Skole

Skolegang og læring er en menneskerett. Utdanning gir grunnlag for økonomisk uavhengighet, kulturell og sosial utjevning, og økt livskvalitet. På skolen lærer vi å omgås andre i et fellesskap. Utdanning gir muligheter, og en god skole er avgjørende for barns fremtid. Likevel er det mange, som av forskjellige årsaker, ikke får brukt sine evner fullt ut.

Mange elever med funksjonsnedsettelse møter betydelige barrierer i skolen. Det pedagogiske, fysiske og sosiale skolemiljøet er ofte utilstrekkelig tilrettelagt. Det starter allerede i overgangen fra barnehage til skole. Manglende nasjonale føringer i overgangen mellom barnehage og skole fører til store variasjoner i samarbeid, som i stor grad avhenger av prioriteringer hos den enkelte kommune, PP-leder eller rektor og barnehageleder. Dette kan føre til manglende tiltak ved skolestart, lang ventetid på riktig støtte, og i alvorlige tilfeller til psykisk og fysisk helseplager hos barnet.

Vil vi noen gang få en skole for alle?

I 2022 publiserte FFO en skoleundersøkelse som så på hvordan elever og foresatte i grunnskolen opplever skolens kompetanse, forståelse for elever med kronisk sykdom og funksjonsnedsettelse, og hvor eventuelle utfordringer ligger. Sosialt opplever over en tredjedel av barna å stå utenfor fellesskapet, og mange blir møtt med fordommer – også fra lærere. Undervisningen er heller ikke godt nok tilpasset: Lærerne har ikke tilstrekkelig kompetanse til å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev, og mange elever får ikke den individuelt tilrettelagte opplæringen de skal ha. 8 av 10 skoleledere erkjenner at det er behov for mer kompetanse og ressurser.Dette henger sammen med at PPT ofte er presset på ressurser på grunn av trang kommuneøkonomi, noe som fører til lang saksbehandlingstid og forsinket hjelp. Samtidig ser vi at skolene ikke alltid følger opp anbefalingene fra PPT eller Statped, fordi det mangler midler i skolens eget budsjett til å gjennomføre tiltakene.

FFOs løsning

For å skape et solid grunnlag for likestilte liv er det avgjørende at alle barn inkluderes i tiltak og tilbud som tilbys i oppveksten. De viktigste sosiale arenaene er barnehagen og skolen – men vi vet at elever med funksjonsnedsettelser tas ut av klassen i økende grad og får egne undervisningsopplegg ettersom de kommer lenger ut i skoleløpet.

Derfor jobber FFO for en barnehage og skole, der alle barn i størst mulig grad har sin naturlige plass og får mulighet til å utvikle sitt potensiale.Ikke alle skolebarn kan bruke samme inngang, lekeplass eller ta del i undervisning på samme måte. Menneskeskapte barrierer hindre funksjonshemmede og konisk syke barn å delta i skolehverdagen fordi mange skoler ikke oppfyller kravene til universell utforming. Kun 34% av grunnskoler som regnes som universelt utformede.. Universelt utformede skolebygg og læremidler,samt kunnskap og kompetanse om disse er en forutsetning for at funksjonshemmede barn skal kunne ta del i undervisningen på lik linje med andre elever.

For å sikre en mer inkluderende og rettferdig skole må det gjøres strukturelle endringer i både kompetanse, finansiering og samhandling. PPT må styrkes med flere ansatte og økt kompetanse, slik at barn får tidlig og riktig hjelp. Det må innføres en saksbehandlingsfrist for PPT, slik at elever og familier ikke blir sittende i langvarig ventetid uten nødvendig støtte.

FFO mener det er avgjørende at spesialpedagogikk og inkluderende praksis blir obligatorisk pensum i lærerutdanningen slik at lærere er bedre rustet til å møte et mangfoldig klasserom og ivareta flere elever innenfor den ordinære undervisningen. For at lovpålagte vedtak om tilrettelegging og assistanse skal kunne gjennomføres, må det innføres en statlig finansieringsordning. I dag er gjennomføring av slike tiltak ofte avhengig av den enkelte kommunes økonomi, noe som fører til ulik praksis og mange klager til Statsforvalteren. En statlig ordning vil sikre at barns rettigheter ikke blir et spørsmål om lokale budsjettprioriteringer.