunen tar sitt ansvar og aktivt fremmer universell utforming og likestilling. Det handler om politisk forankring av universell utforming som føring for all virksomhet i fylkeskommunen, om oversikt og om konkrete planer med økonomiske virkemidler til å bygge ned barrierer og fremme et samfunn for alle. Utviklingen går for sakte. Fylkeskommunene må derfor satse framover!
Fylkeskommunen må ha innsikt i universell utforming og jobbe aktivt for likestilt deltakelse
For å påvirke samfunnet må vi vite hva universell utforming betyr. Norge har lange tradisjoner med å utforme samfunnet utilgjengelig, for deretter å kompensere med separate løsninger for funksjonshemmede innbyggere. Dette er knyttet til holdninger i samfunnet om at funksjonshemmede innbyggere har spesielle behov. Universell utforming er et oppgjør med denne tankegangen. Alle borgere har det samme behovet for å delta på lik linje. Bygninger, omgivelser og produkter må derfor utformes slik at vi alle kan bruke de samme løsningene. Dette forutsetter kunnskaper om mangfoldet i befolkningen.
Norges Handikapforbund (NHF) har laget en kort og grunnleggende informasjon om universell utforming, som kan være nyttig å lese.
Bildetekst:Tilgjengelighet gjennom spesialløsning på bilde 1. Universell utforming og samme løsning for alle passasjerer på bilde 2.
Foto:Norges Handikapforbund
Rådene må være i dialog med politikere og administrasjonen som skal sette politikken ut i livet.
For at universell utforming skal bli en bærende strategi og realitet, må dette faktisk vedtas. Politiske vedtak nedfelles i regionplanene. Disse legger grunnlaget for at målene om universell utforming kan nås i den konkrete utformingen.
Et politisk vedtak i fylkestinget vil gi føringer for hvordan de ulike sektorene skal jobbe og føringer om rapportering av framdrift.
Når du skal gi råd til kommunen, er det lurt å kjenne kommunens ansvar.
Ved å utvide boksen kan du lese om fylkeskommunens ansvar for universell utforming.
Vi omtaler ikke alt fylkeskommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan gjelde innbyggere med funksjonsnedsettelse.
Det er fylkeskommunen som har ansvaret for at lovverket blir fulgt og at universell utforming blir ivaretatt i planlegging og utforming av bygg, omgivelser, produkter og IKT. Det samme gjelder offentlige innkjøp.
Det er fylkeskommunens ansvar å sikre at rådet blir involvert og kan medvirke på et tidlig tidspunkt. Fylkeskommunen skal innhente uttalelser fra rådet. Medlemmer som kommer fra funksjonshemmedes organisasjoner, kan bringe videre erfaringsbasert kunnskap om barrierer og deltakelse. Vi kan også gi råd om gode løsninger og bidra til bevisstgjøring for å fremme universell utforming.
Likestilling av innbyggerne omfatter alle arenaer.
Rådet kan be fylkeskommunen om en muntlig og skriftlig status. Hvordan er universell utforming nedfelt i planverket, hva er status når det gjelder universell utforming i praksis, hvilke områder er prioritert, økonomisk ramme samt framdrift. Be om oversikt over resultater årlig samt drøfting av tiltak. For å rapportere må fylkeskommunen kartlegge grundig hvor hindringene er og beskrive disse.
Universell utforming skal gjennomsyre hele fylkeskommunens virksomhet. Da kan det være en god idé å løfte fram ett område i en periode. En universelt utformet skole er en prioritert sak for FFO og SAFO.
Myndighetene har laget et veikart for å komme i mål, i samarbeid med oss. Hurdalsplattformen sier at «Veikart universelt utformet nærskole 2030» skal gjennomføres.
Det er viktig å holde god kontakt med funksjonshemmedes organisasjoner for innspill og innsikt i erfaringer og politiske krav til fylkeskommunen. Rådet kan invitere organisasjonene til møter, drøftinger og befaringer.
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som finnes.
Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk for området universell utforming. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din kommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Funksjonsnedsettelse kan i seg selv være risikofaktorer for flere av utfordringene innenfor folkehelse, som risiko for ensomhet, utenforskap i arbeid, kultur og fritid. Funksjonsnedsettelse som risikofaktor bør derfor nevnes spesifikt i planer.
Utenforskap, diskriminering og barrierer for deltakelse gir dårligere livskvalitet for personer med funksjonsnedsettelse. SSB-målinger om levekår, viser at funksjonshemmede er blant de som er minst tilfreds med tilværelsen (SSB, Livskvalitet i Norge 2021).
Internasjonal forskning* viser at nesten hver tredje person med kronisk sykdom får psykiske helseproblemer, og nesten halvparten av de med psykiske helseproblemer har en langtids somatisk sykdom. Somatisk og psykisk helse henger sammen, og det bør jobbes målrettet med å fremme god psykisk helse og livskvalitet blant innbyggere med funksjonsnedsettelse og deres pårørende. Lavterskel tilbud som skal fremme god psykisk helse må være tilgjengelig for alle, og det er behov for egne lavterskeltilbud for kronisk syke, funksjonshemmede og deres pårørende.
Dårlig økonomi kan være en barriere for deltakelse. Mennesker med funksjonsnedsettelse er blant gruppene som kommer dårligst ut økonomisk. De står oftere utenfor arbeidslivet, og har høyere levekostnader på grunn av sykdom.
Tiltak som skal iverksettes for å fremme folkehelsen må være tilgjengelige for alle, og det må hele tiden tas høyde for at vi har ulik funksjonsevne. Universell utforming er viktig her, og det gjelder både for politikkområder som fylkeskommunen har ansvar for og partnerskapet med kommunene (Les mer på temaområdet universell utforming).
Når du skal gi råd til fylkeskommunen, er det lurt å kjenne fylkeskommunens ansvar.
Ved å utvide boksen kan du lese om fylkeskommunens ansvar for folkehelse.
Vi omtaler ikke alt fylkeskommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan gjelde innbyggere med funksjonsnedsettelse.
Rådet kan:
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som finnes.
Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk for folkehelse. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din fylkeskommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Fylkeskommunen må være en god og inkluderende arbeidsgiver.
Alle arbeidsplasser, arbeidsbygg og ikt-systemer må bli universelt utformet, og retten til individuell tilrettelegging for arbeidssøkere og arbeidstakere må ivaretas.
Rådet kan påvirke til utvikling av politikk og tiltak som fremmer likestilling av personer med funksjonsnedsettelser i fylkeskommunen, og at sysselsetting av funksjonshemmede arbeidstakere inngår i dette likestillingsarbeidet
Alle arbeidsgivere har plikt til å jobbe med likestilling og mot diskriminering, og dokumentere og redegjøre for arbeidet. Dette kalles aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP).Rekruttering inngår i et av områdene kommunene skal jobbe med etter ARP.
Fylkeskommunen må derfor som arbeidsgiver å jobbe med likestilling og mot diskriminering. Dette kan gjøres gjennom å være en inkluderende arbeidsgiver gjennom rekruttering, og sikre at kommunen har tilgjengelige og inkluderende arbeidsplasser.
Fylkeskommunen kan også være gitt et eget forsterket ansvar for inkludering av arbeidstakere med funksjonsnedsettelse gjennom egne politiske vedtak. Noen fylkeskommuner har blant annet opprettet egne «traineeprogram» for personer med funksjonsnedsettelse. (f.eks. Trøndelag fylkeskommune)
Finn ut hva kommunene har av strategier og planer på arbeid og sysselsetting, og hvordan kommunen jobber for å inkludere innbyggere med funksjonsnedsettelse i arbeidslivet. Rådet kan bidra med kunnskap og fremme holdningsarbeid som kan øke oppslutningen og forståelsen om et mer likestilt og inkluderende arbeidsliv.
Hvis ikke dette allerede er inne i planene og strategiene eller gjennomført, kan rådet gi forslag:
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som Bufdirs veileder om CRPD
Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk for området arbeid. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din fylkeskommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Undersøkelsen «Det viktigste er å delta»(FFO 2019) viser at ca. 17 prosent utestenges fra kultur og fritidsarenaen på grunn av funksjonshemming eller kronisk sykdom. Små og store hindre står i veien for deltakelse: manglende transport- og parkeringsmuligheter, manglende tilgjengelighet og universell utforming, mangelfulle assistanseordninger, negative holdninger og fordommer og mangel på informasjon, for å nevne noen. Dette har fylkeskommunen et ansvar for å følge opp og gjøre noe med.
Kommunikasjonen fra mange offentlige instanser som sykehus, NAV og kommunale etater har ofte et utilgjengelig og byråkratisk språk, og kan være utfordrende å lese og forstå for mange. Men det er ekstra utfordrende for de med kommunikasjonsutfordringer og kognitive skader, som for eksempel afasi.
Norge er forpliktet til å sikre døve tilgjengelighet gjennom tegnspråk ). Det må stilles krav om dette for kultur og idrettsarrangementer i fylker og kommuner.
Et stort hinder for deltakelse er mangel på informasjon om tilgjengelighet. Det er vanskelig, og i mange tilfeller umulig, å finne slik informasjon. God informasjon ville gjort det enklere å delta for mange. Det er informasjon som kan legges ut på nettsidene til butikker, spisesteder, arrangementer og kulturtilbydere, og kanskje på sikt også standardiseres. Fylkeskommunen kan jobbe for god informasjon om tilgjengelighet i sitt fylke.
For personer med behov for assistanse er ordningen med ledsagerbevis viktig.
Når du skal gi råd til fylkeskommunen, er det lurt å kjenne fylkeskommunens ansvar.
Ved å utvide boksen kan du lese om fylkeskommunens ansvar for kultur.
Vi omtaler ikke alt fylkeskommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan gjelde innbyggere med funksjonsnedsettelse.
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som finnes.
Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk for kultur. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din fylkeskommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Mobilitet er viktig for å delta i samfunnet, både på skole, i arbeid og fritid. De er viktig at hele reisekjedener god, medgod sammenheng mellom de ulike transportformene.
En reise kan oppleves negativt dersom ett ledd ikke fungerer. Det kan dreie seg om eksempelvis bestilling av reisen, assistansebehov, transportmiddelet eller bygg.
Det er viktig å finne ut hvor skoen trykker på tilgjengelighetsområdet og gjøre noe med det.
Universell utforming er nødvendig for noen, men til nytte for alle. For eksempel bidrar universell utforming til mer effektiv på- og avstigning.
Det er langt igjen til et universelt utformet kollektivtransporttilbud, og personer med funksjonsnedsettelser opplever i langt større grad barrierer ved bruk av kollektivtransport enn den øvrige befolkningen.
Undersøkelser viser at nesten halvparten av mennesker med funksjonsnedsettelse opplever transport som en utfordring i sin hverdag. Universelt utformet kollektivtransport er viktig for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse, slik at de kan reise og bevege seg fritt i samfunnet.
Universell utforming må følges opp i alle samferdselsprosjekter i fylket. Dette kan dreie seg om eksempelvis bussholdeplasser, kollektivknutepunkt, samferdselsbygg og kaianlegg.
Universell utforming sikrer likeverdige ombordstigningsløsninger for alle. I de tilfeller der det ikke er universell utforming trengs heis eller rampe for at transportmiddelet skal bli tilgjengelig. God skilting, god lyssetting og god informasjon er viktig for alle, men særlig for personer med sensoriske (syn og hørsel) utfordringer og personer med kognitive utfordringer, som er avhengig av løsninger som er enkle å forstå. Dette må ivaretas i de ulike prosjektene.
Mennesker med nedsatt funksjonsevne kan bli uteglemt i beredskapsplaner. Det er viktig med gode beredskapsplaner som inkluderer alle innbyggere, og det fylkeskommunale rådet og organisasjoner av funksjonshemmede bør involveresved utarbeidelsen av beredskapsplaner.
Det er viktig at det er tilstrekkelig med drosjer i den enkelte kommune, med tanke på at noen vil være avhengig av dette som kollektivtilbud. Dette må fylket ta hensyntilvedtildeling av løyver. Biler som kan transportere personer i elektrisk rullestol mangler i mange kommuner. Dette må følges opp. Det er her det er mulig å gi dispensasjon fra miljøkrav for større biler(se eksempel fra forskrift Nordland fylkeskommune §4).En velfungerende drosjeordning er viktig for at pasientreiser, TT, arbeids- og utdanningsreiser, elevtransport og ordinær drosjetransport skal fungere.
Holdninger hos ansatte kan være et område som krever oppfølging. Det er viktig at blant annet sjåfører er våkne for at passasjerer har ulike utfordringer. Det har vært situasjoner der f.eks. rullestolbrukere har blitt ignorert og blitt stående igjen på bussholdeplass. FFO sentralt et prosjekt gjennom filmer synliggjør hvordan god assistanse skal utøves. Dette kan være et nyttig verktøy som forebygging eller dersom uheldige episoder oppstår. Se filmene på denne lenken.
Ved uforutsette hendelser er det viktig at personer med funksjonsnedsettelse får god informasjon og eventuell assistanse. Både syns- og hørselshemmede, personer med kognitive utfordringer (f.eks personer med utviklingshemming, demens mv) må gis den samme informasjonen som andre passasjerer, og eventuelt tilbys assistanse. Rutiner knyttet til buss for tog, som ivaretar behovene til rullestolbrukere og blinde/svaksynte må også følges opp særskilt.
Det er også viktig at rullestolplasser på busser (f.eks. ekspressbusser og flybusser) og andre kollektivtilbud ikke fylles opp med bagasje eller på annen måte hindres for bruk.
Der fylket har ansvar for parkeringsplasser er det viktig med tilstrekkelig antall HC-parkeringsplasser. Plasseringer av HC-parkeringsplasser er viktig. Plassene må plasseres slik at det er lett å komme seg fra bilen og til gangareal, og plasseres nærmest mulig inngang/målpunkt.
Parkeringsplassene må ikke benyttes til andre formål som snø-deponi eller som salgsområde.
Snø og is kan skape vanskelig framkommelighet for alle, men for noen, for eksempel rullestolbrukere kan dårlig snømåking hindre at man i det hele tatt kommer seg til skole, jobb, legebesøk el. Derfor er et godt vintervedlikehold spesielt viktig for noen innbyggere med funksjonsnedsettelse.
Tilrettelagt transport (TT) er et tilbud om alternativ transport for deg som ikke kan bruke kollektivtransport på grunn av nedsatt funksjonsevne eller sykdom. Hver fylkeskommune har sitt eget regelverk for sin TT-ordning. Det er ulik praksis i ulike fylker på hvilke typer reiser som inkluderes i TT, men hovedfokus ligger alltid på fritidsreiser. Det er viktig at alle grupper funksjonshemmede som ikke kan bruke kollektivtransport inkluderes i ordningen.
Dersom fylket deltar i den statlige utvidede TT-ordningen, som per nå gir rullestolbrukere og blinde/svaksynte inntil 200 reiser i året, må ordningene henge sammen. Flere fylker har bygget ned sin egen TT-ordning før de har søkt på den statlige. Det er ikke lov etter regelverket for den statlige ordningen, heller ikke når fylket har fått innpass i den statlige ordningen. Penger som er bevilget til utvidet TT-ordning skal bli brukt til dette.
Planen er at den utvidede statlige TT-ordningen på sikt skal overflyttes til fylkene og finansieres gjennom rammebevilgningene uten øremerking. Da er det fare for at pengene brukes på andre områder og rådet må følge opp dette.
Når du skal gi råd til kommunen, er det lurt å kjenne fylkeskommunens ansvar.
Ved å utvide boksen kan du lese om fylkeskommunens ansvar for samferdsel
Vi omtaler ikke alt fylkeskommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan gjelde barn med funksjonsnedsettelse.
Rådet kan:
Det er viktig å huske på at det fylkeskommunale rådet ikke selv skal være ekspertise på universell utforming, og skal heller ikke være en «godkjenningsinstans» for løsninger. Rådet skal gi innspill som bevisstgjør, minner på og fremmer funksjonshemmedes interesser.
Det vises også til hovedkapittelet om universell utforming(lenke til uu-området for kurset).
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som finnes.
Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk for samferdsel. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din fylkeskommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Det er viktig at fylkeskommunen forvalter sitt ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten slik at tilbudene, også spesialisthelsetjenester, er tilgjengelig i rimelig grad for alle som bor eller oppholder seg midlertidig i fylket. Noen grupper har spesielle rettigheter etter loven, blant andre utviklingshemmede, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie.
Det finnes rettigheter til tannhelsetjenester både i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og refusjonsbaserte tannhelsetjenester finansiert gjennom folketrygden for utvalgte diagnoser og tilstander.
Det er folketrygden som har ansvar for den refusjonsbaserte tannhelsetjenesten. Når det gjelder den refusjonsbaserte tannhelsetjenesten så finnes det en refusjonstakst. Denne taksten dekker ikke fullt ut kostnadene for behandlingen, dvs. at pasientene må betale et mellomlegg mellom refusjonstaksten og tannlegens pris. Det har de senere årene blitt kuttet i refusjonstakstene, noe som har medført et økende gap mellom refusjonstakster og tannlegenes pris.
Når du skal gi råd til fylkeskommunen, er det lurt å kjenne fylkeskommunens ansvar.
Ved å utvide boksen kan du lese om fylkeskommunens ansvar for tannhelse.
Vi omtaler ikke alt fylkeskommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan gjelde innbyggere med funksjonsnedsettelse.
Det fylkeskommunale rådet kan be om å få seg forelagt dokumenter/rapporter som viser oversikt over hvilke grupper som har mottatt fylkeskommunale tannhelsetjenester.
Rådet kan også be om en årlig gjennomgang og status på området, og være særlig oppmerksom på om den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har nødvendig kapasitet til å dekke brukerens behov for tannhelsetjenester
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som finnes. Det vi skriver er ikke uttømmende, så spør gjerne rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din fylkeskommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Det er viktig at de videregående opplæringstilbudene i fylket er inkluderende, der alle elever lærer sammen, med nødvendig tilrettelegging. En inkluderende skole er universelt utformet – skolebygget, inne- og uteområder, undervisning og pensum/læremateriell. Den har kompetanse til å møte alle elevenes behov i klasserommet, til å tilrettelegge og tilpasse, et lag rundt elevene og vet når de skal koble på ekstern støtte.
For elever med funksjonsnedsettelse er gode og planlagte overganger ekstra viktig. Sentral kunnskap om eleven og tilrettelegging må overføres, slik at man ikke mister verdifull tid og læring i oppstartsfasen.
Noen elever i videregående har behov for ulike tjenester gjennom studieløpet. Dette kan være bistand fra helsetjeneste/rehabilitering, NAV eller andre. Disse må henge sammen og være koordinerte, slik at elevene kan bruke kreftene på skolearbeidet, og ikke på å koordinere bistanden de har behov for.
Ofte er spesialundervisning lagt opp på en lite inkluderende måte. Mange blir adskilt fra klassen og får ikke ta del i fellesskapet. Det er viktig at inkludering vektlegges også når det er behov for spesialundervisning.
Opplæringsloven § 9 A fastslår at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering.
En undersøkelse fra 2014 viste at 64 prosent av barn med fysiske funksjonsnedsettelser ikke fullfører videregående opplæring, mot 17 prosent i befolkningen forøvrig. Fullføringsreformen skal bidra til at ungdom og voksne blir kvalifiserte til å møte kravene i videre utdanning og arbeidsliv, og kunne oppdatere sin kompetanse gjennom hele livet. Her må det settes inn tiltak for elever med funksjonsnedsettelse.
Elever med funksjonsnedsettelse skal være likestilte med andre elever og ikke diskrimineres. Med likestilling menes likeverd, like muligheter og like rettigheter. Likestilling forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging. Det er viktig at fylkeskommunen og opplæringstilbudene har kompetanse på hva likestilling for elever med funksjonsnedsettelse innebærer.
Når du skal gi råd til fylkeskommunen, er det lurt å kjenne fylkeskommunens ansvar.
Ved å utvide boksen kan du lese om fylkeskommunens ansvar for videregående opplæring.
Vi omtaler ikke alt fylkeskommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan gjelde innbyggere med funksjonsnedsettelse.
Rådet kan:
Det er viktig å jobbe med gode overganger, ofte forsvinner viktig informasjon i disse overgangene.
Rådet kan:
Rådet kan:
Hver femte elev fullfører ikke videregående, og mange er ikke godt nok forberedt til utdanning og arbeid. Fullføringsreformen skal bidra til at ungdom og voksne blir kvalifisert til å møte kravene i videre utdanning og arbeidsliv, og at de kan oppdatere sin kompetanse gjennom hele livet.
Rådet kan:
Det er viktig at det gis god veiledning til voksne med funksjonsnedsettelse som har behov for det om retten til og muligheten for videregående opplæring.
Opplæringstilbudet skal være tilpasset behovet til den enkelte.
Når du skal gi råd til fylkeskommunen, er det lurt å kjenne fylkeskommunens ansvar.
Ved å utvide boksen kan du lese om fylkeskommunens ansvar for voksenopplæring.
Vi omtaler ikke alt fylkeskommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan gjelde innbyggere med funksjonsnedsettelse.
Rådet kan:
Be om informasjon om hvordan fylkeskommunen jobber med voksenopplæring. Etterspør hvordan opplæringen blir tilrettelagt for elever med funksjonsnedsettelser.
I kontakten med organisasjoner av funksjonshemmede etterspørre erfaringer med tilbudet om hvordan voksenopplæringen fungerer i fylkeskommunen.
På bakgrunn av informasjon rådet innhenter, gi innspill til eventuelle forbedringen når det gjelder informasjon og tilbudet om voksenopplæring.
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som finnes. Det vi skriver er ikke uttømmende, så spør gjerne rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din fylkeskommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.