FFO Vestland
Kontaktinformasjon
FFO VestlandVibecke Magnus, fylkessekretær
Mobil: 94487908
Katrine Karlsen, vikar konsulent
E-post: Katrine.Karlsen@ffo.no
Mobil: 98450404 (tirsdag og torsdag, annenhver fredag)
Vestre Strømkaien 7, 5008 BERGEN
REFERAT Brukeropplæring Bergen og omegn
REFERAT – Brukeropplæring i kommunale råd Hordaland. Første runde; Bergen og omegn 26.01.2016
Referat ved Marit V. Rasmussen
På den første av i alt fire planlagte samlinger for brukerrepresentanter i kommunale råd i Hordaland, var Bergen og omegnskommuner først ut tirsdag 26.januar kl. 11-17. Representantene kom fra Voss, Fjell, Sund, Øygarden, Bergen, Askøy, Os, Samnanger, Austevoll og Vaksdal invitert. Målgruppa var ikke politisk oppnevnte eller ansatte i kommunene, men alle som er oppnevnt som brukerrepresentanter på vegne av en organisasjon eller brukergruppe. Dermed var det ikke bare representanter på vegne av FFO til stede, men også representanter fra SAFO.
Arild Birkenes ønska velkommen til de frammøtte. Malvin Ågotnes holdt en introduksjonstale der han påpekte at Samhandlingsreformen stiller nye krav til kommunene og dermed til bruker-representantene i kommunene i Hordaland. Den varslede runden med kommunesammenslåinger vil også bidra til endringer som brukerrepresentantene må forholde seg til. Arild Birkenes påpekte at vi både var dere for å lære og bli kjent med hverandre også utenfor kommunene, og introduserte deretter SAFO (Samarbeidsforumet for Funksjonshemmedes Organisasjoner) og hver deltager blei bedt om å presentere seg sjøl under oppropet. Kjell Håland reklamerte for kurs i Fylkeskommunalt råd på Ørnen 22. og 23.februar, og bad folk melde seg på før 1.februar.
Arild Birkenes og Inge Fiskvik holdt et innlegg om å representere som brukermedvirker. Hvilke ting er viktig å huske på? Rolleforståelsen står sentralt. Det er viktig med kunnskap om egen paraplyorganisasjon. En må være villig til å legge ned innsats i form av forberedelse, snakke sammen som et team, søke kunnskap, ta opp egne saker og fremme rådet som høringsinstans for saker så tidlig som mulig i prosessen. En må også sette seg inn i det formelle rundt de kommunale rådene, og hvilke saker som passer og ikke passer inn å ta opp her. Rådene kan med fordel rapportere mer til paraplyene hva som skjer, og be om råd underveis. Selv om det kan være interessekonflikter innad i rådet, er det viktig med felles front utdad. Foredragsholderne oppfordra også til å ta makt.
Berit Larsen fra FFO sentralt tok over stafettpinnen og tok for seg universell utforming og tilgjengelighet i offentlige rom. Handlingsplanen fra regjeringa er at Norge (bygg, anlegg, transport, uteplasser og IKT) skal være universelt utforma innen 2025 – her har FFO spilt inn at det må være konkrete delmål underveis. Larsen viste en del bilder når det gjaldt universell utforming med henblikk på bevegelseshemmede. Hun trakk fram forskjellen mellom trinnløs løsning (universell utforming som hovedløsning) versus å bygge på eksisterende bygg (med ramper og liknende – ikke å foretrekke sjøl om det iblant kan gjøres på en pen måte). Når det gjelder synshemming er det viktig med kontraster i golvet, håndtak, ledelinjer og kantlinjer (helst naturlige), glassmerking, trinnmerking, monitorer og informasjon gitt som lyd. Når det gjelder kognitive utfordringer, og også syn, hjelper det med bilder eller piktogrammer i stedet for tekst, og bruk av fargekoder. Brukermedvirknig er viktig! Salen trakk fram Bybanen og utfordringene der for både hørselshemming og synshemming når det gjelder informasjon og betalingsløsninger. Utfordring er iblant at de som iverksetter universelle løsninger iblant ikke skjønner ordentlig hva det er, for eksempel tror at ledelinjer er pynt og ikke informasjon for synshemmede, slik at det blir bygget feil eller Bybane-førere ikke stopper med dørene inntil ledelinja. Det blei også diskutert hvorledes det iblant kan være interne konflikter når det gjelder universell utforming, for eksempel kantlinjer ved overgang versus rullestolbrukere som ikke ønsker skarpe overganger – her går det an å enes om et kompromiss på for eksempel 2,5 cm høy kantlinje.